Utstillingshallen 2022

VESTFOSSEN KUNSTLABORATORIUM, 2022

ERIK WESSEL – OPPLØPSSIDE EXHIBITION HALL

On entering Oppløpsside (The Final Straight) you cross the threshold of a highly distinctive visual universe. Erik Wessel’s creative life stretches across more than six decades, and it is represented here in more than sixty works from 1963 up to the present. There are many features of his visual universe that can be traced all the way back to his education in the 1960s at the Norwegian National Academy of Craft and Art Industry and later at the Academy of Fine Art. He was also influenced by his experiences during the one term he studied in Seville, and by his later teaching work and his collaborations with artists affiliated to Trondheim’s Gruppe 5.

The picture is everything for Wessel. This is evident in his focus on sensuality, continuity, and depth.

These three aspects of his art are explored by him in different ways, but common to each is how his attention to them arises from the formal qualities of his works. In other words, the picture can be regarded as being separate from the world: a picture for the picture’s sake

Although Wessel is not known for working thematically or dividing his activity into well-defined projects, there are two obvious themes at the core of Oppløpsside: the cathedral in Seville and corrida de toros – Spanish bullfighting – the studies of which he has collected into what he calls his «Corrida Variations». The source of his fascination with bullfighting is probably not the desire to explore the spectacle as such, but the opportunity it affords him to explore existential ideas – following in the footsteps of artists such as Picasso and Goya before him.

For the viewer, it is intriguing to reflect on how these themes connect with the broader lines of Wessel’s career, taking their place in the whole – and it is this powerful and concise expression that is the distinctive marker of his creative output.

Not only is this typical of Wessel’s output, one could also say it was typical of many artists of his generation. Nevertheless, there is an idiosyncratic essence to Erik Wessel – a distinctive way of producing art and talking about art – that distinguishes him from his contemporaries. It is the result of a life of travel and observation.

VESTFOSSEN KUNSTLABORATORIUM, 2022

ERIK WESSEL – OPPLØPSSIDE UTSTILLINGSHALLEN

Når du entrer utstillingen Oppløpsside så går du inn i et helt særegent billedunivers. Erik Wessels kunstnerskap har blitt møysommelig utarbeidet over seks tiår, og er representert her av over seksti verker som spenner et tidsrom fra 1963 frem til i dag. Wessels billedunivers har tydelige koblinger til hans utdanning på 1960-tallet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunstakademiet i Oslo. Han var også påvirket av det ene semesteret han studerte i Sevilla, Spania, og av både hans senere undervisningsarbeid og samarbeid med andre kunstnere, blant annet flere av medlemmene i Gruppe 5 i Trondheim.

Hos Wessel er det selve bildet som står sentralt. Dette kjenner vi i hans fokus på sanselighet, kontinuitet og dybde. Disse tre aspektene utforsker kunstneren på ulike måter, men felles for alle tre er hvordan hans arbeid går ut fra de formale kvalitetene ved verkene. Dette vil si at bildet kan sees på som separat fra resten av verden: Et bilde for bildets skyld.

Selv om Wessel ikke nødvendigvis arbeider tematisk eller deler sitt virke opp i ulike prosjekter, kan vi i Oppløpsside oppleve to temaer som sentrale i utstillingen: Katedralen i Sevilla og corrida de toros – spansk tyrefekting – der de grafiske arbeidene har fått tittelen «Corridavariasjoner». Hans fascinasjon med corrida de toros er nok ikke fordi det lar ham utforske tyrefekting som så, men heller fordi det gir ham en inngangsport til å utforske eksistensielle ideer – og da i fotsporene til blant andre Picasso og Goya.

For betrakteren er det fascinerende å se hvordan temaene i utstillingen binder seg opp til de større linjene i Wessels kunstnerskap, og skaper dermed en helhet – det er da dette sterke og konsise uttrykket som er det helt særegne i Wessels kunstnerskap.

Dette er noe som går igjen i alle Wessels verker, og man kunne si det var tidstypisk for kunstnere av hans generasjon. Allikevel er det hos Erik Wessel et personlig preg – en særegen måte å produsere kunst på og å snakke om kunsten – som skiller ham fra resten av sine samtidige. Det er resultatet av et liv levd reisende og observerende.