Husmannsplasser i Ullensaker I

Husmannsplasser i Ullensaker

Og andre mindre boplasser og bruk -

ivar sannerud

Husmannsplasser i Ullensaker

HUSMANNSVESENET I ULLENSAKER

Husmann i betydningen plassmann dukker opp på 1500-tallet, men den «moderne» husmann hører i første rekke til tiden etter 1650. Felles formelle karakteristika for de fleste husmenn er at de bodde på umatrikulert grunn, plassene var altså ikke skyldsatt, og de betalte derfor ordinært ikke skatt til staten. Simen Skappel har i «Om husmannsvesenet i Norge» definert husmann slik: «Husmanden er en almindelig arbeidsmand; han har sin egen husstand; han har skaffet seg fast bopæl ved at leie sig ind paa eiendommen hos en jordbrukende person».

Utviklingen av husmannsvesenet hadde i første rekke sammenheng med befolkningsveksten utover på1700-tallet, som medførte knapphet på jord og økte klasseskiller i bygdesamfunnet. Avviklingen etter 1850 skyldtes dels moderniseringen av jordbruket med blant annet nye driftsmåter og dermed redusert behov for arbeidskraft, dels industrialisering, byvekst og utvandring. Mange husmannsplasser ble dessuten solgt fra gården og omgjort til selvstendige småbruk.

Husmenn kan deles i to grupper: arbeidshusmannen og bygselhusmannen.

Bygsel-husmenn er typisk for Vestlandet. Plassen var liten, ofte bare en tomt, og leien ble for det meste betalt i penger, ettersom arbeidsytelsen helst var ubetydelig.

Arbeidshusmannen er best kjent fra Østlandet og Trøndelag. Han måtte ofte selv rydde plassen i utmarka til gården, og leien ble gjerne betalt i form av arbeidsytelser. Ut over det måtte han arbeide for daglønn på gården når han ble tilsagt. Husmenn uten jord hadde bare tomt med hus eller tomt til eget hus. Blant dem fant man mange dagleiere og andre arbeidere i usle kår, men også for eksempel håndverkere og verksarbeidere som ikke var så avhengige av det plassen kunne kaste av seg.

Lovgivningen grep sent inn i forholdet mellom husmann og bonde.

Forordningen av 9. oktober 1750 slo fast at husmenn skulle ha skriftlig kontrakt, livstidsfeste, forutsatt at pliktene som avtalen slo fast ble oppfylt. I kontrakten skulle plassen beskrives og bygselsummen oppgis. Kontrakten skulle tinglyses. Denne fikk massiv motstand fra jordeierne. Forordning av 1750 ble trukket tilbake i 1752, og i en ny forordning av 29. april 1752 fikk jordeierne gjennomslag for mange av sine klager. Husmennene ble delt i tre kategorier avhengig av lokalisering av plassen og festetid: utmarkshusmenn, innmarkshusmenn og strandsittere. Utmarkshusmenn, som selv ryddet plassen, skulle ha livstidsfeste og tinglyst kontrakt. Innmarkshusmenn, som hadde plasser i gårdens innmark og nærområde som ofte ikke behøvde ryddes. Disse mistet livstidsfeste, og behov for kontrakt ble det ikke sagt noe om. Retten til skriftlig kontrakt som innmarkshusmenn mistet i Forordningen av 1752, ble gjeninnført i Forordningen av 29. juni 1792. Den slo videre fast at de som ikke hadde skriftlig kontrakt, fikk rett til livstidsfeste med de plikter som plassen i den siste tiden hadde ytt. Slik ble husmannens rettssikkerhet igjen noe styrket. Bakgrunnen for forordningen var rapporter om at husmenn ble bortvist fra plasser de hadde ryddet, eventuelt at årsavgifter ble økt så mye at det ikke var mulig for husmannen å betale. Dette fryktet staten ville føre til økt fattigdom, og dermed økte statlige utgifter.

Etter urolighetene blant arbeiderne i forbindelse med Thranitterbevegelsen, ble det den 3. august 1850 nedsatt en statlig kommisjon, kalt husmannskommisjonen bestående av to jurister, to bønder og en prest: Sorenskriver Ulrik Anton Motzfeldt (leder), konst. Fullmektig Torkel Halvorsen Aschehoug, prest Bernt Tobias Bessesen, bonde Ole Christensen Walstad (Nes på Romerike) og bonde Anders Lysgaard. De fremla sin innstilling 14. februar 1851. Den 24. september 1851 ble det vedtatt en lov om husmannsvesenet. Den fastsatte regler for

opprettelse av husmannskontrakter, dvs. at den skulle være skriftlig og burde tinglyses. Dersom dette ikke skjedde innen et år etter at husmannen hadde tatt plassen i bruk, skulle festet automatisk gjelde for husmannens og konas levetid, så lenge hun var enke.

Loven fastsatte også at husmannen hadde rett på en fridag i uken, at regnskap skulle leveres på bestemte dager, regler for hva som definerte kontraktbrudd. Det var ikke lenger tillatt å pålegge husmannskona arbeidsplikt (men det var fremdeles mulig å pålegge barna).

Hadde husmannen arbeidsplikt på tilsigelse, fikk han i loven også rett til en fridag i uka., Husmannskona skulle ikke være forpliktet til å arbeide på garden. Oppsigelse av kontrakten fra begge parter måtte skje innen 29.september og plassen måtte være fraflyttet innen neste faredag 14.april. Husmannsloven av 1851 ser ut til å ha fått en viss betydning. Antall tinglyste kontrakter stiger.

Antall tinglyste husmannskontrakter i Ullensaker:

1851-1859 1860-69 1870-79 Ca.1880

54 44 35 3

Kilde: Ruth Andresens hovedoppgave i historie fra 1973 (Husmannsvesenet i Ullensaker i 1860- og 70-åra)

I tilegg til kontraktene i tabellen over var det 24 kontrakter for de nærmeste 20-30 åra før, hvor husmannen fremdeles satt på samme plass i 1865.

Hvem lar kontraktene sine tinglyse? I løpet av tidsrommet 24.september 1851 til og med 1859 tinglyser sognepresten i Ullensaker 6 kontrakter, i 1860-åra 3 kontrakter og i 1870-åra 8 kontrakter. Fogd, sorenskriver og lensmann står for 18,1 % av de ovenfor nevnte 160 husmannskontraktene. Gårdbrukerne tinglyser bortimot ¾ av kontraktene.

Johan Hansen Holt (1822-1899) på Holt gård tinglyste i 1850-åra 21 kontrakter, i 1860-åra 11 kontrakter og i 1870-åra 6 kontrakter. Han eide i en periode også Ormstad og Ingier.

Loven gav nok allikevel ingen beskyttelse for ei utsatt gruppe. Lovens innhold blei til dels oversett. Det var ingen som kunne påse at loven ble overholdt. Gammel sedvane spilte nok større rolle enn lovens paragrafer. Tvistemålene mellom husmann og husbonde dreide seg i hovedsak om gjeld. Skulle regnskapet balansere ved

årets slutt, måtte husmannen ha arbeidet et visst antall dager på gardsbruket.

Dersom husmannen ikke overholdt sine forpliktelser, måtte han flytte innen faredag (14.april). Imidlertid var det vanskelig å få han kastet ut hvis han hadde livsfeste. Om han derimot hadde feste på oppsigelse kunne han ikke bare sies opp hvis han hadde forsømt seg, men også hvis husbonden «skulde finde forgodt at bruge» plassen selv eller ønsket å «overdrage samme til en anden». Nektet husmannen å flytte innen faredag måtte han «taale Udkastelse uden videre Dom og Lovmaal», så sant oppsigelse var gitt året før innen 29.september. Dette var bestemt i husmannsloven av 1851.

Husmannsvesenet var i sterk vekst gjennom 1800-tallet i hele landet. Antall daglønnere og husmenn uten jord økte sterkt frem til 1855. For hele landet var økningen fra 17400 husmenn uten jord og daglønnere i 1801 til 51000 for den samme gruppen i 1855. I perioden frem til 1865 hadde denne gruppen sunket til 40000. Husmenn med jord var en større gruppe med 39400 i 1801. Denne gruppen økte til 65000 i 1855 for så å synke til 60300 i 1865.

Husmannsvesenet nådde sitt høydepunkt i hele landet omkring 1860. Ullensaker følger denne utviklinga. Å avgjøre når dette høydepunktet eksakt ble nådd er imidlertid vanskelig.

Antall husmenn med jord i Ullensaker ble redusert fra totalt 452 i 1855 til 415 i 1865.

Samtidig som husmannsvesenet sikret gardbrukeren fast arbeidskraft, ga det også de store fødselskullene som meldte seg på arbeidsmarkedet fra 1830-åra av, et sted å bo og et visst minimum av utkomme. Arbeidsmulighetene utenfor jordbruket var relativt få på denne tiden.

Tallene er hentet fra Mykland, K. (red.); Norges historie, bind 15, Cappelen, Oslo: 1980, s. 2276.

Antall hovedpersoner i jordbruket i Ullensaker

Befolkningsøkningen i Ullensaker var vesentlig sterkere enn gjennomsnittet for hele landet. Næringsgrunnlaget i bygda var hovedsakelig jordbruk med noe bygdehåndverk, bygdemøller, sagbruk, handel, transport og grunnlaget for fabrikkdrift. Den sterkt økte folkemengden i Ullensaker måtte imidlertid finne sitt levebrød i jordbruket. De andre næringene var til sammen ikke store nok til å absorbere befolkningsøkningen. Antallet selveiere økte jevnt fram til 1865.

Kilde: Ruth Andresens hovedoppgave i historie fra 1973 (Husmannsvesenet i Ullensaker i 1860- og 70-åra)

Tilbakegangen i antall husmenn er størst både relativt og totalt. Blant handverkere var det store forskjeller mellom mestere, svenner, læredrenger og de simplere håndverksarbeiderne. De siste var antagelig i flertall i bygda, og deres levekår var trolig mye lik dagarbeidernes ved at de vandret omkring fra gard til gard og tilbød sine tjenester. Mange var imidlertid også husmenn og hadde plass ved siden av handverket. Mestere, svenner og deres læregutter som det var meget få av i bygda, drev profesjonelt i sine yrker, bl.a. ved at de hadde verksteder og utsalg som deres kunder oppsøkte. Disse handverkere, som mer liknet handverkere i byene, var trolig gjennomgående i en bedre stilling.

Befolkningsøkningen:

Kilde: Ruth Andresens hovedoppgave i historie fra 1973 (Husmannsvesenet i Ullensaker i 1860- og 70-åra) tabell nr.2

Jordbruket fikk gode betingelser i 1850-åra med økte kornpriser, nye transportmuligheter (jernbanen Kristiania – Eidsvoll i 1854) og et økende marked innen rekkevidde. Bygda hadde i gode år betydelig overskudd for salg, spesielt av havre. 1860-åra er tradisjonelt blitt betraktet som kriseår på grunn av fallet på kornprisene etterfulgt av fall i eiendomsprisene. Fra slutten av 1850åra reduseres nydyrkinga i Ullensaker, noe som tyder på stagnering. Havre er Ullensakers viktigste kornsort (ca. 80% av den samlede utsæd i 1865), og havreprisene holdt seg stabile, slik at prisfallet på korn må ha spilt mindre rolle for Ullensaker.

Amtmannen skrev i 1865 at rapportene fra legene gav dystre bilder av levemåte og hygieniske forhold blant arbeidere, husmenn og mindre gårdbrukere. «Deres Boliger ere i Alminnelighed smaa og trange,» og videre «Hytten inneholder i Almindelighed kun et Beboelses-Rum, der også tjener til Kjøkken og Sove-Værelse, her bor ofte 2 familier til sammen, eller der optages andre Logerende, undertiden kan også nogle Høns og Svin træffes blant dens Beboere”.

Eilert Sundt sier om husmannsstuene på Romerike at «de fleste ældre husmandsstuer her i egnen er 6 laftes bygning, der ved en tværvæg er delt i en næsten firkantet stue og et smalt kammer».

Noen eksempler på størrelsen av husmannsstuene i Ullensaker hentet fra branntakstprotokoller: Stua på husmannsplassen Janstua under Ås i Ullensaker var i 1868 en ett roms stue 10 alen lang og 8 alen bred (ca. 31 m²). Storsætra i Kauserud var i 1868 på 2 rom 11 alen lang og 8 alen bred (ca. 34 m²). Stua i Langbråten under Haug i hovedsognet var 2 rom og kjøkken 7,6 m lang og 5,7 m bred (ca.43 m²).

I Ullensaker hovedsogn, som dette bind 1 omhandler er det registrert 390 navngitte husmannsplasser. I tillegg er det registrert 130 rene boplasser på umatrikulert grunn som ikke kan sies å være husmannsplasser. Nå må

det sies at dette spenner over et tidsrom fra tidlig 1700tall til tidlig 1900-tall. Det er ikke utenkelig at noen av de navngitte plassene har skiftet navn i løpet av denne perioden. Hvor lå så alle disse plassene? Oppunder åser som Øståsen (Bøleråsen), Kopperud og Brenni var det mange. Men vi finner også en rekke plasser i det som i dag er Kløfta sentrum. Det er vesentlig fra Ullensaker prestegård, men også Hilton, Brotnov og Olstad. Det må også nevnes at det var mange plasser under Onsrud og i området Ås-Lund.

Sundt gir også et eksempel på hvordan kostholdet kunne være i husmannsstua. Familien han henter eksemplet fra, sto på grensen mellom «den selvhjulpne selvstendighed og fattiglæmmers afhængighed». Disse husmannsfolkene hadde 6 uforsørgede barn hjemme. Plassen deres var dårligere enn vanlig for denne grenda. Mannen gikk på arbeid klokka 4 om morgenen, men det var best om barna sov lenger, for da greide de seg med ett måltid før middag, nemlig dugurd. Det besto av vassvelling av havremel, ofte uten melkedråpen i. Til middag fikk de vellingen som var igjen fra dugurd med poteter som ettermat. Eftasverden klokka16 besto av kaffe (mest bare havreknubb) og kake av havremel og litt byggmel, som var stekt på ei helle. Kveldsverden var igjen velling som til dugurd. De hadde ei ku, og når den melket på sitt beste, samlet kona litt smør til salg. Men stort sett var melkemengden så liten, at det ikke var noe å samle på fra morgen til kveld. De hadde aldri hatt råd til å yste, slik at de heller ikke hadde ost til hjelp i den tida av året da kua ikke melket. Smått med kjøttmat var det også. Det de slaktet, måtte de selge. Deres spiseseddel manglet også flatbrød, noe Sundt mente stort sett manglet i fattige hus. Barna kunne glede seg over kake husmannen noen ganger tok med fra husbondens bord.

I en husmannskontrakt fra 1861 er arbeidstida til smed Johannes Jørgensen på Holt oppgitt. Han skulle, når han ble tilsagt, begynne arbeidet sitt klokka 6 om morgenen og avslutte klokka 7 om kvelden om vinteren. Arbeidstida om sommeren var fra klokka 5 om morgenen til klokka 8 om kvelden. I en husmannskontrakt fra 1825 til husmann Hans Paulsen på plassen Nygård under Kyken forpliktes husmannen å møte på arbeide klokka 4 om morgenen om sommeren og k. 5 om vinteren.

Husmannens økonomiske situasjon var generelt dårlig, men varierte. Husmennene var ingen ensartet gruppe. Omlag 6% av husmennene (de som hadde 3 kyr eller mer) kunne leve av plassene sine. Husdyrhold og utsædmengde hang sammen med visse unntak. Vel 70 % av husmennene hadde 1-2 kyr og produserte noe på plassen, men de var ikke sjølberga. Husmennene utgjorde over 40% av bygdas jordbrukende hovedpersoner, men hadde bare omkring 10% av bygdas husdyr og kornproduksjon.

Ved siden av plassenes økonomiske betydning var arbeidsmulighetene og arbeidslønna avgjørende for husmannens økonomiske situasjon. Husmannslønna hadde vært konstant siden 1700-tallet, 8 skilling dagen og kosten på garden. I 1850-åra steig tjener og dagarbeiderlønna, men sank igjen i 1860-åra. Fra slutten av 1860åra begynner husmannslønna jevnt over å stige. Dette henger trolig sammen med mangel på arbeidskraft. Men det var også forskjell på mulighetene husmannen hadde. På et stort gardsbruk kunne han regne med jevnt arbeid hele året, på de små brukene satte nok arbeidsledigheten inn om vinteren. Ofte hadde husmannen slett ingen arbeidsplikt og måtte tjene sitt levebrød andre steder. Husmenn som også var håndverkere (44), har nok hatt de sikreste mulighetene. Om vinteren kunne de utføre handverket sitt. De ble dessuten bedre betalt for pliktarbeide de gjorde på garden.

Det fantes få muligheter utenom jordbruket i 1870åra til å skaffe seg levebrød. Det fantes en ny fabrikk i Ullensaker. Det var et fargeri i Gjestadgropa, som var startet opp i 1868. Dette fargeriet hadde 5 ansatte og var i drift 9-12 måneder i året. I 1870-åra fantes dessuten 2 teglverk (Dahlen og Onsrud) med i alt 19 ansatte, derav 15 faste. Disse hadde en driftstid fra 3 – 6 måneder i året. Det fantes bare ett sagbruk som hadde 6 ansatte og med ei driftstid på 3 – 6 måneder i året. Av møllebruk fantes 4 med til sammen 11 ansatte og ei driftstid fra 9 – 12 måneder i året.

Skogsdrifta hadde blomstret i første halvdel av 1870-tallet på grunn av høye trelastpriser. Men i Ullensaker var hogsten mindre enn ellers i amtet. I 1870-åra tok man imidlertid opp torvdrift på Støvnermosen og Rolstadmosen.

Reduksjonen i antall husmenn (30-40%) fram til 1875 var en fordel for de som ble tilbake. Lønna steig, og mangel på arbeidskraft førte til søkte arbeidsmuligheter.

Foruten de 16 husmennene som dro til Amerika, dro nok også en del ut av bygda, til nabobygdene og til Kristiania. Bortimot 40% flyttet ut av bygda eller døde, mens 220 av 415 finnes igjen, dels som husmenn, dels selveiere, dels i andre yrker. Hele 36 husmenn med jord i 1865 var i 1875 blitt selveiere. Av pantebøkene går det fram at 28 husmenn kjøper jord mellom 1866 og 1875; 20 av disse kjøper sine plasser. I tillegg har 8 husmenn fra 1865 oppgitt at de er selveiere og gardbrukere i 1875-tellinga. I tilegg til disse har minst 20 husmenn fra 1865 funnet seg helt andre yrker i 1875.

Årsaken til tilbakegangen må i første rekke ses på som et forsøk å søke muligheter for utkomme andre ste-

der. I 1870-åra må dette også sees i sammenheng med økt mekanisering og strukturendringer i jordbruket. I andre omgang førte dette til at husmennene ble tvunget ut. Husmannsvesenet som arbeidssystem i jordbruket begynte å miste sin betydning.

I 1920 var det 7 personer i Ullensaker med yrkestittelen husmann. I tillegg har vi i 1920 24 landbruksarbeidere. Blant de siste var det også en del tidligere husmenn. Hans Jakob Larsen i Kauserudsætra var en av de siste husmennene i bygda.

GNR. 1 TRØGSTAD

jord under Trøgstad. Dette er etter all sannsynlighet Hausen. Her bodde husmann Hans Kristensen og kona Mari Johannesdatter. Se omtale nedenfor. I 1835 er det 3 husmenn med jord under Trøgstad.

Under Trøgstad Nedre i Ullensaker gardshistorien bind III fra 1951 s.266 er det skrevet følgende: «.. Det kan nevnes at Trond Trøgstad i 1795 kjøpte eiendommen Smedstuen (av Haug) med tilliggende skog (der hvor Tuberkulosehjemmet nå ligger) av daværende eier Ole Sandum (sin svoger)». Denne Smedstua er omtalt nedenfor under Trøgstad. Det er også en Smedstua-plass på andre siden av Trondheimsvegen som er ført under Kyken.

Eier av garden Trøgstad Nedre 1/1 (bruk 1) fra omkring 1886 Carl Trøgstad flyttet gardens hus fra den gamle tomta ca. 500 m østover opp til hovedvegen ifølge Nesten i Ullensaker gardshistorien bind III fra 1951. Gardstunet er fortsatt der.

Gardsområdet Trøgstad og Dragvoll med omtrentlig plassering av tidligere bosteder markert med svart firkant.

Uttales på gammel Ullensaker dialekt; Trøksta`. Dette kapitlet omfatter plassene under Trøgstad-garda. Trøgstad Nedre har gnr. 1 og ligger i Ullensaker sogn. Trøgstad Øvre har gnr. 130 og ligger i Hovin sogn. Begge tas med i dette bind for å få helheten over Trøgstad-garda og da det i noen tilfelle er vanskelig å plassere enkelte plasser under riktig Trøgstad bruk. Gardshistorien og gardsslektene er omtalt fra s. 261 i Ullensaker gardshistorien bind III fra 1951. I matrikkelutkastet fra 1723 er det totalt 3 husmannsplasser under Trøgstad-garda. I Kristiania stiftamt sin oversikt fra 1791 er kun Hausen nevnt som husmannsplass under Trøgstad. I Ft 1801 er det nevnt 1 husmannsplass med

FIRKANTEN

En boplass navngitt «Fürkanten» er kun kjent fra jernbanens prosjekteringskart fra 1847 beliggende øst for datidens hovedveg og nord for Trøgstad gard. Beliggenheten kan tyde på at stua lå på Trøgstads grunn, men kan også ha ligget på Langelands grunn. På jernbanekartet er det markert en stue og to mindre bygninger her. Denne boplassen er ikke funnet i noen annen kilde.

NYBRÅTEN

Vist på jernbanens prosjekteringskart fra 1847 beliggende øst for hovedveien og inntil prosjektert jernbane. Ikke funnet i noen andre kilder. På jernbanekartet er det markert en stue med en mindre bygning nordafor samt en annen mindre bygning på andre siden av et gjerde. Beliggenheten av denne kan også tyde på at den lå på Trøgstads grunn.

BÅRDSSTUA

Tatt opp før 1750. Bårdsstua er ikke nevnt i noen av de kjente folketellingene fra 1801 og opp mot vår tid, heller ikke nevnt i Kristiania stiftamt sin oversikt fra 1791. Plassen er imidlertid nevnt som bosted for Malene Bårdsdatter og familien omkring 1720-50 i kirkebøkene. Plassen er trolig navngitt etter Malenes far, Bård Halvardsen. Plassen antas å ha ligget på Trøgstads grunn da det i kirkebøkene er brukt Trøgstadeie og Bårdsstua om hverandre som boplass for familien til Malene Bårdsdatter og Nils Evensen; se omtale nedenfor. Bårdsstua kan også være et gammelt navn på en av de nyere plassene.

Bård Halvardsen ble født omkring 1682. Gift 1706 med Ingeborg Davidsdatter, født omkring 1696. Bård og Ingeborg bodde den første tida på Langelandseie før de omkring 1717/18 kom til Trøgstad og trolig da tok opp plassen som ble navngitt Bårdsstua. Bård døde her i 1742.

Følgende barn er funnet:

A) Halvard født 1706 Langelandseie, død 1707 Trøgstadeie. B) David født 1708 Langelandseie. Gift 1741 med Siri Olsdatter Holmseie. Til Holmseie. C) Karen født 1711 Langelandseie. D) Rønnaug født 1714 Langelandseie. Gift 1752 med Matthias Hansen Smellop.

E) Malene født 1718 Trøgstadeie, se neste bruker.

F) Jøran født 1722 Trøgstadeie, død s.å.

Datteren ovenfor. Malene Bårdsdatter, ble neste bruker av plassen. Gift 1746 med Nils Evensen, født ca.1724. De ser ut til å flytte fra Bårdsstua i slutten av 1750-årene. Malene døde 1786 i Holmseie. Nils døde i 1788 samme sted.

Følgende barn er funnet:

A) Ingeborg født 1747 Bårdsstua. Gift 1775 med Ole Jensen Almenningen. Til Lien på Almenningen. B) Paul født 1749 Trøgstadeie. Gift med Lisbeth Olsatter født ca. 1748. Til Bjørke Søndre i Nannestad. C) Marta født 1751 Bårdsstua. D) Nils født 1759 Gystadeie.

HAUSEN

Plassen Hausen er omtalt i Kristiania stiftamt sin oversikt fra 1791 som husmannsplass under Trøgstad. Plassen er vist på veikart fra 1800, 1805 og 1853. Hausen lå like øst for hovedveien på søndre del av eiendommen

Trøgstad Nedre i skråningen søndenfor gardstunet mot bekken. Hausen er ikke registrert bebodd i noen av folketellingene fra 1865 og senere.

I 1801 bodde Hans Kristensen, født 1753 i Holumseie øvre, som husmann med jord i Hausen. Gift 1793 med Mari Johannesdatter, født ca. 1759. Ingen barn funnet i dette ekteskapet. Mari Johannesdatter døde 60 år gammel i 1809 i Hausen. Hans Kristensen gift s.å. med Mari Larsdatter fra Bjørke.

Følgende barn funnet: Ekteskap 2;

A) Lars født 1812 Trøgstadeie øvre. Gift 1840 med Marte Olsdatter Nordli. Til Bråten u. Haug i Hovedsognet.

I 1801 bodde også enka Barbara Amundsdatter, født ca.1722 i Hausen. Det kommer fram av folketellingen at hun «nyder livsophold paa pladsen». Barbara Amundsdatter bodde på Gystad da hun i 1763 ble gift med soldat og ungkar Lars Olsen født ca. 1733. Lars Olsen døde 59 år gammel 1792 i Trøgstadeie. Barbara Amundsdatter døde 80 år gammel 1802 i Hausen.

Følgende barn er funnet:

A) Amund født 1758, død 1765 Trøgstadeie. B) Ole født 1762 Gystadeie. C) Amund født 1771 Trøgstadeie, død 1774.

SMEDSTUA

Smedstua under Trøgstad Nedre er oppført som bebodd husmannsplass med jord i alle de offentlige folketellingene fra 1865 og opp mot vår tid. Smedstua var på ca. 20 da hvorav det halve dyrket. Smedstua lå der hvor Helseheimen (tidligere tuberkulosehjemmet) lå. Husene lå der hvor helseheimen lå. Smedstua var i bruk til 1906. Eiendommen er nå brukt som buddhistisk tempel. I Ullensaker gardshistorien bind III fra 1951 fremgår det at eieren av Trøgstad Nedre i 1795, Trond Guttormsen, kjøpte Smedstua av eieren av Haug.

I 1865 bodde Lars Larsen, født 1830 i Gislevolleie, som husmann med jord i Smedstua under Trøgstad. Gift 1855 med Marie Olsdatter, født 1829 i Røglereie. Lars Larsen døde i 1903 i Smedstua. Marie Olsdatter er oppført som husmannsenke i Smedstua i 1910. Marie døde i 1911 i Smedstua. I 1865 hadde de i Smedstua 1 ku og 1 får samt en utsæd på 1/8 tønne bygg, 1 ½ tønne havre og 2 tønner poteter.

Følgende barn er funnet:

A) Ole Kristian født 1856 Sundbyeie øvre. Til Kristiania. B) Gustav født 1858 Røglereie lille. C) Karl Ludvig født 1863 Trøgstadeie nedre. D) Lina født 1866 Trøgstad Nedre. E) Martin født 1870 Trøgstad. Martin var ugift. Død 1917 på Hauerseter.

TRØGSTADSLETTA

Trøgstadsletta var en husmannsplass med jord under Trøgstad Øvre i 1865. Plassen er vist på kart fra 1859. Plassen er ikke funnet bebodd i noen av folketellingene senere. Olaf Furuseth opplyser til lokalhistoriker Steinar Sørensen at der hvor Øvre Trøgstad ble flyttet lå det tidligere et lite hus, bebodd av Embret skredder Se nærmere omtale av Embret (Engebret) lenger ned. Denne informasjonen kan tyde på at det var til «Trøgstadsletta» at bebyggelsen på Trøgstad Nedre ble flyttet senere.

Fra senest 1808 bodde Gudmund Larsen, født ca. 1775 i Sletta u. Trøgstad. Gudmund Larsen er opplyst å være 35 år og født 1775 samt oppholdt seg på Langelandseie da han ble innskrevet i militærrullen i Ullensaker Compani Ungt Mannskap

1810. Han er der opplyst å være husmannsønn og 63 3/4 tommer (dvs.1,62 m) høy. Gudmund er oppført som ungkar boende i Sletta da han giftet seg i 1798 med Anne Hansdatter født 1777 i Trøgstad

Øvre (bruk1). Anne døde i 1804 i Dølieie. Gudmund Larsen er oppført som enkemann boende i Miltangen da han giftet seg 2.gang i 1805 med Dorte Håkensdatter Allergot, født ca.1780. Gudmund Larsen døde i 1842 i Østerud u. Gjestad av blodgang. Dorte Hågensdatter døde 1855 som inderste i Dølieie.

Følgende barn er funnet: Ekteskap 1;

A) Berte født 1798 Fjellhammer u. Døli. B) Kari født 1802 Langelandseie. Gift 1828 med Lars Johansen Stokkereie.

Ekteskap 2;

A) Lars født 1806 Dølieie. Gift 1836 med Marte Larsdatter Smedalen. B) Anne født 1808 Trøgstadeie, død 1809. C) Hans født 1814 Trøgstadsletta.

D) Marte Sørine født 1817 Moen. E) Ole født 1823 Gjestadgropa.

Fra senest 1816 bodde Torger Olsen, født ca. 1788 i Trøgstadsletta. Gift 1814 med Berte Jensdatter. Torger Olsen død 1841 i Trøgstadeie.

HUSMANNSKONTRAKT 1859 ENGEBRET AMUNDSEN

No 24 Huusmandscontrakt. Underskrevne Ole Toressen Trøgstad erkjender herved at have til Skrædder Engebret Amundsen overdraget af min eiende Gaard Trøgstad øvre i Ullensaker 3 tre – Maal Jord til Brug og Beboelse i Hagaslettens sydvæstre Hjørne saaledes at det til Ham overdragne Jordstykke mod Syd grændser til N. Ihles Eiendom og mod Væst til Kongeveien, paa følgende Villkaar:

1. I stedet for aarlig Afgift forvalter han for mig eller efterkommende Eier aarlig og uden anden Betaling, all det Skrædderarbeide som Verten behøver til sig eller sit Huus og til den Tid han dertil Tilsiges, dog, skal han i de travle Tider tilsiges indtil 14 dage i Forveien. Tillige skal hans Huustru eller en Anden forsvarlig som Optages efter Veien, hvert Aar i Skuraannen være pligtig til at for Værten at arbeide i 8 otte – Dage efter Tilsigelse, alt paa Værtens Kost.

2. Dersom hans nuværende Huustru skulde blive Enke da bortfalder Skrædderarbeidet men hun skal da svare i aarlig Huusleie 6 – sex – Spdr. Gifter hun sig igjen eller faaer voxne Sønner som forbliver hos hende, da skal denne hendes Mand eller Søn være pligtig til at svare almindeligt Arbeide paa Gaarden naar Tid af Værten forlanges, mod Dagløn af 12 s. pr Dag, saavel Vinter som Sommer indtil de 6 Spd. i Huusleie er oparbeidet.

3. Naar Engebret Amundsen og Huustru Marie Hansdattr rigtig opfylder disse Bestæmmelser, da skal de Begge have Ret til Pladsens Brug og Beboelse i deres Levetid. Forsømmer derimod nogen af dem de her anførte Forpligtelser, da skal de have sin Ret forbrudt og forpligter til, uden Lovmaal og Dom at ryddigjøre og fraflytte Pladsen inden Lovens første Faredag, efter forudgaaende lovlig Optagelse.

4. Jordstykket indhægnes til første Foraar og af Gjærdet skal Værten og Huusmanden besørge opført og vedligeholdt hver det Halve.

5. Dersom Nils Ihle formedeles kommer til at have Vei over det ene Hjørne af det omhandlede Jordstykke, da skal Engebret Amundsen tildeles saa megen Jord paa en anden Kant af Stykket som Veien kan ansees at borttage.

Denne Contrakt vedtager jeg Engebret Amundsen paa egen og Huustrues Vegne i alle Dele, af hvilken Værten har en ligelydende Afskrift.

Trøgstad d 5te Marts 1859. O T. Trøgstad. Engebret Amundsen m. p. P.

Følgende barn er funnet:

A) Ole født 1816 Trøgstadeie. Gift 1838 med Anne Kirstine Hansdatter født 1815.Til Smellop u.Haug.

B) Marte født 1818 Trøgstadeie. Gift 1841 med Kristoffer Kristoffersen Vågstad. C) Jens født 1820 Trøgstadsletta. Gift 1849 med Kari Amundsdatter født 1821 Haga Nordre. D) Marie født 1825 Trøgstadeie.

I 1865 bodde skredder Engebret Amundsen, født 1820 i Dalen u. Sørum prestegård, som husmann med jord i Trøgstadsletta. Trolig den samme som nevnt ovenfor av Olaf Furuseth. I 1875 er han fortsatt oppført som skredder og husmann på Trøgstad, men nå som egen husstand sammen med gardbruker Johan Torersen på Trøgstad Øvre (bruk 2). Engebret Amundsen gift 1858 med Maria Hansdatter, født 1822 i Myrhus u. Flatby Lille. Engebret Amundsen fikk 5.mars 1859 husmannskontrakt av Ole Torersen for bruk og beboelse på 3 mål jord av Trøgstad Øvre i Hagaslettas sydvestre hjørne som det står i kontrakten. Spesielt er det at ifølge kontrakten plikter Engebret i stedet for årlig avgift å etterkomme eieren alt skredderarbeide uten annen betaling. Denne kontrakten er referert i sin helhet i egen ramme.

I 1865 hadde de i Trøgstadsletta 1 ku samt utsæd på 1/8 tønne bygg, ¼ tønne havre og ½ tønne poteter.

Følgende barn er funnet:

A) Milla født 1863 Trøgstadeie øvre.

TRØGSTADBRÅTEN

Trøgstadbråten er oppført som husmannsplass i 1910. Den lå omtrent 150 m nord for tunet på Trøgstad

Nedre. Trolig samme plass som er navngitt «Trøgstadeie» i folketellinga for 1900. Da er det Karl Kristoffersen

og kona Anne Olsdatter som bor her med familie som husmannsfolk. I 1910 er Marie blitt enke og er registrert som husmannsenke. Plassen Trøgstadbråten var på ca. 20 da. Olaf Furuseth uttaler til lokalhistoriker Steinar Sørensen: «Stua står fremdeles. Marthea som bodde her hadde 2 kuer og leverte mjølk på meieriet.» Stua ble brent i 1978. Ole og Klara Andresen skal ha flyttet inn i Trøgstadbråten i 1939. Etter at de flyttet til Sandbakken flyttet Inga Jakobsen og «Kultekarl» inn her. Den siste som bodde her, var Oskar Fjelly.

Karl August Kristoffersen, født 1854 i Holteie (Svarverstua), bodde i Trøgstadbråten i 1900 som husmann med jord. Gift 1892 med Anne Marie Olsdatter Krogfoss, født 1869 i Krogfoss. I 1900 bodde moren til Karl August, Anne Marie Olsdatter født 1822, som enke og utsatt av fattigvesenet hos dem i Trøgstadbråten. Det gjorde også en annen slektning til Karl August, nemlig Reidar Nikolaisen, født 1900 på Gjestad fattiggård, som bortsatt til forpleining. Han bodde der også i 1910. Karl August Kristoffersen døde 1910 i Trøgstadbråten. Marie er oppført som husmannsenke i Trøgstadbråten i 1910.

Følgende barn er funnet:

A) Dagny født 1892 Trøgstadbråten. Konfirmert 1907. B) Aagot Kristine født 1894 Trøgstadbråten. Gift 1925 med Ole Larsen Støen fra Stange. Til Stange.

I 1920 bodde Hans Kristian Martinsen, født 1879 i Sandseie (Grorud), som gift gardsarbeider på Trøgstadbråten. Gift 1899 med Gina Mathilde Martinsdatter født 1868 i Aureie i Mogreina (oppvokst på Sesvollmoen). I 1900 bodde de hos Hans Kristian sine foreldre på Grorud u. Sand. Hans Kristian er da oppført som jordbruksarbeider. De flyttet ofte og bor i noen år på Baskop u. Gislevoll før de i 1910 er registrert bosatt på Trondstua u. Mjælaberg. Gina Mathilde bodde på Sydbakken da hun døde i 1959. Hans Kristian død 1964 i Grorudholtet.

Følgende barn er funnet:

A) Anne Marie født 1898 Sesvoll. B) Borghild født 1901 Grorud u. Sand. Død ugift 1954. C) Even født 1904 Grorud. Død 1905. D) Olaf født 1906 Baskop u. Gislevoll. Død s.å. av den engelske syke. E) Ole Hartvik født 1910 Mjælaberg.

Gina Mathilde Martinsdatter fikk i 1890 dattera Minda Emilie med August Bernhard Johansen Møllerstad og sønnen Karl Johan i 1895 med Karl Gustav Thoresen Sinkerud fra Eidsvoll.

Trøgstadbråten stua bilde tatt 1976 Eier Kjell Hvale

VISPOMKRING

Vispomkring hette en gammel husmannsplass som ifølge skifteprotokollen for 29.juni 1717 lå under Trøgstad. Se nedenfor. Den er ikke kjent fra noen andre kilder. Imidlertid mener kjentfolk i området at plassen lå mellom Smellop og Lunden ved avkjøringa til Haugsbråten. Den skal i så fall ha tilhørt Haug.

I skiftet etter Ambjørg Olsdatter 29.juni 1717 er det opplyst at hun bodde på plassen Vispomkring under Trøgstad i Ullensaker. Ambjørg Olsdatter var født ca. 1658 i Ile nordre. Hun bodde på Skibak da hun i 1695 giftet seg med Ole Taraldsen fra Gystad (bruk 2). Ambjørg døde 58 år gammel 1716 i Trøgstadeie. Av skiftet kommer det fram at hun etterlater seg mannen Ole Taraldsen og barna Hans (10 år) og Ellen (19 år). Dette ser ut til å ha vært en husmannsplass med midler. Etter takseringen besto boet av verdier på til sammen ca. 48 Rd. Fra de opplistede eiendeler kan nevnes; 1 Kaabber brændevins Kieddel vægtig med Hatt og Piber, 1 Stor sort Kiste med laas og beslaug, 1 Hjul Roch, 1 Spol Roch, 1 Kar mands Ride Sadel, 1 bandkniv (brukes til å barke og utforme stokker), 2 røde Steenfad, 1 Sliden Rød Sirsis (glatt) trøie. Følgende dyr ble taksert; 1 gl: hvit/ skyd med føll (gammel hest med føll), 2 Kiør, 1 fior kalf og 3 Risbit (Årsgammel vær eller søye). Boet viser også at husmannen hadde tilgodehavende gjeld hos Ole Taraldsøn Frogner, Ole Baattelsen Frogner, Peder Habberstad og Saxe Gystad. Han hadde skylding gjeld på grunnleie for 1716 på 2 Rd og 2 Ort. Husa på plassen eies av husmannen og består av; En Stue med ”kofve” (bod), et lite ”fæhus” (fjøs), en ”lade” (oppbevaring av korn og høy) og en ”Skyehr” (tilbygg av bord) ved Stuen. De ble taksert til 8 Rd. Forøvrig var boet skyldig gjeld til følgende; Christopher Lystad, Erich Sundby, Guldbrand

Biørnsen Stanger, Trond Onsrud og Christen Lodding. Sogneprest Thomas Rosing skulle ha 1 Rd. Når Ole Taraldsen er født og død er ikke funnet.

Følgende barn er funnet:

A) Ellen født 1698 Ile nordre. 19 år under skifte etter moren. B) Gunhild født 1702 Hilleren, død 1703.

C) Hans født 1706 Hilleren. 10 år under skiftet etter moren.

TRØGSTADEIE

En del personer er ikke i KB eller andre kilder oppgitt at de bodde på noen bestemt navngitt plass, men kun på en gards «eie» eller «eier» som bosted, som f.eks. Trøgstadeie. Dvs. en plass som ligger på Trøgstad grunn. Disse familiene omtales i dette avsnittet.

I slutten av 1730 åra og begynnelsen av 1740 åra bodde Ole Henriksen og Åse Paulsdatter på en plass under Trøgstad. De flyttet omkring 1743 til Sundbyeie på Gardermoen, hvor familien er nærmere omtalt.

I en periode i 1830-åra bodde Erik Thomassen, født 1800 i Oppeneie, som husmann på en plass under Trøgstad. Erik hadde tjeneste på Romsås da han ble gift i 1822 med Anne Olsdatter, født ca. 1803. Anne hadde også tjeneste på Romsås.

Følgende barn er funnet:

A) Jens født 1823 Romsåseie søndre. Gift 1846 i Oslo Domkirke med Oline Olsdatter født 1821 i Kristiania.

B) Berte Marie født 1828 Rudseie. Gift 1848 i Oslo Domkirke med Jens Kristian Andreasen født 1821 på Sesvoll.

C) Ingeborg Kirstine født 1831 Haugseie Hovin. D) Hans født 1837 Trøgstadeie. Til Kristiania. I 1865 gift konstabel i Møllergaden 33b i Kristiania. E) Theodor født 1837 Trøgstadeie. Død 1939 Haugseie. F) Anne Torine født 1839 i Haugseie.

GNR. 2 DRAGVOLL

Uttales på gammel Ullensaker dialekt; Dragvel el. Dragvoll. Gardshistorien og gardsslektene er omtalt fra s. 139 i Ullensaker gardshistorien bind II fra 1949. I matrikkelutkastet fra 1723 er det 1 husmannsplass under Dragvoll. Muligens den samme som i 1740-åra kalles Dragvollstua. På 1700 tallet er det kun tidvis registrert bebodde plasser under Dragvoll. Lars Amundsen bodde på Dragvolleie da han døde i 1720, se omtale under Stangereie. I folketellinga for 1801 er imidlertid Engebret Pedersen registret som gift skolemester og husmann uten jord på Dragvoll. Se nærmere omtale under Engebretstua. I folketellinga for 1865 og 1875 er Dragvollsporten på jernbanen registret som bebodd plass under Dragvoll, se omtale nedenfor.

DRAGVOLLSTUA

Tatt opp før 1750. Kun funnet i KB som boplass i 1743 og 1745. Ikke funnet nærmere om hvor plassen lå.

I første del av 1730 åra bodde Ole Torgersen og kona Ingeborg Larsdatter på en plass navngitt Dragvollstua. Følgende barn er funnet:

A) Marte født 1735 Dragvolleie. B) Nils født 1736 Dragvolleie. Død 1743 i Dragvollstua. C) Lisbeth født 1738 Ullereneie. Død 1743 i Dragvollstua.

ENGEBRETSTUA

Engebretstua er kun kjent gjennom Ullensaker Compani’s veikart fra 1800. Her er stua vist beliggende rett over hovedveien for Dragvoll. Selv om dette kartet har vist seg å ikke være spesielt nøye er det verdt å legge merke til plassnavnene. I 1801 er Engebret Pedersen oppført som skoleholder og husmann uten jord på Dragvoll. Stua er trolig oppkalt etter han. Stua er ikke vist på kart fra 1806.

Engebret Pedersen Allergodt, født 1748 i Allergot u. Døli ble gift 1770 med Margrete Kristofersdatter, født 1746 i Bekken u. Haga. De bodde på forskjellige

Engebretstuen. Utdrag av Ullensagerske Compagnie sitt veikart fra 1800.

Georg Sverdrup og skysskaren i 1814 på vei til Eidsvoll. Tegnet av Egil Nyhus

plasser de første åra de var gift. De bodde på Dølieie (Allergodt) i perioden 1770-1774. De ser ut til å ha kommet til Dragvoll tidlig på 1790-tallet. Engebret Pedersen var nok opprinnelig skredder. I Ullensaker Bygdebok

2 fra 1989 sies det at under en vurdering av en søknad i 1793 om bevilling som skredder til Erik Evensen, meddeler futen amtet at den beskikkede skredder Engebret Pedersen nå var blitt friskysskaffer på skysstasjonen Dragvoll og kunne ikke lenger befatte seg med håndverk. I Romerikes Ættehistorielags årbok for 1952, hefte 4, har Kristofer Eriksen en artikkel om hvorfor han mener at Engebret Pedersen Allergodt var Professor Sverdrups skysskar til notabelmøtet på Eidsvoll 16.februar 1814. Kristoffer Eriksen hadde en artikkel om dette i Aftenposten så tidlig som i 1925. Georg Sverdrup skal selv ha skrevet om dette møtet med sin skysskar en del år etter 1814 og betydningen av det dog uten å navngi skysskaren sitt navn. Sverdrups egen beretning er opptatt i Jakob Aalls Erindringer fra 1858, se sitat i egen ramme. Som sagt er det en del fakta som tyder på at Engebret Pedersen Allergodt var professor Georg Sverdrups skysskar til notabelmøtet på Eidsvoll, dvs. den samme skysskaren som det er reist en bauta etter på Lie. Ikke minst opplysningen ovenfor om at Engebret i 1793 var blitt friskysskaffer på Dragvoll. Engebret Pedersen bodde på Dragvoll i 1801 som skolemester og husmann uten jord. Skolemestere eller skoleholdere på den tiden hadde ingen formell lærerutdannelse. Det var gjerne fattige gardbruker- og husmannssønner som fikk disse jobbene. En oppnevnt skolekommisjon delte bygda opp

GEORG SVERDRUPS OPPTEGNELSER

i fem distrikter i 1741 med en skolemester hver. Skolemesteren måtte gå gardimellom for å gi undervisning (se Ullensaker Bygdebok 2 fra 1989 fra s.254)

Professor Sverdrup skal ha skiftet på Dragvoll skyssstasjon den 16.februar 1814. Trolig er det da Engebret som ble skysskaren. Sverdrup skal dagen før ha vært på besøk hos sorenskriver Christian Magnus Falsen på gården Vollebekk i Follo og kom som den siste til Eidsvoll den 16.februar 1814. Det er ikke utenkelig at Engebret som en opplyst og engasjert mann sørget for å ta denne turen selv, nettopp for å få en prat med Sverdrup og gi han noen gode råd på veien. I samtalen med Sverdrup skal skysskaren ha uttalt bl.a.; “Husk at Gud er attåt”.

Engebret Pedersen Allergodt var skrivefør og har i 1801 skrevet/offentliggjort to skillingsviser. Den ene omhandler slaget ved Tripoli i 1797 og den andre slaget ved København i 1801. Se bilde av originaldokumentets forside. Engebret Pedersen døde i 1726., dvs. lenge før Sverdrups egne nedtegnelser om notabelmøtet ble kjent.

Følgende barn er funnet:

A) Peder født 1770 Dølieie. Død s.å. B) Kristoffer født 1772 Dølieie. Gift 1793 med Kirstine Nilsdatter født 1769 Nordby Hovin. C) Peder født 1774 Dølieie. Død 1785. D) Anne født 1778 Gjestadeie. Død 1785. E) Kirsti født 1782 Hiltoneie. Gift 1809 med Hans Olsen. Til Vasløs på Almenninga. F) Ole født 1786 Olstadeie. Han oppholdt seg på Dragvold da han ble innskrevet i det Ullensakerske Compani Ungt Mannskap i 1810. Han var da 62 1/4 tommer (1,58 m) høy. Gift 1811 med Kari Olsdatter Fjeldhammer. Til Stendansen u. Langeland.

Sitat fra Jacob Aall sine erindringer fra 1858 av Georg Sverdrups egne opptegnelser fra 1840-årene:

“Den 16de Februar modtog jeg (i Christiania) om morgenen meget tidlig - klokken mellem 2 og 3 - ordre fra Prinds Christian at møde endnu samme Dags Formiddag til et bestemt Klokkeslet paa Eidsvold.” Efter å ha avlagt et besøk hos stiftamtmann Thygeson, reiser han, og skriver videre: “Paa det sidste eller næstsidste Skifte fikk jeg til skydskarl en meget gammel bonde, som straks indlod sig i samtale med mig og spurgde, hvorfor der i Dag fór saa mange til Prindsen paa Eidsvold. “De skal vel, kan jeg tænke” sagde han, “med Prindsen overlægge, hvorledes Norge skal overgives til Sverige: skal Du være med i dette Lag, da maa Du for Guds Skyld aldrig give Din Stemme til, at Norge overgives til Sverige: jeg vil”, forsikrede han, “give mit og mine Liv og Alt, for ikke at opleve den Dag, da Norge bliver underkastet Sverige,” og han endte sin Forsikring med disse ord: “men hvad Du siger eller gjør, saa husk at for Allting på, at gud er ataat”.

Hvilken virkning den gamle Bondens ord havde paa mig, behøver jeg visst ikke at sige. Det var langt over Middag, da jeg kom til Eidsvold, ... osv.”

DRAGVOLLPORTEN

Dragvollporten er registrert bebodd i folketellingene fra 1865 og utover mot vår tid. Det er i 1865 to familier som bor her. Dragvollporten er bygd som banevokterbolig og grindvokterbolig fra byggingen av hovedbanen. I Ullensaker kulturminnevernplan fra 1999 er byggeåret oppgitt til 1854. Er i dag en av få bevarte vokterboliger fra hovedbanens anleggstid. Selv om detaljer i huset er endret, har huset bevart mange kvaliteter som forteller om opprinnelse og tidligere funksjon.

Vokterboligen ligger ved Trondheimsvegens krysning med jernbanen. Trondheimsvegen ble lagt om i perioden 1935-41 og veien mot Ullensaker kirke fikk undergang litt lenger sør. Grinda ved Dragvoll ble stengt.

Grindvokter ved jernbanen, Ole Gundersen med familie er registrert som beboere i Dragvollporten i folketellingene for 1865 og 1875. Ole Gundersen ble født 1818 i Rustadeie i Nes på Romerike. Gift 1842 i Nes med Kristine Hansdatter, født 1818 på Kjensmoe

i Nes. Kristine Hansdatter død 1889 Dragvoll. I 1891 er Ole Gundersen oppført som enkemann, grindvokter ved jernbanen og skomaker i Dragvollporten. Gift andre gang i 1891 med enka Maren Kristiansdatter født 1823 i Grue. Om Martes tidligere familie se Smellop u. Haug. Ole Gundersen døde i 1906 i Dragvollporten.

Følgende barn er funnet:

A) Gunerius født 1843 Øvreneie, Nes. Se neste bruker. B) Ole Kristian født 1852 Aulie, Nes. C) Johan født 1855 Stangereie vestre. D) Emma født 1858 Stangereie. E) Gustav født 1860 Stangereie vestre.

Gunerius Olsen, sønnen ovenfor, er oppført som enkemann og jordarbeider i Dragvollporten i 1875. Gift i 1870 med Berte Marie Andreasdatter, født 1845 på Kolbyeie midtre. Berte Marie Andersdatter døde 1871 i Trøgstad. Gunerius gift 2. gang i 1876 med Ingeborg Olsdatter, født 1848 i Haugseie Ullensaker. Gunerius Olsen er i 1891 fortsatt boende i Dragvollporten, nå som skomaker ved siden av jobben som skinnelegger. Gunerius Olsen død 1909 i Dragvollporten. Enka Ingeborg Olsdatter bodde i 1910 i Dragvollporten som grindvokterske. I 1920 bodde hun fortsatt i Dragvollporten, nå som logerende enke hos sin sønn Gunerius.

Følgende barn er funnet: Ekteskap 1;

A) Marie født 1871 Trøgstad.

Ekteskap 2;

A) Anne Karoline født 1878 Trøgstad. B) Ole Kristian født 1881 Trøgstad. Bodde 1920 i Dragvollporten som ugift logerende gårdsarbeider. C) Gustav Adolf født 1884 Trøgstadeie. D) Olavus født 1885 Trøgstadeie. E) Emma Mathilde født 1888 Dragvoll. Fikk i 1906 sønnen Erling med Laurits Kristiansen. Se omtale lenger ned.

Jernbanearbeider Ole Larsen med familie er den andre beboer i Dragvollsporten i 1865 og 1875. Ole Larsen ble født 1822 i Langholen u. Kåstad. Gift 1851 med Anne Olsdatter, født 1817 i Børserud u. Ullensaker prestegård. Anne døde en gang mellom 1865 og 1871. Ole Larsen er oppført som enkemann på Dragvollporten da han ble gift 2.gang i 1871 med Marte Jensdatter født ca. 1839. Ole Larsen gift 3.gang i 1876 med Anne Lovise Hansdatter født 1841 i Nes Romerike. I 1891 var Ole Larsen enkemann og grindvokter på Smedstuen u. Langeland. Han er også oppført som skomaker. Ole Larsen døde 1896 i Langelandsporten (Smedstuen). I 1865 hadde de i Dragvollporten 1 stort kveg og en utsæd på 1/2 tønne poteter. I 1875 hadde de 1 ku og en utsæd på 1 tønne poteter.

Forside Tvende Nye Viser opsatt av Engebret Pedersen 1801

Følgende barn er funnet: Ekteskap 1;

A) Ingeborg født 1848 Haugseie. Gift 1876 med Gunerius Olsen født 1843 i Nes Romerike. Se omtale ovenfor. B) Laurits født 1852 Presterud u. Haug. Gift 1874 med Berte Maria Håkonsdatter født 1854 i Kolby. Til Kristiania. 1900 gift murer bosatt i Sannergate i Kristiania. Emigrerte senere til Amerika. C) Olaus født 1854 Dragvolleie. D) Berte Marie født 1857 i Dragvolleie.

Ekteskap 2;

A) Karoline Amalie født 1872 Dragvolleie.

Ekteskap 3;

A) Hans Otto født 1881 Smedstuen. Gift 1910 i Skedsmo med Sigrid Marie Dahl født 1884 i Skedsmo. Martin Hansen, født 1872 i Langelandseie, var jernbanevokter og bodde i en periode på Dragvoll. I 1900 er han oppført som enkemann i Jernbanens «barakk» på Linnerud i Østre Aker. Gift 1894 i Ullensaker med Emma Edvardsdatter født 1869 i Kristiania. Emma døde i 1900 i Kristiania og Martin gift 2. gang 1901 med Gina Pedersen født 1872 i Nes på Romerike.

Følgende barn er funnet: Ekteskap 1;

A) Maren Kristine født 1895 Aspereie. B) Karl August født 1897 Dragvoll.

Ekteskap 2;

A) Magnus Georg født 1907 Aker. B) Paul Henry født 1909 Dragvoll.

I 1920 bodde det to familier i Dragvollporten. Den ene var dattera til skinnelegger Gunerius Olsen ovenfor; Emma Mathilde Guneriusdatter født 1888 på Dragvoll. Gift 1914 med Hans Martin Karlsen født 1895 i Nes på Romerike. Hans Martin Karlsen er oppført som arbeider på jernbanen og bosatt i Dragvollporten i 1920. Som bierhverv kjører han tømmer med egen hest for forskjellige gårder.

Følgende barn er funnet:

A) Gunnar Ingvald født 1914 Dragvollporten. B) Else Helene født 1920 Dragvoll.

I 1920 bodde også Hans Einar Hansen, født 1884 i Kristiania, i Dragvollporten som gift banevokter for hovedjernbanen. Gift 1909 med Anna Karoline Kristoffersen født 1887 i Nord-Odal.

Følgende barn er funnet:

A) Hilda Fernanda født 1911 Østre Aker. B) Ellen Andrea født 1913 Kristiania. C) Hans Olaf født 1914 Dragvollporten. D) Einar Kristoffer født 1915 Dragvollporten. E) Ole Andreas født 1917 Dragvollporten.

GNR. 3 OG 4 ULLERN

Skrives i alminnelighet «Ullern». Uttales på gammel Ullensaker dialekt; Ullri. Omfatter bruka på gnr. 3 Ulleren Østre og gnr. 4 Ulleren Vestre. Gardshistorien og gardsslektene er omtalt fra s. 147 i Ullensaker gardshistorien bind II fra 1949. Ulleren har fra gammelt av hatt skog på Nordbymoen. Det var ikke mange plasser under Ulleren. Foruten Tasse er de plasser og bruk som her omtales beliggende på Nordbymoen. I matrikkelutkastet fra 1723 er det 1 husmannsplass under Ulleren. I Kristiania stiftamt sin oversikt fra 1791 er det også nevnt 1 husmannsplass under Ulleren: Tasse. I 1801 folketellinga er det registrert 2 husmannsplasser. I 1865 folketellinga er det funnet 1 bebodd husmannsplass under Ulleren. I 1875 er det funnet 3 plasser, alle navngitt Nordbymoen. I 1900 er de fleste blitt selveierbruk.

TASSE

Plassen Tasse er nevnt som husmannsplass under Ulleren i Kristiania stiftamt sin oversikt fra 1791. Det er også navngitt en Tasse plass under Haug i den samme oversikten. Plassen er vist på kart fra 1800 og 1805 beliggende like nord for Dyet og syd for Smellop.

NORDBY 3/4

Også benevnt Jørgenstua lokalt, trolig etter urmaker Jørgen Hansen som bodde her i 1900 og 1910, se omtale nedenfor.

I 1900 bodde urmaker Jørgen Hansen, født 1840 i Bogstadeie, på en plass på Nordbymoen som er Nordby i Ft 1900. I 1910 bodde urmaker Jørgen Hansen på Nordby 3/4. I 1875 bodde han som logerende i Holmseie. Han ble gift i 1880 med Maren Kristiane Olsdatter, født 1844 i Vestengen. Jørgen og Maren Kristiane hadde 3 leiermål (dvs. barn født utenfor ekteskap) med hverandre før de giftet seg i 1880. Maren Kristiane var søskenbarn til Karl K. Norbeck på sin fars side. Urmaker

Jørgen Hansen døde i 1919 i Nordby. Maren Kristiane Olsdatter hadde tidligere vært gift med husmann Kristoffer Kristoffersen på plassen Storløkken u. Jaeren (se omtale der). De skal imidlertid ha blitt skilt.

Følgende barn er funnet:

A) Ole Oskar født 1874 Jessheim st. Til Kristiania som renovasjonsarbeider. Gift med Karen Mathilde

Eriksen født 1873 Kristiania. B) Petter Andreas født 1876 Jessheim st. Til Kristiania i 1898. Arbeidet der som

Petter Andreas Jørgensen. Fra samlingen fangebilder 1906-10 i Digitalarkivet.

KILDER

Intervju med personer

Digitalarkivet:

-Folketellinger, kirkebøker, skifter, emigrantprotokoller, pantebøker, branntakster, Ekstrarettsprotokoller, fangeprotokoller, jordskiftekart og militærruller.

Slekt og Data, gravminner.

Ullensaker Historielags «Historiske Glimt».

Romerike Historielags årbøker Romerikstun. Digitalt Museum.

Nasjonalbiblioteket, Nettbiblioteket- avisene Romerikes blad og Romerike.

Bygdebøker.

Fantefortegnelsen 1845 redigert av Harald Winge 1986.

Prosopografi for 173 thranittere i Ullensaker fra 1973 av Tore Pryser.

Husmannsvesenet i Ullensaker i 1860- og 70-åra. Hovedoppgave fra 1973 av Ruth Andresen.

Utvandringen fra Ullensaker 1867-99. Hovedoppgave fra 1979 av Elisabeth Koren. Matrikler.

Statens kartverk, historiske kart.

Jernbanemuseet Hamar, prosjekteringskart Kristiania-Eidsvoll.

Ancestry- Amerikanske folketellinger og andre digitaliserte kilder.

Hans Jacob Larsen Nesten skrev i sin tid Ullensakers historie i samarbeid med en bygdebokkomite. Bind 1 omhandlet den generelle historien og bind 2 og 3 gardshistorien. Tanken var at den andre delen skulle omhandles i ett bind, men det ble så omfattende at det ble to store bøker i stedet. Om de den gang vurderte å ta med alle husmannsplassene og de minste bruka vites ikke. Hadde historien til disse plassene blitt skrevet den gang hadde ennå mye vært i manns minne. I tiden som har gått siden 1930-tallet har mye blitt glemt og mange plasser har grodd igjen. Det har derfor vært krevende og omfattende arbeid å få denne historien fram i lyset igjen. Et rikholdig arkivmateriale har gjort det mulig, men ennå er det nok noe som vil være tapt for alltid. Denne boka er tenkt som et supplement til de gamle bygdebøkene om gardshistorien.

Bind 1 omfatter det gamle Ullensaker Sogn som er det samme som gnr. 1 t.o.m. gnr.129. Gnr. 130 Trøgstad Øvre behandles også i bind 1 sammen med gnr.1 Trøgstad Nedre. Geografisk omhandler bind 1 fra og med Trøgstad gårdene på Jessheim og sørover mot Sørum grense (nå Lillestrøm). Hele den østlig delen av Ullensaker f.o.m Holm/Gystad, Borgen og hele Algarheim og Nordkisa. Nordover begrenses bind 1 mot gnr.199 Dal. Dvs. Kopperud er med i bind 1 inkl. Hjelkerud, Tjennstua og Dalum plassene, men ikke Sætre (Dal). Jessheim er ikke med i bind 1. Ett unntak fra dette er de gårder på Kløfta som har eiendommer på Jessheim nord og Nordbymoen. Det gjelder gårder som Ulleren, Haga, Lystad og Hilton. De plassene presenteres under sine respektive gårder her i bind 1.