Medlemsmagasin for
Kristelig Folkeparti
01/2024
Bollestad: -KrF sier nei til fri abort til uke 18
Her er KrFs ordførere
Stortingsprogrammet – partiets
viktigste politiske verksted
KRF SIER NEI TIL FRI
ABORT TIL UKE 18
S. 4–5
3 Et engangstilfelle
4 KrF sier NEI til fri abort til uke 18
6 KrFs ordførere
8 Hvordan få politisk gjennomslag
10 Den sjela og den skjorta vi har
12 Slitsomt, men fantastisk
14 Stortingsprogrammet – partiets viktigste politiske verksted
SLITSOMT, MEN FANTASTISK ET TIPS TIL HVORDAN ENGASJERE NYE I KRF
S. 12–13
16 Tusen år sidan kristenretten på Mostratinget
18 KrF i Norges fire største byer
20 KrF-gjennomslag for mobilfrie skoler i Kristiansand
22 La barn være barn
23 Dette foreslår KrF på Stortinget
24 Rapport fra KrFU
REDAKTØREN HAR ORDET — INGVILD OFTE ARNTSEN
Det er liv i KrF om dagen! Over hele landet står KrFere på for å skape gode lokalsamfunn som legger til rette for både barn og eldre, trygghet for helsehjelp og at lokalt næringsliv skal heies fram. I dette nummert av Idé møter du flere av disse folka, og kan lese om hvorfor de ønsker å være politiker for KrF.
Om et år er valgkampen for stortingsvalget i full gang. Allerede rett etter lokalvalget høsten 2023 gikk partiledelsen i gang med strategiarbeidet foran det viktige valget i 2025. I dette nummeret av Idé gir generalsekretær Ingunn E. Ulfsten et innblikk i hvordan det er jobbet og hva som er tenkt for det avgjørende året som ligger foran.
Skal KrF vokse trenger vi alle mann på dekk og helst også nye krefter. Litt lengre bak kan du lese om et spennende initiativ på østlandet som samler unge mennesker som ønsker å diskutere politikk, og på den måten når potensielle KrFere. Dette håper vi kan være til inspirasjon for flere! Og har ditt lokallag tenkt litt nytt for å nå nye medlemmer eller velgere? Send oss gjerne et tips til neste Idé!
S. 28-29
25 Rapport fra KrF Kvinner
26 KrFs demokratiarbeid bærer frukt
28 Et tips til hvordan engasjere nye i KrF
30 Finner du løsningsordene i kryssordet?
Det er mye som skjer på Stortinget også og i dette bladet kan du lese mer om hvordan KrF, med våre tre representanter, jobber for å flytte politikk i gul retning. KrFs stemme trengs mer enn noen gang!
En av de viktigste sakene som blir behandlet denne stortingsperioden er ny abortlov, som regjeringen har varslet at kommer. Olaug Bollestad er opprørt over måten regjeringen behandler et så viktig verdispørsmål, og vil kjempe mot en radikal utvidelse av abortloven når forslaget kommer til stortinget. Les mer litt lengre bak.
Vi håper dette nummert av Idé blir til inspirasjon for å jobbe sammen med resten av laget mot et sterkere KrF etter valget i 2025. God lesning, og god sommer!
Ansvarlig redaktør: Ingvild Ofte Arntsen, ingvild-Ofte.Arntsen@stortinget.no. Redaksjonsråd: Jørgen Reymert Jensen, Astrid-Therese Theisen, Ingvild Ofte Arntsen, Knut Jørgen Kirkeberg og Mikal Valland Nordli. Tips: Send dine tips til krf@krf.no.
Annonser: Send en epost til krf@krf.no. Foto forside: Clement Størksen. Design og trykk: Aksell AS. Opplag: 10 500. Utgiver: Kristelig
Folkeparti
Generalsekretæren
har ordet – Ingunn E. Ulfsten
Et engangstilfelle
Vi jobber strategisk hver eneste dag for å prege samfunnet mest mulig med kristendemokratisk politikk og verdier.
Solen skinte over Västerås i Sverige denne maidagen. Vi klappet, sang, lyttet, lo og gråt sammen med 1000 svenske kristendemokratiske kollegaer – og feiret KD 60 år. Vår egen Kjell Magne Bondevik var invitert for å holde en av hovedtalene. Han ble hyllet som et forbilde og som den eneste nålevende kristendemokratiske statsminister i Norden. Det er for øvrig bare KrF som har hatt denne posisjonen til nå.
Både KrF og KD har en rik og mangfoldig historie. Med oppturer og nedturer. Det som syntes umulig i mange år for KD, ble mulig da partileder Alf Svensson kom inn i Riksdagen som eneste representant 21 år etter partistiftelsen. Selv om KrF og KD i dag har noen ulikheter i sin tilnærming til de politiske sakene, er det motiverende å se hvor KD er i dag. Det gir inspirasjon å møte den nåværende partiledelsen med Ebba Busch i spissen, 6 (!) statsråder og en riksdagsgruppe på 19. Både KDs og KrFs historie er
eksempler på at det nytter å jobbe for det vi tror på, selv om målinger, innflytelse og posisjoner kan gå opp og ned.
Tro på endring
Ved valget i 2021 kom KrF for første gang i partiets historie, under sperregrensen ved et stortingsvalg. Vi har nå tre representanter på «Tinget», som jobber på alt de bare kan. Sammen med gode ansatte i stortingsgruppa, på landskontoret og i fylkene. Og for ikke å glemme alle KrFere i ulike roller rundt omkring i Norge, som jeg «bøyer meg i hatten for» hver eneste uke. Det skjer så mye godt arbeid lokalt og regionalt som vi merker oss.
I det strategiske arbeidet fram mot 2025, har vi imidlertid blitt enige om én ting:
«Face reality – and change it!»
Det betyr at målet vårt i 2025 ikke er å være der vi er nå! Vi skal komme godt over sperregrensen og minst doble stortingsgruppen vår. Valget i 2021, med velgeroppslutning under sperregrensen, anser vi som et engangstilfelle.
Med gode målinger i ryggen, går vi inn i en særdeles viktig nominasjonsprosess. Alle førstekandidater må være beredt til å aksle ansvaret som en profil for KrF på Stortinget og i media. Her er nominasjonskomiteene i alle fylker godt i gang, og det begynner å tikke inn meldinger om innstillinger på gode og spennende toppkandidater.
Fornye, forbedre, forsterke KrFs visjon som nå er vedtatt, er enkel å huske, gjenkjennbar og en god rettesnor både i det politiske og organisatoriske arbeidet framover.
KrFs visjon er et samfunn bygget på verdiene menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.
Med oss i dette arbeidet har vi også tre andre viktige strategiske ord: fornye, forbedre og forsterke. Vi snur alle steiner nå og ser på hvor det er viktig at vi fornyer oss, hva vi kan forbedre – og hva av det gode vi gjør som kan forsterkes. Vi skal være gjenkjennbare og samtidig fornye oss – i det administrative, organisatoriske, politiske og kommunikative.
KrF er partiet med høyst velgerlojalitet. Vi skal gjøre vårt beste for å beholde de gode og lojale velgerne vi har! Samtidig er tallenes tale klar: vi må nå nye og yngre velgere. Målet er å nå flest mulig av de verdibevisste velgerne. Vi har fortsatt et stort potensial blant velgere over 60, men også blant unge mødre i 30-årene og unge menn i 20-årene.
Vil du være med?
De vedtatte politiske profilområdene våre for stortingsvalget 2025 er: familie og oppvekst, helse og eldre, trygghet i hverdagen og verdiskaping. KrFs stemme vil også være tydelig i saker som livsvern, friskoler, kjønnsdebatt, rusomsorg og bistand. Når KrF ikke sitter rundt bordet, mangler et viktig perspektiv.
Dette medlemsbladet du leser nå, er sendt ut til alle medlemmer i KrF. Vi håper det gir et innblikk i hvor vi er nå og hvor vi vil hen. Vi håper du også vil være med på laget, slik det passer best for deg. Du er alltid velkommen til å engasjere deg i lokalllaget ditt og i KrFs politiske arbeid. Denne gang sender vi gavebrevet sammen med medlemsbladet, både for å være kostnadseffektive, men også for å vise deg alt det fine og viktige du kan være med å støtte.
Vi har tro på framtiden, viktigheten av kristendemokratiske verdier og at KrF skal vokse videre.
KrF sier NEI til fri abort til uke 18
Tekst: Knut Jørgen Kirkeberg
Arbeiderparti- og Senterpartiregjeringen vil legge frem et forslag til ny abortlov. Mange lekkasjer, rykter og kontrabeskjeder fra Støre-regjeringen har preget debatten gjennom vårsesjonen på Stortinget. Regjeringen er klare på at det vil komme et forslag om utvidelse av grensen for fri abort fra uke 12 til uke 18.
I dette intervjuet forteller partileder Olaug Bollestad hvordan hun og KrFs stortingsgruppe har arbeidet med saken, og hva som blir viktig for KrF når debatten når Stortinget over sommeren.
Uansvarlig behandling av en viktig verdisak
Vi møter en engasjert partileder som er opprørt over hvordan regjeringen har gått fram i en av de viktigste verdisakene stortinget skal behandle denne perioden.
–Jeg har opplevd prosessen som rotete og veldig uansvarlig. De varslet at det skulle komme en ny abortlov med utvidet grense for fri abort til uke 18, og fjerning av nemdene rett etter at høringsfristen til abortutvalgets rapport gikk ut. Støreregjeringen ønsket tydeligvis en hastebehandling av saken før sommeren. Så måtte Kjerkol gå av som helseminister og det siste vi har fått vite er at det vil komme noe til Stortinget over sommeren, sier Bollestad.
Hva har vært viktig for deg å få fram i debatten så langt?
– At utvidelse er helt feil vei å gå. Barnet i magen har en selvstendig verdi og må sikres et rettsvern, samtidig som mor skal ha den beste svangerskapsomsorgen. Å fjerne nemdene gjør at kvinner blir stående alene til nesten halvgått svangerskap, samtidig som barnet utvikler seg raskt nærmere levedyktighet.
Barnets rettsvern må være sterkt Bollestad har vært i mange debatter mot representanter som ønsker en utvidelse. Hun reagerer sterkt på hvordan de ser ut til å avfeie betydningen av å gi barnet et selvstendig rettsvern.
– Det som uroer meg aller mest er at politikere fra spesielt Arbeiderpartiet, også Kjerkol da hun var helseminister, ikke nevner barnets rettsvern eller verdien det ufødte livet har.
Hun tar en liten pause før hun fortsetter.
– Det er paradoksalt hvordan forkjemperne for utvidelse på den ene siden sier nemdene er bakstreverske og umyndiggjør kvinner, mens nemdenes praksis på den andre siden brukes som argument
for utvidelse. Vi som er politikere må lage lover som sier noe om hvordan vi ønsker å ha det og KrF ønsker en lov som gir barnet et sterkt rettsvern, og så jobber vi for abortforebyggende tiltak som kan få ned aborttallene.
Mangfoldet i samfunnet trues I 2020 kjempet Arbeiderpartiet gjennom økt tilbud av fostertesting og ultralyd tidligere i svangerskapet. SV og Frp var med på endringene, som kom uten ordentlig utredning og høring. På få år har det ført til at det ikke siden 1999 har vært registrert høyere aborttall av barn med Downs syndrom i Norge.
– Jeg er spesielt bekymret for at økt bruk av tidlig fostertesting i kombinasjon med en utvidelse av grensen for fri abort vil gjøre at flere gravide blir stående helt alene i krevende valgsituasjoner. Kombinasjonen kan føre Norge nærmere situasjonen man har i Danmark, hvor nesten alle svangerskap der fosteret har påvist Downs syndrom ender i abort. Det er ikke en utvikling jeg ønsker i Norge, slår partilederen fast.
Partilederen fortsetter å fortelle om hvordan regjeringen nå ønsker å rulle ut enda mer fostertesting på offentlige sykehus, mot betaling.
– Høringssvarene har vist bred faglig motstand mot dette, da det vil skape et tydeligere press til å ta slike tester. Jeg er også bekymret for at vi i andre land ser at slike tester brukes til å avdekke flere og flere egenskaper hos fosteret.Hvor skal dette ende? spør Bollestad før hun løfter fram enda et viktig perspektiv.
KrF vil kjempe mot fri abort til uke 18
– Olaug Bollestad
Som tidligere sykepleier er hun opptatt av hvordan vi prioriterer i helsevesenet. KrF vil prioritere en trygg og tett oppfølging av gravide framfor tester som skaper usikkerhet.
– Bruk av knappe helseressurser på mer fostertesting er også helt feil prioritering av regjeringen. Helsevesenet er allerede sterkt presset med blant annet mangel på jordmødre og lokaler. Husk også at når slike tester tas på alle som går gravid kan det faktisk gi økt antall falske positive svar, som vil øke aborttallene ytterligere. Det bør uroe når vi allerede ser at aborttallene blant de yngste har økt med nesten ti prosent fra 2022 til 2023, sier Bollestad.
KrF vil kjempe mot fri abort til uke 18
Partilederen kommer med et tydelig løfte om at KrF kommer til å ta kampen mot fri abort fram til uke 18 når saken kommer til stortinget.
– Dette er kanskje den viktigste verdisaken som blir behandlet denne perioden. For KrF er menneskeverdet ukrenkelig og jeg opplever et samlet parti som vil kjempe mot en utvidelse av abortloven til uke 18. Sammen skal vi kjempe mot utvidelse av fri abort, mot at gravide blir stående mer alene og mot at fosterets rettsvern svekkes, avslutter Bollestad.
KrFs ordførere
Valget høsten 2023 gav KrF 12 dyktige og gode ordførere spredt over hele landet. Her får du en oversikt over hvem de er, og hvilke kommuner det gjelder.
Andreas Bjorland
Hå
Gro Helleland
Morten Helland Bømlo
Nils Christian Harnes Hustadvika
Lund
Per Sverre Kvinlaug Kvinesdal
Ørjan Albrigtsen Skjervøy
Elisabeth
Siljan
Tarjei Andreas Draugedal Kviteseid
Nils Olav Larsen Vennesla
Morten Haraldstad
Evje og Hornnes
Kjetil Torp Vegårshei
Helge jr. Kjøll
Aukra
Hammer
Hvordan få politisk gjennomslag
Tekst: Astrid-Therese Theisen
– Først og fremst trenger man jo en god idé. Et problem som skal løses. Men det er kanskje åpenbart, ler Kjell Ingolf Ropstad.
Idé har truffet den fortsatt ganske unge, men likevel så erfarne stortingsrepresentanten Kjell Ingolf Ropstad fra Agder. Han er kjent for å være en habil forhandler – og vel så det, vil nok mange hevde – og det er nettopp forhandlingsevnene, eller kanskje evnene for å få gjennomslag, som er bakgrunnen for dette intervjuet.
Spørsmålet Ropstad har begynt å svare på er nettopp det ikke så rent vanskelige spørsmålet: Hvordan får man egentlig gjennomslag for politikken sin?
– Men for å være hakket mer seriøs: det er jo mange måter å få gjennomslag for politikken sin. Da vi satt i regjering, var det primært de andre regjeringspartiene vi forhandlet med. På mange måter var jo veien mye kortere til gjennomslag der enn den er nå, men det trenger ikke bety at vi ikke får det til.
Hvordan får man det til da, for å bruke dine ord, når man ikke sitter i regjering?
– Den vanligste måten er kanskje å fremme et såkalt dok.8-forslag, også kjent som et representantforslag. Da fremmer du et forslag som er partiet ditt sin politikk og
forsøker å overbevise andre fra andre partier om å bli enig, forklarer Ropstad.
– Men det finnes også flere andre måter. For eksempel kan du foreslå egen politikk inn i saker når de behandles i stortingskomiteene eller i stortinget. Det trenger med andre ord ikke være du som har laget saken for at du skal få inn egen politikk i den om du skjønner?
Ropstad ler litt når han ser et forsiktig og ikke helt overbevisende nikk fra andre siden av bordet.
– La meg heller gi deg et eksempel. Si at en av fagkomiteene på stortinget har fått en proposisjon til behandling, et av de ulike dokumentene vi behandler på stortinget. I denne kan man gjøre endringer og vi kan fremme våre forslag. Sånn får vi da inn KrF-politikk i et dokument som i utgangspunktet ikke er «vårt», sier han, og markerer «vårt» ved å gjøre anførselstegn med fingrene.
Gjennomslag som andre tar æren for
En type gjennomslag som kanskje er mindre åpenbar er de gjennomslagene man får, men andre partier tar æren for.
– Ta for eksempel KrFs forslag om mobilforbud i skolen. KrF har snakket om det lenge, og utfordret regjeringen på å stramme inn. Vi kan jo ikke med sikkerhet si at det er det at KrF som har presset på som gjorde at regjeringen endret mening og foreslo nasjonale retningslinjer, men jeg er ganske sikker på at det er det, sier Ropstad, og legger til at han mener regjeringen ikke gikk langt nok og heller burde stemt for KrFs forslag.
Det er nemlig ikke helt sjeldent at regjeringspartier stemmer ned forslag i stortinget selv om de er enige i det. Grunnen kan være flere. Ofte kan det være spørsmål om noe får budsjettmessige konsekvenser, eller rett og slett at regjeringen ikke vil gi æren for å få til noe til andre partier.
– Et annet eksempel er KrFs forslag om mindre skjerm og mer skolebøker i skolen. Det har jo også regjeringen jobbet med nå og presenterer som deres seier og gjennomslag.
Er ikke det egentlig litt smålig?
– Jo, noen ganger er det kanskje det. Kanskje burde man være litt rausere med hverandre. Men jeg må jo være såpass ærlig å si at vi også har gjort det også da vi var i regjering, smiler han.
Hvordan får man det til?
Nå har du fortalt litt om litt forskjellige veier til Rom her, for å si det sånn. Men kan du si noe mer konkret om hvordan du går frem? Er det nok å bare ha en god idé?
– Tja. Noen ganger er det nok å fremme et forslag hvis mange nok andre synes det er et godt forslag. Men ofte må det jo forhandles og overbevises. Det kan innebære at forslaget ditt må justeres noe for at andre kan si seg enig i det, eller det kan være en situasjon hvor man gir hverandre ulike seire. Det blir ofte omtalt som å hestehandle, men det trenger jo ikke være en ufin måte å forhandle på. Noen ganger er det helt nødvendig for å få på plass noe som er viktig, sier Ropstad.
– Det handler også mye om å være litt frimodig. Det er kanskje mitt beste råd. Tro på prosjektet ditt og fortell om det med overbevisning, så skal du ikke se bort fra at du får det til.
Den sjela og den skjorta vi har
Tekst og foto: Edel Marie Haukland
Den røde sofaen har blitt mer enn et blikkfang i stua. Den er et symbol på en viktig verdi. For det viktigste er ikke hvordan sofaen ser ut, men hvem som sitter i den.
– Vi ville ha en sprek sofa som matcher gardinene på kjøkkenet. Men den røde sofaen betyr noe for oss. Den er ikke helt bein, så alle som sitter i den kan se hverandre.
På veggen i stua henger malerier etter mor til Jan Frode og engler som er arvet av tanten til Olaug. Familien har bodd her i 36 år, helt
siden den eldste jenta deres bare var noen måneder gammel.
I byggefeltet var det mange barn på samme alder. En sen kveld Jan Frode og Olaug satt oppe etter at barna hadde lagt seg, åpnet ytterdøren seg. En venn av ungene kom inn døra, satte fra seg skoene, hang fra seg jakka og fant en ledig seng. Han hadde vært på fest, og
ville ikke gå hjem. Huset til familien Bollestad ble en trygg havn for ungdommene i nabolaget, med plass og bakst og stor takhøyde. Apropos bakst:
– Se her! Rykende ferske kanelsnurrer!
Underveis i samtalen pusser Olaug brillene til Jan Frode, og klipper det
– Vi har jo vært sammen siden 1900-tallet, sier Olaug og ler.
ene skjeggstrået som stakk ut fra det ellers velfriserte skjegget. Han ler så det ljomer av Olaugs kommentarer underveis.
Deretter følger en lang diskusjon om damefotball og herrehåndball, som det ikke er spalteplass nok til å referere i sin helhet. Det kan bli høy temperatur hjemme hos Bollestad. – Nå ble hun litt pissesur fordi jeg ikke var enig, bemerker Jan Frode.
Olaug har gjort karriere på å være god på å si ifra om hva hun mener. Det er sikkert sånn hos flere familier at stuen hjemme kan bli nok en debattarena. Her har Jan Frode tatt noen klare valg.
– En gang ble jeg spurt hva jeg gjorde hvis Olaug fikk mye pes i pres-
sen, om jeg gikk ut og tok henne i forsvar. Men det har jeg ikke behov for. Jeg kan godt bli irritert når det går over styr, men det er Olaug sin sfære. Og om vi er uenige om en sak, så holder vi det hjemme.
Midt i praten ser Olaug at gressklipperen Carl i hagen har stoppet helt opp. Jan Frode reiser seg, og går ut for å godsnakke med ham.
Utenfor kjøkkenvinduet står det plantekasser på rekker og rad. Rabarbra, jordskokk, reddik, jordbær og urter er oppe og nikker. Carl i hagen står bom fast, men Jan Frode har sine triks, og straks er gressklipperen i full sving igjen.
Olaug og Jan Frode vokste opp på samme kant av landet, men likevel i to ulike familiekulturer. Det har de måtte manøvrert sammen.
– Jeg var jo ikke vant til å feire bursdag, mens hos Jan Frode dukket jo hele slekta opp bare noen hadde kjøpt seg en paraply. Vi fikk fire barn, så det ble jo mye selskapeligheter.
De måtte finne sammen om økonomi, gaver og forventninger til familiesamlinger. Og hvordan de skulle løse hverdagen når kalenderen fylte seg opp.
Jan Frode lener seg tilbake. - Oppveksten har gitt meg tanker om hva ekteskapet er, og hvordan jeg vil at det skal være. Liv og lære henger sammen. Vi må gi hverandre rom for den vi er. Si og vise at vi er glade i hverandre. Det er det viktigste for oss som foreldre også. Det kan være lett å si, men vi må leve det ut.
– Vi skal gi hverandre rom til å være oss selv, men vi skal gi ungene våre rom også, fyller Olaug inn. – Vi har den sjela og den skjorta vi har. Det blir ikke finere enn det.
Olaug ser seg rundt i stua og tar en slurk av kaffekoppen.
– Når jeg kommer hjem, så er dette min friplass. Jeg må stå i kampene
der ute, men når jeg kommer hjem så er det Jan Frode jeg lener meg til. Han er veldig god på å la meg være Olaug, ikke partileder, her hjemme.
Året har vært spesielt, etter sykdom og en valgkamp som både partileder og pårørende. Det snakkes mye om prioriteringer i politikken, men det prioriteres vel så hardt på hjemmebane.
– Hadde dere plassert meg i en stue uten noe å gjøre, så hadde jeg daua. Jeg har vært engasjert hele livet. Men vi må prioritere, det må alle KrFere.
– Vi har en plan for neste valgkamp, sier Jan Frode med et lurt smil. –Når vi først sier ja til dette, så må vi sette av tid til det. Vi kan ikke si ja i forkant, og så si nei når valget er gjort og det virkelig gjelder.
– Det sier du aldri, Jan Frode. Men skal jeg reise rundt og ha overskudd til å stå i det, så må jeg planlegge noen stopp hvor jeg kan være ektefelle, mor og bestemor. Jeg kan ikke bygge relasjon til de minste om fire eller åtte år. Det handler om å planlegge, så skjer jo det som skjer, men den planen må ligge der.
Alle som har vært i nærheten av Olaug når barnebarnet slår på tråden, vet hvordan praten går mellom bestemor og barnebarn.
Jan Frode: – Det skjer jo at vi blir invitert på noe vi ikke kan dra på, fordi Olaug er på jobb. Det kan jo være leit. Men dette er en livsstil, som også jeg har sagt ja til.
Helt til slutt, er det noen spørsmål dere savner å få?
– Ja, kommer det kjapt fra Jan Frode. – Det første kysset.
– Nei, det er så dumt, sier Olaug og ler godt.
– Hadde det ikke vært stilig om noen spurte om det? Skulle ønske at noen spurte, for da skulle jeg svart dem.
Slitsomt, men fantastisk
Av Ida Lindtveit Røse, nestleder i KrF
Tidligere i år satte Harald Eia fyr på debatten om småbarnslivet. Det er ikke slitsomt å ha barn, proklamerte han. Han innrømmet at det selvsagt var hektisk og mye å gjøre, men med litt rom for egentid ville man være ferdig restituert. Det er mye i livet som er langt mer utmattende og krevende enn å ha små barn, var hans poeng. Med dette utsagnet provoserte han selvsagt enhver sliten småbarnsforelder dratt mellom jobb, klesvask og barn som fortsatt ikke sover gjennom natta på fjerde året.
Selvfølgelig er det slitsomt å ha barn. Én ting er mas om sjokoladepålegg på polarbrødet, tre kopper med melk veltet ut over frokostbordet, aldri mulighet for å ligge i senga langt ut på lørdagsmorgen. Ja, det er jo unektelig irriterende, men her er jeg enig med Harald Eia: litt egentid, så er vi restituerte og klare for ny kamp. Det er ikke det at man har barn i seg selv som er slitsomt.
Det slitsomme er å ha langvarige fødselsskader, som gir ekstra
bekymring for lekkasje når man løper for å rekke toget. Eller kanskje man ikke kan løpe i det hele tatt på grunn av ødelagt bekken.
Det slitsomme er om man sliter å få endene til å møtes. Om man må skru av varmen på soverommet sitt den kaldeste vintermåneden for å ha råd til varme nok vintersko. Når noe uforutsett skjer, som gjør at familieøkonomien reduseres kraftig på et blunk. Eller om man plutselig må ta et halvt år ulønnet permisjon fordi det ikke finnes barnehageplass for desemberbarn.
Det slitsomme er når arbeidslivet ikke er tilpasset familielivet. Når livet reduseres til levering, jobbing, henting, legging, jobbing, eventuelt soving på sofaen. Når man er så sliten at man kjenner man verken er en god mamma eller partner, og ikke klarer å gjøre noe med det.
Det er ikke matpakkene som er det slitsomme. Det er ikke et rotete vaskerom, eller at oppvasken fra i forgårs fortsatt står på benken som er problemet for barnefamiliene. Alle tåler litt rot, og brødskive med leverpostei funker helt fint som matpakke i barnehagen. Og det er derfor det ikke er så enkelt å bare si at man skal skjerpe seg, legge lista lavere.
Det er også derfor formaningen om å slutte å snakke om at småbarnslivet kan være krevende er så provoserende. Det blir ikke flere barn av å undergrave at mange foreldre føler seg strukket ut i alle retninger, at flere går på veggen og blir sykmeldt av psykisk og fysisk press. Det må tvert om tas på alvor, og gjøres noe med. Det som må sluttes med er prat uten handling. Prat om at familiene må få flere barn, uten å legge til rette for det.
Det må samfunnsendringer til. Hvis vi mener at flere skal arbeide fulltid gjennom småbarnsperioden må det samtidig legges til rette for en bedre balanse mellom jobb og familieliv.
Om vi skal sikre kvinner en god opplevelse av fødsel og barseltid, må fødetilbud dimensjoneres opp og ikke legges ned. Barnetrygden må økes, og familier som har en krevende tid må ha tilgjengelige tilbud for hjelp og støtte. Vi må tilrettelegge for at det er mulig å få barn tidligere, og få god hjelp om det er vanskelig å få barn. Om vi ser tilbake husker vi som regel ikke regnværsdagene like godt, men vi må likevel komme oss gjennom dem.
Og aldri så slitsomt som det kan være, er det enda mer fantastisk, det mest givende og den aller viktigste rollen man kan ha. Å være forelder. Å se barna vokse opp, lære nye ting, oppleve mestring, utfordringer, sorg og glede. Og selvsagt kan man kombinere foreldrerollen med akkurat det man vil. Man velger selv hvor man vil legge lista, og det gjelder også som familie. Om det er reise, jobbkarriere, opppussing av hus, trening, og selvrealisering - man må bare huske at om man skal gjøre alt dette samtidig så vil det bli slitsomt. Jeg vil påstå at en slik kombinasjon vil være slitsom uten barn også.
Stortingsprogrammet – partiets viktigste politiske verksted
– Yes, så bra. Dette er gøy, altså!
Det er en tydelig engasjert Dag Inge Ulstein som møter Idé for en prat om det nye stortingsprogrammet. Så engasjert er han at kaffekoppen som står ved siden av ham nesten går i bakken når han gestikulerer.
– Ops! ler han, og rekker akkurat å fange koppen før den velter.
– Det der gikk heldigvis bra. Vet du, jeg blir så engasjert, for dette er noe av det mest spennende jeg vet. Nå skal vi både utvikle ny politikk som kan være løsningen på folks hverdagsproblemer, men også viktig politikk som svarer på de store utfordringene vi ser rundt oss i verden. Grunnleggende trygghet, beredskap og sikkerhet blir viktige nøkkelord både i møte med det som rører seg nasjonalt og internasjonalt.
Arbeidet er i full gang
Ulstein har fått det ærefulle oppdraget med å lede arbeidet med å skrive forslag til nytt stortingsprogram for perioden 2025-2029. Det skal han gjøre sammen med resten av programkomiteen. Arbeidet er allerede godt i gang.
– Vi har fått haugevis med gode innspill allerede. Fra engasjerte medlemmer, lokallag, ulike arbeidsgrupper og også fra organisasjoner som bryr seg om hva KrF skal mene fremover.
Til nå, i den såkalte første høringsrunden, har det nemlig vært mulig for alle å komme med forslag, og Ulstein er full av lovord om forslagene som har kommet inn. Disse kommer til å være et viktig grunn-
lag for arbeidet med å skrive et programutkast.
– Det er både inspirerende, men også viktig. Vi får mange gode forslag, og vi får høre fra de som har skoen på. Det er tross alt de som best kjenner hvor den trykker.
Det politiske verkstedet Første høringsrunde er nå over, men Ulstein lover at det blir gode muligheter for å påvirke arbeidet videre.
– Mange sier det politiske verkstedet er på landsmøtet, men det er jeg helt uenig i. Det skjer i organisasjonen frem til landsmøtet. Jeg gleder meg til å få mange flere gode forslag og til gode debatter!
Politikk for en endret verdenssituasjon
Siden KrFs nåværende stortingsprogram ble vedtatt har det skjedd store endringer i verden. Det påvirker naturlig nok også arbeidet med nytt stortingsprogram.
Vi må skape ny politikk for en ny tid
– Dag Inge Ulstein
– Nå arbeider vi med forslagene som har kommet inn, snakker med fagfolk, utreder, undersøker og jobber med politikkutvikling i komiteen. Dette bruker vi til å skrive et programforslag som skal være klart til utsending i november.
Fra november til februar kan fylkeslagene fremme endringsforslag til programutkastet. Ulstein oppfordrer fylkene til å bruke tiden godt.
– Engasjer lokallag, enkeltmedlemmer og fylkesstyret. Det er masse gull der ute, og jeg håper dere kan hjelpe oss å finne det, sier han.
– Verden ser helt annerledes ut i 2024 enn den gjorde i 2020. For første gang på mange år har vi igjen krig på eget kontinent. Også situasjonen i Midtøsten er langt mer urolig enn tidligere, sier han.
Ulstein er plutselig blitt alvorlig. Som KrFs utenrikspolitiske talsperson følger han situasjonen tett, og det er tydelig at dette er noe som bekymrer ham.
– Men også situasjonen her hjemme er annerledes enn den var i 2020. Vi har hatt økt inflasjon og familiene har fått dårligere råd. Flere sliter med å få økonomien til å gå opp, sier han.
– I tillegg øker kriminaliteten i Norge, og vi hører at bruken av narkotika er økende blant unge. Dette er en utvikling vi må snu.
Ulstein lener seg engasjert frem.
– Vi må skape ny politikk for en ny tid. Det er et viktig arbeid som jeg tar på største alvor. Det gjør at vi må tenke nytt og annerledes. Vi kommer ikke til å kjøre det gamle
programmet i kopimaskinen, for å si det sånn. I alle slike prosesser er det viktig å stille spørsmål og utfordre både ordlyd og meninger.
Gjenkjennbart KrF
Men selv om Ulstein lover ny politikk, er det også viktig for ham å understreke at KrF fortsatt skal være KrF. Han er trygg på at medlemmene kommer til å kjenne igjen viktig kristendemokratisk politikk når de leser programforslaget.
– Alle kan være helt trygge på at KrF fortsatt skal være de beste på familiepolitikk og de fremste forkjemperne for familienes valgfrihet, sier han, og avslutter:
– Verdiene KrF er tuftet på har gjennom 90 år vært med på å forme norsk politikk. Disse verdiene er ikke noe mindre viktig nå, og de skal vi sørge for at former samfunnet vårt de neste 90 årene også.
November:
Programforslaget blir sendt ut til organisasjonen.
Februar:
Frist for fylkeslagene til å sende inn endringsforslag.
April:
Programmet blir behandlet på landsmøtet 24. – 27. april 2025.
Programkomiteen består av:
• Dag Inge Ulstein (leder)
• Majen Helen Sævik
• Håkon Pettersen
• Rode Margrethe Hegstad
• Ingrid Eiane Setvik
• Monica Kleffelgård Hartviksen
• Jonas Andersen Sayed
• Erik Rønhøvde (KrFU)
• Renate Giske (KrF Kvinner)
• Kjell Ingolf Ropstad (Stortingsgruppen)
Tusen år sidan kristenretten på Mostratinget
Av Tore Storehaug, kommunestyrerepresentant i Nordre Follo og tidlegare stortingsrepresentant for KrF
I 2024 feirar vi at det er 1000 år sidan innføringa av «kristenretten» i Noreg. Innføringa av kristenretten blir rekna som starten på store samfunnsendringar, der kristne reglar og verdiar omforma Noreg. I følgje mellomalderkjeldene skjedde det på Moster, leia av Olav den Heilage og biskop Grimkjell. Feiringa gir oss høve både til å utforske trusskiftet i Noreg og debattere kva verdiar som skal forme samfunnet i framtida.
Fest og feiring
Hendinga har blitt markert med ei stor feiring på Bømlo mellom 29. mai og 2. juni. I tillegg til jubileumsfesten har det vore forskarkonferansar og podkastserien «Anno 1024» er utgitt. Markeringa er og ein del av det store nasjonaljubileet i 2030, som markerer at det er 1000 år sidan slaget på Stiklestad. Begge hendingane hadde storslagne feiringar i 1924 og 1930.
Kva er ein kristenrett? Og kva endringar førte han til?
Ein kristenrett er eit anna ord for lovar med kristent utgangspunkt i mellomalderlovene. Dei regulerer spørsmål vi tenkjer på som samfunnsmoral og kyrkjeorganisering. Dei kan minne om kyrkjeretten, altså kyrkja sine eigne reglar. Forskjellen er at kyrkjeretten er utforma av kyrkja og vart tenkt på som felles for heile kyrkja, medan kristenrettane synes å vere utforma i samarbeid mellom kyrkja, kongen og tinget.
1 Kap 10, Knut Robbestad si omsetjing
Mostratinget er omtalt i mellomalderlovene, men ikkje i sogelitteraturen og andre kjelder. I den eldste av desse, Gulatingslova frå midten av 1200-talet, står det at «me skal halda uppe alle dei kyrkjor og den kristendom som Olav heilage og Grimkjell biskop fastsette på Mostratinget…».1 Kjeldene gir oss få sikre haldepunkt for kva som vart slått fast i 1024, men fortel om ei samfunnsendring. Endringa førte mellom anna til påbod om at born skal døypast, at samfunnet styrast gjennom lov og at enkeltpersonen fekk ein større verdi. Til dømes ser vi ei endring der praksisen med utsetjing av born – att born blei satt ut for å døy – i dei eldste lovene blir stramma sterkt inn, før praksisen blir heilt forbode.
Olav som Noreg sin evige konge Når vi har så få kjelder til kva som hende i 1024 må vi stille nye spørsmål til dei kjeldene vi har, for å forstå dei rett. Kjeldene vi har stammar frå 1200-talet, og er prega av den store samfunnsendringa som då har skjedd sidan 1024. Både
2 Sjå samanhengen mellom kapittel 117 i soga om Sverre og Gulatingslova kapittel 15
for Noreg i mellomalderen og den unge nasjonen på 18- og 1900-talet spelte legendene om Olav den Heilage ei viktig rolle i nasjonsbygginga. Legendene om Olav den Heilage var sentrale for etableringa av eit erkebispesete i Nidaros og etableringa av kongemakta. Fleire stadar ser vi at lovtekstane forsøker å nytte Olav sin autoritet i spørsmål som openbart kjem til seinare enn 1024 – som når Gulatingslova kapittel 17 krediterer Olav i 1024 med å innføre sin Olavsmessa og i kapittel 15 der det blir sagt at Olav i 1024 fastsette fleire av kyrkja sine standpunkt i konflikten ho har med kong Sverre på slutten av 1100-talet.2
Trass i uvissa i kjeldene er det klare haldepunkt for at hendingane i 1024 var startpunktet for store samfunnsendringar. For det første har nye funn frå dei engelske kjeldene ved Knut den Store sitt hoff synt at årstalet 1024 (eller kanskje 1022/1023) passar bra med når danskekongen sin allierte Eirik ladejarl døyr, og Olav kan stramme grepet om norskekysten.3 Vidare
3 Sjå episode 3 – Kristninga som ei hending i Knuts Nordsjøimperium (med Anders Winroth og Timothy Bolton): https://moster2024.no/en/prosjekter/historie-podcast-anno-1024
har rettshistorikarar synt til samanhengen mellom 1024 og 1274, då Magnus Lagabøte si Landslov blir innført. Dette er ei landsdekkjande lov som og har jubileum i år. Ho syner korleis verdiar vi i dag tar for gitt har satt seg i løpet av mellomalderen. Til dømes blir straffa for tjuveri mildare om årsaka er svolt enn om det er fordi du er grådig.
Markeringa gir høve til å stille nye spørsmål om trusskifte
Markeringane av 1000-årsjubileet gir oss høve både til å stille nye spørsmål. Til dømes har forskarar stilt spørsmål med kvar kvinnene og trælane er i mellomalderhistorikarane si framstilling av kristninga
av Norden.4 I arkeologiske funn frå ei kvinnegrav frå Sogn og islandske soger ser vi mektige kvinner som viktige i trusskiftet.5 Og frå islandske genstudiar veit vi at fleirtalet kvinnene som landet kom frå Irland. Likevel er det høvdingar, kongar og biskopar som blir trekt fram i dei seinare mellomalderkjeldene.
Jubileumsfest og andre feiringar gir og høve til å markere verdiane som forma samfunnet vårt. Kristninga av Noreg endra synet på fattige og utsette. I vår tid er endringane kanskje så innarbeida at vi tar dei for gitt, og ikkje ser den radikale verdiendringa som følgjer av det kristne menneskesynet, nestekjærleiken
4 Peter Brown «The Rise of Western Christendom (The Making of Europe)”, siste kapittel
og forvaltaransvaret. 1000-årsmarkeringa gir høve til å føre verdisamtalar. Gjennom å forstå fortida kan vi lage eit betre grunnlag for framtida. Eller for å seie det med slagordet for Moster 2024 – feirar fortid og formar framtid!
Vil du vite meir? Sjekk ut:
• Podkast-seriane «Anno 1024» og «Dømt»
• Landslovsutstillinga på Nasjonalbiblioteket
5 Liv Helga Dommasnes and Alf Tore Hommedal - One thousand years of tradition and change on two West-Norwegian farms AD 200–1200
KrF i Norges fire største byer
KrF-laget gjorde en god valgkamp i 2023 og sikret en oppslutning i kommunevalget på fire prosent. Sammen har vi snudd en nedadgående trend og vi ser fremover. KrF har flere profiler i Norges største byer. Her skal vi bli kjent med noen av dem.
Øyvind Håbrekke
By: Oslo
Lokalpolitisk verv:
Gruppeleder for KrFs bystyregruppe og nestleder i kultur og utdanningsutvalget
Hjertesak: At barnevernsbarn skal få bedre omsorg og en trygg barndom
Øyvind er tidligere stortingsrepresentant, sentralstyremedlem for KrF og har vært statssekretær under Bondevik. I dag leder han Oslo KrFs bystyregruppe, hvor de har en samarbeidsavtale med byrådet som består av Høyre og Venstre.
– Vi har fått flere gode gjennomslag. Til neste år innføres det fritidskort i kommunen, som sikrer at barn og unge skal få mulighet til å delta på en fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi.
Videre forteller han at Oslo skal få en tros- og livssynspolitikk. Dette håper han vil bety at skolelagene skal kunne møtes i skoletiden og at troen skal få være en del av det offentlige rommet i hovedstaden. Det er også sikret store økninger til frivillige organisasjoner som jobber med sosialt arbeid.
– Dette er viktige tiltak for å løfte lavinntektsfamilier, rusmisbrukere og mennesker som trenger ekstra støtte, sier Håbrekke.
På spørsmål om hvorfor han stilte opp i lokalpolitikken svarer han kontant
– Jeg har sett hvor mye nærmiljøet betyr for folk. Som far ser jeg viktigheten av gode oppvekstsvilkår og trygge felleskap. Å drive med lokalpolitikk er en fantastisk måte å bruke tiden sin på.
Majen Helen Sævik
By: Trondheim
Lokalpolitisk verv: Kommunalråd og gruppeleder for KrFs bystyregruppe
Hjertesak: Skole, utenforskap og ungdomsvold
Majen er firebarnsmor og gift, er utdannet ingeniør og har en master i psykologi. Hun har arbeidserfaring fra rusfeltet og har de siste 18 årene jobbet i videregående skole.
KrF er i posisjon i Trondheim, og styrer etter en politisk plattform sammen med Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Venstre, og har fått flere gjennomslag.
– Vi innfører fritidskortet med 2000 kr til fritidsaktiviteter for alle ungdomsskoleelever, sier Sævik.
Hun trekker også frem gjennomslag som bygging av nytt kirkebygg på Charlottenlund, øremerkede midler til rusforebyggende arbeid i skolen og at det skal byges et nytt helse- og velferdssenter som skal driftes av en ideell aktør.
– Alt er politikk. Jeg engasjerte meg fordi det er de politiske avgjørelsene som gir muligheter eller legger begrensninger for hvordan vi kan leve våre liv.
– Vi har et ansvar for å prege samfunnet slik at det blir godt å bo i dette landet, og da må menneskeverdet, forvalteransvaret og nestekjærligheten være sentrale verdier. Det å formulere politikk bygd på de kristne grunnverdiene gjør det meningsfylt å stå i dette arbeidet. Det gir frimodighet at det politiske arbeidet ikke handler om meg, men om innbyggerne som jeg er satt til å tjene.
Foto: Astrid Waller
Foto: Alfred Olav Fonn
Joel Ystebø
By: Bergen
Lokalpolitisk verv:
Gruppeleder for KrFs
bystyregruppe
Hjertesak: Menneskeverdet og livets ukrenkelighet
Joel er nå inne i sin andre periode i lokalpolitikken i Bergen. Han har også vært nestleder i KrFU. Som bystyrepolitiker jobber han dag til dag med sakene som skal behandles i bystyret.
– Jeg ønsker alltid å være påkoblet og lyttende til byen og velgerne vi er valgt inn for å representere. Derfor ønsker jeg alltid å treffe folk for å høre hva de mener om sakene som omhandler byen vår. Det er viktig at vi er konstruktive i i prosessene i bystyret. Det handler om alt fra bekjempelse av rus, kriminalitet og utenforskap blant unge. Eller at vi ønsker Rosa Kompetanse ut av skolen eller mer fleksibilitet for familiene.
For Joel er lokalpolitikken utrolig viktig. Han forklarer engasjert om at det er der en ser de løsningene og politiske beslutningene som kan påvirke flest folk, nærmest mulig på livet.
– Vårt utgangspunkt i nestekjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd påvirker måten vi ser på politikk. Derfor mener jeg det er viktig at vi har lokale KrFpolitikere.
Henrik Halleland
By: Stavanger
Lokalpolitisk verv: Varaordfører i Stavanger
Hjertesak:
At samfunnet skal gi de eldre en verdig alderdom. En verdighetsgaranti for eldreomsorgen.
Henrik er født på Finnøy i Ryfylke og er gift med Merete. Sammen har de tre barn. Han har lenge jobbet med landbruk og har drevet gård i snart 20 år. Fra 2015 til 2019 var han ordfører i Finnøy kommune. For noen år siden slo Finnøy seg sammen med Stavanger, hvor han først var kommunalråd, før han ble varaordfører i 2023.
Halleland forteller engasjert om et sterkt Stavanger KrF som har fått flere gode gjennomslag i stavangerpolitikken.
– Vi er veldig fornøyde med at vi innførte fritidskortet i kommunen, så nå kan alle barn og unge mellom 6 og 18 år nytte seg av ordningen. Vi skal også bygge ut kapasiteten på el-nettet, og disse kablene skal legges under bakken og ikke i luftspenn.
– Nå ser vi på en ordning hvor ansatte i kommunen med barn i alderen 1-3 år kan jobbe 80% med 100% lønn. Flere foreldre forteller om at de ønsker å være lengre hjemme med barna sine, og at mange av dem tar ut ulønnet permisjon. For mange småbarnsforeldre er tid en like stor utfordring som økonomi.
Halleland brenner for gode lokalsamfunn og mener det er viktig at folk engasjerer seg.
– Det er tendenser i enkelte land til at demokratiet nå blir utfordret. En kan bygge et samfunn på mange måter, men hvis man vil påvirke er det viktig å engasjere seg. Jeg engasjerer meg fordi jeg ønsker at samfunnet skal bygges på de gode KrF-verdiene, hvor en setter raushet og nestekjærligheten høyt.
Foto: Sharon X Aron
Foto: Jarle Aasland, Stavanger Aftenblad
KrF-gjennomslag for mobilfrie
skoler i Kristiansand
Tekst: Astrid-Therese Theisen
Jeg mener at mobilen er like farlig som man oppdaget at røyken var på 70-tallet, sier varaordfører i Kristiansand, Charlotte Beckmann Finnestad, når Idé ringer for å høre om innføringen av mobilforbud i Kristiansandskolene.
KrF-politikeren ble etter valget i 2023 valg til varaordfører i Kristiansand. På de få månedene som har gått siden dette har Kristiansand KrF jobbet hardt for gjennomslag for viktig KrF-politikk. Et viktig gjennomslag de har fått er at alle grunnskoler i Kristiansand skal være mobilfrie.
– Vi holder på med et digitalt eksperiment for våre barn og unge. Vi ser jo hva skjermen gjør med oss.
Jeg merker det selv. Jeg kan se en spennende film, men allikevel klarer jeg ikke la vær, jeg må liksom sjekke e-posten likevel. Hvis ikke vi voksne klarer det, hvordan skal vi kunne lære det bort til barn og unge?
Mer lek og læring, og mindre mobbing
Beckmann Finnestad mener at et mobilforbud kan føre til mindre utenforskap og mindre mobbing. Hun er opptatt av at det er lettere å se hvem som er utenfor.
– Tar vi bort mobilen blir det kanskje synligere hvem som trenger å bli sett og fulgt opp, sier hun.
– Det er nok ikke hele løsningen mot utenforskap, men jeg tror det er en viktig del.
Varaordføreren forteller også at ungdommer hun snakker med mener det er bra med strengere mobilkrav.
– Jeg har truffet mange ungdommer som har sagt at de ikke ville
gitt sine barn en smarttelefon hvis de hadde hatt barn. Det er jo ganske talende, sier hun.
Hun forteller at hun tror vi trenger reguleringer for å hjelpe oss å regulere. Sånn som ungdomsskolegutten hun traff for kort tid siden.
– Han fortalte meg at de hadde innført mobilforbud på skolen hans. Da jeg spurte hvordan han syntes det var sa han at han syntes det var kjipt den første uka, men så ble de vant til det og da ble alt så mye bedre.
Også fra lærere hører hun det samme:
– Jeg snakket med en kollega i bystyret som også er lærer. Han fortalte at de innførte mobilforbud på skolen han jobber, og at han ble overrasket over hvor stor forskjell de opplevde etterpå. Det ble mye mindre uro og støy, forteller Beckmann Finnestad.
Forskning på feltet støtter opp under erfaringene Beckmann Finnestad viser til. Skoler som har innført mobilforbud opplever at elevene lærer mer, at det blir mindre mobbing og at elevene er mer fysisk aktive. Allikevel vil ikke regjeringen innføre et nasjonalt forbud.
– Det er egentlig både overraskende og svakt at ikke regjeringen ser behovet for et forbud.
Hvorfor det?
– Det er et stort ønske og et stort
behov der ute. Mange av de skolelederne jeg snakker med forteller at de har et behov for et felles regelsett. Det er bra at regjeringen kommer med noen anbefalinger, men det er ikke nok, sier hun.
Mobilforbud fra høsten Og felles regelsett er nettopp det de jobber med i Kristiansand nå.
– Jeg er utålmodig og skulle gjerne sett at skolene var mobilfrie allerede. Men for å sørge for at alt blir likt og rettferdig i hele kommunen jobber vi med et rammeverk nå, og innfører mobilforbud på alle skolene fra høsten 2024.
På spørsmålet om forslaget har møtt mye motstand, svarer hun «egentlig ikke», men legger til at hun og KrF nok har ønsket å gå lenger enn en del andre.
– Jeg har fått støtte fra hele resten av posisjonen her i byen, og det er jeg takknemlig for. Dette er noe jeg opplever at mange har forståelse for, sier hun.
Så dette er noe du vil anbefale andre KrF-ere å foreslå i kommunene sine?
– Oh yes! svarer hun blidt.
– Det er jo bra for oss alle å få bort mobilen noen timer om dagen. Det er sunt for oss. Det handler også om hva man ser på på mobilen. Hva fyller vi oss med.
Beckmann Finnestad er igjen blitt alvorlig.
– Vi vet barn ned i åtteårsalderen ser på porno daglig. Åtteåringer skal ikke sitte og vise hverandre porno i skolegården, sier hun engasjert, før hun avslutter:
– Det handler heller ikke bare om skadelig innhold, altså. Det handler også om mengden vi bruker telefonen. Bare tenk på alt vi går glipp av i livet når vi sitter på skjermen hele tida!
Foto: Mona Lund Litland
La barn være barn
Faglig
hjelp og trygge rammer
Av Olaug Bollestad, partileder i KrF
Mange foreldre er bekymret for at barn blir usikre på sitt eget kjønn i skolen og hos helsepersonell. KrF deler denne bekymringen og mener at dagens tilnærming kan skape problemer. Jeg er redd dagens fokus på kjønn begrenser barna. I stedet for å be barn om å velge kjønn, bør vi lære dem at det ikke finnes én riktig måte å være jente eller gutt på.
For de fleste er kjønn en enkel sak. Man blir født som gutt eller jente, og stiller ikke spørsmål ved det. Jeg er opptatt av at vi skal støtte de som er født i feil kropp, men jeg synes det er viktig å stille spørsmål ved behovet for å problematisere kjønn for alle barn.
Trenger virkelig unger i barnehagen å bli stilt spørsmål om hva slags kjønn de føler seg som? Hvorfor skal små unger ta stilling til hvilket kjønn de har? Kan ikke unger få være unger, uten å ta voksendebatten inn i barnehagen?
Faglig hjelp og trygge rammer
Skole og barnehage skal være trygge steder der barn kan være seg selv og utvikle seg i sitt eget tempo. Informasjon om kjønn og veiledning
til barn som trenger det bør gis av fagfolk i det offentlige. Organisasjoner som Rosa Kompetanse, som tilhører Foreningen Fri, holder kursene for skole- og barnehageansatte og er blitt en viktig premissgiver for undervisningen om kjønn.
Kurset fremholder at det finnes mange kjønn, og at kjønn er identitet fremfor biologi. De oppfordrer lærere til å endre barns pronomen hvis de ønsker det, uten at foreldrene informeres.
Derfor bør Fri ut av skolen. Kursene til Rosa Kompetanse for skole- og barnehageansatte må erstattes med andre kurs i regi av offentlige institusjoner som sikrer faglig forsvarlig undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.
Skolene og barnehagene skal være trygge arenaer for alle ungene våre – hvor de får være den de er og utvikle seg i sitt tempo. Og da må vi være trygge på at informasjonen som gis og at spørsmål som ungene stiller ikke skal bidra til mer usikkerhet. Derfor mener KrF at det bør være nasjonale retningslinjer for hvordan spørsmål rundt kjønn snakkes om i skole og barnehage.
Jeg tviler ikke på at Fri har gode intensjoner, men det å gjøre kjønnsrollene smalere og mer stereotype vil være et betydelig tilbakeslag for likestillingen og kjønnsrollene vil bli snevret inn.
Vitenskapen må ha forrang Vitenskapen må ha forrang for aktivismen, både på skolene og i helsevesenet.
Derfor fremmer nå KrF på Stortinget forslag om at de nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjenesten må baseres på oppdatert kunnskap.
I 2020 gjorde Helsedirektoratet den ene tingen de ikke burde ha gjort: Uten faglig dekning ble det lettere for barn og unge å ty til kjønnsbekreftende behandling. Det gjaldt
både hormonbehandling som utsetter puberteten og ren kirurgi.
Nå har det heldigvis blitt bestemt, med støtte av forskning fra inn- og utland, regionale helseforetak og statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, at kjønnsbekreftende behandling er utprøvende behandling. Med andre ord, effekt og sikkerhet er langt fra godt nok dokumentert til at dette skal være en del av det vanlige behandlingstilbudet.
Barneombudet har for eksempel vært bekymret i flere år for behandlingstilbudet for barn og unge som er usikre på sitt eget kjønn. For kjønnsbekreftende behandling gir irreversible konsekvenser, først og fremst på evnen til å selv få barn. Statens undersøkelseskommisjon uttrykte i tillegg bekymring for store mulige bivirkninger som benskjørhet, psykiske problemer, leverskade, blodpropp og hjerteinfarkt.
Dette er risikoer vi ikke skal legge på barnas skuldre. Barn som føler på kjønnsinkongruens trenger først og fremst hjelp, ikke behandling.
I Sverige og Finland får ikke barn lenger pubertetsblokkere eller hormonell behandling, men i stedet samtaleterapi, frem til de er 18 år. I Storbritannia har myndighetenes gjennomgang konkludert med at utviklingen av kjønnsbehandlingen har skjedd «uten normal kvalitetskontroll».
Dette foreslår KrF på Stortinget
1. At regjeringen, i lys av helsemyndighetenes beslutning om å definere kjønnsbekreftende behandling for barn som utprøvende behandling, om å endre den nasjonale retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det gjelder spørsmål om kjønn, basert på en systematisk kunnskapsoppdatering.
2. Innføre de samme retningslinjene for skolen når det gjelder undervisning om kjønn, som de som ble lagt frem for skolen i Storbritannia i desember 2023, herunder gjøre endringer i læreplanen, for å sikre en faglig forsvarlig undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.
3. Erstatte Rosa kompetanse-kursene for skole- og barnehageansatte med kurs i regi av offentlige institusjoner som sikrer en faglig fundert undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.
Rapport fra KrFU
Fornøyd med at vi har fått KrF til å vise vei i energidebatten
Året 2024 er et mellomvalgsår og det åpner muligheten for å prioritere mer organisasjonsbygging og politikkutvikling. Vi har tatt en prat med to fylkesledere, Eline Aasen i Agder og Lars Magnus Kvan Haugen i Vestfold og Teleamark, om hvordan det er å være med i KrFU.
Hvorfor havnet du i KrFU, Eline?
– Å få sitte i et fylkesstyre med flinke KrFUere som brenner for politikk motiverer masse. Det å ta del i utvikling av lokalmiljø, være med å løfte frem og påvirke KrFUs politikk er kjempespennende, sier fylkesleder i Agder KrFU, Eline Aasen.
Og du da, Lars?
– Jeg digger å være fylkesleder i KrFU! Det er motiverende å være fylkesleder i KrFU fordi at jeg får sjansen til å forandre samfunnet vi lever i til det bedre. Jeg vil være med å skape en verden der alle kan ha like muligheter uansett religion, familie, kjønn eller økonomi, sier fylkesleder i Vestfold og Telemark KrFU, Lars Magnus Kvan Haugen.
– Jeg syns jo også ideologi er spennende, og håper at partiet i større grad vil ta eierskap til den kristendemokratiske ideologien vår.
Bare et år igjen til valgkamp. Hvordan forbereder dere dere? – I Agder jobbes det med å nå de unge via sosiale medier. I tillegg til deltakelse på ulike debatter og masse skolebesøk rundt i hele fylket. Fylkeslaget i Agder er engasjert og ivrige på å lære og bidra, sier Aasen.
– Vi i Vestfold og Telemark KrFU gjør alt vi kan for å oppnå valgseier for KrF 8. september neste år. Vi vil være med rundt omkring både i fylket vårt, men også rundt om i landet sammen med andre fylkeslag og lokallag. Vi skal vise oss fram med de flotte politikerne vi har og den vidunderlige politikken vår. Sammen skal vi nå valgseier i 2025, sier Haugen.
Hva er unge opptatt av i dag da? – Jeg tror økonomi har blitt langt mer aktuelt nå enn tidligere. Det handler både om å hjelpe de utenfor egne landegrenser, men også de som tidligere hadde god råd her hjemme. Det merker også vi unge, sier Aasen.
– Her er det også viktig med en god kraftpolitikk, skyter Lars Magnus inn. Kjernekraft er viktig både for klimaet og lavere strømpriser. Jeg er stolt av at KrFU har fått KrF til å sette retning i energidebatten, sier Haugen.
Hvilke tanker har dere om denne høyrebølgen som alle snakker om nå?
– De er lei av dagens Ap/Sp regjering, og vil ha en endring nå. Jeg mener KrF kan vinne på dette. Unge velgere i dag er opptatt av en trygg fremtid med gode vilkår. Vi kan skape trygghet med fritidskortet, flere helsesykepleiere i skolen og god energipolitikk. Vi gleder oss til å vinne valget, avslutter Haugen.
Rapport fra KrF Kvinner
Bedre rettsikkerhet for kvinner KrF Kvinners kvinnepolitiske forum 2024 hadde temaet «kvinners rettsikkerhet», som i år dessverre er ekstra aktuelt. KrF Kvinner mener vi trenger å styrke og bedre rettsikkerheten både juridisk og teknologisk på flere felt. Konferansen ble åpnet av leder for KrF Kvinner Mariam Rapp og med en hilsen fra Generalsekretær Ingunn Ulfsten, før de svært interessante foredragene kom på rekke og rad:
Seksjonsleder for etterforskning av vold i nære relasjoner hos Enhet Øst i Oslo og deltager i NRK dokumentaren «Ære» – Astri Johanne Holm, redegjorde for politiets arbeid knyttet til æres- og partnerdrap. Noen av hennes hovedpoeng knyttet til æresdrap er at det gjerne er flere nære medvirkende, som ser på den planlagte kontrollen og volden som legitim, og som gir respekt til utøverne. Det er også en utfordring for rettsikkerheten at de fornærmede ofte er ambivalente til hva de ønsker å gjøre. Det er mye å tape, med få handlingsalternativ og man risikerer total utstøtelse.
Nær halvparten av all familiegjenforening fra for eksempel Pakistan er søskenbarn som giftes inn til Norge. Regjeringen har nå foreslått forbud mot søskenbarnekteskap
Hanne Finanger er KrF-politiker på Nesodden og fylkesstyremedlem i Akershus KrF og arbeider som seksjonssjef for forebyggende enhet i Enhet Øst i Oslo, med bekjempelse av vold og overgrep. Hun tok for seg vold i et livsløpsperspektiv og kvinnesyn. Et viktig politisk forslag er at RISK-enheter i politiet (Risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner) også skal innføres til barn under 18 år, både for de som utsettes for og for de som utøver vold.
Både fordeling av myndighet, forvaltning av tiltak og regler om taushetsplikt skaper store utfordringer knyttet til å finne gode løsninger for de mindreårige i en sårbar situasjon.
IT-konsulent Cecilie Wian fortale om hvilken rolle banker har i nære relasjoner, og hvordan de muliggjør bedrag, tapping og økonomisk vold i nære relasjoner. Flere studier har vist at kvinner utsatt for partnervold, opplever å bli presset, utnyttet og kontrollert med økonomisk makt, gjerne innledningsvis forkledd som hjelp og avlastning.
May Britt Buhaug er fagsjef og avdelingsleder for Norske Kvinners Sanitetsforening, og hadde fokus på kvinners ansvar og viktige arbeid inn mot beredskap og trygge lokalsamfunn.
Tidligere professor Anne Kalvig hadde foredrag om temaet: Blir kvinner diskriminert som følge av ny forståelse av kjønn? Hennes svar
på dette er ja. Alle kvinners rettigheter og arenaer inkluderer nå menn, i henhold til lov om endring av juridisk kjønn og kjønnsidentitet med diskrimineringsvern. «Kjønnsidentitet» har diskrimineringsvern og er vernet i straffelova. Derimot er handlinger rettet mot kvinner på grunn av kjønn ikke gjenkjent i straffeloven som straffbart.
KrF Kvinner mener at lov om endring av juridisk kjønn må utredes i forhold til hvilke konsekvenser dette har for kvinner. Man må sikre at kvinner og jenter har et fungerende diskrimineringsvern. Om loven ikke kan revideres for konflikter mellom kvinner og kjønnsidentitet, må den avskaffes, mener KrF Kvinner.
KrFs demokratiarbeid bærer frukt
Av Ellen Johanne Weydahl, Prosjektrådgiver
1. mars avsluttet KrFs internasjonale arbeid en vellykket fireårsperiode med demokratiprosjekter i Etiopia, Kenya, Libanon og Belarus. I denne perioden har KrF og KrFU jobbet tett med samarbeidspartnere i disse landene for å styrke inkludering av kvinner, ungdom og mennesker med nedsatt funksjonsevne i politiske prosesser, og arbeidet har høstet resultater. Her er en smakebit av noe av det partiet har oppnådd i perioden.
Kenya Økt representasjonen av ungdom på fylkesnivå som følge av KrFUs strategiske arbeid med ledertrening for unge kandidater.
Flere kandidater med funksjonsnedsettelser stilte til valg enn noensinne som følge av KrFs arbeid.
Representasjonen av mennesker med nedsatt funksjonsevne internt i partier har blitt styrket som følge av
etableringen av egne sideorganisasjoner, som gir formell plass i alle partistrukturer.
Etiopia
Kvinnepolitiske spørsmål har blitt satt mer på dagsorden, gjennom
opprettelsen av en tverrpolitisk kvinneorganisasjon med mer enn 60 politiske partier. KrFs innsats var helt avgjørende for at dette skulle skje.
Flere hundre kvinnelige kandidater til det etiopiske parlamentet har fått grunnleggende politisk skolering.
Kunnskap om kvinner og ungdomsdeltakelse i politiske prosesser har blitt styrket gjennom en KrF-støttet studie.
Libanon
Ni norske ungdomspartier og ni libanesiske ungdomspartier har etablert et flerpartiforum som styrket tverrpolitisk samarbeid
I et land preget av splittelse og langvarige konflikter, har de libanesiske partiene hatt politisk dialog
og bygget relasjoner på tvers av ulik politisk og religiøs tilhørighet. De har i fellesskap utviklet flere politiske forslag på områder som utdanning, sikkerhet og ungdomsinkludering.
Prosjektet har bidratt til å styrke deltakernes ferdigheter innen konsensusbygging, valgkampforberedelser og politikkutvikling.
Ifølge en ekstern evaluering, har prosjektet bidratt til en sterkere demokratisk «appetitt» hos deltakerne og styrket deres tro på fremtiden
Øst-Europa
KrFs innsats har sikret at undertrykte politiske aktivister har kunnet opprettholde sitt nettverk og sine motstandsaktiviteter i møte med et autoritært regime.
Flere hundre politiske aktivister har fått økt kunnskap om demokrati og samfunnsutvikling.
Nå starter KrF og KrFU opp med nye demokratiprosjekter. Det er Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) som nå har overtatt demokratistøtteordningen fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), og som skal finansiere dette viktige arbeidet. KrF og KrFU har søkt om støtte til å videreføre prosjektene i Etiopia, Øst-Europa og Libanon i perioden 2024–2025.
Et tips til hvordan engasjere nye i KrF
Tekst: Jørgen Reymert Jensen
Rundt om i landet skjer det mye spennende i partiorganisasjonen. Et initiativ som er tatt på Østlandet er egne samlinger for folk mellom 25–40 som er interessert i politikk, men kanskje ikke så alt for glad i styremøter. Formålet er å styrke nettverket blant unge KrF-ere og skape en plattform der man kan bli bedre kjent med gamle og nye ansikter.
Idé har møtt Martine Tønnesen, som mange kjenner som tidligere KrFU-leder og nå primusmotor for dette arbeidet, til en prat om opplegget.
Et sted å diskutere politikk og bli kjent med folk – Vi ville lage et lavterskeltilbud for folk på vår egen alder – et sted hvor man kan diskutere politikk, lære mer om noen temaer og snakke om KrF uten at man må ha styreverv, skrive masse sakspapirer eller gjøre alt mulig administrativt. Det er jo mange som synes politikk er spennende, men som ikke har lyst å påta seg verv eller ha en formell rolle. Og vi som parti vil jo ha med flere enn bare de som er glad i styremøter, sier hun og ler.
Hun innrømmer at hun er en av de som er glad i styremøter, men synes det er hyggelig å kunne legge til rette for at folk kan ha et engasjement som ser litt annerledes ut enn sitt eget.
– Det er ikke alltid det passer å binde seg til styrer eller verv, og da passer det bra å ha møteplasser hvor du er med når det passer og man diskuterer temaer som man er interessert i, sier hun engasjert.
Vil nå forskjellige typer folk
Hun forteller at det er blitt en god gjeng på 15-20 stykker som er der fast.
– Noen ganger er vi mange, andre ganger få, men akkurat mange nok til at du kan blende litt inn, men også få nok til at du får stilt spørsmålene du har og kan delta i samtalen.
Målet med opplegget er å nå forskjellige folk, både gamle og nye KrF-ere. Hun gleder seg over at de fleste som kommer er folk som ikke har andre type verv i partiet – altså akkurat de de vil nå med dette tilbudet.
Opplegget er gjerne i 18-tiden etter arbeidstid, med innledning og spørsmålsrunde, men viktigst tid for å snakke sammen og bli bedre kjent. Idé fikk være med på en samling hvor temaet var kristendemokratiet, og hvor Henrik Syse og Eilev Hegstad innledet.
Martine forteller at deltakerne er de som legger litt føringer for samtalen – og vi prioriterer for spørs-
mål og kommentarer over en ren innledning.
– Vi som har vært med lenge kan fort bli litt «blinde på ting», og da er det så interessant å høre hva folk som ikke har vært med så lenge tenker om KrF.
Er temaet og folka engasjerende nok, så er det ikke så farlig med serveringa, mener Martine så hennes klare råd er: «Ikke stress så mye med servering! Vi har sett at litt sjokolade og noen gifflar kan holde det!»
Blir selv motivert av samlingene
Martine forteller engasjert videre om hvordan dette også påvirker hennes egen motivasjon.
– Denne møteplassen har gjort at jeg har møtt mange nye mennesker og det er så mye engasjement for partiet vårt. Det gjelder også mennesker som ikke er aktiv på den måten vi gjerne tenker at er den tradisjonelle måten å engasjere seg på.»
Hun sier hun håper flere starter lignende opplegg andre steder i landet, slik at KrF kan nå flere og snakke med flere.
– Jeg har satt pris på å møte nye mennesker som har en mening eller spørsmål eller undring om partiet vårt og som deler av det de tenker. Det har vi masse å hente på! Vi har for eksempel hatt tema som EØS og EU - og deretter snakket masse om hva som er viktig for KrF og kristendemokratiet i den saken, sier hun.
Planen for høsten er allerede klar – I august skal vi snakke om KrFs politikk og det nye programmet og får besøk av programkomiteens leder, Dag Inge Ulstein. I oktober skal generalsekretær Ingunn innlede om KrFs strategi, og så skal vi ha en juleavslutning hvor vi har invitert selveste partilederen til å komme, forteller Martine ivrig.
Intervjuet går mot slutten, men Martine er en dreven politiker og får naturligvis det siste ordet: Det viktigste er at man må kunne delta UTEN at noen skal spørre deg om å påta deg verv etterpå!
Finner du løsningsordene?
Løsningsordene består av tre ord. Sett sammen ordet fra bokstavene fra de oransje, blå og røde rutene.
Riktig svar sendes inn ved å scanne denne QR-koden med kameraet på mobiltelefonen din. Her skriver du inn løsningsord og adresse. Scann QR-koden og send inn ditt svar innen 1. august. Det trekkes fem vinnere som vinner en «Olaugkopp»
Scann denne for å sende inn ditt svar
Vannrett
2 KrFs slagord
4 Noen som når lenger enn svenskegrensa :-)
5 Synger «Bibel, bønn og fotballkamper
8 Kongen
10 KrF har foreslått 2,8 mrd. kr. økning
11 KrFs 2. nestleder
12 Torsdag 21:15 på NRK
16 KrFs første statsminister
17 KrF-mann, med nesten 15 års ansiennitet på Stortinget
20 KrFs første stortingsrepresentant
22 35,5 % i kommunevalget i 2023
Kallenavnet Olag har på mannen sin
Partiets øverste organ
T-banestopp i vestgående retning etter Nationaltheateret
KrFs ideologi
Viktig familieordning!
29. juli
Olaugs hjemkommune
Loddrett
1 Fin bok
3 Avis
6 En prest fra Molde
9 «virkelighet» på nynorsk
10 Hunndyr av bjørn
13 49 dager etter påskedag
14 Annet ord for å «ta vare på samfunnet»
15 TV2, Brann og Dag Inge
18 Sjefen selv!
19 Norsk by
21 «...» er kult!
25 KrF vil ha mindre «...» i skolen
26 Generalsekretæren
27 Helgen fra Selja
29 Den Evige Stad
31 KrFUs leder
32 Har verdens nest lengste kystlinje
Første ord (oransje ruter)
Andre ord (blå ruter)
Tredje ord (røde ruter)
Tusen takk!
KrF har mange medlemmer som hjelper oss økonomisk. Det er vi dypt takknemlige for!
Mener du KrF har den beste politikken? Ønsker du å gi en gave til støtte for KrFs arbeid?
Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker, både nasjonalt og lokalt. Hver krone er kjærkommen og setter oss i stand til å gjøre mer og å nå ut med budskapet vårt og politikken vår.
Vipps din gave til 770077 eller søk opp «gaver KrF»
Vipps din gave
«Gaver KrF» / 770077
Hva skjer?
August
12–16. Arendalsuka
28. Lokallagslederforum (digital samling)
September
4. KrF 91 år 4. september
25. Digitalt medlemsmøte
26. Sentralstyremøte
27. Landsstyremøte
Oktober
8. Kommunepolitikerforum (digital samling)
15. Fylkespolitikerforum
19. Kvinnekonferanse
21. Sentralstyremøte
November
Programutkastet sendes ut til organisasjonen i november
13. Lokallagslederforum (digital samling)
15.–17. KrF Akademiet
22. Landsstyremøte
27. Digitalt medlemsmøte
Desember
12. Sentralstyremøte
Januar
25. – 26. KrFs landskonferanse, Gardermoen
Ny adresse?
Eller vil du ha Idé digitalt?
Har du endret postadresse eller e-post?
Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.
NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.
Send en e-post til krf@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00