Issuu

Idé

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 02/2025

Bli kjent med de nye representantene KrFs prioriteringer i stortinget

En adventsdag med Dag-Inge

Ny tid for KrF

Kristenrettens betydning

INNHOLD – IDÉ 02/2025

KRFS PRIORITERINGER I STORTINGET S. 8 - 11

REKORDVEKST I MEDLEMSKAP S. 26 - 27

HVIS KRF HADDE STYRT LANDET S. 22 - 23

DA KRF BLE ET JULEKOR S. 28 - 29

FRIVILLIGHETEN ER BÆREBJELKEN I SAMFUNNET VÅRT S. 32 - 33

FAMILIEN FØRST - TID TIL DET VIKTIGSTE S. 36 - 38

Hilsen fra redaktøren

Glimt til valgkampen

Hilsen fra generalsekretæren

Fra hårete mål til rekordvekst

Dag-Inge Ulstein: Verdier som varer

KrFs prioriteringer i Stortinget

12 20

Hvis KrF hadde stryrt landet

Leserinnlegg: Familien først - tid til det viktigste

Da Stortinget ble et julekor

KrFK - Et levende politisk verksted

Spennende høst i KrFU

Bli kjent med de nye representantene

5 kjappe med KrFUs nye leder

KrF Internasjonalt - Demokratiet trenger allierte

Ole Petter Erlandsen: vår kristne historie

Frivilligheten er bærebjelken i samfunnet vårt

Oppskrift: Pepperkaker

Oppskrift: “Gule bomber”

Aktiviteter og gåter

Leserinnlegg: Cannabis på Polet

Ansvarlig redaktør: Ingvild Ofte Arntsen, ingvild.ofte.arntsen@stortinget.no. Redaksjon: Hedvig Antoinette Halgunset, Astrid-Therese Theisen, Kasy Galgalo, Liv Aass Frank, Ingebjørg Klingenberg Kovacic. Grafisk design: Ida Marie Bjørge Dyrøy. Foto forside: Sylvio Oterhals Carvalho. Trykk: Aksell. Utgiver: Kristelig Folkeparti.

REDAKTØREN HAR ORDET

INGVILD OFTE ARNTSEN

Når du leser dette bladet, håper jeg julefreden så smått har begynt å senke seg. Vi håper dette bladet kan gi deg både noen gode lesestunder foran peisen og være til inspirasjon og nytte i tiden fremover. KrF står i en spennende tid: Stortingsgruppen vår er mer enn doblet og det har strømmet inn medlemmer. Det gir oss nye muligheter og et enda tydeligere ansvar på vei inn i et nytt politisk år.

I denne utgaven får du møte flere av dem som er med på å løfte KrF enda mer framover. Vi har laget en intervjuserie der du blir bedre kjent med de nye stortingsrepresentantene våre på en mer personlig måte enn tidligere. Vi får et innblikk i hvem de er, hva som driver dem til

å jobbe for gjennomslag for vår politikk hver dag og hva som engasjerer dem. I bladet får du også være med Dag-Inge Ulstein på jobb en dag i advent og lese om hvordan å «bygge på verdier som varer» ikke bare er slagord, men en levende arv som fortsatt gir retning og dybde i vår tid. Du får også et unikt innblikk i hvordan stortingsarbeidet foregår gjennom et intervju med parlamentarisk leder og nestleder Ida Lindtveit Røse. I løpet av året har vi opplevd en betydelig medlemsvekst. Det er en sterk tillitserklæring og et tydelig signal om at KrFs verdier treffer mennesker over hele landet. Dette engasjementet betyr mye for oss, og enda mer for dem som trenger politikken vår. Lengre bak kan du lese om

Thora Randi og hennes vei inn i KrF. Vi tar også et tilbakeblikk på milepælene fra valgkampen som ligger bak oss, og så retter vi blikket framover mot de store høydepunktene som venter i 2026. Til forskjell fra tidligere utgaver har vi denne gangen inkludert to bonuser. Bakerst finner du et par nøye utvalgte juleoppskrifter, som vi har fått fra intet mindre enn en konditor. I tillegg har vi en aktivitetsside med en håndfull gåter som egner seg for de små grå, og et sett kommunikasjonsøvelser som vi nesten kan garantere at skaper gode samtaler rundt julemiddagsbordet og i selskaper. God lesning!

HER ER FASITEN PÅ GÅTENE DU FINNER PÅ SIDE 42-43.

P.s. ikke se på svarene før du har prøvd gåtene selv ;) FRUKTBOKSENE Trekk fra boksen som er merket «Epler og appelsiner». Siden alle etiketter er feil, kan den boksen ikke inneholde blanding. Hvis du trekker opp et eple, betyr det at den boksen bare inneholder epler. Og hvis du trekker en appelsin,

TVILLINGENE Du kan spørre én av dem: «Hvis jeg hadde spurt den Når den ene boksen dermed er riktig merket, kan du bytte om lappene på de to siste boksene. betyr det at boksen må være bare appelsiner

andre hvilken dør som fører til frihet – hvilken dør ville han pekt på?» Uansett hvem du spør, vil svaret peke på feil dør, så du velger bare den andre. Den som snakker sant vil sannferdig videreformidle brorens løynaktige svar. Den som lyver vil si det motsatte av det den sannferdige

HVEM BOR HVOR Det er selvfølgelig Læreren ARVEOPPGJØRET Beate: 625 kr Anna: 1250 kr Cecilie: 1125 kr broren sier. Altså, begge vil ende opp med å peke på feil dør.

FINN TYVEN Det eneste alternativet der utsagnene stemmer med at én lyver og to snakker sant, er hvis Bård er tyven. Det var Bård som stjal kaka. bor i midten (og er eldst). Hvis du likte denne gåten og er klar for neste nivå: søk opp Einsteins gåte.

GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET

INGUNN E. ULFSTEN

Bølge av nye medlemmer Denne valgkampen var ekstraordinær. Spesielt med tanke på tusenvis av nye medlemmer som strømmet til og ville støtte opp om partiet vårt.

Kanskje du er en av dem? Da er du hjertelig velkommen inn i vårt verdifellesskap! Det samme med deg som har vært med i KrF i tiår etter tiår etter tiår. Hva skulle vi gjort uten deg? Uten våre folkevalgte, tillitsvalgte og medlemmers støtte, innsats og stemme hadde vi aldri kommet over sperregrensen. Så - en stor takk både til våre nye og «gamle» medlemmer, som har en stor del i dette gode resultatet. NY VIRKELIGHET

Det er en helt ny virkelighet etter dette valget. Gangene på Stortinget og på landskontoret er fylt av engasjement og friskt mot, både fra de sju nye representantene og ansatte. Ikke minst gleden over å kunne påvirke i mye større grad igjen med KrFs kristendemokratiske verdigrunnlag og politiske løsninger. I tillegg har vi ny kraft til å jobbe organisatorisk i hele landet fram mot neste valg. Ja, delmål én er nådd, sperregrensen, men vi stopper ikke der! Vi har troen på at et kristendemokratisk verdiparti som KrF har større potensial enn 4,2 %. ENGASJERE DEG?

Vi er så glade for over 17 000 medlemmer som er der med støtte og engasjement. Vi vil imidlertid oppfordre deg som har lyst og kapasitet til å engasjere deg utover å være 4

støttemedlem. Det er mange ulike oppgaver og plasser som skal fylles fram mot lokal- og fylkestingsvalget i 2027. Ta kontakt lokalt eller med vårt landskontor, så loser vi deg videre. SPENNENDE NYTT ÅR

Vi er optimistiske og strekker oss inn i et nytt år med nye oppgaver. Vi vil med dette ønske alle våre medlemmer en velsignet og fredfull jul og et godt nytt år. Og jeg sender med Olav H. Hauges kjente dikt «Det er den draumen», inn i det nye året. Et dikt som på et vis oppsummerer noe av det vi har vært med på denne valgkampen: DET ER DEN DRAUMEN

Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um.

KALENDER Januar

Februar

13. jan Fagdag på Stortinget for fylkespolitikere

17. feb Utvalgslederforum

23. jan Unge folkevalgtesamling på landskontoret 24. - 25. jan KrF-konferansen på Gardermoen. Spesielt velkommen til nye medlemmer på lørdag!

Mars 04. mar Digitalt medlemsmøte med partiledelsen for alle medlemmer

2026

11. mar Lokallagslederforum for alle lokallagsledere 16. mar Ordfører/ varaordførersamling på Stortinget 20. - 22. mar KrFUs vårkonferanse

10. mar Møte for utvalgsmedlemmer - helse

23. mar Møte for utvalgsmedlemmer - plan, teknikk

April

Mai

Juni

07. apr Møte for utvalgsmedlemmer - skole og oppvekst

06. mai Lokallagslederforum, med kasserere

13. juni Standaksjon/juniaksjon

17. - 19. apr KrF-Akademiet 21. apr Kommunepolitikerforum

27. mai Digitalt medlemsmøte med partiledelsen for alle medlemmer

NB: Endringer kan forekomme.

Vil du bli fast giver? I tillegg til medlemskontingenten kan de som ønsker det, gi et frivillig økonomisk bidrag til partiet. Dette er penger som går til valgkamp, og til å bygge og drifte partiet videre. Fast givertjeneste er en god mulighet for deg som ønsker å bidra på denne måten.

Bli fast giver Scan QR-koden

Det er mulig å opprette avtalegiro eller avtale med faste trekk i Vipps. Beløpet velger man helt selv, og givertjenesten er ikke bindende. 5

Verdier som varer Man skal ikke ha brukt mye tid i KrF-sammenheng før man har rukket å høre en del ulike motto og slagord. Vi skal bygge på verdier og skape verdier, vi ønsker å gi tid til det viktigste, og står sammen for menneskeverdet. Tekst: Partielder Dag-Inge Ulstein Foto: Øyvind Ganesh

For oss som står i dette hver dag, og sikkert for dere som stadig tar diskusjoner rundt lunsjbord, i familieselskap eller på sosiale medier, så setter slike setninger seg etter hvert i språket. De glir ut av oss nesten automatisk. Og noen ganger skyter vi dem av gårde uten at vi helt rekker å kjenne etter hva vi faktisk mener. Et av utsagnene jeg ofte selv lener meg på, handler om at vi må «bygge på verdier som varer». Det kommer nesten refleksivt når vi snakker om norsk kristen kulturarv eller trossamfunnenes plass i samfunnet. Men hva ligger egentlig i det? Hvorfor akkurat dette uttrykket? Og hvorfor betyr det så mye for meg? I vår tid finnes det fortsatt en idé om at alle verdier er like gode, at det ikke finnes noe som kan kalles

«SÅ NÅR JEG SNAKKER OM VERDIER SOM VARER, ER DET EGENTLIG DETTE JEG MENER: AT VI HAR ET ANSVAR FOR Å TA VARE PÅ DET SOM HAR VIST SEG Å VÆRE HOLDBART OG OPPBYGGELIG. IKKE BARE FORDI DET ER GAMMELT, MEN FORDI DET FORTSATT GIR LIV, RETNING OG HÅP.» bedre eller mer solid enn noe annet. Men ser vi på historien vår, og ikke minst på hvordan Norge faktisk ble til, så er det vanskelig å hevde at alt står likt. Det er akkurat her jeg mener at poenget om å bygge på verdier som varer blir relevant. Vi har en lang og rik kristen historie i Norge. Og det er ikke bare store omveltninger som har satt spor; det er de mange små handlingene. Før vi hadde et offentlig apparat, fantes det klostre og menigheter som tok ansvar for de fattige og syke. Før noen kunne søke arbeidsmarkedstiltak i kommunen, sto Hans Nilsen Hauge på tunet og ga arbeid, verdighet og nytt livsstart til folk samfunnet helst ville glemme. Og lenge før vi hadde NAV, sto Frelsesarmeen klar med suppe og såpe. Det er lett å lese dette som historier fra en fjern fortid, men i bunn handler det om noe tidløst: kristne som mennesker viste nestekjærlighet i praksis, fordi de bygget på noen spesifikke verdier som gagnet oss alle. Disse verdiene har også formet nordmenn sin hverdag, på måter vi kanskje ikke tenker over før vi stopper litt opp. Det handler om hvordan naboer hilser på hverandre. Hvordan vi løser og forsoner konflikter i klasserommet. Hvordan vi tenker om ansvar, fellesskap og frihet. Gjennom tusen år har troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde, satt en standard for hva vi skylder hverandre som medmennesker. Når vi nå diskuterer hvilken retning samfunnet skal ta videre blir det derfor

naturlig å spørre: hva er det egentlig som har båret oss til dit vi er i dag? For vi er ikke et hvilket som helst samfunn. Hva er det som har gjort at Norge er blitt et av verdens lykkeligste og mest tillitsfylte land, med friheten vår og fellesskapet vårt? Jeg tror ikke svaret er rent økonomisk eller geografisk. Man trenger ikke å se seg mye rundt for å se at kristne verdier som nåde, nestekjærlighet og menneskeverd har vært en bærebjelke gjennom generasjoner. Juletiden gjør disse lange linjene enda tydeligere. Det er som om hele landet roer ned, og vi får et rom til å løfte blikket. Vi går inn i tradisjoner som ble formet lenge før vi ble født. Vi baker kaker fra bestemors oppskrift, henter frem julesanger som har ble skrevet av noen fra en annen tid og vi leser historien om barnet i krybben som fyller oss med et enkelt, men radikalt budskap om håp. Julen er kanskje det klareste symbolet vi har på noe som bygger på verdier som varer. En to tusen år lang feiring av at håpet kom nær. Ikke som en idé, men som en person. Og midt i gjenbruk av gamle ritualer, kjente lukter og kjære melodier, får vi en påminnelse om hvilke verdier som faktisk løfter oss fra år til år. Så når jeg snakker om verdier som varer, er det egentlig dette jeg mener: at vi har et ansvar for å ta vare på det som har vist seg å være holdbart og oppbyggelig. Ikke bare fordi det er gammelt, men fordi det fortsatt gir liv, retning og håp.

KrFs prioriteringer i Stortinget Etter høstens valg har KrFs stortingsgruppe mer enn doblet seg, og med veksten følger både nye muligheter og høyere forventninger. Midt i det politiske kaoset på Stortinget lover parlamentarisk leder Ida Lindtveit Røse at KrF skal sette sin egen dagsorden. I dette intervjuet forteller hun om prioriteringene, verdikampene og engasjementet som skal prege partiet de neste fire årene. Tekst: Astrid Therese Theisen Foto: Sylvio Oterhals Carvalho

– Sorry, sorry – jeg vet jeg er sein! Parlamentarisk leder i KrF, Ida Lindtveit Røse, kommer småjoggende inn på rommet vi har avtalt å møtes. Hun setter seg ned i den dype, gule sofaen med en kopp kaffe. Sofaen innbyr til å lene seg tilbake og slappe av, men det er ikke Idas stil. Tvert imot sitter hun fremoverlent og er tydelig ivrig. Hun har akkurat utfordret statsminister

Jonas Gahr Støre om nye fødselstall som tydelig viser at barn med Downs syndrom blir sortert bort. – Ikke noe problem. Hvordan gikk det i stortingssalen? – Veldig bra, tror jeg. Statsministeren har jo ingen gode svar. Jeg håper virkelig at dette er en øyeåpner for ham, sier Ida, og understreker at det er alvorlig at regjeringen ikke har tatt

denne utviklingen inn over seg på tross av KrFs mange advarsler. – Vi skal i hvert fall gjøre vårt for å sørge for at han kjenner på et stort engasjement om dette fra KrFs nyslåtte gruppe fremover. Verdisaker som dette kommer til å være veldig viktig å prioritere for stortingsgruppa.

PRIORITERINGER, PRIORITERINGER, PRIORITERINGER

Og stortingsgruppas prioriteringer er kjernen for hva vi har avtalt å snakke med Ida om. Etter et veldig godt valg har stortingsgruppa blitt mer enn dobbelt så stor som den var under forrige periode. Med det kommer det muligheter for å sette viktige KrF-saker på dagsorden. – Det viktige nå blir jo at vi ikke lar andre sette dagsorden, men at vi bruker mesteparten av tiden på å sette dagsorden selv. Vi lærte en hel del om prioriteringer forrige periode. Med tre representanter ble vi tvunget til å prioritere hardt, og den lærdommen skal vi ta med oss videre inn i denne stortingsperioden. – Hvordan da, mener du? – Dette stortinget er jo mildt sagt ganske kaotisk. Det er veldig mange veier til flertall, og det er lett å la seg fange av andres agenda. Men istedenfor å danse etter andres pipe vil vi forsøke å få dem til å danse etter vår. Vi skal fremme god og gjenkjennelig KrF-politikk som vi skal jobbe hardt for å få gjennomslag for. FAMILIEN FØRST, NEI TIL NARKOTIKA, VERDISKAPING OG VERDIG ALDERDOM

– Hvilke saker kommer til å være viktige for KrF fremover? – I valgkampen snakker vi på inn- og utpust om å sette familiene først, si nei til narkotika, lage gode rammer for verdiskaping og sørge for en verdig alderdom. Det kommer fortsatt til å være vårt mantra og vår prioritet. For i motsetning til visse andre er vi faktisk opptatt av å holde det vi lover i valgkampen, sier Ida og ler litt nervøst. – Uff, det var kanskje litt hardt, men dessverre er det jo sant. Regjeringen må jobbe hardt for å gjenopprette tilliten til kollegaene sine i andre partier, men først og fremst til velgerne.

«VI SKAL FREMME GOD OG GJENKJENNELIG KRF-POLITIKK SOM VI SKAL JOBBE HARDT FOR Å FÅ GJENNOMSLAG FOR.»

VIKTIGE VERDIKAMPER

Men også andre saker kommer til å bli høyt prioritert av stortingsgruppa. Denne stortingsperioden kommer det til å komme opp flere viktige verdidebatter hvor et sterkt KrF er avgjørende. Sortering har Ida allerede nevnt, men hun er på langt nær ferdig med å snakke om det. – At flere og flere velger bort barn med Downs syndrom har vi sett i flere år allerede. Etter den radikale utvidelsen av abortloven stortingsflertallet gikk inn for i forrige periode er det nå også blitt mulig å ta abort på bakgrunn av kjønn, og det går tilsynelatende helt under radaren. Og det er ingen andre enn KrF som er opptatt av disse tingene! Ida er tydelig opprørt. – I tillegg ser vi at debatten om dødshjelp og legeassistert selvmord er mer i fokus på lenge,

og at flere enn tidligere ønsker å legalisere det. Jeg er redd det kan bli en sak som blir løftet inn på Stortinget denne perioden. KrF er det partiet som tydeligst sier nei til dødshjelp, og vi skal kjempe med alt vi har mot det. RÅGODE REPRESENTANTER

Vi har egentlig gått inn for landing når Ida sier vi ikke kan runde av før hun har sagt en ting til. – Og det må du love å ta med, fordi det er viktig. – Jeg lover. Hva tenkte du på? – Representantene våre, de er så rågode. Jeg tror mange undervurderer dem fordi det bare er Jorunn som har stortingserfaring fra før, men de som gjør det kommer til å måtte spise ordenen sine. Ida smiler, og reiser seg. – Denne gjengen her, de kommer til å overraske og imponere mange. Det kan Idé-leserne merke seg først som sist.

BLI KJENT MED DE NYE REPRESENTANTENE KrFs stortingsgruppe har vokst – og det betyr flere nye stemmer, historier og personligheter på Stortinget. I denne utgaven av Idé lar vi deg bli kjent med hele gjengen på en litt mer personlig måte. Vi har stilt representantene noen spørsmål de ikke får så ofte. Resultatet ble ærlige refleksjoner, kanskje noen overraskelser, og en håndfull livsvisdom vi tror mange vil kjenne seg igjen i.

IDA

32 ÅR FRA OPPEGÅRD GIFT, 3 BARN

1. nestleder, parlamentarisk leder

Hvilken hendelse – stor eller liten – har mest formet synet ditt på politikk? Da jeg fikk barn, fikk også politikken enda større betydning. Selvsagt fordi den treffer oss som familie direkte, men mest av alt fordi det er så viktig for meg hvilket samfunn barna mine og deres barn vil vokse opp i. For meg er det vanvittig at vi i 2025 aksepterer at familier sliter med å få endene til å møtes, at barn og unge daglig ser skadelig innhold på mobil eller nettbrett og at mødre blir nødt til å ta ulønnet permisjon fordi de ikke får barnehageplass i tide.

har betydd mye for meg, spesielt da jeg som 18-åring ble engasjert og lokalt folkevalgt. Sylvi Graham, tidligere ordfører for Høyre i Oppegård kommune gikk bort så alt for tidlig denne sommeren. Hun har betydd

Da vil jeg trekke frem to damer som

Generell bevæpning. Dessverre har samfunnet forandret seg, kriminalitetsbildet er endret og behovet for rask responstid med nye mer uforutsigbare trusselbilder, gjorde at jeg endret oppfatning i dette spørsmålet.

Hvis du hadde fått en dag helt fri – uten ansvar, e-poster eller møter – hva hadde du brukt den på? Ut på tur med familien! Med bål, pinnebrød, pølser, boksen går og en god bok. Det er det absolutt beste for å koble ut, hente inspirasjon og ha noen minutter hvilepuls i en ellers veldig hektisk hverdag!

Hvis du kunne hatt middag med tre av dine politiske forbilder, hvem hadde du invitert og hva hadde du servert? (Døden er ikke et hinder for oppmøte i dette tilfellet) I den tiden vi nå lever i skulle jeg gjerne hatt Konrad Adenauer, den mest sentrale kristendemokraten i Europa etter krigen, på middag. Eneste problem her er at jeg ikke kan tysk, så samtalen ville gått noe trått. Derfor hadde det vært fint å ha med et par nordmenn i tillegg.

Er det noe du har endret mening om de siste årene – og hva fikk deg til å snu?

Hvis du kunne skrive et brev til deg selv som 18-åring, hva ville du advart eller oppmuntret deg selv til?

mye for meg og lært meg mye. Det samme gjelder Mari Ann Berg, som var kommunestyrerepresentant for SV, men likevel tok meg imot, ga gode råd og gjorde meg trygg i rollen som gruppeleder og eneste representant fra KrF tross ung alder og lite erfaring.

Du har god tid, du trenger ikke gjøre alt på en gang i rekordfart! Det prøver jeg å fortelle meg selv nå også. Jeg er ekstremt utålmodig, men det gjør ikke noe å gi seg selv litt slækk av og til!

JORUNN 2. nestleder

Hvilken hendelse – stor eller liten – har mest formet synet ditt på politikk?

minner meg om at politikk ikke bare handler om makt, men om å tjene andre – og at verdier som tilgivelse og rettferdighet kan forandre samfunn.

Alle saker som jevnlig popper opp og som utfordrer samfunnets syn på menneskets verdi. Senest den radikale utvidelsen av abortloven høsten 2024, da Stortinget åpnet for fri abort frem til uke 18. Jeg opplevde det som et alvorlig skritt bort fra et samfunn som setter menneskeverdet først, og saken har minnet meg på hvorfor jeg engasjerer meg politisk: Fordi vi trenger en politikk som ser hele mennesket, som gir støtte og omsorg i livets mest sårbare faser, og som bygger på verdier som nestekjærlighet, ansvar og respekt for livet.

Er det noe du har endret mening om de siste årene – og hva fikk deg til å snu? Barneoppdragelse!! Det gikk jeg inn i med stor idealisme, men har måttet realitetsorientere meg kraftig i møte med ulike faser og barnas ulike personligheter.

Hvis du hadde fått en dag helt fri – uten ansvar, e-poster eller møter – hva hadde du brukt den på? Tur eller trening og å treffe venner. Det gir meg overskudd. Det hadde nok fort blitt litt lesing, baking og reiseplanlegging også. Eller en eller annen kulturell opplevelse.

Hvis du kunne skrive et brev til deg selv som 18-åring, hva ville du advart eller oppmuntret deg selv til?

Hvis du kunne hatt middag med tre av dine politiske forbilder, hvem hadde du invitert og hva hadde du servert? Da ville jeg ha valgt meg noen historiske forbilder, som Martin Luther King, Mor Theresa og Nelson Mandela. Tre ulike personer, men alle forkjempere for verdighet, likeverd, fred og felleskap i sin tid og kontekst. Jeg synes deres liv er inspirerende og

45 ÅR FRA LILLESAND GIFT, 2 BARN

Jeg hadde servert helt enkel fingermat som tapas eller reker/sjømat slik at jeg hadde kunnet sitte uforstyrret ved bordet hele kvelden og kun ha fokus på samtalen.

«Vær modig, men vær rotfestet.» Ta utfordringer, prøv nye ting, fortsett å lære hele livet, og vær nysgjerrig på og omgi deg med ulike typer mennesker. Det gir et rikt liv. Men jeg ville også ha oppmuntret meg selv til å stå trygt i verdiene mine – også når de ikke er populære. Det er lett å bli dratt med av strømninger og forventninger, men det er i møte med motstand at verdiene virkelig får betydning.

«VÆR MODIG, MEN VÆR ROTFESTET. TA UTFORDRINGER, PRØV NYE TING, FORTSETT Å LÆRE HELE LIVET, OG VÆR NYSGJERRIG PÅ OG OMGI DEG MED ULIKE TYPER MENNESKER.» 14

JOEL Hvilken hendelse – stor eller liten – har mest formet synet ditt på politikk? Det som gjorde meg for alvor partipolitisk engasjert var da daværende utdanningsminister, Trond Giske, uttalte at elever som går på friskoler blir mindre sosialt intelligente enn elever som går på offentlige skoler.

Hvis du kunne hatt middag med tre av dine politiske forbilder, hvem hadde du invitert og hva hadde du servert? (Døden er ikke et hinder for oppmøte i dette tilfellet)

24 ÅR FRA BERGEN GIFT, 1 BARN

jeg nå ser at den funker nokså godt, tror jeg den er viktig for å sikre at færrest mulig faller av skoleløpet.

Hvis du hadde fått en dag helt fri – uten ansvar, e-poster eller møter – hva hadde du brukt den på? Leke med vår datter på dagtid og se noen dårlige romantiske komedier med min kone på kvelden. Da er livet bra.

William Wilberforce, Kåre Kristiansen og Dag Inge Ulstein. Det hadde blitt burger.

Hvis du kunne skrive et brev til deg selv som 18-åring, hva ville du advart eller oppmuntret deg selv til?

Er det noe du har endret mening om de siste årene – og hva fikk deg til å snu?

Chill. Du trenger ikke ta alt som skjer så alvorlig. Stol på Gud og gjør så godt du kan.

Tidligere var jeg tydelig motstander av fraværsgrensen da den ble innført. Når

«CHILL. DU TRENGER IKKE TA ALT SOM SKJER SÅ ALVORLIG. STOL PÅ GUD OG GJØR SÅ GODT DU KAN.» 15

HANS EDVARD Hvilken hendelse – stor eller liten – har mest formet synet ditt på politikk?

Hvis du hadde fått en dag helt fri – uten ansvar, e-poster eller møter – hva hadde du brukt den på?

Som ung eier og leder av en bedrift undret det meg hvor grunnleggende mangel på forståelse de fleste politikere hadde på sammenhengen mellom å skape verdier og å fordele disse. Derfor engasjerte jeg meg.

Da hadde jeg reist på hytta med min kjære, delt god mat og drikke, samtalt om alt vi kan takke for og glede oss over.

Hvis du kunne hatt middag med tre av dine politiske forbilder, hvem hadde du invitert og hva hadde du servert? (Døden er ikke et hinder for oppmøte i dette tilfellet) Da hadde jeg spist med Nelson Mandela, Martin Luther King jr og Gunnar Knudsen. Jeg skulle servert selvlaget fiskesuppe og hjemmebakte grove rundstykker med Kviteseid smør.

Er det noe du har endret mening om de siste årene – og hva fikk deg til å snu? Ja jeg skifter av og til mening og det er i møte med mennesker som vekker tillit har faktakunnskap og bringer nye og ukjente perspektiver til saken. Forholdet til kjernekraft er et eksempel.

Hvis du kunne skrive et brev til deg selv som 18-åring, hva ville du advart eller oppmuntret deg selv til? Å være beredt på å gripe de muligheter som byr seg, samtidig ikke hoppe på « tog» som går i en retning du ikke skal. Vær tro mot egne verdier og ikke la deg forføre av fristelser som skader. Prioritere de nærmeste, familie og venner. Tid brukt på dette er alltid god investering. materiell rikdom utover det nødvendige må ikke gå på bekostning av tid til det viktigste.

63 ÅR FRA SKIEN GIFT, 4 BARN

«PRIORITERE DE NÆRMESTE, FAMILIE OG VENNER. TID BRUKT PÅ DETTE ER ALLTID GOD INVESTERING.»

JØRGEN

49 ÅR FRA FLEKKERØYA GIFT, 3 BARN

«DEN HENDELSEN SOM HAR FORMET MEG MEST ER DA JEG SOM 20-ÅRING FIKK KREFT. DERMED FIKK JEG CELLEGIFT OG DEN KOSTET 50.000.- PR KUR. LIKEVEL VAR DET EN VELFERDSSTAT SOM TOK SEG AV MEG, DA JEG SATT NEDERST VED BORDET. DET GJORDE NOE MED MEG SOM MENNESKE.»

Hvilken hendelse – stor eller liten – har mest formet synet ditt på politikk?

Jeg har endret mening om de kristne videregående skolene. Fra mine yngre dager var jeg litt skeptisk til disse og internatlivet. Men etter at to av

Den hendelsen som har formet meg mest er da jeg som 20-åring fikk kreft. Dermed fikk jeg cellegift og den kostet 50.000.- pr kur. Jeg hadde betalt cirka 3000.- i skatt frem til da i livet. Likevel var det en velferdsstat som tok seg av meg, da jeg satt nederst ved bordet. Det gjorde noe med meg som menneske. Kjente på en enorm takknemlighet. Og lyst til å gi noe tilbake.

Da hadde det fort blitt en tur på sjøen i båten min «Astrid». Sannsynligvis ei kasse med fisk (torsk, sei og lyr) og dersom det var høsten, så hadde det nok blitt noen hummer også. Så hadde jeg kanskje stoppet motoren 3 nautiske mil syd for Oksøy fyr, satt på Andrea Bocelli og forhåpentligvis satt meg på baugen med ansiktet mot sola. Og takket for at jeg får lov til å leve.

Hvis du kunne hatt middag med tre av dine politiske forbilder, hvem hadde du invitert og hva hadde du servert? (Døden er ikke et hinder for oppmøte i dette tilfellet) Da hadde jeg sannsynligvis invitert Angela Merkel, Mikail Gorbatsjov og Nelson Mandela. Jeg hadde servert de selvfisket hummer fra Flekkerøya.

Er det noe du har endret mening om de siste årene – og hva fikk deg til å snu?

Hvis du hadde fått en dag helt fri – uten ansvar, e-poster eller møter – hva hadde du brukt den på?

Hvis du kunne skrive et brev til deg selv som 18-åring, hva ville du advart eller oppmuntret deg selv til?

sønnene mine har gått på KVS Lyngdal, så har jeg snudd 180 grader og er blitt skikkelig fan av disse. Dypt imponert og takknemlig for det mine barn har fått der. Utrolig mange kvalitetsfolk som jobber på disse skolene.

Da ville jeg oppmuntret meg selv til å skrive en slektsbok allerede tidlig i livet. Eventuelt som et minimum intervjuet alle besteforeldre og oldeforeldre mens de ennå levde og var klare i toppen. Samt fått de til å gå gjennom gamle familiebilder og skrive navnene på baksiden av bildene om hvem som var på bildene.

HARRY Hvilken hendelse – stor eller liten – har mest formet synet ditt på politikk? Med mine 60 runder rundt sola så er det blitt mange både små , store, historiske - lokale og globale hendelser, som har vært med å prege mitt syn på politikk. Men blant alle, er det som har preget meg mest som politiker noe som begynte som ca. 51 cm og 3990 gram i gryotta kl. 05.22 1 .påskedag i 1993. Da kom CA, Celina Amalie til verden. Vi ble foreldre for første gang! Celina Amalie og dei tre yngre søstrene og barnebarna våre, er det som har preget og motivert meg mest i politikken.

Hvis du kunne hatt middag med tre av dine politiske forbilder, hvem hadde du invitert og hva hadde du servert? (Døden er ikke et hinder for oppmøte i dette tilfellet) Det hadde vært fint å fått en langdrøs med USAs første president, George Washington sammen med Joel Ystebø. Jeg tenker at det hadde blitt noe ala «den første og den siste» blant mine politiske forbilder. Den tredje deltakeren som hadde gjort samlinga ekstra ekstraordinær, er Israels første statsminister fra 14.mai 1948. Han som ledet den nye staten som ble født som profetert av Jes 66,8 : «Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på èn dag...»

60 ÅR FRA VALDERØYA GIFT, 4 BARN

Her hadde det blitt mye spennende å snakke og lytte til, så enkel og kjappspist servering. Middag: Brennsnut! Det er godt og går fort unna - også for Mr George som slite med disse skjøre tennene sine. Dessert: Banansplitt med tre kuler! (tre iskuler altså).

Er det noe du har endret mening om de siste årene – og hva fikk deg til å snu? Møter med folk! Å høre fra folks liv, høre om livets gleder og sorger, erfaringer og utfordringer, er ofte meningsregulerende. Også kontakten med folk som driver med lag og organisasjoner, frivillige og ledere i næringsliv, er viktige impulser som kan endre og skape ny politikk.

Hvis du hadde fått en dag helt fri – uten ansvar, e-poster eller møter – hva hadde du brukt den på? Kanskje rett og slett en rolig «luffetur» på fjellet fra hytta vår sammen med familien vår, inklusive barnebarna som spør og graver og undrer seg på alt mellom himmel og jord. En prøvd oppskrift på full jording og fritid i særklasse - dønn unplugged!

Hvis du kunne skrive et brev til deg selv som 18-åring, hva ville du advart eller oppmuntret deg selv til?

Oppmuntringer som f.eks. «Gjør ditt beste - det er alltid mulig», «vær forsiktig med ord» og «husk at folk du møter er - alle sammen - elsket bigtime av din Herre og skaper!». Kanskje hadde brevet til meg selv blitt avsluttet med denne advarselen: «PS. Slutt ALDRI å ha Liverpool som favorittlag. NEVER! You’ll Never Walk Alone!»

JONAS Hvilken hendelse – stor eller liten – har mest formet synet ditt på politikk?

Hvis du hadde fått en dag helt fri – uten ansvar, e-poster eller møter – hva hadde du brukt den på?

Her kunne jeg svart mye forskjellig, men på et helt grunnleggende nivå gjorde Russlands fullskalainvasjon mot Ukraina i 2022 noe med meg. Klisjeer om at demokratiet, verdiene og frihetene våre må kjempes for hver dag fikk en ekte og alvorlig betydning. Politikk handler ikke bare om å flytte på penger, men også om verdier og om å stå opp for sannheten og kjempe for det rette.

Da hadde jeg syklet en lang tur. Eller sovet lenge og tilbrakt resten av dagen på sofaen mens jeg halvsov og så på TV. Jeg liker begge deler.

Hvis du kunne hatt middag med tre av dine politiske forbilder, hvem hadde du invitert og hva hadde du servert? (Døden er ikke et hinder for oppmøte i dette tilfellet) Jesus, Zelenskyj og Kjell Ingolf. Kremet fiskesuppe med brød.

Hvis du kunne skrive et brev til deg selv som 18-åring, hva ville du advart eller oppmuntret deg selv til?

28 ÅR FRA SOKNDAL

«JEG VILLE OPPMUNTRET TIL Å TAKKE JA TIL UTFORDRINGER. DET ER UTENFOR KOMFORTSONEN MAN LÆRER MEST.»

At det var helt unødvendig å bruke så mye tid på skole for å få gode karakterer – jeg har fortsatt ikke fått brukt vitnemålet til noe! Neida. Heldigvis kom jeg omsider i mål med en bachelorgrad denne våren. Men jeg ville oppmuntret til å takke ja til utfordringer. Det er utenfor komfortsonen man lærer mest.

Er det noe du har endret mening om de siste årene – og hva fikk deg til å snu? Flere ting, men en sak denne våren var innføringen av generell bevæpning i politiet. Jeg var skeptisk, men samtaler med politifolk om hverdagen de står i gjorde at jeg endret mening. Det er trist at vi har kommet hit, men det var dessverre helt nødvendig.

Er vår kristne historie fortrengt, forvrengt og fortiet? Kultur, verdier og samfunnsmoral kommer ikke rekende på ei fjøl – de kommer fra et sted. For Norges del kommer de fra den kristne kulturarven.

VÅR FØRSTE GRUNNLOV?

Gjesteskribent: Ole Petter Erlandsen. Forfatter av boken «Anno 1024» og faglig leder i organisasjonen Åpne Dører

VISSTE DU AT MAN I DET GAMLE NORGE OFRET MENNESKER TIL GUDENE? Eller at det inntil 1024, året da våre første kristne lover ble vedtatt, var tillatt å sette uønskede spedbarn ut i skogen for å dø? Visste du at en stor andel av befolkningen var rettsløse slaver som kunne drepes, selges, misbrukes eller tvinges til tungt arbeid? Visste du at Norge var et æressamfunn hvor krenkelser ble møtt med hevndrap? Og fikk man ikke tatt den skyldige, gikk det ut over en slektning – det vi kaller blodhevn. Visste du at en mann kunne ha flere koner og elskerinner, og at bruderov var vanlig? Og til slutt – visste du at alt dette ble endret da vi fikk våre første kristne lover?

Jeg har kalt Kristenretten – som ble vedtatt for 1000 år siden – for Norges første grunnlov og vår eneste revolusjon. Kristenretten gjorde slutt på blodhevn, bestemte at hvert barn i landet skulle vokse opp og at hver mann skulle ha én kone og null elskerinner. Ofringer til de gamle gudene tok slutt, og man bygget kirker på de gamle offerstedene. Og treller skulle over tid bli satt fri. Mye på en gang? Javisst - dette var intet mindre enn et juridisk og verdimessig under, og det skapte grunnlaget for det vi idag kaller «norske verdier». Og dette skjedde fordi våre forfedre ikke hadde vett på å skille politikk og religion. Mer om det siden. USYNLIGGJØRINGEN AV TROENS ROLLE I HISTORIEN

Når nesten ingen av oss vet noe særlig om denne delen av vår historie, så har det sine grunner. Trellehold og menneskeofring passet dårlig inn da man på 1800-tallet skulle etablere myten om den stolte og blonde vikingen - pioneren, oppdageren og den nysgjerrige handelsreisende. Denne myten var viktig da vi skulle kreve vår frihet fra Sverige, og den har fulgt oss siden. Senere kom kulturradikalere og marxister på banen; de vektla og forsterket de negative sidene ved Kirkens historie og unnlot å fortelle oss de positive. Men dersom vi er underfôret på god informasjon om vår egen fortid, og det er vi, stiller vi også svakere når vi skal møte framtidens utfordringer. For noen år siden var jeg med å skrive på Bjørn-Are Davidsens bok «Lurt av læreboken», hvor vi systematisk gikk gjennom

hvordan lærebøkene i skolen formidler vår kristne historie. Det vi fant, var at skolebøkene nesten systematisk har bagatellisert, forvrengt eller fortiet viktige deler av troens rolle i samfunnet og historien. Hendelser er tatt ut av kontekst, og samlet sett kan elevene kunne man få inntrykk av at den kristne troen var en fremmed inntrenger som ødela en eksisterende og velfungerende norrøn kultur. KRISTNE VERDIER

Å snakke om kristne verdier i politikken blitt ofte møtt med skuldertrekk eller overbærende latter, ofte etterfulgt av en kommentar om at religion og politikk ikke hører sammen. Men religion og politikk hører sammen, og kan ikke annet. Ikke slik at tro skal tvinges på noen, eller skal brukes som et maktinstrument, men som en inspirasjon og stadig kilde til nytenkning. Ethvert standpunkt hviler nemlig på noe, en historie, et etisk og ideologisk fundament - enten det er kristen tro, Marx’ økonomiske analyser, liberalismens tro på individets frihet eller postmodernismens skepsis til sannhet. Ingen av disse er nøytrale, men bærer med seg et menneskesyn, et moralsyn og en tanke om hvordan samfunnet bør være, og hvorfor. Da jeg for et år siden skrev boka «Anno 1024», ble jeg overrasket over å se hvor mange av våre verdier som kan spores tilbake til hva Jesus lærte. Det er nesten slik at ikke bare Kristelig Folkeparti, men samtlige partier kunne hatt «kristelig» i navnet. Ikke fordi de nødvendigvis anerkjenner det «kristelige» i sin egen politikk, men fordi det er der, og på en så selvsagt måte at de ikke ser det selv. Forskjellen er at Kristelig Folkeparti vet om, anerkjenner og gjør aktivt bruk av denne arven.

REFORMER

Noe av det som har drevet verden framover, er mennesker som har latt bibelske sannheter bli praktisk politikk. William Wilberforce, som drev fram avskaffelsen av slaveriet. Lord Shaftesbury med sine arbeidsreformer og forbud mot barnearbeid. Florence Nightingale, som la grunnlaget for den moderne sykepleien. Svarte sørstats-pastorer, som skapte borgerrettsbevegelsen i USA. Hans Nielsen Hauge, som kombinerte tro, næringsliv og omsorg for de fattige. Misjonsbevegelsene, som har etablert skoler og grunnleggende helsetjenester verden over. Mange av disse ble karikert og gjort til latter, men reformene de gjennomførte har endret vår verden. Det gode samfunnet vi har er ingen selvfølge, og utfordringene står i kø. Rus, æres vold, tomhet, ensomhet, eutanasi, abort, utenforskap, kjønnsforvirring, gjengvold, korrupsjon, ytringstvang og politisk korrekthet. For å nevne noe. Lista er lang, og løsningen ligger ikke nødvendigvis i større bevilgninger og flere holdningskampanjer – det har vi prøvd - men i en nytenkning basert på hva som har vært godt for landet. Her tror jeg KrF har en viktig oppgave og en plass å innta. EN NY TID?

Det er forfriskende når mange unge nå spør etter noe håndfast, noe å leve for. Mange er lei moralsk relativisme og ideologisk meningstvang, og de leter etter sannheter som holder, og som de kan bygge livet på. De vil ha verdier som ikke endrer seg med trender, og en etikk som stiller krav – også til dem selv. Dette er ikke en flukt mot fortiden, men en lengsel etter noe som er robust nok til å føre oss videre. Det gir faktisk håp – også politisk.

KRFS ALTERNATIVE BUDSJETT 2026

STATSBUDSJETTET:

Hvis KrF hadde styrt landet Norge er mulighetenes land, bygd på rike naturressurser og sterke institusjoner med utgangspunkt i verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet. Men vi har også noen utfordringer. Staten eser ut, samtidig som familier, bedrifter og kommuner opplever økte kostnader og krevende vilkår. Elevene har aldri hatt så lange skoledager, samtidig som læringen har falt. Vi har høyt sykefravær og mange uføre og gjengkriminaliteten får stadig sterkere fotfeste. KrF vil legge om kursen. Vi vil kutte i statlig byråkrati, næringsstøtte og klimatiltak med liten effekt, og la familier, unge og bedrifter sitte igjen med mer gjennom lavere

skatter. Vi vil styrke kommune- og sykehusøkonomien og øke pensjonen for enslige minstepensjonister. Vi vil bruke ressursene bedre i skolen, gjennom å gjøre skoledagen kortere og bruke pengene vi sparer til høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene. Vi vil reformere sykelønnsordningen slik at arbeidsgivere får sterkere insentiver til å bidra til at langtidssykemeldte kan komme tilbake i jobb. Vi vil prioritere klimatiltak i fattige land der vi får de største klimakuttene, og vi vil styrke bistanden til helse og utdanning for verdens fattigste.

«KRF VIL LEGGE OM KURSEN. VI VIL KUTTE I STATLIG BYRÅKRATI, NÆRINGSSTØTTE OG KLIMATILTAK MED LITEN EFFEKT, OG LA FAMILIER, UNGE OG BEDRIFTER SITTE IGJEN MED MER GJENNOM LAVERE SKATTER.»

Vi vil oppnå mer, ved å bruke ressursene bedre. KrF foreslår følgende hovedgrep i budsjettet for neste år, innenfor en lavere oljepengebruk enn regjeringens forslag: Økt valgfrihet for familiene man velger når man vil få barn. Studenter og andre som ikke har opparbeidet seg retten til foreldepenger, får rett på minst 3G med KrF sin politikk. Skattelette per barn og økt barnetrygd, økonomien skal ikke være et hinder til å få de barna man vil ha. Øke kontantstøtten, man velger selv når barnet starter i barnehagen, og økingen på barnetrygden vil løfte 5000 barn ut av fattigdom. Mer læring i skolen gjennom kortere skoledager som muliggjør 25 000 kr i økte lærerlønninger (50 000 kroner over to år), to timer ekstra kontaktlærertid per uke slik at lærerne kan følge opp elevene bedre, og en halv milliard kroner ekstra til flere trykte lærebøker (1,5 mrd. kroner over tre år). Kutt i formuesskatten på arbeidende kapital slik at verdsettelsen av aksjer og driftsmidler reduseres til 60 pst., innføring av et arbeidsfradrag for alle unge på 100 000 kroner og reform av sykelønnsordningen slik at arbeidsgivere får økt finansieringsansvar for langtidsfraværet og dermed økte incentiver til å bidra til at folk kommer tilbake i arbeid.

Styrking av bevilgningen til sykehusene med 1,2 mrd. kroner og prioritering av 1000 flere sykehjemsplasser og 6000 kroner i økt pensjon for enslige minstepensjonister. Vi øker også bevilgningen til kommunene med 3,5 mrd. kroner, slik at barnehage, skole og eldreomsorg ikke blir salderingsposter. Fylkeskommunene får en halv milliard kroner ekstra til kollektivtransport. Politibemanningen styrkes med en bevilgning på 300 mill. kroner, inntak til politihøyskolen økes med 125 studenter neste år og vi bevilger midler til to nye tollbåter og en ekstra tollskanner på Østlandet for å bekjempe narkotika- og gjengkriminalitet. Klimautfordringen er global, og det haster å kutte utslipp. Vi foreslår å redusere klimatiltak med liten effekt her hjemme og i stedet satse kraftig på Klimainvesteringsfondet med en økning i fondskapitalen på 5 mrd. kroner. Klimainvesteringsfondet har hatt svært høy avkastning og oppnår betydelig større utslippskutt per krone investert enn mange klimatiltak her i Norge. Sist, men ikke minst, foreslår KrF en stor bevilgningsøkning til utdanningsbistand og Afrika. Dette er spesielt viktig i lys av at USA og mange andre land for tiden kutter kraftig i sine bistandsbudsjetter. 23

glimt fra Valgkampen 2025 Allerede i juli kontaktet media oss og fortalte at KrF var det partiet som ble mest omtalt. Det var et frempek på hvordan resten av valgkampen skulle bli i mediebildet.

1. august: Dag-Inge intervjues i Dagens Næringsliv og og peker på hvordan KrF fyller et tomrom på ikke-sosialistisk side. Saken er med på å sette tonen for valgkampen og gir oss en tydelig posisjon. Mange medlemmer opplever stolthet over at KrF markerer seg som en verdibasert kraft. Dette blir startskuddet for en valgkamp med høy aktivitet og oppmerksomhet.

4. august: På Vestlandet arrangeres gjestebud i regnvær. Til tross for været kom mange. Dette er det første og største gjestebudet, og vi opplever flere ganger gjennom valgkampen at folk åpner hjemmene sine for KrFsamlinger.

7. august Det er kakefest på landskontoret – vi har fått 1139 nye medlemmer i år. Lite visste vi da hvor mange vi skulle ende med innen valgdagen. Medlemmene strømmer til!

11.–13. august Målingene peker oppover med 4,6 % i VG og 5,6 % i Nettavisen. Jubelen bryter løs i Arendal sentrum da vi mottar 4,6 % måling i starten av første dag på Arendalsuka.

KrF ble nevnt i 10 087 mediesaker fra 1. august til 1. september. Det viser hvor synlige vi klarte å være, både lokalt og nasjonalt. Det er vanskelig å velge ut noen høydepunkter fra denne valgkampen, da det er mange å ta av. KrF mottok store pengegaver fra flere hold, og mange av giverne meldte seg også inn i partiet. Det var flott å se hvordan flere topper i næringslivet stod sammen. Med disse pengegavene ble KrF synlig på mange ulike plattformer under valgkampen, og vi sitter igjen med stor takknemlighet. Valgkampen 2025 ble en kraftfull demonstrasjon av KrFs evne til å mobilisere både medlemmer og velgere.

Fra regnværsgjestebud til jubel over rekordmålinger og en eksplosiv medlemsvekst viste vi at fellesskap og verdier kan skape ny energi. Det skjedde noe denne valgkampen som gjorde at vi alle satt og tenkte: «Hva skjer nå?» Fra dag til dag strømmet nye medlemmer inn i partiet vårt, og vi har i skrivende stund 97 % betalende medlemmer i KrF – og medlemstallet øker fortsatt. Det viser at ikke bare flere stemmer på partiet, men også aktivt velger å melde seg inn.

Med 4,2 % på valgdagen og sperregrensenslått står KrF styrket og klar til å bygge videre på momentet inn i neste etappe. Både KrFU og Kjell Magne Bondevik danset seg gjennom valgnatten, strålende fornøyde med at vi kom over sperregrensen. Med syv representanter får vi mer KrFpolitikk inn på Stortinget. Vi er representert fra flere fylker, og vi ser et sterkt KrF både på Stortinget og i fylkene. Nå skal vi brette opp ermene og jobbe for politiske gjennomslag.

Medlemmene strømmet til, målingene gikk oppover, og som samlet lag satte vi vår politikk på dagsorden. Synligheten i media og på gater og torg ga partiet en tydelig profil, og ungdommens engasjement ble et sterkt symbol på fremtidstro.

14. august:

18. august:

1. september

Medlemsveksten eksploderer med 1110 nye på bare 30 dager. Det gir oss en ekstra motivasjons boost og viser at budskapet treffer bredt. Mange opplever at KrF er i ferd med å få et nytt momentum.

Norge farges gult med annonser som gir stor synlighet. Vi har fått pengegaver som gjør at vi kan ha annonser over hele landet – på togstasjoner, kjøpesentre og husvegger.

Mange unge samler seg i KrFklær på Karl Johan. Det blir et tydelig bilde på unges støtte til partiet. Karl Johans gate farges gult!

8. september Valgdagen gir 4,2 %, og KrF slår sperregrensen. Jubelen bryter løs, og partiet danser seg inn i natten på valgvaker over hele landet. Det blir en kveld med lettelse og stolthet. Valgkampen avsluttes med seier og håp for veien videre.

Fra hårete mål til rekordvekst KrF har fått over 4100 nye medlemmer i år. En av dem er Thora-Randi UnstadRolandsen (33) i Svolvær. Tekst: Ingebjørg Klingenberg Kovacic Foto: Sylvio Otherhals Carvalho

11. juni satte KrFs sentralstyre seg et hårete mål: kunne vi klare å få 1000 nye medlemmer innen valgdagen? Organisasjonen tok utfordringen på alvor, og de nye innmeldingene begynte å tikke inn. 21. august ble målet justert opp til 3000. Nå måtte vel snart potensialet for nye medlemmer være fullmakset? Også dette målet ble innen få dager banket ned i støvlene. Fasiten ble hele 3764 nye medlemmer innen valgdagen 8. september, ført inn i partiet av mellom annet over 660 unike, stolte KrF-ververe! Hvem er så alle disse nye medlemmene? Undersøkelser viser at de nye medlemmene frem mot valgdagen var likt fordelt på kvinner og menn, og jevnt fordelt fra nord til sør i landet. Også på alder fordelte de seg jevnt utover tiårene. En spørreundersøkelse med svar fra 783 nye medlemmer viser at tydelighet og stolthet i partiet er en viktig oppgitt årsak blant de som meldte seg inn. Siden valget har de nye medlemmene fortsatt å strømme til og KrF har i skrivende stund en medlemsmasse på 17 280 medlemmer fordelt over hele landet. Nå skal vi få bli bedre kjent med en av dem!

«FAMILIENE OG EN GOD OPPVEKST ER SELVE FUNDAMENTET FOR ALT ANNET. SKAL VI KLARE Å OMSTILLE OSS OG LEVERE TRYGGHET, GODE HELSETJENESTER OG EN VERDIG ALDERDOM FOR DE ELDRE, TRENGER VI GODE FAMILIER I DAG.»

er bekymret for at disse verdiene skal jobbes mot og bort fra oss, til tross for at de har vært godt festet i landet vårt over generasjoner. Etter at barna begynte på skolen, ser jeg at julegudstjenesten ikke lenger er en selvfølge. Det gjør meg trist. Julegudstjenesten er så fin, og bygger på hva julen handler om: samhold og nestekjærlighet. Jeg mener vi trenger kirkene våre alle dager. Slike verdispørsmål gjør at jeg har valgt KrF.

– Jeg kommer fra et Arbeiderpartihjem med stort politisk engasjement, forteller Thora Randi UnstadRolandsen. Selv om hun trivdes godt i sitt tidligere parti kjente hun over tid at verdiene hun brenner mest for, ikke lenger stemte med hennes tidligere ståsted. Hun har et sterkt engasjement for de kristne røttene og verdiene: – Jeg

Familiepolitikken ble også avgjørende: – Etter at jeg ble mor, har jeg endret meg mye. Jeg mener familiene må få valgfrihet, uten å bli tvunget til dårlige løsninger fra statlig hold. Hun opplevde selv å måtte avbryte amming tidligere enn ønsket etter endringer i permisjonsreglene: – Nå blir mange tvunget til å ta ulønnet permisjon. Hun er bekymret for lave fødselstall og sentralisering: – Hvem skal sørge for levende byer og bygder hvis vi ikke føder nok barn? Vi trenger

hverandre, frivillighet og nærhet i lokalsamfunnene og en velferdsstat som legger til rette for at vi kan leve gode liv. Jeg mener helt klart at KrF har den beste familiepolitikken. Skal vi klare å omstille oss og levere trygghet, gode helsetjenester og en verdig alderdom for de eldre, trenger vi gode familier i dag. Familiene er fremtiden, og en god oppvekst varer livet ut! Jeg mener helt klart at KrF bør få støtte i hvordan vi ønsker at skolen skal være og et løft for lærerne, og så mener jeg at KrF bør jobbe tett opp mot et større løft også for andre arbeidsgrupper i helseog omsorgssektoren. Familiene er fundamentet for alt annet – også gode helsetjenester og en verdig alderdom. Thora-Randi ser frem til å bidra for å løfte KrF Vågan: – Vi må bygge et inkluderende lag med plass til ulike kvaliteter. Jeg gleder meg til å se hva vi kan få til sammen. Hun håper å bidra til et aktivt lokallag i Vågan sammen med oppgavene i kommunestyret og mener det er avgjørende å skape rom for ulike perspektiver: – Det er tøft å være politiker, og press på demokratiet er en av våre største utfordringer. Jeg er helt avhengig av flinke ressurser rundt meg for å få opp et lokallag igjen, og så får vi se hva fremtiden bringer.

Da Stortinget ble et

julekor Tekst: Clement Størsksen Foto: Sylvio Oterhals Carvalho

Jeg møter Dag-Inge i vandrehallen litt før lunsj. Han har en rolig fremtoning som paradoksalt nok ofte betyr at det er en travel dag. Vi skal straks bort til et møterom NRK har rigget til, men først spør jeg ham om han egentlig er klar for det han har i vente. «Klar og klar,» sier han og humrer mens vi går bort. «Jeg bladde gjennom et par julesanger i går kveld, i tilfelle de finner på å be meg synge noe. Jeg er blitt advart om at det står et piano der.» Han sier det som om han har blitt både lovet og truet med å synge. Vi går inn i rommet, og alt er allerede tent opp og klart. En pianist sitter og prøver noen toner. Tre kamerafolk står og småjusterer vinkler, objektiver og noe på et stativ jeg ikke kan navnet på. Programlederen reiser seg, smiler bredt og går Dag-Inge i møte. «Der er du jo! Så hyggelig!» Og Dag-Inge er akkurat som han pleier. Han hilser på alle, spør pianisten om han skal få ham til å improvisere noe i dag, og ler når pianisten svarer: «Det kommer litt an på hvordan du oppfører deg.» Etter noen minutter med småprat og tekniske avklaringer følger vi NRK-folkets instruksjoner. Det er prøving av lys, prøving av kamera, prøving av hvem som skal stå hvor og så videre. Alt er veldig naturlig og veldig påtatt på samme tid. Med andre ord en stemning som ofte oppstår når politikk og TV-innslag møtes.

Resten av formiddagen forsvinner til gruppemøtet. Det er mye som skal gjennomgås: saker som går, saker som haster, og saker som burde vært løst i går. Når møtet er ferdig, går vi opp igjen i stortingsbygget. Denne gangen skal vi lengre bort, opp til 7. juni-rommet. Det ligger som en egen liten stue mellom stortingssalen og presidentkontorene. Gulvene knirker alltid litt der borte, som om rommene bærer minnet av mange store dager og litt for mange nattlige forhandlinger. Når vi kommer inn, er det allerede flere partiledere der. Noen sitter og småprater, andre står og balanserer en kopp kaffe mens de prøver å finne ut hvor de skal gjøre av armene.

Den første Dag-Inge hilser på, er Hashim Abdi fra Arbeiderpartiet. De smiler som to som vet hvem den andre er, men som ikke riktig husker fra hvor. «Vi har vel sett hverandre før i en eller annen sammenheng?» sier Dag-Inge. Hashim ler og svarer at det høres ut som en klassisk politikerunndragelse, men han tror det stemmer. Etter hvert fylles rommet opp av flere av partilederne, og det er et sjeldent syn: de fleste av dem sitter med nisseluer. De har fått dem utlevert av ei fra NRK, rett fra en pose hun bærer rundt, som om hun deler ut rekvisitter på julaften. Når allsangen starter, hører man det med én gang: Sneve Martinussen, som til daglig leder Rødt, er

bassist på fritiden – og det merkes. Hun holder takten for hele den politiske koalisjonen som plutselig er blitt et slags ad hoc-julekor. Hun nikker rolig, teller dem inn, og så er vi i gang. Nivået er… variert. Noen synger fint, andre synger høyt og noen synger mest via gestikulering. Men det er noe finurlig og fint over det. Det er sjelden man ser politikere gjøre noe så ufarlig, så lite kalkulert. Dag-Inge synger med god innlevelse. Ikke fordi han nødvendigvis har planlagt det, men fordi han alltid slår seg løs når det er mulighet for sang. Og

pianisten fra tidligere på dagen har også dukket opp her, og nynner med mens han spiller. Det hele varer ikke lenge, men det gir et lite glimt av noe annet enn den vanlige hverdagen: skjønn harmoni på Stortinget. Når vi går ut igjen i korridoren mot kontoret til Dag-Inge, merker jeg at hele dagen har hatt en slags merkelig lunhet over seg. «Du,» sier han og ser bort på meg. «Da blir jul likevel i år.» Det gjør det – heldigvis av helt andre grunner. God jul.

Spennende høst i KrFU! Det har vært en aktiv høst i KrFU, preget av engasjement og framgang. Vi har lagt bak oss en skolevalgkamp med gode resultater og et spennende landsmøte hvor nytt sentralstyre ble valgt. Skolevalgkampen

Vi har det siste året fokuserte på å utruste våre medlemmer til en spennende skolevalgkamp. Resultatet ble dyktige debattanter som har reist rundt i hele Norge for å fronte KrFU sin politikk. Flere deltok i sine første skoledebatter, og vi er imponert over innsatsen som er lagt ned. For å markere god innsats inviterte flere lokallag og fylkeslag til skolevalgvake, med opptil 200 deltakere enkelte steder. Vi er stolte av et resultat på 3,2% og en framgang på 1,2% fra sist stortingsvalg. Vi gleder oss over vind i seilene! Landsmøte

I oktober samlet vi 117 deltakere til landsmøte i Asker. Helgen bød på gode samtaler, spennende debatter og nye vennskap. Det ble vedtatt 9 resolusjoner som legger

føringer for organisasjonens videre politiske arbeid. Landsmøtet takket av Hadle Rasmus Bjuland etter fire år som leder og valgte Ingrid Olina Hovland som ny leder. Med seg på laget har hun fått nestlederne Erik Rønhovde og Torkel Johannes Bjuland. Ina Maria Pederstad fortsetter som internasjonalt ansvarlig. I sentralstyret sitter også Georg Gulli, Sondre Harestad, Jonas Ek, Maja Krogtoft Klevstad og Fredrik Johan Aandstad Olsen. Kontoret

Det er ikke bare ledervervet som har fått nytt ansikt i år. Anine Lie tiltrådte i høst som generalsekretær etter ett år som rådgiver i KrFU, og har alltid full kontroll på organisasjonen. Med seg har hun rådgiver Eiril Sofienlund, som har en bachelor i arbeids- og organisasjonspsykologi fra Universitetet i Bergen. Sammen utgjør de et solid team på KrFU-kontoret.

5 KJAPPE MED KRFU SIN NYE LEDER KrFU sin nye leder har på kort tid klart å bli et kjent ansikt i media. For å bli kjent med rogalendingen som skal lede ungdomspartiet tok vi et raskt intervju med henne. Hvorfor ønsket du å bli leder i KrFU? Jeg ønsket å bli leder i KrFU for å være med på å bygge laget videre. Vi er i en utrolig spennende politisk situasjon, hvor KrF sin stemme blir viktigere enn på lenge. Da mener jeg det er avgjørende med et sterkt KrFU lag som kan fortsette å utfordre og bane vei i mange saker.

Hva ser du mest frem til med å være leder i KrFU? Jeg gleder meg til å utvikle spennende politikk sammen med KrFUs sentralstyre og landsstyre.

Hva er en ting du er stolt av, men sjeldent skryter av? Jeg er veldig stolt av mine to yngre søstre! Det får de høre ganske ofte også da.

Hvilke tre ord ville familien din (evt en god venn) brukt for å beskrive deg? Jeg håper de ville brukt ord som omsorgsfull, en man kan stole på og energisk!

Hvem har inspirert deg mest politisk? Ebba Busch, leder for KD i Svergie, er en skikkelig dyktig politiker som jeg absolutt ser opp til på flere måter

KrFUs sentralstyre 25/26: Leder:

Sentralstyremedlem:

Første vara:

Politisk nestleder:

Sentralstyremedlem:

Andre vara:

Organisatorisk nestleder:

Sentralstyremedlem:

Tredje vara:

Internasjonal ansvarlig:

Sentralstyremedlem:

Ingrid Olina Hovland (20), Rogaland Erik Rønhovde (22), Vestfold Torkel Johannes Bjuland (22), Rogaland Ina Maria Berrefjord (22), Innlandet

Jonas Ek (22), Agder

Maja Krogtoft Klevstad (26), Nordland Fredrik Johan Aandstad Olsen (22), Telemark

Rakel Oline Moi (21), Rogaland Andreas Gundersen (22), Troms Siri Lystad (18), Møre og Romsdal

Sondre Harestad (21), Rogaland Sentralstyremedlem:

Georg Gulli (21), Agder

Frivilligheten er bærebjelken i samfunnet vårt Jorunn Gleditsch Lossius er godt i gang i sin nye tilværelse på Stortinget. Som nestleder i Familie- og kulturkomiteen, er det hun som har ansvar for frivillighetsfeltet i stortingsgruppa. Og frivillighet er noe Jorunn virkelig brenner for.

Tekst: Kasy Galgalo Foto: Sylvio Oterhals Carvalho

-Frivilligheten er selve bærebjelken i lokalsamfunnene våre, sier Jorunn Lossius med overbevisning. Hun peker på at tilskudd til frivilligheten er en av de aller viktigste prioriteringene staten kan gjøre: - Hver krone mangedobler seg i frivillig innsats. Bredden er enorm; fra barne- og ungdomsaktiviteter til idrett og kulturliv, integrering og diakonalt arbeid, aktiviteter knyttet til menighets og trosliv. Frivillighet finnes på alle samfunnsområder, understreker hun. Særlig med tanke på de demografiutfordringene vi står overfor og det presset blant annet mangel på arbeidskraft vil legge på velferdssystemet blir frivilligheten enda viktigere i årene som kommer. - Det offentlige kan ikke møte alle behov. Frivilligheten tilbyr noe unikt og løser mange av de oppgavene det offentlige ikke er

i stand til å møte, nettopp fordi de tilbyr ektefølt engasjement og relasjon over tid. Det offentlige kan avbøte mange utfordringer og også sette inn tidsavgrensede tiltak av fagpersoner, men de kan ikke erstatte det engasjementet, den ektefølte relasjonen og det varige nettverket som frivilligheten gir, forklarer Lossius engasjert. ØKT SKATTEFRADRAG

Jorunn Lossius mottok nylig et opprop fra Fundraising Norge på Løvebakken, der 85 frivillige organisasjoner protesterer mot regjeringens kutt i skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Frivilligheten har tapt 7,5 milliarder kroner siden Støreregjeringen halverte ordningen i 2022. Lossius opplever det som et tankekors at frivilligheten som utgjør en betydelig del av totalberedskapen vår, har blitt svekket i en tid hvor nettopp beredskap står øverst på dagsorden.

- Dette svekker de frivillige organisasjonenes mulighet til å bidra når det trengs, forklarer hun. For KrF er det viktig å styrke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. I vårt alternative budsjett øker vi derfor fradragsbeløpet til 50 000kr igjen, i tråd med ønsket fra de frivillige organisasjonene. BETYDD MYE FOR MEG PERSONLIG

For Jorunn er frivillighet ikke bare politikk – det er personlig. - Jeg var aktiv på mange områder som barn. Jeg ble tidlig vist tillit som leirleder, ungdomsleder og konfirmantleder. De gode erfaringene jeg gjorde meg der har preget mine valg og hvem jeg er i dag, ja blitt forløperen til mye av det jeg har gjort senere. Hun innrømmer at hun savner det frivillige engasjementet i lokalmiljøet sitt, nå når hun ukependler til stortinget. - Det å være frivillig gir meg så mye glede!

EN EGENVERDI

Frivilligheten er viktig for samfunnet, men det betyr også mye for enkeltmennesker å få lov til å bidra. Det ligger mye godt innenforskap i at noen har bruk for en. - Mange opplever at de får mer tilbake enn de gir. Det er meningsfullt å få jobbe for noe som er større enn seg selv. Mange opplever at tjenesten blir et sted for fellesskap og tilhørighet, hvor man får mulighet til å møte både likesinnede og mennesker som er helt ulik en selv. Å bidra frivillig gir verdier

som ikke kan måles i kroner og øre, eller pensjonspoeng, understreker Lossius. STYRKE FRIVILLIGHETSSENTRALENE

- Det at vi fikk på plass frivillighetssentralene er helt genialt, for det sitter så mange som har lyst til å bidra, men som ikke vet hvordan, sier Jorunn Lossius. Frivillighetssentralene kanaliserer engasjementet og gjør det mulig å koble folk med behov og folk som vil hjelpe. Fra 2021 har antallet sentraler økt fra 106 til 589 frivillighetssentraler over hele landet,

men Jorunn advarer: - Vi må øke rammene, ellers blir det mindre penger å fordele på hver av dem. Derfor har KrF styrket frivillighetssentralene med over 17 millioner kr i sitt alternative budsjett. PRIORITERE FRIVILLIGHETEN

- For KrF vil det alltid være en prioritet å styrke frivilligheten. Mer enn noen gang vil vi trenge en sterk frivillig sektor for å møte utfordringene og endringene som kommer, avslutter Lossius.

LESERINNLEGG:

Gjennom det siste året har KrF markert seg tydelig i det offentlige ordskiftet, både når det gjelder å ta ansvar for en tryggere oppvekst for barn og unges, og å styrke familien som samfunnets viktigste fellesskap. I denne utgaven av Idé publiserer vi to leserinnlegg som KrF har fått på trykk i nasjonale medier det siste året. I det første innlegget utfordrer KrF en ruspolitikk som normaliserer narkotika og svekker grensene for ungdom. I den andre løfter vi frem en ny familiepolitikk med mer tillit, større valgfrihet og tryggere rammer for småbarnsfamilier. Felles for begge er én ting: Barnas beste først.

Cannabis på polet:

Et eksperiment med ungdoms helse Avkriminalisering og legalisering av narkotika har fått fotfeste på venstresiden i norsk politikk. Det som tidligere var radikale forslag, fremmes nå som moderne og pragmatiske løsninger. Tekst: Dag-Inge Ulstein Foto: Sylvio Oterhals Carvalho

Miljøpartiet De Grønne (MDG), sammen med Rødt, går lengst av alle: de har foreslått å selge cannabis på Vinmonopolet. Ja, du leste riktig – narkotika på Polet. Det er et forslag som burde få alarmklokkene til å ringe, ikke bare hos foreldre, lærere og helsepersonell, men hos alle som bryr seg om hva slags samfunn vi ønsker oss. Ifølge Ungdataundersøkelsen oppgir hele 17 % av gutter på tredje videregående i Oslo å ha brukt kokain i løpet av siste år. Ifølge Blåkors opplever 1 av 4 unge at kokain er like vanlig på fest som alkohol. I 2024 beslagla tolletaten hele 33 ganger mer marihuana enn i 2019. Det er en helt enorm økning. Arild Hermstad har frontet en rus politisk linje som i praksis innebærer at staten skal bli distributør av narkotika. Det fremstilles som et kontrollert og ansvarlig alternativ til det svarte markedet. Men det er en farlig forenkling. For dette handler ikke bare om rusmisbrukere som trenger hjelp – det handler om ungdommene våre, om skolemiljøet, om psykisk helse og om hvilke verdier vi bygger samfunnet vårt på. SNAPCHAT SOM NARKOTIKAPLATTFORM

Ungdom i dag forteller at det er enklere å få tak i cannabis

via Snapchat enn å bestille pizza fra Foodora. Når elever på videregående skoler forteller at andre elever kommer bort i friminuttet og sier «Bare send meg en melding, så fikser jeg dop til deg», har vi et alvorlig problem. Dette er ikke et hypotetisk scenario – det er virkeligheten på norske skoler. Og i møte med denne virkeligheten, velger MDG og Rødt å foreslå at cannabis skal bli like tilgjengelig som vin og sjokolade. En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at cannabisbruk blant ungdom er økende. Samtidig rapporterer flere unge om søvnvansker, hukommelsestap og sviktende skoleprestasjoner. Ofte går cannabisbruk hånd i hånd med alkohol. Det er ikke snakk om eksperimentering i trygge rammer – det er snakk om en utvikling som truer ungdoms helse og livskvalitet. THC OG PSYKOSE – UANSETT HVOR DU KJØPER DET

THC, det psykoaktive stoffet i cannabis, er dokumentert å kunne utløse psykose – uavhengig av om cannabisen er kjøpt på Polet eller på gata. Det er ikke emballasjen som avgjør risikoen, men virkestoffet.

POLITIET MISTER VERKTØYENE

Politiet i Nordland har registrert en kraftig nedgang i narkotikasaker de siste tre årene. Men dette skyldes ikke mindre bruk – det skyldes at narkotika ikke lenger er prioritert etter et brev fra Riksadvokaten. Fra 2022 til 2025 har antall saker falt med 150. Når politiet mister muligheten til å gripe inn, mister vi kontrollen. Det sender et signal om at narkotikabruk ikke lenger har konsekvenser. Flere ungdommer sier i dag at de ikke tør å teste narkotika fordi det er forbudt. Det er en grense som virker. Dersom vi fjerner den, åpner vi en ny dør – en dør til normalisering, til eksperimentering, og til psykiske lidelser som kunne vært unngått. MDGS ANSVARSLØSE EKSPERIMENT

MDGs forslag om å selge cannabis på Vinmonopolet er ikke bare et politisk utspill – det er et eksperiment med ungdoms helse. Det er en politikk som setter ideologi foran virkelighet, og som ignorerer de langsiktige konsekvensene for unge mennesker. Det er ikke progressivt – det er uansvarlig.

Vi må tørre å si nei. Ikke fordi vi mangler medfølelse, men fordi vi har ansvar. Ansvar for barna som skal vokse opp i trygge omgivelser. Ansvar for ungdom som trenger grenser satt i omsorg, ikke fristelser pakket inn i statlig distribusjon. Ansvar for et samfunn som beskytter sine mest sårbare – ikke eksperimenterer med dem. MDG og Rødt må ta ansvar for de signalene de sender. Når partilederne fronter en politikk som gjør narkotika mer tilgjengelig, må vi spørre: Hvem tjener på dette? Er det ungdommen – eller er det politiske partier som har mistet kontakt med virkeligheten? Det er ikke bedre tilgang på narkotika som er løsningen. Det er fler plasser i rusbehandling, styrking av forebyggende arbeid og voksne som tør å si nei! Vi trenger en ruspolitikk som bygger på forebygging, omsorg og tydelige grenser. Ikke en politikk som normaliserer rusmidler og skyver ungdom ut i usikkerhet. Det er på tide å sette foten ned – for barnas skyld.

LESERINNLEGG:

Familien først – tid til det viktigste Tekst: Jorunn Gleditsch Lossius Foto: Unsplash

Vi ønsker alle å prioritere det viktigste i livet, som for de fleste er familien. Samtidig legger dagens familiepolitikk i hovedsak til rette for det motsatte. Et ønske om å bruke mer tid med barna blir av venstresiden sett på som et svik mot arbeidslinja og likestillingen. Mange småbarnsforeldre er derimot enige i at hverdagene ikke går opp, økonomien skaper usikkerhet og at systemene ikke gir rom for å velge det som er best for dem.Det må endring til. En ny familiepolitikk begynner med tillit. Tillit til at foreldre selv vet hva som er best for sine barn. Derfor vil KrF styrke familiene, ikke styre dem. Beslutningene om barna og familienes hverdag tas tross alt best rundt kjøkkenbordet, ikke av politikere rundt kongens bord. FLERE FAMILIER FÅR FÆRRE BARN ENN DE ØNSKER

Norge har i dag rekordlave fødselstall. Det er kanskje ikke så rart med politikken som har fått råde og forventningene det har skapt. Paradoksalt nok vet vi at flere familier ønsker seg flere barn enn de faktisk får. Å ønske seg og å få barn er dypt personlig. Selv ikke den gjerrigste kommunist får barn for å bidra til å redde velferdsstaten eller sikre fremtidige arbeidstakere for landet.

KrF mener det må være mulig å få barn når man ønsker det, ikke bare når familiepolitikken tillater det. Fordi mange par venter med å få barn fordi økonomien er for usikker, eller fordi de tilnærmet møter krav om å ha fullført utdanning og etablert karriere først. Det er en politikk som skyver barn og familie mange år frem i tid, eller bort fra planene i det hele. KrFs løsning er å gi familiene mer robuste økonomiske rammer. Vi vil øke foreldrefradraget til 50 000 kr for barn nummer én og to, og 100 000 kr fra det tredje barnet, for det skal være mulig å få flere barn uten å bekymre seg for om økonomien strekker til. KrF har tidligere fått gjennom en historisk økning i barnetrygden, som løftet over 12 000 barn ut av fattigdom. Nå vil vi igjen skape historie, med en økning til 2500 kr i måneden. Vi vil erstatte dagens engangsstønad med rett til foreldrepenger, også for studenter og de med lav eller ustabil inntekt. Minstenivået må opp 300 000 kroner fra dagens snaue 90 000 kroner. FAMILIEN MÅ FÅ KONTROLLEN TILBAKE

Et moderne arbeidsliv må tilpasses det livet folk faktisk lever, ikke motsatt. Det vil alle være tjent med. For når familier velger annerledes enn det politikerne over tid har lagt til rette for, ja, da

er det ikke familiene som er problemet, men politikken som er på villspor. Mange familiers hverdag er fanget i en spagat mellom ønsket om å stå i jobb og ønsket om mer tid med barna sine. Altfor mange føler seg derfor tvunget til løsninger de egentlig ikke vil ha. Vi vil fjerne den rigide tredelingen og la foreldrene fordele permisjonen selv. Vi vil også utvide den med fire uker og gi fedre selvstendig uttaksrett. Én av foreldrene bør få rett til å jobbe i 80 prosent stilling med kompensasjon fra staten i barnets første tre leveår. ET SAMFUNN BYGGET PÅ STERKE FAMILIER

En god familiepolitikk handler ikke om å tvinge alle inn i samme løsning. Det handler om å gi rom for å velge og for å bare være familie. Familier er forskjellige, og barn er forskjellige. Derfor trenger vi en politikk som er fleksibel, rettferdig og tillitsbasert. KrF har i år etter år lagt frem de største satsingene på familiene i de alternative statsbudsjettene, samtidig som vi bruker minst oljepenger. Det viser at det går an å prioritere. Vi gjør det fordi vi vet at sterke familier er selve grunnmuren for et bærekraftig samfunn. Og fordi vi vet at barn trenger mer enn politikk. De trenger tid, trygghet og kjærlighet. Derfor sier vi familien først - tid til det viktigste.

KRF KVINNER Tekst: Ragnhild H. Aadland Høen, 1. nestleder i KrF Kvinner Foto: Agder KrF Kvinner

Et levende politisk verksted Her formes ideer som senere setter kursen for hele partiet. Mange av KrFs viktigste familie- og likestillingssaker startet nettopp hos oss, slik som kontantstøtten, pårørendedager og at alle kvinner skal ha rett til minst 3G i foreldrepenger. Alt dette er nå vedtatt politikk i KrF. KVINNEPOLITIKK SOM TREFFER VIRKELIGHETEN

Kvinnekroppen, kvinners helse, trygghet, familieliv og belastninger i omsorgsrollen blir ofte usynlige i brede politiske organer. KrF Kvinner sørger for at disse perspektivene ikke forsvinner – tvert imot blir de satt høyt på dagsordenen. Det siste året har vi jobbet særlig med å få et forskningsløft på kvinnehelse, en mer kunnskapsbasert og verdiforankret kjønnsideologi, og med temaer som abort og eldreomsorg. EN ARENA DER KVINNER VOKSER

KrF Kvinner er sterkt representert i KrFs sentrale organer, på KrFs landsmøte og i viktige politiske prosesser. Vi er en selvstendig sideorganisasjon der kvinner får muligheten til å våge mer, bli hørt og ta lederansvar. Slik styrker vi hele partiet. KrF Kvinner er en lederfabrikk! Mange av partiets

mest erfarne politikere og tillitsvalgte startet nettopp her. ET LEVENDE FELLESSKAP NASJONALT OG LOKALT

Vi møtes gjennom året på Nasjonale kvinnekonferanser, regionale og lokale samlinger, digitalt kvinnepolitisk forum, temakvelder og vårt eget landsmøte. Dette er lærerike og sosiale møteplasser hvor du blir sett, utfordret og inspirert. HAR DU LYST TIL Å VÆRE MED?

Du er hjertelig velkommen! Følg med på informasjonen som sendes ut gjennom KrFs nyhetsbrev. Engasjer deg lokalt og nasjonalt, bli med på samlingene, og ta gjerne kontakt med oss på krfk@krf.no.

KRF INTERNASJONALT Tekst: Evan Wilson Foto: Ellen Weydal

Demokratiet trenger allierte KrF har en lang tradisjon for internasjonalt engasjement, blant annet gjennom støtte til demokratiske prosesser. Vi mener at demokrati ikke kan påtvinges utenfra, men at lokale demokratiske initiativ i udemokratiske land kan og bør støttes. Gjennom samarbeid med politiske partier og ungdomspartier støtter vi prosesser som er med på å bygge tillit, fremme politisk deltakelse og stryke kunnskap om hvordan demokratiske samfunn kan bygges. Med støtte fra partnere som Norec og internasjonale nettverk, har vi for tiden prosjekter i Belarus, Libanon og Etiopia. I Belarus har KrF støttet politiske bevegelser i deres kamp mot et undertrykkende kommunistisk regime. I dag lider fortsatt den belarusiske befolkningen under det som ofte

kalles Europas siste diktatur. Etter det omstridte presidentvalget i 2020 der massive demonstrasjoner fant sted i kjølvannet av at Aleksandr Lukasjenkos nok en gang utropte seg selv til vinner, har flere av våre partnere blitt fengslet eller sendt i eksil for sin politiske aktivitet. Vårt arbeid understreker viktigheten av langvarig støtte til sivilsamfunn og menneskerettigheter, og det bidrar til håp om en demokratisk overgang i fremtiden. Libanon er et land med et unikt politisk system som skal sikre at alle landets religiøse grupper er representert i både parlamentet og regjeringen. Landet har opplevd turbulente år siden økonomien kollapset i 2019, og det brøt ut krig sør i landet i 2023. Et dårlig samarbeidsklima blant de politiske partiene gjør ikke situasjonen bedre. I 2019 initierte alle de norske ungdomspartiene, med KrFU

i spissen, et flerpartiforum for norske og libanesiske ungdomspartier. I dag deltar ni libanesiske partier i dette forumet, der koalisjonsbygging, politikkutvikling og ledertrening er i hovedfokus. Dette prosjektet viser hvordan vi fremmer demokrati gjennom dialog, og det har ført til økt samarbeid på tvers av partigrenser i et land som ellers preges av polarisering. I Etiopia, som er i en skjør overgangsfase fra en ettpartistat til et flerpartisystem, samarbeider vi med alle registrerte partiet i landet gjennom et fellesråd. Landet har innført flere reformer de siste årene, men står nå overfor utfordringer som flere pågående konflikter og innsnevring av ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Vårt bidrag hjelper til med å bygge kapasitet, og å sikre at politiske aktører kan ha fredelig dialog til tross for politiske uenigheter.

PEPPERKAKER – DUFTEN AV JUL

Ingredienser •

150 nådefulle gram smør

•

1 salig dl sirup (lys eller mørk, alt etter hjertets lyst)

•

1 trofast dl sukker

•

1 kjærlig dl kremfløte

•

1 gledelig teskje kanel

•

1 spicy teskje ingefær

•

1 ydmyk teskje nellik

•

1 obligatorisk teskje natron

•

450 jordnære gram hvetemel

Oldie, but goldie. Kake av typen pepper er alltid en slager. Pyntingen er også en ypperlig mulighet for kidsa (og de voksne) til å la kreativiteten utfolde seg. Lag deigen dagen før, for da blir den best. Husk å smak underveis. Og husk også at sansene ikke kan stoles på, så smakingen må skje titt og ofte.

Fremgangsmåte 1.

Smør og sirup: Smelt smør, sirup og sukker sammen i en gryte – som tre gode venner på julemarked.

Krydder og fløte: Rør inn krydder og fløte, og la duften fylle rommet som en adventssalme.

Mel og natron: Vend inn hvetemel og natron, og kna til en deig som er fast som troen.

Hvile: La deigen hvile i kjøleskapet over natten – som en stille natt før julaften.

Utrulling: Kjevle ut og stikk ut hjerter, stjerner og engler. Stek ved 175 °C i 8–10 minutter, til de er gylne som julelys.

GULE BOMBER SMÅ HIMMELSKE MUNNFULLER

Lei av de tradisjonelle julekakene? Kommer svigers innom og du ønsker å imponere? Redd for at barnebarna ikke får nok mat hos barna dine? Da kan vi anbefale gule bomber!

Ingredienser

Fremgangsmåte

Den gylne krem: • 3 ydmyke eggeplommer • 1 1/4 from dl kremfløte • 80 gram sukkersøtt sukker • 1,5 milde teskjeer maisenna • 1 trofast teskje vaniljesukker • 100 g salig smør

Kremen: Samle eggeplommer, fløte, sukker, maisenna og vaniljesukker i en kjele. Rør med tålmodighet til kremen tykner som en adventslysflamme. Avkjøl, og la smøret – i små salige terninger – smelte inn som fred i hjertet.

Mandeltoppene: • 3 englehvite eggehviter • 150 gledelige gram sukker • 230 jordnære gram mandelmel (eller malte mandler) Pynt: 150 gram mørk sjokolade – den som gir styrke i adventstiden

Mandeltoppene: Pisk eggehvitene til de står rake som koret i kirken på julekvelden. Tilsett sukker litt etter litt, som små lovsanger. Vend inn mandelmelet med mild hånd. Sprøyt små topper på bakepapir, og la dem steke ved 175 °C i ca. 15 minutter – til de er gylne som soloppgangen. Montering: Legg den gylne kremen mellom to mandel topper. Dypp toppen i smeltet sjokolade, eller trekk striper som små fotspor i snøen.

AKTIVITETER OG GÅTER

Test og styrk samarbeidet og kommunikasjonen i jula! Her kommer flere øvelser dere kan gjøre med venner, familien, barna eller i selskaper. Målet er å styrke samarbeidsferdigheter, sette i gang gode samtaler eller bare ha det gøy.

Har nnomført je g u d st et eller lø en aktivit e rn je Vi vil g en gåte? gikk n a rd eg! Hvo d a fr re ø s på h oss en sm det? Send 1 020 980 1

Teks: Hedvig Antoinette Halgunset

1. Tau-firkanten

2. Stillhet i jula

Tema: Kommunikasjon i blinde Antall: 4–5 per lag Dere trenger: Ett tau

Tema: Non-verbal kommunikasjon, observasjon, tålmodighet Lag: Må ikke deles opp i lag, men ønsker man konkurranse er det en mulighet.

På 3 minutter: Lag en så kvadratisk firkant som mulig på bakken ved hjelp av tauet – alle har bind for øynene. Praktisk gjennomføring: Del gruppen i lag på 4–5 personer. Ett og ett lag kan gjennomføre av gangen. Gi hvert lag et langt tau. Knytt endene sammen på forhånd. Alle tar på bind for øynene før de får tauet i hendene. Start stoppeklokka når alle holder i tauet. Etter 3 min: stopp – alle slipper tauet og tar av bindet. Sjekk hvor “firkant” det ble. La konkurransen begynne! Spørsmål i etterkant; Hva skjedde de første 30 sekundene? Ble dere enige om en plan – eller bare begynte å gjøre? Hvem tok ordet først? Hvordan merket dere at dere manglet visuell kontroll? Hvis dere skulle gjort det igjen: hva ville dere gjort annerledes i kommunikasjonen?

Oppgave: Deltakere får beskjed om å stille seg opp i en bestemt rekkefølge, men det er ikke lov å lage noen lyder. Målet er å komme raskest i «korrekt» rekkefølge (For dem som velger konkurransevarianten) Det er ikke lov å snakke, men gestikulering, miming og kroppsspråk er lov. Forslag: Still dere i rekkefølge etter: • Fødselsdato (dag/mnd) • Høyest til lavest • Flest år på skolebenken • Alfabetisk rekkefølge • Antall bosteder gjennom livet • Antall kjæledyr gjennom livet

3. Hva hadde dere svart? Bla tilbake til intervjuene med de nye stortingsrepresentantene, hva hadde dere svart på de samme spørsmålene?

Gåter: Tvillingene Du står foran to dører: • Én fører til frihet • Én til sikker død Foran dørene står to tvillinger: • Én lyver alltid • Én snakker alltid sant Du vet ikke hvem som er hvem, og du kan bare stille ett ja/nei-spørsmål til én av dem. Hva spør du for å finne hvilken dør du skal velge?

Finn tyven Tre personer blir spurt om hvem som stjal kaka: Ada, Bård og Celine. • Ada sier: «Det var ikke jeg.» • Bård sier: «Det var Ada.» • Celine sier: «Det var Bård.» Vi vet at én av dem lyver, og to snakker sant. Hvem stjal kaka?

Fruktboksene Du har tre bokser: • Én med epler • Én med appelsiner • Én med epler og appelsiner blandet På alle boksene er det en lapp der det står: “Epler”, “Appelsiner” og “Epler og appelsiner” MEN: Alle merkene er satt på feil boks. Altså: ingen av dem inneholder det som står på lappen. Du får lov til å ta én frukt ut av én valgfri boks (uten å se andre frukter). Og kun ved å se på den ene fruken du tar opp, skal du sette riktig merkelapp på alle boksene. Hvilken boks trekker du fra og hvordan kan du – ved å trekke kun én frukt – sette riktig merkelapp på alle boksene?

Tre søsken arver 3000 kroner og fordeler slik: • Anna får dobbelt så mye som Beate • Cecilie får 500 kroner mer enn Beate Hvor mye får hver?

Hvem bor hvor? I en blokk bor det tre personer på samme etasje: En lærer, en advokat og en politimann. • Den som bor i midten er eldst • Læreren bor til venstre for advokaten • Politimannen bor ikke ved siden av advokaten Hvem bor i midten?

Fasiten ser du på side 3 (Redaltøren har ordet)

Arveoppgjøret

«Landskonferansen» er nå

konferansen 24. - 25. JANUAR 2026 GARDERMOEN

NO - 1470