BJARNE MELGAARD / SVERRE BJERTNÆS
NOE MAA GAA I STYKKER*
In Galleri Star this year we exhibited 10 bronze sculptures that came about in a joint project combining the artistic talents of Bjarne Melgaard and Sverre Bjertnæs.
The complete project was first shown at Galleri Brandstrup and Rod Bianco Gallery and consists of sculptures, paintings, prints and installations, along with a dedicated DJ programme. When the sculptures were exhibited in their own room at Rod Bianco, they were illuminated by rotating light sources mounted in golden baths of oil. The visual diversity and the public’s sense of confusion all contributed to the experience. In Galleri Star the sculptures were shown for the first time without this filter, allowing their integral value to work its effect on the observer.
A recurring motif of the sculptures being shown at VKL was the use of texts by author Stig Sæterbakken (1966–2012), with quotations from his writing decorating the works. In his final novel Sæterbakken, who took his own life, dwelled on the theme of suicide and the pain of those bereaved by it. This existential problem forms a starting point for these works of Melgaard og Bjertnæs.
The artists have collaborated on several occasions; now that they have also have further developed their individual artistic careers, their reunion has shown itself to be highly consequential. On the surface, they would seem to be two artists with very little common ground. One favours expressivity, energy and transgression; the other’s style is restrained, sober and softly spoken. Melgaard represents the chaotic, the ludic, the vulnerable, and the uncensored. Bjertnæs represents the ordered, the classic, the beautiful and the perfect. Despite the fact that they are working on the same physical surface, it is impossible to mistake the characteristic and recognisable style of the one for the other. Superimposed, their individual expressions create a captivating dynamic and a whole spectrum of associations. At one and the same time we witness a collision and a counterpoint. A highly complex visual universe which is not devoid of harmonic aspects. The result is a double salute to figurative expression, humanity, and our divided nature.
*) Noe maa gaa i stykker can be translated as Something has to give.
BJARNE MELGAARD / SVERRE BJERTNÆS
NOE MAA GAA I STYKKER
I Galleri Star viste vi dette året 10 bronseskulpturer som var et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom kunstnerne Bjarne Melgaard og Sverre Bjertnæs.
Prosjektet i sin helhet ble for første gang vist på Galleri Brandstrup og Rod Bianco Gallery, og består av skulptur, maleri, grafikk, installasjon, samt et eget DJ-program. Skulpturene ble opprinnelig vist i et separat rom på Rod Bianco, med roterende lyskilder montert i beholdere med gule oljebad. Her var det visuelle mangfoldet og publikums følelse av forvirring en sentral del av opplevelsen. På VKL ble skulpturene vist for første gang uten dette filteret, hvor verkenes egenverdi fikk rom til å virke på tilskueren.
Forfatter Stig Sæterbakken (1966–2012) går som en rød tråd gjennom arbeidene, og skulpturene er dekorert med sitater fra hans kunstnerskap. I sin siste roman tematiserte Sæterbakken selvmord og sorgen til de som står igjen, før forfatteren selv begikk selvmord. Denne eksistensielle problemstillingen ble et utgangspunkt for arbeidene til Melgaard og Bjertnes.
Kunstnerne har et omfattende samarbeid bak seg, og nå som de har videreutviklet sine kunstnerskap på hver sin måte, er gjenforeningen svært begivenhetsrik. Tilsynelatende finnes ikke to mer forskjellige kunstnerskap: det ene preget av ekspressivitet, energi og grenseoverskridelser, det andre behersket, lavmælt og nøkternt. Melgaard er kaoset, det lekne, det sårbare og usensurerte. Bjertnæs er en mann av orden, det klassiske, det skjønne og perfekte. Til tross for at kunstnerne jobber på samme flate, er den enkeltes «strek» svært karakteristisk og gjenkjennelig. Deres forskjellige uttrykk skaper til sammen en fengslende dynamikk og et spektrum av assosiasjoner. Det er både en kollisjon og et samspill som finner sted. En svært kompleks billedverden som også har sine harmoniske sider. Resultatet blir en dobbel hyllest til det figurative uttrykket, mennesket og vår splittede natur.
