Anmeldelser 2024

LES ANMELDELSER AV UTSTILLINGEN SVERRE BJERTNÆS – HJEM

Drammens Tidende – Kjetil Røed – 07.05.2024 Dagsavisen – Lars Elton – 25.05.2024 Kunstavisen – Øivind Storm Bjerke – 06.08.2024

22

NYHETER

Tirsdag 7. mai 2024

DRAMMENS TIDENDE

FRA HJEM, INSTALLASJONSFOTO FRA UTSTILLINGEN: Sverre Bjertnæs, Lakseskatten.

Fruktbar forvirr Årets sommerutstilling på Vestfossen Kunstlaboratorium irriterer og morer, men skaper også nye perspektiver på omsorg og traumer.

ANMELDELSE Kjetil Røed, kunstanmelder for Drammens Tidende

I år er det Sverre Koren Bjertnæs som fyller det største gallerirommet på Vestfossen Kunstlaboratorium fra 04. mai til 22. september. Bjertnæs eksperimenterer med mange uttrykk, men er forankret i en figurativ tradisjon, med islett av det abstrakte.

Kollegaen Fredrik Værslev har rollen som kurator, altså den som tenker ut hvordan en

utstilling skal se ut.

Værslev, som er kunstner selv, er leken og uhøytidelig i egne verk, gjerne med tvetydig humor i bunn (men vi ser altså ikke noe av hans kunst her).

Pølsereklame Vi merker raskt humor og lek i hans håndtering av Bjertnæs kunst, som vanligvis befinner seg på motsatt ende av skalaen – den er alvorlig og eksistensielt ladet. Værslev er i det hele tatt en uvanlig aktiv kurator. Han tar initiativ til å lage nye verk og forandre på gamle.

Blant annet kan vi se et maleri signert Bjertnæs, som funge-

rer som reklame for den lokale spesialiteten «Dobbel i dyne»: to pølser i brød med en lompe på toppen. Dette er nok Værslevs påfunn, siden pølser er langt fra Bjertnæs interesse for seriøse temaer som kjærlighet, sorg og ensomhet.

Slike påfunn får meg til å lure på om Værslev driver gjøn med betrakteren. Jo da, det kan være fint å legge fra seg oppstyltede kunstgrep, men her er folkeligheten så overdreven at den er parodisk.

Nye perspektiver Men så skjer det noe uventet.

Jeg får øye på et lite maleri av et par, hvor ordene «Dobbel i dyne» gjentas over bildeflaten.

Pølsene i det andre bildet speiles med andre ord i omfavnelsen, og det slår meg at bildene

deler tosomheten, samme hvor ulike pølser og kjærlighet er.

Jeg må trekke på smilebåndet. Dette er frekt og fint, siden det ofte pompøse i kjærlighetsfremstillinger blir borte når pølser trekkes inn, og slik blir vi som ser på trukket inn i andre tankebaner.

Det er vanskelig å skildre kjærligheten, men her blir det gjort med sprelsk humor og sjarm.

Maler lidelsen De uvante grepene i utstillingen slår ut i full blomst med maleriet i øverste etasje, som kretser rundt ting som deporteringen av jøder, lobotomering og sterilisering og terrorangrepet i 2011. Grusomhetenes lange, vonde historie strekker seg hele 24 meter langs veggen.

Fra Hjem, installasjonsfoto fra utstillingen, to sk Bjertnæs

DRAMMENS TIDENDE

Tirsdag 7. mai 2024

NYHETER

Gjør det fint til 17. mai Hipp, hipp hurra!

Norges største utvalg av blomster og planter!

2.

1.

2 for 449,Hagehortensia

249,Ø 21 cm, høyde 45 cm

1. Pelargonia ‘Zonale’ Ø 10,5 cm. 3990/stk. 3 for 9990 2. Margeritt 'Dana' Ø 10,5 cm. 5990/stk. 3 for 149,-

2 for 179,-

FOTO: ØYSTEIN THORVALDSEN

ring

Lobelia i plastampel Ø 22 cm

Nye perspektiver

FOTO: ØYSTEIN THORVALDSEN

Ø 10,5 cm 9990/stk

159,Når vi skal begripe traumer og lidelse henfaller vi ofte til floskler, fordi det er vanskelig å formulere slike erfaringer. Men her er ingen floskler.

Linjene bryter opp bildet i seksjoner og de ulike feltene plasserer det forferdelig i soner, og setter av plass til å tenke over hver enkelt hendelse.

Det vonde formulerer i fragmenter og fordreide perspektiver som får det vonde til å fremstå i nytt lys.

Det er som om hele utstillingen er bygget opp for å gjøre meg mottakelig for dette maleriet.

kulpturer av Randi Koren Bjertnæs og Sverre

Krypklokke ’Get MEE’

Et annet sted holder Bjertnæs’ skulpturer den avdøde morens keramikk fram for oss. Dette er ikke noe som tøyses bort og dia-

logen mellom generasjonene blir sterkere på grunn av den pussige konteksten. Dette som vitner om presisjon fra både kunstner og kurator: de vet når alvoret skal få tre fram.

Sønnens kunst blir øyer av omsorg for morens mindre kjente verker.

Det viktige med utstillingen er ikke enkeltverk, men å skape et nytt blikk for kunsten ved å forstyrre hvordan vi vanligvis ser kunst. Dypest sett handler den også om at kunst på sitt beste kan hjelpe oss med å finne nye perspektiver på ting utenfor kunsten som kan være vanskelig å finne ord for. Som traumer og kjærlighet.

Kunsten gir jo sjelden klare svar, men den kan skape stemninger og synsvinkler som fører oss videre, tross alt.

3 for 9990

2 for 149,-

Pelargonia 'Zonale' Ø 10,5 cm 3990/stk

Spansk margeritt Ø 12 cm. Flere farger.

8490/stk

Se åpningstider for din butikk på plantasjen.no​ Tilbudene gjelder på ordinære priser minimum tom. 16/5.

Kan ikke kombineres med andre tilbud og gjelder så langt beholdningen rekker. Med forbehold om feil.

23

42 LØRDAG 25. MAI 2024

KULTUR:

Allerede i det første gallerirommet viser Sverre Bjertnæs både skulptur og maleri.

Sverre Bjertnæs’ sto Har Sverre Bjertnæs endelig «kommet hjem» med den store separatutstillingen på Vestfossen? Eller har han laget en «absurd, på grensen til pervers» utstilling? Den er i hvert fall politisk og kunstnerisk stram.

KUNST

«Sverre Bjertnæs – Hjem» Vestfossen Kunstlaboratorium Til 22. september 2024

VESTFOSSEN (Dagsavisen): Det er ingen overraskelse at det er Sverre Bjertnæs, en av landets mest populære billedkunstnere, som er invitert til å ha Vestfossen Kunstlaboratoriums aller første separatutstilling. Gjennom 20 år har de pleid å vise kollektivutstillinger.

Stedets størrelse gjør det å stille ut alene til en usedvanlig krevende oppgave.

Bjertnæs har en stor produksjon, og en retrospektiv utstilling hadde fylt de mange kvadratmeterne. Men Bjertnæs har valgt å ta laboratorietittelen alvorlig, så (så-å-si) alt er nyprodusert.

Sverre Bjertnæs fyller galleriets fire etasjer med 40 verk. Det er ikke mye, men det er nok. Det største maleriet, «Lakseskatten», måler intet mindre enn 24 meter! Det skulle egentlig vært 28 meter langt, men kunstner og kurator røk uklar om løsningen.

Utstillingen «Sverre Bjertnæs – Hjem» bærer undertittelen «Hengt opp av Fredrik Værslev» Den tre år yngre kunstnerkollegaen forsøker desperat å unnvike tittelen kurator. Men som en del av oppdraget bestilte han to abstrakte paneler til avslutning i begge ender av «Lakseskatten». De som kjenner kunstneren, vet at «abstrakt» ikke akkurat er hans foretrukne uttrykksform. Så skal da også Sverre Bjertnæs ha vært så misfornøyd med

egen innsats, at han nektet å henge opp de to endestykkene. Men da tro kuratoren til, og forlangte at kunstneren lot spikrene til de to panelene stå.

De tomme spikrene er i seg selv en parodisk detalj. Det viser hvilken dragkamp som kan ha foregått i kulissene frem mot åpningen 4. mai. For dette er ikke den eneste tingen som viser at tilblivelsen av denne utstillingen er fylt med tornefulle valg og merkverdige avgjørelser. Det kan synes som at Sverre Bjertnæs er den eneste som kommer helskinnet ut av kontroversene. For eksempel har Værslev bestilt et portrett som han skal ha forlangt utført som en parafrase på Edvard Munchs selvportrett med flasker. Portrettet er bra, men det skal ha vært noe av det verste Bjertnæs har gjort.

Kunstlaboratoriet formidlet villig konspirasjoner rundt de påståtte kontroversene mellom kunstner og kurator da jeg var og så utstillingen. Gjennom undertittelen tar Værslev avstand fra kuratortittelen, men han synes å ha hatt

en aktiv rolleforståelse: I tillegg til spikrene og portrettet, dominerer Fredrik Værslev utstillingspresentasjonen med store veggtekster med praktiske budskap. De stjeler oppmerksomhet og oppleves å være i konflikt med kunstverkene. Ideen bak utstillingstittelen «Hjem» er også ganske obskur, i og med at den tar utgangspunkt i en middels vellykket TV-serie fra Vestfossen med samme navn, som NRK viste i 2012/-13.

Og, i parentes bemerket, var det kunstlaboratoriets grunnlegger og kunstneriske leder, Morten Viskum, som foreslo at Værslev (f. 1979) skulle være kurator for Bjertnæs (f. 1976). De er nær hverandre i alder, men bakgrunnen gjør at de tilhører to generasjoner.

Dette er ikke de eneste parodiske elementene knyttet til utstillingen. Ordene i denne anmeldelsens ingress er hentet fra en tekst som følger utstillingen. Der står det «Hjem er en absurd, på grensen til pervers, utstilling.» Sitatet fremmes som en påstand i et essay skrevet av kunsthistoriker Erlend Hammer. Det skal trykkes i en bok om utstillingen,

LØRDAG 25. MAI 2024

43

:KULTUR

Sverre Bjertnæs’ hovedverk i utstillingen, «Lakseskatten», er 24 meter langt. Det er fullt av korte tekster som pirker borti nasjonal selvgodhet.

Foto: Øystein Thorvaldsen

Sverre Bjertnæs er den første kunstneren som får fylle Vestfossen Kunstlaboratorium med en separatutstilling. Kurator Fredrik Værslevs bidrag er veldig synlig, blant annet gjennom plasseringen av veggtekster og bestillingen av et portrett.

Foto: Vegard Kleven

Skulptur satt sammen av mor Randi Koren Bjertnæs og sønn Sverre Bjertnæs’ arbeider.

Foto: Vegard Kleven

Foto: Vegard Kleven

ore triumf men du kan lese teksten i lokalet. Forfatterens bruk av ironi gjør det utfordrende å ta stilling til hvordan man skal forstå utsagnet. Påstanden forklares ikke. I teksten rakker Hammer ned på kuratorens manglende forståelse av Bjertnæs’ kunstnerskap. Hammers tekst er full av paradokser, men Vestfossen kaller det «et substansielt essay» på sine nettsider.

Det samlede inntrykket av aktørene rundt utstillingen er av en ironigenerasjon som gjør sine siste krampetrekninger. De blir stående i et tvilsomt lys, og de er merkbart alene fordi de markerer (stor) avstand til kunstnerens prosjekt. Alt dette markerer kontrasten mellom holdningene i det kuratoriske apparatet og kunstnerens seriøsitet.

Det sier sitt at jeg har brukt så stor plass på apparatet rundt utstillingen.

Heldigvis hersker det liten tvil om at kunsten hever seg over alle de merkverdige detaljene. Kontrasten blir enda tydeligere når jeg reflekterer over mitt inntrykk av de senere årenes utvikling:

Med denne utstillingen viser han en sikkerhet av de sjeldne: Alt faller på plass.

Jeg synes at Sverre Bjertnæs har manglet retning og vist usikkerhet i sin utforsking av ulike kunstneriske sjangre. Men vinglingen har vært nyttig, for med denne utstillingen viser han en sikkerhet av de sjeldne: Alt faller på plass.

Den malertekniske utførelsen holder et meget høyt nivå. Det å komponere et 24 meter langt maleri er en meget krevende oppgave, men Bjertnæs turnerer det med bravur. Han har funnet frem til en uttrykksmessig syntese av alle de moderne sjangrene og kunstnerne han har studert. Samtidig er uttrykket i «Lakseskatten» helt og holdent hans eget. Det beste er at det lange maleriet har flere dimensjoner: Som dominerende maleri balanserer det fint mot rekken av skulpturer som fyller den motsatte veggen i den enormt store toppetasjen på

Vestfossen. Skulpturene er en hyllest til Sverre Bjertnæs’ nylig avdøde mor, Randi Koren Bjertnæs. Her sammenstiller han egne skulpturer med morens kunsthåndverkobjekter. De utfordrer skulpturformatet i sin kombinasjon av ulike materialer og formmessige overraskelser.

Maleriets komposisjon skaper en fin balanse mellom de ulike delene: Maleriet fungerer like godt på avstand som på nært hold. De ulike feltene glir sømløst over i hverandre, og utførelsen inviterer tilskuerne til å gå tett på. Gjør du det oppdager du maleriets tredje dimensjon: Det er pepret med korte tekster; ord, navn og begreper som navngir (historiske) fenomener som er skampletter på nasjonens selvbilde.

Sett på avstand kan «Lakseskatten» med sitt norske flagg midt i synes som en feiring av nasjonen. Men når vi kommer tett på, blir vi konfrontert med alt det som ikke bidrar til et positivt, nasjonalt selvbilde. Sverre Bjertnæs forholder seg til kritikken på et sublimt nivå: I stedet for å rope i gatene, uttaler

han kritikken med like lavmælt stemme som dem som er ofre for de mange grufulle tingene han lister opp. Kritikken dukker opp også andre steder i utstillingen, og slik blir «Sverre Bjertnæs – Hjem» uttrykk for en solidaritetshandling med alle dem som er blitt undertrykt i det norske samfunnet.

Derfor finnes det ikke grunnlag for å påstå at denne utstillingen er «absurd» eller «pervers». Den er tvert imot engasjerende, og den fungerer både på et samfunnsmessig og et personlig nivå.

Mange vil bli personlig berørt, på grensen til det private. Dette er en stor seier for Sverre Bjertnæs. Det er bare å gratulere.

LARS ELTON Kunstkritiker

KUNST

lars@elton.no

HJEM › ANMELDELSE

Smakfullt anrettet og krydret med historiske referanser

T.h. Fredrik Værslev, 2024 © Fredrik Værslev. T.v. Sverre Bjertnæs: Ingenting vesentlig er du skyld i selv, 2023-24 © Sverre Bjertnæs / BONO 2024.

Foto: Vegard Kleven

Sverre Bjertnæs har fra sine tidligste år framstått som et unikt talent. Han har vært en medienes yndling og har blitt innkjøpt av viktige private samlere og regionale museer.

Nasjonalmuseet har imidlertid ennå ikke funnet ham verdig representasjon i sine samlinger.

Utstillingen på Vestfossen viser at det er på tide å gjøre noe med det.





PUBLISERT

AUG 06 2024 - 07:15

KUNSTANMELDER

ØIVIND STORM BJERKE

Vestfossen Vestfossen Kunstlaboratorium Sverre Bjertnæs Hjem, hengt opp av Fredrik Værslev.

Utstillingen står til 22.september Når kunstfabrikken på Vestfossen for første gang vier sine arealer til en enkelt kunstner, er forventningene store. De blir ikke mindre av at kurator, eller opphenger er Fredrik Værslev. Han steg for et tiår tilbake til værs som en rakett på den internasjonale og nasjonale kunsthimmelen. Der Bjertnæs har oppnådd bred popularitet har Værslev henvendt seg til et smalere publikum.

Installasjonsfoto fra utstillingen Sverre Bjertnæs Hjem, hengt opp av Fredrik Værslev. Foto: Vegard Kleven

Bjertnæs arbeider ut fra en bred plattform av kunsthistoriske referanser og materialkunnskap. Det gir et solid grunnlag for å skaffe et overblikk over tidens kunstneriske, eksistensielle og politiske utfordringer, som hans kunst tar inn over seg, både i sin form og sitt innhold. Det siste tiåret har Bjertnæs i tråd med en vending innenfor det globale kunstlandskapet, orientert seg sterkt mot en regional nordiske tradisjon for halvabstrakt og konstruktivt maleri, med innslag av surrealisme og ekspresjonisme. En nærmest eksotisk variant av modernisme, slik vi denne sommeren kan møte det i visningen av Tangens samling i Kristiansand. Der Bjertnæs samler tråder fra

renessansen til postmodernismen, tegner Værslev seg som en postkonseptualist: Værslev spiller på spenningsfylte materialvirkninger og ironiske omdreininger av innarbeidede grep vi forbinder med den tidlige, historiske avantgarde fra hundre år tilbake.

Randi Koren Bjertnæs / Sverre Bjertnæs, 2024. Foto: Vegard Kleven

Det virker som om kommunikasjonen mellom de to kunstnerne har vært haltende. En video med kunsthistorikeren Erlend Hammer som intervjuer de to kunstnerne om prosessen, gir uttrykk for dette. Det kommer frem av intervjuet at Værslev kanskje ikke er så veldig interessert i oppdraget han har fått og at Bjertnæs føler seg litt misforstått.

Bjertnæs vrir seg på sin plassering i midten av sofaen. På ytterkanten sitter Værslev og er bare halvveis med i bildet. Det hele avsluttes med at når siste del av utstillingen skulle henges opp, ble Værslev bortvist. Misforståelser og laber stemning til tross, resultatet er preget av at her møtes to kunstnere som begge representerer toppunkter innenfor hvert sitt ytterpunkt.

Randi Koren Bjertnæs / Sverre Bjertnæs, 2024. Foto: Vegard Kleven

Det første møte med utstillingen er en mastodont av en mannsfigur i bronse som ser ut som den er i ferd med å stange hodet inn i en dørkarm. Det er et effektfullt innslag som også gir en antydning om at Bjertnæs kunst for Værslev kanskje først og fremst fungerer som en rekvisitt for opphengerens eget prosjekt; utforsking av kuratorrollen mer enn det å utforske Bjertnæs sin kunst. Inntrykket forsterkes i den videre montering av utstillingens første etasje, som er et smakfullt anrettet potpurri over Bjertnæs nyere verker i ulike sjangre og materialer.

En hyllest til mor Sammenstillingene er raffinerte, som alltid der Værslev er på ferde, men gir også inntrykk av noe utvendig og overflatisk. I andre etasje presenteres en rekke mindre tredimensjonale arbeider av dekorativ verdi. Her sammensmeltes en kakofoni av impulser som spenner fra Barokken til Art Nouveau og Auguste Rodin. Med inntrykk fra Bjertnæs lærer Tore Bjørn Skjølsvik og tidligere kunstneriske kompanjong Bjarne Melgaard og moderne kunsthåndverk. Det siste peker på at denne utstillingen fra Bjertnæs side også er en hyllest til kunstnerens nylig avdøde mor Randi Koren Bjertnæs (1947 – 2023). Hun var utdannet interiørarkitekt, men er mest kjent som keramiker. Bjertnæs har tidligere trukket morens arbeider inn en utstilling han i 2013 hadde på White Columns i New York.

Utstillingstittelen «Hjem» kan oppfattes som en hyllest til moren, men er samtidig en henvisning til Værslevs kunstneriske praksis. En praksis som for en stor del har et vektig innslag av interiørdekor. Den kunstneriske bearbeidingen av sønnens forhold til morens kunst, blir forsterket i den store salen i tredje etasje. Langs den ene langveggen er det montert en serie skulpturer av Bjertnæs hvor keramiske objekter laget av moren inngår som deler [Red. se bildene over]. Kontrasten mellom den sobre modernistiske estetikken i hennes keramikk går i spenningsfylt dialog med den barokke og surrealistiske formleken i Bjertnæs egne skulpturer. Et unntak er den vakre figuren som bøyer seg svakt fremover og holder en blomst i hendene og har et keramisk objekt av kunstnerens mor mellom føttene. Formen påminner om hvordan modernister på 1900 – tallet forente klassisk form med en dekorativ stilisering av den svakt fremoverbøyde figuren.

Sverre Bjertnæs: Lakseskatten, 2022-24 © Sverre Bjertnæs / BONO 2024. Foto: Øystein Thorvaldsen

På motstående langvegg finner vi maleriet «Lakseskatten», komponert som en langstrakt frise. Komposisjonen viser at Bjertnæs har gått dypt inn i den konstruktive norske tradisjon som ble formet i mellomkrigstiden og kulminerte i dekorasjonene for Oslo Rådhus. Alf Rolfsens krigsfrise og Aage Storsteins arbeider med nasjonale temaer og norsk historie fra Eidsvoll til krigsårene spøker i bakgrunnen. I mindre grad er dette en tradisjon som også tar opp i seg Hannah Ryggen, Arne Ekeland og Håkon Bleken. Det er heller uklart hvordan lakseskatten har noen plass sammen med temaer som deportering av jøder, lobotomering med referanse til Bendik Riis, sterilisering og terrorhandlingen i 2011. Det er vanskelig å tro at kunstneren ser på lakseskatten som et overgrep som kan regnes med på linje med de historiske overgrepene som er ramset opp her? Tittelen bør i det perspektivet oppfattes som et ironisk spark til laksenæringens uproporsjonale sutring over grunnrente og skatt.

Tradisjonenes viderefører Bjertnæs peker på en regional tradisjon som en av bærebjelkene i eget kunstnerskap og rydder en plass for seg selv som tradisjonens viderefører i dag.

Sverre Bjertnæs fører i sin kunst en dialog mellom det lokale og det globale, som gir den større relevans i dagen politiske og kulturelle situasjon, enn mer og mindre vellykkede resirkuleringer av en etter hvert fjern historisk avantgarde.

STIKKORD Vestfossen Kunstlaboratorium

DEL





Sverre Bjertnæs

Fredrik Værslev