Strømtangen fyrstasjon

Østfolds nest eldste fyr ble bygget for å hjelpe trafikken på Norges viktigste elv.

Den første statlige fyrstasjonen i Østfold fylke ble anlagt på øya Torgauten utenfor Fredrikstad i løpet av sommeren 1859. Holmen lå svært strategisk til for et bemannet fyr, og var heller ikke spesielt utsatt slik at byggingen gikk ganske raskt. Allerede 20. september det året var fyrstasjonen ferdig bygd og lyset ble tent. Strømtangen fyr ble, som vanlig var på den tiden, bemannet med fyrvokter med husstand. Den første fyrvokteren som ble ansatt var Andreas Zimmerlund. Han ble snart ansett som en både dyktig og nidkjær statens tjener. I 1864 fikk han til og med tilbud om å overta som fyrvokter på Færder. Det var allerede da blant de mest prestisjefylte fyrvokterstillingene langs kysten, men Zimmerlund takket nei og han og hans ble familie ble værende på Strømtangen fordi de trivdes så godt der. De ble helt frem til 1886.

Den andre fyrvokteren på Strømtangen var Baltazar Pedersen, han ble også værende i tjenesten over tjue år. Starten av han og hans families karriere ble imidlertid av den tøffe sorten. I 1888 ble hans kone syk og døde bare 35 år gammel. Den stakkars fyrvokteren ble sittende igjen på Strømtangen med hele ni barn under konfirmasjonsalderen. Heldigvis for fyrvokteren og barna tok det ikke lang tid før en ny fyrvokterkone var installert på Strømtangen!

Trofaste fyrvoktere i skiftende tider

De øvrige fyrvokterne på Strømtangen ser også ut til å ha trives i jobben. Frem til fyret ble avbemannet i 1977 var det bare 7 forskjellige familier der. Forandringer i driften skjedde imidlertid mange ganger. Et stort fremskritt var det da det ble strukket telefonlinje frem til fyret i 1895.

Dette gjorde at kommunikasjonen med Fredrikstad ble mye lettere. I november samme år kunne Pedersen sende en melding om hvordan det hadde gått like etter at han var vitne til et forlis rett ved fyret under en storm. En mann omkom, mens to andre reddet livet ved å kaste seg i sjøen. I samme storm drev en fiskebåt fra Papperhavn og mot Strømtangen. Pedersen og frue fikk hjulpet to av mannskapet i land med tau før båten ble kastet mot fjellveggen og senere sank.

Strømtangen fyrstasjon hadde derfor bevist at den lå på en riktig plass da fyrlyset i 1901 ble forsterket med installering av et 4. ordens linseapparat, hvilket var svært etterlengtet. I 1911 ble det installert et nytt tåkesignal på nordsiden av fyrboligen og et nytt maskinhus.

Arbeidsoppgavene rundt det nye tåkesignalet krevde en større fyrbetjening.

I 1913 ble det derfor ansatt en fast fyrassistent. Til han og familien hans ble det bygd en ny bolig i tre. En annen betydelig forandring i driften på Strømtangen fyrstasjon var at Merkevesenet tidlig på 1900-tallet bygde to store naust i Strømsundet ved fyrnaustet.

Her ble merkestaker og lys- og lydbøyer fra hele Oslofjorden slept inn av Fyrvesenets fartøy for overhaling og vedlikehold. Disse to store naustene var i bruk av fyrvesenet helt frem til 1980-tallet. Sommeren 1926 ble også uthuset igjen påbygd. Denne gangen med hønsehus, melkott og to wc. Forlengelsen gjorde at uthusets lengde nå var hele 18 m! Dette er muligens rekord for uthus på norske fyrstasjoner! Uthuset har da også hatt både sauer og griser innlosjert.

Det var fyrvokterfamilien Rasmussen som opplevde disse forbedringene. Far og sønn med sine respektive familier var fyrvoktere på Strømtangen fra 1917 til 1945. Det var også i deres tid det ble arrangert bryllup på fyret. Det skjedde i 1937 da fyrvokterens eldste datter giftet seg med fyrets ferievikar.

Den moderne tid

Først i 1951 ble fyrstasjonen elektrifisert, men da med kraft fra egne dieselaggregater. Bruken av aggregater fortsatte faktisk helt frem til 1995 da fyret omsider ble elektrifisert fra nettet.

I motsetning til de fleste andre fyrstasjoner på norskekysten ble ikke Strømtangen omgjort til tørnstasjon på 1950 og 60-tallet.

Familiene bodde her frem til avbemanningen. Mye av dette skyldtes trolig den gunstige beliggenheten nære fastlandet. I 1977 innhentet den ”moderne tid” også Strømtangen fyrstasjon. Fyrfolket ble erstattet av en fyrlykt.

Bygningene ble imidlertid ikke stående tomme så lenge. Fra 1979 ble fyret leid ut til ansatte i Kyst- verket i sommersesongen. Dette var gjennom en ny, intern feriehjems ordning, og den var i mange år meget populært.

Strømtangen fyrstasjon

Beliggenhet: Ved vestre innløp til Fredrikstad

59° 9' 4.19534''10° 49' 45.63959''

Kommune: Fredrikstad

Tent: 1859.

Avbemannet og nedlagt: 1977

Tårnets høyde: 6,9 m

Lysets høyde over høyvann, ny lykt: 14,6 m

Lysvidde: 10.3 nautiske mil

Lyskarakter: Oc (2) WRG 8s

Eier: Staten

Fredet: Nei

Besøksfyr: Ja

Sterk strøm

Navnet på Strømtangen fyr er nærmest selvforklarende. Like utenfor der fyret ligger møtes havstrømmer og elvestrøm fra Glomma. Før 1883 het imidlertid fyret Torgauten, oppkalt etter holmen det stod på. Etter at fyret skiftet navn stod det lenge med navnet Torgauten i parentes for ikke å forveksle den med Strømtangen fyr utenfor Kragerø (opprettet 1874).

Ordningen fortsatte frem til 1992. Da ble det også på denne plassen dannet en venneforening. Den fikk navnet ”Onsøbeviset” etter det gamle navnet på kommunen som huset fyret. Folkene i venneforeningen fikk leieavtale med Kystverket og leier igjen ut den gamle fyrstasjonen til allmennheten gjennom Oslofjorden Friluftsråd. Turen til fyret kan gjerne kombineres med et besøk på Flateskjærene. De ligger ikke langt fra fyret på vestsiden, og er meget attraktive turmål for båtfolket i området. Her er det fine svaberg og gode bademuligheter, men inne på øyene finnes det også et nesten heipreget landskap med myrull og molter. Østre Flateskjær er naturreservat.

Ny bruk:

Strømtangen fyr leies ut til publikum, se www.stromtangen.com og www.oslofjorden.org.

Kilder:

Mesteparten av artikkelen er tidligere publisert i Norske fyrstasjoner – besøksfyr langs hele kysten. Per Roger Lauritzen, Fyrmusea. 2019. Hovedkilder er, Norges fyr. Bjørkhaug og Poulsson. Grøndahl & søn forlag as. 1986. Norges fyrvesen. C. F. Rode, Steenske forlag. 1941.

Bt. Fyret ligger i kort avstand fra fastlandet og er lett tilgjengelig med båt eller kajakk. Det er god brygge på nordsiden av holmen.

Tekst og foto: Per Roger Lauritzen

Gokstad kystlag sender ut informasjon til medlemmene om ting som skjer, blant annet invitasjon til medlemsmøter med kystkulturelle innslag og mat, eller kurs som kan være interessant for de fleste. Kystlaget prøver å begrense utsendelsene som skjer via epost slik at det ikke blir «masete», men noe må sendes ut til medlemmenes beste.

Men…. det er mange som ikke har oppgitt epostadressen sin eller telefon nummeret når de meldte seg inn eller at disse er forandret senere.

Hver gang vi sender ut noe så får vi beskjed om at flere av epost adressene som vi har sendt til ikke er riktige eller slettet, da har du sannsynligvis forandret denne og ikke oppdatert dette i Forbundet Kystens register

Da får dere ikke noen informasjon som er tidskritisk!

Har du ikke fått noe informasjon i den siste mnd. Da har kystlaget ikke din epost adresse. Selvsagt kan det være at du har valgt og ikke ha dette, eller vet ikke hvordan du kan få det til. Vi henter alle data i Forbundet Kystens database som er ajourført til en hver tid når vi sender ut noe.

Får du ikke informasjon fra Gokstad kystvakt så kan du sende en epost til post@gokstadkystlag.no eller ringe kontorvaktene på 45816286, mandag, onsdag, fredag mellom 1100 og 1300 så oppdatere de dine data i medlemsregisteret