CONTEMPORARY CHAOS

/// CURATED BY DEMETRIO PAPARONI

Contemporary Chaos was a genuinely international exhibition with artists from 21 countries on three continents.

The exhibition was designed by Italian curator Demetrio Paparoni, who also enjoys renown as a writer, lecturer and publisher. He has curated many exhibitions and written several books about art, particularly modernism and contemporary art.

The title Contemporary Chaos will seem well suited to the visual experience that met the visitor, for this exhibition embraced a huge variety of expressions and media: painting, photography, video, performance, and site-specific installations created for this occasion. As a whole, the exhibits reflected the plurality and diversity that typifies contemporary art. Despite their huge variety in visual vocabulary the works did share, however, a common awareness about the time and world in which they have been created.

The last decades have seen the ever-increasing globalisation of art. New markets and the ease of access to knowledge made possible by the technological revolution have resulted in a deluge of information about art. The 60 artists participating in this exhibition represented four continents, many artists with roots in regions that were previously regarded as peripheral to the main art narrative. Trends in the art world are affected by art that springs from many more sources than before – and this was reflected in the exhibition.

All art is an expression of the times in which it is created. In a society marked by technological innovation, and where digital manipulation and artificial intelligence blur the lines between reality and fiction, we find ourselves in a state of surrealism. Contemporary art meditates on this reality, exploring how and why society has arrived at its present state. This is expressed through a new technological paradigm and within new economic and global models. Not that today’s artists are oblivious to the art traditions of which they are part or to the footsteps in which they follow. On the contrary, contemporary art uses some of the same codes as the post-war avant-garde. The result is the chaos of artistic languages to which we are witness, a chaos that allows all possible permutations and sets up improbable and even contradictory associations.

In contrast to the post-war avant-garde’s visions of the future, there is no utopian perspective to the art of the present day. The search for ‘the new’ will, of course,

always direct the attention forwards and guarantee disruption and transgression, but the future perspective has been drastically foreshortened. Scenarios of the future have been delegated to technology and science. In many ways this leaves contemporary art imprisoned in the present day. What, then, is the role of art in today’s society? Taking our cue from the historic avant-garde, we have traditionally regarded the exercise of art as a critical position with the power to reflect on, comment on, and, in the final instance, also change the world in which we live. Can art influence the complex structures of society, or has art become just one more communication strategy?

Participating artists:

Ljubodrag Andric (Canada), Paola Angelini (Italy), Ghazaleh Avarzamani (Iran), Nadiah Bamadhaj (Malaysia), Domenico Bianchi (Italy), Andrea Bianconi (Italy), Thomas Braida (Italy), Vanni Cuoghi (Italy), Espen Dietrichson (Norway), Lars Elling (Norway), Sergio Fermariello (Italy), Barnaba Fornasetti/Valeria Manzi (Italy), Letizia Fornasieri (Italy), Giovanni Frangi (Italy), Helgi Þorgils Friðjónsson (Iceland), Daniel & Geo Fuchs (Germany), Daniele Galliano (Italy), Timothy Greenfield-Sanders (USA), Gottfried Helnwein (Austria/Ireland), Paolo Iacchetti (Italy), Liu Jianhua (China), Bree Jonson (Philippines), Tamás Kaszás (Hungary), Ruprecht von Kaufmann (Germany), Chiara Lecca (Italy), Justin Lim (Malaysia), Sverre Malling (Norway), Masbedo (Italy), Sebastiano Mauri (Italy), Rafael Megall (Armenia), Alessandro Mendini (Italy), Maria Mulas (Italy), Kristoffer Myskja (Norway), Marco Neri (Italy), Nunzio (Italy), Georg Óskar (Iceland), Tony Oursler (USA), Ruben Pang (Singapore), Francesco Polenghi (Italy), Laurent Reypens (Belgium), Bernardí Roig (Spain), Anne Samat (Malaysia), Nicola Samorì (Italy), Christoph Schirmer (Austria), Andres Serrano (USA), Vibeke Slyngstad (Norway), Doug and Mike Starn (USA), Tjook (Norway), Liliane Tomasko (Switzerland), Natee Utarit (Thailand), Ronald Ventura (Philippines), Nicola Verlato (Italy), Luis Vidal (Spain), Wang Guangyi (China), Wang Qingsong (China), Wang Youshen (China), Peter Welz (Germany), Rose Wylie (United Kingdom), Sun Xun (China), Yue Minjun (China).

CONTEMPORARY CHAOS

/// KURATERT AV DEMETRIO PAPARONI

Contemporary Chaos var en virkelig internasjonal utstilling med kunstnere fra 21 land og tre verdensdeler.

Utstillingen var utviklet av den italienske kuratoren Demetrio Paparoni, som har lang erfaring også som kunstskribent, foreleser og forlegger. Han har kuratert en rekke utstillinger og utgitt flere kunstfaglige bøker, med fokus på modernisme og samtidskunst.

Tittelen Contemporary Chaos kunne sies å være beskrivende for den visuelle opplevelsen som ventet publikum, da utstillingen viste et mangfold av uttrykk produsert i et bredt spekter av medier: maleri, fotografi, video, performance og store stedsspesifikke installasjoner laget spesielt for VKL. Slik vitnet den om pluralismen og mangfoldet som kjennetegner samtidskunsten. Tross store forskjeller i visuelt vokabular, hadde verkene det til felles at uttrykkene rommet en sterk bevissthet om samtiden de var en del av.

I løpet av de siste tiårene har vi vært vitne til en stadig økende globalisering av kunsten. Nye markeder og økt tilgang til kunnskap som følge av den teknologiske revolusjonen, har resultert i enorme mengder informasjon om kunst. De 60 kunstnerne som deltok i dette årets utstilling, representerte fire ulike kontinenter, også områder som før ble ansett som mindre sentrale i kunstsammenheng. Slik reflekterte utstillingen en spredning av kunstneriske arnesteder som styrer trender i kunstfeltet.

All kunst er et uttrykk for samtiden den produseres i. I et samfunn preget av teknologiske nyvinninger, hvor digitale manipuleringer og kunstig intelligens sammenblander virkelighet og fiksjon, befinner vi oss i en tilstand av surrealisme. Samtidskunsten reflekterer over denne virkeligheten og utforsker hvordan og hvorforsamfunnetharantattsinnåværendeform.Detteformidles innenforetnytt teknologisk paradigme, og innen nye økonomiske og globale modeller.

Det betyr imidlertid ikke at kunstnerne ikke er bevisst den kunstneriske tradisjonen de er en del av og følger i dens fotspor. Samtidskunsten gjør bruk av til dels samme koder som etterkrigstidens avantgarde. Dette fører til det språklige kaoset vi er vitne til i dag, som utløser alle mulige forbindelser og skaper usannsynlige og til og med motsigende assosiasjoner.

Til forskjell fra avantgardens visjoner om fremtiden, har ikke dagens begrep om samtidskunst noe utopisk perspektiv. Riktignok peker jakten på det nye alltid fremover og gir løfter om brudd og overskridelser, men perspektivet er kortet inn. Fremtidsscenarier er overlatt til teknologi og vitenskap. Samtidskunsten er på mange måter fanget i nåtiden. Hva er så kunstens rolle i samfunnet i dag? Med utgangspunkt i den historiske avantgarden tolkes kunstnerisk praksis tradisjonelt sett som en kritisk posisjon med evne til å reflektere, kommentere og, i siste instans, forandre verden vi lever i. Kan kunst påvirke samfunnets komplekse oppbygning, eller er kunst i dag kun én av mange kommunikasjonsstrategier?

Deltagende kunstnere:

Ljubodrag Andric (Canada), Paola Angelini (Italia), Ghazaleh Avarzamani (Iran), Nadiah Bamadhaj (Malaysia), Domenico Bianchi (Italia), Andrea Bianconi (Italia), Thomas Braida (Italia), Vanni Cuoghi (Italia), Espen Dietrichson (Norge), Lars Elling (Norge), Sergio Fermariello (Italia), Barnaba Fornasetti/Valeria Manzi (Italia), Letizia Fornasieri (Italia), Giovanni Frangi (Italia), Helgi Þorgils Friðjónsson (Island), Daniel & Geo Fuchs (Tyskland), Daniele Galliano (Italia), Timothy Greenfield-Sanders (USA), Gottfried Helnwein (Østerrike/Irland), Paolo Iacchetti (Italia), Liu Jianhua (Kina), Bree Jonson (Filippinene), Tamás Kaszás (Ungarn), Ruprecht von Kaufmann (Tyskland), Chiara Lecca (Italia), Justin Lim (Malaysia), Sverre Malling (Norge), Masbedo (Italia), Sebastiano Mauri (Italia), Rafael Megall (Armenia), Alessandro Mendini (Italia), Maria Mulas (Italia), Kristoffer Myskja (Norge), Marco Neri (Italia), Nunzio (Italia), Georg Óskar (Island), Tony Oursler (USA), Ruben Pang (Singapore), Francesco Polenghi (Italia), Laurent Reypens (Belgia), Bernardí Roig (Spania), Anne Samat (Malaysia), Nicola Samorì (Italia), Christoph Schirmer (Østerrike), Andres Serrano (USA), Vibeke Slyngstad (Norge), Doug and Mike Starn (USA), Tjook (Norge), Liliane Tomasko (Sveits), Natee Utarit (Thailand), Ronald Ventura (Filippinene), Nicola Verlato (Italia), Luis Vidal (Spania), Wang Guangyi (Kina), Wang Qingsong (Kina), Wang Youshen (Kina), Peter Welz (Tyskland), Rose Wylie (Storbritannia), Sun Xun (Kina), Yue Minjun (Kina).