KYSTVAKT 1/2023

Tillitsvalgte, lagledere, komiteer

Leder Yngvar Halvorsen, 90140010, yngvar@sfjbb.net

Nestleder Jo Inge Dalland, 98896899, jid@vaconsult.no

Sekretær Per A. Møller,91128901, perandreasmoller@gmail.com

Kasserer/ styremedlem Tone Gaarde, 90792456, tonegaarde@gmail.com

Styremedlem Petter Tandberg 93019210, pettertandberg@hotmail.com

Varamedlem Ole Jacob Bjerkestrand, 99244532, ole.bjerkestrand@akh.no

Fartøy og kulturlaget Fred Ivar Tallaksen, 48282768, fredi.tallaksen@gmail.com

Infolaget Steinar Bredesen, 92491060, steinar.bredesen@outlook.com

Kystledlaget Martin Hofsrud, 91519939, martin.hofsrud@gmail.com

Modellbåtlaget Knut Erik Boland 92646906, keb1964@gmail.com

Nordre Skur og Ballast Irene Wik Thomassen, 99748655, irenewik@live.no

Hus og havnelaget Kaare Jansen, 90033487, kaare.jansen@sfjbb.net

Verkstedlaget Kåre Jakobsen, 91820829, karjak@vegvesen.no

GK Ung Matheo Igesund Saga, 46896788, matheosaga@outlook.com

Gokstadveverne Anne Grete Friberg, 911 55 729, annegretefriberg@gmail.com

Treffkomiteen Marianne Grøterud, 91327776, mariannegroet@gmail.com

Utleie ansvarlig Gokstad kystlag, 45816286, post@gokstadkystlag.no

Representant i Stiftelsen Sandefjord

Kystkultursenter Kaare Jansen, 9003348, kaare.jansen@sfjbb.net

Redaktør i Kystvakt Yngvar Halvorsen, 90140010 yngvar@sfjbb.net

Gokstad kystlag Framnesveien 5, 3222 Sandefjord. 45816286, post@gokstadkystlag.no

Kurs/HMS ansvarlig Jo Inge Dalland, 98896899, jid@vaconsult.no

Vil du være med i en gruppe som tar seg av Kystled Buerøya?

Gokstad kystlag ved Kystledlaget har ansvaret for hytta på Buerøya. For å passe på at den er i orden ute og inne. Den leies ut fra mai til oktober. Utleien går via Oslofjorden friluftsråd.

1. Før åpning av hytta (normalt første helga i mai, dato bestemmes i høstmøtet): Klargjøre og sjøsette robåten: Vaske og stoffe samt overhale årene (pusse /lakke). Nødvendige reparasjoner bestemmes gjerne i forbindelse med opplaget om høsten. Fortøyninger og merking av båtplassen må også sjekkes. Kontakt rørlegger i kommunen (tlf. 90504875) for å få koplet til vann og strøm i forkant slik at det er vann/varmt vann tilgjengelig på dugnaden.

2. Åpnings dugnad: Be om ev. assistanse fra Kystledlaget. Ta med nødvendig utstyr og vaskemidler samt sengetøy (laken og underlag) som har vært til vask og husk nøkler/reservenøkler. Hytta støvsuges og vaskes, likeså komfyr og kjøleskap. Uteboden ryddes og kostes. Sjekk status på kaffetrakter, støvsuger, el. ovner og annet el. utstyr så alt fungerer. Sjekk at det er nok rengjørings utstyr for en periode og etterfyll om nødvendig.

Ta en runde rundt hytta og ned på stranda og fjern søppel. Sjekk toalettene (og helst rengjør om nødvendig). Kontroller at alle Instrukser er hele og oppdatert og at hytteboka og info-permen er til stedet. Brannapparatet tas med til land for kontroll hos Nord Brannsikring.

3. Eventuelle reparasjoner og vedlikehold: Bør bestemmes om høsten så er det enklere å forberede seg. Vedlikeholdet kan stort sett gjøres på hverdager i løpet av mai, da det da sjelden er utleie annet enn i helgene. Sett gjerne av to dager i løpet av sommeren, f.eks. en dag først i juli og dag først i august til forefallende vedlikeholdsarbeid som dukker opp. Avtales før bookingen starter i februar med kystled kontakten tlf. 67554990. Disse dagene kan brukes til å slå gresset rundt hytta bl. annet. Ellers kan man godt forta sporadiske besøk gjennom sommeren for å følge med. Hytta pleier å være fullbooket fra midten av juni og ut juli. Før og etter er det mest bare helgene som er utleid.

4. «Utkall»; melding fra OF, Oslofjordens friluftsråd om at det trengs assistanse. De har et tlf. nr. som de ringer til dersom leietagerne melder om problemer. Man melder inn aktuelle tlf. nr. og tidsrom for før sesong oppstart.

5. Sesongavslutning/Dugnad: normalt første helga i oktober (bestemmes i møte på høsten). Innkalling til dugnad etter denne datoen. Sengetøyet tas med i land for vask og dyner/puter henges opp på snor i stua. (Kystlaget har vaskemaskin) Kjøleskapet og komfyren vaskes og støpslene dras ut. Resten av hytta (og boden) ryddes for mat og annet som har blitt stående igjen etter gjestene. Rens takrennene for løv. Hytteboka og nøklene tas med på land. Før avreise noteres tilstanden på hytte og utstyr som forberedelse til vedlikehold til neste år. Dra båten på land, skrap og vask den og legg den med bunnen i været. Meld ifra til rørlegger i kommunen at vann og strøm kan stenges.

5. Stille på et oppfølgingsmøte arrangert av Oslofjordens friluftsråd en gang før jul. Der stiller også kommunen og det kan være greit å ha klar noen punkter som du ønsker at de skal gjøre til neste år. Etabler kontakt med skjærgårdstjenesten i kommunen slik at alt samarbeid går via dem.

Ta kontakt med kystlaget på post@gokstadkystlag.no eller ring 90140010 Yngvar Halvorsen

Vi kan alle se båter som blir liggende på stranda eller på opplagsplasser rundt omkring, og som ikke har blitt brukt eller kan brukes da de er råtne eller det har blitt hull i plastbåten? Dette er noe som må løses og vi kan faktisk få vrakpant for båt vraket.

Ordningen gjelder for fartøy til sports- og fritidsbruk med skroglengde inntil 15 meter (49,21 fot), uavhengig av vekt. Seilbrett, kano, gummibåt med skrog og kajakk inngår også i tilskuddsordningen.

Jeg kom over et lokalt firma som forteller dette :

«

Bestill levering eller henting

Gratis henting gjelder kun for fritidsbåter med skroglengde inntil 30 fot, 2,99 meter i bredden og totalvekt 1 - 6 tonn. For mindre eller større båter, og båter som befinner seg utenfor områder vi tilbyr gratis transport, ta kontakt for å få en god pris på henting.

Henting foregår mandag - fredag fra kl. 08:00 - 16:00. Du må være tilstede ved henting, og kunne fremvise

ID-bevis (førerkort, bankkort, e.l.).

Du blir kontaktet av sjåføren i god tid

på forhånd.

Båten skal være tømt for væsker (drivstoff, septik og olje) , batteri og annet avfall som ikke tilhører båten. Vi tar ikke ansvar for eventuell forurensning på stedet der båten har vært plassert.

Skal du levere båt vraket må du kontakte oss for å avtale dette. Benytt deg av kontaktskjemaet.

På grunn av forskjellige tillatelser for mottak av fritidsbåter på de ulike avfallsanleggene våre, er det viktig å ta kontakt med oss før du leverer båten din.

Slik får du 1.000 kroner i vrakpant

Ordningen gjelder for fartøy til sports- og fritidsbruk med skroglengde inntil 15 meter (49,21 fot), uavhengig av vekt. Seilbrett, kano, gummibåt med skrog og kajakk inngår også i tilskuddsordningen.

Skriv ut dette skjemaet og ta det med når du skal levere båten. Be om å få stempel eller signatur som en bekreftelse på at båten er mottatt, og legg ved denne når du søker om tilskudd på Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Mer informasjon og søknadsskjema finner du på Miljødirektoratet.no

Hvordan blir vi kvitt en båt som vi ikke brukes mer, før den er til sjenanse for andre og ikke minst forurenser naturen etter hvert?

JUNKERS

GEGENKOLBEN DIESELMOTOR TYPE 1 HK 65

I 2009 overtok Gokstad kystlag en motor av ovennevnte type, og denne motoren, som er komplett og går, kan sees i kystlagets motorsamling.

Junkers motor type HK 65, er produsert av Junkers Maschinen- und MetallbauI München i 1930 årene. Det er en 1 sylindret totakts dieselmotor med stempeldiameter på 65mm. Vekt i driftsklar stand er 235 kg

Dette var motorer som hovedsakelig ble brukt som stasjonærmotorer til drift av aggregater og pumper mm. Men, de var også brukt til båtmotorer og fantes i en, to eller tre sylindret utgave. De fleste av disse motorene kom nok til Norge fra Tyskland i perioden 1940-45.

Gegenkolben, på engelsk opposed piston, betyr motgående stempler i en og samme sylinder.

En konstruksjon som ikke er så vanlig, og kanskje for eldre maskinister best kjent som system Docksford, en engelsk skipsmotor.

Denne Junkers motor og Docksford motorene, er spesielt kjent for fin gange og har svært lite vibrasjoner.

På en av Kystlagsturene til Danmark besøkte vi Rødvig Shipsmotor Museum, og der fikk vi se Junkers motorer i drift. Det ble satt et pengestykke på høykant oppå motorens regulator hus, og der stod den mens motoren gikk. Da ble interessen for denne motor typen vekket.

Så en dag i Risør hos en god venn og motorsamler, fikk jeg med hjem til Sandefjord en Junkers 1 HK 65 motor. Motorens forhistorie er ukjent, men har nok vært en aggregatmotor. Denne motoren fikk litt stell, ble startet, og står som nevnt i kystlagets motorsamling.

Mange, som besøker motorsamlingen vår, synes dette med to stempler i en sylinder hørers rart ut. Spørsmålene om virkemåte, antall veivaksler etc. etc. kommer ofte. Jeg har et utall ganger prøvd å forklare virkemåten for besøkende, men det er tydeligvis ikke lett å forstå, eller så er jeg en dårlig pedagog som ikke klarer å formidle virkemåten.

For å visualisere virkemåten, fikk jeg en ide om å gjennomskjære en slik motor, slik at man kan se motoren innvortes, og se de bevegelige delene, som driver de to stemplene.

I flere år har jeg jaktet på en slik motor blant kjente og ukjente motorsamler uten å finne et slikt objekt. Men så dukket det plutselig opp en slik to sylindret motor i Stokke. En motor, som nok har ligget ute i mange år, med hull i bunnpanne og vann i motor, stempel havari i en sylinder, masse rust, og alt sto fast.

Motoren kom i høst til kystlaget, og demontering kunne begynne. Kappeskive, autogenbrenner og stort verktøy måtte til for å få delt motoren slik at vi stod igjen med en komplett enhet, bestående av bunnpanne, topp og komplett sylinder med de to stemplene.

Alle delene ble gjennomskåret, rengjort, vasket, pusset, kontrollert, tilpasset og malt. Det skal også påmonteres en liten elektromotor, slik at motoren kan gå sakte rundt. Selve motoren er malt hvit inni, og veivstakene som driver øvre og nedre stempel blir signalrøde slik at kontrasten blir stor mot de hvite delene.

Mange timer er brukt, og mange har bidratt og mange timer gjenstår før prosjektet er ferdig.

Per Angel-Hansen

Rett før Kystvakt gikk i trykken ble den gjennom skårede Junkers motoren satt sammen og «prøvekjørt» på verkstedet.

Alt fungerte bra og med riktig fart slik at det var lett å se funksjonen på denne to sylindrede motoren med fire stempel.

Nå er det bare noen få detaljer igjen før den skal settes opp i Motormuseet rett ved siden av den andre Junkers motoren som vi har, og som er i god kjørbar stand. (red.)

Konstituering av arbeidslaget GK-ung

Til stede: Svenn Arne Nilsson, Jan Richard Becke, Jan Kirkemyr m. datter, David Hall, Ola Libekk Larsen, Matheo Igesund Saga.

Petter Tandberg- leder.

Andre ungdomsmedlemmer som er med oss utenom de tre som stiller nå er: Lauritz Kalleberg Hvitstein, Henrik Evensen Mathisen, Jonas Forsth Slydal, Noa Fevang Andreassen og Henrik Hake Verde.

Ungdommene vil også jobbe for å rekruttere nye medlemmer på ny skole, SVGS, eller andre som kan ha interesse av å være med av begge kjønn. (Medlemmer som leser dette må også gjerne ta kontakt med laget om dere vet om ungdommer som ønsker å være med.)

Forfall: Geir Sanne

Valg ble gjennomført, og målet om å ha ungdommer som tar ansvar for laget ble innfridd slik vi har ønsket!

Matheo Igesund Saga ble valgt til leder. David Hall ble valgt til nestleder og Ola Libekk Larsen skal være medieansvarlig.

«Veteranen» i laget har lovet å være behjelpelig med de nye oppgavene den nye ledelsen har fått og ønsker masse lykke til!

AV IVAR OTTO MYHRE.

S i l d

Denne

HISTORIEN

Sildas historiske betydning for utviklingen av mange samfunn kan illustreres ved at det danske historieverket Saxo Gramaticus som kan sammenlignes med vår Snorre, i starten beskriver sildefisket i Øresund i vikingtid. Her fortelles det at det var så mye sild at dersom man satte et spyd med i sjøen, så ble det stående ! På grunn av dette er alle byene i Øresund på begge sider etablert på grunn av fiske av sild og dertil hørende handel med blant annet Europa. København er blant annet oppstått som en konsekvens av handelen med sild.

Steinalderfunn fra Slesvig-Holstein og Skjælland viser at sild utgjorde en vesentlig del av kostholdet der for femtusen år siden. Det er sikre historiske kilder for at det allerede i det sjette århundre etter Kristus ble fisket sild både utenfor Skottland og sør-østkysten av England, også da med Yarmouth som en fremtredende sildeby.

Samtidig var hollendere svært aktive i sildefisket og hadde alt den gang en vesentlig eksport av sild som de saltet om bord, mens engelskmennene brakte silda på land fersk. Hollenderne drev helt fra 1300 -tallet drivgarnfiske etter sild i Nordsjøen, og den saltede silda som Hollenderne brakte til lands var av høy kvalitet. Dette dannet grunnlaget for at Holland ble den største sjømakten i Europa. Dette sildefisket har hele tiden bidratt med over halvparten av all sild, spist og tilvirket i Europa. Selv 1950årenes rekordfiske med vintersild på norskekysten var bare fjerdeparten av års kvantumet sammenlignet med det Hollandske Nordsjøfisket.

fiskens betydning for utviklingen på kystene i NordEuropa har vært helt avgjørende for utviklingen for mange kyststrekninger, land og lokalsamfunn. Sildas variasjon i forhold til hvor den gikk for å gyte ble også grunnlaget for mange problemer rundt på kystene i Nord-Europa.

I vårt land hadde også silda tidlig stor betydning. Både i Harald Gråfelds og Håkon Jarls sagaer tales det om sild og sildefiske. Og under Harald Hårfagres regjeringstid ser det ut som det foregikk et betydelig sildefiske på norskekysten.

Mange mener at feilslått sildefiske senere i vikingtiden var en av grunnene til vikingtoktene, idet sildas fravær fra norskekysten en periode faller sammen med tiden for vikingferdenes høydepunkt.

I nyere tid har silda skapt byer som Ålesund, Haugesund, Florø, Eigersund og noen mener at også sild var en av årsakene til Bergens oppkomst.

REDSKAPENE

Den første redskapen var nok landnota der man ved hjelp av et langt garn stengte av et sund eller kil og deretter kunne øse opp silda med hov, men først etter at den hadde stått noen dager i stenget for å gå av seg åten. Dette ga den beste kvaliteten når silda skulle saltes i tønner etterpå. Men dette førte til at fiskerne som lette etter innsig langs kysten måtte betalt såkalt landslott til grunneieren. Dette er en avgift som tilkommer eieren av det landet der noten ble festet. Dette var den gang en sedvane, men landslotten er i dag lovfestet i en lov fra 1930. Den neste utviklingen kom i form av den kjente snurpenota som gjorde fiskeren uavhengig av land, men man kunne ikke på grunn av fare for dårlig vær gå for langt ut.

Denne kom opprinnelig først fra USA til Båhuslen på 1850-tallet og senere til Norge, men krevde stor dyktighet av de som skulle håndtere denne, særlig notbasene som ble svært etterspurte under sildefisket på Vestlandet. Det var også påkrevet med relativt mye mannskap i notbåtene, i tillegg til at man også ved store kast var avhengig at de såkalte hjelperne.

Dette var båter som kom til for å hjelpe med å holde nota og tok med seg den silda som ikke hovedskipet selv kunne laste.

Når sildeflåten ble motorisert og fikk motorvinsj om bord ble det lettere å trekke nota sammen og mannskapsbehovet ble redusert. Også her var svenskene tidlig ute med den legendariske Laurins motor med vinsj.

Den neste utviklingen var store båter med kraftblokk som kunne operere mer på åpent hav. De fikk etter hvert også pumper som kunne suge silda om bord og senere i land på fiskemottaket.

BEARBEIDINGEN

I starten ble nok silda både stekt,tørket og kokt. Men med de store mengder som etter hvert ble fisket, ble silda benyttet både til dyrefor og lagt ut på marken som jordforbedring. Men den klassiske bruken var salting i tretønner etter at silda var gannet med et redskap som klipte bort hjellene og rev ut innholdene. Dette arbeidet var tradisjonelt kvinnearbeid og førte til at mange kvinner fikk lønnet arbeide, noe som ikke var vanlig i vårt land før langt ut på 50tallet.

De store kvantum sild og avfall fra bearbeidingen førte til oppkomsten av sildeoljefabrikkene over hele landet. Men også her var det Bohuslen kysten som var først ute og særlig i området rundt Lysekil. Den største fabrikken ble anlagt her i 1882 i Kallviken. Disse kom også ganske raskt til Norge og produksjonen av sildeolje og sildemel ble svært stor fram til slutten på 1970-tallet. Disse fabrikkene fikk et dårlig rykte på grunn av den vonde lukten, men siden det luktet penger måtte alle tåle dette. Det ble anlagt så mange fabrikker i Norge og Sverige at mange mener dette var starten på industrien i Norden. For Sveriges del var eksportverdien av sildeproduktene den nest største varen i landet, bare slått av det svenske jernet.

HVORDAN GIKK DET MED SILDA ?

De effektive redskapene tømte havet for sild og i 1970 var det slutt på eventyret. Det samme som hadde skjedd med hvalstammene skjedde med silda. Havet var ikke utømmelig, slik som noen trodde. Lærdommen førte til det kvoteog reguleringsregimet vi har i dag, og som førte til at silda ble bedre ivaretatt og stammene gradvis bygget opp igjen. For Sverige gikk det dårligere. Sildestammen i Østersjøen, Strømmingen, er i dag helt utfisket og svenske fiskere får små fangster og smålåten sild.

Klädesholmen

Det stedet i Sverige som har det mest aktive virksomheten med å legge ned sild og utvikle silderetter, er Klädesholmen like nord og litt øst for Marstrand. Det er bro fra Tjørn og til holmen. Dette var i mange hundre år et senter for fiskeindustrien i dette området og har til og med et hermetikkmuseum, det eneste i Europa ved siden av Stavanger. For 20 år siden var det 4 familiedrevne fabrikker her som la ned og solgte sild. Disse er nå slått sammen til en enhet og danner sammen med Abba den svenske sildeindustrien. Abba ble for en del år siden kjøpt opp av norske Orkla, ifølge selskapet for å sikre seg den unike kunnskapen hos de ansatte om sild som delikatesse. Hvert år arrangerer holmen en sildedag der man blant annet kårer den beste nye silderetten.

I Sverige, Danmark og Holland er det en sterk sildekultur med mange spennende og velsmakende silderetter, mens vi i Norge bare har «Silda-kongen» fra Haugesund. Dette skyldes nok at sild i Norge ble sett på som fattigmannskost, og vi hadde mer enn nok velsmakende fiskeslag å lage fiskeretter av.

Kommer du inn i en butikk i Sverige vil du finne mengder av silderetter, mens i Norge er utvalget heller tynt dog er det noe fra nettopp denne «Silda-kongen».

Gokstad kystlag har avholdt sitt årsmøte for 2022

, og det var møtt frem knappe 60 medlemmer.

Tradisjonen tro sang koret Nordre Skur og Ballast ved åpningen av møte. Koret feirer i år 30 års jubileum.

Ivar Otto Myhre var møteleder også på dette årsmøte. Innkallingen ble godkjent og sakslisten ble videre fulgt med enkelte kommentarer som ble noter og vil bli presenter i en protokoll senere.

Regnskapet ble også godkjent etter noen oppklarende kommentarer. Kystlaget har en sunn økonomi som gir oss rom for en aktiv drift fremover.

Dette er Gokstad kystlags styret i 2023:

Leder: Yngvar Halvorsen, Nestleder: JoInge Dalland, Sekretær: Per Møller, Kasserer/styremedlem: Tone Gaarde, Styremedlem: Petter Tandberg, Vararepresentant: Ole-Jacob Bjerkestrand

Valgkomiteen består av: Ellen Husa, Lillian Kaupang og Magne Nilsen.

Revisor: Jan Samuelsen. Kystlagets representant i Stiftelsen Sandefjord Kystkultursenter: Kaare Jansen.

Arbeidslagene konstituerte seg innen fire uker etter årsmøte.

Lillian Kaupang gikk ut av styret etter tre år og ble takket for tiden hun har lagt

Styret i Gokstad kystlag 2023.

Fra venstre Ole-Jacob Bjerkestrand, Per Møller Yngvar Halvorsen, Tone Gaarde og Jo-Inge Dalland

Foto: Jo-Inges mobil

ned, av styrets leder. Foto: Bjørn Rishovd

Forbundet KYSTEN's Landsstevne 2023, Jeløy Kystlag

Sommeren 2023, fra 20. til 23. juli skal Jeløy Kystlag stå som teknisk arrangør for Forbundet KYSTEN sitt årlige Landsstevne.

Vi samarbeider med Moss Kommune og Moss havn i dette prosjektet, og jobber for at det skal bli et kompakt og sosialt stevne for alle involverte og besøkende - med og uten båt.

Visjon / tema for stevnet

*Bli kjent med den lokale Oslofjorden – og Moss sin maritime historie

*Et «Kompakt-stevne» med nærhet til naturen

Hovedmålsettinger for landsstevnet:

*Skape et mangfoldig miljø blant deltakere og publikum

*Formidle kunnskap om kystkultur

generelt, Moss' historie spesielt

*Synliggjøre kysten og kystlagenes

arbeid

*Aktiviteter både på vann og på

land for deltakere og publikum

*Sosiale aktiviteter med sang og musikk.

Treffliste 2023

Dato Beskrivelse av aktivitet  Deltakere Ansvar

JANUAR

Tirsdag 10. Styremøte  Styret  Styret

Tirsdag 24. Årsmøte Gokstad kystlag  Medlemmene  Styret

FEBRUAR

Tirsdag 21. Styremøte  Styret  Styret

Lørdag 25. Skreiaften Medlemmene Treffkomiteen

Mandag 27. Kystkulturtreff (Medlemsmøte)  Medlemmene Styret

Tirsdag 28. Årsmøte i Driver gruppa Svenner fyr  kystlagene Drivergruppa

MARS

Tirsdag 21. Styremøte med arbeidslag lederne  Styret/Arbeidslagene  Styret

APRIL

Tirsdag 18. Styremøte  Styret  Styret

Mandag 24.  Kystkulturtreff (Medlemsmøte)  Medlemmer   Styret

MAI

Tirsdag 16. Styremøte med arbeidslagslederne  Styret/arbeidslagene  Styret

Onsdag 17.  Borgertoget 17. mai  Medlemmene

27. - 28. Pinsetreff på Svenner fyr  Medlemmene  Drivergruppa

JUNI

Tirsdag 13. Styremøte  Styret  Styret

Lørdag 17. Kystens dag  Medlemmene  Styret/komite

Fredag 23.  Sankthans aften. Kortesje, grilling på brygga  Medlemmene

JULI

20. – 23.  Landsstevnet Forbundet Kysten  Medlemmene  Jeløya kystlag

AUGUST

Lørdag 12. Fjordblues  Alle  Komite

Tirsdag 29. Styremøte med arbeidslagslederne  Styret/arbeidslagene  Styret

SEPTEMBER

Lørdag 02. Høsttreff/Bacalao på Svenner  Medlemmene  Drivergruppa

Lørdag 23. Kulturdøgn Sandefjord Styret

Tirsdag 26. Styremøte  Styret  Styret

OKTOBER

Tirsdag 10.  Kystkulturtreff (Medlemsmøte)

Medlemmene  Styret

Tirsdag 24. Styremøte  Styret  Styret

NOVEMBER

Tirsdag 21. Styremøte med arbeidslagslederne

Styret/arbeidslagene  Styret

Lørdag 25.  Førjulstreff  Medlemmene  Treffkomiteen

DESEMBER

Lørdag 16.  Julemarked  Alle  Gokstad  v.

Tirsdag 19. Styremøte  Styret  Styret

JANUAR 2024

Tirsdag  09. Styremøte  Styret  Styret

Tirsdag 30.  Årsmøte

Medlemmene  Styret

Gokstad kystlag ønsker å «ansette» flere som kan organisere utleien av våre selskapslokaler

1. Du vil være med i en gruppe/lag som organiserer utleie av begge etasjen i Nordre skur.

2. Lokalene inneholder alt som trengs til maks 60 gjester og leies i hovedsak ut i helgene. Det kan også forkomme utleie på dagtid til kurs, møter og lignende.

3. Gangen i arbeidet er som følger: Kundene ringer/sender epost om en aktuell dag er ledig. Kontorvaktene svarer på dette ut ifra en kalender. Pris og detaljer angående tid avtales og bekreftes. Det avtales tid for at kundene skal få se lokalene, der de vises rundt.

4. Du sjekker før og etter at lokalene er som de skal. Kundene henter selv nøkkelen til lokalet på avtalt sted. En liste med alle bekreftede leier henges opp i vaskerommet, slik at de to som er ansatt til å gjøre rent vet når de skal komme.

5. Kunden vasker selv opp, bortsett fra glassene som vaskehjelpen vasker i maskinen mens hun vasker gulv/kjøkken/toaletter. Kunden har nøkkel til søppelboden og kaster selv dette.

6. Det er en vaskemaskin i vaskerommet og mopper og kluter som er brukt vaskes der. Vaskehjelpen sier fra om det er mere arbeid enn normalt og kunden blir da fakturert for ekstra rydding/vask.

7. Regnskaps ansvarlig fakturere kundene i forkant. En normal utleie er fra klokken 1100 til 0230 og kunden låser selv. Vaskehjelpen vasker tidlig slik at det er klart til neste leier igjen klokken 1100. Trenger kunden å bruke lengre tid til å dekke på/pynte leier de i to dager.

8. Du vil være en av en gruppe på flere som fordeler arbeidet mellom seg. Dette er sosialt og hyggelig arbeid.

9. Kan dette være interessant for deg tar du kontakt med kystlaget på epost: post@gokstadkystlag.no eller ringer/sender melding til Leder Yngvar Halvorsen 90140010, snarest

S/S BOHUSLÄN–DAMPBÅTEN SOM

TRAFIKKERTE SANDEFJORD – STRØMSTAD

Vi som har levd en stund fikk oppleve å reise tur retur

Strømstad – Sandefjord med dampbåten S/S Bohuslän i 1963-64.

Strømstad ferga

Det har opp gjennom årene vært mange skip som har trafikkert strekningen Strømstad – Sandefjord. Skip av forskjellig størrelse og kvalitet. De fergene vi har i dag er store og romslige med plass til biler og trailere med mange restauranter, forretninger og

dekk. Dessuten er de utstyrt med kraftige og moderne motorer. Men det har ikke alltid vært slik.

S/S Bohuslän - historikk

Rundt århundreskiftet 1800-1900 var det populært for Stockholsbeboeren å feriere ved vestkysten. Særlig havsbadet i friskt saltvann var fristende og anbefalt av leger over hele Europa. Det er i den perioden også Sandefjord Bad har en storhetstid av samme årsak pluss gytjebadet selvfølgelig. Gytjen ble hentet der hvor den såkalte Karlsen-tomta ligger i dag, før dette området ble fylt ut av havnevesenet og Kamfjord – kaia ble anlagt på utsiden.

Fra 1876 drev Marstrandsbolaget den populære ruten Gøteborg – Marstrand med avstikkere også til Lysekil og Smögen. Båtene på ruten var gamle og gjorde liten fart og ledelsen i selskapet ønsker en båt som kunne gjøre ca. 14 knop og turen Gøteborg – Marstrand på 1 ½ time. I 1911 funderte de på et nytt flaggskip

Dette var i dieselmotorens tidligste fase og de fikk tilbud fra København på en båt med dieselmotor. Men til slutt valgte de å kopiere Waksholmbolagets dampbåt Norrtelje som gikk fra Stockholm i rute på Waksholm. Marstrandselskapets nye flaggskip ble bygget på Eriksberg verft med en tripleexpansion dampmaskin på 700 hk, noe som ville gi en fart på 13.5 knop. Båten fikk moderne krysserhekk og røyk og matsalongen byttet plass i forhold til de gamle båtene, for å gjøre forholdene enda mer trivelige for passasjerene.

Prøveturen gikk den 14 mai 1914 til Marstrand der den ble mottatt av store menneskemengder og den flotte båten ble beundret med blant annet damesalong med rød plysj og speiler.

S/S Bohuslän gikk i rutefart hele året og var en effektiv forbindelse mellom Marstrand og Gøteborg. Isforholdene kunne være besværlige, men sommerturene i dette landskapet var selvfølgelig høydepunktet for de mange turistene som brukte denne ruten.

Selskapet var så heldige at de hadde samme skipper om bord i 33 år, den legendariske C.J. Johansson. Han var også svært nøye med å holde båten i god stand.

Etter hvert ble inntjeningen for båten dårligere på grunn av konkurransen fra bilen og at svenskene begynte å reise utenlands for å bade i stedet for Bohuslän. Driftskostnadene økte også mer enn billettprisene.

På tross av statsstøtte var det slutt i 1951 og selskapet gikk konkurs. Et nytt selskap ble dannet og ny moderne tonnasje ble innkjøpt og S/S Bohuslän var ikke flaggskipet lenger. I tillegg ble båten ombygget fra kull til oljefyring. Men det viste seg at dette ikke kunne finansieres med

de inntektene man hadde på ruten. Rederivirksomheten ble derfor overdratt til et Uddevalla rederi.

De foretok en mindre ombygging av S/S Bohuslän og satte de skipene inn på rutene i Øresund. S/S Båhuslen gikk en tid fram til 1956 mellom Helsingborg og København, men ble da satt inn igjen i sin gamle rute på Marstrand. Fram til sommeren 1958 gikk S/S Bohuslän i regulær trafikk på Gøteborg – Marstrand – Lysekil –Smögen

Gravarne.

I 1962 ble båten overtatt av aksjeselskapet Sundfart i Malmø og de satte S/S Båhuslen inn i rute mellom Strømstad og Sandefjord i 1963. Her gikk den til og med sommersesongen 1964, da A. C. Olsen med den nye bilfergen Spervik overtok denne farten.

I 1965 ble S/S Bohuslän solgt til opphugging og historien til dette populære skipet synes slutt. Men med en ingeniør Ingvar Kronhamn i spissen ble det samlet inn penger til å kjøpe båten for kr. 60.000,- og dannet et selskap med navnet Angbåten, som skulle drive den. Båten ble dokksatt, malt, og utrustet og godkjent for passasjerfart. Interessen for selskapet Angbåten vokste og det var ingen problemer med å få den utleiet til firmaer og foreninger som ville på tur med denne stillegående båten i Bohuslän skjærgård, mens de kunne innta en bedre middag i salongen.

HVORDAN GIKK DET?

S/S Bohuslän lever og fungerer i Gøteborg på dugnad og entusiasme fremdeles. For noen år siden var undertegnede og Per Angell-Hansen i Stockholm på et dampskipsstevne, og dit hadde S/S Bohuslän seilt rundt Skåne. Vi kjøpte billett til en rundtur med middag i Stockholms skjærgård. Dette ble en uforglemmelig opplevelse med god mat i en flott gammel salong sammen med det hyggelige mannskapet, som visste at båten deres en gang hadde seilt på Sandefjord - Strømstad ruten.

Kystlagets leder

Yngvar Halvorsen

Hva har skjedd på kystlaget i vinter? Det er nesten bestandig en eller annen aktivitet hos Gokstad kystlag i løpet av året. For eksempel så øver koret Nordre Skur og Ballast hver torsdag, modellbåtlaget møtes hver tirsdag og flere av de ni andre lagene jobber sammen hver onsdag.

På lørdag nesten gjennom hele året har ett eller annet lag ansvaret for å lage kaffe og steke vafler til oss andre. Kontorvaktene tar telefon og svarer på eposter mandag, onsdag og fredag. Medlemmene av Kystledlaget planlegger sesongen som starter i mai med utleie av de to kystled hyttene som ligger på Buerøya og Gokstadholmen.

Det har vært årsmøte i januar og nytt styret er valgt, så konstituerte lagene seg og valgte ledere som blant annet skal sette opp et budsjett for laget og møte på noen styremøter sammen med kystlagets styre i løpet av året.

Kyslagspensjonistene har møtt hverandre hver onsdag formiddag til lunsj og den siste tirsdagen i måneden møtes de damene som har anledning til lunsj.

Når det snør og det er neste umulig å komme sikkert frem på slippen og på bryggene tar noen tak og måker slik at det er greit å komme frem. Folka på Kystarena henter snøfreseren vår og lager vei fra Slippen og bort til Gaiahallen, slik at de som går kyststien og oss andre kommer frem.

Og når dere som har båter på bryggen og kanskje ikke er så flinke til å sjekke om de har det bra etter kraftig snøfall eller vind, da går noen langs bryggene og ser på at vannlinja fremdeles er der den skal være, i vannlinja.

To større båter hadde sunket og verdier gått tapt om ikke noen medlemmer som føler ansvar og som syns det er hyggelig å passe på kystlaget og andre medlemmers verdier. Men de fikk tatt om bord en av våre store pumper og begynt å lense ut vannet i båtene, og sagt fra til eieren.

I løpet av vinteren har det blitt drukket utrolig mengder kaffe på kontoret eller inne i stua om vi er mange på formiddagen. Her har vi løst små og store verdens problemer og avtalt hva som bør gjøres fremover. Dette er selvsagt for oss som ikke er på arbeidet lenger, mens dere andre tar tak i et arbeidslag eller andre ting på kveldstid og gjerne på en onsdag.

Kystlaget er godt på vei med å bygge et toalett nede på bakkeplan i Nordre skur, dette for at de som leier nede skal slippe å gå opp i andre etasje. Varme er lagt i gulvet og støpt ferdig med gulvbelegg, nå skal veggene innvendig kles og rørleggeren kommer med toalettsystemet som er litt spesielt da vann og kloakk går oppe i taket.

Varmtvannstanken for hele Nordre skur hadde gjort jobben sin gjennom mange år og nå settes det inn en ny.

Smia på verkstedet har blitt totalt renovert, vegger er malt og nye avtrekksvifter er montert. Her er alt som trengs for en smed, også en stor kullbinge med kull til essa, så er det noen som kan dette håndverket er det bare å sette i gang og kanskje lære opp oss andre også.

I løpet av en vinter er det tusen ting som blir fikset for å holde bygningene og interiøret vårt i stand. Vi har tre store hus og tre mindre som må passes på så medlemmene har nytte av de nå og fremover.

Inne i første etasje i Nordre ligger snekka Fram og seilbåten Albatross II, og så har vi to andre tre båter som ligger andre steder og blir passet på av medlemmer. For ikke å glemme tre robåter som ligger ute. I februar pusles det inne i Nordre med pussingen av de to trebåtene slik at de blir ferdige til våren.

I disse dager blir det montert varmepumper i stua i murhuset og i andre etasje i Søndre skur slik at vi kan ha behagelig varme til en grei kost.

Alt dette blir gjort av frivillige til nytte for alle de 400 medlemmene i Gokstad kystlag og mine håp for 2023 er at flere sier ja, når noen spør om du vil ta et verv et år, eller hjelpe til med kystledhytter eller utleie av selskapslokalene våre.

Husk at om ingen vil gjøre sin «verneplikt» en kort tid så får vi ikke midler til å opprettholde vårt aktivitetsnivå. Kanskje må vi slå av varmen i lokalene der akkurat du øver eller jobber eller så kan vi ikke vedlikeholde lokalene våre pga for høye kostnader.

Om vi ikke får noen til å bli med i en gruppe som tar seg av utleien neste år vurderer styret å stoppe med å leie ut lokalene til andre en medlemmene?

Det er faktisk blitt veldig vanskelig å få medlemmene til å ta et tak, så en stor takk til de som vil og gjør en stor frivillig jobb for andre.

Norske kanaler del 2

Kanalene i Haldenvassdraget

Byggingen av de imponerende kanalene i Haldenvassdraget på 1800-tallet er blant høydepunktene i norsk kanalhistorie. Å oppleve disse anleggene i dag er også en stor opplevelse, både til fots og til vanns.

te delene av kanalene i Haldenvassdraget. Før landeveis transport av større varemengder var mulig var vannveien det mest praktiske, for ikke å si det det eneste alternativet. Og det kunne også være vanskelig nok. Et godt eksempel på det var fløtingen i Haldenvassdraget. Den startet allerede i beskjedent omfang på 1300-tallet, men økte ganske kraftig når vannsagene kom på 1500-tallet. Etter hvert som det ble bygget mange sagbruk i langs breddene av elven Tista, fortsatte behovet for tømmer bare å øke på. Tista renner fra Femsjøen og forbi Halden. Det fortelles at det tømmeret som ble hugget lengst oppe i vassdraget kunne bruke et par år underveis før det kom til sagbrukene ved Halden.

I forrige utgave av Kystvakt fortalte jeg litt om en norsk kanalhistorie langs norskekysten. Nesten halvparten av de nesten 70 kunstige vannveiene som jeg kjenner til i Norge går imidlertid i innlandet, deriblant de to som vel bør regnes som de viktigste kanalene i Norge, Haldenkanalen og Telemarkskanalen. I dette nummeret tar jeg for meg de tre kanalene som er bygget i Haldenvassdraget. De imponerende byggverkene består av en rekke anlegg og strekke seg langs østsiden av nesten hele tidligere Østfold fylke. Deretter fortsetter de gjennom tidligere Akershus og ender i tidligere Hedmark fylke. De to første kanalene som ble bygget er det dessverre bare rester igjen av. Den siste, lengste og viktigste kanalen er heldigvis i god skikk, et populært turmål og godt kjent. Jeg konsentrerer derfor denne artikkelen om de minst kjen-

Enklere ble det ikke når mye tømmer skulle hentes i Sverige. Den store innsjøen Store Le i nabolandet strekker seg inn i Norge og ga muligheter for en forbindelse. Det er bare et par kilometer som skiller Store Le fra Haldenvassdraget. Problemet ble derfor i første omgang løst ved at tømmeret ble fraktet med hest og vogn fra Østre Otteid ved Store Le over eidet til Vestre Otteid. Der kunne det dumpes i Øymarksjøen og så fløtes videre mot Halden.. Tømmerkjøringen over Otteid foregikk i mange år, men på tross av sterke hester og dyktig kjørere var det imidlertid for små kvanta med tømmer som kom fra Sverige på denne måten, og det tok altså lang tid.

Østre Otteid

Fra Sverige til Norge

Et av de første kanalprosjektene her i landet ble derfor bygget ved Otteid. Store Le ligger noen meter lavere enn Øymarksjøen så det var slettes ikke bare å begynne å grave. En gjennomgående kanal ville gjøre at Haldenvassdraget mistet mye vann til Sverige. Isteden valgte man å demme opp Skinnarbutjern som ligger på eidet mellom østre og vestre Otteid. Fra tjernet gravde man så kanaler i begge retninger. Ved Østre Otteid endte kanalen i en demning drøye hundre meter fra Store Le. For å få tømmeret fra innsjøen og opp i kanalen anla man en trallebane.

På den ble tømmeret trukket opp, først med hesteog oksemakt, men etter hvert med forskjellige motorer. Over Skinnarbutjern ble tømmerstokkene trukket med båter og vinsjer, varpet som de kalte det. Høydeforskjellen mellom vannstanden i kanalen fra vestenden av Skinnarbutjern og ned til Øymarksjøen ble utlignet med en tømmerrenne. Otteidkanalen sto ferdig i 1827 og var i drift helt til 1956. Den imponerende konstruksjonen ble planlagt og arbeidet med gjennomføringen ble ledet av den legendariske kanalbyggeren Engebret Soot.

Han ble født på plassen Sot i Aurskog i 1786 og må ha vært en stor teknisk begavelse. På tross av minimalt med skolegang konstruerte han sinnrike damanlegg og ledet omfattende utbygginger. Allerede som 19-åring bygde Engebret Soot dam ved Sotsjøen for å skaffe vann til en mølle. Fra 1825 til 1827 ledet han altså byggingen av Otteidkanalen og siden var han involvert i driften av den i mange år.

Lang transport

På slutten av 1800-tallet måtte Saugbruksforeningen, den største aktøren i tømmerbransjen i Halden, så langt unna som i Trysil for at sagbrukene deres skulle få nok råstoff. Å få tømmeret fra Trysil til Halden var selvfølgelig en enda mer krevevende og langvarig jobb enn «bare» å fløte ned Haldenvassdraget.

Etter trærne var felt og gjort klart for fløting i Trysils dype skoger brukt de lang tid ned Skandinavias lengste elv Trysilelva/Klaraelven til Karlstad på nordsiden av Vänern.

Tømmeret ble så slept over innsjøen, videre opp Dalsland kanal og langs den lange innsjøen Store Le til østre Otteid. Derfra gikk det gjennom Otteidkanalen til Øymarksjøen og så ned til Halden. Total distanse ca. 55 mil! Det forteller noe hvor verdifullt tømmeret var i forhold til arbeidslønningene og transportkostnadene på den tiden

Tordivelen Haldenkanalen

Haldenkanalen Strømfoss

I dag er trallebanen ved Østre Otteid vekk og den staselige personalbrakka og bestyrerboligen til folkene som drev Otteid kanal solgt til privatpersoner. Vannet i kanalløpene på begge sider er også stort sett forsvunnet etter at vannstanden i Skinnarbutjern har sunket. På vestsiden er bare deler av tømmerrenna igjen, og den er dessverre i svært dårlig forfatning.

På en fottur eller en padletur langs traseen for den gamle kanalen er det imidlertid ikke vanskelig å se storheten i anlegget, og det er lett å bli imponert over det man fikk til i dette området for snart to hundre år siden.

Ny Otteidkanal?

I Sverige er Dalslands kanal en svært populær ferdselsvei for fritidsflåten, se for eksempel Ivar Otto Myhres artikkel i Kystvakt 3,22. I Norge er Haldenkanalen det samme.

Ved Otteid er disse to ferdselsårene bare et par kilometer fra hverandre. Gjennom tidene har det vært flere forslag om å bygge en kanal med sluser egnet for båttransport over eidet. Den gamle kanalen var som nevnt for tømmertransport.

Seneste prisanslag for en ny kanal er minst 35 millioner kroner og lokale krefter arbeider for å få på plass pengene og kanalen. Det er imidlertid mange hindringer for planen. Kraftselskapet er lite interessert i å miste vann østover og en kanal kan øke risikoen for at krepsepest blir spredt. Det spørs derfor om en ny Otteidkanal blir en realitet. Båter som vil fra Haldenvassdraget til Dalslands kanal har imidlertid muligheter for å bli fraktet med lastebil over eidet.

Fra Hedmark til Halden Å få tømmeret fra de sørlige delene av Hedmark til Halden var neste store kanalprosjekt som Engebret Soot engasjerte seg i. Før midten av 1800tallet måtte tømmer derfra fløtes ned Mangenvassdraget og så via det svenske elve- og kanalsystemet for å komme til Halden. Sagbrukseierne der ønsket å unngå denne fordyrende omveien og Engebret Soot klarte å løse problemet. Han brukte noen år på forberedelsene, blant annet slet han lenge med å få finansiert prosjektet, men i 1847 kunne han sette i gang for fullt.

Oppgaven var å lage en vannvei fra innsjøen Skjervangen i Mangenvassdraget. i Eidskog. Den skulle gå over til innsjøen Skjetten i AurskogHøland. Derfra kunne man sende tømmeret nedover Haldenvassdraget via innsjøen Mjermen.

Fra den gikk vannveien videre på Mjerma og Hølandselva til Skulerudsjøen. Problemet var også her å få tømmeret over vannskillet. For å få til det ble først elven Skjølåa kanalisert. Den går fra Innsjøen Mortsjølungen via Steintjenn til Skjervangen. Med enkle midler bygde Soot og folkene hans 15 sluser av stein som de fant i elveleiet og området rundt. Sluseveggene ble så tettet med rosentorv som de også hentet i området rundt. Imponerende er det også at ingen av slusekamrene var like, men alle hadde samme volum. Dette var de første slusene i Norge, og de ble altså konstruert av en mann nesten uten formell utdannelse.

Otteidkanal Sknnarbutjern

Grasmokanalen langs Grasmobanen

Tømmeret fra Hedmark kunne så bli sluse motstrøms opp i den vel to kilometer lange innsjøen Mortsjølungen. Etter å ha blitt tauet over den ble det sendt på en hestetrukket trallebane ca. 1,5 kilometer opp til den oppdemmede innsjøen Tvillingtjenn. Fra den kunne tømmeret fløtes videre vestover ned i innsjøen Gulltjenn via en kanal. Fra Gulltejenn ble det så sendt videre gjennom en vannrenne ned i Setten. På det meste var vel 600 mann engasjert i arbeidet med kanalen og Engebret Soot og hans medarbeidere gjennomførte prosjektet imponerende raskt. Sommeren 1849 kunne kanalen innvies. Strekningen fra Skjervangen og opp

Sotenkanalen ved Steinkjenn

i Mortsjølungen er senere kalt Soot-kanalen til minne om konstruktøren. Resten av strekningen kalles Grasmokanalen. Engebret Soot drev anlegget frem til 1866 da han solgte det til Saugbruksforeningen for 15 000 spesidaler. Anlegget ble forbedret en del opp gjennom årene, blant annet ble det bygget en ekstra sluse. Dessuten ble hestene på trallebanen erstattet av motorer og vannrenna fra Gulltjenn ble erstattet av en tømmerrenne. I toppåret 1920 ble det transportert 18564 tylfter tømmer, altså 222 768 stokker, gjennom kanalen. Slusene var i drift frem til 1932 da de ble erstattet av lastebiltransport. De ble allikevel restaurert i 1959 da Saugbruksforeningen var 100 år, men ble dessverre mye ødelagt i en flom i 1977.

Den nedre slusa er siden reparert, men de fleste andre er i sterkt forfall. Trallebanen er dessverre også vekk, og kanaler og tømmerrenner videre fra Tvillingtjenn er det bare små rester igjen av. Også her anbefales du å ta en tur langs kanalen til fots eller til vanns. Det er heller ikke vanskelig å se at dette anlegget var imponerende saker. Turen kan gjerne starte i nordenden hvor det er gode parkeringsmuligheter og informasjonstavle.

Fra Skulerudsjøen til Halden Parallelt med engasjementet i Grasmokanalen og andre kanal- og damprosjekter jobbet Engebret Soot også mye med kanaliseringen av selve hovedvassdraget til Halden. Fra Skulerudsjøen og sørover strekker Rødnessjøen, Øymarksjøen, Bøensfjorden, Ara, Aspern og Femsjøen seg nedover mot Halden og formelig innbyr til å lage en sammenhengende rute for tømmer og båter. Mellom innsjøene gikk det elver og stryk som dels måtte renskes opp i og dels måtte bygges sluser i, men Engebret Soot mente vanskelighetene var overkommelige. Han utarbeidet planer for hvordan denne strekningen kunne kanaliseres og så for seg en kanal som var så stor at den kunne trafikkeres av dampskip. 1851 fikk han etablert et selskap av interessenter og kunne sette i gang byggingen. Dessverre sto bare en mindre del av anlegget ferdig da Soot døde på sin gård Strømfoss 1859. Han regnes allikevel også som Haldenkanalens far og har fått sin statue ved slusene i Ørje.

Stømfoss

Det omfattende arbeidet fortsatte imidlertid, om enn med flere tilbakeslag i form av flommer som ødela det som var bygget. Arbeidet med å kanalisere Haldenvassdraget var ferdig i 1877. Haldenkanalen inneholder flere imponerende sluseanlegg, ved Brekke, Strømsfoss og Ørje. Det ved Brekke i østenden av Femsjøen, har fire sluser. Disse er Nord Europas høyeste og løfter båtene opp i Aspern.

Deretter er det en sluse ved Strømsfoss, mellom Aremarksjøen og Bøensfjorden, og tre sluser ved Ørje. Når båtene er gjennom disse venter Rødnessjøen. I mange år sørget Haldenkanalen så for at enorme mengder tømmer fra skogene i indre Østfold og videre nordover ble fløtet til industrien nede i Halden. Det er dessverre for lengst historie og i dag er det lastebiler som gjør jobben med å frakte tømmeret. Nesten fra starten av ble også Haldenkanalen trafikkert av passasjerbåter som brakte store mengder turister langs kanalen. I tidligere tider gikk det passasjerbåter gjennom hele Haldenvassdraget til Skulerud og reisende kunne fortsette med tog videre til Oslo over Bjørkelangen og Sørumsand. Mye av jernbanen er nå vekk, men flere av de gamle båtene er vakkert restaurert og hver sommer tar de mange passasjerer med på turen gjennom slusene. Haldenkanalen er også presentert utførlig i både bøker og artikler, se ramme. De som vil vite mer om Haldenvassdraget anbefales også et besøk i det interessante kanalmuseet ved Ørje.

Padle på kulturminner

Siden mange av leserne av Kystvakt sannsynligvis også er interesser i kombinasjonen kulturminner og friluftsliv vil jeg kort også skryte av mulighetene for padling på disse kanalene. Nærheten til vakker natur, skjermede farvann og spennende historie er det mange som verdsetter å ha på padleturen. Deler av Otteidkanalen og Grasmokanalen egner seg godt til padleturer. Ved å sette kajakken eller kanoen på en liten tralle kan man så komme seg mellom de strekningene som ikke er padlebare. Selve Haldenkanalen er også en stor opplevelseVil du padle hele kan du starte fra Skulerudsjøen. Du får da med deg en perlerad av store og små innsjøer sørover mot Tistedal - Rødnessjøen, Øymarksjøen, Bøensfjorden, Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen, bare for å ha nevnt de største. I til-

legg får du altså oppleve å ta deg nedover terrenget i imponerende sluser. Det koster bare noen få hundrelapper å bli fraktet gjennom alle slusene, og det er det absolutt verdt.

Du bør nok regne med minst tre dager på denne turen, og det er faktisk mulig å få tak over hodet hver natt underveis. Oslofjorden friluftsråd og Haldenvassdraget kanalselskap har i felleskap åpnet fire kystledhytter langs kanalen. Kystledhytta Smia ligger ved Skulerudsjøen og Flagghytta ligger ved Bøensfjorden. Ved Strømsfoss ligger Fjøset, en staselig hytte tross navnet. Fløterhytta ligger ved Brekke sluser. Kystledhyttene må bestilles på forhånd. I tillegg står hele 18 gapahuker til din disposisjon langs kanalen. Her er det førstemann til mølla som gjelder. Ikke engang egen farkost er nødvendig. Kanalmuseet på Ørje leier også ut kanoer.

Kilder/info: Fløting i sørlige grensetrakter. Vidar Parmer. Haldenvassdragets fløteriforening. 1959 ved dets 100 års jubileum. Haldenvassdraget –vannvei og livsnerve. Arvid Johanson. Haldenvassdragets brukseierforening. 2002. Kulturminner langs Haldenvassdraget. Grete Brustad Nilsen. Fortidsminneforeningen i Østfold. 2017. Med tømmerstokken gjennom Haldenvassdraget. Grete Brustad Nilsen. Haldenvassdragets kanalmuseum. 2001.Kanalbyggeren Engebret Soot. Grete Brustad Nilsen. Haldenvassdragets kanalmuseun. 1986. snl.no.

Neste artikkel: kanalene i Telemark

Tekst og foto: Per Roger Lauritzen

Nettverk

Norge har fire elementer innskrevet på lister i henhold til UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Organisasjonene som sto bak nominasjonene av disse har nå etablert et nettverk med formål å samarbeide om felles oppgaver knyttet til vern og formidling av vår felles immaterielle kulturarv som de fire innskrevne elementene representerer, nasjonalt og internasjonalt. Nettverket ønsker også å etablere en felles påvirkningskanal overfor offentlig forvaltning, politiske- og bevilgende myndigheter.

De fire innskrevne elementene er:

1. Oselvarverkstaden, UNESCOs register over gode vernepraksiser (2016)

2. Spel, dans og song (stev og stevjing) i Setesdal, representativ liste (2019)

3. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, UNESCOs register over gode vernepraksiser (2020)

4. Nordiske klinkbåttradisjoner, representativ liste (2021)

For mer informasjon, kontakt Tore Friis-Olsen, Forbundet KYSTEN, e-post: tore@kysten.no, telefon: 922 04 874.

Wikipedia sier følgene: Spinnerokk eller spinnrokk, også kalt hjulrokk eller bare rokk, er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn.

Nå vil Gokstaveverne at dere som leser dette tenker etter om dere har en rokk som de kan få. Den må være helt i orden for den skal ikke stå til pynt men brukes aktivt. Ta kontakt på post@gokstadkystlag.no eller ring Anne Grete på 91155726

Jeg viste ikke at en rokk, ikke er en rokk men at det finnes veldig mange versjoner

for innskrevne kulturuttrykk på UNESCOs kulturarvslister er stiftet

Rapport fra Husog havnelaget

Laget som er kystlagets største hadde konstitueringsmøte forleden med skuffende 12 fremmøtte. Alle som har båtplass ved bryggene våre er automatisk medlemmer av laget og burde vært på møtet. Møtet ble raskt gjennomført, med undertegnede som leder, Bjørn fortsetter med å styre båtplasser og Thor Magnar ordner med strøm på bryggene. Vi har også øremerkede fagpersoner på flere andre områder.

Laget har imidlertid hatt en rolig vinter med få skader på brygger og bygninger, men har vært veldig aktive på andre områder. Bygningene som huser veteranmotor, materiallager og lagerbygg for Megin båtene er ferdigstilt. Handicaptoalett er på det nærmeste ferdig, og utleien i andre etasje har fått nye dører mot kottene, dim bare led lamper i og ny maling i himlingen.

Vi har grunnet god hjelp fra ungdommer fra Kystarenaprosjektet i Gaiahallen ikke hatt så mange dugnader i år, kun vårdugnad. Vi vil derfor prøve å øke antallet dugnader eller sammenkomster fremover. Det er viktig å engasjere flere av medlemmene for det sosiale og for å drive vedlikehold av eiendom og bygninger.

Kaare Jansen, leder

HVORDAN SLAKTE EN GAMMEL SNEKKE

Alt metall og tre detaljer som vi kan bruke, og selvsagt motoren med propellanlegg blir tatt vare på og brukt igjen eller byttet bort i noe annet som trengs på kystlaget. Dette er kystkultur i praksis.

Gokstad kystlag har nå seks hus på Slippen! (Slippen med stor S er hele området vårt, og slippen med liten s er slippen som vi tar opp båter med)

Vi har Murhuset i to etasjer med verksted nede og stue og kontor opp. Dette huset er vernet. Så har vi Nordre skur som navnet tilsier så ligger det nord på eiendommen, her er det selskapslokaler opp og båtopplag på vinteren og selskapslokaler på sommeren, nede. For ikke å glemme nordre nordre, som er det nordligste påbygge på Nordre skur der det er motormuseum.

Det neste er Søndre skur som dere nå sikkert forstår ligger sør på eiendommen, her er det tidligere seilloft i andre etasje, nå er det der Modellbåtlaget og Gokstaveverne holder til. Nede er det båtbyggeri og lakkrom.

Så har vi de tre nyeste, først Semibua der det står en stor Volda semidiesel motor.

Det andre bygget er det nyeste og her er det materiallager, blant annet til båtbyggerne som er avhengig av at bordene de trenger ligger slik at de ikke tørker og sprekker.

De siste er bua til GK Ung, her ligger megin båten og alt utstyret til disse som seil, tauverk, flytevester osv.

Vi har jo faktisk et bygg til og det er søppel bua der vi kildesorterer søppel fra kystlaget og utleien.

Fyrstasjoner i Oslofjorden 9

Strømtangen fyrstasjon

Østfolds nest eldste fyr ble bygget for å hjelpe trafikken på Norges viktigste elv.

Den første statlige fyrstasjonen i Østfold fylke ble anlagt på øya Torgauten utenfor Fredrikstad i løpet av sommeren 1859. Holmen lå svært strategisk til for et bemannet fyr, og var heller ikke spesielt utsatt slik at byggingen gikk ganske raskt. Allerede 20. september det året var fyrstasjonen ferdig bygd og lyset ble tent. Strømtangen fyr ble, som vanlig var på den tiden, bemannet med fyrvokter med husstand. Den første fyrvokteren som ble ansatt var Andreas Zimmerlund. Han ble snart ansett som en både dyktig og nidkjær statens tjener. I 1864 fikk han til og med tilbud om å overta som fyrvokter på Færder. Det var allerede da blant de mest prestisjefylte fyrvokterstillingene langs kysten, men Zimmerlund takket nei og han og hans ble familie ble værende på Strømtangen fordi de trivdes så godt der. De ble helt frem til 1886.

Den andre fyrvokteren på Strømtangen var Baltazar Pedersen, han ble også værende i tjenesten over tjue år. Starten av han og hans families karriere ble imidlertid av den tøffe sorten. I 1888 ble hans kone syk og døde bare 35 år gammel. Den stakkars fyrvokteren ble sittende igjen på Strømtangen med hele ni barn under konfirmasjonsalderen. Heldigvis for fyrvokteren og barna tok det ikke lang tid før en ny fyrvokterkone var installert på Strømtangen!

Trofaste fyrvoktere i skiftende tider

De øvrige fyrvokterne på Strømtangen ser også ut til å ha trives i jobben. Frem til fyret ble avbemannet i 1977 var det bare 7 forskjellige familier der. Forandringer i driften skjedde imidlertid mange ganger. Et stort fremskritt var det da det ble strukket telefonlinje frem til fyret i 1895.

Dette gjorde at kommunikasjonen med Fredrikstad ble mye lettere. I november samme år kunne Pedersen sende en melding om hvordan det hadde gått like etter at han var vitne til et forlis rett ved fyret under en storm. En mann omkom, mens to andre reddet livet ved å kaste seg i sjøen. I samme storm drev en fiskebåt fra Papperhavn og mot Strømtangen. Pedersen og frue fikk hjulpet to av mannskapet i land med tau før båten ble kastet mot fjellveggen og senere sank.

Strømtangen fyrstasjon hadde derfor bevist at den lå på en riktig plass da fyrlyset i 1901 ble forsterket med installering av et 4. ordens linseapparat, hvilket var svært etterlengtet. I 1911 ble det installert et nytt tåkesignal på nordsiden av fyrboligen og et nytt maskinhus.

Arbeidsoppgavene rundt det nye tåkesignalet krevde en større fyrbetjening.

I 1913 ble det derfor ansatt en fast fyrassistent. Til han og familien hans ble det bygd en ny bolig i tre. En annen betydelig forandring i driften på Strømtangen fyrstasjon var at Merkevesenet tidlig på 1900-tallet bygde to store naust i Strømsundet ved fyrnaustet.

Her ble merkestaker og lys- og lydbøyer fra hele Oslofjorden slept inn av Fyrvesenets fartøy for overhaling og vedlikehold. Disse to store naustene var i bruk av fyrvesenet helt frem til 1980-tallet. Sommeren 1926 ble også uthuset igjen påbygd. Denne gangen med hønsehus, melkott og to wc. Forlengelsen gjorde at uthusets lengde nå var hele 18 m! Dette er muligens rekord for uthus på norske fyrstasjoner! Uthuset har da også hatt både sauer og griser innlosjert.

Det var fyrvokterfamilien Rasmussen som opplevde disse forbedringene. Far og sønn med sine respektive familier var fyrvoktere på Strømtangen fra 1917 til 1945. Det var også i deres tid det ble arrangert bryllup på fyret. Det skjedde i 1937 da fyrvokterens eldste datter giftet seg med fyrets ferievikar.

Den moderne tid

Først i 1951 ble fyrstasjonen elektrifisert, men da med kraft fra egne dieselaggregater. Bruken av aggregater fortsatte faktisk helt frem til 1995 da fyret omsider ble elektrifisert fra nettet.

I motsetning til de fleste andre fyrstasjoner på norskekysten ble ikke Strømtangen omgjort til tørnstasjon på 1950 og 60-tallet.

Familiene bodde her frem til avbemanningen. Mye av dette skyldtes trolig den gunstige beliggenheten nære fastlandet. I 1977 innhentet den ”moderne tid” også Strømtangen fyrstasjon. Fyrfolket ble erstattet av en fyrlykt.

Bygningene ble imidlertid ikke stående tomme så lenge. Fra 1979 ble fyret leid ut til ansatte i Kyst-

verket i sommersesongen. Dette var gjennom en ny, intern feriehjems ordning, og den var i mange år meget populært.

Strømtangen fyrstasjon

Beliggenhet: Ved vestre innløp til Fredrikstad

59° 9' 4.19534''10° 49' 45.63959''

Kommune: Fredrikstad

Tent: 1859.

Avbemannet og nedlagt: 1977

Tårnets høyde: 6,9 m

Lysets høyde over høyvann, ny lykt: 14,6 m

Lysvidde: 10.3 nautiske mil

Lyskarakter: Oc (2) WRG 8s

Eier: Staten

Fredet: Nei

Besøksfyr: Ja

Strømtangen stakelager

Sterk strøm

Navnet på Strømtangen fyr er nærmest selvforklarende. Like utenfor der fyret ligger møtes havstrømmer og elvestrøm fra Glomma. Før 1883 het imidlertid fyret Torgauten, oppkalt etter holmen det stod på. Etter at fyret skiftet navn stod det lenge med navnet Torgauten i parentes for ikke å forveksle den med Strømtangen fyr utenfor Kragerø (opprettet 1874).

Ordningen fortsatte frem til 1992. Da ble det også på denne plassen dannet en venneforening. Den fikk navnet ”Onsøbeviset” etter det gamle navnet på kommunen som huset fyret. Folkene i venneforeningen fikk leieavtale med Kystverket og leier igjen ut den gamle fyrstasjonen til allmennheten gjennom Oslofjorden Friluftsråd. Turen til fyret kan gjerne kombineres med et besøk på Flateskjærene. De ligger ikke langt fra fyret på vestsiden, og er meget attraktive turmål for båtfolket i området. Her er det fine svaberg og gode bademuligheter, men inne på øyene finnes det også et nesten heipreget landskap med myrull og molter. Østre Flateskjær er naturreservat.

Ny bruk:

Strømtangen fyr leies ut til publikum, se www.stromtangen.com og www.oslofjorden.org.

Kilder:

Mesteparten av artikkelen er tidligere publisert i Norske fyrstasjoner – besøksfyr langs hele kysten. Per Roger Lauritzen, Fyrmusea. 2019. Hovedkilder er, Norges fyr. Bjørkhaug og Poulsson. Grøndahl & søn forlag as. 1986. Norges fyrvesen. C. F. Rode, Steenske forlag. 1941.

Bt. Fyret ligger i kort avstand fra fastlandet og er lett tilgjengelig med båt eller kajakk. Det er god brygge på nordsiden av holmen.

Tekst og foto: Per Roger Lauritzen

Gokstad kystlag sender ut informasjon til medlemmene om ting som skjer, blant annet invitasjon til medlemsmøter med kystkulturelle innslag og mat, eller kurs som kan være interessant for de fleste. Kystlaget prøver å begrense utsendelsene som skjer via epost slik at det ikke blir «masete», men noe må sendes ut til medlemmenes beste.

Men…. det er mange som ikke har oppgitt epostadressen sin eller telefon nummeret når de meldte seg inn eller at disse er forandret senere.

Hver gang vi sender ut noe så får vi beskjed om at flere av epost adressene som vi har sendt til ikke er riktige eller slettet, da har du sannsynligvis forandret denne og ikke oppdatert dette i Forbundet Kystens register

Da får dere ikke noen informasjon som er tidskritisk!

Har du ikke fått noe informasjon i den siste mnd. Da har kystlaget ikke din epost adresse. Selvsagt kan det være at du har valgt og ikke ha dette, eller vet ikke hvordan du kan få det til. Vi henter alle data i Forbundet Kystens database som er ajourført til en hver tid når vi sender ut noe.

Får du ikke informasjon fra Gokstad kystvakt så kan du sende en epost til post@gokstadkystlag.no eller ringe kontorvaktene på 45816286, mandag, onsdag, fredag mellom 1100 og 1300 så oppdatere de dine data i medlemsregisteret

Returadresse: Gokstad kystlag

Framnesveien 5

3222 Sandefjord