Per Egil Hegge: Perler for svin

PER EGIL

HEGGE

PERLER

FOR SVIN og 555 andre

NORSKE IDIOMER

Š 2015 Kagge Forlag AS 2. opplag, 2015 Omslagsdesign: Carina Holtmon Sats: Dag Brekke, akzidenz AS Papir: Multi offset 140 g Boka er satt med Warnock 12/15 Trykk og innbinding: Print Best ISBN: 978-82-489-1650-5

Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

IDIOMENE BLANT OSS Den første gangen jeg bevisst følte nærhet til et idiom og skjønte hva det er, var i messa i Husebyleiren en dag i 1960. Jeg var elev på Forsvarets russiskkurs, som den gangen holdt til i Gardeleiren.

Det var og er mye bra å si om Hans Majestet Kongens Garde, men i midten av forrige århundre var maten i messa ingen stor gastronomisk opplevelse.

Vi var krigsbarn og etterkrigsbarn, og vi var hverken kresne eller bortskjemte i matveien, men likevel. En kurskamerat som ble mildt mobbet for sin betydelige appetitt, satt en dag og spadde mistrøstig i en grålig og garantert vitaminfri masse som ble servert under navnet fårikål. Så sa han: – Det er først når man har stiftet bekjentskap med gardekjøkkenets særpregede fårikål, at man fullt ut appresierer den filosofiske dybden i det norske idiomatiske uttrykket «Det kokte bort i kålen».

Han ble siden en av våre mest kjente filologer.

* 5

Et idiom defineres som et uttrykk eller en vending som er karakteristisk eller særegen for et språk. Et idiomatisk uttrykk omtales også som et språkriktig uttrykk – og allerede her bør vi se varsellyset blinke: Et idiomatisk uttrykk ligger fast, og hvis man flikker på det, enten ut fra så overdreven selvtillit at man vil forbedre det, eller fordi man rett og slett husker feil – blir belønningen gjerne det motsatte av applaus; det blir hoderysting og til dels uhøflig latter.

Man kan derfor ikke mele sin egen syke mor, og slett ikke under en stol eller over en lav sko. Ikke bør man slå seg på brystene heller, i hvert fall gir det dårlig akustisk effekt, og man bør ikke sjalte og valte, men heller skalte og valte – selv om også det er lite tilrådelig. Med sikte på en komisk virkning kan man vrenge litt på noen av dem: En ting er å ha svin på skogen – det var en gjengs form for skattesnyteri: Bestanden ble redusert i oppgaven til myndighetene, og uttrykket brukes som idiom for uærlighet eller manglende åpenhet. Mye verre er det hvis man ikke ser skogen for bare svin. Da er det for mange av dem.

Hensikten med denne lille boken er å forklare noen av de idiomatiske uttrykkene vi har i norsk. Det gjelder både deres opprinnelse og betydning. Det er ikke en fagbok, noe som idiomene godt kunne forsvare i en bok som måtte bli svært omfangsrik. Mange av dem forteller ganske mye om hvordan språk utvikler seg og endres. De er bærere av kulturhistorisk informasjon. (Vi hadde neppe hatt uttrykket «å nære en slange ved sitt bryst» hvis det ikke hadde vært for 6

dronning Kleopatras zoologiske selvmordsmetode, slik den er overlevert.)

Jeg har valgt å legge noe vekt – kanskje for mye – på idiomenes underholdende elementer. Det har jeg gjort i forvissningen om at både humor og overraskelser er et undervurdert pedagogisk prinsipp og verktøy.

Den store sentraleuropeiske filosofen og p ­ edagogen ­Comenius, alias Jan Amos Komenský (1592–1670) fra Mähren, mente det, uten at han ønsket å gjøre ­undervisning og skolegang til fleip og farse.

Svært mange av idiomene er importvare og kommer langveis fra. Og ganske mange av dem forteller en historie. Er det nyttig lærdom? Neppe. Hvis man da ikke vet at det er få kunnskaper man får bruk for så ofte som de unyttige. Og så er det den lille ­detaljen at noen av dem har status som ordtak. De er per ­definisjon nyttige, fordi de er lærerike og ofte gir etiske anvisninger.

Lesere trenger ikke råd om hvordan de bør lese en bok. Men selv om dette ikke er noe oppslagsverk, kan det ha noe for seg å nippe til boken i korte økter, i stedet for å lese den fra perm til perm.

Det kunne ha vært greit å ha noen å legge skylden på for eventuelle feil i boken, men de kan bare adresseres – og her er det verbet for én gangs skyld brukt korrekt – til én person: forfatteren.

Oslo, september 2015 Per Egil Hegge

Apostlenes hester Å bruke apostlenes hester er en metafor for å ferdes til fots. På Jesu tid var hester et tegn på rikdom og herrevelde. De første som skulle utbre kristendommen, var nøysomme mennesker, både fordi de mente at det prinsipielt var riktig, og fordi de reelt var fattige.

Arbeidet adler mannen Dette er snarere et ordtak enn et idiom, men det tilkjennegir respekt for arbeidsinnsats, og det inneholder en advarsel mot å betrakte arbeid som noe mindreverdig, særlig hvis det skulle ha lav sosial status. Det samme prinsippet stadfestes fra «motsatt» retning i varianten «Lediggang er roten til alt ondt».

Av barn og fulle folk skal man høre sannheten Selv om barna er utelatt, er noe av den samme tanke­ gangen å finne i det latinske ordtaket «In vino veritas» (I vinen er sannheten). Det er ikke noen kritikk av avholdstanken, men uttrykk for at alkohol svekker hemninger og løsner på tungebåndet hos de fleste og gjør folk mindre tilbakeholdne. Også barn har lettere for å plumpe ut med omsvøpsløse og direkte bemerkninger enn dresserte voksne har.

Mellom barken og veden Dette er det klassiske norske utrykket for en vanskelig situasjon, å befinne seg i en knipe. Hvis vi tar det bokstavelig, er det et sted hvor det skulle være 9

muligheter: Et tres næringstransport går mellom barken og veden, og prosessene der er med på å ­holde treet i live. Men i uttrykket ligger at her er det trangt, så trangt at man ikke har albuerom eller ­muligheter til å få gjort noe. Man er i klemme, som det heter på dansk når man er i knipe.

Skogsdrift har ikke de samme tradisjoner i Danmark som i Norge, så danskene bruker det mer konfliktpregede uttrykket «en lus mellom to negler» hvis man er i en presset situasjon. På engelsk og amerikansk er det tilsvarende «caught between a rock and a hard place».

Hvis man har valgmuligheter og likevel er i knipe, bruker vi gjerne det greske ordet dilemma. Lemma brukes i grammatikken om et ords alle bøyningsformer, og di- betyr dobbelt. I uttrykket ligger at man er tvunget til å velge mellom to utveier eller muligheter, og begge er (like) ufordelaktige.

Gå i bresjen for noen Dette betyr å gjøre en risikofylt og modig innsats.

Opprinnelsen er det franske ordet la brêche, en betegnelse fra middelalderen med rot i militære forhold.

En bresje var en brist eller en revne i en mur, helst en festningsmur. De som angrep en festning, hadde stor fordel av å slå en slik revne i muren og bruke den som innfallsport. Men den første som gikk inn i bresjen, løp en stor risiko og måtte være modig inntil det 10

dumdristige. «Han gikk i bresjen for den gode sak» innebærer at han viste stort pågangsmot og initiativ.

Med nebb og klør – «Han kjempet med nebb og klør» Siden mennesker i anatomisk forstand hverken har nebb eller klør, er dette et eksempel på overført betydning – et svært vanlig fenomen når vi ferdes i ­idiomenes verden. Fordi fugler, spesielt rovfugler, kan være nådeløse og brutale, kjennetegner uttrykket stor kampvilje og sterk innsats, en slags parallell til «sette alle kluter til», «sette alle krefter inn».

Sette alle kluter til har sin opprinnelse i seiling, og kluter er en slangpreget betegnelse for seil. Det er rimelig å føre det tilbake til sjørøveriets glansdager: Skulle piratene ha en sjanse til å innhente en ­skute med sikte på kapring, måtte de øke seilføringen. Men det er fullt ut tenkelig at også et fotballag eller en roer kan sette alle kluter til – altså koble inn et ekstra gir.

Ikke bare endrer den tekniske utviklingen verktøyparken og dermed tilværelsen, den gir også grobunn til nye uttrykk.

Over stokk og stein Mange vil nok knytte opprinnelsen til dette uttrykket til norsk friluftsliv: Høy hastighet i ujevnt terreng og kupert lende hvor det kanskje også ligger rester (stokker) etter tømmerhugging, øker risikoen for å snuble, eller for at noe ender galt på annen måte. Når noe går over stokk og stein, betyr det at et prosjekt 11

blir sjuskete utført fordi den som skal gjøre jobben, har det for travelt.

Bakgrunnen er en annen; vi må ta en overgang til bygningsbransjen i Danmark. Så sent som i f­orrige århundre var det vanlig med bindingsverkshus i vår gamle kolonimakt. En bindingsverksvegg var/ er en murvegg hvor stokker, oftest stilt på skrå ­eller i ­varierende vinkler, danner et mønster med ­estetisk virkning, en særpreget byggestil, i tillegg til at de har bærefunksjon. Det vanlige er å male treverket og murveggen i to ulike farger slik at treverket kommer tydelig frem. Hvis det skulle gjøres litt billigere, og utseendet ikke var så viktig, malte man alt i samme farge. Det var mindre tidkrevende og forutsatte ­mindre nøyaktighet, for man kunne «male over stokk og stein».

Da får vi et effektivt bokstavrim, og betydningsforflytningen til norsk turterreng er logisk nok. For det er både farten og prisen som teller, og mer norsk kan det vanskelig bli.

Dritings Det folkelige uttrykket «han er dritings» eller «han har drukket seg helt dritings» er en s­ langbetegnelse for å være overstadig beruset. S-endelsen har en parallell i den nokså slangpregede oppfordringen «skjerpings!» – nå må du skjerpe deg!

Adjektivet er avledet av verbet å drite (kvitte seg med ekskrementer), og opprinnelsen er å finne i 12

grunnleggende kroppsfunksjoner: Ved overstadig beruselse kan kontrollen med lukkemuskelen i ende­ tarmsåpningen bli svekket, og utfallet blir da ufrivillig eller uintendert avføring – et fenomen som ellers forekommer sjelden hos mennesket etter fire–femårsalderen.

Drittsekk At dette velbrukte skjellsordet, som i «han er en drittsekk», har militærstrategisk opprinnelse, nærmere bestemt fra artilleriet, er kanskje ikke kjent for særlig mange.

Men i romertiden var en saccus fecis et fryktet våpen, og med god grunn. Det var en pose av lær eller dyrehud som ble fylt med avføring (feces på latin), rottekadavre og andre godsaker, og den ble plassert på en katapult. Når en beleiret festning eller by skulle erobres, ble drittsekken sendt over muren. Innholdet rant ut ved landing og forurenset drikkevannet, og så var det bare å vente på den virkning dette uunngåelig måtte få på de beleiredes helsetilstand – og dermed på kampberedskap og innsatsvilje. Dette kan man jo kalle bedritent artilleri.

I Norge ble ordet brukt som politisk skyts i 1994, da miljøvernminister Thorbjørn Berntsen kalte sin britiske kollega John Gummer en drittsekk. I en tale i Arendal sa Berntsen, som fortjener å siteres ordrett: «John Gummer, en av dem største drittsekka jeg har

13

treffi.» Et godt eksempel på at det ofte er mer saft og kraft i dialektale formuleringer enn i normert norsk.

Romerne erobret deler av England, men i 1994 strevde britisk presse hardt med oversettelsen, siden ordet ikke var etablert i engelsk.

Drite på draget De fleste ser en landbruksopprinnelse her: å dumme seg ut slik at konsekvensene stinker, når trekkdyr, i Norge oftest en hest, griser til trekkarmen på en vogn. Antagelig er det et maritimt uttrykk, inspirert av gyngende toalettforhold: En sjømann klatret ut på bommen, og hvis han feilberegnet vindretning og -styrke, kunne sluttproduktet ende på draget – eldre ord for tauverk.

Perler for svin «Kast ikke perler for svin» er en formaning i Bergprekenen, som er referert i Matteus-evangeliets kapittel 5–7. Det betyr at man ikke skal gi noe verdifullt til en som ikke verdsetter det. Men det er en snever fortolkning, og hele setningen lyder (Matteus kap. 7, v. 6): «Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin; de vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.»

Hunder og svin var dyr som på Jesu tid ble ansett for å være urene i Midtøsten. Følgelig kan utsagnet tolkes som både nedlatende og diskriminerende. Det kan brukes selvironisk, og da er det mer forsonende: «Å spandere så dyr vin på meg og min primitive gane er å kaste perler for svin.»

14

Bergprekenen, og svært mange andre tekster i Bibelen, inneholder metaforer (språkbilder og sammenligninger) som vi finner i en rekke språk og kulturer, ofte uten at brukerne har noen anelse om opprinnelsen. Amerikaneren Stephan Pastis (f. 1968) kjenner nok opprinnelsen til akkurat dette uttrykket: Han lager tegneserien Pearls Before Swine, som er gjengitt i Aftenposten.

Slippe gjennom nåløyet «Han slapp ikke gjennom nåløyet» blir sagt om en person som ikke klarte å kvalifisere seg for en krevende oppgave. Opprinnelsen er bibelsk, og det er et sitat av Jesus, gjengitt både i Markus- og Lukas-evangeliet. «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik mann å komme inn i Guds rike.» (Lukas kap. 18, v. 25.)

Hvis dette skal tas bokstavelig, er det ikke mange rikinger i Guds rike, men så er det da heller ingen lommer på likskjorta. En mulig og litt mer kapitalistvennlig tolkning tar utgangspunkt i konstruksjonen av byporter i Midtøsten og deler av Asia for 2000 år siden, da kameler var det viktigste transportmiddelet på land.

Av sikkerhetsgrunner ble byporten gjerne stengt ved solnedgang. Hvis noen banket på etter at det var blitt mørkt, kunne vedkommende slippe inn gjennom en mindre dør i selve porten. I noen kulturer ble denne døren kalt «nåløyet», og hvis det var snakk 15

om en godt dressert kamel, kunne den beordres til å ­legge seg på kne og krabbe inn. Dermed var det mulig å slippe inn i byen, om enn slitsomt og vanskelig. Og kamelen kom ikke inn med last, heller ikke på denne måten. Denne forklaringen på begrepet nåløye er ikke godtatt av teologer.

I eldre jødiske skrifter, altså lenge før evangelistenes tid, har tenkerne gått noen hakk opp i størrelse og skriver om hvor vanskelig det er for en elefant å slippe gjennom nåløyet. Det virker lite sannsynlig at det skulle hjelpe med knegåing da.

Sluke kameler Dette uttrykket er gått inn i politikken, men justert, tilpasset og med et annet innhold enn det opprinnelige bibelordet. Det er å finne i Matteus kap. 23, v. 24: «Å, dere blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!» Det er Jesus som refser dem som henger seg opp i bagateller og småting, men lar de store forseelsene og syndene gå upåtalt. I så måte ligger betydningen ganske nær det mer økonomiske «spare på skillingen og la daleren gå» (se side 152).

Politisk brukes det i norsk debatt om å skifte standpunkt, kaste vrak på prinsipper eller bite i seg tidligere uttalelser. Et politisk parti som sluker kameler, kaster sentrale programposter eller hjertesaker på skraphaugen.

I praksis er det neppe lettere å få en kamel forbi drøvelen enn det er å få den gjennom et nåløye, så 16

veiledningen fra en av Norges statsministre, Jan P. Syse, kan komme godt med: «Vi strigler dem og sluker dem medhårs.»

For øvrig er hele Matteus’ 23. kapittel å anbefale.

Her, for å bruke et annet norsk idiomatisk uttrykk, leser Jesus lusa av mennesker, tendenser og fremgangsmåter han ser grunn til å kritisere, og det er ikke snakk om å stryke noen etter hårene – altså medhårs.

Møte seg selv i døren Det gjør man hvis man blir utsatt for uforutsette konsekvenser av et forslag eller tiltak som man selv har vært opphav til. Utsagnet brukes ofte i politisk debatt – ikke bare om motstandere som må gå tilbake på planer eller forslag de har fremmet, men også om situasjoner hvor deres tidligere uttalelser rammer dem som en bumerang.

Et godt eksempel er den amerikanske politikeren Bob Livingston (f. 1943), som ble leder for Representantenes hus i Kongressen i 1998. Han var republikaner og gikk inn for at president Bill Clinton burde avsettes fordi han hadde interessert seg litt for mye for praktikanten Monica Lewinsky. Det ble reist riksrettstiltale mot Clinton, som ikke ble felt. Derimot ble det kjent at Livingston selv hadde vært utro – og hans politiske karriere var dermed over.

17

Knesette Å knesette noe, f. eks. et prinsipp, vil si å bestemme, fastsette, godkjenne, som i «styret fikk knesatt det nye regelverket».

Opprinnelsen er historisk: På norrønt innebærer å knesetja å vedkjenne seg et farskap. En mann som gjorde det, satte barnet – oftest en gutt, for i slike tilfeller hadde det gjerne vært konflikt og uklarhet om arvefølge eller odelsrett – på kneet sitt.

Knegå – «Jeg knegår ham ikke» Å knegå noen betyr å trygle, i bokstavelig forstand gå ned på kne. Ordet er brukt på finurlig måte av forfatteren Olav Duun, i en skildring av en mann som ligger på det siste. Presten spør ham om han har bedt noe særlig til Gud i sitt liv, og han svarer: «Det kan æg itj – sei mæ heilt fri fer, nei. Men æg hi no itj knegått ’om!» (Jeg har ikke knegått ham.)

Se gjennom fingrene med noe Dette tilsynelatende ulogiske uttrykket betyr å la noe passere, ikke gripe inn mot noe. Det ligger under at det kanskje hadde vært grunn til å gjøre nettopp det, men man velger å vise raushet og sunt skjønn. Uttrykket er importert fra tysk via dansk. På tysk ­heter det «mit etwas durch die Finger sehen».

Dansk bruker her fingrene i ubestemt form: At se gennem fingre med noget.

18

Fordi fingrer ikke er gjennomsiktige, mener mange at det er mer praktisk å se mellom fingrene. Det kan man saktens gjøre, men da blir det konkret og lite formålstjenlig, og man bør i så fall se mellom fingrene på, ikke med noe – annet enn øynene, da.

Det er heller ikke opplagt at talemåten er ulogisk.

Hvis man legger fingrene foran øynene, blir fingrene et slags slør, detaljene blir uklare, noen helt usynlige, og det man kanskje burde ha slått ned på, passerer ubemerket – eller uten anmerkninger.

Et beslektet uttrykk er det følgende, men det er litt sterkere forankret i juridisk tenkning enn beskuelse gjennom, eventuelt mellom, fingrene:

La nåde gå for rett Det betyr å behandle mildt. I bokstavelig forstand unnlate å idømme eller iverksette straff, enda det ville ha vært juridisk grunnlag for det. I overført betydning praktisk talt synonymt med «se gjennom ­fingrene med».

Annen idiomatisk fingerferdighet kommer godt med i neste:

Et øye på hver finger Et begrep for årvåkenhet, påpasselighet, som i: «Den som skal sørge for at den treåringen ikke gjør noe galt, trenger et øye på hver finger.»

Da fortsetter vi med sanseorganer, symptomatisk for mange av idiomene fordi de ofte tar utgangspunkt i hverdagslige og praktiske situasjoner: 19

Ha øynene med seg Dette betyr å være observant og oppmerksom. I betydning ikke så langt unna «ha et øye på hver finger», men det siste brukes oftere om situasjoner hvor det gjelder å avverge ulykker eller uhell. Den som har ­øynene med seg, er mer av en oppdager.

Øyne i nakken Hyperbolsk metafor for å være svært oppmerksom, eller være i en så utsatt situasjon at man behøver en overnaturlig sterk synssans: «Han har så mange fiender at han trenger øyne i nakken.»

Den romerske guden Janus hadde ansikt i nakken og dermed øyne også der. Det trengte han: Han voktet portene, døråpninger og alle tings begynnelse og slutt, og derfor kunne han se både forover og bakover. I vår mindre gudelige tid er han kjent for å ha gitt navn til årets første måned i vår kalender.

Øyne på stilk Bokstavelig: utstående øyne (exophtalmus), ofte en konsekvens av sykdommen hypertyreose, høyt stoffskifte. Det medfører ikke bedre syn, snarere det motsatte.

Som metafor betyr det tegn på ekstrem nysgjerrighet, gjerne med et innslag av forbløffelse.

Armer og bein «Det ble mye armer og bein» eller «det ble bare armer og bein» innebærer at noe blir utført med intens, 20

men lite elegant innsats, på en måte som er estetisk mislykket. Hvis det skulle være på sin plass å si at en ballettdanser(inne) ble bare armer og bein, er det en nokså drepende karakteristikk. Under en sjakkturnering i Stavanger sommeren 2015 ble det sagt om verdensmesteren Magnus Carlsen at det var «mye armer og bein» i partiene hans. Det innebærer at den elegansen som han har skjemt bort sine tilhengere og skremt sine konkurrenter med, var fraværende – og at han kavet. Men stort sett sitter ikke sjakkspillere og fekter med armene, og fotarbeidet er heller ikke sjenerende aktivt.

Sjakkspillere på det nivået er ellers kjent for å være nådeløse, og det neste idiomet passer ikke på dem:

Legge fingrene imellom Oftest brukt negativt: «Han la ikke fingrene imellom» betyr at han ikke holdt seg tilbake, spesielt i en diskusjon eller duell. Den konkrete opprinnelsen er sannsynligvis fra nevekamp: Hvis man slår med knyttneven og knokene først, ville det dempe virkningen av slaget hvis man la fingrene (på den andre hånden) imellom.

Pott og panne Dette idiomet har en ganske overraskende opprinnelse. Det brukes utelukkende om personer, som i «hun er pott og panne i det lokale idrettslaget». Det betyr at hun er omdreiningspunktet, nøkkelpersonen, den som gjør en helt avgjørende innsats.

21

Går vi tilbake til 1500-talls dansk, som også ble brukt som skriftspråk blant de få skrivekyndige i den tidens Norge, var uttrykket «Kop og Pande». Her er Kop ikke det samme som et lite drikkekrus, men hode, jf. det tyske ordet for denne viktige kropps­ delen: Kopf. Vi har det så vidt i dagens norsk i formen koppskatt, en lik skatt per hode, en skatteordning som ikke er progressiv, og dermed rammer de fattigste hardest. Det seneste opprøret mot koppskatt ble kverket på statsminister Thatchers tid i Storbritannia i slutten av forrige århundre.

Hode og panne henger jo uadskillelig sammen, så «Kop og Pande» betydde omtrent det samme som «pott og panne» gjør i dag. Det sannsynlige er at brukerne mistet følelsen av at Kop sto for hode, og så valgte de en annen beholder, nemlig en pott eller en potte. Da fikk de et bokstavrim som ovenikjøpet var logisk: pott og panne.

Danskene har også satset på bokstavrimet, men de bruker Kop og kande – og de har i og for seg gjort som oss i og med at hodet er kappet av som betydningsbærende ledd.

(En bemerkning til det foregående: På norsk (og dansk) bruker vi ofte to ord som betyr omtrent det samme (synonymer) i den hensikt å forsterke et uttrykk: Pott og panne, tull og tøys, slaps og søle, over stokk og stein, rask og rørig, frisk og freidig, frekk og frodig, grisk og grådig. Den forsterkende effekten

22

ved gjentagelsen får en ekstra trøkk ved hjelp av alliterasjonen – et fagord for bokstavrim.)

Å kjenne lusa på gangen I en tidsalder med bedre hygiene er dette idiomet kanskje litt fremmedartet og gammelmodig. Det innebærer at man legger merke til egenskaper som «eieren» er best tjent med å holde skjult, eller at man tydelig ser en adferd som er kjent fra før og avskrekkende, selv om den kamufleres. Det kan også brukes om en taktiker som benytter seg av knep som er så velkjente at det er lett å se dem. Gangen betyr her ikke korridor, men ganglag, og det skal uttales med tonem 2, som bade i infinitiv.

Utsagnet ble brukt av daværende opposisjonsleder Gro Harlem Brundtland i begynnelsen av 1980-årene. Om et forslag fra finansminister Rolf Presthus sa hun at «vi kjenner lusa på gangen», og mente åpenbart at dette var typisk høyrepolitikk selv om det ble fremstilt som noe annet.

Ved den anledningen kom daværende statsminister Kåre Willoch til å demonstrere manglende kjennskap til metaforenes mer eller mindre formfullendte finesser og funksjon ved at han tok utsagnet bokstavelig og utbrøt: «Hun kalte finansministeren for en lus!» Hun gjorde ikke det, men det er alltid fornuftig å tenke over om det idiomet man bruker, kan vekke andre assosiasjoner enn skribenten e­ ller taleren ­ ønsker. Et godt eksempel på utilsiktet og 23

ødeleggende kulturkollisjon i så måte er en reklame i et engelskspråklig turistorgan: «Jerusalem – et Mekka for turister.»

Å kjenne sine pappenheimere Dette er importvare, og det betyr å kjenne folk som man mener man kan stole på. Betydningen ligger altså temmelig langt fra lusa på gangen. Den som har gitt navn til uttrykket, er greve Gottfried zu Pappenheim, en tysk feltherre som falt i det gjørmete slaget ved Lützen ved Leipzig i 1632. Det samme gjorde hans hovedmotstander, kong Gustav 2. Adolf av Sverige. Men formuleringen «På det kjenner jeg mine pappenheimere» er det dikteren Friedrich Schiller som har lagt i munnen på greven, slik Schiller tegner ham i dramaet Wallensteins død.

Man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt Uansett hvor sjelden det er med bjørnejakt i dagens Norge, har de fleste en forståelse av hva som ligger i denne metaforen: Det er dumt å forplikte seg til noe som kan bli vanskelig å oppfylle. Det er en advarsel mot å love for mye, særlig når det er snakk om forskuttering av løfter.

I vår tid har vi fått det som i finanslivet heter forward trading eller selling short. Da selger man verdi­ papirer man ennå ikke har skaffet seg, med avtale om overdragelse på et fremtidig tidspunkt. I realiteten er det fra selgerens side et veddemål på at verdien vil synke slik at han kan kjøpe dem billigere like 24

før levering. Da selger han, billedlig talt, skinnet før bjørnen er skutt, og hvis kursutviklingen går som forutsatt, blir han til og med rik på det. Gamle idiomer trenger oppdatering iblant.

Gutten i røyken Dette er kanskje den mest forslitte norske metaforen.

Gutten i røyken tilsvarer det anerkjennende utsagnet «noe til kar!» Et redningsforsøk for idiomet skal krediteres Rotary-klubben i en kommune i Buskerud: Den kårer hvert år «Gutten i Røyken».

Slå barnet ut med badevannet Den tyskfødte politiske tenkeren Karl Marx (1818– 1883) bruker dette idiomet i et av sine skrifter. Noe sentralt marxistisk begrep er det ikke; det kan brukes av mennesker i alle politiske leirer når de vil advare mot tiltak eller forholdsregler som er nytteløse eller skadelige for de personer eller det formål det skulle gagne. Motstandere av marxistisk økonomisk teori vil antagelig bruke det til å argumentere mot skatte­ forhøyelser og hevde at sterk forhøyelse av skatteprosenten kan føre til at skatteinntektene går ned fordi folk arbeider mindre og anstrenger seg mer for å snyte på skatten.

Lære å krype før man lærer å gå Dette er selvforklarende: Skal man lære noe komplisert, er det tilrådelig å ta fatt med de enkleste variantene. Den som skal lære matematikk, bør begynne 25

med regning og vente en stund med Niels Henrik Abels integralligninger.

Mele sin egen kake Dette er et uttrykk for egoisme, antagelig med opprinnelse i en tid da mel var mangelvare. Den som meler sin egen kake, arbeider utelukkende for egen fordel og gjør lite for andre.

Snakke for sin egen syke mor Beslektet med foranstående, men i uttrykket ligger at man aktivt forsøker å skjule hva som er hensikten med en handling eller et forslag, og foregir at det i første rekke er til gagn for andre enn en selv.

Svigermors drøm En sterk form for ros av tiltalende, mandige og ­staute representanter for hankjønnet, med særlig appell til modne kvinner, enten de har gifteklare døtre eller ikke. «Han ser ut som svigermors drøm» bør bidra sterkt til å pynte på selvbildet hos menn som oppfatter at de blir omtalt slik.

Tann for tunge Å holde tann for tunge betyr å avstå fra kritisk kommentar, forbli taus. Begrepet innebærer, eller i det minste antyder, at dette skjer nokså motstrebende. Årsaken kan være høflighet, diskresjon, konfliktskyhet eller frykt for å bli innblandet i en krangel.

Konkret og logisk: Holder man tennene sammenbitt 26

foran tungen slik at de stenger den inne, fremmer det opplagt taushetens sak.

Motsetningen, eller antonymet, som fagfolkene vil braute med å si, kommer her:

Få tungen på glid Begynne å snakke etter å ha holdt tann for tunge, altså vært taus, i lang tid. Snakkesalighet lar seg ikke alltid dosere riktig, og flommer det over, kan det bli bruk for et annet tunge-idiom:

Kunne bitt tungen av meg Uttrykk for sterk anger og skamfølelse over ubetenksom bemerkning. Den som måtte lykkes i å holde tann for tunge, unngår at slike bemerkninger slipper ut i friluft. Tungen er i den grad forbundet med språkbruk at språk og tunge er det samme ordet på mange tungemål, til og med på eldre dansk, for ikke å nevne russisk, fransk, spansk og italiensk. Men også andre deler av munnstellet kan brukes:

Slenge med leppa Uttale seg uvørent og respektløst, uten tanke på at det kunne være bedre å holde tann for tunge.

Bestemme hvor skapet skal stå Denne huslige talemåten betegner myndighetsutøvelse, i utgangspunktet på hjemmebane, men også i videre forstand. «I det ekteskapet er det hun som bestemmer hvor skapet skal stå» er et utsagn som 27

innebærer at mannen ligger an til tøffelheltsstatus.

I en regjering er det tenkelig at en mektig minister, og ikke regjeringssjefen, «bestemmer hvor skapet skal stå». Da Golda Meir var israelsk statsminister i 1970-årene, ble det til gjengjeld sagt om henne at hun var det eneste mannfolket i regjeringen. I slike situasjoner bruker man, særlig på engelsk, uttrykket «i det huset er det hun som har buksene på» (she is the one who wears the trousers). Som man vil forstå, daterer dette seg fra den tiden da alle kvinner gikk i skjørt eller kjole.

Bite fra seg Verbet å bite brukes i en rekke ordtakspregede sammenhenger. Det kan ha sin forklaring i at tennene er både et forsvars- og angrepsvåpen. En som biter fra seg, yter respektabel motstand, og vi kan si det om en bokser eller en fotballspiller også om han ikke i ­bokstavelig forstand bruker tennene. (Konkret har begge deler skjedd: Mike Tyson bet et stykke av en motstanders øre i bokseringen en gang, og under VM i fotball i 2014 ble Uruguays spiller Luis Suarez straffet for å ha bitt en italiensk motspiller i skulderen.)

Bite i gresset eller bite i det sure eplet brukes som betegnelse for å lide nederlag. Bite i gresset har en svært konkret opprinnelse og brukes om dødskampen, blant annet når en gladiator var nedkjempet.

Det sure eplet kan leses som motstykket til eplet som

28

maktsymbol: en hersker var gjerne utstyrt med septer og eple.

Opprinnelig hadde «bite i det sure eplet» en annen betydning: Et bitt i et surt eple skulle døyve eller overskygge den bitre smaken av et tilbakeslag. (Ondt skal ondt fordrive, kanskje.) Tidlig på 1500-tallet ble det brukt av Martin Luther.

Bite tennene sammen betyr å finne seg i et tilbakeslag eller tåle motgang uten å la seg kue – og kanskje snu den negative utviklingen til fremgang og seier.

Babels tårn Bibelens beretning om Babels tårn (1. Mosebok, kap.

11) har også beriket språket med noen uttrykk. Det vanligste er babelsk forvirring som betegnelse på kaos. I håp om å fremme enhet og samhold bestemte den gruppen som beretningen skildrer, å bygge et enormt tårn. Planen falt i fisk da de plutselig oppdaget at de ikke forsto hverandre, for de hadde begynt å tale helt ulike tungemål. Hensikten med å bygge ­Babels tårn var at det skulle være et samlingspunkt; det skulle bli så høyt at det kunne ses fra alle steder på jorden. Dermed skulle menneskene unngå å komme for langt vekk fra hverandre. Men det var ikke Herrens vilje, så han ødela planen ved å sørge for at de ikke lenger talte likt. De skulle spres over jorden og ta den i bruk, og mot den planen var Babels tårn en sabotasjeaksjon – som Herren saboterte.

29

Falle i fisk Dette betyr å mislykkes, gå i oppløsning. Antagelig er opprinnelsen konkret: Fisk som kokes eller stekes for lenge, endrer konsistens til nokså bløt masse. USAs første president, George Washington, var en av de første kjente historiske personer som utnyttet dette i praksis. Han var tannløs, og han sørget for at den fisken han skulle spise, ble bakt i ovnen i fem timer slik at selv beina ikke ble for hard kost for tregebisset hans.

Uttrykket var også vanlig i typografi-faget: En plate med blysats falt i fisk hvis satsen ikke ble holdt sammen av rammen. På tysk har man ennå uttrykket Zwiebelfisch (eg. løkfisk) om en kaotisk satsside.

Ordet skal angivelig stamme fra en trykkerieier som het Zwiebel. I dag er Zwiebelfisch navnet på en språkspalte i det tyske ukemagasinet Der Spiegel, bestyrt av Bastian Sick siden 2003.

Blod på tann Dette er en dyrisk betegnelse for skjerpet appetitt: Et rovdyr som har fått ferten av blod, mobiliserer instinktivt krefter for å sikre seg mer mat. Uttrykket brukes også overført om mennesker som setter inn mer energi for å nå et mål. «Da motstanderen hans viste tegn på usikkerhet i debatten, fikk han blod på tann og slo til med et par treffsikre replikker.»

30