På kongress i Baltikum

Fra åpningen, med underholdning fra et kor, som seg hør og bør når baltere er vertskap.

TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF

Annet hvert år arrangerer de tre baltiske landene Estland, Litauen og Latvia Baltic Congress of Radiology (BCR). Kongressens språk er engelsk siden det er store språkforskjeller mellom de tre landene, og den er et samarbeid mellom de nasjonale radiolog-, nukleærmedisin- og radiografforbundene.

I år var Tallinn i Estland vertskap for kongressen, som samlet mer enn 700 deltakere og 110 foredragsholdere. Dette er litt mer enn det som var vanlig før pandemien og er nok et resultat av at det var hele fire år siden de sist kunne arrangere den. Selve kongressbygget var en gammel fabrikkbygning som nå var tilpasset store møter og kulturaktiviteter, og kongressens gallamiddag var i et maritimt museum med blant annet en diger ubåt midt i lokalet.

Programmet gikk over tre fulle dager og hadde seks parallelle sesjoner. Jeg deltok på flere av de mest radiografrettede foredragene og synes de fleste holdt høyt nivå både faglig og presentasjonsmessig (språklig). Dette er en kongress jeg tenker kan være et godt og rimeligere alternativ til for eksempel ECR og RSNA, spesielt om det kun er faglige foredrag som lokker fremfor store utstillinger fra leverandørbransjens side.

Det er også verdt å nevne at de baltiske landene er svært attraktive turistmål. Standarden på hotellene, butikker og restauranter er generelt høy og prisene er hyggelige sett med norske øyne. Byene Tallin, Riga og Vilnius som ofte er vertsbyer for BCR, er alle veldig flotte å gå rundt i med sine mange godt bevarte historiske byggverk og museer.

Selv var jeg invitert til å ha en presentasjon på vegne av ISRRT, hvor jeg ga internasjonale perspektiver på radiografprofesjonen og dens utvikling og muligheter. Her viste jeg hvorfor det er behov for å stå sammen i en global organisasjon, hva vi har fått til og hva vi arbeider med. Interessen for sesjonen var veldig stor, og

Gallmiddagen fant sted i maritimt museum, med en diger ubåt som kulisse.

den foregikk også i den største plenumssalen. At salen var full av deltakere, skyltes nok i stor grad at alle presentasjonene etter meg var av radiologer fra Ukraina. Det var en utrolig stor overgang fra mitt foredrag til å høre om og se bilder av de grusomme erfaringene fra Ukraina: Om hvordan de klarer bedrive radiologi i bomberegn. Sykehus som er skadet eller helt bombet i stykker. Det store antallet livstruende krigsskader. I tillegg har over en tredjedel av personalet i radiologiske avdelinger måttet flykte, og mange har blitt kalt inn som soldater. Det var også et foredrag som handlet om amputasjoner og hvordan dette best kunne gjennomføres og følges opp radiologisk. En av radiologene fra Ukraina forsøkte å se litt positivt på situasjonen i alt det tragiske og sa at de nå i alle fall fikk unik kompetanse i diagnostikk og behandling av krigsskader, og at dette vil være nyttig å lære fra seg til andre om.

Det gjorde sterkt inntrykk å se bilder og videoer fra Ukraina, og jeg er i grunnen glad jeg var første taler i sesjonen. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde fått til mitt foredrag om rekkefølgen var motsatt.

Oppsummert så var dette altså en kontrastrik og lærerik kongress. n hakon@radiograf.no

Kongressen hadde over 700 deltagere, her et bilde fra utstillingen.