Elevfravær og avlyste eksamener

Høyt elevfravær bekymrer

Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær etter at fraværsgrensen ble opphevet, og mener regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene.

NORSK LEKTORLAG får tilbakemeldinger fra medlemmer om at det er foruroligende mye fravær på mange videregående skoler nå. – Fravær kan avle mer fravær. Det må være høyere terskel for ikke å stille på skolen. Manglende fraværsregler og avlyst eksamen har heller ikke bidratt til å øke motivasjonen for elevene, sier leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus.

Fraværsregistrering

Nyhuus peker på at det er flere tiltak som bør vurderes umiddelbart, blant annet innføring av fraværsregistrering. Når hverdagen er normalisert, mener Nyhuus at det blir viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, inkludert fraværsgrensen i videregående opplæring. – Evalueringen av fraværsgrensen som ble gjennomført av forskningsstiftelsen FAFO viste at fraværet blant elever i videregående skole i snitt ble redusert med 27 prosent etter at fraværsgrensen ble innført – og karakterene ble bedre, sier Nyhuus.

Oppfølging av sårbare elever

Når det gjelder de ekstra sårbare elevene, mener Nyhuus at det må gis ekstra ressurser til faglig oppfølging. – Elever som har behov for faglig eller sosial oppfølging éntilén eller i mindre grupper, bør få dette. Disse timene må være fullfinansiert, sier hun.

Videre må skolehelsetjeneste, kommunepsykologer og annet støttepersonell settes inn der det er nødvendig, slik at også laget rundt lærer og elev bidrar i dette arbeidet.

Norsk Lektorlag etterlyser tydelige signaler fra Kunnskapsdepartementet. – Dette ekstraarbeidet fordrer at lærerne gis tid sammen med elever, og at kommuner og fylkeskommuner betaler for den ekstra arbeidsinnsatsen som legges ned, sier Nyhuus.

Ingen eksamen, lite motiverte elever

Det er liten grunn til å tro at avlyste eksamener har ført til ekstra læringstrykk ute i skolene. Tilbakemeldingen fra Lektorlagets medlemmer tyder ikke på at dette har skjedd.

DET MELDES OM skyhøyt fravær, manglende motivasjon og forberedelse til tidenes russetid etter to år med pandemi. Med noen få unntak, er virkeligheten i mange norske klasserom langt unna kunnskapsminister Tonje Brennas visjon om at det nå skal det jobbes skikkelig med å ta igjen den tapte læringen etter pandemien. – De fleste jeg har snakket med sier at det er tungt å motivere elevene til innsats når det ikke er en eksamen på slutten av skoleåret, sier Helle Christin Nyhuus. Løsningen flere skoler legger opp til er å skyve på standpunktkarakterene nærmere sommeren. Dette har imidlertid en rekke konsekvenser.

Flere timer koster

– Mange skoler organiserer undervisningsåret slik at faglærernes undervisningsmengde er oppfylt tidlig for at alt skal være gjennomgått i god tid før eksamen. En senere standpunktvurdering vil i praksis bety et forlenget arbeidsår. Skoleledelsen må i så fall gi faglærerne tid til dette arbeidet, og man må se på arbeidsplanen for resten av skoleåret på nytt. Dette vil gi betydelige både administrative og økonomiske konsekvenser, sier Nyhuus.

Norsk Lektorlag mener at arbeid med ekstra vurderingsinnsats må kompenseres. – Det må også komme tydelige signaler og økonomiske forsikringer fra sentralt hold som sikrere finansering av den ekstra arbeidsinnsatsen som legges ned. I tillegg må koronaavtalen med KS og Oslo kommune få virketid ut skoleåret og ikke kun ut april som avtalt opprinnelig, sier Nyhuus.

Så ikke konsekvensene

Norsk Lektorlag mener konsekvensene av avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke ble belyst godt nok. – Vi mente at det var fullt mulig å gjennomføre eksamener dette året, og i det minste muntlig eksamen, sier Nyhuus. Hun kan ikke se at det var noen vektige grunner til at man ikke kunne gjennomføre lokalt gitt muntlig eksamen. – Dette ville vært en svært viktig motivasjon til å holde læringstrykket oppe, sier hun.