Etymologisk ordbok.book Page 32 Thursday, June 6, 2013 2:37 PM
«bror» bruker gresk adelphós, som egentlig betyr «av samme bryst». På latin kunne ordet frater bety «bror», men også «fetter, mann man har et religiøst fellesskap med». Dermed ble det skilt mellom frater patruelis «fetter» og frater germanus «bror», der germanus betyr «naturell, av samme rase, ekte». Germanus er avledet av germen «avkom», som gjennom indoeuropeisk *genǝ-, *gen- «føde, avle» er beslektet med norsk kjønn (se dette ordet i kapitlet Anatomi, s. 69). Katalansk germà, spansk hermano og portugisisk irmão stammer fra latin germanus. Det finnes et annet latinsk ord germanus «germaner», som trolig har en annen opprinnelse. Det er kanskje av keltisk opprinnelse og kan bygge på gair «nabo» + maon «mann, folk» eller gairm «skrike», og var benyttet av gallerne om nabofolkene som levde i øst (Watkins, B & L, Barnhart, Klein, Kluge, Pfeifer, Rey, E & M, Chantraine, Benveniste).
brud:kvinne på bryllupsdagen. Av norrønt
• litauisk žmogùs «menneske» • russisk zemliá «jord» (Watkins, B & L, Nielsen, E & M, Chantraine, Matasović, Macbain, Derksen, Vasmer).
bryllup:fest ved brudevigsel. Av norrønt brúd(h)laup, brullaup, bryllaup, som muligens egentlig betyr «hjemføring av bruden i raskt løp». Det er blitt foreslått at ordet kanskje viser til gamle tradisjoner som skulle etterligne bruderovet, en skikk som var kjent hos noen indoeuropeiske folk (Nielsen, Hellquist). Se også ordet bygsel i kapitlet Landbruk, jakt og fiske, s. 1106). I oldtidens Roma var bruden tilslørt med et slør. «Slør» på latin heter nubes, et ord som også betydde «sky, mørke» og, som følge av at bruden var tilslørt, «bryllup». Det har gitt fransk nuage «sky» og noce «bryllup». Nubes er beslektet med navnet til dødsriket Nivlheim (egentlig «tåkeheim») i norrøn mytologi (B & L under «tåke», E & M).
bursdag:se ordet gebursdag, s. 37.
brúðr, avledet av germansk *brūdi-, som er uten etymologi, og som også har gitt fransk bru «svigerinne». Brud inngår også i ordene brudgom og bryllup (B & L, Barnhart, Rey).
byrd:fødsel, avstamning, slektskap. Av nor-
brudgom:mann på bryllupsdagen. Av nor-
dame:kvinne av fornem herkomst; kvinne
rønt brúðgumi, som bygger på brúðr «brud» (se ordet brud) + gumi «mann», avledet av germansk *guman-. Den indoeuropeiske formen er *dhghem- «jord, jordbunn». Det vil si at mennesket var «det jordiske» i germansk, baltisk, italisk og keltisk. Denne formen finner vi igjen i: • latin homo «mann», derav lånordene human og humus (se sistnevnte ord i kapitlet Geografi, s. 216) • gælisk duine «mann» • gresk khamaí «på jorda», derav lånordet kameleon (se dette ordet i kapitlet Krypdyr og amfibier, s. 355)
med fin oppførsel; kvinne. Gjennom sen norrønt damma og fransk dame av latin domina «herskerinne, husmor», avledet av domus «hus», som også har gitt lånordet domisil (se dette ordet i kapitlet Arkitektur og urbanisme, s. 565) (Nielsen).
32 Norsk etymologisk ordbok
rønt byrð og beslektet med norsk bære (se dette ordet i kapitlet Kroppens funksjoner og aktiviteter, s. 87) (B & L).
datter:kvinnelig etterkommer i forhold til foreldrene. Trolig dansk lånord, nær beslektet med norrønt dóttir (jamfør nynorsk dotter), avledet av germansk *duhtér. Den indoeuropeiske formen er *dhughǝter-, som er godt bevart i: • gallisk duxtir • gresk thugáter