Etymologisk ordbok.book Page 35 Thursday, June 6, 2013 2:37 PM
firmenning:slektning i fjerde ledd. Av norrønt fjórmenningr, fermenningr, som bygger på fjórir «fire» + suffikset -menningr, beslektet med norsk mann (F & T, Bokmålsordboka).
folk:mennesker, personer; forsamling. Se dette ordet i kapitlet Politikk og forvaltning, s. 1023.
foreldre: mor eller far til barn. Av norrønt forellrar, forellri «forfedre, forgjenger», som egentlig betyr «de eldre (før oss)». For «foreldre» benyttet norrønt flertall feðgini, flertall av feðgin «far eller mor» og avledet av faðir «far». Norrønt brukte også ordene feðgar «far og sønn(er)», mæðgin «mor og sønn(er)» og mæðgur «mor og datter». Norrønt feðgini kan sammenlignes med latin patres, flertall av pater «far», som betyr «fedre, foreldre, forfedre» og i tillegg «senatorer; patrisier». Engelsk og fransk parents «foreldre, mor og far» stammer fra latin parentes (i flertall) «foreldre; besteforeldre; forfedre; nære slektninger». Den latinske entallsformen parens betydde «far, mor» og er avledet av latin parere «skaffe, skape; sette (barn) til verden» (Watkins, Nielsen, Barnhart, Rey).
forlove (seg):avtale ekteskap; love for mye. Av lavtysk vorloven «love høytidelig», som bygger på vor «for» + loven «love, gi løfte», som er beslektet med norsk lov «tillatelse, løyve» (se dette ordet i kapitlet Lov og forbrytelser, s. 993) og liflig (se dette ordet i kapitlet Menneskelige egenskaper, s. 149) (Katlev).
fornavn:personnavn, døpenavn. Ord som bygger på for + navn. I Norge brukes fortsatt mange fornavn som stammer fra norrønt eller andre germanske språk. Flere av de norrøne navnene henviser til:
• norrøne guder (Ås, Tor, Odin, Frøy, Frøya, Ing og Alf), • krig og strider (som Gunn eller egentlig «strid», Hild, «strid, kamp», Geir «spyd», hjalm «hjelm» som i Hjalmar, her «hær» som i Hermod, brynj «brynje» som i Brynjar) • menneskers utseende og egenskaper (-frid «vakker (kvinne)» som i Astrid, friðr «kjærleik, fred» og kanskje «vern» som i Fridtjov, mund «vern, verner» som i Åsmund, -varðr, -vǫrðr, -urðr «vakter, verner» som i Edvard, Sigurd og Halvor) • makt, berømmelse og slektskap (-rik «mektig» som i Eirik «alltid mektig», mærr «berømmelse» som i Ingemar, -leiv «arving, etterkommer» som i Thorleif, valdr «den som har velde, hersker» som i Harald) • dyr og planter (Bjørn, Ulv, norrønt jo «hest» som i Joar, norrønt ǫrn «ørn» som i Arne, Ask) Med kristendommen kom navn fra latin (og seinere romanske språk), gresk og hebraisk, som i betydelig mindre grad viser til hedenske guder, krigslyst eller fryktede dyr, men til bibelske personer, helgener, tro (som Johannes av hebraisk Jochánán «Gud er nådig», Matthias av hebraisk Mattija «gave fra Gud»), og mer fredelige verdier (som Irene av gresk eiréne «fred», Katherine av gresk katharós «ren, kyst», Sophia av gresk sophía «visdom» og Filip av gresk Phílippos som bygger på phílos «venn» + híppos «hest»). Enkelte fornavn går igjen i noen ord: • for å beskrive personer, ofte på en nedsettende måte (f.eks. Hans i lathans, pralhans, smalhans, Harry i harry, og Mikkel i dustemikkel, dåsemikkel og sosemikkel), • i navn på dyr (som Maria i marihøne og mariaflyfly, og Peter i sanktpetersfisk),
Livet og slekten 35