Tillitsvalgte, lagledere, komiteer

Leder Yngvar Halvorsen, 90140010, yngvar@sfjbb.net

Nestleder Jo Inge Dalland, 98896899, jid@vaconsult.no

Sekretær Per A. Møller,91128901, perandreasmoller@gmail.com

Kasserer/ styremedlem Tone Gaarde, 90792456, tonegaarde@gmail.com

Styremedlem Petter Tandberg 93019210, pettertandberg@hotmail.com

Varamedlem Ole Jacob Bjerkestrand, 99244532, ole.bjerkestrand@akh.no

Fartøy og kulturlaget Fred Ivar Tallaksen, 48282768, fredi.tallaksen@gmail.com

Infolaget Steinar Bredesen, 92491060, steinar.bredesen@outlook.com

Kystledlaget Martin Hofsrud, 91519939, martin.hofsrud@gmail.com

Modellbåtlaget Knut Erik Boland 92646906, keb1964@gmail.com

Nordre Skur og Ballast Irene Wik Thomassen, 99748655, irenewik@live.no

Hus og havnelaget Kaare Jansen, 90033487, kaare.jansen@sfjbb.net

Verkstedlaget Kåre Jakobsen, 91820829, karjak@vegvesen.no

GK Ung Matheo Igesund Saga, 46896788, matheosaga@outlook.com

Gokstadveverne Anne Grete Friberg, 911 55 729, annegretefriberg@gmail.com

Treffkomiteen Marianne Grøterud, 91327776, mariannegroet@gmail.com

Utleie ansvarlig Gokstad kystlag, 45816286, post@gokstadkystlag.no

Representant i Stiftelsen Sandefjord

Kystkultursenter Kaare Jansen, 9003348, kaare.jansen@sfjbb.net

Redaktør i Kystvakt Yngvar Halvorsen, 90140010 yngvar@sfjbb.net

Gokstad kystlag Framnesveien 5, 3222 Sandefjord. 45816286, post@gokstadkystlag.no

Kurs/HMS ansvarlig Jo Inge Dalland, 98896899, jid@vaconsult.no

Gokstad kystlag ved Kystledlaget har ansvaret for hytta på Buerøya. For å passe på at den er i orden ute og inne. Den leies ut fra mai til oktober. Utleien går via Oslofjorden friluftsråd.

1. Før åpning av hytta (normalt første helga i mai, dato bestemmes i høstmøtet): Klargjøre og sjøsette robåten: Vaske og stoffe samt overhale årene (pusse /lakke). Nødvendige reparasjoner bestemmes gjerne i forbindelse med opplaget om høsten. Fortøyninger og merking av båtplassen må også sjekkes. Kontakt rørlegger i kommunen (tlf. 90504875) for å få koplet til vann og strøm i forkant slik at det er vann/varmt vann tilgjengelig på dugnaden.

2. Åpnings dugnad: Be om ev. assistanse fra Kystledlaget. Ta med nødvendig utstyr og vaskemidler samt sengetøy (laken og underlag) som har vært til vask og husk nøkler/reservenøkler. Hytta støvsuges og vaskes, likeså komfyr og kjøleskap. Uteboden ryddes og kostes. Sjekk status på kaffetrakter, støvsuger, el. ovner og annet el. utstyr så alt fungerer. Sjekk at det er nok rengjørings utstyr for en periode og etterfyll om nødvendig.

Ta en runde rundt hytta og ned på stranda og fjern søppel. Sjekk toalettene (og helst rengjør om nødvendig). Kontroller at alle Instrukser er hele og oppdatert og at hytteboka og info-permen er til stedet. Brannapparatet tas med til land for kontroll hos Nord Brannsikring.

3. Eventuelle reparasjoner og vedlikehold: Bør bestemmes om høsten så er det enklere å forberede seg. Vedlikeholdet kan stort sett gjøres på hverdager i løpet av mai, da det da sjelden er utleie annet enn i helgene. Sett gjerne av to dager i løpet av sommeren, f.eks. en dag først i juli og dag først i august til forefallende vedlikeholdsarbeid som dukker opp. Avtales før bookingen starter i februar med kystled kontakten tlf. 67554990. Disse dagene kan brukes til å slå gresset rundt hytta bl. annet. Ellers kan man godt forta sporadiske besøk gjennom sommeren for å følge med. Hytta pleier å være fullbooket fra midten av juni og ut juli. Før og etter er det mest bare helgene som er utleid.

4. «Utkall»; melding fra OF, Oslofjordens friluftsråd om at det trengs assistanse. De har et tlf. nr. som de ringer til dersom leietagerne melder om problemer. Man melder inn aktuelle tlf. nr. og tidsrom for før sesong oppstart.

5. Sesongavslutning/Dugnad: normalt første helga i oktober (bestemmes i møte på høsten). Innkalling til dugnad etter denne datoen. Sengetøyet tas med i land for vask og dyner/puter henges opp på snor i stua. (Kystlaget har vaskemaskin) Kjøleskapet og komfyren vaskes og støpslene dras ut. Resten av hytta (og boden) ryddes for mat og annet som har blitt stående igjen etter gjestene. Rens takrennene for løv. Hytteboka og nøklene tas med på land. Før avreise noteres tilstanden på hytte og utstyr som forberedelse til vedlikehold til neste år. Dra båten på land, skrap og vask den og legg den med bunnen i været. Meld ifra til rørlegger i kommunen at vann og strøm kan stenges.

5. Stille på et oppfølgingsmøte arrangert av Oslofjordens friluftsråd en gang før jul. Der stiller også kommunen og det kan være greit å ha klar noen punkter som du ønsker at de skal gjøre til neste år. Etabler kontakt med skjærgårdstjenesten i kommunen slik at alt samarbeid går via dem.

Ta kontakt med kystlaget på post@gokstadkystlag.no eller ring 90140010 Yngvar Halvorsen

Vi kan alle se båter som blir liggende på stranda eller på opplagsplasser rundt omkring, og som ikke har blitt brukt eller kan brukes da de er råtne eller det har blitt hull i plastbåten? Dette er noe som må løses og vi kan faktisk få vrakpant for båt vraket.

Ordningen gjelder for fartøy til sports- og fritidsbruk med skroglengde inntil 15 meter (49,21 fot), uavhengig av vekt. Seilbrett, kano, gummibåt med skrog og kajakk inngår også i tilskuddsordningen.

Jeg kom over et lokalt firma som forteller dette :

«

Gratis henting gjelder kun for fritidsbåter med skroglengde inntil 30 fot, 2,99 meter i bredden og totalvekt 1 - 6 tonn. For mindre eller større båter, og båter som befinner seg utenfor områder vi tilbyr gratis transport, ta kontakt for å få en god pris på henting.

Henting foregår mandag - fredag fra kl. 08:00 - 16:00. Du må være tilstede ved henting, og kunne fremvise

ID-bevis (førerkort, bankkort, e.l.).

Du blir kontaktet av sjåføren i god tid på forhånd.

Båten skal være tømt for væsker (drivstoff, septik og olje) , batteri og annet avfall som ikke tilhører båten. Vi tar ikke ansvar for eventuell forurensning på stedet der båten har vært plassert.

Skal du levere båt vraket må du kontakte oss for å avtale dette. Benytt deg av kontaktskjemaet.

På grunn av forskjellige tillatelser for mottak av fritidsbåter på de ulike avfallsanleggene våre, er det viktig å ta kontakt med oss før du leverer båten din.

Slik får du 1.000 kroner i vrakpant

Ordningen gjelder for fartøy til sports- og fritidsbruk med skroglengde inntil 15 meter (49,21 fot), uavhengig av vekt. Seilbrett, kano, gummibåt med skrog og kajakk inngår også i tilskuddsordningen.

Skriv ut dette skjemaet og ta det med når du skal levere båten. Be om å få stempel eller signatur som en bekreftelse på at båten er mottatt, og legg ved denne når du søker om tilskudd på Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter. Mer informasjon og søknadsskjema finner du på Miljødirektoratet.no

I 2009 overtok Gokstad kystlag en motor av ovennevnte type, og denne motoren, som er komplett og går, kan sees i kystlagets motorsamling.

Junkers motor type HK 65, er produsert av Junkers Maschinen- und MetallbauI München i 1930 årene. Det er en 1 sylindret totakts dieselmotor med stempeldiameter på 65mm. Vekt i driftsklar stand er 235 kg

Dette var motorer som hovedsakelig ble brukt som stasjonærmotorer til drift av aggregater og pumper mm. Men, de var også brukt til båtmotorer og fantes i en, to eller tre sylindret utgave. De fleste av disse motorene kom nok til Norge fra Tyskland i perioden 1940-45.

Gegenkolben, på engelsk opposed piston, betyr motgående stempler i en og samme sylinder.

En konstruksjon som ikke er så vanlig, og kanskje for eldre maskinister best kjent som system Docksford, en engelsk skipsmotor.

Denne Junkers motor og Docksford motorene, er spesielt kjent for fin gange og har svært lite vibrasjoner.

På en av Kystlagsturene til Danmark besøkte vi Rødvig Shipsmotor Museum, og der fikk vi se Junkers motorer i drift. Det ble satt et pengestykke på høykant oppå motorens regulator hus, og der stod den mens motoren gikk. Da ble interessen for denne motor typen vekket.

Så en dag i Risør hos en god venn og motorsamler, fikk jeg med hjem til Sandefjord en Junkers 1 HK 65 motor. Motorens forhistorie er ukjent, men har nok vært en aggregatmotor. Denne motoren fikk litt stell, ble startet, og står som nevnt i kystlagets motorsamling.

Mange, som besøker motorsamlingen vår, synes dette med to stempler i en sylinder hørers rart ut. Spørsmålene om virkemåte, antall veivaksler etc. etc. kommer ofte. Jeg har et utall ganger prøvd å forklare virkemåten for besøkende, men det er tydeligvis ikke lett å forstå, eller så er jeg en dårlig pedagog som ikke klarer å formidle virkemåten.

For å visualisere virkemåten, fikk jeg en ide om å gjennomskjære en slik motor, slik at man kan se motoren innvortes, og se de bevegelige delene, som driver de to stemplene.

I flere år har jeg jaktet på en slik motor blant kjente og ukjente motorsamler uten å finne et slikt objekt. Men så dukket det plutselig opp en slik to sylindret motor i Stokke. En motor, som nok har ligget ute i mange år, med hull i bunnpanne og vann i motor, stempel havari i en sylinder, masse rust, og alt sto fast.

Motoren kom i høst til kystlaget, og demontering kunne begynne. Kappeskive, autogenbrenner og stort verktøy måtte til for å få delt motoren slik at vi stod igjen med en komplett enhet, bestående av bunnpanne, topp og komplett sylinder med de to stemplene.

Alle delene ble gjennomskåret, rengjort, vasket, pusset, kontrollert, tilpasset og malt. Det skal også påmonteres en liten elektromotor, slik at motoren kan gå sakte rundt. Selve motoren er malt hvit inni, og veivstakene som driver øvre og nedre stempel blir signalrøde slik at kontrasten blir stor mot de hvite delene.

Mange timer er brukt, og mange har bidratt og mange timer gjenstår før prosjektet er ferdig.

Per Angel-Hansen

Rett før Kystvakt gikk i trykken ble den gjennom skårede Junkers motoren satt sammen og «prøvekjørt» på verkstedet.

Alt fungerte bra og med riktig fart slik at det var lett å se funksjonen på denne to sylindrede motoren med fire stempel.

Nå er det bare noen få detaljer igjen før den skal settes opp i Motormuseet rett ved siden av den andre Junkers motoren som vi har, og som er i god kjørbar stand. (red.)

Til stede: Svenn Arne Nilsson, Jan Richard Becke, Jan Kirkemyr m. datter, David Hall, Ola Libekk Larsen, Matheo Igesund Saga.

Petter Tandberg- leder.

Andre ungdomsmedlemmer som er med oss utenom de tre som stiller nå er: Lauritz Kalleberg Hvitstein, Henrik Evensen Mathisen, Jonas Forsth Slydal, Noa Fevang Andreassen og Henrik Hake Verde.

Ungdommene vil også jobbe for å rekruttere nye medlemmer på ny skole, SVGS, eller andre som kan ha interesse av å være med av begge kjønn. (Medlemmer som leser dette må også gjerne ta kontakt med laget om dere vet om ungdommer som ønsker å være med.)

Forfall: Geir Sanne

Valg ble gjennomført, og målet om å ha ungdommer som tar ansvar for laget ble innfridd slik vi har ønsket!

Matheo Igesund Saga ble valgt til leder. David Hall ble valgt til nestleder og Ola Libekk Larsen skal være medieansvarlig.

«Veteranen» i laget har lovet å være behjelpelig med de nye oppgavene den nye ledelsen har fått og ønsker masse lykke til!

AV IVAR OTTO MYHRE.

Sildas historiske betydning for utviklingen av mange samfunn kan illustreres ved at det danske historieverket Saxo Gramaticus som kan sammenlignes med vår Snorre, i starten beskriver sildefisket i Øresund i vikingtid. Her fortelles det at det var så mye sild at dersom man satte et spyd med i sjøen, så ble det stående ! På grunn av dette er alle byene i Øresund på begge sider etablert på grunn av fiske av sild og dertil hørende handel med blant annet Europa. København er blant annet oppstått som en konsekvens av handelen med sild.

Steinalderfunn fra Slesvig-Holstein og Skjælland viser at sild utgjorde en vesentlig del av kostholdet der for femtusen år siden. Det er sikre historiske kilder for at det allerede i det sjette århundre etter Kristus ble fisket sild både utenfor Skottland og sør-østkysten av England, også da med Yarmouth som en fremtredende sildeby.

Samtidig var hollendere svært aktive i sildefisket og hadde alt den gang en vesentlig eksport av sild som de saltet om bord, mens engelskmennene brakte silda på land fersk. Hollenderne drev helt fra 1300 -tallet drivgarnfiske etter sild i Nordsjøen, og den saltede silda som Hollenderne brakte til lands var av høy kvalitet. Dette dannet grunnlaget for at Holland ble den største sjømakten i Europa. Dette sildefisket har hele tiden bidratt med over halvparten av all sild, spist og tilvirket i Europa. Selv 1950årenes rekordfiske med vintersild på norskekysten var bare fjerdeparten av års kvantumet sammenlignet med det Hollandske Nordsjøfisket.

I vårt land hadde også silda tidlig stor betydning. Både i Harald Gråfelds og Håkon Jarls sagaer tales det om sild og sildefiske. Og under Harald Hårfagres regjeringstid ser det ut som det foregikk et betydelig sildefiske på norskekysten.

Mange mener at feilslått sildefiske senere i vikingtiden var en av grunnene til vikingtoktene, idet sildas fravær fra norskekysten en periode faller sammen med tiden for vikingferdenes høydepunkt.

I nyere tid har silda skapt byer som Ålesund, Haugesund, Florø, Eigersund og noen mener at også sild var en av årsakene til Bergens oppkomst.

Den første redskapen var nok landnota der man ved hjelp av et langt garn stengte av et sund eller kil og deretter kunne øse opp silda med hov, men først etter at den hadde stått noen dager i stenget for å gå av seg åten. Dette ga den beste kvaliteten når silda skulle saltes i tønner etterpå. Men dette førte til at fiskerne som lette etter innsig langs kysten måtte betalt såkalt landslott til grunneieren. Dette er en avgift som tilkommer eieren av det landet der noten ble festet. Dette var den gang en sedvane, men landslotten er i dag lovfestet i en lov fra 1930. Den neste utviklingen kom i form av den kjente snurpenota som gjorde fiskeren uavhengig av land, men man kunne ikke på grunn av fare for dårlig vær gå for langt ut.

Denne kom opprinnelig først fra USA til Båhuslen på 1850-tallet og senere til Norge, men krevde stor dyktighet av de som skulle håndtere denne, særlig notbasene som ble svært etterspurte under sildefisket på Vestlandet. Det var også påkrevet med relativt mye mannskap i notbåtene, i tillegg til at man også ved store kast var avhengig at de såkalte hjelperne.

Dette var båter som kom til for å hjelpe med å holde nota og tok med seg den silda som ikke hovedskipet selv kunne laste.

Når sildeflåten ble motorisert og fikk motorvinsj om bord ble det lettere å trekke nota sammen og mannskapsbehovet ble redusert. Også her var svenskene tidlig ute med den legendariske Laurins motor med vinsj.

Den neste utviklingen var store båter med kraftblokk som kunne operere mer på åpent hav. De fikk etter hvert også pumper som kunne suge silda om bord og senere i land på fiskemottaket.

I starten ble nok silda både stekt,tørket og kokt. Men med de store mengder som etter hvert ble fisket, ble silda benyttet både til dyrefor og lagt ut på marken som jordforbedring. Men den klassiske bruken var salting i tretønner etter at silda var gannet med et redskap som klipte bort hjellene og rev ut innholdene. Dette arbeidet var tradisjonelt kvinnearbeid og førte til at mange kvinner fikk lønnet arbeide, noe som ikke var vanlig i vårt land før langt ut på 50tallet.

De store kvantum sild og avfall fra bearbeidingen førte til oppkomsten av sildeoljefabrikkene over hele landet. Men også her var det Bohuslen kysten som var først ute og særlig i området rundt Lysekil. Den største fabrikken ble anlagt her i 1882 i Kallviken. Disse kom også ganske raskt til Norge og produksjonen av sildeolje og sildemel ble svært stor fram til slutten på 1970-tallet. Disse fabrikkene fikk et dårlig rykte på grunn av den vonde lukten, men siden det luktet penger måtte alle tåle dette. Det ble anlagt så mange fabrikker i Norge og Sverige at mange mener dette var starten på industrien i Norden. For Sveriges del var eksportverdien av sildeproduktene den nest største varen i landet, bare slått av det svenske jernet.

De effektive redskapene tømte havet for sild og i 1970 var det slutt på eventyret. Det samme som hadde skjedd med hvalstammene skjedde med silda. Havet var ikke utømmelig, slik som noen trodde. Lærdommen førte til det kvoteog reguleringsregimet vi har i dag, og som førte til at silda ble bedre ivaretatt og stammene gradvis bygget opp igjen. For Sverige gikk det dårligere. Sildestammen i Østersjøen, Strømmingen, er i dag helt utfisket og svenske fiskere får små fangster og smålåten sild.

Det stedet i Sverige som har det mest aktive virksomheten med å legge ned sild og utvikle silderetter, er Klädesholmen like nord og litt øst for Marstrand. Det er bro fra Tjørn og til holmen. Dette var i mange hundre år et senter for fiskeindustrien i dette området og har til og med et hermetikkmuseum, det eneste i Europa ved siden av Stavanger. For 20 år siden var det 4 familiedrevne fabrikker her som la ned og solgte sild. Disse er nå slått sammen til en enhet og danner sammen med Abba den svenske sildeindustrien. Abba ble for en del år siden kjøpt opp av norske Orkla, ifølge selskapet for å sikre seg den unike kunnskapen hos de ansatte om sild som delikatesse. Hvert år arrangerer holmen en sildedag der man blant annet kårer den beste nye silderetten.

I Sverige, Danmark og Holland er det en sterk sildekultur med mange spennende og velsmakende silderetter, mens vi i Norge bare har «Silda-kongen» fra Haugesund. Dette skyldes nok at sild i Norge ble sett på som fattigmannskost, og vi hadde mer enn nok velsmakende fiskeslag å lage fiskeretter av.

Kommer du inn i en butikk i Sverige vil du finne mengder av silderetter, mens i Norge er utvalget heller tynt dog er det noe fra nettopp denne «Silda-kongen».