Syndefallet

65808 Syndefallet – s. 2

07.05.2025 10:59

65808 Syndefallet – s. 1

07.05.2025 10:59

Copyright © Johannes Selåker 2024 Først utgitt av Forum, Sverige.

Utgitt etter avtale med Nordin Agency AB, Sverige. © Norsk utgave: Kagge Forlag 2025 Originalens tittel: Syndafallet Oversetter: Henning Kolstad, MNO Omslagsdesign: Niklas Lindblad, Mystical Garden Design Papir: Holmen Book Cream 60 g Boka er satt med Adobe Caslon 10,8/13,6 Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: ScandBook UAB, Litauen ISBN: 978-82-489-3872-9

Kagge Forlag AS Akersgata 45 0158 Oslo www.kagge.no

Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

65808 Syndefallet – s. 4

07.05.2025 10:59

Johannes Selåker

Syndefallet Oversatt av Henning Kolstad, MNO

65808 Syndefallet – s. 3

07.05.2025 10:59

Druže Magdić mi ti se kunemo <3

65808 Syndefallet – s. 5

07.05.2025 10:59

Gjenopprettet video fra Roxy Carlssons telefon, avspilt under rettssaken, desember 2022 Innspilt i Hagfors tirsdag 30. august 2022 klokken 21.45 Roxy skyter de hovne leppene frem mot kameraet. I det gulnede furugulvet går en sprekk inn under knærne hennes. Med blikket på linsen dreier hun ansiktet til hun finner en vinkel hvor det rødlige kveldslyset sletter alle ujevnheter i kinnet. Haka en tanke fremskutt, kinnet vinklet en del til høyre.

«Sånn.»

Hun lar pekefingeren gli langs den knivskarpe kjevelinjen.

Fingeren stopper rett under kjevens endepunkt.

«Her er den. Den synes ikke, men jeg kjenner den. Tenk om det er farlig? To personer døde på den samme klinikken, det var en ukes tid etter kjeveoperasjonen min. Aldri mer Tyrkia. Det er faen ikke verd risken, selv om det nærmest er gratis.»

Hun blunker noen ganger. Røde linjer bryter ut i øynene, snor seg som skogsbekker gjennom alt det hvite. Under øynene er huden tynn og blå.

Hun trekker pusten. «Ålreit. Nå må jeg gjøre dette her.» Åndsfraværende nikker hun et par ganger. Så ser hun rett i kameraet. Hun åpner øynene, men det kommer ingen ord.

I stedet oppstår det en liten rynke ved neseroten. Øynene begynner å bevege seg, de leter etter noe rett ovenfor linsen. Hun retter kroppen og lar blikket sveipe over området bak kameraet. I bakgrunnen ser man en uredd etasjeseng.

Nedenfor den er plastteppet revet opp, og en mørkerød flekk avtegner seg på furugulvet.

7

65808 Syndefallet – s. 7

07.05.2025 10:59

Etter et halvt minutt synker Roxy ned på gulvet igjen.

«Okay. Det var nok ikke noe.»

Hun famler med hånden etter noe utenfor billedfeltet. En skrapelyd høres når hun får tak i gjenstanden og drar den til seg.

Et gevær.

Det skinner i våpenet der det ligger ved siden av henne i kanten av bildet.

Hun begynner å snakke med sprukken stemme.

«Hei på dere, jeg … jeg har noe å fortelle. Jeg …»

Hun flakker med blikket før hun fester det til linsen. Så kommer ordene mekanisk ut av henne.

«Jeg vet hvem som drepte pappa. Og jeg har bevis for det.»

Opp av lomma på treningstightsen trekker hun et kjede. Hun lar smykket dingle foran linsen i noen sekunder.

«Det er en som …»

Ansiktet fordreies, og hun hikster. «… som jeg kjenner.»

Blikket mørkner i samme øyeblikk som ordene kommer ut av munnen.

«Jeg ble lurt. Jeg … jeg tror de er på vei hit.»

Hun vikler kjedet rundt pekefingeren. Så lukker hun hånden krampaktig om det tykke anhenget.

«Jeg bare sier det nå. Før det er for sent. Den som drepte pappa, var …»

Før hun rekker å fullføre setningen, flimrer bildet og blir svart.

Roxys hyperventilering er det eneste som høres.

Når hun dukker opp i bildet igjen, holder hun kameraet i hånden. I forgrunnen vises underarmen hennes. Brystkassa går ut og inn. De jagede øynene kikker til høyre og venstre før blikket fester seg på noe like utenfor bildet.

Haka faller og munnen måper. Nesten uhørbare skritt finner veien inn i kameraets mikrofon. Panisk rygger hun unna så halve ansiktet havner utenfor billedfeltet.

«Det er noen her,» hvisker hun.

Hun strekker ut den frie armen og famler rundt på gulvet til hun får tak i våpenet.

8

65808 Syndefallet – s. 8

07.05.2025 10:59

I samme øyeblikk flimrer bildet og blir svart igjen. Roxy puster tungt, munnen er helt inntil mikrofonen, hun klynker, skrittene kommer nærmere.

En skrapelyd, så blir bildet et eneste monokromt snøvær.

Bevegelser avtegner seg som diffuse skygger i alt det svarte.

Det knirker i dørhengslene. I den konturløse gråskalaen trer Roxy frem. Oppsperrede øyne og hevet våpen.

«Det er jo … deg,» sier hun før bildet stopper.

65808 Syndefallet – s. 9

07.05.2025 10:59

65808 Syndefallet – s. 6

07.05.2025 10:59

FORORD

Hagfors, tirsdag 3. oktober 2017 Drosjen kom punktlig, det gjorde de kanskje alltid. Sånt visste ikke mannen som løftet kofferten inn i bagasjerommet utenfor behandlingshjemmet. Han hadde aldri bestilt en drosje på egen hånd før, selv om han var noen og femti.

Han sugde i seg den null graders lufta som om det var første gang. Og det var det vel på en måte.

Han var ren nå.

Han hadde greid det.

For første gang siden faen visste når.

Han følte trang til å smile, men kunne ikke.

I stedet tok han plass i passasjersetet og sa hei til sjåføren.

Finnen bak rattet mumlet en hilsen som var vanskelig å tyde.

Mannen lurte på om han hadde nok penger på kortet til å gjøre opp for seg. Han hadde ikke peiling på hva det kunne komme til å koste. Den forrige drosjeturen hans var etter et julebord, og da var han så utslått av akevitt og Tramadol at de måtte bære ham ut av bilen.

«Hagfors,» sa han uansett. «De lave blokkene ved de høye.»

«Klart,» sa finnen. «Sentralen sa det.»

De satte seg i bevegelse. Behandlingshjemmet krympet til et dukkehus i sidespeilet, og snart var det borte. Frosten hadde kommet i natt, det lå rim på jordene selv om klokken nærmet seg ni.

Tidlig, tenkte han.

Men alt var stilt på hodet, så hvorfor ikke været også?

En måned hadde han vært borte. Det føltes som om et helt liv hadde passert siden han skrev seg inn. Han visste lite om den han 11

65808 Syndefallet – s. 11

07.05.2025 10:59

hadde vært før, og like lite om den folk forventet at han skulle bli nå. Edru, selvsagt. Men så, da?

Han ville ikke bli kvitt det som plaget ham, og nå hadde han ikke lenger noen måte å bedøve seg på.

Opp av lomma tok han konvolutten. Brevet han hadde holdt på med fem kvelder på rad. Nå var det klebet igjen og ferdig, klart til å leveres. Likevel husket han nesten ikke et eneste ord av det han møysommelig hadde skrevet.

Ikke annet enn at det ville forandre liv. Hans eget og andres.

I de fleste tilfeller til det verre.

Han klødde seg under haka, huden var dekket av røde nupper der skjegget hadde vokst før.

Da de nærmet seg Hagfors, brøt solen frem og fikk elven til å tindre som da han var tretten og livet var fullt av løfter, hvorav samtlige var brutt nå.

På kiosken ropte en avisplakat ut at en eller annen TV-stjerne var anmeldt for voldtekt. Han så til en annen kant og fingret med konvolutten. Det var nye tider nå. De kom ikke til å være nådige når de leste det han hadde skrevet.

Sjåføren tok av fra innfartsveien, og etter noen krinkelkroker stoppet bilen.

Mannen gravde frem et bankkort.

«Det er betalt,» sa finnen.

«Jaha.»

Han gikk ut og lempet kofferten ut av bilen. Lot den ligge på grusen mens drosjen kjørte sin vei, kikket opp mot Sukkerbiten, som den kubiske tre etasjers bygningen ble kalt. Den hadde vært hvit i sin tid. Det var førtifem år siden. Nå var fasaden gråbrun, og store kaker av murpuss hadde falt av, unntatt over vinduet til Brunzell-kjerringa, der veggen var svart etter en brann.

Motvillig drasset han kofferten inn og arbeidet seg opp trappa til døra som var merket E-M Brunzell. Egentlig hadde han bare lyst til å gå opp til seg selv. Men om han ikke fikk det overstått nå, ville han aldri få det ut av verden. Da kunne han like gjerne begynne å drikke igjen. Hemmeligheten ville uansett dø med ham.

12

65808 Syndefallet – s. 12

07.05.2025 10:59

Han skyndte seg å ringe på, og åpnet døra uten å vente på svar.

Kjerringa dukket opp i den halvmørke gangen.

«Jaha,» sa hun. «Har du pimpet fra deg nå?»

«Ja.» «Det var da på tide.»

Han så på den gamle kvinnen. Krokrygget og fæl. Det rødfargede håret var så tørt og skjørt at en skulle tro det var brannherjet.

Han famlet etter bryteren. Lysrøret blinket og begynte å flimre, det hadde tydeligvis gått. Han slukket det igjen og gjorde en matt fakte mot kommoden i gangen, der Brunzell hadde pengeskapet.

«Kan du ta vare på noe for meg?» Han rakte frem brevet han hadde skrevet på de siste nettene.

«Er det piller?»

«Nei.» «Ålreit, da.»

Hun nappet til seg konvolutten og studerte den. Tenk hvor mange liv kjerringa holdt i sin hule hånd nå.

«Hva er det for no’?»

«Det er et brev. Jentungen til Kurt skal få det av deg når jeg dør.»

«Er du sikker?»

«Hun må få vite dette.»

65808 Syndefallet – s. 13

07.05.2025 10:59

65808 Syndefallet – s. 16

07.05.2025 10:59

I

65808 Syndefallet – s. 15

07.05.2025 10:59

Fredag 26. august 2022

65808 Syndefallet – s. 17

07.05.2025 10:59

1

Stuen i Selmas barndomshjem i Småland var en eneste kakofoni av lyd. Majka slurpet av morgenkaffen som om det var en decibelkonkurranse. Med den ledige hånden skrudde hun opp TV-lyden for å overdøve mammas videosamtale med broren i Bosnia. Nå var moren inne i fjerde runde med adjøfraser. Det gikk i Dobro her og hajde der, men aldri et avsluttende ciao, for «ha det» gjør vondt. Rope gjorde hun også, som om det var stemmen og ikke mobilnettet som skulle nå helt til Sarajevo. I andre etasje sto broren Adis TV på, selv om han var i dusjen og nynnet til musikk fra telefonen sin. Midt i alt dette begynte majka å kommentere TV-sendingen, og forventet visst en umiddelbar respons fra Selma.

«Bože, majka, o čemu pričaš?» avbrøt Selma henne. Men herregud, majka, hva er det du fabler om? «Jeg blir gæren, alle sitter og prater i sin egen verden, og ingen hører på noen.»

«Han som bor sammen med en mann,» fortsatte majka som om hun ikke hadde hørt et ord. «Han er flink.»

Selma rettet blikket mot TV-skjermen. Morgenstudion på SVT rapporterte om brannen på søppelfyllingen i Hagfors.

Programleder Alex Letic introduserte et innslag om søppeldronningen Melissa Ström. Selma kunne ikke la være å smile av farmorens omskrivning av homoseksualitet. Han som bor sammen med en mann var antakelig det nærmeste noen i majkas Balkan-generasjon ville komme aksept av homoseksualitet.

Særlig når den aktuelle mannen kom fra Balkan selv.

«Ja, han er veldig god,» sa Selma før hun forsvant inn i TVverdenen.

19

65808 Syndefallet – s. 19

07.05.2025 10:59

De siste årene var Melissa Ström blitt kjent som en nytenkende gründer, virksomheten hennes hadde ekspandert fra skogene i Värmland til store deler av det midtre Sverige. Søppeldronningen – en gotisk Big Brother-figur med silikonbryst, nyoppblåste lepper og svart, bølget løshår – drev en rekke renovasjonsbedrifter som profilerte seg med rosa søppelbiler og PR-kampanjer hvor Melissa ble fremstilt som en ordentlig girl boss. Selskapet behandlet avfallet slik en hvilken som helst annen fylling ville gjort det, men i intervjuer likte Melissa Ström likevel å utbre seg om hvor viktig klimaet var for våre barns fremtid.

Men nå var imperiet på gyngende grunn etter at søppelfyllingen utenfor selskapets hovedkontor hadde tatt fyr og begynt å spy ut giftig røyk over Hagfors. Det var den fjerde miljøstasjonbrannen bare denne sommeren, og kritiske stemmer lurte på om det var rimelig å hente ut flere titalls millioner gjennom kommunale kontrakter samtidig som man forpestet de svenske småbyene som betalte for renovasjonen.

Selv om Selma var tretti mil fra Hagfors, kjente hun stanken av brent søppel i nesa. Den eimen var det luktmessige soundtracket til seksårige Selmas liv på flukt. Da familien flyktet fra det beleirede Sarajevo under krigen i Bosnia, kom de til en flyktningleir i Kroatia. Mamma følte snart at hun og de to barna ikke var trygge der, så hun fant en kroatisk familie som lot dem bo i skjul på gården. Dagen etter at de flyttet inn, snudde vinden slik at røyken fra søppelfyllingbrannen en kilometer fra byen la seg som et tykt, seigt teppe over landskapet. Og Selma satt på et skittent jordgulv førti mil fra hjemmet sitt, flyktning i et av de landene hennes egen nasjon lå i krig med. For redd til å gå ut, redd fordi de andre barna glodde på henne, fordi hun var fattig, fordi hun var skitten, fordi hun var som dem, men likevel ikke.

Hva hun enn spiste eller drakk – moren prøvde med alt – smakte det bare brennende søppel.

Så hun sluttet å spise. Til hun klappet sammen og mamma tok henne med til en lege som kjeftet på mamma, som bare gråt, så Selma begynte å spise igjen for å beskytte moren.

Det strammet om brystet, lufta nådde ikke ned i lungene, 20

65808 Syndefallet – s. 20

07.05.2025 10:59

så Selma presset de gamle opplevelsene ut av hodet. Hun lot hånden gli over magen. Det syntes ikke ennå, men hun var gravid. Det var derfor hun hadde reist ned til moren. For å fortelle om barnet.

Og for å stille spørsmålet hun hadde båret på siden sommeren, spørsmålet som åpnet en avgrunn mellom dem. Men nå hadde hun vært her en uke uten å klare å fortelle om barnet som vokste i henne.

«Mamma,» sa Selma. «Jeg vil gjerne …»

Hun kjente et press bak tinningene og knep igjen øynene.

Moren stivnet, det gjorde hun alltid når følelser ble vist. Det var som om noen dro i en snor, det fikk henne til å rette seg opp og spenne hver muskel.

«Ja?» «Jeg vet at pappa lever,» sa Selma.

Hun prøvde å få øyekontakt, men ble støtt bort av den samme sorgen som sin egen.

«Har du visst det hele tiden?» fortsatte hun.

Helt siden familiens venner Josip og Ana sendte Selma den videoen fra pijaca-markedet i Jajce, hadde Selma ant at moren visste han var i live. Videoen som viste hvordan Selmas døde far valgte meloner, prutet og betalte for dem på markedet.

«Jeg vil ikke at du skal si sånt, Selma,» sa mamma. «Jeg har lagt det der bak meg.»

«Men …» Selma hevet stemmen. «Du har kanskje lagt det bak deg, men jeg … Jeg er jo helt …»

Helt knekket, hadde hun tenkt å si. Men majka avbrøt henne.

«La mora di være. Hun har flyktet med deg, tatt deg med hit, gitt deg alt du har, en egen leilighet, mat på bordet hver dag.

Hun er en engel, og du burde være takknemlig.»

Selma bare ristet på hodet. Dette var ikke til å fatte. Gjennom hele livet hadde hun lett etter faren sin. Hver gang de åpnet en ny massegrav, rev det opp en storm av følelser. Hun både håpet og fryktet at han befant seg der. I fjor hadde det gått så langt at Alfred kjørte henne til psykiatrisk avdeling.

Hvorfor fikk hun ikke vite noe? Hun hadde allerede fått det 21

65808 Syndefallet – s. 21

07.05.2025 10:59

svart på hvitt, en film som viste at pappa hadde vært i live i alle år. Det var ingen tvil. Selma kjente til og med igjen stemmen da han ropte etter ei som het Dunja.

Mamma begynte å tukle med noe, tilsynelatende planløst.

Igjen lot Selma hånden gli over den lille bulingen på magen.

Hun ville ikke engang fortelle om barnet nå. Aldri før hadde hun følt seg så fjern fra dem som burde stå henne nærmest her i verden.

Blikket festet seg på TV-skjermen igjen. En talsperson for en miljøorganisasjon kritiserte Melissa Ström. Selma gikk inn på Slack, Expressens kommunikasjonsapp. Hun var ansatt i avisen nå, om enn bare på prøve. Dekningen hennes av sekstenårige Majas flukt fra sekten i Vindeln, og av drapet som senere fulgte, hadde gitt henne en viss stjernestatus. Men rollen som en person av betydning var uvant, og etter hvert som hun fikk flere følgere på Instagram, var kollegene blitt så forsiktige rundt henne.

I nyhetsdeskens tråd diskuterte journalistene hvordan de burde behandle søppelbrannen som nyhetssak. Selma ble matt av å lese vinklingsideene deres. Nesten alle gikk ut på å stille Melissa Ström til ansvar. Rive henne ned fra søppeltronen. Kvinner skulle ikke tjene penger, særlig ikke hvis de så ut som Melissa Ström.

Det hadde Selma lyst til å skrive i chatten: Om Ström ikke var kvinne, og om hun ikke hadde hatt silikonbryst, ville det ikke vært noen nyhetssak.

Men det var ikke helt sant. Avisen ville sikkert dekket det.

Men de ville ikke frydet seg sånn over å trøkke den ansvarliges figur i trynet på leserne. Kanskje de ikke engang ville offentliggjort navnet på eieren.

I samme øyeblikk kom Selmas lillebror Adi ned trappa. Tunge skritt som fikk vinduene i rekkehuset til å klirre.

«Er du her, majka?» ropte han.

Han satte fra seg bagen han bar på, og kysset farmoren på kinnet.

«Jeg hadde lyst til å si ha det til dere,» sa majka. «Men Selma bare krangler.»

«Som vanlig,» sa Adi og blunket til henne.

22

65808 Syndefallet – s. 22

07.05.2025 10:59

Selma sukket. Det var så typisk for denne satans familien. Så snart noe vanskelig kom på bane, lukket de seg og ble stive og forsiktige som svensker.

Selv var hun helt omvendt. Hun gikk alltid på, trampet inn med alle følelsene sine der hun ikke burde, slik de gjorde på Balkan. Men samtidig var hun like følsom som svensker, hun ble nervøs av konflikter og kritikk. Det lot seg ikke forene, det var som om hun satt fast i et ingenmannsland og ble slitt mellom to kulturer, to hjemland.

Adi snudde seg mot Selma. «Skal vi dra?»

Hun så på familien sin. De eneste hun hadde, i grunnen, bortsett fra Alfred. Hun og Adi hadde bestilt billetter til Bosnia.

Flyet gikk fra Göteborg om fire timer. For første gang siden tenårene skulle de to bare være sammen. Selma hadde tenkt at de endelig ville få en sjanse til å snakke om faren. Hun ville vite om også Adi trodde at faren hadde brukt krigen til å flykte fra familie og ekteskap, at pappa hadde spilt død for å bli fri. Kunne han ha sveket dem sånn?

Plutselig innså hun hvor meningsløst det var. Adi kom bare til å lukke seg. Utsette samtalen hver gang Selma brakte saken på bane. Etter en uke ville de reise hjem, og Selma ville føle seg like alene som nå.

«Jeg kommer ikke til å reise,» sa hun på svensk for at majka ikke skulle legge seg opp i det.

Adi stirret bare på henne.

«Hvorfor må du bestandig gjøre sånn?» spurte moren.

Som vanlig, tenkte Selma. Mamma kunne anklage og dele ut dårlig samvittighet, blande kortene for å slippe unna. Men aldri kunne hun nærme seg kjernen av de følelsene Selmas spørsmål vakte.

Den anstrengte tonen fikk majka til å våkne av TV-dvalen.

«Selma, er du stygg mot mammaen din igjen?»

Telefonen vibrerte på Selmas fang. Tom Branders navn stirret tilbake på henne. Han var redaksjonssjef i avisen, og i prinsippet like mektig som sjefredaktøren.

«Denne må jeg ta,» sa hun og reiste seg.

23

65808 Syndefallet – s. 23

07.05.2025 10:59

Da hun kom ut i gangen, svelget hun kraftig før hun la telefonen mot øret.

«Hei.» «Brander,» hamret han frem. «Jeg vet du har ferie, men kan du komme inn en dag likevel? Eller er du bortreist?»

«Nei da, jeg kan komme.»

Hvorfor føltes det alltid som om hun sto med lua i hånden?

Selv om det burde vært omvendt?

«Fint. Vi skal satse på deg, du skal få en ny jobb.»

«Hva er det for noe?»

«Kom innom, så forklarer jeg det. Gjerne nå med det samme, for vi har fått en sjanse til å presentere den nye satsingen i Nyhetsmorgon på TV4 i morgen tidlig.»

«Greit, jeg kommer om …»

«Flott, jeg må fortsette her.»

Det pep tre ganger på linjen. I brystet bruste håpet: skjøre såpebobler som kunne sprekke hvert øyeblikk. Hun lot blikket gli over stuen, der majka slurpet i seg kaffe mens mamma fortalte en historie om en eller annen arbeidskamerat som antakelig hadde fått en alvorlig sykdom eller dødd. Fortellingene hennes endte alltid slik.

Selma tok kofferten, som allerede var pakket for flyturen til Bosnia, og stakk føttene i skoene.

«Jeg må jobbe,» ropte hun. «Volim te.»

Glad i dere.

Da hun åpnet døra med hele familiens skuffede blikk sviende i ryggen, tenkte hun på faren som lot dem seile sin egen sjø. Var det denne følelsen han hadde da han dro – at han bare var nødt til å komme seg vekk?

65808 Syndefallet – s. 24

07.05.2025 10:59

2

Selma kom til redaksjonen litt over fire fredag ettermiddag. En murrende hodepine minnet henne på krangelen med moren.

Under hele bilturen opp til Stockholm hadde tankene flakket mellom hvordan faren forlot dem, og hvordan Selma selv stakk av fra familien så snart det ble knute på tråden. Hun skammet seg over at hun avlyste turen til Bosnia da hun ble såret, skammet seg over at hun straffet broren for morens synder.

Var hun som faren? En som bare dro sin vei?

Alfred ville nok si at hun hadde det i seg. Påpeke hvordan hun bestemte seg for å flytte til Umeå i vinter uten å si noe til ham på forhånd.

Tankene gikk til barnet igjen.

Det ufattelige som vokste i henne.

Skulle den lille vokse opp med det verste fra to verdener – Selmas og morens innestengte følelsesliv?

Hun passerte underholdningsdesken, der en gjeng vikarer hun ikke kjente ved navn, var opptatt med å granske en tiktokvideo. Ved sentraldesken hadde kulturredaksjonen satt en vogn med anmeldereksemplarer, slurvet stablet opp i noe som liknet et bokbål. Kulturredaksjonen ville ikke hente vogna tilbake før det de regnet som smusslitteratur, var fjernet for godt, denne gang mest krim og en kommende bok av Justin Cronin, science fiction-forfatteren som Alfred likte så godt. Selma stakk den i veska og marsjerte bort til Glassburet.

Rommet var egentlig sjefredaktørens, men siden han aldri var i redaksjonen, hadde Tom Brander gjort det til sitt eget møterom. Det var der redaksjonssjefen både ansatte og sparket 25

65808 Syndefallet – s. 25

07.05.2025 10:59

medarbeidere. Alle vegger besto av vinduer, noe som førte til at de sladreglade journalistene ved nyhetsdesken fikk med seg enhver utskjelling.

Døra var lukket, så Selma banket på og gikk inn. Da Brander ikke kikket opp med det samme, fikk hun frem en forsiktig hilsen.

Det var noe rart med rom som hadde glassdør. Gjaldt de samme reglene der? Måtte du vente på svar før du gikk inn?

Branders fingre smatret over tastaturet.

«Sett deg,» sa han uten å se på henne.

Hun tok plass rett overfor ham og ventet. Det gikk et minutts tid før han slo av datamaskinen og smilte til henne.

«Hvordan står det til?»

«Bra.» «Fint,» sa han. «Vi vil sette deg på krimavdelingen.»

Selma skulle til å protestere, men Brander løftet en hånd for å stoppe henne.

«Jeg vet at du ikke vil jobbe med forbrytelser,» sa han. «Det er ofte åndsforlatt. Men du skal gjøre noe helt annet. Du skal være deg selv. Vi vil at du skal være ansiktet utad for den nye krimpodkasten vår. Drapsbibelen med Selma Halilović. En ukentlig episode som tar opp aktuelle saker. Dessuten går det an å lage spesialepisoder om ting du tenner på. Du bestemmer.

Det er en helt fri rolle. Du kan lage ti episoder i uka, om du vil.»

Han gjorde en sveipende håndbevegelse mot nyhetdesken.

«Jeg tror nok at absolutt alle der ute ville stille seg i kø for en sånn sjanse.»

Redaksjonssjefen hadde rett. Det var en drømmejobb. I en tid da avisene mistet både opplag og digitale annonseinntekter, var podkaster og nettabonnement de eneste markedene som vokste.

Og som programleder for en podkast slapp hun dessuten å skrive om de siste observasjonene av blotting og liknende temaer som de betalende leserne brant for.

«Da stiller jeg meg først i køen,» sa Selma med et smil. Hun kunne ikke fordra de kollegene som slikket sjefene i ræva. Men 26

65808 Syndefallet – s. 26

07.05.2025 10:59

som prøveansatt og dessuten gravid hadde hun ikke annet valg enn å selge seg til flokken av bruntungede nyhetsjournalister.

«Det er en kremjobb.»

«Flott. Målet er selvsagt å finne den neste Maja. En nyhetssak som lever hver dag. Da kan vi virkelig nå opplag som får annonsørene til å hive penger etter oss.»

Dekningen av Maja-saken, og kampen for å redde søsteren Ronja, hadde over natta gjort Selma til en av landets mest kjente journalister. Derfor lot ikke Brander seg merke med at hun gang på gang hadde trosset sjefenes ordrer i jakt på scoopet.

«Vi skal presentere alt sammen i Nyhetsmorgon i morgen tidlig. De skylder oss en tjeneste, og da navnet ditt ble nevnt, var de i fyr og flamme.»

Han rødmet da han innså hva han hadde sagt.

«Ja, du skjønner hva jeg mener,» sa han flau. «Og så får du selvfølgelig en produsent.»

«Hvem da?»

Redaksjonssjefen trakk på skuldrene. «Det er ingen hemmelighet at vi har fått pålegg om å spare. Det er ikke sikkert vi vil være seks nyhetssjefer når vi går inn i neste budsjettår.»

Det banket på døra. Gjennom glasset ante hun nyhetssjef Carl Lerberg. En ordentlig liten dritt, selvgod og overlegen, selv om det eneste unike ved ham var at ånden oste som et råttent lik.

Brander vinket ham irritert inn. En isende følelse bet seg fast i kroppen da Selma skjønte at nyhetssjefen kunne bli produsenten hennes.

Lerberg som sjef.

Verre kunne det ikke bli.

Under dekningen av Maja-saken føltes det mer som om han motarbeidet henne. Og bare noen timer etter at Selma tok seg ut av den brennende kirken, hadde Lerberg skrevet en mail til sjefredaktøren der han trakk i tvil om Selma var skikket som journalist.

«De har funnet et lik på søppelfyllingen,» fikk Lerberg ut av seg. «Den som brenner.»

Han sto og trippet som en tissetrengt unge. Som om han 27

65808 Syndefallet – s. 27

07.05.2025 10:59

ventet på lov til å fly på do, men heller ville tisse på seg enn å be om det.

«Skal jeg dra?» spurte Selma.

«Nei,» sa Brander. «Du må på Nyhetsmorgon. Dra hjem og forbered deg.»

Selma nikket, reiste seg og gikk ut av rommet. Hun hadde håpet å slippe å være med i programmet. Vanligvis likte hun det godt. Hun ble merkelig nok så rolig av å være på direktesendt TV. Men hun følte seg gjennomsiktig på grunn av konflikten med moren og tankene på faren. Som om all dritten inni henne var synlig på utsiden.

Hun gikk fra redaksjonen og kjørte hjem til leiligheten i Hornstull. Siden det fortsatt var sommer, greide hun å finne en parkeringsplass i Lignagatan. Derfra var det bare å runde hjørnet, så var hun hjemme.

Alfred sto på kjøkkenet med to fisker brasende i sautégryta, og han skvatt da hun åpnet døra. Hel fisk tilberedte han bare når Selma var borte, siden han visste at hun ikke kunne fordra å rense vekk bein.

«Er ikke du i Bosnia?»

«Nei,» sa Selma og sparket av seg skoene.

Han kom bort til henne, og hun sank inn i favnen hans. «Vi ble uenige.»

«Skal vi reise etter valget?» spurte han. «Hvem vet, da er jeg kanskje arbeidsløs uansett.»

Hun skjøv ham fra seg og merket at han ikke helt ville møte blikket hennes. «Hvorfor sier du det?»

Selma visste at meningsmålingene tydet på dødt løp mellom blokkene. Siden Alfred var presseansvarlig ved statsministerens kontor, avhang jobben hans av at sosialdemokratene vant valget i september. I stedet for vanlige faste stillinger var regjeringens tjenestemenn ansatt på kontrakter som utløp hvis man mistet makten.

«Den døde på søppelfyllingen,» sa han, stadig med blikket 28

65808 Syndefallet – s. 28

07.05.2025 10:59

naglet til det hvitmalte plankegulvet. «Du jobber ikke med den saken, vel?»

«Nei.» Han søkte øyekontakt. Selv om han var høyere enn Selma, så han opp på henne med senket hake. Han minnet om en forskremt pjokk som ikke visste hvordan hun ville reagere på det han tenkte å si.

«Bra. Jeg har egentlig ikke lov til å si noe, for det er ikke offisielt ennå. Men dette kan føre til at vi taper valget.»

Selma ble smal i øynene. «Hvorfor?»

«Fordi mannen vi vil ha som innenriksminister, heter Rolf Sträng og er fra Hagfors. Og fordi han har tilknytning både til den døde og til Melissa Ström, selv om det bare handler om uformelle forbindelser.»

Selma svelget. Hun visste ikke hva hun skulle svare, for hun så bare en fremtid av boliglån de ikke greide å betale. Og på toppen av alt kom barnet.

«Du kommer ikke til å ta saken, vel?» spurte han matt.

«Det vet du jo at jeg ikke kan love. Det er ikke jeg som bestemmer det.»

Blikket forsvant bortover gulvet igjen mens han ristet resignert på hodet.

«Partiledelsen er ikke helt komfortable med at jeg er sammen med en journalist. Hvis du får saken …»

Han behøvde ikke fullføre setningen for at hun skulle skjønne hva han mente.

«De kan ikke gi deg sparken for at jeg gjør jobben min,» sa hun. Men innerst inne visste hun at det ikke var sant.

65808 Syndefallet – s. 29

07.05.2025 10:59

65808 Syndefallet – s. 30

07.05.2025 10:59

Lørdag 27. august

65808 Syndefallet – s. 31

07.05.2025 10:59

3

Klokken var fem over åtte lørdag morgen da sminkøsen strøk pudderbørsten over Selmas kinnbein, lente ryggen tilbake og studerte resultatet.

«Du ser jo fantastisk ut. Og all jobben hadde du gjort selv før du kom hit. Du kommer til å gjøre meg arbeidsløs.»

Selma rødmet. Før hun satte seg i drosjen i morges, hadde hun stått en time foran speilet fordi hun trodde det bare var programlederne som hadde tilbud om sminke. Alfred lo av henne da han våknet, han sa at hun bare gjorde det vanskeligere for sminkøsen, som ville måtte fjerne den gamle makeupen før hun begynte på jobben. Og egentlig visste vel Selma at han hadde rett. Hun hadde jo vært med på TV flere ganger før.

Likevel våget hun aldri å stole på at kanalen ville spandere tid på å sminke henne. Hun var ingen stjerne. Og det siste hun ønsket, var å være til bry.

«Unnskyld, jeg ville bare ikke belaste dere,» sa hun.

«Nei da, jeg er bare takknemlig, siden du har vært så flink.

De fleste er elendige. Unntatt Anders Tegnell. Han sminker seg selv. Og takket være deg rekker jeg til og med å gå på do før lunsj.»

Selma gled ned fra stolen da hun fikk se et kjent ansikt i speilet. Mot henne kom en pen jente, kanskje med et lite preg av simple realityserier.

«Er det du som er Selma Halilović? Jeg har et tips til deg.»

Selma visste det var noe kjent ved den unge kvinnen, men kunne ikke plassere henne. Kanskje hun var blogger? Løshåret, 32

65808 Syndefallet – s. 32

07.05.2025 10:59

de lange vippene og de oppblåste leppene tydet på det. Hun rakte frem hånden.

«Ja, det er meg.»

«Roxy,» sa jenta. «Roxy Carlsson. Jeg skal være med i Bachelorette.»

Hun nikket mot TV-skjermen, som viste en trailer for programmet.

«Ja, selvsagt,» sa Selma.

Det var derfor hun hadde dratt kjensel på jenta. Som flittig leser av Bloggbevakning hadde Selma sett fjeset flimre forbi.

Hvis hun ikke husket helt feil, hadde Roxy nylig gjennomgått en separasjon fra en annen influenser. Han het Adde et-eller-annet, men ble kalt Adde Moskito og var et par år eldre enn Roxy. En skikkelig dust. Tilnavnet hadde han gitt seg selv, erklærte han i Paradise Hotel, og påsto at det var fordi han penetrerte flere jenter enn en mygg. Kanskje ikke noe stort mysterium at forholdet til Roxy havarerte. Men de kom fra samme sted, husket Selma, så det var kanskje en variant av den store ungdomskjærligheten.

«Så kult,» fortsatte Selma. «Gjelder tipset selve programmet?

For da kan jeg kanskje formidle det videre til underholdningsredaksjonen.»

Sammen gikk de fra sminkerommet, tok til venstre i studiokorridoren og kom til green room, lokalet som ble brukt som venteværelse for morgenstudioets gjester.

«Nei,» sa Roxy. «Det gjelder …»

Hun lot blikket sveipe gjennom rommet. På en kjøkkenøy var det satt frem frokost. Juice, brødskiver og søt gjærbakst.

I en sofa satt kanalens politiske kommentator og speilet seg i mobilen. «… vi setter oss,» fortsatte hun.

Selma kastet et stjålent blikk på digitaluret med røde sifre som hang i taket over TV-skjermene på langveggen. Om et kvarter skulle hun på lufta. Hun ville gjerne ha tid til å forberede seg, puste dypt en liten stund for å få ned pulsen.

«Okay,» sa hun likevel.

De tok plass i den innerste sofagruppen.

33

65808 Syndefallet – s. 33

07.05.2025 10:59

«Det dreier seg om drapet på far,» sa Roxy. «Jeg så at du skal podde om drap.»

«Men herregud,» sa Selma og skakket medlidende på hodet.

«Det var da leit. Når skjedde det?»

Roxy smilte, men bare med munnen, uttrykket fikk ikke med seg resten av ansiktet.

«Det er lenge siden.»

Blikket var uklart og flakket mot TV-skjermene, der nyhetsoppleseren snakket om liket som ble funnet på den brennende fyllingen i Hagfors.

Bildet skiftet til et intervju med politiets pressetalsmann, som kunne fortelle at dødsfallet ble etterforsket som mulig drap, noe som var normal rutine, men de utelukket ikke at det handlet om en ulykke.

Den ulmende uroen i brystet meldte seg igjen, og Selma så bort. Hva skulle hun si til avisen hvis hun ble sendt til Hagfors?

Hun kunne ikke nekte å arbeide for å beskytte Alfred. Da risikerte hun å miste jobben selv.

Hun skjøv tankene til side og så på Roxy, som hadde fordypet seg i TV-bildene. Hakelinjen var knivskarp, og nå som Selma hadde plassert Roxy, mente hun å huske at realitystjernen hadde vært nede på en slags tyrkisk klinikk og fått den filt til.

«Men det er også visse spørsmål vi må ha klarhet i før vi kan avvise at det er begått noen forbrytelse,» fortsatte politiets pressetalsmann i sendingen.

Selma registrerte en endring i Roxys ansikt. Den var minimal, kanskje på grunn av all botoxen hun hadde fått sprøytet inn?

Uansett var Selma nesten sikker på at Roxy ble urolig av noe i TV-bildene.

«Når døde faren din?» spurte Selma.

I samme øyeblikk som ordene gikk ut av munnen, fikk hun et susende tomrom i brystet. For de trakk hennes egen far inn i tankene. Letingen, alle årene da hun bare håpet på at eiendelene hans skulle dukke opp i en av de massegravene som fortsatt ble funnet etter krigen. At hun endelig skulle få ro, slik at hun kunne

34

65808 Syndefallet – s. 34

07.05.2025 10:59

gå videre. Men i stedet hadde hun fått vite at faren var den som gikk videre, uten Selma og den familien hun hadde trodd han var glad i.

«For ti år siden,» sa Roxy. «Han ble myrdet. Men jeg tror … jeg tror at feil person ble dømt for drapet. Det kan ikke ha skjedd slik som det sto i dommen.»

Plutselig følte Selma motvilje mot å høre mer. Det var som om hennes egen angst, farens svik, gjallet i Roxys ord. Hun fikk lyst til å irettesette Roxy. Bare la det fare, gå videre. Det er ikke sikkert du vil like sannheten når du endelig får høre den.

Men det kunne hun jo ikke si.

«Hva var det som skjedde, da?» spurte hun i stedet. «Hva er det i dommen som ikke stemmer?»

Vegguret viste at det bare var sju minutter til Selma skulle være på lufta. Pusten gikk raskere. Likevel fikk hun ikke nok luft. Panikken kom krypende, snørte seg tettere rundt kroppen, satt som en tvangstrøye. Ville hun makte å sitte i en direktesending og smile som om ingenting hadde skjedd, som om hele livet hennes ikke var snudd på hodet?

«Jeg har fått vite noe,» sa Roxy. «Jeg har lett lenge, men først nå tror jeg at jeg skjønner hvordan det henger sammen. Det er litt innviklet, men …»

Et uklart bilde fra krigen meldte seg i Selmas hode. Hun var ikke helt sikker, men trodde det var fra den dagen hun flyktet fra Sarajevo sammen med Adi og mamma. Pappa skulle bli igjen og kjempe, men betalte for at familien skulle få bruke den provisoriske tunnelen som var gravd for å kunne føre statsmenn, militære og nødvendigheter til og fra den beleirede byen. Rett før de kom frem til inngangen, måtte de kaste seg i dekning fordi en snikskytter hadde fått dem på kornet. Det var da, mens mamma lå som et menneskelig skjold over henne og broren, at Selma så henne – den kvinnen som av en eller annen grunn viste seg for hennes indre blikk akkurat nå. Hvem var hun? Og hvorfor kom Selma til å tenke på henne nå? Men før hun rakk å fange bildet, var kvinnen borte. I stedet stirret Roxy tilbake på henne.

35

65808 Syndefallet – s. 35

07.05.2025 10:59

«Vil du høre, eller?»

«Mm,» fikk Selma frem.

«Jeg tror i alle fall jeg vet hvem som drepte ham …»

En jovial stemme avbrøt dem. «Så var det å feste noen mikrofoner, da.»

Studiomannen så ut som om han bodde i arbeidsklærne.

Selma tvilte ikke på at hun kunne få ham til å trekke frem både strykejern og tannbørste fra de tilsynelatende to hundre lommene som prydet buksa. En kam kunne være det eneste som manglet, ante hun, for det rottegrå, skulderlange håret hadde begynt å danne naturlige dreads.

Han viste med en fakte at Selma skulle reise seg og snu seg.

Så stakk han den kalde ledningen innenfor genseren hennes og hengte mikrofonen over øret.

«Da var du klar.»

«Når skal jeg inn?»

Hun håpet han skulle ta henne med rett til studioet. Selv om hun ville hjelpe Roxy, i alle fall høre historien hennes, rev det opp for mye følelser. Selma ville bare vekk.

«Jeg henter deg om fem minutter.»

«Da rekker jeg å gå på do?»

«Ingen fare, det er rett utenfor.» Studiomannen viftet mot korridoren.

Nå snudde Selma seg mot Roxy. «Kanskje vi kan prate mer etterpå?»

Hun gikk fra green room og fant toalettet rett ved inngangen til TV-studioet. Der ble hun stående og bare stirre på døra som førte inn til direktesendingen, spindelvevet av ledninger som snodde seg over den svartmalte finerveggen, baksiden av kulissen som utgjorde den hjemmekoselige stuen TV-seerne fikk på skjermen. Pusten lå i MMA-kamp mot sinnet, hyperventileringen hadde tatt strupetak på henne.

Det tok nesten et minutt før Selma fikk oksygenmetningen under kontroll. Det var en teknikk hun hadde lært seg i tilfluktsrommet under krigen. Når flyalarmen gikk og seksårige Selma var som aller reddest, holdt hun ganske enkelt pusten til hjernen 36

65808 Syndefallet – s. 36

07.05.2025 10:59

skilte ut et eller annet stoff – serotonin, kanskje – som gjorde henne rolig og harmonisk igjen.

I dag virket knepet fortsatt. Et par minutter senere, da studiomannen tok henne med inn til sendingen, hadde hun et smil om leppene. Hun var seg selv igjen.

65808 Syndefallet – s. 37

07.05.2025 10:59

4

Adde rotet en ziplocpose med hvitt, klumpete pulver frem fra lomma og tømte den over serveringsbrettet fra Svenskt Tenn, der kortet til treningsstudioet lå sammen med en saks og noen avklippede sugerør som de hadde kvartet på Seven Eleven.

Rusen hadde begynt å avta, og han måtte fylle opp depotene. Et helt år hadde Adde vært fri for faenskapet. Likevel var det som om han aldri hadde sluttet.

Nachspielet hadde pågått siden litt over to om natta, da han og Jeppe og Tom var ferdige med oppdraget som kjendisbartendere på nattklubben Plaza i Södertälje og tok drosje til leiligheten hans på Kungsholmen.

Med seg hadde de tatt to ganske dritings jenter som ventet på dem utenfor klubben i håp om å få ta et bilde med stjernene fra Paradise Hotel. Jentene kunne ikke være mer enn nitten–tjue år. Han hadde vondt for å huske hvem som var hvem av dem, men trodde at Julia var den lyshårede med silikonbarmen, hun som satt på gulvet ved siden av Tom. I så fall måtte hun i sofaen mellom Adde og Jeppe være Alina. Hun som det luktet søtt av.

Vanilje, kanskje.

Han la fem striper og skjøv to bort til Tom og Julia. Med blikket på det veggmonterte TV-apparatet, der Nyhetsmorgon sto på uten lyd, ga han dem hver sitt sugerør. Det var et life hack å se andre jobbe mens en festet selv. Selv om klokken i det ene hjørnet av skjermen begynte å gi ham en viss angst. Den var over åtte allerede, og han skulle spille inn en sponset video i morgen.

Da kunne han ikke stå og tygge nervøst.

Julia la seg på kne foran bordet og førte sugerøret til nesa. Hun 38

65808 Syndefallet – s. 38

07.05.2025 10:59

skulle til å snorte stripa, men skvatt litt da Tom stakk hånden opp mellom beina hennes. Berøringen fikk stoffet i den korte, hvite kjolen til å bule oppe ved skrittet. «Å, guuud, altså,» fniste hun. «Hva eeer det du gjør?»

Hun konsentrerte seg om kokainet igjen uten å fjerne klåfingrene.

Da Tom gliste mot Adde, hadde pupillene nesten fortrengt iris. «Ingen truse,» mimet han.

Det visste Adde, for det var det første Julia sa til ham på klubben. Han var stjernen, den som hadde vært med i tre sesonger av Paradise Hotel og én Ex on the Beach, og til høsten skulle han medvirke i en «best of»-sesong av Paradise Hotel med de største navnene. Han var den første jentene søkte til. Jeppe var kanskje nummer to, mens Tom var aller sist. Han hadde nesten ingen følgere på Insta, toppen førti tusen, men han var faen så smekker.

Julia fikk i seg stoffet, snøftet og tørket vekk pulveret under nesa før Tom trakk henne til seg. Adde kunne ikke la være å kikke da hun skilte beina. Hun oppdaget det, men gjorde ikke noe forsøk på å dekke seg til.

Han ble skamfull.

Dette var det gamle livet hans, det han hadde bannet på at han var ute av.

Han tok et sugerør og fikk i seg en stripe. Sopte opp restene med fingeren og gned dem inn under leppa. Kjeven begynte å dovne bort, og i samme øyeblikk kom rusen.

Mens Tom gjentok prosessen, skjøv Adde to striper mot Alina og Jeppe.

«Damene først,» sa Jeppe.

Alina førte sugerøret urutinert til nesa, selv om dette måtte være den femtende stripa hennes i kveld. Skulderstroppene på den ferskengule silkekjolen satt så langt fra hverandre at brystene vistes da hun bøyde seg over bordet.

Han kunne ikke la være å glo.

Han ville bare ha, ha henne, ha alt, ha mer.

Men aller helst ville han hive ut alle og ta en downer for å få sove.

39

65808 Syndefallet – s. 39

07.05.2025 10:59

Komme vekk fra alt dette.

Komme vekk fra seg selv.

Addes stirrende blikk ble brutt da Alina sank ned i sofaen ved siden av ham igjen. I øyekroken så han hvordan Jeppe fuktet pekefingeren, fikk med seg kokainrestene fra brettet og førte hånden til munnen hennes.

Forbauset så hun først på fingeren, deretter på den smilende mannen som bøyde seg over henne. Etter litt nøling skilte hun leppene og lot ham stikke fingeren inn og stryke den rundt.

Selv om hun måtte ha fått i seg alt, tok Jeppe seg god tid og lot fingeren gli over tunga og leppene før han dro den sakte ut og inn noen ganger som en annen fjortis.

«Jeg kunne ikke la være,» lo han. «Jeg har tenkt på kuken min i truten din hele kvelden.»

De andre lo, Adde også, men mest fordi det var det du skulle gjøre.

«Hæ?» utbrøt Alina og slo til Jeppe. «Du er sjuk i huet.»

Men hun hørtes ikke sint ut.

Adde sank dypere ned i sofaen. Hånden streifet Alinas bare lår. Forsiktig førte han den opp langs beinet, opp over hoften og livet, før han lot hånden falle i sitt eget fang, der kuken svulmet.

Hun hadde ikke truse. Da ville han kjent kanten gjennom stoffet.

Jeppe reiste seg, gikk ut på kjøkkenet og kom tilbake med noen flasker Heineken. Bare tanken på øl ga Adde brekningsfornemmelser. Det brant i magen, og han visste ikke når han sist hadde spist. Fikk han i seg noe på klubben? Han trodde ikke det.

Hvor mye lenger ville han holde ut?

Jeppe la seg på kne ved salongbordet og flyttet brettet til side, så satte han flaska midt på bordet.

«Flaska,» messet Tom. «Flaska, flaska.»

«Hva er det?» spurte Julia.

«En lek. Som et ølspill, men mer sexy. Og med pulver i stedet for øl.»

Julia rettet et utfordrende blikk mot ham. «Og hva skal en gjøre?» spurte hun.

40

65808 Syndefallet – s. 40

07.05.2025 10:59

«Leklederen snurrer flaska. Nestemann for tur må snorte stripa. Leklederen bestemmer hvilken kroppsdel den skal snortes fra.»

Julia lo. «Serr? Dere er så skrudd i huet.»

«Som lekleder får jeg første stripe.»

Flaska stoppet med tuten mot Julia.

«Legg deg ned og ta av singleten,» sa Jeppe.

«Skal du snorte fra puppene mine?» Hun virket tilfreds over å få vise dem frem.

«Jeg har hatt lyst til å se dem i hele kveld.»

Julia dro av seg trøya og skjøt frem barmen. Blikket gikk fra mann til mann, som om hun ventet på å få karakter. Adde la merke til at brystvortene pekte skrått mot taket. Hun hadde sikkert fått dem operert på en eller annen billig tyrkisk klinikk.

«Utrolige,» sa Jeppe og høstet et smil fra henne. «Kom, legg deg ned.»

Han hjalp henne ned på ryggen, og fra en ziplocpose skuffet han opp litt pulver som han strødde i en ring rundt den ene brystvorten. Uten å bruke sugerøret snuste han i seg kokainet mens den andre hånden famlet over Julias kropp.

«Får du stå?» lo hun.

«Kjenn etter.»

Hun gjorde det.

Jeppe avsluttet med å slikke restene fra brystet, så kysset han Julia.

«Herregud, noe så romantic,» mumlet Alina. «Vær klar over det når du forteller mamma om det første kysset deres, Julle.»

Hun lo, og armen hennes streifet Addes. Han ville gjerne komme nærmere, men visste at det ikke var riktig, at det bare var dopen, at han ville angre i morgen. Eller ville han det?

Hvert feiltrinn han begikk nå, ville telle.

Han hadde ingen marginer.

Måtte ikke fucke opp.

Ikke hvis han skulle ha noen sjanse til å treffe Jai igjen. Han hadde en plan for det, han skulle få Jai hit til Sverige. Men skulle han klare det, måtte ingenting gå skeis.

41

65808 Syndefallet – s. 41

07.05.2025 10:59

Julia reiste seg, og snart var Tom der med hendene over brystene hennes. Det virket så underlig fjernt, det som foregikk foran Adde, som om han ikke var en del av det selv. I øyekroken oppdaget han at Tom hadde tatt frem mobilen og begynt å filme alt sammen. Et hardt klapp på skulderen rykket ham tilbake til virkeligheten.

«Er du med, eller?» Jeppe sto bøyd over ham.

«Ja, klart.»

«Da snurrer vi. Det er Alinas tur.»

Spent så gjestene hvordan rotasjonen ble satt i gang og avtok litt etter litt, og til slutt pekte tuten på Adde. Kanskje også de andre la merke til at Jeppe la fingeren på flaska for å styre utfallet, men ingen sa noe.

Forventningsfulle blikk ble rettet mot leklederen.

«Kukstripe.»

Tom dro opp telefonen og tente den lampa som skulle belyse videoopptak. Samtidig messet han Jeppes ord og zoomet inn på Alina, som satte sur trutmunn.

«Kukstripe, kukstripe, kukstripe.»

Med mobilen trøkket opp i ansiktet himlet hun med øynene.

Adde visste at protesten bare var en del av spillet. At hun måtte leke uoppnåelig, hun var jo ingen hvilken som helst sklie. Men alle visste at hun til slutt ville legge seg på kne.

65808 Syndefallet – s. 42

07.05.2025 10:59

5

Selma burde skjønt hvor det bar. Kameraet som kom nærmere og zoomet inn på fjeset, slik at hvert minste tegn til følelser ble kablet ut til seerne. Et lite omslag kunne anes i ansiktet til programleder Lisa Asp. Likevel ble Selma overrumplet av spørsmålet.

«Men har du virkelig sluttet å lete etter faren din, slik du skriver i den siste kronikken?»

Det ble kortslutning i skolten, hun visste ikke hva hun skulle svare. Blikket flakket, og hun prøvde å feste det på Lisa Asps neserot. En stor, svart pore avtegnet seg under sminken.

Intervjuet hadde pågått i kanskje fem minutter, det var vanskelig å vite. Selma hadde fått instruks om ikke å se rett inn i kamera, men det var der klokken satt.

Egentlig hadde alt gått bra, i alle fall hittil. Men nå som programlederen styrte samtalen inn på kronikken Selma hadde skrevet om letingen etter ham, merket hun hvordan hun mistet kontrollen. Hun visste at det var innledningen på en serie kritiske spørsmål.

«Ja,» sa Selma. «Jeg …»

Så sviktet ordene henne. I stedet så hun Carl Lerberg for seg.

Den faens kronikken var hans idé. Heiet frem av redaksjonssjefen. Tanken var at hun skulle forklare hvorfor hun ble som besatt av Maja-saken. Stykket var ment som et ledd i avisens krisehåndtering, en forklaring på hvorfor Selma blandet seg inn i politiets arbeid, noe flere toneangivende konkurrenter hadde kritisert. Men i stedet var stykket en klikkmagnet som ble delt flittig i sosiale medier.

43

65808 Syndefallet – s. 43

07.05.2025 10:59

Budskapet var å slippe taket i fortiden for å kunne gå videre fra sorgen, akseptere at du aldri vil få noen svar. Det gikk rett hjem hos leserne, kanskje av samme grunn som overskriftene om at et par glass rødvin om dagen var sunt for hjertet. Det gjorde godt å lese artikler som forsvarte ens overforbruk av alkohol. Og det var herlig å lese en kronikk som ba deg la bekrymingene fare: Bare slipp hele greia, slutt å elte traumene dine i terapi, godta faenskapet og gå videre som om ingenting har hendt.

Problemet var at kronikken bygde på en løgn.

For i teksten avslørte hun ikke den virkelige grunnen til at hun hadde sluttet å lete – at hun hadde fått vite at pappa levde, og at han hadde forlatt dem.

Sekundene tikket i vei, hun måtte komme på noe å si, noe som ikke avslørte henne. Kanskje programlederen oppfattet panikken i Selmas øyne, for hun skakket på hodet som om hun snakket til et lite, blygt barn.

«Ja, for slutter man noen gang å lete, mener jeg? Blir man virkelig ferdig med et så tungt traume?»

Selma smilte. Hun visste at Nyhetsmorgon-redaksjonen ikke kunne fordra dårlig stemning. Men programlederne kunne ikke styre unna kritiske spørsmål, ikke med sin journalistiske ære i behold. Det var en vanskelig balansegang, og nå hadde Selmas nøling tydeligvis reddet henne.

«Jeg har fortsatt vondt for å snakke om det, som du skjønner.»

«Ja, men det vekker så mange spørsmål, dette med å slippe taket. Tenk om du til slutt skulle få rede på at han lever?»

Spørsmålet skylte over Selma som vannet i en iskald bosnisk elv midt i høysommerens førti graders hete. De første sekundene etter at du hoppet uti, når kulda kortsluttet skolten og verken armer eller bein ville lystre. Panikken når du innså at du sank og ikke kunne gjøre noe med det. Og til slutt adrenalinet som vekket kroppens overlevelsesinstinkt, fikk deg til å strebe panisk opp mot overflaten igjen.

Hun ville nødig lyve, men nå var hun nødt. Hun hadde malt seg inn i et hjørne.

«Jeg tror jeg har bestemt meg for å leve nå, ikke senere. Jeg har 44

65808 Syndefallet – s. 44

07.05.2025 10:59

flyktet hele livet. Og samtidig har jeg gravd meg ned i fortiden.

Fortjener jeg ikke å få leve i nuet en gang?»

«Det er virkelig perspektivgivende tanker,» sa Lisa Asp. «Og du er jo virkelig blitt hyllet for at du reddet den stakkars jenta ut av flammene. Men samtidig er du blitt kritisert for å engasjere deg for personlig i det du dekker. Det har vært hevdet at du ikke er objektiv. I kronikken skriver du selv at letingen etter Maja ble et substitutt for letingen etter faren din. Kan du forstå de kritiske stemmene?»

Selma mørknet, hun kjente til og med Lerbergs pust. Det var hans skyld at hun ble nødt til å svare på spørsmål om dette.

«Sjefene burde kanskje ikke latt meg dekke Maja,» sa hun.

«Og fremfor alt ikke skrive kronikken. Men én ting er sikker: Jeg angrer ikke på at jeg dro til den kirken og greide å redde jenta.»

Selv om mobiltelefonen lå i veska ute i green room, kunne hun formelig kjenne hvordan den begynte å vibrere av tekstmeldinger og oppringninger. Lerberg og redaksjonssjefen kom til å fly av skaftet.

«Det er vi nok alle glade for. Mange takk for at du kom hit, Selma Halilović.»

Programlederen reiste seg, og et kamera rullet bort til sittegruppen.

«Litt senere i Nyhetsmorgon får vi treffe årets Bachelorette, Roxy Carlsson, som forteller om sorgen over faren, gründer Kurt Carlsson, kjent som Flyktningmillionæren, som ble brutalt myrdet i 2012, for ti år siden …»

Med kameraet foran seg fortsatte Asp til kjøkkenøya som var plassert midt i rommet. En skjerm viste bilder av Roxy og faren.

Selma ville bare vekk herfra, hjem til Alfred, til tryggheten.

Bare stenge seg inne og glemme alt.

Men da studiomannen fulgte Selma ut til green room, sto Roxy Carlsson og ventet på henne i korridoren.

65808 Syndefallet – s. 45

07.05.2025 10:59

6

Adde dro seg opp i stående stilling og prøvde å få en slags respons fra Alina, men hun satt bare på kanten av sofaen og kroppet seg.

Jeppes og Toms rovgriske fjes virret rundt foran ham.

«Fram med kuken, fram med kuken.»

Julia stemte i.

Hjertet vibrerte i brystet, det handlet ikke om enkeltslag lenger, bare en bråte kramper. Kuken levde sitt eget liv, den presset mot gylfen.

Fikk ikke hjelpe.

Han skulle gjøre det. La Alina snorte en stripe fra kuken hans.

Var det så gærent? Det var en lek, han ville heller ikke være med. Han ble da vel ikke kriminell av det? Eller? Han visste jo at Alina ville ha ham, bare at det ikke skulle skje helt på denne måten. Hva gjorde hun ellers på nachspielet? Hun visste vel hva slags typer hun hadde blitt med hjem?

Eller lurte han bare seg selv?

Uansett var det for sent nå.

Han dro opp den hvite singleten og knappet opp den lyseblå dongeribuksa før han stakk hånden nedi og trakk frem kuken.

Den var på banen, han håpet bare at den ikke ville svikte ham før alt var gjort.

Alinas mørke hår glinset. Hun fuktet leppene. Minen var så påfallende uskyldig. Som om hun prøvde å skape en avstand mellom seg selv og det som nå skulle skje. Hun var ingen hore, det var bare i kveld. Det ga ham bare enda mer lyst på henne.

For han var likedan.

46

65808 Syndefallet – s. 46

07.05.2025 10:59

Slurvet helte Jeppe ut litt pulver fra ziplocposen. Det meste havnet ved roten. Tom førte kameraet frem til et slags penisnærbilde. Lampa farget huden rød.

«Ikke mist herligheten nå.»

Adde konsentrerte seg om Alinas kropp for at ståen ikke skulle svikte. Den halvåpne munnen, kjolen som hadde glidd opp og lå i en bylt aller innerst mellom beina, brystvortene under det tynne stoffet.

Med en hånd mot jentenakken styrte Jeppe Alina mot gulvet, der hun lydig la seg på kne og kikket opp på Adde. Brystkassa gikk ut og inn.

«Det er ikke så vrient,» sa Jeppe. «Det er egentlig bare å gape.»

Alina lo rett ut. «Jeg har da sugd kuk før.»

«Skal du få i deg alt pulveret, må du svelge hele greia,» sa Jeppe.

Julia lo.

Lampa på kameraet kom nærmere.

Adde lukket øynene.

Alina trakk seg tilbake, og snart kjente han hvordan tunga lette etter kolarester før hun skilte leppene igjen og tok ham i munnen.

«Hele, hele, hele,» messet Tom. Panikken vokste i Addes bryst. Lyset fra kameraet brant gjennom øyelokkene.

For sitt indre blikk så han mamma.

Filmen.

Den helvetes filmen.

All dritten som hadde ført ham hit.

Han så hvem han til slutt var blitt.

Som ham.

Mannen han hadde forbannet seg på at han aldri skulle bli.

Han hørte brekningslydene fra strupen hennes da det buttet imot.

Han åpnet øynene for å slippe å se. Bildene i hukommelsen var verre enn virkeligheten.

Kjolen hadde glidd ned. Tom eller Jeppe hadde sikkert dratt 47

65808 Syndefallet – s. 47

07.05.2025 10:59

den av. Brystene var ikke falske, slik han først hadde trodd. Alina prøvde på nytt, presset seg forbi kroppens hindringer og helt ned. En spyttstreng hang fra leppa da hun trakk seg tilbake og snudde seg mot Jeppe.

«Skal jeg vise det en gang til, vil du det?»

Som om all usikkerheten Adde hadde ant i Alina, bare fantes i hans eget hode.

Så lett hadde det vært å passere grensen.

Nå var hun på den andre siden.

Han lurte på om hun visste hvor vanskelig det ville bli å finne veien tilbake.

Og ikke krysse grensen om og om og om igjen.

Det visste han.

«Dryss ut en til,» sa Alina.

Lekne øyne kikket opp på ham, deretter på Jeppe, som bøyde seg frem med ziplocposen.

Adde orket ikke å se mer. Han rettet blikket mot TV, men angret med det samme han fikk øye på kvinnen i Nyhetsmorgon.

Hele kroppen dro seg sammen.

Frem veltet alt det han hadde holdt inni seg.

Der var hun, grunnen til at han befant seg her, på bunnen, med enda et tilbakefall og snart hver siste drøm knust.

Med kuken i ei som kanskje ikke engang ville det.

Tankene ble til en eneste virvelvind som rev med seg alt løst og lagde kaos i huet der den turet frem.

Kanskje det ikke ville være noe som helst igjen når den stilnet.

Livet hans ville aldri bli det samme.

Han blunket, men kvinnen på skjermen forsvant ikke. Redselen gikk over i sinne, og med blikket på TV grep han Alinas hår og klemte henne hardere fast, selv om lyden fra strupen hennes sa nei.

65808 Syndefallet – s. 48

07.05.2025 10:59

Gjenopprettet video fra Roxy Carlssons telefon, avspilt under rettssaken, desember 2022 Innspilt i Stockholm torsdag 7. april 2022 klokken 13.09 Kameraet gynger over radene av sminkeprodukter som står på den hvite hylla. Her og der på den lakkede overflaten er det flekker av foundation. I hjørnet ligger en hvit, krøllet bomullsdott med skittenrosa leppestift. Ovenfor henger et speil med en ramme av runde lamper. Glasset reflekterer Roxys munn, hake og hals.

«Sånn,» sier hun, og løsneglen støter mot skjermen så bildet kastes rundt.

Hun plasserer kameraet på benken som et speil nummer to.

Lyset fra lamperamma spiller over den glinsende huden.

«Heeei, Elin. Jeg tenkte å laste opp denne i morgen, kan du klippe den sammen så jeg har den sånn ved åttetiden, i alle fall, for da skal jeg på releasefest?»

Hun skyter frem leppene. De er helt glatte og utspente. Ikke en rynke. Bare litt blått på hver side vises i det sterke skinnet.

«Ser du nålestikkene? Altså, det har gått en uke, men jeg er fortsatt helt blå. Kan du ikke prøve å legge på noe som liksom visker ut litt når du klipper? Ålreit, da kjører jeg på.»

Hun kremter. Vrir på hodet før hun blir fornøyd med vinkelen.

«Jeg pleier å gå og ta browlift på salong, men jeg har hørt at du kan få omtrent samme virkning med dette her.»

Roxy griper en rosa krukke på benken og holder den opp foran kameraet. Anastasia Beverly Hills, står det på emballasjen.

«Så da kan du jo spare mye penger.»

49

65808 Syndefallet – s. 49

07.05.2025 10:59

Hun vrir av lokket.

«Saken er …» begynner hun, men sporer av.

Et irritert blikk møter linsen.

«Jeg skal bare slå av varslene mine her.»

Hun løfter hånden mot skjermen, men stopper opp midt i bevegelsen. Blikket har stivnet. Hun legger hånden over munnen.

Først etter tjue sekunder bryter hun tausheten.

«Nei. Nei.» Hun slipper den rosa krukka, som spretter noen ganger på sminkebordet før den triller ned på gulvet.

«Faaen, jeg orker ikke mer.»

Hun gnir hendene mot øynene. Kroppen småskjelver. Hodet beveger seg sakte sidelengs. Hun ser rett i kamera.

«Jeg fikser det ikke.»

Hun reiser seg opp. Går i en liten ring rundt i rommet.

Brystkassa pumper ut og inn.

Hun stopper, og overkroppen svaier. Hun griper tak i sminkebordet før hun synker sammen på gulvet.

«Faaaaaen.»

Døra bak henne blir åpnet på klem. Adde stikker hodet inn.

«Hva skjer?»

Når Roxy ikke svarer, styrter han frem og bøyer seg over henne. På skjermen vises bare nakken hennes, håret som henger i en såte, og Adde som legger armene rundt henne.

«Hva er det for noe, jenta mi?»

Han stryker henne over håret.

«Det er bare panikkangst, ingen fare, du må bare puste, men sakte, hold lufta inne …»

«Ahmed,» får hun ut av seg. «Du vet han som … som drepte faren min.»

«Ja.» «Nå skal han løslates, de skriver det i avisen.»

Hånden slutter brått å stryke håret.

«Jaha?» Han retter kroppen.

«Jeg orker ikke mer, har jo akkurat begynt å føle meg så bra,

50

65808 Syndefallet – s. 50

07.05.2025 10:59

jeg kan ikke henge meg fast i det der igjen. Jeg har stengt det ute, men nå kommer alt tilbake.»

«Hva mener du med det?»

Roxy dreier hodet mot Adde.

«At han ikke gjorde det, at det var en annen, at det …»

«Men han tilsto jo,» hugger Adde av. «Du må glemme det der.»

«Men hvorfor?»

«Fordi du blir ute av deg.»

Han rister irritert på hodet.

«Nei, hvorfor skulle han drepe pappa, mener jeg? Jeg kan ikke skjønne det. Tenk om en annen …»

«Hvorfor har du aldri sagt dette til meg?»

«Du blir alltid så sinna når jeg snakker om pappa.»

Adde sukker frustrert.

«Jeg tror jeg må treffe ham,» sier Roxy etter å ha tiet en stund.

«Spørre ham rett ut.»

Adde farer opp.

«Men herregud, skal du treffe en jævla drapsmann? Han som drepte faren din? Det er jo sykt. Du må gå videre. Du lever jo hele det jævla livet ditt i fortiden. Skal du noen gang begynne å leve på ordentlig også?»

Hun slår ned blikket.

«Hvor festlig tror du det er å være sammen med en som er mer glad i den faens døde faren sin enn i meg?»

Adde forsvinner ut av bildet. Skrittene hans over gulvet høres.

«Hvorfor faen driver jeg med dette? Det er bare en bråte problemer.»

Roxy krøller seg sammen til en knute på gulvet. Bare ryggen og litt av håret synes i billedfeltet. Hikstene beveger seg som støt fra skulderbladene og opp til nakken.

«Jeg skal glemme det,» jamrer hun. «Det lover jeg. Unnskyld.»

65808 Syndefallet – s. 51

07.05.2025 10:59