Forbundslederen

Helsepersonellkommisjonen og fremtidig behov for kompetanse

Mandag 3. oktober var Norsk Radiografforbund i innspillsmøte med Helsepersonellkommisjonen.

Den er et av flere utvalg som jobber med helserelaterte spørsmål og utfordringer for fremtidens helsevesen. Fra før vet vi at det kommer en ny folkehelsemelding samt at det er satt ned et eget Sykehusutvalg, det siste skal blant annet vurdere dagens ordning med sykehusenes organisering som helseforetak. Slik gjør vi det i Norge – vi lager utredninger der alle kan komme med innspill – noen utredninger får større betydning enn andre og atter andre havner i en skuff. Om helsepersonellkommisjonens arbeid kommer til å gå i glemselen, gjenstår å se, men de områdene de skal se på, er viktige nok; hvordan skal vi sikre oss kompetanse i et fremtidig helsevesen? Eller som en del av mandatet sier:

Helsepersonellkommisjonen skal gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040 i lys av sentrale utviklingstrekk og behovet for å ivareta en bærekraftig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste i hele landet, jf. blant annet utfordringene som er trukket opp i Perspektivmeldingen (Meld. St. 14 (2020-2021)).

Hva sier så Perspektivmelingen; det korteste man kan si, er at den spår budsjettknipe for Norge med dagens organisering av helsetjenestene og den samlede arbeidsdeltagelse i samfunnet. Eldrebølgen medfører at det vil bli relativt færre arbeidstakere igjen i arbeidslivet til å betale gildet, det være seg løpende pensjoner eller helsetjenester.

Det er med andre ord skyggen av de store samfunnsdilemmaer helsepersonellkommisjonen skal vurdere tiltak for å sikre kompetanse for i et fremtidig helsevesen. Det vil måtte omfatte mange forhold rundt hvordan kompetanse brukes og bygges, ikke minst – hvordan man skal beholde kompetansen i virksomhetene. Det vil videre innebære at kommisjonen må vurdere og kunne si noe om hvordan digitalisering, teknologi og nye arbeidsformer kan bidra til at færre hender enn i dag tar seg av hver pasient. Helsetjenesten er arbeidsintensiv, den krever mange hender, det er også der de store kostnadene ligger, på personalsiden og lønninger til de ansatte. Det kan bli utfordrende nok inn i en lenge bebudet eldrebølge med påfølgende forventede store økninger i kostnadene til helsehjelp.

Hvordan er så stoda i dagens helsevesen når det gjelder å sikre kontinuitet og kompetanse?

Status i 2022 er at mange ansatte i helsetjenestene, også radiografer, opplever et så stort samlet arbeidspress at de slutter og finner seg annet arbeid utenfor helsevesenet. Arbeidsmarkedet er nå generelt bra i Norge, noe som medfører at det åpner seg muligheter også for radiografer utenfor helsevesenet.

Slik sett kom FAFO-rapporten om radiografenes arbeidshverdag «Mellom menneske og maskin», som ble laget på bestilling fra NRF offentliggjort i starten av koronapandemien i 2020, denne utviklingen i forkjøpet – vi ser nå muligens resultatet av en tøff tid, i alle fall for enkelte sykehus og avdelinger de siste to årene. I etterkant av pandemien opplever vi en gryende mangel på radiografer der flere melder om vanskeligheter med å få besatt stillinger; spesielt ansvarsstillinger der det er særskilte krav til fagkompetanse.

Fra enkelte foretak meldes det om en turnover blant radiografer på langt over ti prosent, det er et høyt tall og en situasjon som vil slite på ethvert arbeidsmiljø – med andre ord vil det bli behov for en kontinuerlig opplæring av nyansatte som gjør langsiktig kompetansebygging vanskeligere.

Et større frafall enn vanlig fra radiografstudiene som følge av en vanskelig studiesituasjon under pandemien vil ikke gjøre situasjonen enklere.

Hva skal til for at den enkelte kan ha kontinuitet og bygge sin kompetanse til beste for seg selv og sin virksomhet? Man kommer ikke unna at selve arbeidstakerperspektivet må bringes inn.

Et arbeidstakerperspektiv er at tjenestene må være organisert slik at arbeidstakere ser det som mulig og ikke minst ønskelig å stå i yrket til pensjonsalder. Dette innebærer blant annet at lønns- og arbeidsvilkår, mulighet for etterutdanning og påfyll av nødvendig kompetanse ikke skiller seg vesentlig fra slik situasjonen er for andre arbeidsgrupper.

Hvordan rekrutterer så sykehusene sin kompetanse, er virksomhetene klare på sine behov og hvilken rolle radiograf- og stråleterapikompetanse faktisk utgjør i virksomhetene, er slik spisset kompetanse å regne som kritisk for virksomhetene? Ja og nei. Vi ser flere eksempler på at ledere i virksomhetene er seg bevisst hvilken nøkkelrolle slik kompetanse har i driften. Det som likevel ofte mangler, er de nødvendige verktøy samt handlingsrom til å sikre seg den spisskompetanse man har behov for. Det faglige skjønn og behov en lokal ledelse kan ha i en ansettelsesprosess, får ikke alltid gehør oppover i et system, der det er HR som setter grensestolpene for rammene knyttet til rekrutering av kompetanse.Skal et fremtidig helsevesen sikre seg nødvendig spisskompetanse, må virksomhetene være samsnakket innad i sin organisasjon, og de med faktisk ansvar for at tjenestene er forsvarlig organisert, må bli lyttet til ved rekruttering av kompetanse. Det ansvaret ligger som vi vet, på avdelingsnivå, nært pasientene der den enkelte radiograf og stråleterapeut utfører sitt arbeid. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Ved forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.