FORORD
Hagfors,tirsdag3.oktober2017
Drosjenkompunktlig,detgjordedekanskjealltid.Såntvisste ikkemannensomløftetkofferteninnibagasjerommetutenfor behandlingshjemmet.Hanhaddealdribestiltendrosjepåegen håndfør,selvomhanvarnoenogfemti.
Hansugdeisegdennullgradersluftasomomdetvarførste gang.Ogdetvardetvelpåenmåte.
Hanvarrennå.
Hanhaddegreiddet.
Forførstegangsidenfaenvisstenår.
Hanføltetrangtilåsmile,menkunneikke.
Istedettokhanplassipassasjersetetogsaheitilsjåføren. Finnenbakrattetmumletenhilsensomvarvanskeligåtyde.
Mannenlurtepåomhanhaddenokpengerpåkortettilå gjøreoppforseg.Hanhaddeikkepeilingpåhvadetkunne kommetilåkoste.Denforrigedrosjeturenhansvaretteret julebord,ogdavarhansåutslåttavakevittogTramadolatde måttebærehamutavbilen.
«Hagfors,»sahanuansett.«Delaveblokkeneveddehøye.»
«Klart,»safinnen.«Sentralensadet.»
Desattesegibevegelse.Behandlingshjemmetkrympettilet dukkehusisidespeilet,ogsnartvardetborte.Frostenhadde kommetinatt,detlårimpåjordeneselvomklokkennærmet segni.
Tidlig,tenktehan.
Menaltvarstiltpåhodet,såhvorforikkeværetogså?
Enmånedhaddehanværtborte.Detføltessomometheltliv haddepassertsidenhanskrevseginn.Hanvissteliteomdenhan
haddeværtfør,oglikeliteomdenfolkforventetathanskulle blinå.Edru,selvsagt.Menså,da?
Hanvilleikkeblikvittdetsomplagetham,ognåhaddehan ikkelengernoenmåteåbedøvesegpå.
Oppavlommatokhankonvolutten.Brevethanhaddeholdt påmedfemkvelderpårad.Nåvardetklebetigjenogferdig, klarttilåleveres.Likevelhuskethannestenikkeetenesteord avdethanmøysommelighaddeskrevet.
Ikkeannetennatdetvilleforandreliv.Hansegetogandres. Ideflestetilfellertildetverre.
Hankløddesegunderhaka,hudenvardekketavrødenupper derskjeggethaddevokstfør.
DadenærmetsegHagfors,brøtsolenfremogfikkelventil åtindresomdahanvartrettenoglivetvarfulltavløfter,hvorav samtligevarbruttnå.
PåkioskenropteenavisplakatutatenellerannenTV-stjerne varanmeldtforvoldtekt.Hansåtilenannenkantogfingret medkonvolutten.Detvarnyetidernå.Dekomikketilåvære nådigenårdelestedethanhaddeskrevet.
Sjåførentokavfrainnfartsveien,ogetternoenkrinkelkroker stoppetbilen.
Mannengravdefremetbankkort. «Deterbetalt,»safinnen. «Jaha.»
Hangikkutoglempetkoffertenutavbilen.Lotdenliggepå grusenmensdrosjenkjørtesinvei,kikketoppmotSukkerbiten, somdenkubisketreetasjersbygningenblekalt.Denhaddevært hvitisintid.Detvarførtifemårsiden.Nåvarfasadengråbrun, ogstorekakeravmurpusshaddefaltav,unntattovervinduettil Brunzell-kjerringa,derveggenvarsvartetterenbrann.
Motvilligdrassethankofferteninnogarbeidetsegopptrappa tildørasomvarmerketE-MBrunzell.Egentlighaddehanbare lysttilågåopptilsegselv.Menomhanikkefikkdetoverstått nå,villehanaldrifådetutavverden.Dakunnehanlikegjerne begynneådrikkeigjen.Hemmelighetenvilleuansettdømed ham.
Hanskyndtesegåringepå,ogåpnetdørautenåventepåsvar. Kjerringadukketoppidenhalvmørkegangen.
«Jaha,»sahun.«Hardupimpetfradegnå?»
«Ja.»
«Detvardapåtide.»
Hansåpådengamlekvinnen.Krokryggetogfæl.Detrødfargedehåretvarsåtørtogskjørtatenskulletrodetvarbrannherjet.
Hanfamletetterbryteren.Lysrøretblinketogbegynteå flimre,dethaddetydeligvisgått.Hanslukketdetigjenoggjorde enmattfaktemotkommodenigangen,derBrunzellhadde pengeskapet.
«Kandutavarepånoeformeg?»Hanraktefrembrevethan haddeskrevetpådesistenettene.
«Erdetpiller?»
«Nei.»
«Ålreit,da.»
Hunnappettilsegkonvoluttenogstuderteden.Tenkhvor mangelivkjerringaholdtisinhulehåndnå.
«Hvaerdetforno’?»
«Deteretbrev.JentungentilKurtskalfådetavdegnårjeg dør.»
«Erdusikker?»
«Hunmåfåvitedette.»
Fredag26.august2022
StueniSelmasbarndomshjemiSmålandvarenenestekakofoniavlyd.Majkaslurpetavmorgenkaffensomomdetvaren decibelkonkurranse.Meddenledigehåndenskruddehunopp TV-lydenforåoverdøvemammasvideosamtalemedbroreni Bosnia.Nåvarmoreninneifjerderundemedadjøfraser.Det gikki Dobro herog hajde der,menaldrietavsluttende ciao,for «hadet»gjørvondt.Ropegjordehunogså,somomdetvarstemmenogikkemobilnettetsomskullenåhelttilSarajevo.Iandre etasjestobrorenAdisTVpå,selvomhanvaridusjenognynnet tilmusikkfratelefonensin.Midtialtdettebegyntemajkaå kommentereTV-sendingen,ogforventetvisstenumiddelbar responsfraSelma.
«Bože,majka,oˇcemupriˇcaš?»avbrøtSelmahenne.Men herregud,majka,hvaerdetdufablerom?«Jegblirgæren,alle sitterogpraterisinegenverden,ogingenhørerpånoen.»
«Hansomborsammenmedenmann,»fortsattemajkasom omhunikkehaddehørtetord.«Hanerflink.»
SelmarettetblikketmotTV-skjermen.Morgenstudionpå SVTrapporterteombrannenpåsøppelfyllingeniHagfors. ProgramlederAlexLeticintroduserteetinnslagomsøppeldronningenMelissaStröm.Selmakunneikkelaværeåsmile avfarmorensomskrivningavhomoseksualitet. Hansombor sammenmedenmann varantakeligdetnærmestenoenimajkas Balkan-generasjonvillekommeakseptavhomoseksualitet. SærlignårdenaktuellemannenkomfraBalkanselv.
«Ja,hanerveldiggod,»saSelmaførhunforsvantinniTVverdenen.
DesisteårenevarMelissaStrömblittkjentsomennytenkendegründer,virksomhetenhenneshaddeekspandertfraskogeneiVärmlandtilstoredeleravdetmidtreSverige.Søppeldronningen–engotiskBigBrother-figurmedsilikonbryst, nyoppblåstelepperogsvart,bølgetløshår–drevenrekke renovasjonsbedriftersomprofilertesegmedrosasøppelbilerog PR-kampanjerhvorMelissablefremstiltsomenordentlig girl boss.Selskapetbehandletavfalletslikenhvilkensomhelstannen fyllingvillegjortdet,meniintervjuerlikteMelissaStrömlikevel åutbresegomhvorviktigklimaetvarforvårebarnsfremtid.
Mennåvarimperietpågyngendegrunnetteratsøppelfyllingenutenforselskapetshovedkontorhaddetattfyrogbegynt åspyutgiftigrøykoverHagfors.Detvardenfjerdemiljøstasjonbrannenbaredennesommeren,ogkritiskestemmerlurte påomdetvarrimeligåhenteutfleretitallsmillionergjennom kommunalekontraktersamtidigsommanforpestetdesvenske småbyenesombetalteforrenovasjonen.
SelvomSelmavartrettimilfraHagfors,kjentehunstanken avbrentsøppelinesa.DeneimenvardetluktmessigesoundtrackettilseksårigeSelmaslivpåflukt.Dafamilienflyktetfra detbeleiredeSarajevounderkrigeniBosnia,komdetilenflyktningleiriKroatia.Mammaføltesnartathunogdetobarnaikke vartryggeder,såhunfantenkroatiskfamiliesomlotdembo iskjulpågården.Dagenetteratdeflyttetinn,snuddevinden slikatrøykenfrasøppelfyllingbrannenenkilometerfrabyenla segsomettykt,seigtteppeoverlandskapet.OgSelmasattpået skittentjordgulvførtimilfrahjemmetsitt,flyktningietavde landenehennesegennasjonlåikrigmed.Forreddtilågåut, reddfordideandrebarnagloddepåhenne,fordihunvarfattig, fordihunvarskitten,fordihunvarsomdem,menlikevelikke. Hvahunennspisteellerdrakk–morenprøvdemedalt–smakte detbarebrennendesøppel.
Såhunsluttetåspise.Tilhunklappetsammenogmamma tokhennemedtilenlegesomkjeftetpåmamma,sombaregråt, såSelmabegynteåspiseigjenforåbeskyttemoren.
Detstrammetombrystet,luftanåddeikkenedilungene,
såSelmapressetdegamleopplevelseneutavhodet.Hunlot håndengliovermagen.Detsyntesikkeennå,menhunvar gravid.Detvarderforhunhaddereistnedtilmoren.Forå fortelleombarnet.
Ogforåstillespørsmålethunhaddebåretpåsidensommeren,spørsmåletsomåpnetenavgrunnmellomdem.Mennå haddehunværtherenukeutenåklareåfortelleombarnetsom voksteihenne.
«Mamma,»saSelma.«Jegvilgjerne…»
Hunkjenteetpressbaktinningeneogknepigjenøynene. Morenstivnet,detgjordehunalltidnårfølelserblevist.Detvar somomnoendroiensnor,detfikkhennetilårettesegoppog spennehvermuskel.
«Ja?»
«Jegvetatpappalever,»saSelma.
Hunprøvdeåfåøyekontakt,menblestøttbortavdensamme sorgensomsinegen.
«Harduvisstdetheletiden?»fortsattehun.
HeltsidenfamiliensvennerJosipogAnasendteSelmaden videoenfrapijaca-markedetiJajce,haddeSelmaantatmoren visstehanvarilive.VideoensomvistehvordanSelmasdødefar valgtemeloner,prutetogbetaltefordempåmarkedet.
«Jegvilikkeatduskalsisånt,Selma,»samamma.«Jeghar lagtdetderbakmeg.»
«Men…»Selmahevetstemmen.«Duharkanskjelagtdet bakdeg,menjeg…Jegerjohelt…»
Heltknekket,haddehuntenktåsi.Menmajkaavbrøthenne.
«Lamoradivære.Hunharflyktetmeddeg,tattdegmedhit, gittdegaltduhar,enegenleilighet,matpåbordethverdag. Hunerenengel,ogduburdeværetakknemlig.»
Selmabareristetpåhodet.Dettevarikketilåfatte.Gjennom helelivethaddehunlettetterfarensin.Hvergangdeåpneten nymassegrav,revdetoppenstormavfølelser.Hunbådehåpet ogfryktetathanbefantsegder.Ifjorhaddedetgåttsålangtat Alfredkjørtehennetilpsykiatriskavdeling.
Hvorforfikkhunikkevitenoe?Hunhaddealleredefåttdet
svartpåhvitt,enfilmsomvisteatpappahaddeværtiliveialle år.Detvaringentvil.Selmakjentetilogmedigjenstemmenda hanropteettereisomhetDunja.
Mammabegynteåtuklemednoe,tilsynelatendeplanløst. IgjenlotSelmahåndenglioverdenlillebulingenpåmagen. Hunvilleikkeengangfortelleombarnetnå.Aldriførhadde hunføltsegsåfjernfrademsomburdeståhennenærmesther iverden.
BlikketfestetsegpåTV-skjermenigjen.Entalspersonforen miljøorganisasjonkritiserteMelissaStröm.Selmagikkinnpå Slack,Expressenskommunikasjonsapp.Hunvaransattiavisen nå,omennbarepåprøve.Dekningenhennesavsekstenårige MajasfluktfrasekteniVindeln,ogavdrapetsomsenerefulgte, haddegitthenneenvissstjernestatus.Menrollensomenperson avbetydningvaruvant,ogetterhvertsomhunfikkflerefølgere påInstagram,varkollegeneblittsåforsiktigerundthenne.
Inyhetsdeskenstråddiskutertejournalistenehvordandeburde behandlesøppelbrannensomnyhetssak.Selmablemattavå lesevinklingsideenederes.NestenallegikkutpååstilleMelissa Strömtilansvar.Rivehennenedfrasøppeltronen.Kvinnerskulle ikketjenepenger,særligikkehvisdesåutsomMelissaStröm.
DethaddeSelmalysttilåskriveichatten: OmStrömikkevar kvinne,ogomhunikkehaddehattsilikonbryst,villedetikkevært noennyhetssak.
Mendetvarikkeheltsant.Avisenvillesikkertdekketdet. Mendevilleikkefrydetsegsånnoveråtrøkkedenansvarliges figuritrynetpåleserne.Kanskjedeikkeengangvilleoffentliggjortnavnetpåeieren.
IsammeøyeblikkkomSelmaslillebrorAdinedtrappa.Tunge skrittsomfikkvindueneirekkehusettilåklirre.
«Erduher,majka?»roptehan.
Hansattefrasegbagenhanbarpå,ogkyssetfarmorenpå kinnet.
«Jeghaddelysttilåsihadettildere,»samajka.«MenSelma barekrangler.»
«Somvanlig,»saAdiogblunkettilhenne.
Selmasukket.Detvarsåtypiskfordennesatansfamilien.Så snartnoevanskeligkompåbane,lukketdesegogblestiveog forsiktigesomsvensker.
Selvvarhunheltomvendt.Hungikkalltidpå,trampetinn medallefølelsenesinederhunikkeburde,slikdegjordepå Balkan.Mensamtidigvarhunlikefølsomsomsvensker,hunble nervøsavkonflikterogkritikk.Detlotsegikkeforene,detvar somomhunsattfastietingenmannslandogbleslittmellomto kulturer,tohjemland.
AdisnuddesegmotSelma.«Skalvidra?»
Hunsåpåfamiliensin.Deenestehunhadde,igrunnen, bortsettfraAlfred.HunogAdihaddebestiltbillettertilBosnia. FlyetgikkfraGöteborgomfiretimer.Forførstegangsiden tenåreneskulledetobareværesammen.Selmahaddetenktat deendeligvillefåensjansetilåsnakkeomfaren.Hunvillevite omogsåAditroddeatfarenhaddebruktkrigentilåflyktefra familieogekteskap,atpappahaddespiltdødforåblifri.Kunne hanhasveketdemsånn?
Plutseliginnsåhunhvormeningsløstdetvar.Adikombare tilålukkeseg.UtsettesamtalenhvergangSelmabraktesaken påbane.Etterenukevilledereisehjem,ogSelmavilleføleseg likealenesomnå.
«Jegkommerikketilåreise,»sahunpåsvenskforatmajka ikkeskulleleggesegoppidet.
Adistirretbarepåhenne.
«Hvorformådubestandiggjøresånn?»spurtemoren.
Somvanlig,tenkteSelma.Mammakunneanklageogdeleut dårligsamvittighet,blandekorteneforåslippeunna.Menaldri kunnehunnærmesegkjernenavdefølelseneSelmasspørsmål vakte.
DenanstrengtetonenfikkmajkatilåvåkneavTV-dvalen.
«Selma,erdustyggmotmammaendinigjen?»
TelefonenvibrertepåSelmasfang.TomBrandersnavnstirret tilbakepåhenne.Hanvarredaksjonssjefiavisen,ogiprinsippet likemektigsomsjefredaktøren.
«Dennemåjegta,»sahunogreisteseg.
Dahunkomutigangen,svelgethunkraftigførhunlatelefonen motøret.
«Hei.»
«Brander,»hamrethanfrem.«Jegvetduharferie,menkan dukommeinnendaglikevel?Ellererdubortreist?»
«Neida,jegkankomme.»
Hvorforføltesdetalltidsomomhunstomedluaihånden? Selvomdetburdeværtomvendt?
«Fint.Viskalsatsepådeg,duskalfåennyjobb.»
«Hvaerdetfornoe?»
«Kominnom,såforklarerjegdet.Gjernenåmeddetsamme, forviharfåttensjansetilåpresenteredennyesatsingeni NyhetsmorgonpåTV4imorgentidlig.»
«Greit,jegkommerom…»
«Flott,jegmåfortsetteher.»
Detpeptregangerpålinjen.Ibrystetbrustehåpet:skjøre såpeboblersomkunnesprekkehvertøyeblikk.Hunlotblikket glioverstuen,dermajkaslurpetisegkaffemensmammafortalte enhistorieomenellerannenarbeidskameratsomantakelig haddefåttenalvorligsykdomellerdødd.Fortellingenehennes endtealltidslik.
Selmatokkofferten,somalleredevarpakketforflyturentil Bosnia,ogstakkføtteneiskoene.
«Jegmåjobbe,»roptehun.«Volimte.»
Gladidere.
Dahunåpnetdøramedhelefamiliensskuffedeblikksviende iryggen,tenktehunpåfarensomlotdemseilesinegensjø.Var detdennefølelsenhanhaddedahandro–athanbarevarnødt tilåkommesegvekk?
Selmakomtilredaksjonenlittoverfirefredagettermiddag.En murrendehodepineminnethennepåkrangelenmedmoren. UnderhelebilturenopptilStockholmhaddetankeneflakket mellomhvordanfarenforlotdem,oghvordanSelmaselvstakk avfrafamiliensåsnartdetbleknutepåtråden.Hunskammet segoverathunavlysteturentilBosniadahunblesåret,skammet segoverathunstraffetbrorenformorenssynder.
Varhunsomfaren?Ensombaredrosinvei?
Alfredvillenoksiathunhaddedetiseg.Påpekehvordanhun bestemtesegforåflyttetilUmeåivinterutenåsinoetilham påforhånd.
Tankenegikktilbarnetigjen.
Detufatteligesomvoksteihenne.
Skulledenlillevokseoppmeddetverstefratoverdener –Selmasogmorensinnestengtefølelsesliv?
Hunpasserteunderholdningsdesken,derengjengvikarer hunikkekjentevednavn,varopptattmedågranskeentiktokvideo.Vedsentraldeskenhaddekulturredaksjonensattenvogn medanmeldereksemplarer,slurvetstabletoppinoesomliknet etbokbål.Kulturredaksjonenvilleikkehentevognatilbakefør detderegnetsomsmusslitteratur,varfjernetforgodt,denne gangmestkrimogenkommendebokavJustinCronin,science fiction-forfatterensomAlfredliktesågodt.Selmastakkdeni veskaogmarsjerteborttilGlassburet.
Rommetvaregentligsjefredaktørens,mensidenhanaldri variredaksjonen,haddeTomBrandergjortdettilsitteget møterom.Detvarderredaksjonssjefenbådeansatteogsparket
medarbeidere.Alleveggerbestoavvinduer,noesomførtetil atdesladregladejournalistenevednyhetsdeskenfikkmedseg enhverutskjelling.
Døravarlukket,såSelmabanketpåoggikkinn.DaBrander ikkekikketoppmeddetsamme,fikkhunfremenforsiktig hilsen.
Detvarnoerartmedromsomhaddeglassdør.Gjaldtde sammeregleneder?Måtteduventepåsvarførdugikkinn?
Brandersfingresmatretovertastaturet.
«Settdeg,»sahanutenåsepåhenne.
Huntokplassrettoverforhamogventet.Detgikketminutts tidførhansloavdatamaskinenogsmiltetilhenne.
«Hvordanstårdettil?»
«Bra.»
«Fint,»sahan.«Vivilsettedegpåkrimavdelingen.»
Selmaskulletilåprotestere,menBranderløftetenhåndfor åstoppehenne.
«Jegvetatduikkeviljobbemedforbrytelser,»sahan.«Det erofteåndsforlatt.Menduskalgjørenoeheltannet.Duskal væredegselv.Vivilatduskalværeansiktetutadforden nyekrimpodkastenvår.DrapsbibelenmedSelmaHalilovi´c.En ukentligepisodesomtaroppaktuellesaker.Dessutengårdet anålagespesialepisoderomtingdutennerpå.Dubestemmer. Deterenheltfrirolle.Dukanlagetiepisoderiuka,omdu vil.»
Hangjordeensveipendehåndbevegelsemotnyhetdesken.
«Jegtrornokatabsoluttallederutevillestillesegikøforen sånnsjanse.»
Redaksjonssjefenhadderett.Detvarendrømmejobb.Ientid daavisenemistetbådeopplagogdigitaleannonseinntekter,var podkasterognettabonnementdeenestemarkedenesomvokste. Ogsomprogramlederforenpodkastslapphundessutenåskrive omdesisteobservasjoneneavblottingogliknendetemaersom debetalendelesernebrantfor.
«Dastillerjegmegførstikøen,»saSelmamedetsmil.Hun kunneikkefordradekollegenesomslikketsjefeneiræva.Men
somprøveansattogdessutengravidhaddehunikkeannetvalg ennåselgesegtilflokkenavbruntungedenyhetsjournalister.
«Deterenkremjobb.»
«Flott.MåleterselvsagtåfinnedennesteMaja.Ennyhetssak somleverhverdag.Dakanvivirkelignåopplagsomfår annonsørenetilåhivepengeretteross.»
DekningenavMaja-saken,ogkampenforåreddesøsteren Ronja,haddeovernattagjortSelmatilenavlandetsmestkjente journalister.DerforlotikkeBrandersegmerkemedathungang påganghaddetrossetsjefenesordrerijaktpåscoopet.
«ViskalpresenterealtsammeniNyhetsmorgonimorgen tidlig.Deskylderossentjeneste,ogdanavnetdittblenevnt,var deifyrogflamme.»
Hanrødmetdahaninnsåhvahanhaddesagt.
«Ja,duskjønnerhvajegmener,»sahanflau.«Ogsåfårdu selvfølgeligenprodusent.»
«Hvemda?»
Redaksjonssjefentrakkpåskuldrene.«Deteringenhemmelighetatviharfåttpåleggomåspare.Deterikkesikkertvivil væreseksnyhetssjefernårvigårinninestebudsjettår.»
Detbanketpådøra.Gjennomglassetantehunnyhetssjef CarlLerberg.Enordentliglitendritt,selvgodogoverlegen,selv omdetenesteunikevedhamvaratåndenostesometråttentlik.
Brandervinkethamirritertinn.Enisendefølelsebetsegfasti kroppendaSelmaskjønteatnyhetssjefenkunnebliprodusenten hennes.
Lerbergsomsjef.
Verrekunnedetikkebli.
UnderdekningenavMaja-sakenføltesdetmersomomhan motarbeidethenne.OgbarenoentimeretteratSelmatokseg utavdenbrennendekirken,haddeLerbergskrevetenmailtil sjefredaktørenderhantrakkitvilomSelmavarskikketsom journalist.
«Deharfunnetetlikpåsøppelfyllingen,»fikkLerbergutav seg.«Densombrenner.»
Hanstoogtrippetsomentissetrengtunge.Somomhan
ventetpålovtilåflypådo,menhellervilletissepåsegennå beomdet.
«Skaljegdra?»spurteSelma.
«Nei,»saBrander.«DumåpåNyhetsmorgon.Drahjemog forbereddeg.»
Selmanikket,reistesegoggikkutavrommet.Hunhadde håpetåslippeåværemediprogrammet.Vanligvisliktehundet godt.Hunblemerkelignoksåroligavåværepådirektesendt TV.
Menhunfølteseggjennomsiktigpågrunnavkonfliktenmed morenogtankenepåfaren.Somomalldritteninnihennevar synligpåutsiden.
Hungikkfraredaksjonenogkjørtehjemtilleiligheteni Hornstull.Sidendetfortsattvarsommer,greidehunåfinne enparkeringsplassiLignagatan.Derfravardetbareårunde hjørnet,såvarhunhjemme.
Alfredstopåkjøkkenetmedtofiskerbrasendeisautégryta, oghanskvattdahunåpnetdøra.Helfisktilberedtehanbare nårSelmavarborte,sidenhanvissteathunikkekunnefordraå rensevekkbein.
«ErikkeduiBosnia?»
«Nei,»saSelmaogsparketavsegskoene. Hankomborttilhenne,oghunsankinnifavnenhans.«Vi bleuenige.»
«Skalvireiseettervalget?»spurtehan.«Hvemvet,daerjeg kanskjearbeidsløsuansett.»
Hunskjøvhamfrasegogmerketathanikkeheltvillemøte blikkethennes.«Hvorforsierdudet?»
Selmavissteatmeningsmålingenetydetpådødtløpmellom blokkene.SidenAlfredvarpresseansvarligvedstatsministerens kontor,avhangjobbenhansavatsosialdemokratenevantvalget iseptember.Istedetforvanligefastestillingervarregjeringens tjenestemennansattpåkontraktersomutløphvismanmistet makten.
«Dendødepåsøppelfyllingen,»sahan,stadigmedblikket
naglettildethvitmalteplankegulvet.«Dujobberikkemedden saken,vel?»
«Nei.»
Hansøkteøyekontakt.SelvomhanvarhøyereennSelma, såhanopppåhennemedsenkethake.Hanminnetomen forskremtpjokksomikkevisstehvordanhunvillereagerepådet hantenkteåsi.
«Bra.Jegharegentligikkelovtilåsinoe,fordeterikke offisieltennå.Mendettekanføretilatvitapervalget.»
Selmablesmaliøynene.«Hvorfor?»
«Fordimannenvivilhasominnenriksminister,heterRolf SträngogerfraHagfors.Ogfordihanhartilknytningbådetil dendødeogtilMelissaStröm,selvomdetbarehandlerom uformelleforbindelser.»
Selmasvelget.Hunvissteikkehvahunskullesvare,forhunså bareenfremtidavboliglåndeikkegreideåbetale.Ogpåtoppen avaltkombarnet.
«Dukommerikketilåtasaken,vel?»spurtehanmatt.
«Detvetdujoatjegikkekanlove.Deterikkejegsom bestemmerdet.»
Blikketforsvantbortovergulvetigjenmenshanristetresignertpåhodet.
«Partiledelsenerikkeheltkomfortablemedatjegersammen medenjournalist.Hvisdufårsaken…»
Hanbehøvdeikkefullføresetningenforathunskulleskjønne hvahanmente.
«Dekanikkegidegsparkenforatjeggjørjobbenmin,»sa hun.Meninnerstinnevisstehunatdetikkevarsant.
Lørdag27.august
Klokkenvarfemoveråttelørdagmorgendasminkøsenstrøk pudderbørstenoverSelmaskinnbein,lenteryggentilbakeog studerteresultatet.
«Duserjofantastiskut.Ogalljobbenhaddedugjortselvfør dukomhit.Dukommertilågjøremegarbeidsløs.»
Selmarødmet.Førhunsattesegidrosjenimorges,hadde hunståttentimeforanspeiletfordihuntroddedetbarevar programledernesomhaddetilbudomsminke.Alfredloav hennedahanvåknet,hansaathunbaregjordedetvanskeligere forsminkøsen,somvillemåttefjernedengamlemakeupenfør hunbegyntepåjobben.OgegentligvisstevelSelmaathan hadderett.HunhaddejoværtmedpåTVfleregangerfør. Likevelvågethunaldriåstolepåatkanalenvillespanderetidpå åsminkehenne.Hunvaringenstjerne.Ogdetsistehunønsket, varåværetilbry.
«Unnskyld,jegvillebareikkebelastedere,»sahun.
«Neida,jegerbaretakknemlig,sidenduharværtsåflink. Deflesteerelendige.UnntattAndersTegnell.Hansminkerseg selv.Ogtakketværedegrekkerjegtilogmedågåpådofør lunsj.»
Selmaglednedfrastolendahunfikkseetkjentansikti speilet.Mothennekomenpenjente,kanskjemedetlitepreg avsimplerealityserier.
«ErdetdusomerSelmaHalilovi´c?Jegharettipstildeg.»
Selmavisstedetvarnoekjentveddenungekvinnen,men kunneikkeplasserehenne.Kanskjehunvarblogger?Løshåret,
delangevippeneogdeoppblåsteleppenetydetpådet.Hun raktefremhånden.
«Ja,determeg.»
«Roxy,»sajenta.«RoxyCarlsson.JegskalværemediBachelorette.»
HunnikketmotTV-skjermen,somvisteentrailerforprogrammet.
«Ja,selvsagt,»saSelma.
Detvarderforhunhaddedrattkjenselpåjenta.Somflittig leseravBloggbevakninghaddeSelmasettfjesetflimreforbi. Hvishunikkehusketheltfeil,haddeRoxynyliggjennomgåtten separasjonfraenanneninfluenser.HanhetAddeet-eller-annet, menblekaltAddeMoskitoogvaretparåreldreennRoxy.En skikkeligdust.Tilnavnethaddehangittsegselv,erklærtehani ParadiseHotel,ogpåstoatdetvarfordihan penetrerteflerejenter ennenmygg.Kanskjeikkenoestortmysteriumatforholdettil Roxyhavarerte.Mendekomfrasammested,husketSelma,så detvarkanskjeenvariantavdenstoreungdomskjærligheten.
«Såkult,»fortsatteSelma.«Gjeldertipsetselveprogrammet? Fordakanjegkanskjeformidledetvideretilunderholdningsredaksjonen.»
Sammengikkdefrasminkerommet,toktilvenstreistudiokorridorenogkomtilgreenroom,lokaletsomblebruktsom venteværelseformorgenstudioetsgjester.
«Nei,»saRoxy.«Detgjelder…»
Hunlotblikketsveipegjennomrommet.Påenkjøkkenøy vardetsattfremfrokost.Juice,brødskiverogsøtgjærbakst. Iensofasattkanalenspolitiskekommentatorogspeiletsegi mobilen.
«…visetteross,»fortsattehun.
Selmakastetetstjålentblikkpådigitaluretmedrødesifresom hangitaketoverTV-skjermenepålangveggen.Ometkvarter skullehunpålufta.Hunvillegjernehatidtilåforberedeseg, pustedyptenlitenstundforåfånedpulsen.
«Okay,»sahunlikevel.
Detokplassideninnerstesofagruppen.
«Detdreiersegomdrapetpåfar,»saRoxy.«Jegsåatduskal poddeomdrap.»
«Menherregud,»saSelmaogskakketmedlidendepåhodet. «Detvardaleit.Nårskjeddedet?»
Roxysmilte,menbaremedmunnen,uttrykketfikkikkemed segrestenavansiktet.
«Deterlengesiden.»
BlikketvaruklartogflakketmotTV-skjermene,dernyhetsoppleserensnakketomliketsomblefunnetpådenbrennende fyllingeniHagfors.
Bildetskiftettiletintervjumedpolitietspressetalsmann,som kunnefortelleatdødsfalletbleetterforsketsommuligdrap,noe somvarnormalrutine,mendeutelukketikkeatdethandletom enulykke.
Denulmendeuroenibrystetmeldtesegigjen,ogSelmaså bort.HvaskullehunsitilavisenhvishunblesendttilHagfors? HunkunneikkenekteåarbeideforåbeskytteAlfred.Da risikertehunåmistejobbenselv.
HunskjøvtankenetilsideogsåpåRoxy,somhaddefordypet segiTV-bildene.Hakelinjenvarknivskarp,ognåsomSelma haddeplassertRoxy,mentehunåhuskeatrealitystjernenhadde værtnedepåenslagstyrkiskklinikkogfåttdenfilttil.
«Mendeterogsåvissespørsmålvimåhaklarhetiførvi kanavviseatdeterbegåttnoenforbrytelse,»fortsattepolitiets pressetalsmannisendingen.
SelmaregistrerteenendringiRoxysansikt.Denvarminimal, kanskjepågrunnavallbotoxenhunhaddefåttsprøytetinn? UansettvarSelmanestensikkerpåatRoxybleuroligavnoe iTV-bildene.
«Nårdødefarendin?»spurteSelma.
Isammeøyeblikksomordenegikkutavmunnen,fikkhun etsusendetomromibrystet.Fordetrakkhennesegenfarinni tankene.Letingen,alleårenedahunbarehåpetpåateiendelene hansskulledukkeoppienavdemassegravenesomfortsattble funnetetterkrigen.Athunendeligskullefåro,slikathunkunne
gåvidere.Menistedethaddehunfåttviteatfarenvardensom gikkvidere,utenSelmaogdenfamilienhunhaddetroddhan vargladi.
«Fortiårsiden,»saRoxy.«Hanblemyrdet.Menjegtror… jegtroratfeilpersonbledømtfordrapet.Detkanikkehaskjedd sliksomdetstoidommen.»
PlutseligfølteSelmamotviljemotåhøremer.Detvarsom omhennesegenangst,farenssvik,gjalletiRoxysord.Hunfikk lysttilåirettesetteRoxy. Bareladetfare,gåvidere.Deterikke sikkertduvillikesannhetennårduendeligfårhøreden. Mendetkunnehunjoikkesi.
«Hvavardetsomskjedde,da?»spurtehunistedet.«Hvaer detidommensomikkestemmer?»
VegguretvisteatdetbarevarsjuminuttertilSelmaskulle værepålufta.Pustengikkraskere.Likevelfikkhunikkenok luft.Panikkenkomkrypende,snørtesegtettererundtkroppen, sattsomentvangstrøye.Villehunmakteåsitteiendirektesendingogsmilesomomingentinghaddeskjedd,somomhele livethennesikkevarsnuddpåhodet?
«Jegharfåttvitenoe,»saRoxy.«Jegharlettlenge,menførst nåtrorjegatjegskjønnerhvordandethengersammen.Deter littinnviklet,men…»
EtuklartbildefrakrigenmeldtesegiSelmashode.Hunvar ikkeheltsikker,mentroddedetvarfradendagenhunflyktet fraSarajevosammenmedAdiogmamma.Pappaskullebli igjenogkjempe,menbetalteforatfamilienskullefåbrukeden provisorisketunnelensomvargravdforåkunneførestatsmenn, militæreognødvendighetertilogfradenbeleiredebyen.Rettfør dekomfremtilinngangen,måttedekastesegidekningfordien snikskytterhaddefåttdempåkornet.Detvarda,mensmamma låsometmenneskeligskjoldoverhenneogbroren,atSelmaså henne–denkvinnensomavenellerannengrunnvistesegfor hennesindreblikkakkuratnå.Hvemvarhun?Oghvorforkom Selmatilåtenkepåhennenå?Menførhunrakkåfangebildet, varkvinnenborte.IstedetstirretRoxytilbakepåhenne.
«Vilduhøre,eller?»
«Mm,»fikkSelmafrem.
«Jegtroriallefalljegvethvemsomdrepteham…»
Enjovialstemmeavbrøtdem.«Såvardetåfestenoen mikrofoner,da.»
Studiomannensåutsomomhanboddeiarbeidsklærne. Selmatvilteikkepåathunkunnefåhamtilåtrekkefrem bådestrykejernogtannbørstefradetilsynelatendetohundre lommenesomprydetbuksa.Enkamkunneværedetenestesom manglet,antehun,fordetrottegrå,skulderlangehårethadde begyntådannenaturligedreads.
HanvistemedenfakteatSelmaskullereisesegogsnuseg. Såstakkhandenkaldeledningeninnenforgenserenhennesog hengtemikrofonenoverøret.
«Davarduklar.»
«Nårskaljeginn?»
Hunhåpethanskulletahennemedretttilstudioet.Selvom hunvillehjelpeRoxy,iallefallhørehistorienhennes,revdet oppformyefølelser.Selmavillebarevekk.
«Jeghenterdegomfemminutter.»
«Darekkerjegågåpådo?»
«Ingenfare,deterrettutenfor.»Studiomannenviftetmot korridoren.
NåsnuddeSelmasegmotRoxy.«Kanskjevikanpratemer etterpå?»
Hungikkfragreenroomogfanttoalettetrettvedinngangen tilTV-studioet.Derblehunståendeogbarestirrepådørasom førteinntildirektesendingen,spindelvevetavledningersom snoddesegoverdensvartmaltefinerveggen,baksidenavkulissensomutgjordedenhjemmekoseligestuenTV-seernefikkpå skjermen.PustenlåiMMA-kampmotsinnet,hyperventileringenhaddetattstrupetakpåhenne.
DettoknestenetminuttførSelmafikkoksygenmetningen underkontroll.Detvarenteknikkhunhaddelærtsegitilfluktsrommetunderkrigen.NårflyalarmengikkogseksårigeSelma varsomallerreddest,holdthunganskeenkeltpustentilhjernen
skilteutetellerannetstoff–serotonin,kanskje–somgjorde henneroligogharmoniskigjen.
Idagvirketknepetfortsatt.Etparminuttersenere,dastudiomannentokhennemedinntilsendingen,haddehunetsmil omleppene.Hunvarsegselvigjen.
Adderotetenziplocposemedhvitt,klumpetepulverfremfra lommaogtømtedenoverserveringsbrettetfraSvensktTenn, derkortettiltreningsstudioetlåsammenmedensaksognoen avklippedesugerørsomdehaddekvartetpåSevenEleven. Rusenhaddebegyntåavta,oghanmåttefylleoppdepotene.Et heltårhaddeAddeværtfriforfaenskapet.Likevelvardetsom omhanaldrihaddesluttet.
Nachspielethaddepågåttsidenlittovertoomnatta,da hanogJeppeogTomvarferdigemedoppdragetsomkjendisbartenderepånattklubbenPlazaiSödertäljeogtokdrosjetil leilighetenhanspåKungsholmen.
Medseghaddedetatttoganskedritingsjentersomventet pådemutenforklubbenihåpomåfåtaetbildemedstjernene fraParadiseHotel.Jentenekunneikkeværemerennnitten–tjue år.Hanhaddevondtforåhuskehvemsomvarhvemavdem, mentroddeatJuliavardenlyshåredemedsilikonbarmen,hun somsattpågulvetvedsidenavTom.Isåfallmåttehunisofaen mellomAddeogJeppeværeAlina.Hunsomdetluktetsøttav. Vanilje,kanskje.
HanlafemstriperogskjøvtoborttilTomogJulia.Med blikketpådetveggmonterteTV-apparatet,derNyhetsmorgon stopåutenlyd,gahandemhversittsugerør.Detvaretlifehack åseandrejobbemensenfestetselv.Selvomklokkenidetene hjørnetavskjermenbegynteågihamenvissangst.Denvarover åtteallerede,oghanskullespilleinnensponsetvideoimorgen. Dakunnehanikkeståogtyggenervøst.
Julialasegpåkneforanbordetogførtesugerørettilnesa.Hun
skulletilåsnortestripa,menskvattlittdaTomstakkhånden oppmellombeinahennes.Berøringenfikkstoffetidenkorte, hvitekjolentilåbuleoppevedskrittet.
«Å,guuud,altså,»fnistehun.«Hvaeeerdetdugjør?»
Hunkonsentrertesegomkokainetigjenutenåfjerneklåfingrene.
DaTomglistemotAdde,haddepupillenenestenfortrengt iris.«Ingentruse,»mimethan.
DetvissteAdde,fordetvardetførsteJuliasatilhampåklubben.Hanvarstjernen,densomhaddeværtmeditresesongerav ParadiseHotelogénExontheBeach,ogtilhøstenskullehan medvirkeien«bestof»-sesongavParadiseHotelmeddestørste navnene.Hanvardenførstejentenesøktetil.Jeppevarkanskje nummerto,mensTomvarallersist.Hanhaddenesteningen følgerepåInsta,toppenførtitusen,menhanvarfaensåsmekker.
Juliafikkisegstoffet,snøftetogtørketvekkpulveretunder nesaførTomtrakkhennetilseg.Addekunneikkelaværeå kikkedahunskiltebeina.Hunoppdagetdet,mengjordeikke noeforsøkpåådekkesegtil.
Hanbleskamfull.
Dettevardetgamlelivethans,dethanhaddebannetpåat hanvaruteav.
Hantoketsugerørogfikkisegenstripe.Sopteopprestene medfingerenoggneddeminnunderleppa.Kjevenbegynteå dovnebort,ogisammeøyeblikkkomrusen.
MensTomgjentokprosessen,skjøvAddetostripermot AlinaogJeppe.
«Dameneførst,»saJeppe.
Alinaførtesugerøreturutinerttilnesa,selvomdettemåtte væredenfemtendestripahennesikveld.Skulderstroppene pådenferskengulesilkekjolensattsålangtfrahverandreat brystenevistesdahunbøydesegoverbordet.
Hankunneikkelaværeåglo.
Hanvillebareha,hahenne,haalt,hamer.
Menallerhelstvillehanhiveutalleogtaendownerforåfå sove.
Kommevekkfraaltdette.
Kommevekkfrasegselv.
AddesstirrendeblikkblebruttdaAlinasanknedisofaenved sidenavhamigjen.IøyekrokensåhanhvordanJeppefuktet pekefingeren,fikkmedsegkokainrestenefrabrettetogførte håndentilmunnenhennes.
Forbausetsåhunførstpåfingeren,deretterpådensmilende mannensombøydesegoverhenne.Etterlittnølingskiltehun leppeneoglothamstikkefingereninnogstrykedenrundt.
Selvomhunmåttehafåttisegalt,tokJeppeseggodtidoglot fingerengliovertungaogleppeneførhandrodensakteutog innnoengangersomenannenfjortis.
«Jegkunneikkelavære,»lohan.«Jeghartenktpåkukenmin itrutendinhelekvelden.»
Deandrelo,Addeogså,menmestfordidetvardetduskulle gjøre.
«Hæ?»utbrøtAlinaogslotilJeppe.«Duersjukihuet.»
Menhunhørtesikkesintut.
Addesankdyperenedisofaen.HåndenstreifetAlinasbare lår.Forsiktigførtehandenopplangsbeinet,oppoverhoftenog livet,førhanlothåndenfalleisittegetfang,derkukensvulmet. Hunhaddeikketruse.Davillehankjentkantengjennom stoffet.
Jeppereisteseg,gikkutpåkjøkkenetogkomtilbakemed noenflaskerHeineken.BaretankenpåølgaAddebrekningsfornemmelser.Detbrantimagen,oghanvissteikkenårhansist haddespist.Fikkhanisegnoepåklubben?Hantroddeikkedet.
Hvormyelengervillehanholdeut?
Jeppelasegpåknevedsalongbordetogflyttetbrettettilside, såsattehanflaskamidtpåbordet.
«Flaska,»messetTom.«Flaska,flaska.» «Hvaerdet?»spurteJulia.
«Enlek.Sometølspill,menmersexy.Ogmedpulveristedet forøl.»
Juliarettetetutfordrendeblikkmotham.«Oghvaskalen gjøre?»spurtehun.
«Leklederensnurrerflaska.Nestemannforturmåsnorte stripa.Leklederenbestemmerhvilkenkroppsdeldenskalsnortesfra.»
Julialo.«Serr?Dereersåskruddihuet.»
«Somleklederfårjegførstestripe.»
FlaskastoppetmedtutenmotJulia.
«Leggdegnedogtaavsingleten,»saJeppe.
«Skaldusnortefrapuppenemine?»Hunvirkettilfredsover åfåvisedemfrem.
«Jegharhattlysttilåsedemihelekveld.»
Juliadroavsegtrøyaogskjøtfrembarmen.Blikketgikkfra manntilmann,somomhunventetpååfåkarakter.Addela merketilatbrystvortenepekteskråttmottaket.Hunhadde sikkertfåttdemoperertpåenellerannenbilligtyrkiskklinikk.
«Utrolige,»saJeppeoghøstetetsmilfrahenne.«Kom,legg degned.»
Hanhjalphennenedpåryggen,ogfraenziplocposeskuffet hanopplittpulversomhanstrøddeienringrundtdenene brystvorten.Utenåbrukesugerøretsnustehanisegkokainet mensdenandrehåndenfamletoverJuliaskropp.
«Fårdustå?»lohun.
«Kjennetter.»
Hungjordedet.
Jeppeavsluttetmedåslikkerestenefrabrystet,såkyssethan Julia.
«Herregud,noesåromantic,»mumletAlina.«Værklarover detnårdufortellermammaomdetførstekyssetderes,Julle.»
Hunlo,ogarmenhennesstreifetAddes.Hanvillegjerne kommenærmere,menvissteatdetikkevarriktig,atdetbare vardopen,athanvilleangreimorgen.Ellervillehandet?
Hvertfeiltrinnhanbegikknå,villetelle.
Hanhaddeingenmarginer.
Måtteikkefuckeopp.
IkkehvishanskullehanoensjansetilåtreffeJaiigjen.Han haddeenplanfordet,hanskullefåJaihittilSverige.Menskulle hanklaredet,måtteingentinggåskeis.
Juliareisteseg,ogsnartvarTomdermedhendeneover brystenehennes.Detvirketsåunderligfjernt,detsomforegikk foranAdde,somomhanikkevarendelavdetselv.Iøyekroken oppdagethanatTomhaddetattfremmobilenogbegyntåfilme altsammen.Ethardtklapppåskulderenrykkethamtilbaketil virkeligheten.
«Erdumed,eller?»Jeppestobøydoverham. «Ja,klart.»
«Dasnurrervi.DeterAlinastur.»
Spentsågjestenehvordanrotasjonenblesattigangogavtok littetterlitt,ogtilsluttpektetutenpåAdde.Kanskjeogsåde andrelamerketilatJeppelafingerenpåflaskaforåstyreutfallet, meningensanoe.
Forventningsfulleblikkblerettetmotleklederen. «Kukstripe.»
Tomdroopptelefonenogtentedenlampasomskullebelyse videoopptak.SamtidigmessethanJeppesordogzoometinnpå Alina,somsattesurtrutmunn.
«Kukstripe,kukstripe,kukstripe.»
Medmobilentrøkketoppiansiktethimlethunmedøynene. Addevissteatprotestenbarevarendelavspillet.Athunmåtte lekeuoppnåelig,hunvarjoingenhvilkensomhelstsklie.Men allevissteathuntilsluttvilleleggesegpåkne.
Selmaburdeskjønthvordetbar.Kameraetsomkomnærmere ogzoometinnpåfjeset,slikathvertminstetegntilfølelser blekabletuttilseerne.Etliteomslagkunneanesiansiktet tilprogramlederLisaAsp.LikevelbleSelmaoverrumpletav spørsmålet.
«Menharduvirkeligsluttetåleteetterfarendin,slikdu skriveridensistekronikken?»
Detblekortslutningiskolten,hunvissteikkehvahunskulle svare.Blikketflakket,oghunprøvdeåfestedetpåLisaAsps neserot.Enstor,svartporeavtegnetsegundersminken.
Intervjuethaddepågåttikanskjefemminutter,detvarvanskeligåvite.Selmahaddefåttinstruksomikkeåserettinni kamera,mendetvarderklokkensatt.
Egentlighaddealtgåttbra,iallefallhittil.Mennåsom programlederenstyrtesamtaleninnpåkronikkenSelmahadde skrevetomletingenetterham,merkethunhvordanhunmistet kontrollen.Hunvissteatdetvarinnledningenpåenserie kritiskespørsmål.
«Ja,»saSelma.«Jeg…»
Såsviktetordenehenne.IstedetsåhunCarlLerbergforseg. Denfaenskronikkenvarhansidé.Heietfremavredaksjonssjefen.Tankenvarathunskulleforklarehvorforhunblesom besattavMaja-saken.Stykketvarmentsometleddiavisens krisehåndtering,enforklaringpåhvorforSelmablandetseginn ipolitietsarbeid,noefleretoneangivendekonkurrenterhadde kritisert.Menistedetvarstykketenklikkmagnetsombledelt flittigisosialemedier.
Budskapetvaråslippetaketifortidenforåkunnegåviderefra sorgen,akseptereatdualdrivilfånoensvar.Detgikkretthjem hosleserne,kanskjeavsammegrunnsomoverskrifteneomatet parglassrødvinomdagenvarsuntforhjertet.Detgjordegodtå leseartiklersomforsvarteensoverforbrukavalkohol.Ogdetvar herligåleseenkronikksombadeglabekrymingenefare: Bare slipphelegreia,sluttåeltetraumenedineiterapi,godtafaenskapet oggåvideresomomingentingharhendt.
Problemetvaratkronikkenbygdepåenløgn.
Foritekstenavslørtehunikkedenvirkeligegrunnentilathun haddesluttetålete–athunhaddefåttviteatpappalevde,ogat hanhaddeforlattdem.
Sekundenetikketivei,hunmåttekommepånoeåsi,noe somikkeavslørtehenne.Kanskjeprogramlederenoppfattet panikkeniSelmasøyne,forhunskakketpåhodetsomomhun snakkettiletlite,blygtbarn.
«Ja,forsluttermannoengangålete,menerjeg?Blirman virkeligferdigmedetsåtungttraume?»
Selmasmilte.HunvissteatNyhetsmorgon-redaksjonenikke kunnefordradårligstemning.Menprogramledernekunneikke styreunnakritiskespørsmål,ikkemedsinjournalistiskeærei behold.Detvarenvanskeligbalansegang,ognåhaddeSelmas nølingtydeligvisreddethenne.
«Jegharfortsattvondtforåsnakkeomdet,somduskjønner.»
«Ja,mendetvekkersåmangespørsmål,dettemedåslippe taket.Tenkomdutilsluttskullefåredepåathanlever?»
SpørsmåletskylteoverSelmasomvannetieniskaldbosnisk elvmidtihøysommerensførtigradershete.Deførstesekundene etteratduhoppetuti,nårkuldakortsluttetskoltenogverken armerellerbeinvillelystre.Panikkennårduinnsåatdusank ogikkekunnegjørenoemeddet.Ogtilsluttadrenalinetsom vekketkroppensoverlevelsesinstinkt,fikkdegtilåstrebepanisk oppmotoverflatenigjen.
Hunvillenødiglyve,mennåvarhunnødt.Hunhaddemalt seginniethjørne.
«Jegtrorjegharbestemtmegforålevenå,ikkesenere.Jeghar
flyktethelelivet.Ogsamtidigharjeggravdmegnedifortiden. Fortjenerjegikkeåfåleveinuetengang?»
«Detervirkeligperspektivgivendetanker,»saLisaAsp.«Og duerjovirkeligblitthylletforatdureddetdenstakkarsjentaut avflammene.Mensamtidigerdublittkritisertforåengasjere degforpersonligidetdudekker.Detharværthevdetatduikke erobjektiv.IkronikkenskriverduselvatletingenetterMajable etsubstituttforletingenetterfarendin.Kanduforstådekritiske stemmene?»
Selmamørknet,hunkjentetilogmedLerbergspust.Detvar hansskyldathunblenødttilåsvarepåspørsmålomdette.
«SjefeneburdekanskjeikkelattmegdekkeMaja,»sahun. «Ogfremforaltikkeskrivekronikken.Menéntingersikker:Jeg angrerikkepåatjegdrotildenkirkenoggreideåreddejenta.»
Selvommobiltelefonenlåiveskauteigreenroom,kunnehun formeligkjennehvordandenbegynteåvibrereavtekstmeldingerogoppringninger.Lerbergogredaksjonssjefenkomtilåfly avskaftet.
«Detervinokallegladefor.Mangetakkforatdukomhit, SelmaHalilovi´c.»
Programlederenreisteseg,ogetkamerarulletborttilsittegruppen.
«LittsenereiNyhetsmorgonfårvitreffeåretsBachelorette, RoxyCarlsson,somfortelleromsorgenoverfaren,gründerKurt Carlsson,kjentsomFlyktningmillionæren,somblebrutalt myrdeti2012,fortiårsiden…»
MedkameraetforansegfortsatteAsptilkjøkkenøyasomvar plassertmidtirommet.EnskjermvistebilderavRoxyogfaren.
Selmavillebarevekkherfra,hjemtilAlfred,tiltryggheten. Barestengeseginneogglemmealt.
MendastudiomannenfulgteSelmauttilgreenroom,sto RoxyCarlssonogventetpåhenneikorridoren.
Addedrosegoppiståendestillingogprøvdeåfåenslags responsfraAlina,menhunsattbarepåkantenavsofaenog kroppetseg.
JeppesogTomsrovgriskefjesvirretrundtforanham. «Frammedkuken,frammedkuken.» Juliastemtei.
Hjertetvibrerteibrystet,dethandletikkeomenkeltslag lenger,bareenbråtekramper.Kukenlevdesittegetliv,den pressetmotgylfen.
Fikkikkehjelpe.
Hanskullegjøredet.LaAlinasnorteenstripefrakukenhans.
Vardetsågærent?Detvarenlek,hanvillehellerikkevære med.Hanbledavelikkekriminellavdet?Eller?Hanvisstejo atAlinavillehaham,bareatdetikkeskulleskjeheltpådenne måten.Hvagjordehunellerspånachspielet?Hunvisstevelhva slagstyperhunhaddeblittmedhjem?
Ellerlurtehanbaresegselv?
Uansettvardetforsentnå.
Handrooppdenhvitesingletenogknappetoppdenlyseblå dongeribuksaførhanstakkhåndennediogtrakkfremkuken.
Denvarpåbanen,hanhåpetbareatdenikkevillesvikteham føraltvargjort.
Alinasmørkehårglinset.Hunfuktetleppene.Minenvarså påfallendeuskyldig.Somomhunprøvdeåskapeenavstand mellomsegselvogdetsomnåskulleskje.Hunvaringenhore, detvarbareikveld.Detgahambareendamerlystpåhenne. Forhanvarlikedan.
SlurvethelteJeppeutlittpulverfraziplocposen.Detmeste havnetvedroten.Tomførtekameraetfremtiletslagspenisnærbilde.Lampafargethudenrød.
«Ikkemistherlighetennå.»
AddekonsentrertesegomAlinaskroppforatståenikke skullesvikte.Denhalvåpnemunnen,kjolensomhaddeglidd oppoglåienbyltallerinnerstmellombeina,brystvorteneunder dettynnestoffet.
MedenhåndmotjentenakkenstyrteJeppeAlinamotgulvet, derhunlydiglasegpåkneogkikketopppåAdde.Brystkassa gikkutoginn.
«Deterikkesåvrient,»saJeppe.«Deteregentligbareågape.»
Alinalorettut.«Jeghardasugdkukfør.»
«Skaldufåidegaltpulveret,mådusvelgehelegreia,»sa Jeppe.
Julialo.
Lampapåkameraetkomnærmere.
Addelukketøynene.
Alinatrakksegtilbake,ogsnartkjentehanhvordantunga letteetterkolaresterførhunskilteleppeneigjenogtokhami munnen.
«Hele,hele,hele,»messetTom.
PanikkenvoksteiAddesbryst.Lysetfrakameraetbrant gjennomøyelokkene.
Forsittindreblikksåhanmamma. Filmen.
Denhelvetesfilmen.
Alldrittensomhaddeførthamhit.
Hansåhvemhantilsluttvarblitt. Somham.
Mannenhanhaddeforbannetsegpåathanaldriskullebli.
Hanhørtebrekningslydenefrastrupenhennesdadetbuttet imot.
Hanåpnetøyneneforåslippeåse.Bildeneihukommelsen varverreennvirkeligheten.
Kjolenhaddegliddned.TomellerJeppehaddesikkertdratt
denav.Brystenevarikkefalske,slikhanførsthaddetrodd.Alina prøvdepånytt,pressetsegforbikroppenshindringeroghelt ned.Enspyttstrenghangfraleppadahuntrakksegtilbakeog snuddesegmotJeppe.
«Skaljegvisedetengangtil,vildudet?»
SomomallusikkerhetenAddehaddeantiAlina,barefantes ihansegethode.
Såletthaddedetværtåpasseregrensen.
Nåvarhunpådenandresiden.
Hanlurtepåomhunvisstehvorvanskeligdetvillebliåfinne veientilbake.
Ogikkekryssegrensenomogomogomigjen.
Detvisstehan.
«Dryssutentil,»saAlina.
Lekneøynekikketopppåham,deretterpåJeppe,sombøyde segfremmedziplocposen.
Addeorketikkeåsemer.HanrettetblikketmotTV,men angretmeddetsammehanfikkøyepåkvinneniNyhetsmorgon.
Helekroppendrosegsammen.
Fremveltetaltdethanhaddeholdtinniseg.
Dervarhun,grunnentilathanbefantsegher,påbunnen, medendaettilbakefallogsnarthversistedrømknust.
Medkukenieisomkanskjeikkeengangvilledet.
Tankenebletilenenestevirvelvindsomrevmedsegaltløst oglagdekaosihuetderdenturetfrem.
Kanskjedetikkevilleværenoesomhelstigjennårdenstilnet. Livethansvillealdriblidetsamme.
Hanblunket,menkvinnenpåskjermenforsvantikke.Redselengikkoverisinne,ogmedblikketpåTVgrephanAlinashår ogklemtehenneharderefast,selvomlydenfrastrupenhennes sanei.
GjenopprettetvideofraRoxyCarlssonstelefon, avspiltunderrettssaken,desember2022
InnspiltiStockholmtorsdag7.april2022klokken13.09
Kameraetgyngeroverradeneavsminkeproduktersomstårpå denhvitehylla.Herogderpådenlakkedeoverflatenerdet flekkeravfoundation.Ihjørnetliggerenhvit,krølletbomullsdottmedskittenrosaleppestift.Ovenforhengeretspeilmeden rammeavrundelamper.GlassetreflektererRoxysmunn,hake oghals.
«Sånn,»sierhun,ogløsneglenstøtermotskjermensåbildet kastesrundt.
Hunplassererkameraetpåbenkensometspeilnummerto. Lysetfralamperammaspilleroverdenglinsendehuden.
«Heeei,Elin.Jegtenkteålasteoppdenneimorgen,kandu klippedensammensåjeghardensånnvedåttetiden,iallefall, fordaskaljegpåreleasefest?»
Hunskyterfremleppene.Deerheltglatteogutspente.Ikke enrynke.Barelittblåttpåhversidevisesidetsterkeskinnet.
«Serdunålestikkene?Altså,dethargåttenuke,menjeger fortsattheltblå.Kanduikkeprøveåleggepånoesomliksom viskerutlittnårduklipper?Ålreit,dakjørerjegpå.»
Hunkremter.Vrirpåhodetførhunblirfornøydmedvinkelen.
«Jegpleierågåogtabrowliftpåsalong,menjegharhørtat dukanfåomtrentsammevirkningmeddetteher.»
Roxygriperenrosakrukkepåbenkenogholderdenoppforan kameraet.AnastasiaBeverlyHills,stårdetpåemballasjen.
«Sådakandujosparemyepenger.»
Hunvriravlokket.
«Sakener…»begynnerhun,mensporerav. Etirritertblikkmøterlinsen.
«Jegskalbareslåavvarslenemineher.»
Hunløfterhåndenmotskjermen,menstopperoppmidti bevegelsen.Blikketharstivnet.Hunleggerhåndenovermunnen.
Førstettertjuesekunderbryterhuntausheten.
«Nei.Nei.»
Hunslipperdenrosakrukka,somspretternoengangerpå sminkebordetførdentrillernedpågulvet.
«Faaen,jegorkerikkemer.»
Hungnirhendenemotøynene.Kroppensmåskjelver.Hodet bevegersegsaktesidelengs.Hunserrettikamera.
«Jegfikserdetikke.»
Hunreisersegopp.Gårienlitenringrundtirommet. Brystkassapumperutoginn.
Hunstopper,ogoverkroppensvaier.Hungripertakisminkebordetførhunsynkersammenpågulvet.
«Faaaaaen.»
Dørabakhennebliråpnetpåklem.Addestikkerhodetinn.
«Hvaskjer?»
NårRoxyikkesvarer,styrterhanfremogbøyersegover henne.Påskjermenvisesbarenakkenhennes,håretsomhenger iensåte,ogAddesomleggerarmenerundthenne.
«Hvaerdetfornoe,jentami?»
Hanstrykerhenneoverhåret.
«Deterbarepanikkangst,ingenfare,dumåbarepuste,men sakte,holdluftainne…»
«Ahmed,»fårhunutavseg.«Duvethansom…somdrepte farenmin.»
«Ja.»
«Nåskalhanløslates,deskriverdetiavisen.»
Håndenslutterbråttåstrykehåret.
«Jaha?»Hanretterkroppen.
«Jegorkerikkemer,harjoakkuratbegyntåfølemegsåbra,
jegkanikkehengemegfastidetderigjen.Jegharstengtdet ute,mennåkommeralttilbake.»
«Hvamenerdumeddet?»
RoxydreierhodetmotAdde.
«Athanikkegjordedet,atdetvarenannen,atdet…»
«Menhantilstojo,»huggerAddeav.«Dumåglemmedet der.»
«Menhvorfor?»
«Fordidubliruteavdeg.»
Hanristerirritertpåhodet.
«Nei,hvorforskullehandrepepappa,menerjeg?Jegkanikke skjønnedet.Tenkomenannen…»
«Hvorforhardualdrisagtdettetilmeg?»
«Dubliralltidsåsinnanårjegsnakkerompappa.»
Addesukkerfrustrert.
«Jegtrorjegmåtreffeham,»sierRoxyetteråhatietenstund. «Spørrehamrettut.»
Addefareropp.
«Menherregud,skaldutreffeenjævladrapsmann?Hansom dreptefarendin?Deterjosykt.Dumågåvidere.Duleverjo heledetjævlalivetdittifortiden.Skaldunoengangbegynneå levepåordentligogså?»
Hunslårnedblikket.
«Hvorfestligtrordudeteråværesammenmedensomermer gladidenfaensdødefarensinennimeg?»
Addeforsvinnerutavbildet.Skrittenehansovergulvethøres. «Hvorforfaendriverjegmeddette?Deterbareenbråte problemer.»
Roxykrøllersegsammentilenknutepågulvet.Bareryggen oglittavhåretsynesibilledfeltet.Hikstenebevegersegsomstøt fraskulderbladeneogopptilnakken.
«Jegskalglemmedet,»jamrerhun.«Detloverjeg.Unnskyld.»
