Kommentar Gi pasienten et positivt inntrykk!

Gi pasienten et positivt inntrykk!

Det skjer utrolig mye kommunikasjon i korte møter mellom mennesker. I slike møter kan vi løfte og glede hverandre eller tappe hverandre for energi. Som radiografer eller stråleterapeuter møter vi nye pasienter hele tiden. Bruker vi disse møtene godt nok?

For en tid tilbake måtte mannen min på røntgen for å få utført en undersøkelse. Da han kom hjem, var jeg nysgjerrig på om det hadde gått bra. «Ja, da», sa han. «Jeg fikk gjort det jeg skulle. Men de radiografene på røntgen kan trenge et smilekurs». Jeg prøvde å unnskyldende si: «Du kom sent på dagen, de var sikkert trøtte, og det du kom med, var jo en filleting.»

I et langt yrkesliv har jeg jobbet ved to ulike avdelinger, som radiograf og stråleterapeut. Som radiograf befant jeg meg ofte i dette litt upersonlige rullebåndskjøret. Vi rullerte på forskjellige laber og jobbet turnus. Det var en travel avdeling med høyt tempo og mange pasienter, og det var viktig å sørge for gode bilder og minst mulig ventetid.

Arbeidssituasjonen kan ha medvirket til at tradisjonen og kulturen for å hilse og presentere seg med navn og profesjon når vi møter pasienten, uteble. For min egen del medførte dette at jeg fokuserte mer på den tekniske biten for å oppnå gode bilder og høy produksjon. Men av og til, når jeg utførte enkelte undersøkelser som tok lengre tid, oppdaget jeg viktigheten av å skape en god relasjon til pasienten for å få et godt samarbeid.

En god venninne var nylig med datteren sin på røntgen. De ble sittende utenfor skadelaben. I denne gangen er det flere innganger til flere laber. De ble tatt inn til undersøkelsen av en radiograf som verken smilte, hilste eller så dem inn i øynene, men som utførte billedtakingen raskt og greit. Etterpå ble de sittende på gangen og vente på svar. I denne tiden fikk de mulighet til å observere hva som skjedde både med andre pasienter og de ansatte. Da la de spesielt merke til to radiografer på nabolaben. De konkluderte fort med at de hadde tatt bilder på feil lab. For på nabolaben kom radiografene smilende, imøtekommende og glade ut for å hente pasientene.

Det var likevel ikke før jeg skiftet til stråleterapien at jeg virkelig endret mitt syn og oppførsel i møte med pasienten. Her lærte jeg hvor viktig det første møtet med pasienten var. Dette møtet la nemlig grunnlag for et godt samarbeid i stråleperioden til pasienten. Her skulle jeg møte pasienten flere dager og kanskje uker. Jeg var ny, og kopierte de andre stråleterapeutenes oppførsel. Det var da jeg ble bevisst hvor viktig et enkelt smil kunne være. Om jeg i tillegg sa hei og møtte blikket til pasienten, kunne dette være med og endre stemningen og samarbeidet. Jeg lærte at det gjør ikke noe om jeg ikke har sett dem før. Alle trenger et smil og å bli sett.

I 2004 lagde vi en film i forbindelse med en radiograffaglig konferanse. I denne filmen trekker en av radiografene fram et viktig poeng:

Dette er like aktuelt i dag som det var i 2004.

Jeg har en venninne som jobber som kreftsykepleier på kreftavdelingen og holder til i gangene der stråleterapien er. Hun sa en dag: «Dere er en egen rase dere på stråleterapien». Det var tydelig det ikke var positivt ment. Jeg ba henne forklare. Hun utdypet: «Hver dag, når jeg treffer dere i gangen, enten det er for å hente pasienter eller kaffe, er det ikke så mye som et smil eller et hei.»

Dette måtte jeg sjekke opp! Jeg spurte kolleger fra andre grupper som vi forholder seg til oss hver dag, og ba om ærlige svar. Noen svarte først litt unnvikende: «Dere har sikkert mye å gjøre, og det virker som dere er i en egen boble». Etter hvert kom det ærlige svaret: «Det er ikke mye til øyekontakt, smil eller god morgen fra gjengen hos dere. Men pasientene skryter veldig, så vi vet dere er hyggelige.»

I pandemien da håndhilsing ikke var mulig og vi hele tiden måtte bruke munnbind i møte med pasienten, ble øyekontakt enda viktigere. Men også etter pandemien er dette en fin ting. Jeg vil derfor utfordre dere til å gjøre som tidligere USA-president Bill Clinton. Han er kjent for sin karisma, og mange som møter ham, sier de føler det som om han har kommet kun for å treffe nettopp dem. En av hemmelighetene hans er blikket. Bill Clinton ser dem han møter, inn i øyene. Det sies at han holder blikket så lenge at han kan reflektere over hvilken øyenfarge de han møter, har.

Vi har alle dårlige dager eller vakter som er for travle og med en belastning som er for stor. Men selv om dagen kanskje ikke er den beste og ventelista er lang, er min oppfordring: Ikke glem smilet, og møt blikket til pasienten. Legg merke til øyenfargen. Spre gode tradisjoner på avdelingen din. Hils, bruk Bill Clintons metode, si hva du heter, og hva du jobber som, og skap på denne måten et godt møte. n post@holdpusten.no

«De radiografene på røntgen kan trenge et smilekurs».

«Du skal kunne teknikken så godt at pasienten er i fokus.»

Hildegunn Ubostad Toft er stråleterapeut ved Stavanger universitetssjukehus og avtroppende medlem i NRFs forbundsstyre.

«Ikke glem smilet, og møt blikket til pasienten.»