4 minute read
Teknologi og e-helse
Mange områder digitaliseres slik at tjenester skal bli raskere, enklere og mer effektivt for folk flest. Men hva skjer når sensitive helseopplysninger digitaliseres? Hva skal endres, og hvordan blir personvern og sikkerhet ivaretatt?
Tekst: Mari liltvedt Andersen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i Akershus inviterte i april til kveldsseminar om teknologi og e-helse hvor temaet var «Digitale innbyggertjenester – Pasientens helsetjeneste». Foredragsholder Tove A. Haga er spesialrådgiver og lokal prosjektleder i avdeling samhandling og helsefremmende ved Akershus Universitetssykehus. På seminaret informerte hun om hva slags tjenester som vil bli tilgjengelig i helse Sør-Øst og hvordan de skiller seg fra andre helseregioner.
Ulike system kommuniserer ikke De fleste har kanskje en oppfatning om at de ulike helseregionene, Helse Vest, Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, samkjører seg i utviklingen og tilbyr den samme form for tjenester når det kommer til e-helse. Men dette stemmer ikke. De har ulike leverandører og har kommet ulikt i utviklingen av helsetjenester på nett. De ulike helseregionene «snakker ikke sammen», det gjør heller ikke systemene i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i samme region. Dette gjelder for eksempel hvis fastlegen din skal ha informasjon fra sykehuslegen din. Per i dag må de, på gammeldags vis, bli sendt i posten, isteden for at dokumenter sendes digitalt. Det er derimot et langsiktig mål at det både skal bli bedre kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten innad i samme region, samt en nasjonal kommunikasjon – én innbygger – én journal. I fremtiden vil det kanskje bli mulig å ha et felles journalsystem i hele landet. På den måten kan legen få tilgang til din pasientjournal, uansett hvor i landet du skulle besøke et legekontor.
Ulike løsninger i helseregionene Slik er det altså ikke i dag da de ulike helseregionene har valgt ulike løsninger. Helse Vest har kommet langt i utviklingen av e-helse. Pasienten har mulighet til både å lese journalene sine og har også tilgang til en chattefunksjon slik at de kan avlyse/endre timene sine, via www.helsenorge.no.
Helse Nord benytter også www.helsenorge.no, mens Helse Midt-Norge jobber med et eget prosjekt; Helseplattformen. Dette er en plattform som for første gang vil ha en felles pasientjournal mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, slik at fastleger og spesialister har tilgang til de samme journalene i hele Midt-Norge. (https://helse-midt. no/vart-oppdrag/prosjekter/ehelse/ helseplattformen).
Helse Sør-Øst er også i gang med å utarbeide flere helsetjenester digitalt og bruker www.helsenorge.no. Frem til i dag har det vært lokale forskjeller på helsetjenester innad i
regionen. Oslo Universitetssykehus HF (OUS) har lokalt blant annet benyttet seg av www.minjournal. no, hvor tilhørende pasienter ved innlogging har kunnet se sin epikrise her. De fleste andre sykehus tilhørende Helse Sør-Øst har ikke hatt et slikt tilbud. Dette vil nå bli likt, slik at alle sykehus tilhørende Helse Sør-Øst vil få tilbud om ulike digitale helsetjenester via portalen helsenorge.no. Fra og med 30. august 2019 vil man ha mulighet for å lese sine pasientjournaler tilbake til 15.oktober 2018 og fortløpende fremover i tid. Det jobbes også med digital samhandling, slik at det etter hvert skal bli mulig å sende melding om endring/avlysning av timer osv. Trinn tre er tjenester vedrørende oppfølging og behandling.
Hvorfor tar det så lang tid? Det høres genialt ut å skulle få
tilgang til alle journaldokumenter. På den måten har man mer kontroll over sin egen sykdom og behandling samt at man har mulighet for å endre timer på en enkel måte. Så hvorfor har ikke dette kommet før, og hvorfor tar det så lang tid? Tove A. Haga fortalte om ledd som må kontrollsikres og etterprøves slik at pasientinformasjonen ikke kommer på avveie. I tillegg må man sikre funksjoner som gjør at personvernet blir ivaretatt, som for eksempel at pasienten til enhver tid har mulighet til å se hvem som har vært inne og lest i journalen sin. Slik har man kontroll og sikrer at kun de som har en medvirkning i din behandling, og ingen andre, får lese journalen din. I følge Haga har vi en lang vei å gå for å få et kvalitetssikret system på grunn av personvernreglene.
Da jeg kom til møtet, ble jeg overrasket over at helseregionene ikke hadde utviklet et felles journalsystem slik at man kunne få tilgang til pasientens journal, uansett hvor i landet man måtte befinne seg. Jeg ble også overrasket over at de ulike helseregionene har valgt ulike løsninger. Dette gjør at det per i dag er stor forskjell på utviklingen av e-helse og variasjon i ulike e-helsetjenester som tilbys, avhengig av hvilken helseregion man sogner til. For meg var det også overraskende at ikke spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten fra samme region, bruker samme løsning, noe som gjør at heller ikke disse systemene kommuniserer. Det letteste hadde selvfølgelig vært at alle helseregioner, både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten hadde hatt samme løsning, slik at man hadde hatt ett felles journalsystem. Men dette krever mye penger for å få til – og stor statlig støtte.
Det jeg derimot følte meg veldig trygg på etter seminaret, er at pasientsikkerhet og kvalitet er i fokus, slik at personvernet blir ivaretatt.
I Norsk e-helsebarometer ble respondentene bedt om å gradere sine bekymringer knyttet til sentrale spørsmål om pasientsikkerhet. Nær seks av 10 (59 prosent) er mest bekymret for at uvedkommende skal få tilgang til sensitive pasientdata, mens 54 prosent uttrykker bekymring for at personlig informasjon kan misbrukes. Like mange – 54 prosent – frykter for at helsepersonell skal mangle viktig informasjon om personens helsetilstand under behandling.
Kilde: dmag.no
