Page 1

Idé

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 01/2018

Sammen for et varmere samfunn KrF utgjør en forskjell Sa opp jobben og satset alt på å bli ordfører


Idé — 01/2018

Innhold

SAMMEN FOR ET VARMERE SAMFUNN

SA OPP JOBBEN OG SATSET ALT PÅ Å BLI ORDFØRER

KRF UTGJØR EN FORSKJELL

S. 4

S. 14-15

S. 16

- Sammen skal vi skape et varmere samfunn! Et samfunn med forankring, der ingen sorteres bort eller stemples ut, og der vi ikke er oss selv nok, sa Knut Arild Hareide i sin tale til landsstyret i april. Les mer om tydeliggjøringen av KrFs politiske prosjekt i dette nummeret av Idé.

- Jeg går veldig energisk og motivert inn i fremtiden til partiet og gleder meg. Jeg tror på at vi skal løfte oss og tror på at vi skal få gjennomslag for våre verdier, sier Jarle Skeidsvoll. Han tok sjansen og sa opp jobben før valget i 2015 i håp om å bli ordfører i Osterøy.

Jorunn Elisabet Lossius har vært på Stortinget denne våren som vara for Kjell Ingolf Ropstad. Da fikk hun blant annet utfordre regjeringen på å bekjempe vold og overgrep mot barn. - Den saken brenner jeg så for at jeg nesten ikke har ord for det! sier hun til Idé.

3 Hilsen fra generalsekretæren 7 Til kamp mot bruk- og-kastsamfunnet 8 Satser på unge KrF-ere 9 Nominer ungt! 10 Vi må sikre norske arbeidsplasser 11 Rekordoppslutning på KrFs seniorforum

12 Hva er da et menneske? 18 Mange nye fylkesledere 20 Reagerer på krenkelse av kirkeasyl 22 Etterlyser mer anstendighet i politikken 23 Vi må minske avstanden i partiet 24 Offensivt kvinnearbeid tross trangere rammer

25 Dobbel glede, dobbel omsorg 27 Bygger lokaldemokrati i Kenya 28 KrFUs vårkonferanse 29 Nye etiske retningslinjer setter standarden høyt 30 Forkjemper for folkehelsen 31 Bli KrF-giver!

REDAKTØREN HAR ORDET — MONA HØVSET

Vi trenger hverandre «No man is an island», skrev den kristne 1500-tallspoeten John Donne. Mennesket er ingen øy. Vi er en del av noe større. Ja, vi er skapt til å leve i fellesskap med hverandre og vi realiserer vårt potensial sammen med andre mennesker. Det er rett og slett ikke godt for mennesket å være alene. Deltakelse i fellesskapet utvikler og utfordrer oss som enkeltmennesker, samtidig som fellesskapet må skape rom for hvert enkelt individ. Dette er helt grunnleggende i KrFs kristendemokratiske tenkning. Vi vil ikke ha et samfunn der hvert menneske er sin egen lykkes smed. Nei, vi tar ansvar for hverandre, ikke minst når vi trenger det som mest. Vi trenger å gi rom for de små fellesskapene, for familiene og lokalsamfunnene, så de kan bli sterke og varme.

KrF er opptatt av norsk selvråderett og nasjonalstat. Samtidig er vi en del av en verden med store klima- og fattigdomsutfordringer som bare kan løses i fellesskap. Vi skal ta ansvar og vise nestekjærlighet også i det globale fellesskapet. Det gjør verden til et varmere sted for oss alle. Og vi trenger de trygge, gode fellesverdiene som landet vårt er bygget på gjennom vår tusenårige kristne arv. Det er et solid fundament å bygge samfunnet på, et grunnlag som bærer og binder oss sammen når det stormer og meninger brytes. Basert på disse fellesverdiene, på det kristne menneskesynet og hvert menneskes uendelige verdi, kan vi sammen forandre våre nærmiljøer og spre varme der vi ferdes.

Sammen kan vi skape et varmere samfunn.

2

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Øyvind Ganesh Design: Lisa Landvik, Opplett.no Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 20 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti. Utgitt med støtte fra Norad


Generalsekretæren har ordet

Hilde Frafjord Johnson

Foto: Mona Høvset

Dette vil jeg være med på! Hva er den gule tråden i KrFs politikk? Hvordan kan vi være så tydelige og gjenkjennelige at budskapet ikke er til å ta feil av? Og hvordan kan vi bidra til at flere velgere som deler våre verdier nikker med og sier: Dette vil jeg være med på! For at vi skal få flere med, må vi identifisere hva som er de viktigste kjerneverdiene, både hos de som er KrF-ere i dag og hos de som kan tenke seg å stemme KrF i framtiden. Hva binder dem sammen? Det må være utgangspunktet for tydeliggjøringen av vårt politiske prosjekt, som du kan lese mer om på de neste to sidene. I dag er det mange som deler våre verdier, men som likevel ikke stemmer på KrF. Det har ikke bare å gjøre med hvilke partier vi samarbeider med. Velgerne trenger å se den gule tråden til KrF. De må se at vi forstår tiden vi lever i, utfordringene vi står foran og at vi har løsningene på disse utfordringene. Vi skal ta tak i utfordringer knyttet til forvitringen av kristne røtter

og, viktige fellesverdier og manglende inkludering fra livets start til livets slutt. Vi skal også ta tak i de globale utfordringene knyttet til fattigdom, klimakrise og menneskehandel. Vi ønsker forandring! Over hele landet diskuterer KrFere nå hvilke politiske konsekvenser dette bør få: Hvilke saker skal prioriteres høyere, og hva skal vi prioritere ned? Landsstyret skal diskutere tilbake-

Over hele landet diskuterer KrF-ere nå hvilke politiske konsekvenser dette bør få: Hvilke saker skal prioriteres høyere, og hva skal vi prioritere ned?

meldingene i september. Dette er en viktig del av tydeliggjøringen av det politiske prosjektet. Det er først når det er en klar sammenheng mellom budskap og politiske prioriteringer, mellom ord og handling at det politiske prosjektet blir tydelig. Det er da det blir en gul tråd. Nå skal også lokal- og fylkeslag i gang med sitt lokale programarbeid. Da blir de store spørsmålene: Hva bidrar til et kaldere samfunn hos oss? Hvilke utfordringer bør vi ta tak i? Hvilke tiltak vil bidra til et varmere og mer menneskelig samfunn i min by eller min kommune? Hva mer kan vi gjøre for å ta mer sosialt ansvar, sette barnas beste først, bygge fellesskap nedenfra og styrke de kristne verdiene? Svarene vil utgjøre den gule tråden lokalt. Når det vi gjør nasjonalt og lokalt henger godt sammen blir vi tydelige: Slik vil KrF forandre Norge!

Da vil også flere nikke med og si: Dette vil jeg være med på!

3


Sammen for et

varmere samfunn - Vår oppgave er å forstå tiden vi lever i så godt at flere kjenner det samme, og at de sier til seg selv: Dette vil jeg være med på! Sammen med dere tror jeg vi skal lykkes. Sammen skal vi skape et varmere samfunn! Tekst: Mona Høvset — Foto: Øyvind Ganesh

Det var knyttet betydelig spenning da tydeliggjøringen av KrFs politiske prosjekt skulle legges fram av partileder Knut Arild Hareide. Det første vi bør spørre oss er hva som preger tiden vi lever i? Hvilke utfordringer er det nordmenn kjenner på? sa han, og pekte på at selv om de fleste i Norge har det veldig bra og lever gode liv, er det noen urovekkende utviklingstrekk som preger tiden vi lever i og som skaper bekymring. - KrF er og skal være et parti for vår tid. Et parti som vil reformere det norske samfunnet. Reformer

Vi trenger en global, nasjonal og lokal oppvarming av fellesskapene våre

4

som svarer på de viktige utfordringene i vår tid, sa han. - Vi tror det trengs endring. For vi ønsker ikke et kaldere samfunn. Vi kjemper mot global oppvarming i klimapolitikken, men vi trenger en global, nasjonal og lokal oppvarming av fellesskapene våre.

KrF skal gi svar på de store utfordringene Knut Arild Hareide pekte på tre viktige utfordringer KrF skal svare på framover. - Vi ser en forvitring av kristne røtter og viktige fellesverdier. Det kan bety en svekking av det etiske kompasset som har gjort Norge til et godt land å bo i. Det dreier seg også om tilliten mellom folk, selve samfunnslimet. Både den teknologiske utviklingen og innvandringen fører til en opplevelse av en verden i stor forandring. Men kjenner vi våre røtter, kan vi møte slike utfordringer med trygghet og åpenhet. - Et samfunn i forandring trenger forankring, understreket han. - Vi lever i en tid der snakk om

etikk og normer, personlig ansvar for dine handlinger og krav om folkeskikk og respekt for andre, har blitt oppfattet som uttrykk for gammeldags moralisme og pekefingermentalitet. Det er det ikke. Det er verdier som er verdt å ta vare på. Altfor lenge har den misforståtte tanken om at alle verdier er like gode, fått dominere. Som om det ikke finnes noe som er rett og galt. Mer enn noen gang trenger vi noe som er felles.

Manglende inkludering og økende utenforskap Hareide pekte også på at vi er i ferd med å få et samfunn med manglende inkludering fra livets start til slutt. - Vi risikerer å få et sorteringssamfunn der mennesker velges bort før de blir født og stemples ut når de er gamle. Hvis vi utstyrer oss med en menneskelig rangstige, vil vi alle før eller siden havne nederst på den, advarte han. - Alle kan vi oppleve at livet rakner. Det handler ikke bare om «de andre» – det handler om oss alle.


Vi står i fare for å få et kaldere samfunn der flere føler seg utenfor og der flere blir overlatt til seg selv. Når enhver skal være sin egen lykkes smed, fører det til at flere står alene. Samtidig har det offentlige fratatt familien, frivilligheten og lokalmiljøene mye av deres ansvar – og dermed svekket de nære relasjonene og de nære fellesskapenes betydning. - Vi kan ikke ha et samfunn der

Et samfunn i forandring trenger forankring. Et varmere samfunn skal gi plass til alle og har bruk for alle. Et varmere samfunn er ikke seg selv nok

«fellesskap» er synonymt med «offentlig». Fellesskapet er langt mer enn staten og det offentlige styringsapparatet og velferdstilbudet.

Klima, fattigdom og menneskehandel Den tredje store utfordringen partilederen pekte på er de voksende globale utfordringene. - Vi har et samfunn som lever på lånt tid – med tanke på vår tids store utfordringer, fattigdomskrisen og klimakrisen. Han viste til at de som taper mest på klimaendringene er verdens fattige; Afrika sør for Sahara. - Nettopp derfor er kampen mot klimaendringene en kamp for verdens fattige. Vi må stå sammen for et samfunn der vi ikke lever over evne, men tar vare på miljøet og verdens fattige. Det handler om det globale fellesskapet. Et KrF på vippen kan bidra til flere seire, både for klimaet, miljøet og naturvernarbeidet, sa han. Også menneskehandel er et økende problem i verden. Vår tids slaveri er et gedigent paradoks i

en sivilisert verden som den vi er en del av. - Vi har aldri hatt så mange slaver som i dag. Det er flere slaver i dag enn da slaveriet var tillatt. Ingen mennesker skal holdes ufrie. Alle mennesker skal settes fri!

Hva er så KrFs svar på disse utfordringene? Vårt svar er et varmere samfunn, sa partilederen. - KrF vil kjempe for et samfunn forankret i kristne verdier og det kristne menneskesynet. Vi vil kjempe for et varmere samfunn der mennesker ikke sorteres bort eller stemples ut. Et samfunn der vi tar ansvar for hverandre, og mest av alt barna og de som trenger det mest. - Og vi vil ha et samfunn som ikke er seg selv nok. Vi vil kjempe for et bærekraftig samfunn, der vår velstand ikke går på bekostning av det globale fellesskapet, verdens fattige og klimaet. - Sammen med dere tror jeg vi skal lykkes. Sammen kan vi skape et varmere samfunn, avsluttet han til stående applaus.

5


Hareide varsler KrF-reformer - Vi er i politikken for å forandre, sier Knut Arild Hareide, og lanserer tre nye reformer før sommeren: En menneskeverdsreform mot sortering, en barnereform og en inkluderingsreform. Tekst: Mona Høvset Foto: Thomas Leikvoll

Alle har ressurser og alle må få bidra og bruke evnene og talentene sine

KrF har alltid vært tilhenger av reformer som kan gjøre samfunnet vårt bedre. KrF kommer fremover til å bli et enda mer offensivt reformparti, sier partilederen. - Når vår menneskeverdsreform er gjennomført, skal familier med barn med Downs syndrom slippe å gå til legen for å få bekreftet at barnet deres fortsatt har Downs syndrom!

Menneskeverdsreformen skal inneholde ordninger som vil endre hverdagen til dem dette gjelder: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal flyttes fra helse til barn, familie og likestillingsmyndighetene. Alle familier som venter eller får et barn med funksjonsnedsettelser skal få tilbud om koordinator, slik at de kan få hjelp til å finne praktiske løsninger. Pleiepengeordningen skal forbedres, slik at foreldre som tar hånd om barn som trenger

6

kontinuerlig pleie og tilsyn sikres lønnskompensasjon utover 5 år. Ordningene for tilpasset opplæring og tilrettelagte arbeidsplasser skal gjennomgås. - Dessuten vil KrF fjerne paragraf 2C i abortloven som gir rom for sortering, og vi vil endre retningslinjene slik at en fjerner muligheten for tvillingabort. Vi vil også gå imot nye gentester og teknikker som påviser tilstander det ikke finnes behandling for.

Barnereformen skal rettes spesielt mot barn i fattige familier, barn i familier uten arbeidstilknytning og barn med funksjonsnedsettelser. Denne reformen vil endre opplegget for barnetrygden og foreldrepengene. Norge opplever sterk økning i barnefattigdom. Samtidig har ikke barnetrygden blitt økt på over 20 år.

- En slik barnereform vil gi oss et varmere samfunn, forklarer han.

Inkluderingsreformen handler om at alle skal få bidra, og at færre faller utenfor i samfunnet. - Alle har ressurser og alle må få bidra og bruke evnene og talentene sine. Unge som faller utenfor arbeidslivet med hull i CV-en må få en ny sjanse. Russkadde må få hjelp, slik at flere blir rusfrie og kommer ut i arbeid. Det forutsetter god og tilpasset behandling. Våre nye landsmenn må få brukt sine ressurser til beste for samfunnet og få komme seg i jobb. De eldre skal ikke stemples ut men få bidra i fellesskape; Dette gjelder ikke bare om pensjonsalder, men også om å legge til rette for aktive bidrag fra pensjonister i f.eks. barnehager og skoler.


Til kamp mot bruk- og kast-samfunnet - I Norge kastes om lag 350 000 tonn med spiselig mat hvert år. Det kan ikke fortsette. Derfor har KrF kjempet for å få en egen matkastelov, og jeg er glad flertallet på Stortinget støtter forslaget vårt, sier Tore Storehaug. Tekst og foto: Hildegunn Bernsen

- Dette er en viktig miljøseier. Det er nødvendig at vi begynner å tenke annerledes om hvordan vi bruker ressursene våre. Maten vi kaster kunne kommet til nytte. Vi trenger nye regler, mer oppmerksomhet rundt matkasting og nye holdninger. En slik lov gir oss et helt nytt virkemiddel for å oppnå dette, sier Storehaug.

Mat som kan spises må gis bort Når loven kommer, må dagligvarebutikker og matvareindustrien gi bort mat som de ikke kan selge, men som samtidig kan spises. - Først og fremst skal maten doneres til for eksempel veldedige organisasjoner som deler ut mat til vanskeligstilte. Det er en mye bedre måte å bruke ressursene våre på enn å bare kaste maten rett i søppelet, sier stortingsrepresentanten fra Sogn- og Fjordane. Storehaug forteller at mange har tatt kontakt med ham om nettopp denne problemstillingen. - Det forteller meg at det er mange som er opptatt av dette spørsmålet, og at innbyggerne kanskje

har vært mer offensive enn myndighetene. Det er bra at politikerne nå kommer etter.

Loven må følges opp lokalt Men jobben er ikke gjort. Dette krever endringer i holdninger til både politikere, matvareindustrien og vanlige folk. – Her må vi løfte sammen. Jeg kan gjøre en del på nasjonalt nivå, som å sørge for oppfølging av matkasteloven og bransjeavtalen, sier Storehaug. Men han peker også på fylkes- og kommunepolitikere som kan gjøre som KrFs fylkesleder i Nordland, Ingelin Noresjø, nemlig å støtte etablering av matsentral i Bodø og flere andre områder i Nordland. En matsentral deler ut mat til vanskeligstilte.

Egen innsats hjemme på kjøkkenet Utenom å få på plass nasjonale lover for å hindre matkasting prøver også Storehaug å gjøre en innsats som privatperson. - Størstedelen av matkastingen skjer hjemme hos hver enkelt av

oss. Jeg tenker at god planlegging, flere plastbokser som gjenbrukes og tar vare på maten er enkle tips jeg prøver å benytte meg av i min hverdag, sier han.

Kampen mot klimaendringene er en kamp for verdens fattige Overforbruk, kasting av mat og plast er utfordringer også partilederen trekker fram. - Det er et skrikende behov for en politikk for mindre forbruk, noe den sterke støtten til KrFs matkastelov viser, sier Knut Arild Hareide. - Vi må stå sammen for et samfunn der vi ikke lever over evne, men tar vare på miljøet og verdens fattige. Det handler om det globale fellesskapet. Matkasting er et klima- og miljøspørsmål, men også et spørsmål om fattigdom i verden. De som taper mest på klimaendringene er verdens fattige, sier Hareide. - Nettopp derfor er kampen mot klimaendringene og for miljøet en kamp for verdens fattige.

7


Satser på unge KrF-ere I februar vedtok KrFs landsstyre en strategi for unge KrF-ere. - Det er viktig at vi tenker godt gjennom hvordan vi kan bli enda bedre på å fange opp unge dyktige KrF-ere, sier Mathea Fjukstad Hansen, lokallagsleder i Oslo Sentrum KrF. Tekst: Erlend Kjærnsrød Foto: Moment studio

I vinter har KrF arbeidet med en strategi for satsing på unge KrF-ere, som både skal bidra til å rekruttere flere unge og til at de som har vært aktive i KrFU kan opprettholde engasjementet videre i KrF. Det gjøres mye godt arbeid blant unge KrF-ere i dag, og mange fylkeslag er dyktige på å fange opp unge. Men også i KrF kan ting bli bedre. Tidligere generalsekretær i KrFU Mathea Fjukstad Hansen er godt fornøyd med strategien. - Jeg mener det er bra at det nå kommer på plass en slik strategi. Selv om man har vært med i KrFU, kan KrF oppleves som en ny organisasjon. Da er det viktig at vi har noen tanker om hvordan vi skal inkludere dem og ta vare på den ressursen de kan være, sier hun til Idé.

Ikke være redd for å spørre Mathea er nå blitt lokallagsleder i

8

KrF. Men altfor mange kommer ikke inn i tillitsverv i KrF, selv om de har vært veldig aktive i KrFU. I arbeidet med strategien har det kommet frem at flere opplever at de ikke blir fanget opp og spurt om man ønsker å bidra etter at man har gått ut av et engasjement i KrFU. Mathea tror at manglende kjennskap til unge kan være en utfordring en del steder. - Jeg tror det er en utfordring å se utover «det vante apparatet» når man trenger folk til oppgaver. I alle organisasjoner er det jo lettest å spørre de man pleier å spørre, og unge som ikke har vært mye med tidligere er kanskje vanskelig å komme på i farten. Hva er i dine øyne det viktigste lokallag og fylkeslag kan gjøre for å rekruttere flere unge og holde dem engasjert lenger? - Først og fremst: Spør om de vil

være med! Vi er opptatt av å inkludere nye medlemmer, og på mange måter oppleves som nevnt KrF som en ny organisasjon for dem som har vært aktive i KrFU. Også kan det å få et spørsmål i første omgang kanskje gjøre det lettere å melde seg selv dersom man sier nei først. Da har jo KrF vist at de ønsker velkommen det du vil bidra med. Derfor tenker jeg det også er viktig å stille spørsmålet åpent, nemlig: «Ønsker du å bidra, og hvis ja – med hva?» oppfordrer Mathea.

Trenger arenaer uten verv Noen som går ut av et aktivt engasjement i KrFU opplever det å sitte i et KrF-styre som tidkrevende og for forpliktende i en fase rett etter en periode der man har brukt nesten all sin fritid på politikk. Da er det en risiko for at man gradvis mister tilknytningen til partiet og blir vanskelig å fange opp igjen senere. I Oslo har KrF et par ganger i vinter testet ut egne samlinger for dem mellom 25 og 40 som har vært engasjert nasjonalt eller på fylkesnivå tidligere. Tanken er at dette etter hvert også kan arrangeres i andre deler av landet. Mathea Fjukstad Hansen mener det er behov for det. - Jeg tror det er viktig med arrangementer hvor man bare kan dukke opp, og vite at spørsmålet om å bidra ikke er avgjørende for om du kan delta. Da har man en mulighet til å være koblet på, og det kan være lettere å involvere seg mer på sikt dersom man vil det.


Unge folkevalgte: Malin Knudsen sitter i kommunestyret for KrF i Lindås, og Vegard Heldal i Grimstad. - Det morsomste med å være folkevalgt er å få være med å bygge for fremtiden.

Nominer ungt! Arbeidet med å finne folk til KrF-listene ved valget i 2019 er i gang. - Vi i KrFU oppfordrer lokallagene i KrF til å tørre å satse på ungdom og nominere ungt, sier KrFU-leder Martine Tønnessen. Tekst: Astrid-Therese Theisen

Foto: KrFU

Mange lokal- og fylkeslag har nå begynt arbeidet med nominasjon til kommune- og fylkesvalget i 2019. - Vi har satt oss som mål at 50 unge kandidater skal komme inn i enten kommunestyrer eller fylkesting rundt om i landet, forteller KrFU-leder Martine Tønnessen. - For å nå det målet er vi avhengige av at unge blir satset på rundt om i lokallagene. Vi ser daglig hvor mange flinke, unge medlemmer vi har, og synes resten av Norge også skal få se det! Husk å nominere ungt! oppfordrer hun.

Bygger for fremtiden Idé har snakket med Malin Knudsen og Vegard Heldal om hvordan de synes det er å være folkevalgt. Malin og Vegard er begge unge og dyktige kommunestyrerepresentanter for KrF i henholdsvis Lindås og Grimstad kommune. - Det morsomste med å være folkevalgt er å få være med å bygge for fremtiden. Det å sammen finne gode løsninger og å utfordre til å tenke nytt, sier Malin, og peker

på hvordan politikerne får være et bindeledd mellom administrasjonen i kommunen og folket. - Det er gøy å få vise folk at deres mening og stemme har noe å si, og at vi faktisk kan være med og påvirke. - Jeg synes også at noe av det morsomste med å være folkevalgt er aha-opplevelsen man får når man innser at selv de argeste motstandere i kommunestyresalen kan være perlevenner ved kveldsmaten etterpå, skyter Vegard inn. Både Malin og Vegard mener det er viktig med unge folkevalgte i kommunestyrene. - Jeg tror det er viktig med kombinasjonen av de som har lang erfaring, og de som kommer inn som en frisk pust. Da kan vi sammen finne de beste løsningene. Vi trenger flere friske pust! Unge som tør å utfordre og som tenker på de som kommer etter oss, sier Malin. Vegard peker på at politikk tar tid, og at dagens politiske beslutninger ofte ikke blir realisert før langt frem i tid.

- De valgene som blir gjort nå, er det vi som er unge nå som kommer til å leve med om noen år, og det er derfor veldig viktig at vi også da får muligheten til å være med på å påvirke det som kommer til å bli vår hverdag i fremtiden. Hvordan kan vi finne unge til å stå på lister? - Jeg tror først og fremst at vi må tørre å tro på de unge. Jeg var ikke et politisk geni da jeg ble spurt om å stå på listen, men jeg har fått mye god hjelp på veien, forteller Malin. - Det er få som kjenner ungdommen så godt som ungdommen selv. Min anbefaling vil derfor være å høre med de lokale KrFU-erne der du bor om hva som finnes av lokale politiske talenter som kan være verdt å trekke inn i varmen hos voksenpolitikerne. Ellers er jo dagens unge glad i teknologi, så det kan jo være verdt å sette inn støtet der også, avslutter Vegard.

9


-Vi må sikre norske arbeidsplasser - KrF vil fjerne grensen for momsfri import fra utlandet. Vi vil heller styrke norske arbeidsplasser enn å hjelpe utenlandske nettbutikker, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad. Tekst: Erlend Kjærnsrød Foto: Stortinget

Når noen kjøper en vare i Norge, blir den ilagt merverdiavgift (moms). Hvis man kjøper varen i en utenlandsk nettbutikk, slipper derimot kunden å betale moms hvis varen koster under 350 kroner. - Jeg synes det er på tide at vi slutter å favorisere utenlandske arbeidsplasser og bedrifter gjennom momsfritak på varer opp til 350 kroner, sier Kjell Ingolf Ropstad som sitter i finanskomiteen på Stortinget. - Handelsnæringen i Norge har vært frustrert over dette i lengre tid, og KrF har foreslått å fjerne denne grensen tidligere. Nå er det på tide at regjeringen lytter! I Norge utgjør butikker og detaljhandel en viktig bransje, og her er også mange arbeidsplasser for personer som ikke nødvendigvis har lang utdanning.

Enkelt for forbruker Ropstad, som også er 2. nestleder

10

i KrF, understreker at man må få på plass en ordning som gjør det enkelt for forbrukerne å betale de skattene og avgiftene de blir pålagt. - Poenget vårt er ikke å gjøre det umulig å importere ting. Dette bør kunne løses på en enkel måte, sier han og viser blant annet til en modell fra Finland som et mulig eksempel. - Den finske modellen fungerer ved at forbrukeren selv kan betale moms og toll gjennom en elektronisk tjeneste på nettet. Tjenesten er gratis å bruke, og det finske postverket tar heller ikke noe ekstra gebyr ved forsendelsen når forbruker gjør jobben selv i forkant, sier han. - 80 prosent av finske netthandlere bruker denne løsningen. Forbrukerne synes løsningen er enkel, næringslivet får like konkurransevilkår og staten får sine merverdiavgiftsinntekter.

Styrker norsk næringsliv Enkelte politiske motstandere har forsøkt å latterliggjøre forslaget med at KrF ikke følger med i tiden. Den kritikken avviser Ropstad blankt. - Handel på Internett er kommet for å bli. Nettopp derfor er vi er nødt til å fjerne denne 350-kronersgrensen. Dette er en tydelig diskriminering av norske nettbutikker sammenlignet med utenlandske. Jeg tror de fleste ser at det er direkte urimelig. EU har vedtatt at alle slike grenser for avgiftsfri import skal bort for å sikre like konkurransevilkår ved netthandel og unngå tap av momsinntekter. Nå er det på tide at Norge gjør likedan, mener Kjell Ingolf Ropstad. - Den regjeringen vi har nå, sier ofte at den er opptatt av gode vilkår for næringslivet. Nå forventer KrF at de stiller opp og viser at de er mer opptatt av norske arbeidsplasser enn av utenlandske.


Rekordoppslutning

på KrFs seniorforum - Dette er en stor og viktig del av KrF i 2018 og en kunnskapsrik forsamling av erfarne KrF-ere. Dere er ikke gårsdagens KrF, men dagens KrF, sa en entusiastisk Kristian Helland, da han hilste velkommen. Tekst og foto: Mona Høvset

Rekordmange troppet opp da KrFs seniorforum inviterte til dagsseminar på Stortinget. Over 100 personer var klare til å diskutere både regionreform med Valgerd Svarstad Haugland og veien videre for KrF med Knut Arild Hareide. Idé tok en prat med lederen for KrFs seniorutvalg, Kristian Helland, som ikke er i tvil om seniorenes betydning i dagens KrF. Hvorfor var det så viktig for deg å få fram at forsamlingen ikke er gårsdagens KrF? - Folk i vår alder kan lett få følelsen at de er passé, og at det er unge mennesker som nå er de viktige. De unge er viktige. Det er de som skal drive arbeidet i partiet framover, og det må også vi som er pensjonister akseptere. Men det betyr ikke at vi som er pensjonister nå ikke betyr noe. Vi betyr veldig mye, sier han ettertrykkelig. - Seniorutvalget er tydelige på at vi ikke er et «akk, o ve-utvalg» som bare snakker om sykehjemsplasser

og endreomsorg. Det skal vi også gjøre, men vi er veldig opptatt av dagens samfunn – ikke minst med tanke på våre barn og barnebarn. Saker som gjelder neste generasjon opptar oss veldig, understreker Helland. Hvilke signaler er viktig for dere å gi partiledelsen i prosessen? - Jeg kan bare tale på vegne av meg selv, men jeg mener KrF må være et modig parti. Vi må holde fast på den ideologiske tenkningen og ikke stadig kaste den opp til diskusjon. Men på grunnlag av det må en kunne diskutere politikk og praktiske løsninger som er annerledes enn det vi har sett hittil. Folk i min generasjon må kanskje ta innover seg at i den praktiske politikken kan ting bli annerledes. - Så mener jeg KrF må også løfte fram generelle politiske spørsmål som folk er opptatt av, og ikke bare «spesialsakene». Det slo meg da forsvarsministeren hadde en innledning på landskonferansen for et

par år siden. Det var faktisk første gang i min tid at vi diskuterte forsvarspolitikk i KrF. Partiet må ha en bredde i sakene når vi er samlet. Hvordan tenker du at senior og junior kan spille best mulig på lag? - Fra jeg ble født rett etter 2. verdenskrig har samfunnet endret seg dramatisk. Jeg vokste opp uten telefon, uten grammofon, uten tv, ogmed en radio som sto midt i stuen. Mine barnebarn vil nesten ikke skjønne den oppveksten. Men vi må ikke la vår erfaring hindre oss i å tenke nytt om framtiden. Da må vi høre på de unge. De er inne i den nye utviklingen. Framtiden kommer susende mot oss og endringene vil bli ganske voldsomme. Da må vi som er seniorer være forsiktige med å henge oss opp i det som var. - Gi folk i min alder øvelsen å tenke ungdommelig og la ungdommen få tenke sammen med oss, for det trenger vi, avslutter Kristian Helland med et smil.

- Gi folk i min alder øvelsen å tenke ungdommelig og la ungdommen få tenke sammen med oss, for det trenger vi, sier leder av KrFs seniorutvalg Kristian Helland.

11


Hva er da et menneske? Hvordan kommer vi til å se på mennesket i framtiden? Hvor skal grensene gå i ønsket om å hjelpe ufrivillig barnløse? Skal det være mulig å endre genene for å fjerne sykdom? Dette er bare noen av spørsmålene som opptar Olaug Bollestad når Stortinget behandler bioteknologiloven. Tekst: Mona Høvset Foto: Gunnhild Sørås/colourbox.com

Det er lett å gå seg vill eller kjenne seg overveldet over alle muligheten innen bioteknologi. Desto viktigere er det å se alle temaene i sammenheng, mener KrFs helsepolitiske talskvinne. Konsekvensene av helheten kan få andre konsekvenser enn hver beslutning for seg. – Vi setter alle grensen et sted, men spørsmålet er hvor denne grensen skal gå, sier Olaug V. Bollestad, som leder helsekomiteen på Stortinget, og understreker: – KrF vil alltid sette etikken før teknikken i slike spørsmål. I spørsmål om bioteknologi, må vi styre etter føre-var-prinsippet, mener KrFs nestleder. - Vi er nødt til å bruke tid på etiske vurderinger, og kan ikke bare følge den teknologiske utviklingen og

Vi setter alle grensen et sted, men spørsmålet er hvor denne grensen skal gå

12

tenke at alle muligheter skal brukes, uansett. KrF mener det er behov for en streng lov for å beskytte menneskeverdet, og vi bør ta oss god tid på de etiske refleksjonene.

Ja til bedre behandling, nei til sortering Denne våren behandler Stortinget evaluering av bioteknologiloven. I loven står det at den skal evalueres hvert femte år, noe KrF mener er klokt. - Bioteknologi er et forskningsfelt i rivende utvikling, og dagens lov trenger å oppdateres for å holde tritt. På noen punkter er den også for liberal, for eksempel ved at den tillater diagnostikk med formål å finne såkalte avvik som ikke kan behandles.

Hun forteller at KrF ønsker å utnytte de mulighetene gen- og bioteknologi gir, blant annet til bedre behandlingsmetoder for sykdom og skade. - Det er enorme muligheter i bioteknologien, og de skal vi bruke – innenfor etiske grenser. Men vi vil ikke innføre metoder som NIPT og tidlig ultralyd, der det ikke er noen helsegevinst. Konsekvensen av å innføre slik fosterdiagnostikk til alle, er at flere barn blir sortert bort før fødselen, fordi tilstanden ikke kan behandles.

Kampen om egget Ett av de store stridstemaene nå er om eggdonasjon skal bli tillatt, og på Stortinget er det nå bare KrF og Sp som er imot. Eggdonasjon har vært teknisk mulig siden 1980-tallet, er tillatt i flere europeiske land, men forbudt i Norge. – Eggdonasjon bryter med en langvarig biologisk, kulturell og sosial forståelse av at den som føder, er mor til barnet, sier Bollestad. Ved eggdonasjon får barnet en genetisk mor, og kvinnen som bærer frem og føder barnet, er barnets juridiske og sosiale mor. - En eggdonor gjennomgår behandling og medisinsk inngrep som ikke er til nytte for kvinnen selv, og da har vi et helt nytt prinsipp. Eggdonasjon åpner for kommersialisering av kvinnekroppen, og det er vi sterkt imot. Gjennom historien har kvinner måttet stille sin kropp


Når du skiller egg og livmor, og kan flytte egg over til en annen kvinne, ligger veien åpen for surrogati

til disposisjon for andre, enten det er sex, surrogati eller nå eggdonasjon det er snakk om, og det må vi heller bevege oss lenger bort fra KrF frykter at åpning for eggdonasjon kan føre til at vi endrer syn på barnet, at vi sorterer mer og at et viktig hinder mot surrogati blir fjernet. - Når du skiller egg og livmor, og kan flytte egg over til en annen kvinne, ligger veien åpen for surrogati, advarer hun.

Assistert befruktning til enslige kvinner KrF mener at krav til at det skal foreligge et etablert parforhold er rimelig ut fra vurderingen om at det sett fra barnets ståsted er en fordel å kunne vokse opp med to foreldre, når dette kan planlegges. - Det er mye som skjer i livet som ikke kan planlegges. Mange barn vokser opp med en forelder, og det går gjerne veldig bra. Når vi mener det er riktig å kreve at det er to foreldre ved assistert befruktning,

handler det om en planlagt situasjon som staten er med på å skape. Der er mer sårbart å være én forelder enn å være to, sier Bollestad. - Alle barn er like velkomne og like mye verdt uansett hvordan de har kommet til verden. KrF mener tilbudet om assistert befruktning fortsatt bør begrenses til par som er gift eller samboere, slik at barna får to foreldre. Det er viktig å ha respekt for og forståelse for den enkeltes ønske om å få egne barn, understreker Bollestad. - Det er flott at ufrivillig barnløse kan få hjelp til å få barn. Selv om det ikke kan hevdes å være en rettighet å få barn, kan ufrivillig barnløshet oppleves svært vanskelig over lang tid. Men det betyr ikke at myndighetene bør sørge for at alle får barn, uansett.

Med store muligheter følger stort ansvar Det finnes mange måter å benytte bioteknologi og bioteknologisk

forskning på som er etisk akseptable. For eksempel er KrF tilhenger av forskning på stamceller fra fødte individer, forklarer KrFs helsetalskvinne. Hun advarer imidlertid mot å åpne for metoder som mitokondriedonasjon der en endrer kjønnsceller og genredigeringsmetoden CRISPR, som kan få konsekvenser vi ikke kjenner rekkevidden av i form av f.eks. mutasjoner. - Spørsmålene rundt bioteknologi handler i stor grad om holdninger og verdier, og det er vår oppgave som politikere å verne om de verdiene og fremme de holdningene vi mener er riktige for samfunnet vårt. - Vi får et kaldere samfunn hvis mennesker ikke lenger er mål, men brukes som middel. For KrF er menneskeverdet aller viktigst. Vi vil at bioteknologiloven skal sikre at bioteknologi brukes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle, avslutter KrFs nestleder.

13


Sa opp jobben og satset alt på å bli ordfører Jarle Skeidsvoll er far til fire pluss et fosterbarn, gründer og evig optimist. Før forrige valg sa han opp jobben, hadde ingen plan b, men tenkte at det kom til å ordne seg uansett. Og ordfører på Osterøy ble han. Tekst og foto: Hildegunn Bernsen

Det var først i voksen alder at Jarle Skeidsvoll ble engasjert i KrF og interessert i lokalpolitikk. – Jeg tenkte først at lokalpolitikk er uinteressant, det er rikspolitikk og de store spørsmålene som gjelder. Men det har jo vist seg at jeg tok feil, innrømmer han. - Det er mange viktige og store spørsmål som må arbeides med lokalt. Jarle kom etter hvert på liste og ble valgt inn i kommunestyret på Osterøy. Deretter steg han i gradene og ble etter hvert varaordfører. Men det var først i forkant av forrige lokalvalg at historien hans ble spesielt spennende og han beviste for alle at han var en ekte risikosøker. Han var gründer og arbeidslivet besto i å utvikle undervannsteknologi og en bedrift i mange år. Men før lokalvalget følte han det var tid for å avrunde det prosjektet og han sa opp jobben. – Jeg følte jeg burde satse på noe 14

nytt, at jeg ikke var på rett plass. Det var i april jeg sluttet i jobben og tenkte at hvis det går bra i valget, så er jeg ordfører.

Passe naiv og passe energisk Jarle forteller historien sin rolig og avslappet, og fremstår som en person med full kontroll. Å si opp jobben og satse alt for å bli ordfører, vitner i hvert fall om en person som tør å ta sjanser. – Jeg hadde jo ikke kontroll på situasjonen overhodet. Når man er gründer, må man være passe naiv og passe energisk. En konkret back up-plan hadde han ikke. – Jeg tenkte at hvis dette ikke går, har jeg alltid noen ideer til nye ting jeg kan utvikle og skape, og tenkte at jeg heller fikk begynne på et nytt løp med en ny bedrift. Så det var litt risiko, konkluderer han og smiler lurt. Men Jarle fikk det som han ville,

og etter valget ble han faktisk ordfører på Osterøy og fulltidspolitiker. - Å jobbe hver dag for det jeg tenker er riktig, er jo en utrolig flott jobb. Jeg er veldig privilegert, sier han.

Vil gripe grønne muligheter Som gründer og næringslivsmenneske, var det å skape og utvikle et naturlig utgangspunkt for engasjementet i politikken og i KrF. – Som ordfører kan du være med å gripe og skape muligheter for ting som er viktige. Du må håpe og tro at det som er viktig for deg også er viktig for samfunnet og de menneskene som lever der. Jeg mener næring er å bygge samfunn. Det er Hauge-tradisjonen; å skape verdier gir mening og innhold i livet til de som arbeider. Det handler om å gi mening til folks liv, sier Jarle. Næringspolitikk er åpenbart et viktig felt for Jarle, som spesielt fremhever miljøvennlig næring.


- Jeg syns det er kjempespennende å gripe de grønne mulighetene. Med klimautfordringene må vi tenke annerledes. Vi må tenke helhetlig, og vi må ta valg som er bærekraftige, sånn at samfunnet kan bære seg i fremtiden. Det er veldig spennende å jobbe med, sier Jarle.

Klima- og miljøpolitikk handler om menneskeverd KrF-ere har ulike innganger til engasjementet sitt i partiet, men felles er viktigheten av KrFs grunnleggende verdier. – Som KrF-er, tenker jeg at verdigrunnlaget er basen og det treffer meg. Med våre verdier og vårt partiprogram er det et uendelig tall av muligheter. Jeg tenker at min mulighet og styrke handler om forvalteransvaret og miljø- og klimapolitikk. I ytterste konsekvens handler det om menneskeverd. Hvis vi fortsetter å leve på den måten

Jeg går veldig og motivert inn i fremtiden til KrF og gleder meg. Jeg tror at vi skal løfte oss og få gjennomslag for våre verdier

vi gjør, undergraver vi livene og menneskeverdet til de svake i verden. Det er dem som rammes av at havet stiger, av orkaner, og det er dem som drives bort fra landene sine på grunn av tørke. Disse menneskene må vi ta ansvar for. De grunnleggende tankene i KrF driver meg i den retningen der jeg kan yte best, sier han.

Møter fremtiden motivert og optimistisk Ikke overraskende er Jarle en svært positiv person, og ser han lyst på fremtiden trass i KrFs dårlige stortingsvalg. – Jeg har nok litt lite lett for å se mørkt på fremtiden. Jeg er generelt optimistisk fordi jeg tror på prosjektet vårt. Jeg går veldig energisk og motivert inn i fremtiden til partiet og gleder meg. Jeg tror på at vi skal løfte oss og tror på at vi skal få gjennomslag for våre verdier. 15


KrF utgjør en forskjell - Jeg er veldig stolt av å få være med på et så godt lag, sier Jorunn Gleditsch Lossius. Fra 16. januar har hun møtt som vara på Stortinget i 10 hektiske uker. Tekst: Mona Høvset Foto: Mona Høvset/Emma Sukalic

Hun kom inn som vara i den kanskje aller mest krevende perioden, men Jorunn er ikke i tvil: Dette har gitt mersmak. Nå har hun gitt Kjell Ingolf Ropstad beskjed om å være produktiv og å få barn tett! - Det er virkelig ærefullt å få være med på laget. Vi er åtte representanter fra KrF og jeg har fått være en av dem i 10 uker. Jeg er så imponert over stortingsgruppa og rådgiverteamet, de er virkelig hardtarbeidende og dedikerte mennesker. Mest givende synes hun dagen var da hun og tre andre representanter fra KrF holdt fire interpellasjoner til fire ulike statsråder for å utfordre dem på hvordan de hadde tenkt å følge opp opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn, som KrF tidligere har fått gjennomslag for. En god del er blitt gjort, men det er fremdeles mye som gjenstår. - Den saken brenner jeg så for at jeg nesten ikke har ord for det! sier hun engasjert. - Jeg var nok litt nervøs før jeg skulle på talerstolen, med da jeg fokuserte på saken og hvem jeg sto der og talte på vegne av, så forsvant det raskt. Vi må gjøre mer for å forebygge, avdekke og bekjempe disse grusomme handlingene mot barn. 16

Har du tro på at regjeringen nå kommer til å levere? - Jeg håper det. Vi skal uansett være på dem som ei vaktbikkje!

Engasjementet ble vekket med jobben - KrF alltid vært partiet mitt, men jeg var ikke særlig politisk interessert før jeg begynte å jobbe i KrF. Engasjementet har vokst med jobben, forklarer hun. Kampen mot sorteringssamfunnet og for menneskeverd i alle livets faser er sentralt, men også familiepolitikken, hvordan vi tenker om bistand og de som ikke er så heldige som oss som får sitte på «den aller grønneste gren», som hun sier. - KrF utgjør virkelig en forskjell. Vi er en viktig stemme i debatten og jeg har reflektert mye over plakaten jeg fant på lageret en av de første dagene som fylkessekretær: Hva om KrFs stol sto tom? Da hadde de svakeste i samfunnet mistet en av sine aller sterkeste stemmer.

Fremmet viktige forslag i Stortinget Siden hun kom på Stortinget i februar, har Jorunn vært med på å fremme viktige representantforslag for KrF. Det ene handler om å


Fakta • Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius (født 29. februar 1980). • Aktuell som: Stortingsvara for Kjell Ingolf Ropstad. • Fylkessekretær for Agder i 5,5 år. • Innvalgt i Lillesand bystyre i 2015 og er varaordfører i kommunen.

få filter på læringsbrett som deles ut i småskolen, for å beskytte barn mot alvorlig skadelig innhold på nett. - Vi ville aldri ha tillatt bilder av krigshandlinger, grov vold eller porno i lærebøker vi hadde delt ut i skolen, men uten noen form for filter på nettbrettene som benyttes så er skolebarna bare noen få tastetrykk unna bilder og film som slettes ikke er ment for dem. Vi hadde sviktet som politikere dersom barns første møte med denne typen innhold skjer i barnehage eller småskolen, sier hun engasjert. – Jeg er veldig glad for at KrF fikk med seg Stortinget på forslaget vårt. Et annet forslag handler om å gjøre også forsøk på kjøp av sex straffbart. - Det er en utilsiktet konsekvens av den nye straffeloven at det ikke er straffbart. Og dette er en veldig viktig presisering, for hvis ikke vil det være nærmest umulig for politiet å håndheve sexkjøpsloven, som er et av de viktigste virkemidlene vi har for å bekjempe menneskehandel, forklarer hun.

Tilbake som fylkessekretær Til daglig jobber Jorunn som fylkessekretær i Agder, og er varaordfører i Lillesand. Det har vært nyttig erfaring å ta med seg på Stortinget, men hun innrømmer samtidig at det var annerledes enn hun hadde sett for seg. - Selv om jeg har fått jobbe tett på våre representanter fra Agder og har sett mye av stortingslivet, er det ganske annerledes både når det gjelder arbeidsoppgaver og ikke minst tempoet. KrF er dessuten i en spesiell situasjon, der vi er på vippen og avgjør mange saker, så vi må ta stilling til alle representantforslag som kommer. Man må gjøre tøffe vurderinger og prioriteringer. Hva tar du med deg til Sørlandet fra disse månedene? - En helt annen forståelse av hvordan man kan påvirke og veien inn. Og mye kunnskap om saksbehandling og hvordan arbeidet foregår. Jeg har fått stå på den mest betydningsfulle talerstolen i landet og snakket til statsråder. Jeg kjenner jeg har vokst og blitt litt tøffere.

Kjell Ingolf Ropstad om Jorunn: Jeg er veldig imponert over måten Jorunn har gått inn og fylt rollen på. Hun har fremmet viktige representantforslag, deltatt i debattene, og satt spor etter seg. Jeg er veldig takknemlig for at hun har brukt perioden så godt. Ja, nesten litt bekymra for at hun har gjort for en god jobb på Stortinget. Er du klar for å få flere barn nå? – Jeg er i alle fall ikke redd for å få nye barn, smiler han.

17


Mange nye fylkesledere Etter årsmøtene har det kommet en rekke nye ledere for KrFs fylkeslag, og flere fylkeslag har også valgt å slå seg sammen. Agderfylkene er slått sammen til ett, vi har fått det nye fylket Trøndelag, tillegg til at Troms og Finnmark har slått seg sammen.

Brynjar Høidebraaten

Espen Andreas Hasle

(54 år) Østfold – gjenvalgt

(45 år) Oslo – Ny

Oluf Maurud

Oddny Helen Turøy

Idé tok en prat med to av de ferske fylkeslederne om hva som engasjerer dem og hvordan KrF skal vokse. Tekst: Hildegunn Bernsen Foto: KrF

(59 år) Hedmark – Ny

Toril Kristiansen

Hege Irene Fossum

Laila Eliassen

Erik Næs

(57 år) Oppland – gjenvalgt

(53 år) Buskerud – gjenvalgt

(78 år) Vestfold – Ny

(56 år) Telemark – Ny

Per Sverre Kvinlaug (43 år) Agder – Nytt fylkeslag

Randi Walderhaug Frisvoll (50 år) Møre og Romsdal – Ny

18

(43 år) Rogaland – Ny

Dag Sele

Beate Bondevik Lie

(54 år) Hordaland – Ny

(39 år) Sogn og Fjordane – Ny

Jon Normann Tviberg

Ingelin Noresjø

(48 år) Trøndelag – Nytt fylkeslag

(42 år) Nordland – Ny

Arne Willy Dahl (69 år) Akerhus – Ny

Svein Iversen (67 år) Troms og Finnmark – Nytt fylkeslag


- Jo mer jeg lærer, jo flere saker skaper engasjement, sier Oddny Helen Turøy. Turøy er nyvalgt fylkesleder i Rogaland og jobber til vanlig som ungdomsskolelærer ved Giske Ungdomsskole i Sandnes. - Jeg jobber 60 % i skolen og er så heldig at jeg er frikjøpt resten av tiden som politiker i Sandnes kommune. Jeg liker å jobbe med ungdom, og det å være lærer er en fantastisk jobb, sier Oddny Helen. Hvordan har den første tiden som fylkesleder vært? - Det ble en litt brå start i forbindelse med mistillitsforslaget mot Listhaug tidligere i vår. Det var en intens uke, med mange henvendelser, både fra media og mange som ville dele sine meninger og komme med råd. Så læringskurven var bratt. Men ellers har det vært

spennende å få starte arbeidet sammen med resten av ledelsen i arbeidsutvalget og legge egne handlingsplaner for hvordan vi ønsker å jobbe sammen i Rogaland. Hva tenker du skal til for at KrF skal få økt oppslutning? - Vi må bygge organisasjonen nedenfra. Vi må jobbe sammen med lokallagene, skape motivasjon og engasjement for de gode og viktige sakene som samler oss. Hva var grunnen til at du først begynte å engasjere deg i KrF? - Jeg hadde vært passivt medlem i KrF fra jeg var omkring 18 år. KrF har alltid vært et naturlig valg for meg. Det er det partiet som er tydeligst på de sakene som jeg er

opptatt av, særlig kampen for en mer rettferdig verden, menneskeverd fra unnfangelse til død og kampen mot sorteringssamfunnet. Men engasjementet startet vel egentlig da noen spurte om jeg ville være med i styret for lokallaget. Er det fortsatt de samme sakene som engasjerer deg i dag? - Ja, det er de grunnleggende sakene som jeg synes er enda viktigere i dag. Men jo mer jeg lærer, jo flere saker skaper engasjement. Alt fra kampen mot barnefattigdom til gang- og sykkelveier. Og kampen mot plast og marint avfall. Si tre ting som er viktig for deg – Ærlighet, rettferdighet og kjærlighet.

- Fattigdomskrisen og klimakrisen er det viktigste å ta tak i. Den nye fylkeslederen i Akershus er pensjonert generaladvokat i Forsvaret og bygger plastmodeller av fly når han skal koble av. - Denne interessen går hånd i hånd med en interesse for fly som sådan. Når jeg har anledning, besøker jeg derfor flymuséer og tar bilder, som i sin tur kan bli utgangspunkt for nye modeller, forteller Arne Willy Dahl. Hvordan har første tiden som fylkesleder vært? - Den har vært givende. Kalenderen er blitt noe tettere, men det må jeg regne med. Det har blitt nye oppgaver, jeg treffer folk som har noe på hjertet og får informasjon om saker jeg har visst lite om før. Men det viktigste er at vervet som fylkesleder gir et større rom for egne initiativ og jeg kan lede fylkespartiet på en måte som gjør at vi kommer sterkt tilbake ved neste valg.

Hva tenker du skal til for at KrF skal få økt oppslutning? - Knut Arild Hareide treffer spikeren på hodet når han sier at han vil tydeliggjøre KrFs overordnede politiske prosjekt. Samtidig tenker jeg det er avgjørende viktig at dette overordnede prosjektet tar opp i seg de store utfordringene i tiden. Hareide nevner fattigdomskrisen og klimakrisen, som også etter min mening er noe av det viktigste.

saker som kontantstøtte og freding av søndagen kommet til. Men nå er det på tide å utvide repertoaret, og jeg vil igjen løfte fram klimakrisen. Vi har gode programpunkter på klima, men det må pustes liv og ild i dem. Klimakrisen må med andre ord opp til toppen av prioritetslisten vår. Samtidig er jeg også opptatt av en økende skjevhet i fordelingen av rikdom i verden, og også i Norge.

Hva var grunnen til at du først begynte å engasjere deg i KrF? - Jeg har alltid vært interessert i samfunnsspørsmål og fant det naturlig å la mitt engasjement ta utgangspunkt i et kristent ståsted. Da var KrF nærliggende. Abortsaken tidlig på 1970-tallet var med på å gi engasjementet et konkret mål.

Si tre ting som er viktig for deg - «Fred er ei det beste, men at man noget vil», har Bjørnson sagt. Men fred er veldig viktig. Det andre ordet må være fellesskap. At vi har fellesskap med hverandre både i det private og det offentlige. Som det tredje vil jeg si rettferdighet. Mennesket er skapt til å leve i fellesskap med andre mennesker. Men da må samhandlingen menneskene imellom bygge på rettferdighet, ellers blir det ikke fred.

Er det fortsatt de samme sakene som engasjerer deg i dag? - Siden den gang har gode KrF-

19


Reagerer sterkt på krenkelse av kirkeasyl - Det er urovekkende at regjeringen bryter kirkeasylet for å få sendt ut barnefamilier som ennå ikke har fått endelig avgjort saken sin, sier KrFs Torhild Bransdal. Tekst: Erlend Kjærnsrød

Foto: Agder KrF/Øyvind Ganesh

23. februar ble en afghansk familie som har sittet i kirkeasyl på Fitjar i Hordaland hentet ut av politiet. Familien oppholdt seg i lokalene til frimenigheten Nytt Liv Sunnhordland. KrFs asyl- og innvandringspolitiske talskvinne Torhild Bransdal reagerte umiddelbart på hendelsen. - For det første reagerte jeg på at politiet gikk inn i et menighetsbygg, og på den måten brøt med vanlig praksis rundt kirkeasyl. I tillegg synes jeg måten de gjorde det på virker unødvendig brutal. Politiet ankom klokken 6 om morgenen og knuste en rute for å komme seg inn i lokalet. I den afghanske familien er det tre barn, alle under seks år. - Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er nødvendig å gå frem på denne

20

måten, særlig med tanke på de små barna i familien, sier Bransdal.

Brøt praksis med kirkeasyl Siden 1993 har det vært praksis om at politiet som hovedregel ikke skal gå inn i kirker og bedehus for med makt å hente ut asylsøkere som skal sendes tilbake til hjemlandet. Politiet mente det verken var en kirke eller et bedehus, men hevdet at det var et bolighus. - Både menigheten selv, Den norske kirkes biskop i Bjørgvin, Norges Kristne Råd og kommunen var uenig i denne tolkningen. Pastoren i frimenigheten viste til at de hadde regelmessige møter i bygget, senest kvelden før politiet aksjonerte, forklarer Bransdal. KrFs stortingsrepresentant spurte

daværende justisminister Sylvi Listhaug hva hun mente om aksjonen. Listhaug svarte at hun hadde full tillit til politiet, og at det ikke var behov for å tydeliggjøre hva som skal regnes som kirkebygg. - Det er helt opplagt at dette fungerer som et kirkebygg, selv om det ikke er spir på taket. Her viste justisministeren manglende forståelse for hva som er kirke og ikke, sier Bransdal.

Lange tradisjoner Kirkeasyl er en tradisjon som går langt tilbake i tid. Opp gjennom århundrene har kirker i mange land tidvis fungert som fristed for mennesker som er forfulgte eller på flukt, og har fungert som en sikkerhetsventil.


- Det er ingen som mener at kirkeasyl er en god eller ønskelig ordning som sådan. Men det er en ordning med dype røtter, og det mener jeg vi skal ha respekt for, sier Bransdal. Pastoren i frimenigheten på Stord viser til at det afghanske paret har konvertert til kristendommen, og at de har vært aktive og engasjerte i menighetens arbeid. Organisasjonen Åpne Dører rangerer Afghanistan som nummer to i verden på listen over land med mest forfølgelse av kristne. Utlendingsmyndighetene trodde imidlertid ikke på at familien

Denne saken viser hvor stort behovet er for økt bevissthet og kompetanse rundt tro og religion i samfunnet vårt

mer tid og krefter på å sende ut kriminelle som ikke har krav på opphold enn å gå etter barnefamilier i kirkeasyl på denne måten, sier Torild Bransdal. Den planlagte utsendelsen av familien ble for øvrig stoppet, og familien har nå på ny søkt tilflukt i kirkeasyl, denne gang i Den norske kirke på Hønefoss.

Partilederen reagerer Også Knut Arild Hareide, som representerer Hordaland på Stortinget, har reagert kraftig på denne saken. - Her virker det som om politiet mangler en fundamental forståelse for hva som utgjør et kirkerom og ikke. Det kan ikke være slik at frikirkelokaler skal regnes som «mindreverdige» sammenlignet med lokaler til for eksempel Den norske kirke, sier han. - Denne saken viser hvor stort behovet er for økt bevissthet og kompetanse rundt tro og religion i samfunnet vårt. Et samfunn som tar menneskers tro på alvor, også i offentlige etater.

Manglende religiøs kompetanse virkelig har blitt kristne, og de fikk avslag på sin asylsøknad. Saken er anket til lagmannsretten og familien venter på at saken skal komme til behandling. - Vi som politikere kan ikke gå inn i enkeltsaker, så jeg kan heller ikke vurdere denne familiens sak. Men her er ikke saken endelig avgjort. Jeg må nok si at jeg synes politiet og justisministeren kunne brukt

KrFs partileder viser til at det også har vært oppe flere saker i det siste der utlendingsmyndighetene har vist en urovekkende mangel på kunnskap om kristen tro som bakgrunn for svar på asylsøknader. I ett tilfelle som avisen Vårt Land skrev om i februar, ble blant annet følgende brukt som bakgrunn for å avslå asylsøknaden fra en ung afghaner i Norge:

• Søkeren svarte at kristne feirer jul 25. desember og ikke den 24. • Søkeren svarte at kristne feiret en høytid 49 dager etter oppstandelsen hvor man feirer at Den hellige ånd kommer, men husket ikke navnet på høytiden. UDI mente også det var påfallende at søkeren brukte ordet «oppstandelsen» i stedet for «påske» om påskehøytiden. Også Hareide understreker at politikerne ikke skal gripe inn i enkeltsaker og at han ikke kan ta stilling til om avslaget er galt eller ikke, men han reagerer sterkt på at disse momentene brukes som begrunnelse. - Å bruke dette som deler av en begrunnelse for å avslå en asylsøknad fremstår jo oppsiktsvekkende kunnskapsløst. I store deler av verden er det jo nettopp 25. desember som feires som den store dagen, og også i Norge er 25. desember en høytidsdag i kalenderen. Og spør du en gjennomsnittlig nordmann på gata i Norge vil det være mange som ikke aner hva pinsen handler om. Men for enkelte i UDI er det visst viktigere å kunne navnet på høytidene enn hva man feirer dem til minne om. Slik kan vi ikke ha det! sier han oppgitt. - I forrige stortingsperiode fikk KrF gjennomslag for bedre rettssikkerhet for konvertitter og økt religiøs kompetanse hos utlendingsmyndighetene. Men det er tydelig at dette er noe vi må fortsette å jobbe med. Hareide mener dette viser behovet for økt kompetanse rundt tro og religiøs overbevisning i samfunnet. - Når vi i KrF er opptatt av saker som KRLE-faget i skolen eller skolegudstjenester, så handler ikke det bare om tradisjoner, selv om det er viktig nok. De som skal jobbe i dagens og morgendagens samfunn må ha reell kunnskap om tro og religion og ikke minst forståelse for hva religiøs overbevisning betyr i menneskers liv.

21


Etterlyser mer anstendighet i politikken - Vi vil jobbe for at det som skjedde i Stortinget faktisk blir et veiskille og vi får tilbake anstendigheten i den politiske debatten, sier Knut Arild Hareide i etterkant av at justisministeren trakk seg. Tekst: Mona Høvset Foto: Thomas Leikvoll

Det var alvorstunge dager i norsk politikk. Partiet Rødt hadde fremmet mistillitsforslag mot justisminister Sylvi Listhaug, etter at hun hadde publisert et innlegg på sin Facebook-side, der hun hevdet Ap var mer opptatt av terroristers rettigheter enn borgernes sikkerhet. Ap, i likhet med KrF - hadde nemlig ikke støttet et av regjeringens forslag. KrF måtte nå ta stilling til følgende: «Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug har ikke Stortingets tillit.» Et mistillitsforslag er ikke noe å

ta lett på, og dagen før forslaget skulle behandles i Stortinget, samlet KrF sitt landsstyre, som i fire timer drøftet saken med stortingsgruppa. Og rådet var klart: På det konkrete spørsmålet om hvorvidt KrF har tillit til Sylvi Listhaug som justisminister, kunne ikke vårt landsstyre svare ja.

Mistillit til statsråden, ikke regjeringen - For KrF handlet mistillitsforslaget aldri om hvorvidt regjeringen Solberg skulle få fortsette, forklarer Hareide. - Dette handlet om vi hadde tillit til en statsråd eller ei. KrF var tydelige før valget i å peke på Erna Solberg som vår foretrukne statsministerkandidat. Vi har inngått fem statsbudsjettforlik med hennes regjering, som har gitt mange viktige politiske gjennomslag for KrF. Da landsstyret konkluderte med at de ikke hadde tillit til justisministeren, utfordret de samtidig statsministeren til å gjøre det hun kunne for å unngå en mistillitssituasjon i Stortinget. Om morgenen tirsdag 20. mars, samme dag som mistillitsforslaget skulle behandles i Stortinget, kom en ny Facebook-melding fra Listhaug. Hun tok konsekvensene av at hun ikke hadde tillit blant flertallet i Stortinget, og valgte å gå av. - Det var en riktig beslutning, og en naturlig konsekvens å ta for en statsråd som kommer i en slik situasjon, sier KrFs partileder.

- En statsråd er statsråd for oss alle Manglende tillit til statsråden handlet

22

ikke bare om Facebook-posten, slik noen har hevdet. Den konkrete saken behandlet Stortinget uken før, da Stortinget vedtok å gi justisministeren sterk kritikk, et vedtak KrF også var med på. - Mistillit mot den avgåtte justisministeren handlet om i hvilken grad hun evnet å skjøtte sin oppgave som statsråd. Gjentatte ganger benyttet hun en splittende og polariserende retorikk, og har hatt en debattform som over tid bidro til å svekke tilliten i det norske samfunnet. Det er sunt med politisk debatt om reelle politiske skillelinjer. Men det er dypt problematisk når en statsråd over tid bidrar til å mistenkeliggjøre og trekke andres motiver i tvil, understreker han. Selv om alle politikere bør ha en høy standard i debatten, er det forskjell på en stortingsrepresentant og en statsråd, mener Hareide. - En statsråd er en statsråd for oss alle, og må være særlig varsom i måten man kommuniserer på. En statsråd skal bygge bruer, ikke bygge murer. En statsråd skal inkludere, ikke ekskludere. En statsråd skal bidra til tillit og ikke mistillit. Var det en seier for KrF at ministeren gikk av? - En sak som denne handler ikke om å vinne eller å tape, men om anstendighet. Det er viktig å huske på fremover. Den anstendigheten må gjelde oss alle. Vi må være på vakt mot å tillegge andre motiver og holdninger, og bestrebe oss på å snakke om egen politikk, avslutter Hareide.


- Vi må minske avstanden i partiet - KrF må ha tettere kontakt mellom ulike nivåer i partiet, sier KrFs fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal på tur til Oslo for å fortelle om viktige saker fra Rogaland. Tekst og foto: Hildegunn Bernsen

Idé møter Tengesdal og rådgiveren, Astrid Apalset Vassbø, som mener det er viktig at KrFs stortingspolitikere får høre direkte fra dem hvilke saker som er viktige i hjemfylket. - Vi er veldig glade for å ha Olaug Bollestad på Tinget, som er god på å løfte frem saker som er bra for fylket vårt. Samtidig tenker vi at vi må få de andre til også å bli fokusert på det som skjer i Rogaland, forteller Tengesdal, som har avtalt møter med flere av KrFs stortingsrepresentanter. Møtene i Oslo handler ikke bare om Rogaland-saker, forklarer hun. - Dette er saker som det er felles interesse for i hele landet, det er saker som både angår fylket og nasjonalt. Og det er spesielt disse sakene vi ønsker å trekke frem. Regionreformen er et eksempel. Tengesdal mener disse møtene er en effektiv måte å jobbe på og håper det kan bli en mer vanlig praksis. - Nå er vi her og jeg tenker vi tar en tur igjen til høsten, sier hun.

Politikk og hverdag må henge sammen Det er viktig at stortingspolitikere har god kontakt med det som rører seg utenfor Oslo-gryta, mener Tengesdal. – Dette er en påminnelse om at politikerne som til vanlig jobber med nasjonale saker fra Stortinget også bør høre fra oss der ute. Det er nødvendig å gi sakene innhold, og det innholdet må man hente fra der det skjer, der skoen trykker, der som du leverer tjenestene. En må sjekke underveis at politikk og hverdag henger sammen. Derfor er slike møter viktige.

Nødvendig med flere møtepunkter Tengesdal mener situasjonen partiet er i, med lav oppslutning, gjør at god kommunikasjon er ekstra viktig. - Man kjenner på et press og mange forventinger. Da er det viktig at de arenaene der man møtes ikke blir færre, men heller flere.

Ofte kan man oppleve at man ikke møter andre KrF-ere annet enn på større konferanser noen få ganger i året. Det har Tengesdal tatt konsekvensen av, og har planlagt flere turer til Oslo. De to rogalendingene har allerede uken før vært i Oslo og møtt Knut Arild Hareide og Hans Fredrik Grøvan. Denne dagen skal de møte Olaug Bollestad og generalsekretær Hilde Frafjord Johnson. Uken etter planlegger de å møte Kjell Ingolf Ropstad og Geir Jørgen Bekkevold. - Vi hadde håpet på å få dette til på én eller to dager, men sånn ble det ikke, og vi reiser derfor heller frem så tilbake. Skal vi få til den gode kommunikasjonen må alle bidra. Ambisjonene og initiativet er det ikke noe å si på, og dette er også en strategi de bruker i fylket og reiser rundt og møter lokallagene for å skape god dialog.

23


Offensivt kvinnearbeid tross trangere rammer Tekst: Ann Kathrine Skjørshammer, leder av KrF Kvinner Foto: Daniel Mork/Flip Film

Å dyktiggjøre kvinner for politisk arbeid har vært en hjørnestein i KrF Kvinners arbeid i alle år. Skolering og mer kunnskap er nøkkelord og årstemaene som er vedtatt på landsmøtet, har gitt rammene. I år er årstemaet Kvinner og seksualitet. Dessverre har sider ved dette blitt aktuelt på en måte som ingen kunne tenkt seg for bare noen måneder siden. «I kjølvannet av #metoo.» var tema på Kvinnepolitisk forum 7. april. Og foredragene ga oss sjokkerende kunnskap. Hvem skulle trodd at seksuell trakassering gjelder nesten hver tredje 18-19-årige jente? Vi må diskutere hvorledes vi som samfunn skal håndtere dette. En av innlederne fremhevet at foreldre vet for lite om hva barna ser på Internett og klarer ikke å regulere dette. Å se på porno er visstnok ikke uvanlig for ni-åringer. Og porno er med på å danne holdninger hos ungdom av hva som er normal og akseptabel atferd mellom kjønnene. Og hvordan reageres det på russens sanger?

Hva er vi opptatt av i KrF Kvinner? Og hva skal vi arbeide med fremover? Dette er viktige spørsmål etter at den økonomiske overføringen til kvinnearbeidet ble redusert med ca. 2/3. Vi har ikke lenger råd til daglig leder i deltidsstilling. Og det sier seg selv at vi må prioritere hardt. Dette betyr ikke at det ikke lenger er behov for kvinnearbeidet, men at rammene for arbeidet er blitt mye dårligere. Våre målsetninger i virksomhetsplanen vil være førende for hva vi vil arbeide med: • Motivere kvinner til politisk engasjement • Dyktiggjøre kvinner til å ta del i det politiske liv • Øke kvinners representasjon i politiske organer • Arbeide for kvinners likestilling i familie, arbeidsliv og samfunn • Arbeide for kvinners stilling internasjonalt

Flere kvinner inn i kommunestyrene Å få flere kvinner inn i politikken er viktig og det viste seg ved forrige kommunevalg at kvinneandelen er synkende. Nominasjonen begynner snart og vi må ha som mål annenhver mann og kvinne på listene. Og begge kjønn må kumuleres for at flere kvinner skal ha en reell sjanse til å komme inn! Mange kvinner gjør en formidabel jobb i kommunestyrene. Men for mange slutter etter bare en periode av ulike grunner. Som et virkemiddel til å beholde kvinner i politikken, mener KrF Kvinner at det er viktig med mentorer for nye folkevalgte. Vi vil følge opp det arbeidet som er igangsatt. Kvinner har fokus også på andre saker enn menn. Det er fortatt behov for å kjempe for kvinners likeverd og likestilling. Det gjøres best gjennom et godt organisatorisk og politisk arbeid i egen organisasjon, som skal ha som hovedmål å rekruttere til politisk engasjement og arbeide for å bedre kvinners stiling nasjonalt og internasjonalt.

Hvem skulle trodd at seksuell trakassering gjelder nesten hver tredje 18-19-årige jente?

24


Dobbel glede, dobbel omsorg Fra 1. juli får alle tvillingforeldre fire måneder ekstra foreldrepermisjon. - Dette er fire helt nye, friske permisjonsmåneder som gis tvillingforeldre i den mest kaotiske fasen hvor de to nye verdensborgerne trenger mat, pleie og omsorg døgnet rundt, sier Geir Jørgen Bekkevold, som er stolt og glad for KrFs gjennomslag. Tekst: Hildegunn Bernsen Foto: Gunnhild Sørås og Colourbox.com

- Målet vårt er at tvillingforeldre skal få dobbel permisjon, men dette må vi ta i etapper. Vi har allerede fått mange tilbakemeldinger fra tvillingforeldre som gleder seg stort på vegne av fremtidige tvillingforeldre som skal få mer tid enn de selv fikk som ferske foreldre til to, sier Bekkevold. Å få tvillinger er åpenbart mer krevende enn å få ett barn og hittil har de bare fått fem uker ekstra permisjon. – Vi tror det er viktig for foreldrene å få avlastning og at det er samfunnsmessig klokt både på kort og lang sikt å gi disse foreldrene lengre permisjon, sier Bekkevold. De som får trillinger vil få et helt års ekstra permisjon.

Mer enn å gi foreldre en enklere hverdag For KrF handler ikke tvillingforeldrepermisjon bare om at KrF anerkjenner at det faktisk er et dobbelt omsorgsbehov når to små melder sin ankomst samtidigt. - Vi håper at ingen skal komme i en situasjon der økonomi og praktiske hensyn gjør at noen opplever

det som vanskelig å føde tvillinger og derfor vurderer å abortere den ene, sier Bekkevold. - Jeg tror at dette, sammen med gode tilskuddsordninger for barnefamilier, kan bidra til at flere velger å bære frem begge barna. Nå er det ikke lenger slik at det bare er en av foreldrene som tar det store ansvaret den første tiden, nå har begge foreldrene mulighet til å være hjemme.

familier er avgjørende for å oppfostre neste generasjons samfunnsborgere og arbeidstakere, at foreldre i det hele tatt velger å få barn er avgjørende for vårt lands fremtidige bærekraft, og at omsorg er et viktig arbeid for samfunnet.

KrF er familiepartiet - Vi vil at Norge skal være verdens beste land for familier og barn å bo i, sier Bekkevold. - Familien er samfunnets viktigste fellesskap og barnas første flokk. For KrF er det avgjørende at familien løftes frem og vi må ha familiefokus også når vi jobber med tall og budsjetter og legger planer for fremtiden. Han mener alle politikere snakker varmt om familienes betydning som samfunnets viktigste byggestein, men når det kommer til forhandlingsbordet må familienes behov ofte vike for arbeidslivet krav. - Altfor ofte er det langsiktige og helhetlige perspektivet på familiepolitikken fraværende: At trygge

25


Bygger lokaldemokrati i Kenya – Vi må være tålmodige, men arbeidet i Kenya bærer frukter, sier prosjektkoordinator Evan Wilson. Nå har KrF utviklet en håndbok for å bistå partiene med å bygge lokaldemokrati og fylkespartier, som lanseres i mai. Tekst: Mona Høvset Foto: Liv Aas Frank

I et ungt demokrati der partier i stor grad har dreid seg om partileder og ikke partiorganisasjon, er det nybrottsarbeid KrF driver med gjennom demokratiprosjektet i Kenya. Fra før har KrF laget en håndbok for å hjelpe partiene å etablere og drive nasjonale sekretariater. - Nå tar vi det ett steg videre i samarbeid med de kenyanske partiene, og har laget en håndbok for fylkesnivået, forklarer Wilson.

Fylkeskontorer uten ressurser Til nå har de 48 fylkene først og fremst blitt mobilisert rundt valg, og har ikke blitt prioritert i Kenya. Grunnloven fra 2010 gjorde store

KrFs fylkessekretærer Ingunn Sognnes (over) og Sondre Olsen (under) holdt seminarer i Kenya om hvordan man driver et fylkesparti.

26

endringer i det politiske systemet med krav om at partiene ikke bare skulle finnes på nasjonalt nivå, men også ha fysiske fylkeskontorer. Men til nå har de manglet veiledere for hvordan dette arbeidet skal forgå. - De trenger hjelp til å få bedre systemer for å drive partiene, og har ingen finansiering, sier Wilson. Om partiene har penger til personalressurser og valgkamp, kommer helt an på om de har en sterk og bemidlet mann.

Grunnleggende demokratiutvikling Håndboken er laget for fylkesstyrene og de som jobber med fylkene på nasjonalt nivå, forklarer Wilson. - Dette er demokratiutvikling i sin mest grunnleggende form. De handler om å aktivisere medlemmene og vise at du har noe igjen for å være med i et parti, at du kan være med og bestemme hvem som skal stå på listene. Du kan få noe ut av å være med i et parti utover å få penger. Selv om Norge har et velutviklet demokrati, og Kenyas er svært ungt, mener han de norske erfaringene er overførbare. - Alle partier over hele verden har de samme utfordringene. Man utvikler politikk, man må finne måter å kommunisere det på, og man skal utvikle organisasjonen. For å utvikle håndboken for fylkesleddet, har KrF samarbeidet med de to største og fire mellomstore partier. - I første rekke jobber vi i de seks pilotfylkene har utviklet den sammen med, og i løpet av i fjor og i år skal vi besøke de samme fylkene flere ganger. – Hvis vi får mer penger fra Norad, kan vi utvide til flere, sier han.

Ser forandring i Kenya Ser du noen resultater av arbeidet KrF gjør? - Ja, det gjør jeg. Vi kan se tilbake på de siste årene og se en endring over tid på hvordan partiene jobber og hva de prioriterer. Det er blitt mer opptatt av politikkutvikling og mindre av personlig karisma. Det er blitt en mer saklig debatt. KrFs prosjekt er kanskje ikke så stort, men bidrar i helheten. Håndboken er veldig konkret og vil vare lenge. Det finnes ikke noe lignende i Kenya. - Det kan virkelig være en enorm ressurs som vil vare over mange år hvis partiene tar den i bruk, sier Wilson entusiastisk. - Og det har vi sett med den forrige håndboken vi lagde. Når vi besøker partikontorene ser vi at den er helt slitt fordi den blir brukt så mye, og det er veldig positivt. - Og det er veldig gøy å høre at det siteres fra håndboken når de forteller hvordan de jobber. Det er inspirerende!


Årets deltakere på KrFUs vårkonferanse på Gulsrud i Buskerud. Og statsministeren.

Partilederen var selvsagt også på vårkonferansen

KrFU-erne utfordret statsminister Erna Solberg i spørretimen

Kåre Willoch i samtale med KrFU-leder Martine Tønnessen om livet som statsminister.

KrFUs vårkonferanse «Det er frustrerende å være lokalpolitiker å vite at byen din er utsatt for flom, og å vite hvordan man kan hindre de største ødeleggelsene, men ikke ha penger til å hindre det», sa Jonas Sayed til statsministeren.

KrFUs årlige vårkonferanse fikk besøk av en rekke gjester, blant dem statsminister Erna Solberg, som stilte opp til spørretime. Regjeringen har satt av mer midler til flomog rassikring enn det har blitt gjort på mange år, svarte hun på Jonas’ spørsmål. Hadde det vært åpent for svarreplikk, ville Jonas poengtert at det ikke er nok, og at det uansett var KrF som sikret de siste ekstra millionene.

27


Nye etiske retningslinjer

setter standarden høyt - Etiske retningslinjer er verdiene og rettesnorene vi skal følge, og vil bidra til at den etiske standarden i KrF er høy. Vi trenger klare retningslinjer å forholde oss til, enten vi er tillitsvalgt, folkevalgt eller ansatt, sier generalsekretær Hilde Frafjord Johnson. Tekst og foto: Mona Høvset

På landsstyremøtet i april ble KrFs nye etiske retningslinjer vedtatt, etter å ha vært på høring i partiet. De omhandler både hvordan man skal behandle hverandre og prinsipper som at man skal passe på at man ikke havner i situasjoner der man for eksempel er inhabil, økonomiske forhold. - I tillegg kommer det som har blitt diskutert mye i forbindelse med metoo-kampanjen, som diskriminering, trakassering og seksuell trakassering, forteller generalsekretæren. Det er lagt inn mye om roller og rolleforståelse, om både personlig ansvar og fellesskapsansvar, forteller hun. - Det er veldig bevisst. Dette er ikke bare regler man skal holde for reglenes skyld, og hvis man holder dem er alt OK. De har også en normgivende funksjon for hvordan vi oppfører oss som medmennesker, og hvordan ikke minst lederne setter en standard for samværsformer og det å ha respekt for hverandre. Ikke

28

alle partier har lagt inn denne typen normer, men vi synes det var viktig. Det handler om å ta lederansvaret på alvor på alle nivåer i partier.

Hvorfor er det behov for slike retningslinjer? Hilde Frafjord Johnson forklarer at KrF i mange år har hatt retningslinjer for håndtering av seksuelle overgrep, som kom på plass i etterkant av en konkret hendelse, fordi man så hvor uheldig det var at partiet ikke hadde det. - Retningslinjer er viktig for at de som er med i partiet vet hvilke rammer de skal forholde seg til og hva som skal gjelde som regler hos oss. Dette er standarden vi forventer av våre. Når du vet det, har du også en klarere forståelse av hva som ikke er akseptabelt. I metoo-debatten har alle partier sett at det har vært mangler i deres retningslinjer. I tillegg har arbeidsmiljøloven kommet med klare varslingsregler og et eget varslingsystem.

- Det har vært mye usikkerhet rundt hvordan man varsler, trygghet for den som varsler, og hvordan man skal håndtere varsler. Når det ikke er klarhet i hvem som har ansvar for å ta tak i det, når, hvordan og hvilke prosedyrer som gjelder, blir det ofte uprofesjonelt håndtert, forklarer hun.

Varslingsskjema på krf.no KrF har nå laget et varslingsregelverk som er tilgjengelig på krf.no i form av et skjema. Det kan brukes enten man vil legge inn en bekymringsmelding, som også kan være anonym, om noe man har sett og som man mener må undersøkes videre, eller om et konkret varsel om noe man selv har opplevd eller noe man vet at andre har opplevd og som vedkommende ønsket at du skulle varsle om.

Hva skjer når man har varslet? - Varsler som gjelder seksuell trakassering og overgrep går rett til generalsekretær. Dersom det er


saker av annen karakter, håndteres det på det samme organisasjonsnivået som varselet gjelder. Hvis varselet gjelder en i lokallaget, skal en henvende seg til lokallagsleder. Men hvis det gjelder en leder i lokallaget, kan man henvende seg til fylkesleder, understreker Johnson. Man kan også få hjelp av fylkessekretær til hvordan man skal forstå varslingsregelverket. - Da er det etablerte prosedyrer for hvordan et varsel skal behandles. Det ligger også i håndboken som ligger på krf.no. Der fremgår det hva man skal gjøre og hvordan man går fram

Hva slags konsekvenser får brudd på regelverket? I saker som omhandler seksuelle krenkelser, vil generalsekretær sammen med en kompetansegruppe med tre fagpersoner anbefale hvordan partiet bør reagere. - Vi har et hierarki med ulike reaksjoner, gradert ut fra hva

man har gjort og hvilken karakter overtredelsen har. Ved seksuell trakassering og overgrep, er det alvorlig og skjønnsmessig vurdering av riktig reaksjon, men det kan være å be vedkommende fratre tillitsverv, eller andre typer reaksjoner. Hvis det er snakk om politianmeldelse må vi koble inn det så langt varsleren ønsker selv. Retningslinjene inneholder også rutiner for dette. - Hvis det er snakk om mindre overtredelser, kan det være nok med en samtale under fire øyne, og at en for eksempel tar tak i det selv og gjør opp med den det gjelder, forklarer hun. Det stilles nå krav om at alle tillitsvalgte, ansatte og folkevalgte gjennomgår retningslinjene grundig, og forplikter seg gjennom en egenerklæring. De etiske retningslinjene og varslingssystemet skal også gjennomgås som egen sak i alle lokallag og fylkeslag, samt partiets sentrale organer én gang i året.

KrFs etiske retningslinjer og varslingsskjema og -prosedyrer finner du på krf.no

29


Forkjemper for folkehelsen - Tobakk og alkohol er to av de største helsemessige utfordringene vi har i Norge. Her vil KrF ta grep for en bedre folkehelse, sier leder for helsekomiteen på Stortinget Olaug Bollestad. Tekst: Erlend Kjærnsrød

Foto: Agnete Brun

Forebygging er et viktig stikkord i KrFs helsepolitikk. Det er grunnen til at KrF nå foreslår nye grep for flere røykfrie arenaer, forteller stortingsrepresentant og 1. nestleder Olaug V. Bollestad. - Vi vil innføre flere røykfrie soner slik at folk som ikke røyker skal kunne slippe å passere områder hvor det røykes. Vi opplever at mange tar kontakt fordi de i sommerhalvåret sliter med å være ute enkelte steder fordi det går utover helsen deres, sier Bollestad. KrF har nå foreslått nye tiltak for å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking. - Det KrF tenker på er områder hvor man er ute og ikke har en mulighet til å trekke seg vekk. Det kan være for eksempel lekeplasser, innganger til stasjonsbygninger eller handlesenter, bussholdeplasser eller innganger til sykehus, forklarer Bollestad. Hun er ikke redd for kritiske røster i debatten. 30

- For noen år tilbake fikk Dagfinn Høybråten masse pepper for røykeloven som ga røykfrie restauranter. Men i ettertid har det vist seg å være en kjempesuksess som mange er glade for at KrF fikk til. Nå er det på tide å gå videre langs samme spor. Ettertiden vil vise at det er klokt.

Tar også grep mot alkohol Alkohol er en annen stor helseutfordring i Norge, og KrF nå et omfattende forslag om en mer offensiv og solidarisk alkoholpolitikk. - Alkohol er i omfang det rusmidlet som forårsaker mest skade. Store deler av skadeomfanget ved rusmisbruk er knyttet til flertallet som har et relativt lavt forbruk, forteller Olaug Bollestad. KrFs representantforslag inneholder 14 konkrete punkter som de andre partiene inviteres til å ta stilling til. - Vi vil blant annet redusere maksimal skjenketid, vi vil gjøre det ulovlig for utesteder å dumpe prisen

på alkohol i bestemte tidsrom, og vi vil at det skal lages en nasjonal alkoholstrategi med tiltak for å redusere alkoholforbruket, sier Bollestad, som er leder for helsekomiteen på Stortinget.

Strengere regler for alkoholbrudd KrF vil også senke terskelen for å bli fratatt skjenkebevillingen. Med dagens prikksystem får utesteder et bestemt antall prikker for ulike overtredelser på regelverket. I dag mister man skjenkebevillingen hvis man får tolv prikker. - Vi mener at man bør miste bevillingen etter åtte prikker. Da vil utelivsbransjen måtte skjerpe seg, sier Olaug Bollestad. Hun forteller at dette forslaget fremmes av KrF sammen med Sp og SV. - Et av de alvorligste regelbruddene er skjenking av mindreårige. Med vårt opplegg vil det være slik at hvis et utested blir tatt for skjenking av mindreårige, vil de automatisk miste skjenkebevillingen. Det mener vi er bare rett og rimelig!


Bli KrF-giver – Vi er utrolig takknemlig for å ha så mange medlemmer som støtter KrF økonomisk, sier Hilde Frafjord Johnson. – KrF har få rike onkler, men mange som gir mindre beløp. Det bidrar til et mer slagkraftig KrF. Slik kan vi nå lenger ut med budskapet vårt.

- Vi gjør nå et framstøt for å få flere faste givere, slik at vi som parti kan utrette mer. Vi håper at så mange som mulig kan tenke seg å bidra med et månedlig beløp. Om du kan investere en hundrelapp eller to i måneden i KrF, kan det virkelig utgjøre en forskjell! Dette gir også økonomisk forutsigbarhet, som er viktig på alle nivåer i partiet. - Når man blir fast giver i KrF, deles inntekten likt mellom lokallag, fylkeslag og landspartiet, så dette tjener alle på, sier generalsekretæren entusiastisk.

Du velger selv sum du kan bidra med i måneden. Tusen takk for ditt bidrag!

 Jeg vil gi min støtte til Kristelig Folkeparti med: 200,- i mnd. 500,- i mnd. Valgfritt beløp:

i mnd.

Mottakers konto: 8200 01 22986

Utfyllt blankett sendes til: Kristelig Folkeparti Postboks 478 Sentrum 0105 Oslo

31


Valgkampmobilisering Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Mange nye medlemmer

– vi vil ha flere! Denne våren har KrF fått mange hundre nye medlemmer, men vi har plass til mange flere på laget! Kjenner du noen som ofte mener det samme som deg? Som i likhet med oss vil kjempe for at respekt for menneskeliv og menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar skal prege samfunnet? Som du tenker egentlig er en KrF-er? Spør om de vil gjøre som over 25 000 andre, og bli medlem i KrF!

Hva skjer? Juni

9. Standsaksjon over hele landet 11. Sentralstyremøte August

23. Sentralstyremøte September

21.-23. KrFUs landsmøte 28. Landsstyremøte Oktober

9. Ordførerkonferanse 11. Sentralstyremøte 20.-21. KrF Kvinners landsmøte November

9.-10. Landsstyremøte

På krf.no/blimedlem kan man enkelt melde seg inn!

Desember

12. Sentralstyremøte

Ny adresse? Eller vil du ha Idé digitalt?

RKET TRY K ME

79

RI KE

07

32

Tusen takk for din gave!

PR

IN

03

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

Vi er svært takknemlige for små og store gaver til KrF. Din gave gir oss mer slagkraft i politikken, slik at det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og godt forvalterskap kan få prege vårt samfunn i større grad.

TM

4

1

NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.

Send ditt beløp til 770077 eller søk opp «gaver krf»

MIL JØ

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.

0 E DIA – 2

KrFs medlemsblad nr 1 2018  

Hvem er vi til for og hvordan vil KrF forandre samfunnet? I denne utgaven av Idé kan du lese om tydeliggjøringen av KrFs politiske prosjek...

KrFs medlemsblad nr 1 2018  

Hvem er vi til for og hvordan vil KrF forandre samfunnet? I denne utgaven av Idé kan du lese om tydeliggjøringen av KrFs politiske prosjek...