Idé nr. 1, 2017 by Kristelig Folkeparti

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

01/2017

Vi kjemper for noe som er stÃ¸rre enn oss selv! Dagrun Eriksen: KrFs joker i nord Vil ha forbud mot tvillingabort

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Skal vi åpne døren til all kunnskap? Det moderne mennesket ønsker å ha kontroll. Over seg selv, sine omgivelser, over livet, over døden. Fåfengt, selvsagt, men det hindrer oss ikke fra å prøve. Før vi får barn, vil vi at alt skal være på plass med utdannelse og jobb, noe som bidrar til at vi venter lengre og lengre med å få barn, selv om fruktbarheten da er på hell og flere og flere trenger hjelp for å bli gravide. Når alt omsider er klart for å få barn, blir det fort desto viktigere at barnet har de ønskede egenskapene.

Nå presses det på for å innføre en ny lodprøve i Norge – NIPT. Det er en foster b diagnostisk prøve som kan gi enormt mye informasjon om fosteret – også før gren sen for selvbestemt abort i uke 12. Den kan avdekke ikke bare kromosomavvik og sykdom, men faktisk kartlegge hele DNA-et til fosteret. I et informasjonssamfunn som vårt, mener mange man har rett til å få vite så mye man kan. Og det høres jo bra ut. Men hvorfor skal vi vite? Kunnskap er nøytralt i seg selv, men hva skal vi bruke den til? «Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte,» heter det i Forkynneren. 9 av 10 gravide som får påvist Downs syndrom hos fosteret velger å ta abort i

Norge. Kunnskapen om det ekstra kromo somet er ikke en vi kan bruke for å behandle, for det finnes ingen behandling, ingen «kur». «Tilbudet» man får er i så fall å avbryte svangerskapet. Vi ønsker verken å være uvitende eller naive. Kunnskap som gjør at vi kan redde liv og kurere sykdom er én ting. Men vi må ikke være naive og tro at et samfunn som presser på for at vi skal vite så mye om fosteret som mulig ikke blir kaldere, forsterker jaget etter det perfekte og blir mindre inkluderende. I vår vidunderlige nye verden er det viktigere enn noen gang at etikken får styre teknikken. For har vi først åpnet døren, er det ingen vei tilbake.

INNHOLD:

Verd å kjempe for!

– Vi i KrF kjemper for noe som er større enn oss selv. Vi vil videre. Vi vil få til enda mer. Derfor er familie, skole og menneskeverd våre hovedsatsninger i valgkampen, sa Knut Arild Hareide i sin tale til KrFs landskonferanse i januar. Les mer på side 4

Joker i nord

– Jeg ser virkelig frem til valgkampen, og håper for Nordlands del at vi i neste periode har gjenerobret mandatet vårt, sier KrFs 1. nest leder Dagrun Eriksen. Med nyinnkjøpt bobil er hun klar for mye reising og en aktiv valgkamp som førstekandidat for Nordland KrF. Les mer på side 12

Menneskevenner mot menneskehandel

– Vi må redusere etterspørselen slik at det ikke blir et marked for menneskehandel, sier Silje Omland i Marita Women. Les mer i dette nummeret av Idé om Maritakafeen i Oslo der kvinner som er utsatt for menneskehandel får et fristed der de kan møte andre og få hjelp. Les mer på side 22

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren Valkomiteen til KrF innstiller ny leiartrio

SIDE 16 Vil ha økt rettssikkerhet i statsborgerskapssaker

SIDE 25 En realitetsorientering

SIDE 17 KrF avviser en tredje kjønnskategori

SIDE 8 Teknologi som gir økt livskvalitet

SIDE 27 Dugnad for å redusere matsvinn

SIDE 18 KrFs toppkandidatar 2017

SIDE 10 Bidra i valgkampen – på Facebook

SIDE 28 Sier nei til kommunetvang

SIDE 20 En plan verdt å dele

SIDE 11 KrF sikret rekordinvestering for skolebarn

SIDE 29 Sterke regioner styrker distriktene

SIDE 21 – Vi må ha nestekjærlighet for mennesker utover egne landegrenser

SIDE 14 Eggdonasjon handler ikke om likestilling, men om barnets rett

SIDE 30 Hva har skjedd siden sist, Yngve Slettholm?

SIDE 24 Menneskehandel skjer også i Norge

SIDE 31 Vil ha forbud mot tvillingabort

SIDE 26 Jubilanten: Kåre Gjønnes

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Andreas Haug Løland, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Agnete Brun Design: Stray Dog Design Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 20 900 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

Valgkampen er i gang GENERALSEKRETÆR HILDE FRAFJORD JOHNSON

Det er alltid spennende å ta fatt på et valgår. Om drøyt seks måneder har velgerne sagt sitt, og jeg håper og tror vi kan gjøre et godt valg og komme i regjering. Før den tid skal vi delta i debatter, snakke med venner og kjente, stå på stand, lage mange liter med vaffelrøre og fortelle folk om hvordan KrF endrer Norge. I januar var 360 KrF-ere fra hele landet samlet i Lillestrøm til KrFs årlige landskonferanse. Det var min første landskonferanse som general sekretær, og det var inspirerende for meg å møte så mange svært dyktige og engasjerte mennesker som vi har

rundt om i k ommuner og fylker. Det gjør meg optimistisk med tanke på valget i september. Norge trenger KrF Vi i KrF skal alltid løfte blikket og se de mest sårbare menneskene og deres behov. Vi skal aldri bli oss selv nok. Derfor har vi også i hvert eneste budsjett de siste årene løftet fram solidaritet med verdens fattigste. Vi vil bekjempe vold mot barn og menneskehandel. Vi vil stå på for at rusavhengige skal få tilbud som passer dem, også fra ideelle aktører som Frelsesarmeen og Evangelie senteret.

I familiepolitikken er nå kontant støtten under press fra både venstreog høyresiden. I flere partier tas det nå til orde for eggdonasjon, mens andre vil gjøre surrogati lovlig eller tillate assistert befruktning for enslige. Her er KrF alltid på barnets side, og vektlegger etikken mer enn teknikken. KrFs politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt kjemper hver eneste dag for et varmere samfunn med nestekjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd i sentrum. KrF utgjør en forskjell – og vi vil få til enda mer! Det inspirerer meg, og jeg er glad for å ha deg med på laget.

Valkomiteen til KrF innstiller ny leiartrio – Valkomiteen innstiller Knut Arild Hareide, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad som ny leiartrio i KrF, seier leiar i valkomiteen Trude Brosvik. Brosvik fortel at valkomiteen har lagt vekt på fornying, samtidig som ein skal ha kontinuitet i leiinga. – Vi ser dette som ein leiartrio som utfyller kvarandre godt, og som vil ta partiet vidare i møte med relevan te politikkbehov for vanlege folk, for fellesskapen og der viktige prinsipielle verdisaker står på dagsorden, seier ho. Innstillinga frå valkomiteen på ny leiar trio er samrøystes. I framkant av innstillinga har det vore gjennomført ei brei høyring i fylkeslaga. Valkomiteen har og gjennom ført ei rekke intervju for å sikre at framlegget til sentralstyret skal ha god og

omplementær kompetanse. I tillegg k har ein teke omsyn til kjønn, alder og geografi. – Knut Arild Hareide hadde samla støtte frå alle fylkeslag, og var aldri eit tema for utskifting, understrekar Brosvik. Olaug V. Bollestad vart valt inn som 2. nestleiar for to år sidan, blir no foreslått som 1. nestleiar. Ho er i sin

første periode som stortingsrepresen tant for Rogaland, og sitt i helseog omsorgskomiteen. Kjell Ingolf Ropstad blir foreslått som ny 2. nestleiar. Han er inne i sin andre periode på Stortinget for Aust-Agder KrF, og er 2. nestleiar i justiskomiteen. Ny partileeing skal veljast på lands møtet 27.-30. april i Trondheim.

Verd å kjempe for! – Vi kjemper for noe som er større enn oss selv. Med hånden på rattet kan vi vinne nye seire for dem som trenger det mest. MONA HØVSET

AGNETE BRUN

Det sa en kampklar Knut Arild Hareide til de 360 KrF-erne som var samlet til landskonferanse i Lillestrøm i januar, og avsparket på den lange valgkampen. – For KrF er politikkens hoved oppgave å trå til når livet er sårbart. I begynnelsen av livet, mot slutten av livet, eller når sykdommen rammer. Derfor sier vi: ”Menneskeverd i sentrum”! Betydningen av røtter Partilederen pekte på at i et mangfoldig Norge er det viktig å ta vare på røttene våre, og siterte fra kong Haralds nytt

årstale: «Et tre er et fint bilde på dette. Røttene er arv og tradisjoner. Treet over bakken utsettes stadig for påvirkning som krever vedlikehold gjennom skiften de årstider og livsstadier. Så lenge treet lever, graver røttene seg sakte dypere og dypere ned.» – I Norge har vi en tusenårig kristen kulturtradisjon. Disse verdiene har ligget til grunn for utformingen av at det samfunnet vi lever i. Dette er røttene våre. Uten dem visner treet. Derfor skal vi ta disse grunnleggende verdiene med oss videre.

Forestillingen om at vi må nøytrali sere vår egen kulturarv for å ivareta retten til trosfrihet, er en kortslutning, sa han, og menter at vi risikerer et verdivakuum uten tydelige fellesverdier. Det bidrar til feilslått integrering og etablering av parallellsamfunn. – Dersom vi står trygt i bevisstheten om vår egen arv, kan vi lettere møte andre med et åpent sinn. Vi har all grunn til å bygge videre på vår stolte arv og trekke næring fra våre dype røtter. Det vil også sette oss bedre i stand til å møte andre med åpenhet – ikke frykt.

Levende lokalsamfunn over hele landet Distriktspolitikk var også sentralt i Knut Arild Hareides tale. – Når jeg hører kritikken fra Senterpartiet mot regjeringens distrikts politikk, får jeg behov for å minne om de rødgrønne. Det var jo ikke sånn at den rødgrønne tiden var et eneste stort «distriktspolitisk Soria Moria», da sykehus i distriktene ble lagt ned, det var ingen utflytting av statlige arbeids plasser, og det ble nærmest satt norges rekord i nedleggelse av skattekontor, for å nevne noe. Han uttrykte likevel bekymring over at summen av alle endringer, reformer og omstruktureringer som regjeringen har satt i gang, er utfordrende for distrikts-Norge. – Jeg sier ikke at alle forslagene er gale eller at vi må si nei til alt som smaker av endring. Mange av dem er nødvendige. Men summen er jeg bekymret for. Det er grunnen til at vi for eksempel stemte mot endringene i inntektssystemet og nedleggelse av skattekontor. Det er også grunnen til at vi har løftet distriktene kraftig i våre budsjetter. – Det virker som om de blåblå har glemt at det er i distriktene de største verdiene skapes. Det er behov for å minne dem på det med jevne mellomrom. Hareide viste til at det er en global urbaniseringstrend, som også gjør seg gjeldende i Norge, uavhengig av hvilken farge regjeringen har. Det ser ut til at storbyene er en magnet. – Men KrF har større ambisjoner for distriktene enn å bedrive skade begrensning. Det handler om til gang på spennende arbeidsplasser, både offentlige og private. Om gode rammevilkår for næringsutvikling, landbruk og fiskeri. Det handler om noe så enkelt som godt bredbånd til alle, om veier og kollektivtransport. Det handler om god kommuneøkonomi, trygghet for gode helsetilbud og skoler der folk bor. – Vi vil ha levende lokalsamfunn over hele landet, sa han til stor applaus i salen.

Både partileder og politikerne fra Oppland og Hedmark har ett mål for øyet: Valgseier 2017! KrF i 2013 i håp om å få mer KrF-politikk, da har du fått god avkastning. – Vi har ikke brukt den tilliten vi fikk av velgerne til spill og spetakkel, sa han. Nei, vi har brukt den til å få konkrete og solide gjennomslag. Hva var det vi lovet velgerne i 2013? Jo, en stemme på KrF er en stemme på et parti som vil gjøre hver dagen enklere for familien. Et parti som vil sette barnas beste først. Gjennom vårt arbeid i Stortinget disse årene ser vi en rød tråd: KrF satser på barn og familie. Og på de som trenger det mest.

budsjett. Budsjetthøsten 2015 fikk vi stanset regjeringens forsøk på å sende den største regningen for flyktning krisen til verdens fattige. Budsjetthøsten 2016 fikk vi regjeringen til å ta klimaet på alvor. – Vi kunne selvsagt lent oss tilbake og vært fornøyd med alt det vi har fått til. Det gjør vi ikke. Vi er ikke ferdige. Vi vil videre. Vi vil få til enda mer. Derfor er familie, skole og menneskeverd våre hovedsatsninger i valgkampen.

Familie, skole og menneskeverd Hva er det som engasjerer KrF-ere rundt om i landet? spurte Hareide Det er en rød tråd i Stortinget: KrF forsamlingen. Hva får dem til å stå satser på barn og familie. Og på de på? Er det egen lommebok? Eller økonomisk vekst? som trenger det mest. – Nei! De kjemper for noe som er større enn dem selv: Kampen for de kristne verdiene. Kampen for men Han viste så til tre konkrete neskenes ukrenkelige verdi. Kampen for eksempler på viktige gjennomslag: verdens fattige. Kampen for familiene. En opptrappingsplan som skal for KrF vil kjempe for trygg oppvekst. hindre vold mot barn; Tidlig innsats i Foreldre er erstattelige på jobb – men skolen, med en systematisk satsning på uerstattelige hjemme. Derfor sier KrF ja flere lærere i skolen; og en økonomisk til mer tid og valgfrihet for familiene. forpliktende opptrappingsplan for barn KrF vil ha flere lærere i skolen. Det vil og unges psykiske helse. hjelpe de sårbare elevene – de som sliter – KrFs gjennomslag er betydelige mest. Da reduserer vi også ulikhetene. og viktige. Vi holder det vi lover, KrF sier ja til menneskeverdet. Vi understreket han. KrF utgjør en forskjell vil ha et samfunn med plass til alle! Partilederen tok så forsamlingen Ved valget i 2013, fikk KrF 5,6 % av Det er altfor mange som bare ubevisst med på de tre siste budsjettforlikene KrF stemmene. Hvor mye innflytelse ville det og passivt blir med på reisen mot et har inngått med regjeringen: Budsjett normalt gitt? spurte Hareide retorisk. sorteringssamfunn. Den vil KrF stoppe. høsten 2014 endret vi regjeringens – La meg si det sånn – vi har levert – Det er verdt å kjempe for! usosiale budsjettforslag til et sosialt godt på 5,6 %. Leverte du en stemme på

Valgkamp er gøy!

Man kan ikke være like seriøs hele tiden! Lørdagskvelden bød på god stemning med KrF-ere klare for å valgkamp. Her er et lite knippe politikere i mer ukjente positurer enn vanlig.

Teknologi som gir

økt livskvalitet

Morgendagens eldre ønsker å være selvhjulpne framfor å være avhengige av andre. Kåre Hagen er sikker på at teknologien kan hjelpe oss et godt stykke på vei.

HARALD HOVLAND

MONA HØVSET

– Det vi tror er riktig i dag, duger kanskje ikke i framtiden. Måten helsesektoren er i dag er ikke bærekraftig, men det finnes store uutnyttede muligheter for økt selvhjulpenhet, mer trygghet og bedre bruk av fagfolk. Det sier Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivforskning ved

Høgskolen i Oslo. Med varm entusiasme og formidlingsevne fortalte han om morgendagens eldreomsorg til stor begeistring blant de mange tilhørerne. – Måten velferdssamfunnet gir tjenester på må være drevet av å øke livskvaliteten til folk, mener han, og peker på at mange reformer

har vært knyttet til effektivisering og pengesparing. Dette kan fort bli et blindspor. – Det er brukernes behov som må være i sentrum, ikke tanken om at man skal spare penger. Da kan teknologien komme til nytte.

Omsorgskrisen skapes ikke av det blir mange eldre. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Hvis vi ser og griper mulighetene, er en helt annen framtid mulig!

Utfordringer i framtiden Hagen peker på en rekke utfordringer knyttet til eldreomsorgen i framtiden. Stadig flere blir eldre og lever lenger enn noen gang. Framtiden vil ha flere sykdommer knyttet til demens, over levelse, aldring, livstil og kols. – Måten vi driver på i dag vil gjøre at vi vil trenge 200.000 flere helsefag arbeidere i 2060, og for å få til det, må to av tre jenter utdanne seg innen helseog omsorgsfag hvert år de neste femti årene. Tror vi virkelig at det vil skje? Han peker på fire områder der teknologien kan hjelpe oss: • Teknologi som hindrer og varsler hjelpebehov, vil gi økt trygghet. • Teknologi som kompenserer for sanse- og funksjonstap, vil gi økt selvhjulpenhet. • Teknologi som frigjør tid for den profesjonelle tjenesteyter, vil gi økt brukernærvær. • Teknologi som formidler informasjon mellom aktører, vil gi bedre sam handling

Mennesker er beste medisin «Den beste medisin for et menneske er et annet menneske», sier Hagen og siterer den gamle generalsekretæren i Røde Kors Jens Meinich. Ved bruk av teknologi, blir det frigjort tid for de som jobber i omsorgssektoren – tid de kan vie brukerne. Innovasjon og nyskaping handler også om å bruke ressurser som er i lokal området, for eldre vil også ha behov som ikke teknologien kan hjelpe med. – Vi trenger mer samhandling mellom ulike aktører i lokalsamfunnet. Viktigheten av å trekke inn frivilligheten og ressursene i lokalsamfunnene og se på mulighetene for innovasjon der er også svært viktig. Bruk teknologien! Kåre Hagen peker på at flere kommer til å ha kognitiv svikt i framtiden. Dermed er det viktig å legge til rette for teknolo gi som vil gjøre det tryggere og enklere å leve i sin egen bolig.

– Folk vil være selvhjulpne her i l andet, og da må vi legge til rette og tenke kreativt rundt hvordan vi finne gode løsninger på dette problemet, sier han. – Vi må lage omgivelser som er trygge med tanke på fall og nedsatt kroppslig funksjon. Også trenger vi å bli bedre på å bekjempe ensomhet. Alt dette kan teknologien hjelpe oss med. Han mener også vi må bli bedre til å lære av næringsliv og bedrifter, og ta i bruk den teknologien som alle rede finnes der, slik at vi kan bruke den i helsesektoren og i omsorgstjenesten. Teknologi kan gjøre mennesker tryggere i egen bolig, den kan gjøre det tryggere å ferdes rundt i nærområdet og den koble mennesker som sitter i hver sin bolig. Omsorgskrisen skapes ikke av det blir mange eldre, mener Hagen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. – Hvis vi ser, griper og bruker mulig hetene, er en helt annen framtid mulig! avslutter han optimistisk.

Bidra i valgkampen – på Facebook

Har du lyst til å bidra i valgkampen, men har liten tid? Julie Berg, KrFs nye sosiale medier-ansvarlige, forteller hvordan du kan delta i valgkampen på Facebook, vår digitale valgbod.

JULIE BERG

Facebook er et enkelt og effektivt hånden og nettbrettet i fanget. Det er For at KrF skal bli en stemme som redskap for å nå ut til våre nåværende på disse enhetene vi kan nå dem – på blir hørt i sosiale medier, er vi avhengige og potensielle velgere. Her kan velgere Facebook. av at alle som kan og vil, er med å skrive også dele sine hjertesaker med partiene positive kommentarer på våre innlegg å Lik og del! og partilederne. Du kan dele status, dele videre. Slik spres vårt budskap enda Politikk handler om mennesker og video, bilder og lengre tekster som lengre. Da kan vi også treffe mange av valgkamp handler om mennesker. notat. dem som vurderer å stemme KrF, og gi Da kommer man langt med over 27.000 Mange tenker at Facebook er kun dem det siste de trenger for faktisk å gode ambassadører. Det er nemlig så for de unge, men visste du at Facebook stemme oss. mange medlemmer KrF har, og svært har over 1.600.000 millioner norske Facebook ønsker å bli verdens mange av oss er på Facebook. brukere mellom 40-80 år? Den raskest største nyhetsmedium, og prioriterer voksende gruppen på Facebook derfor nyhetssaker og dags er kvinner i alderen 55-65 år. Og aktuelle saker. Min anbefaling er å de over 40 er også de som liker, publisere dagsaktuelle innlegg fra Den raskest voksende gruppen på kommenterer og deler mest. for e ksempel kjente nyhetsider og Facebook er kvinner i alderen 55-65 Facebook er altså for alle! skrive en egen tekst til innlegget. år. Og de over 40 er også de som liker, Igjen øker dette muligheten for Vi kan alle bidra større synlighet. kommenterer og deler mest. 165 representanter skal velges inn på Stortinget i september, og det er Hver stemme teller – også delinger hard kamp om plassene. Så hvordan Lik og del det du synes er viktigst, kan vi alle bidra til at KrF har det beste Så hvordan kan vi nå fram til og del gjerne fra KrFs Facebook-side utgangspunktet, uten at det tar mye tid? flere gjennom Facebook? Vi må skape Vi vet at mange flere enn de som engasjement! Da snakker vi om kommen eller fra noen av våre toppkandidater. Du trenger ikke å dele alt, men stemmer oss i dag, står KrF nær og er tarer, liker-klikk og delinger. Det er ikke nok til at dine venner får med seg våre enig i vår politikk. Nå handler det om at slik at du trenger å dra i gang en masse viktigste saker. Dette kan inspirere de skal se og forstå hvorfor de bør legge diskusjoner på Facebook – det er bare mange p otensielle velgere til å stemme sin stemme på KrF 11. september. Da de færreste som er ute etter det. Men på KrF i september. Det er viktig for oss må vi møte dem der de er og fortelle om du kan gjerne stille politiske spørsmål alle! politikken vår. til dine venner og kommentere politiske Stemmer avgitt ved urnen er Og nå er det enklere enn noen gang utspill. Det vil gjøre at enda flere får med viktigst, men likes og delinger på å treffe dem. De aller fleste sitter nemlig seg KrFs saker. Facebook kan hjelpe dem dit. hjemme med TV-en på, med mobilen i

KrF sikret rekord investering for skolebarn - KrF har konsekvent kjempet for mer penger til å få flere lærere i grunnskolen i hvert eneste budsjett i denne stortingsperioden. Det har gitt resultater, forteller Anders Tyvand MONA HØVSET

I 2017 får kommunene 1,3 milliarder mer til flere lærere i 1. – 4. klasse – det er 460 millioner kroner mer enn i fjor. Betydningen blir tydelig når midlene nå fordeles på kommunene. Denne målret tede satsingen vil gi mer enn 1700 flere lærere i 1.-4. klasse. Hvorfor er det så viktig med flere lærere? – Lærerne har ikke tid nok til hver elev, og det er vanskelig å tilpasse opp læringen, sier Anders Tyvand. – For mange lærer ikke det de skal, og for mange får hjelp for sent. Lærere er skolens viktigste ressurs. Elever for tjener bedre tilgang til denne ressursen uansett hvor i landet de bor eller hvilken skole de går på. Flere lærere vil gi en bedre skole der læreren har tid til å se og hjelpe hver enkelt elev.

HILDEGUNN BERNSEN

Vil ha norm for lærertetthet KrF mener denne rekordinvesteringen bør følges opp med en lovfestet norm for lærertetthet på skolenivå. KrF sikter mot maksimalt 20 elever per lærer i 5. - 7. klasse og maksimalt 15 elever per lærer i 1. - 4. klasse. – Dette vil gi lærere mer tid til å se og hjelpe hver enkelt elev, ikke minst blant de yngste elevene. Solid forskning viser at dette vil styrke skolen, og ikke minst være viktig for faglig svake elever og elever fra familier med lav sosioøko nomisk status. De samme elevgruppene som er overrepresentert både når det gjelder spesialundervisning og i frafalls statistikken, forklarer Tyvand. – KrF vil fortsette å snakke om tidlig innsats og flere lærere fordi vi vet at det vil gi en bedre skole der læreren har tid til å se og hjelpe hver enkelt elev. Dette er investering for framtiden, avslutter Tyvand.

KrFs drømmeskole: • Skolen skal gi læring for livet • Alle barn opplever mestring • Alle får hjelp – med en gang! • Alle barn blir sett og opplever trygghet • Ivaretar nysgjerrighet og lærelyst • Utjevner sosiale forskjeller • Formidler gode holdninger og verdier

Joker i nord I hele 15 år satt den erfarne politikeren på Stortinget for Vest-Agder KrF. Nå har Dagrun Eriksen kjøpt seg bobil og er klar for å kjempe for en ny periode – denne gang for Nordland. MONA HØVSET

– Jeg hadde ikke tenkt meg en retur til Stortinget, men pleide ofte å legge til "hvis ikke et fylke skulle ringe å si at de ville ha meg", sier en smilende Dagrun Eriksen til Idé. I august kom den uventede telefonen fra Nordland KrFs nominasjonskomité, og etter at hun fikk tenkt seg godt om, ble svaret ja.

PRIVAT

– Jeg har alltid stilt meg til isposisjon for partiet og dette er d jo en krevende og spennende, men også morsom utfordring. Men hva får en sørlending til å gjøre nordlending av seg? – Sørlandet og Nordland har mer til felles enn en skulle tro,

nderstreker hun, og peker på prosess u industri, primærnæringer på relativt små bruk og kystfiskeren som nøkkelperson for kystsamfunn. Begge har dessuten nye universiteter. – Det er mye som er nytt, men det politiske håndverket kan jeg, så det blir litt som karriereskifte innen samme yrke. Nordland er et fylke som går så det

Krevende mandat Eriksen sier det blir krevende å vinne et stortingsmandat fra Nordland, men mener det absolutt er mulig. – Da jeg kom inn på Stortinget var Nordland et av fylkene som hadde to re presentanter, og det hadde vært utrolig flott å få etterfølge Jan Sahl som nord landsrepresentant. Det hadde også vært veldig bra for partiet med et mandat fra nord igjen.

suser, høy produksjon og aktivitet, fullt trykk på det grønne skifte, mye dugnad og frivillighet, høy eksport og gode driftsmargariner. Befolkningsutviklingen er likevel en utfordring, poengterer hun. – Men det betyr jo at KrFs familiepo litikk er utrolig viktig i utviklingen av dette fylket.

skulle hatt en bobil, du, sa de. Jeg lo litt og sa det hadde vært noe. Etter å ha tenkt seg om, ringte hun ektemannen og han var med. De begyn te å lese seg opp på bobilforumer og nå er bilen kjøpt.

Hva vil være viktig for deg som representant for Nordland? – Nordland har en god utvikling, men jeg ser at det er mye av de nasjonale virkemidlene som ikke er tilpasset at landet vårt er mangfoldig. Jeg håper jeg kan være en god medspiller til å få det nasjonale til å se hvilke ressurser vi har her i nord, enten det er mineralressur ser, fisk, arktisk landbruk, reiseliv og kunnskap om nordområdene. Norge trenger Nordland og Nordland fortjener bedre rammer for å bidra til vår verdiskaping, understreker hun.

Så hva er planene framover? – Jeg har lagt opp til ei etappevis reiserute i løpet av våren. Jeg skal besøke regionene og jeg er kjempe imponert over opplegget som fylkesse kretær Hildur Augsberg legger opp sammen med våre lokale KrF-ere. De stiller opp med besøk og gårds Norge trenger Nordland og Nordland plasser med strømuttak til bobilen! Rullende valgkamp fortjener bedre rammer for å bidra Bobilen blir sentral i valg Med nyinnkjøpt bobil er Dagrun kampen, avslører hun. til vår verdiskaping Eriksen klar for å erobre Nordland. – Målet er å få sponset litt Og hun er allerede godt i gang. profilering på bilen, og ha vaffel – Jeg er blitt kjempefint mot jernet klart så har vi en levende stand tatt. Selvfølgelig er noen litt skeptiske til Vi lurer på hvordan den første uke i klar hver gang jeg stopper. Jeg ser virke en søring i nord, men mange synes også bobil har vært. Det bærer jo preg av litt lig frem til dette, og håper for Nordlands dette er en spennende mulighet. For ek galskap? del at vi i neste periode har gjenerobret sempel sto Bondelaget i Nordland klar på – Vet du? Etter første natta tenk mandatet vårt. fylkesgrensa da jeg ankom med bobilen. te jeg at dette går jo ikke. Ti minus og De hadde rigga opp bålpanne, og bålkaffi iskaldt, men på med ulltøy og frem med og spekemat. pledd så ble det søvn. Da var jeg liksom Vil du bli med Dagrun Eriksen innkjørt, etter det har det vært veldig på ferden i nord? Hvordan kom du egentlig på å kjøpe bra. Men ja, litt galskap er det vel, men Følg henne på Facebook eller bobil? det vil noen si at passer bra. Jeg sa som på instagram @krfdagrun – Etter nominasjonsmøte sto jeg Pippi: Det har jeg aldri prøvd før, så det og pratet med to KrF-ere om hvordan klarer jeg helt sikkert. jeg skulle bli bedre kjent med fylket. Du

– Eggdonasjon handler ikke om likestilling, men om barnets rett Spørsmålet om vi skal åpne for eggdonasjon i Norge skaper debatt. Det er en vanskelig debatt fordi spørsmål rundt barnløshet rører åpenbart ved sterke følelser. For KrF blir hensynet til barna avgjørende, og derfor er det flere grunner til at KrF er imot å gjøre eggdonasjon lovlig. HILDEGUNN BERNSEN

AGNETE BRUN, COLOURBOX

– Alle partier begrenser ufrivillig barn løses adgang til å få unger. Spørsmålet er hvor grensen går, sier Olaug Bollestad som er helsepolitisk talskvinne i KrF. – Jeg synes det er flott at assistert befruktning utført innenfor forsvarlige rammer kan hjelpe mange til å få barn. Vi forstår alle at ufrivillig barnløshet kan oppleves kjempevanskelig. Men det betyr ikke at myndighetene bør sørge for at alle får barn – uansett. Vi mener noen

etiske grenser bør gjelde, selv om det innebærer at staten ikke benytter alle tilgjengelige tekniske muligheter til å sikre alle voksne et barn, sier Olaug. Eggdonasjon er forbudt i Norge, men tillatt i mange andre europeiske land. Norske politiske partier er delt i spørs målet og dette tema kommer til å bli en viktig debatt på flere landsmøter i vår og i den offentlige debatten.

Hvem er mor? Det er flere grunner til at KrF ikke ønsker å tillate eggdonasjon. Først og fremst mener KrF at det bryter med en langvarig biologisk, kulturell og sosial forståelse av at den som føder er mor til barnet. Ved eggdonasjon får barnet en genetisk mor, og kvinnen som bærer frem og føder barnet, er barnets juridiske og sosiale mor.

– Når barnet har en genetisk mor, hun som donerer egget, og i tillegg en mor som bærer barnet frem, blir det bio logiske, det som har med kropp og natur å gjøre, delt i to. Et syn på befruktning, graviditet og fødsel som en forenet og enhetlig prosess, rokkes ved, sier Olaug. Eggdonasjon hindrer barn i å kjenne til hvor de kommer fra Ett av argumentene mot eggdonasjon er at KrF grunnleggende sett mener barnets beste er å vite hvem som er de biologiske foreldrene. Men kan man ikke sikre at barnet kjenner sitt opphav gjennom kjent eggdonor, slik det er med sæddonasjon? – Kjent donor og opplysningsplikt sikrer ikke barnets kjennskap til sitt opp hav, fordi retten til kunnskap ikke slår inn før barnet fyller 18 år. Så vi kan risikere at barn ikke får kjennskap til sitt opphav i oppveksten, forklarer Olaug. Hun mener det er viktig å presisere at KrF også ser at biologi ikke er alt. – Biologi betyr mye for mange mennesker, men biologi er ikke alt. Hvor viktig biologisk familie er for det enkelte mennesket, er opp til den enkelte å vurdere. Men som myndigheter og som samfunn bør vi være forsiktig med å frata enkeltmen nesker mulighet til å vokse opp med sitt opphav og sin familie.

valg av egg får muligheten til å plukke ut kvaliteter man ønsker ved barnet sitt. – Som politiker frykter jeg en slik utvikling, hvor barn lages på bestilling og man kan velge ut og betale for ønskede egenskaper og arveanlegg. Det gjør noe med menneskesynet vårt. Et barn er ingen bestillingsvare og må aldri bli et middel for voksne, sier Olaug.

surrogati blir kortere ved å tillate egg donasjon. Surrogati er noe alle partiene foreløpig har vært motstander av, men Venstre og Frp vurderer å åpne for det. – Eggdonasjon handler ikke om like stilling, men om barnets rett, sier Olaug.

– KrF vil føre debatten på barns premisser Debatten handler ofte om like rettighe ter for voksne og likestilling mellom kjønnene, men KrF ønsker at denne debatten skal være med utgangs Et barn er ingen bestillingsvare og punkt i hva som er best for barna. må aldri bli et middel for voksne – KrF vil føre debatten på barns premisser. Ingen av oss ønsker et samfunn der den teknologiske utviklingen styrer oss, der ingen er Ett skritt nærmere surrogati De som ønsker å tillate eggdonasjon bru bevisst og legger etiske vurderinger til grunn for regelverk og rammer. Det er ker likestilling som et argument – fordi et kaldt samfunn, og det er et samfunn vi tillater sæddonasjon må vi også tillate – Barn er ingen bestillingsvare der menneskeverdet og menneskeret eggdonasjon. KrF er generelt opptatt av å motvirke at tighetene har dårlige kår, avslutter en – Hva blir da det endelige resultatet? vi får et sorteringssamfunn der man kan engasjert Olaug. spør Olaug. – Menn har ikke egg og kan velge bort kvaliteter hos barnet man ikke ikke bære frem et barn selv, men i like ønsker, eller plukke ut kvaliteter man vil stillingens navn har de en rett. ha. Også i debatten om eggdonasjon blir Hun frykter veien til å åpne for dette et spørsmål fordi man gjennom

Vil ha økt retts sikkerhet i stats borgerskapssaker KrF vil styrke rettsikkerheten i saker om å tilbakekalle statsborgerskap. – Samtidig foreslår vi å innføre en foreldelsesfrist og fri rettshjelp i slike saker, sier Geir Sigbjørn Toskedal.

ERLEND KJÆRNSRØD

MONA HØVSET

I januar ble det klart at KrF støtter forsla – Domstolsbehandling vil styrke Liten saksmengde get om å flytte beslutningsmyndigheten uavhengigheten og gi økt mulighet til å – Er ikke domstolsbehandling veldig i saker som omhandler tilbakekall av imøtegå motpartens anførsler. Tilbake ressurskrevende? Vil ikke dette medføre statsborgerskap fra Utlendingsdirek kall av statsborgerskap har mange lik en merbelastning på domstolene? toratet (UDI) og Utlendingsnemnda hetstrekk med straff, og konsekvensene – De siste fire årene er det blitt gjort (UNE) over til norske domstoler. Dette er dramatiske for den det gjelder. De blir 135 vedtak om tilbakekallelse. Dette vil kan dreie seg om tilfeller der en person fratatt retten til å arbeide, retten til å tross alt utgjøre en forsvinnende liten har fått innvilget statsborgerskap på stemme, retten til innreise og utreise, og del av de om lag 70 000 sakene som er til bakgrunn av feil opplysninger om for alle andre rettigheter et statsborgerskap behandling i tingrettene hvert år. Videre eksempel opprinnelsesland. medfører, utdyper han. vil tilbakekallelse være mindre aktuelt i – Et norsk statsborgerskap bør framtiden etter at ID-kontrollen har henge høyt. Det gjør også det i blitt strengere de siste årene. dagens lovverk, som stiller strenge Enkelte har hevdet at dette Når selv den minste straffesak krav til innvilgelse. Men da bør helle vil gjøre det enklere å jukse seg til behandles i domstolen, er det ikke tilbakekall av statsborgerskap statsborgerskap i Norge. Det avvi gode grunner for at tilbakekall av gjøres lettvint eller uten tilstrek ser Toskedal på det sterkeste. kelig rettsikkerhet. I dag er det – Det skal ikke skal være mulig statsborgerskap også skal gjøre det mulig å miste statsborgerskap uten å jukse og lyge seg til opphold eller annen prosess enn et enkeltvedtak statsborgerskap. De som ikke har et i UDI. Dette synes ikke KrF er betryggen – Mange av dem som mister stats beskyttelsesbehov må returnere til sitt de, og vi gikk derfor sammen med resten borgerskapet på denne måten ender hjemland, slik at vi kan bruke ressursene av opposisjonen om å kreve at tilbake også opp som statsløse uten rettigheter til å integrere de mange som har et reelt kallelse av statsborgerskap skal skje ved noen steder. Da er det ikke urimelig at behov for beskyttelse. Dersom noen dom, forklarer Geir Sigbjørn Toskedal, det er domstolene som fatter vedtak i forsøker å gi feil opplysninger, må dette KrFs innvandringspolitiske talsmann. slike saker. Når selv den minste straffe avdekkes i forkant av at statsborgerskap sak behandles i domstolen, er det gode blir innvilget snarere enn i etterkant. For – Hvorfor blir det økt rettssikkerhet av grunner for at tilbakekall av statsborger i det hele tatt å søke om å bli statsborger dette? Gjør ikke UDI og UNE en skikkelig skap også skal gjøre det. må de fleste ha hatt opphold i Norge i sju jobb med dette fra før? år, så det burde være mulig å avdekke feilaktig informasjon tidligere.

Fri rettshjelp For å styrke rettssikkerheten fremmer KrF også et eget forslag om å innføre en rett til fri rettshjelp i statsborgerskaps saker. – I saker om tilbakekall av opp holdstillatelse etter utlendingsloven har man rett til gratis advokatbistand, fordi det er snakk om et vedtak av stor betyd ning for den enkelte. Tilbakekallelse av statsborgerskap er enda mer inngripen de, og vil også innebære at personer mister oppholdstillatelsen i Norge, sier Toskedal. – I dag har man derimot ikke rett til rettshjelp i statsborgersaker. Dette er et åpenbart hull i lovverket, og trolig et like stort rettssikkerhetsproblem som at sakene ikke behandles ved en domstol. Vil utrede foreldelse Geir S. Toskedal er nøye med å vise til at KrF ikke tar stilling i enkeltsaker. Sam tidig påpeker han at noen enkeltsaker er egnet til å vise sider ved helheten i systemet som politikerne bør ta tak i. – Noe av det som virket mest urime lig med de enkeltsakene som var aktu elle i media tidligere i år var at sakene kommer opp så lenge som 12 og endatil 17 år etter at personen har ankommet Norge. Selv alvorlige forbrytelser vil i dag foreldes etter et visst antall år, som står i forhold til sakens alvorlighetsgrad. Bare de alvorligste forbrytelser, som terrorhandlinger og seksuelt misbruk av barn blir ikke foreldet. Det virker ikke rettferdig at menneskehandel og grovt bedrageri behandles mildere enn asyljuks. På et tidspunkt må man kunne legge ting bak seg, og gå videre, sier Toskedal og sier det er bakgrunnen for at KrF foreslår å utrede en foreldelsesfrist. – KrF er tydelige på at vi må ha stren ge regler mot å jukse seg til statsbor gerskap. Samtidig må et så alvorlig tiltak som å ta statsborgerskapet fra noen skje ved dom, og de det gjelder må gis rettshjelp for å forstå sin rettsstilling og til å fremme sin sak. Dessuten må det på et eller annet tidspunkt settes strek for å gjenoppta forhold fra langt tilbake i tid. Det bør gjelde uansett om du er født her i landet eller har blitt borger gjennom en søknadsprosess, avslutter Geir Sigbjørn Toskedal.

KrF avviser en

tredje kjønnskategori – Det er ikke aktuelt for KrF å støtte en innføring av et tredje kjønn. Kjønnskategoriene mann og kvinne er grunnleggende for både familie og samfunn. MONA HØVSET

Det sier partileder Knut Arild Ha reide etter at Arbeiderpartiet i sitt program har foreslått å utrede et tredje kjønn – hen – med sikte på å innføre dette. Kun KrF og Sp stemte imot lov om å endre juridisk kjønn I Stortinget i fjor stemte kun KrF og Sp imot en lov om endring av juridisk kjønnsstatus, som innebærer at det nå er mulig å skifte kjønn i folkere gisteret uten å ha en bestemt diag nose og uten medisinsk behandling. Den nye loven, som ble foreslått av Høyre/Frp-regjeringen, innebærer for eksempel at kvinner som skifter kjønn, kan beholde eggstokkene og evnen til å bære fram barn. KrF stemte mot denne lovend ringen hovedsakelig av to grunner: 1) lovens manglende ivaretakelse av barns beste, og 2) KrF mener det er feil å redusere kjønn til en sosial eller språklig konstruksjon. Kjønnsnøytralitet er skivebom – Det er viktig å fastholde de to kjønnene som likeverdige og like stilte, men like fullt forskjellige. Å bestrebe kjønnsnøytralitet tror vi

er en skivebom og en undergraving av faktiske og fysiske realiteter, sier Hareide. – Dette er også bakgrunnen for at vi er kritisk til en politisk og juridisk innføring av et såkalt tredje kjønn. Biologiens betydning for hvorvidt vi forstår oss selv som mann eller kvinne forsvinner ikke av en utredning – ei heller av en eventuell innføring av «hen». Men det vil være viktig for KrF i disse prosessene stadig å ivareta barns beste og fastholde betydningen av mann og kvinne. Vil finne løsninger og hjelpetiltak Som et menneskeverd-parti er imid lertid KrF opptatt av å ivareta alle menneskers verdi og verdighet. – Vi må ta på alvor at det er noen som i dyp fortvilelse ikke føler seg hjemme i de etablerte kjønnskate goriene. Å åpne opp for en utred ning av deres situasjon og eventu elle politiske tiltak som kan være til hjelp, handler altså ikke om å åpne døren for en kategori, men om å finne en løsning for menneskene dette gjelder.

KrFs topp kandidatar 2017 Ingunn E. Ulfsten Akershus

Hans Olav Syversen Oslo

Line Henriette Hjemdal Østfold

Magne Rydland Hedmark

Jostein Rensel Buskerud

Hilde Ekeberg Oppland

Anders Tyvand Vestfold

Geir Jørgen Bekkevold Telemark

Kjell Ingolf Ropstad Aust-Agder

Hans Fredrik Grøvan Vest-Agder

Olaug V. Bollestad Rogaland

Knut Arild Hareide Hordaland

Tore Storehaug Sogn og Fjordane

Steinar Reiten Møre og Romsdal

Geirmund Lykke Sør-Trøndelag

Åste Marie Lindau Nord-Trøndelag

Dagrun Eriksen Nordland

Helga Marie Bjerke Troms

Nominasjonsmøte 3.-4. mars Finnmark

Meiner Sogn og Fjordane skil seg

positivt ut

HILDEGUNN BERNSEN

KRF

Dei aller fleste vallistene er klare og toppkandidatane må byrje å gjere seg klare til valkamp, og finne ut korleis dei best kan få folk til å stemme KrF på valdagen 11. september. Tore Storehaug står på førsteplass i Sogn og Fjordane. Han skal vinne valet med å prate med folk, høyre historiene deira og vise fram KrF sine gode løysingar. Korleis er forholdet ditt til Sogn og Fjordane etter fleire år i Oslo?

Det store fleirtalet av dei som har gått studiespesialisering i Sogn og Fjordane må ut av fylket for å ta høgare utdan ning, og den statistikken er eg ein del av. Den erfaringa har nok berre styrka identiteten min og fått meg til å innsjå kor privilegert eg har vore som har vokse opp der eg har. Det er ingenting gale med Oslo, men eg er framleis sunnfjor ding. Mormor tøysa ein gang med at definisjonen av ein sunnfjording er ein som har Jacob Sande og bibelen på natt bordet – det er noko sant i det.

Kva er folk i Sogn og Fjordane opptekne av?

Mi erfaring er at ein er opptatt av det same i heimfylket som i resten av landet og for så vidt i resten av verda; spennan de jobbar der ein kan vere med å skape, fellesarenaar i lokalsamfunna der ein kan delta og at dei vi bryr oss om skal vere trygge og ha det bra. Forskjellen er korleis ein skal få dette til. Når eg har besøkt lokallagsårsmøte no har gjen

nomgangstema vore menneskeverds spørsmål og landbruksmeldinga, jobbskaping, utflytting av statlege arbeidsplassar og ikkje minst trygge og rassikre vegar.

eit parti som set menneskeverdet og respekten for kvarandre og skaparverket før ein sjølv.

Korleis skil Sogn og Fjordane seg frå resten av landet?

Planen er å spreie det gode bodskap til så mange som råd. Eg har eit sterkt og engasjert fylkeslag i ryggen som allereie er godt i gang med den lange valkampen. Vi har blitt det fylke med størst med lemsvekst. No framover er planen å få brukt tid på å snakke med folk i heim fylket og få satt fokus på nokre av dei gode løysingane KrF har. Anten det er å få ein god prat med bønder i Brekke om landbruksmeldinga over ein kopp kaffi eller besøke Olden brevatn i Oldedalen, er det viktig for meg som kandidat å få historiene deira slik at eg veit meir og er betre rusta til debattane og den intense delen av valkampen.

Med eit slikt spørsmål er det freistande å svare «positivt», sidan Sogn og Fjord ane er eit fylke med gode skuleresultat, lågaste kriminalitetstal, lengste leve alder, flest barnefødslar, minst psykisk sjukdom og høgast del nynorskbrukarar. Ein annan måte ein skil seg ut på er jo at det er større og villare og med mindre byar enn resten av landet. Når du er heimsøkt av hav og stride stormar – og skriv eit minoritetsspråk blir ein opptatt av kva ein har og korleis ein kan gje det vidare.

Kva var det som gjorde at du ein gong blei engasjert i KrF?

Eg blei med fordi ei jente spurte og sa det var ein gratis tur til Hemsedal – men eg blei verande på grunn av menneske verdet. Første gang eg høyrte om KrFU tenkte eg «fins det?», men då eg fekk høyre Kjell Ingolf Ropstad halde leiars tale til 120 ungdommar på vårkonfe ranse i Hemsedal vart det klart for meg at eg ville vere med i partiet som hadde «større draumar enn billig bensin».

Er det den same grunnen som engasjerer deg i dag?

Ja. Etter kvart som eg forstod samanhen gen mellom sakene KrF og KrFU kjempa for oppdaga eg eit samfunnssyn som inspirerte til engasjement både nasjo nalt, lokalt og globalt. Det er det same verdigrunnlaget som inspirerer. Vi treng

Har du lagt planar for korleis du skal få folk til å stemme KrF?

Kva er rådet ditt til dei som no skal ut og drive valkamp for KrF?

Ikkje undervurder den personlege kontakten! Ein ven frå Austerrike forklar te ein gang moderne valkampar med eit enkelt bilete: «I valkampane i dag treng ein Davidane og ikkje Goliat». Valkamp handlar om meir enn dei store organisa sjonane og dei store papiravisene. Den jobben vi alle gjer i nettverka våre med å vere kry KrF-arar er det som overbe viser veljarane våre. Vi er eit parti med ekstremt mange medlemmar i forhold til veljartalet, det er ein enorm ressurs om vi alle tar dei viktige nabopratane – så får vi vist Ap og LO, Høgre og nærings livstoppane at det ikkje hjelper å berre vere størst!

En plan verdt å dele Etter mange år med arbeid fikk KrF i høst endelig gjennomslag for en helhetlig innsats for å bekjempe antisemittisme i Norge. Nå blir handlingsplanen mot antisemittisme lagt merke til også i andre land, forteller initiativtaker Hans Olav Syversen. ANDREAS HAUG LØLAND

DANIEL MORK/FLIPFILM

Etter avtale med KrF, lanserte regjerin gen planen høsten 2016. Den inneholder elleve tiltak for systematisk innsats mot jødehets innen ulike deler av norsk sam funnsliv. For eksempel skal opplæringen av både lærere og elever styrkes, jødisk museum og kulturfestivalen i Trond heim skal støttes, og politiet skal trappe opp kampen mot antisemittisk hatkriminalitet – også på Internett. I tillegg skal Norge øke satsingen på forskning om antisemittisme og bidra til å ivareta jødisk kulturarv i Europa. – Dessverre ser vi et økende behov for strategisk arbeid på tvers av politikk og samfunnsliv for å bekjem pe anti-jødiske holdninger, både i Norge og i Europa. Derfor er vi særlig fornøyd med det gode samarbeidet vi har hatt med Det Mosaiske Trossamfunnet i utviklingen av planen. Deres konstrukti ve og godt begrunnede innspill har vært essensielle i utviklingen av planen, sier Hans Olav Syversen.

Internasjonal interesse Nylig ble han invitert til et møte med alle trossamfunnslederne fra de jødiske forsamlingene i Europa for å fortelle om den norske handlingsplanen. Arrangø rene ønsker at andre land i Europa skal ta lærdom av Norge og utvikle lignende planer.

Denne typen ideer må bekjempes med bred innsats i alle deler av samfunnet – De jødiske lederne i Europe er selvsagt bekymret for den økende anti semittismen de møter. Dette kommer særlig til syne i sosiale medier. Flere jeg snakket med vektla også at radikali seringen virker å gå på tvers av mange politiske skillelinjer, med både høyre- og venstreekstreme krefter som deltakere, forteller Syversen.

Bred satsning med utdanning som nøkkel KrF har hele tiden vektlagt at utdanning av de unge er et av de viktigste punkt ene i kampen mot antisemittisme, fordi det kan bidra til å bekjempe destruktive ideer i den kommende generasjonen. Likevel må slike tiltak ledsages av arbeid rettet mot de problemene vi har i dag. – Dersom vi skal bekjempe de tilfellene av antisemittisme som jøder opplever i dagens Europa, så er innsats overfor skoleverket en nøkkel, men kun første steget på veien. Dette var noe av grunnen til at vi ønsket en bred handlingsplan som også involverer politiet, kulturlivet og forskningsmiljøene. Denne typen ideer må bekjempes med bred innsats i alle deler av samfunnet, avslutter Syversen.

– Vi må ha neste kjærlighet for mennesker utover egne landegrenser – Derfor er det viktig for oss at Norge tar et internasjonalt ansvar for verdens borgere, sier Jarle Aarbakke Tollaksen, politisk nestleder i KrFU.

OLGA MARIE BRATHAUG

TARJEI HÅLAND

Som politikere har vi ansvar for å hjelpe de menneskene som ikke er trygge der de er, for eksempel i nærområdene rundt Syria. Derfor er det viktig at disse menneskene får en trygg havn. – For oss betyr det blant annet at norske politikere må ta et ansvar i EU-sammenheng slik at menneskene som er på flukt blir behandlet med likeverd og respekt. Det vi ser i dag er at de fleste land vil å ta imot færrest mulig flyktninger. Her må Norge gå foran. Derfor er vi glad for at KrF ønsker å følge FNs høykommissær for flyktningers anbefaling når det gjelder hvor mange flyktninger vi skal ta imot til Norge, forklarer Tollaksen. God integreringspolitikk KrFU og KrF er opptatt av å føre en poli tikk som gjør det enklere for asylsøkere som kommer til Norge å integrere seg. – For oss er det derfor viktig at regje ringen ikke får viljen sin når de ønsker å stramme inn på familiegjenforening for flyktninger som har kommer til Norge. Det å ha familien rundt seg er en helt avgjørende for god integrering, sier nestlederen. – Vi mener også det er uholdbart at

unge mellom 16-18 bare får midlertidig oppholdstillatelse. Mange av disse gruer seg til sin attenårsdag da de risikerer å bli sendt ut av Norge. Dette fører til at mange får psykiske vansker og flere ung dommer velger å rømme fra asylmotta kene de oppholder seg på. Disse barna kan da risikere å bli utnyttet på det gro veste, for eksempel kan de bli offer for menneskehandel, forklarer Tollaksen. Hverdagsintegrering Som medmennesker i hverdagen har vi et spesielt ansvar for å invitere flyktnin ger inn i vår omgangskrets. Enten på stu diet, i fotballaget – eller i menigheten. Selv om vi kan gjøre mye som politikere, må vi også ta et ansvar i dagliglivet. Hverdagsintegrering ble årets nyord i 2016. – Populariteten til ordet hverdags integrering viser at det dekker et etter lengtet behov for å beskrive innsatsen som vanlige folk gjør i hverdagen for å integrere flyktninger og innvandrere. Vi tror at dette treffende ordet har kommet for å bli i språket, sier Ole Våge, senior rådgiver i Språkrådet. – Hvordan vi oppfører oss i møte med mennesker som kommer til Norge og skal

skape seg et liv, er kjempeviktig. Vi skal invitere dem inn i livene våre og hjelpe dem til å få innsikt i våre normer og kultur, samtidig som vi skal lære av deres kultur. Vi skal bygge bro mellom «oss» og «dem», avslutter Tollaksen.

Vi bryr oss faktisk I tre kampanjemåneder setter KrFU fokus på verdiene politikken vår er bygget på, altså nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvar. Følg med på KrFU i sosiale medier for innlegg om hva disse verdiene betyr for oss. En oppfordring gis også til KrF-ere om å spørre hva de kan hjelpe KrFU-ere med for å få til gode kampanjemåneder! Kanskje bake en kake, eller hjelpe med på å organisere en aksjon?

Menneskevenner

mot menneskehandel Kvinner smugles inn i Norge med lovnad om arbeid, men havner i stedet i dyp gjeld til menneskesmuglerne og presses til prostitusjon. Hos Maritastiftelsen møter de en åpen dør. MONA HØVSET

MARITASTIFTELSEN

Mange kommer som arbeidsinnvandrere, ofte fra Afrika eller Øst-Europa, drevet av drømmen om et bedre liv for seg selv og ikke minst for sin familie. Slike drøm mer utnyttes ofte av kyniske mennesker som beriker seg gjennom å manipulere eller presse kvinnene på ulike måter til prostitusjon. – Prostitusjon er som oftest en overlevelsesstrategi, fordi de opplever at de har få andre reelle valgmuligheter til å klare seg økonomisk, forteller Silje Omland i Marita Women. Et fristed i mørket Hos Maritakafeen i Oslo får kvinnene et fristed, der de kan møtes, snakke med hverandre og om tro, i tillegg til å få gratis mat og klær. – Vår målsetting er å kunne bidra til å fremme håp og gjennomføringskraft til

et endret livsløp, forteller Omland. – Det at kafeen også gir rom for deres ønsker når det gjelder kristen musikk og bønn, beskrives som sentralt fra mange. Denne rammen kan være en plattform for tillitsbygging og som kan åpne opp for å motivere til å søke nødvendig informa

Det at kafeen også gir rom for deres ønsker når det gjelder kristen musikk og bønn, beskrives som sentralt fra mange. sjon og hjelp videre hos andre ideelle og offentlige hjelpetiltak. Som kontakt skaper og observatør får vi et unikt innblikk i et relativt lukket miljø for de fleste, og vi får et glimt inn i deres ver den med deres opplevelser og kamper.

Helt siden Maritakafeen ble stiftet i 1995 og drev oppsøkende arbeid i Oslos gatemiljøer 1995, har de hatt tett kontakt med kvinner med tilknytning til gateprostitusjon. Tidligere var rus- og prostitusjonsproblematikk som regel to sider av samme sak. – Flesteparten av disse kvinnene var som regel norske, heroinavhengige, men etter 1999 la vi merke til at stadig flere av kvinnene kom fra andre land. De færreste av disse h adde synlige rusproblemer, og vi oppdaget snart at disse kvinnene hadde problemer som bød på en helt annen type til nærming. De var i behov av andre tilbud enn det vi hadde hatt frem til da. Familieforsørgere Menneskehandel handler om at mennesker på ulike måter blir lurt,

t ransportert og utnyttet inn i tvangs arbeid og prostitusjon. Dette ødelegger livet til mange, spesielt kvinner og barn. Hjelp til å komme til Europa finansi eres ofte av bakmenn, og kvinnene får i etterkant krav om å tilbakebetale en urimelig høy gjeld, der 300.000500.000 kr ikke er uvanlig, med påfølgende trusler om hva som kan skje hvis de ikke følger opp dette. Ofte er det mennesker kvinnene har et tillits forhold til, som personer med familiære bånd som gjør at de stoler på løftene om arbeid. – Mange av kvinnene vi møter gir uttrykk for at de bærer familiens økonomiske framtid på sine skuldre, og at deres bidrag er avgjørende for at familien kan få dekket grunnleggende livsbehov, skolegang og utdanning. Vi har ikke møtt noen av disse kvinnene som sier at de ønsker å gå på gata; de vil ha en jobb de kan leve av og kunne forsørge egne barn og familie. Kulturelt ser vi at de kan være preget av tanken om storfamilien, der kvinnen er villig til å «ofre» seg for at fellesskapet skal overleve. Så de kan se på seg selv mer som en som forsørger og som redder familien, enn som et offer, forklarer Omland. Kvinner med små muligheter Mange av kvinnene er kristne, og de fleste beskriver skyld og skam for livet de lever. – De opplever at det livet de lever, bryter veldig med de verdiene de egent lig står for, og at de selv blir ødelagt både fysisk og psykisk. De forteller at de erfarer å bli stigmatisert, kan bli kalt horer og bli møtt med en holdning om at de ikke er velkomne. Samtidig ber de til Gud om tilgivelse, hjelp og beskyttelse. For mange er det veldig viktig å ha et åndelig hjem i en kirke. Hun sier det er frustrerende å se hvor små muligheter det egentlig er for disse kvinnene. Det skal mye til for at de får permanent opphold i Norge. Hvis de blir identifisert som mulige ofre for menneskehandel har de rett til seks måneders midlertidig oppholdstillatelse, hjelp til bolig, livsopphold, aktivitets tilbud og nødvendig helsehjelp i Norge. Hensikten er å gi kvinnene tid til å kunne vurdere å anmelde og kunne være vitne i en eventuell rettsak mot mulige bakmenn.

– Dessverre blir de fleste sakene henlagt hos politiet da disse sakene er svært komplekse å etterforske på grunn av stor ressursbruk og lite informasjon om bakmenn, forklarer hun. Kvinnene står dermed ofte i en verre situasjon da enn de gjorde fra starten av, fordi bakmenn ofte kjenner adressen til kvinnen og hennes familie, og kan true dem på livet. – Det å ha anmeldt bakmenn uten at det er nok bevisførsel til en f ellende dom, ender ofte med at kvinnene uansett blir sendt rett tilbake til land og miljøer hvor de presses tilbake til prostitusjon, og de kan bli utsatt for represalier. Så hva skal til for å bekjempe menneskehandel i Norge? – Vi må redusere etterspørselen slik at det ikke blir et marked for menneske handel, poengterer Silje Omland på spørsmål om hvordan vi best bekjemper menneskehandel i Norge. – Her trengs det både holdningskampanjer og et godt lovverk. Samarbeid på tvers av etater og organisasjoner er også svært viktig om man skal bekjempe menneskehandel. I tillegg trenger flere yrkesgrupper økt kompetanse på menneskehandel slik at man ikke velger tjenester utført av ofre for menneskehandel, og lettere vet hva en skal se etter. Det finnes dessuten altfor få bo tilbud for ofre for menneskehandel i dag, sier hun og utfordrer norske politikere. – For at disse menneskene skal bli godt ivaretatt på sikkerhetsmessige og helsemessig, er det viktig at det finnes et egnet botilbud med personale som følger opp hver enkelt. Det kan være avgjørende for at kvinner med prostitusjonserfaring ikke skal gå tilbake til gata og det livet.

Om Marita Women Startet som prosjektet “ny karriere” i 2008, for å gi kvinner nytt håp og skape andre alternativer til prostitusjon som livsgrunnlag. Ble videreført som ny avdeling i Maritastiftelsen i 2013, og har i dag fem ansatte, tretten frivillige og flere tiltak for å hjelpe kvinner ut av prostitusjon og bistå kvinner som er identifisert som ofre for menneskehandel, gjennom: • å etablere kontakt med kvinner i målgruppa (Maritakafeen og oppsøkende) • å gi arbeidspraksis på veien til å komme ut av prostitusjon • å gi støtte og hjelp til å finne annet arbeid, i Norge eller i hjemlandet • oppfølging av kvinner utsatt for menneskehandel i egne bofelleskap

Hva kan en vanlig nordmann bidra med for å bekjempe menneskehandel? – Ved å være bevisst på hvilke tjenester man kjøper, være våken for at ofre for menneskehandel kan bli utnyttet i helt “vanlige” jobber som bilvaskeri, dagligvarebutikk, au pair- ordningen og lignende. Ser man slikt, bør man ringe ROSAs hjelpetelefon 22 33 11 60 og melde fra. ROSA drives av krisesentersekretari atet, og tilbyr bistand til personer utsatt for menneskehandel i hele Norge 24 timer i døgnet.

Menneske handel skjer også i Norge – Vi må ikke være naive og tro at menneskehandel ikke skjer i Norge, sier Kjell Ingolf Ropstad.

EVAN WILSON

DANIEL MORK / FLIPFILM

KrF justispolitiske talsperson har lenge vært opptatt av kampen mot menneske handel. – I 2015 ble 301 ofre for menneske handel identifisert i Norge, et tall som har steget jevnt siden vi begynte å måle dette i 2007. Antall anmeldelser har derimot ikke økt i takt med identifiserte ofre, sier Ropstad. Over 20 millioner mennesker i verden er ofre for menneskehandel i dag, ifølge FN. Menn, kvinner og barn blir tvunget inn i prostitusjon, tvangsar beid, vinningskriminalitet og andre former for utnyttelse ved bruk av vold, trusler og andre kontrollme kanismer. Ropstad mener en av de største utfordringene i dag er å få ofre til å bryte med nettverket sitt og an melde bakmennene. Mange frykter at de vil søke hevn hos familiemedlem mer tilbake i hjemlandet. Menneskehandel kalles ofte «vår tids slaveri» og er noe som rammer flyktninger i økende grad. Deres sårbare situasjon, med manglende arbeidsmu ligheter og høye kostnader i forbindelse med flukten, gjør at de lett kan utnyttes. En nasjonal handlingsplan KrF har lenge lagt press regjeringen for å få på plass en nasjonal handlingsplan for

å bekjempe menneskehandel. Ved slut ten av 2016 ble denne planen endelig lagt frem av Justis- og beredskapsdepar tementet. – Jeg er veldig glad for at regjeringen har endelig fått til dette. Mange av KrFs forslag har blitt fulgt opp både i planen og i statsbudsjettet for 2017, men det er fortsatt mye å ta tak i. For eksempel burde vi styrke apparatet som følger opp ofrene, og vi må gi politiet mer ressurser til etterforsking av denne typen krimina litet, mener Kjell Ingolf Ropstad

Menneskehandel skjer på bilverksteder, frisørsalonger, og på gata rundt oss hver dag Politiet forteller at de fortsatt har knapt med ressurser. Dermed tar etter forskningen lang tid fordi de oftest må innom mange land for å finne nettverket til bankmennene, sier han. Kunnskap bekjemper menneske handel Folk flest vet for lite om menneske handel. KrF foreslår derfor et generelt kunnskapsløft med særlig fokus på yr kesgrupper som er i hyppig kontakt med

ofre for menneskehandel. Sistnevnte gruppe har blitt fulgt opp i regjeringens handlingsplan, men det er fortsatt ikke obligatorisk undervisning om mennes kehandel i grunnskolen og på videregå ende. – Vi har alle hørt om slavehan delen mellom Afrika og Amerika fra 1500-1800-tallet. Men det er fortsatt ingen målrettet undervisning om det som skjer her hjemme. Menneskehandel skjer på bilverksteder, frisørsalonger, og på gata rundt oss hver dag. Kunnskap er nøkkelen til å bekjempe dette, forklarer Ropstad. – Om en tjeneste virker for billig til å være sann, er det gjerne en grunn til det. Menneskehandel årstema i KrF Også politiske partier trenger mer kunnskap om menneskehandel. Det vil sikre best mulig politikk for å motvirke menneskehandel. Derfor har KrF valgt dette som årets tema for det internasjo nale skoleringsarbeidet i partiet. KrFs internasjonalt ansvarlige i fylkene skal lære mer om hvordan å be kjempe menneskehandel lokalt i Norge, og hva vi alle kan gjøre på våre hjemme steder for å bekjempe vårs tids slaveri.

Innlegg KrF Kvinner

En realitets orientering ANN KATHRINE SKJØRSHAMMER, LEDER I KRF KVINNER

MONA HØVSET

Kvinner er ikke så likestilte i «likestilingslandet» Norge som vi liker å tro. Det gjenstår mye, både overfor etnisk norske kvinner og kvinner med en annen etnisk bakgrunn og som ofte opplever dobbel diskriminering.

diskriminering, vold og trakassering i kraft av å være kvinner. CEDAW-komiteen har vært kritisk til flere områder som staten ikke har forbedret siden forrige tilsyn. Dette gjelder særlig temaene:

FNs kvinnekonvensjon, CEDAW, om å avskaffe alle former for diskrimine ring mot kvinner, setter standard for kvinners rettigheter, som Norge har forpliktet seg til å oppfylle. CEDAW er tatt inn i menneskerettsloven og gitt forrang fremfor andre lover. Likestillings- og diskrimi neringsombudet har et lovfestet ansvar for å føre tilsyn med om norsk lov, politikk og forvalt ningspraksis er i samsvar med CEDAW.

• Hatytringer, digital trakassering og digital vold

FN-kritikk mot Norge Vi har kommet langt når det gjelder likestilling, men likevel ikke dit at vi kan si at kvinner og menn har lik makt, frihet og like muligheter. Det fore ligger vedvarende skjevheter mellom kjønnene på en rekke områder, blant annet innenfor representasjon i lokal politikken, arbeidslivet og yrkesvalg. Og kvinner er mer utsatt for kjønns

• Vold i nære relasjoner • Seksuell trakassering og seksualisert vold

• Menneskehandel • Ulikestilling i arbeidslivet

Det antas at mellom 8000 og 16 000 kvinner voldtas hvert år. Det er et fryktelig høyt tall! Norske myndigheter må svare på kritikken i FN, og Likestillingsombudet har utarbeidet en rapport med tilbake meldinger og forslag til tiltak. Her er det mange oppgaver for oss som politisk parti. Vi må fortsette på det gode arbeidet som gjøres for å bekjempe vold i nære relasjoner og vold mot kvinner og barn, ikke minst ved handlingsplaner i kommunene og ved bevilgninger i statsbudsjettet.

8000-16.000 voldtekter i året Noe av arbeidet handler om endring av holdninger, særlig når det gjelder voldtekter og seksuell trakassering. Det antas at mellom 8000 og 16 000 kvinner voldtas hvert år. Det er et fryktelig høyt tall! Relativt få anmelder og svært få ender med dom. Dette skyldes både svakt politiarbeid og holdninger hos lekdommerne om at kvinner selv kan klandres i forbindelse med voldtekt. CEDAW-komiteen nevnte ved forrige eksaminering spesielt at staten bør sørge for opplæring av lekdommere når det gjelder vold mot kvinner. Slik opplæring er ennå ikke gjennomført! Og kanskje bør Politihøyskolen gjeninnføre fordypningsfaget i seksuelle overgrep. Vi ser også en utvikling av nye overgrepsarenaer i samfun net, ikke bare digitalt, men i praksis der unge jenter utsettes for grove seksuelle krenkelser av eldre gutter. Dette skjer ofte i sammenheng med russetid og fadderordninger i høyere utdanninger – en utvikling som vi må møte på ulike måter i skolen. Det er god bruk for KrF Kvinner i samfunnet og i politikken!

Jubilanten: Kåre Gjønnes

Kåre Gjønnes var landbruksminister i Bondevik I-regjeringen fra 1997 til 2000. Han har også vært stortingsrepresentant for KrF, fylkesmann i Sør-Trøndelag og bonde på slektsgården Gjønnes i Orkdal i mange år. Han ledet det regjerings oppnevnte utvalget som la grunnlaget for stat-kirke-forliket, og i 2011 ble han utnevnt til æresmedlem i Kristelig Folkeparti. Den 30. januar i år fylte Kåre Gjønnes 75 år, og da er takknemlighet et viktig stikkord for ham. ERLEND KJÆRNSRØD

PRIVAT

Hvordan er det å fylle 75 år?

Hva er ditt beste KrF-minne?

Først og fremst en takk for mange gode og spennende år. En takk for mennesker jeg møtte, både innenfor og utenfor Kristelig Folkeparti. En takk for alle hilsninger på dagen. Et privilegium å ha slekt og venner rundt seg en slik dag.

Det må ha vært møter der den ideologiske debatten ble satt på dagsorden. En debatt som i det store og hele er fraværen de i dag. Et bilde omkring Visjon og Misjon formulert av Lars Korvald står fremdeles klart i minnet. Ellers er perioden som ordfører i Orkdal spennende å tenke tilbake på. Perioden som parlamentarisk leder for stortingsgruppa var utfordrende. Det helt spesielle var nok allikevel tiden som statsråd i Bon devik 1-regjeringen med Kjell Magne som sjef. Jeg tror denne regjeringen sto folket nært.

Hvordan var ditt ungdomsopprør?

Jeg kan ikke huske å ha hatt noe spesielt ungdomsopprør. Jeg vokste opp i et aktivt kristent ungdomsmiljø med utfordring til å delta. Dette gav en trygg ramme sammen med andre ungdommer også diskusjoner, men aldri så langt at det ut viklet seg til det en kunne kalle et opprør.

Hva er det viktigste du har lært?

• Bedre evne til å lytte. • Større respekt for andres meninger • Sentraliseringen tvinger seg frem. Distriktene må kjempes frem. • Behovet for samspill mellom byråkrati og politikk.

Hva opprører deg i dag?

Ego-samfunnet med manglende vilje og evne til en mer rettferdig fordeling. Den amerikanske valgkampen med en sterk høyredreining og nasjonalistisk dreining. Det som uroer mest med dette var det gjennomslaget dette hadde i folket. Her i Norge kreves det en helt annen verdimessig tenkning der kapitalkreftene må styres mye sterkere. Sentraliseringen må stoppes.

Dugnad for å redusere matsvinn Hvert år kaster nordmenn 355 000 tonn spiselig mat, som kunne mettet 900 000 mennesker. – Uakseptabelt, mener Line Henriette Hjemdal, om har fått med seg Stortinget på å utrede en egen matkastelov. Etter å ha jobbet med å redusere matsvinn i over ti år, har hun selv fått et svært bevisst forhold til det hun handler. HILDEGUNN BERNSEN

DANIEL MORK / FLIPFILM

KrFs næringspolitiske talsperson har i lang tid engasjert seg for å redusere matsvinn i Norge, og ifølge FNs nye bærekraftmål skal matsvinnet i verden halveres innen 2030. – Det trengs konkrete tiltak og holdningsendring hos oss alle for å lyk kes med dette, sier Hjemdal. Hvordan kan vi helt konkret redusere matsvinn her i landet? – Vi mener Norge bør vurdere om vi skal innføre en matkastelov som pålegger butikker og matindustrien å gi bort mat som kan spises, men ikke selges. Matindustrien er allerede i gang med ulike tiltak, men det er ikke nok. – Skal vi sikre at hele matkjeden tar grep kan en lov være nødvendig og en viktig motivasjon for å få ned matsvinnet. Vi er derfor glade for at hele Stortinget støttet vårt forslag om å utrede en norsk mat kastelov, sier hun. Privathusholdningene kaster mest mat Hjemdal mener tiltakene også må settes inn helt ned til forbrukerne. I Norge står privat husholdning for 64 % av alt som kastes. 1 av 5 matvareposer vi handler i butikken, bæres ut igjen i søppelet. – Folk trenger mer kunnskap om holdbarhet og om hvordan de kan utnyt te rester bedre. Vi foreslo derfor at det gjennomføres en holdningskampanje som starter allerede i skolen for å lære

barn og unge om hvordan de kan forbyg ge matsvinn. Hun nevner også tiltak som mer nøyaktig datomerkingen og utvikle em ballasje som kan forbedre holdbarheten på maten. Hver november tømmes fryseren Selv har Line Henriette Hjemdal fått et svært bevisst forhold til mat etter å ha jobbet med å redusere matsvinn i over ti år. Hun lukter og smaker på maten i stedet for bare å se på datostemplingen. – Jeg handler én gang i uken og jeg handler inn mat til én dag mindre enn det vi trenger, for det er alltid god

1 av 5 matvareposer vi handler i butikken, bæres ut igjen i søppelet restemat i skuffer og skap. Jeg handler gjerne mat som er nedsatt og putter i fryseren, og november er måneden da fryseren skal spises tom. Mer mat til fattige i Norge gjennom matsentraler – En matkastelov vil ikke bare få ned matsvinnet, men vil også sørge for at veldedige organisasjoner som gir mat til mennesker som trenger den, får mer mat å gi videre. Hjemdal ønsker at det legges til rette for effektiv distribusjon av overskudds

mat fra butikker og produsenter, ved blant annet å støtte opp om dagens matsentral og bidra til at det opprettes flere. Matsentralen i Oslo er et samar beid mellom matbransjen og frivillige organisasjoner og sørget i 2015 for å distribuere 800 tonn overskuddsmat til mennesker som trengte den. Flere i KrF har engasjert seg lokalt. På Gjøvik for eksempel, har KrF sendt interpellasjon til ordføreren og ønsket nettopp en matsentral for byen sin. -Matsentralen gjør en svært viktig jobb, både i form av å redusere matsvinn og å gi mat på bordet til vanskeligstilte, sier Line Henriette Hjemdal, som håper å få se mange flere matsentraler rundt i landet. Alle kan bidra Line Henriette Hjemdal applau derer alle initiativ til å redusere matsvinn og er glad for at hun har sjansen til å gjøre noe selv, både som privatperson og som politiker. -Derfor heier jeg på alle innovati ve ideer for å få redusert matsvinnet, om det er apper for å hente restemat, om det er nye innovative holdbarhets systemer, eller Bamas kålrotstappe av rare kålhoder som forbrukerne ikke kjøper. En ting er sikkert, det finnes tu senvis av ideer for å redusere matsvinn, men holdningen om at mat som kan spises, skal spises og ikke kastes, er alfa og omega.

Sier nei til kommunetvang KrF sier nei til tvangssammenslåing av kommuner. – Skal vi sikre en god reform mener vi det er avgjørende at frivillighetslinjen får fortsette. Et nei fra folket i en kommune bør derfor medføre et nei, sier partileder Knut Arild Hareide. ERLEND KJÆRNSRØD

AGNETE BRUN

I februar ble det klart at KrF sier tydelig nei til at Stortinget skal bruke tvang i den pågående kommunereformen. – Vi var med på å igangsette en kommunereform med frivillighet som det bærende prinsipp. Det er et prinsipp vi ikke ønsker å fravike, sier Knut Arild Hareide. Han mener det er særlig uklokt å gå inn for tvang når reformen som hel het har fungert godt med frivillighet. – Denne reformen har blitt en suksess, og vi bør ikke bruke tvang nå. Statsråd Jan Tore Sanner har lyktes med reformen på tross av det mange spådde og trodde. Vi vet nå at 94 kommuner frivillig har valgt å slå seg sammen til 39 nye kommuner. Her har det skjedd mye, og det har vært frivillighet som har ligget til grunn. En som får skryt av partilederen er KrFs representant i kommunalkomiteen på Stortinget. – KrFs Geir Toskedal har bidratt aktivt og konstruktivt i arbeidet med reformen. Han har gjort en solid innsats i å kjempe for KrFs synspunkter i denne saken, sier Hareide.

En ønsket reform Hareide påpeker at KrF i sitt partipro gram har ønsket å få til en kommunere form. – Det er fordi vi mener det er behov for sterke og livskraftige kommuner. Vi må gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, ha en enda mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og sikre bærekraftige og økonomisk solide kommuner, utdyper Hareide.

– Vi mener det er lokalt man kjenner forholdene best. KrFs partileder presiserer at det imidlertid ikke er slik at kommuner må være store for å klare dette. For kommu ner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer belig genhet, kan det være lite å hente på sammenslåing med andre. KrFs partipro gram åpner for tvang i særlige tilfeller, men Hareide viser til at reformen slik den er blitt introdusert har vært basert på frivillighet.

– Vi mener at det er lokalt man kjen ner forholdene best og om det kan være formålstjenlig å gå sammen med andre, sier han. Vilkårlig tvang – Når nå H, Frp og V velger å tvangs sammenslå enkelte kommuner er det ikke slik at dette gjøres ut fra ett eller to klare prinsipp. Det er snarere like mange prinsipper som ligger til grunn for hver enkelt sammenslåing som det er kommuner som berøres, sier Harei de. Han er opptatt av at det fortsatt er mange kommuner som ikke har slått seg sammen nå, men som har hatt gode samtaler seg imellom i prosessen. – Det er ikke umulig at flere kommu ner kan velge å gå sammen i fremtiden, og også av den grunn er det uklokt å bruke tvang nå. Dette kan skape frus trasjon og negativitet. Skal vi sikre gode prosesser også i årene fremover, mener vi det er avgjørende at frivillighetslinjen burde fortsette, avslutter Hareide.

Nye regioner: • Nord-Norge deles i to regioner. Det skal være en egen prosess for å avgjøre hvor grensene skal gå. • Nord- og Sør-Trøndelag har allerede vedtatt å slå seg sammen. • Møre og Romsdal forblir som i dag.

Sterke regioner styrker distriktene – KrF er glad for at vi nå vil innføre større og mer slagkraftige regioner fremfor dagens fylkeskommuner. Større regioner vil åpne for at flere oppgaver kan løses regionalt etter grundig utredning, sier stortingsrepresentant Geir S. Toskedal. ERLEND KJÆRNSRØD

• Sogn og Fjordane og Hordaland blir slått sammen. • Rogaland forblir som i dag. • Aust- og Vest-Agder blir slått sammen. • Telemark og Vestfold blir slått sammen. • Buskerud, Akershus og Østfold blir slått sammen. • Hedmark og Oppland blir slått sammen. • Oslo forblir som i dag.

MONA HØVSET

Det er enighet på Stortinget om at dagens 19 fylker bør bli til 11 regioner. KrFs Geir S. Toskedal forklarer at for å få på plass en hensiktsmessig struktur på de nye regionene måtte Stortinget være villig til å ta grep. – KrF er opptatt av å beholde et fol kevalgt nivå mellom stat og kommune. Det er nødvendig for å kunne flytte ut makt og beslutninger fra staten og nærmere folk der de bor. Derfor har de fire partiene blitt enige om en regioninndeling som åpner for mer makt og større regional styring, sier Toskedal. Styrker folkestyret Hovedutfordringen nå ligger i å få Stortinget og departementene til å over føre makt til regionene. Det mener Tos kedal vil styrke det regionale folkestyret og være en demokratiserende kraft. – Sentrale oppgaver for det regio nale nivå vil være samfunnsutvikling og tjenesteproduksjon som videregående opplæring, regional høyere utdanning og forskning, innovasjon og næringsutvik

ling, samferdsel, kultur, oppgaver innen helse, miljø og landbruk, samt sektor overskridende og kommuneoverskriden de planlegging, sier KrFs kommunalpoli tiske talsmann. – Noen mener at regionreform hand ler om sentralisering. Det er tvert imot det motsatte som er tilfellet. Noe av det viktigste vi kan gjøre for distriktspolitik

– KrF vil flytte ut makt og beslutninger fra staten og nærmere folk der de bor

ken og forsterket folkestyre i Norge er å lage større regioner som kan ta flere beslutninger i viktige saker. Alternativet er at disse avgjørelsene blir tatt av noen statsansatte byråkrater i stedet for av politikere som folk har valgt. Noen har vært kritiske til om regio nene bare blir større fylkeskommuner uten flere oppgaver enn i dag. Dette

varsler Toskedal at han vil følge nøye opp. – Det er KrFs klare standpunkt at vi skal flytte ut flere konkrete oppgaver, og derfor har det vært viktig å få på plass en ny struktur. Hvis ikke vi hadde fått større regioner, ville vi heller ikke kunne ha flyttet ut oppgaver og beslutninger. Kommer grensejustering I denne reformen er strukturend ringen viktig for andre statlige inndelinger fremover. Geir Toskedal legger ikke skjul på at den inndelin gen man har kommet frem til ikke er helt i tråd med det KrF aller helst hadde ønsket. – Jeg mener Buskerud, Tele mark og Vestfold hadde vært en mer na turlig region enn Buskerud, Akershus og Østfold, men det har vi ikke fått flertall for med de andre partiene, sier Toskedal og nevner at jobben med fastsetting av nøyaktige grenser vil gå videre. – Enigheten forutsetter at det arbei des videre med endelig grensejustering for noen regioner.

HVA HAR SKJEDD SIDEN SIST,

YNGVE SLETTHOLM? Yngve Slettholm hadde aldri planlagt å jobbe fulltid i politikken. Men da Valgerd Svarstad Haugland ringte ham i 2001, kunne han ikke takke nei til utfordringen å bli statssekretær i Kulturdepartementet. Siden da har han blant annet vært leder i Norsk kulturråd, og engasjementet er fortsatt sterkt.

ERLEND KJÆRNSRØD

FINN STÅLE FELBERG

administrerende direktør i rettighetsorganisasjonen Kopinor, der jeg fortsatt er. Ved siden av har jeg vært aktiv med tillits verv i og utenfor kulturlivet, ikke minst de fire årene jeg var leder av Norsk kulturråd. Siden 2006 har jeg også vært dirigent for Frelsesarmeens hornorkester i Oslo.

Hva husker du best fra din tid i politikken?

Det er umulig å trekke fram en enkeltsak, snarere vil jeg vel si at det å møte så mange ulike mennesker i ulike sammenhenger gjorde noe med meg – fra Kongen, som jeg ønsket velkommen til kunstnernes høstutstilling på min første hele arbeidsdag, til alle de flotte menneskene i politikken, departementet og kultur-Norge.

Hva har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?

Jeg valgte med hjertet da jeg gjorde hovedinteressen til yrke, og jeg hadde aldri tenkt meg noe annet enn at jeg skulle bli ved min lest som komponist og førsteamanuensis ved Musikkhøg skolen. Men jeg kunne jo ikke si nei til Valgerd da hun ringte i 2001! Det samme skjedde i 2006, da jeg fikk tilbud om den jobben jeg har nå. Jeg var 50 år, og tiden var der egentlig til å prøve noe nytt. Jeg har vel rett og slett fått noen gode tilbud på riktige tidspunkter og har grepet de mulighetene jeg har fått.

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?

Da jeg begynte som statssekretær, hadde jeg relativt begren sete kunnskaper om de politiske prosessene i partiet, regje ringen og Stortinget. Det ble en bratt og svært interessant læringskurve og fire meget givende år, der jeg fikk utvikle nye sider av meg selv. Kunnskapen og forståelsen har vært god bagasje i årene etterpå, både i forbindelse med jobb og frivillig arbeid.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?

Vi har heldigvis ikke enevelde, og jeg vet hvor lite selv en statsminister kan få til på én dag. Jeg tror jeg hadde satt i gang et arbeid for at Norges – og verdens – ressurser skal bli likere fordelt. Dagens opphopning av rikdom hos noen få, både globalt og nasjonalt, utgjør et stort etisk problem for verdens samfunnet.

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF?

Nei, ikke egentlig. Jeg tror på de samme sakene og har de samme grunnholdningene som førte meg inn i KrF da jeg var rundt 35 år. Jeg forstår vel mer i dag og tenker noe annerledes om politikkens og demokratiets grenser, men har fortsatt et sterkt engasjement.

Hva gjør du om 10 år?

Da er jeg 71, men håper jeg fortsatt kan jobbe med noe me ningsfylt. Jeg har stor tro på seniorenes ressurser og synes det er viktig at det ikke bare blir ord.

Hva har du gjort «siden sist», og hva gjør du nå?

Etter statsekretærtiden gikk jeg tilbake til Musikkhøgskolen og gjenopptok aktiviteten som komponist. Etter kort tid ble jeg

Vil ha forbud mot tvillingabort – Tvillingaborter er ikke etisk forsvarlig og burde vært forbudt. Dessverre stemte de andre partiene imot forslaget fra KrF og Sp, sier Olaug V. Bollestad.

MONA HØVSET

COLOURBOX

Da loven om svangerskapsavbrudd ble fosterreduksjon her, siden dette ikke er – De fleste andre land vi sammenlig vedtatt for 40 år siden var det ikke mulig tillatt i hjemlandet. ner oss med tillater ikke dette, og store å utføre et inngrep hvor man tar abort – Det sier litt når ikke engang våre deler av de medisinske fagmiljøene er på én av to, eller to av tre barn i mors naboland har tillatt denne praksisen. svært kritiske, sier Bollestad. De advarer liv. Derfor ble tvillingabort, eller såkalt Sverige har på de fleste områder en mye mot at abort på ett av barna i mors liv i fosterreduksjon, heller ikke omtalt i mer liberal abortlovgivning enn Norge. 10-15 prosent av tilfellene kan koste den lovgivningen. Men når det gjelder fosterreduksjon så andre tvillingen livet. De påpeker også at I januar tok Stortinget for første blir Norge altså et foregangsland, sier en fosterreduksjon er et avansert inngrep gang stilling til hvorvidt en slik praksis opprørt Bollestad. som vil beslaglegge store helseressurser. kan aksepteres i Norge. Skuffet over Høyre – KrF mente at regjeringen – Det er ikke overraskende at måtte løfte saken inn i Stortinget, Det er skuffende at Høyre og Frp i Arbeiderpartiet og SV ikke støttet men det ville ikke helseministeren. regjering bidro til at tvillingaborter vårt forslag i Stortinget. Men Derfor fremmet KrF og Sp selv Høyres håndtering er desto mer blir en realitet i norsk helsevesen fremmet et forslag i Stortinget skuffende. Ikke bare var det Høyre hvor vi foreslår at det i abortloven som sammen med Frp i regjering presiseres at fosterreduksjon ikke bidro til at tvillingaborter ble en realitet i er tillatt. Det er uakseptabelt at et slikt Fagmiljøene frykter en betraktelig norsk helsevesen. Høyres stortingsgrup spørsmål avgjøres i lovavdelingen i et økning i antall henvendelser som følge pe stemte også samlet imot vårt forslag departement og ikke i den lovgivende av at norske retningslinjer er blant de om å forby tvillingabort. forsamlingen, sier Bollestad. mest liberale i Europa, forklarer hun. – Det er rett og slett tragisk at stor – Hvor mange henvendelser fra Kommer til Norge for å få utført tingsflertallet ikke hørte på KrF og sa nei utenlandske kvinner må komme for at tvillingabort til tvillingabort. Men vi gir oss ikke. Det regjeringen skal se behovet for å stram Gravide fra Danmark og andre land i er ingen skam å snu! me inn? Europa kontakter nå Norge for å få utført

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

HVA SKJER? MARS

16. Sentralstyremøte 24. Seminar om menneskehandel for internasjonalt ansvarlige i fylkene 24.-25. Landsstyremøte

Det er mennesker som vinner valget

– og vi trenger DEG!

APRIL

4. Seniorforum 6. Sentralstyremøte 27.-30. Landsmøte i Trondheim

Det er mange slags oppgaver i en valgkamp, og vi trenger deg – enten du kan tilby deg å kjøre, stå på stand, bake, dele ut løpesedler, legge brosjyrer i Ingen kan postkasser eller koke kaffe.

gjøre alt, men alle kan gjøre noe!

MAI

19.-20. Sentralstyrekonferanse

JUNI

10. Juniaksjonen Kan du gi noen timer til KrF i din kommune eller fylke? Send en e-post til ide@krf.no, så formidler vi det videre.

Ny adresse?

ELLER VIL DU HA IDÉ DIGITALT?

Send ditt beløp til 770077 eller søk opp «gaver krf»

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i d igitalt format på e-post i stedet for i p apirutgave i postkasse?

KrF har få «rike onkler», men vi er svært takknemlige for alle som gir til vårt arbeid. Din gave gir oss mer s lagkraft i valgkampen, slik at det kristne menneskesynet, neste kjærlighet og godt forvalterskap i større grad kan få prege vårt samfunn! Sammen vinner vi valget!

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

facebook.com/knutarildhareide

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00