De fikk Fagartikkelprisen 2021

from Hold Pusten 05 22

by Hold Pusten

Verv medlemmer, få penger

Fikk pris for artikkel om brystimplantater og kompresjonskraft

Yasmina Habbachi (f.v.), Linda Jaha og Semanur Tektas mottok Fagartikkelprisen på vegne av seg selv og Noura Hamed.

Fikk pris for artikkel om brystimplantater

De skrev en bacheloroppgave sammen, og på bakgrunn av den skrev de en fagartikkel til Hold Pusten. Sånt kan det fort bli pris av.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Artikkelen som stakk av med Fagartikkelprisen 2021 er som tidligere annonsert «Hvor mye kompresjonskraft tåler brystimplantater?». De fire forfatterne som står bak, er Yasmina Habbachi, Linda Jaha, Noura Hamed og Semanur Tektas.

Fagartikkelen sto på trykk i nummer 6 2021 og er basert på en bacheloroppgave i radiografi de fire skrev sammen i 2021.

Juryen, som ble ledet av NRF-fagsjef Håkon Hjemly, begrunner sin avgjørelse som følger:

Artikkelen er velskrevet, temaet har stor aktualitet, og resultatene kan bidra til mer kunnskap og forskning om mammografiundersøkelser av kvinner med brystproteser.

De fire forfatterne ønsket å undersøke hvor mye kompresjonskraft brystimplantater tåler før de blir skadet. Det gjorde de ved at de komprimerte ti implantater som var brukt og operert ut, og fire ubrukte, med henholdsvis 5, 10, 15 og 20 kilo i to projeksjoner for å etterligne en standard mammografiundersøkelse. Implantatene ble så vridd og komprimert med en kompresjonskraft på 20 kilo.

De fant ingen form for skade, ruptur eller lekkasje hverken ved visuell inspeksjon av implantatene eller ved granskning av «mammogrammene» av dem.

Tre av forfatterne, Yasmina, Linda og Semanur, deltar på lunsjen der Hold Pusten og Norsk Radiografforbund overrekker prisen. – Ingen tegn til skade, var det overraskende? – Ja, litt overraskende, vi hadde regnet med at de eldre implantatene skulle bli skadet, det skjedde ikke, sier Yasmina. – Noe tidligere forskning har vist at eldre implantater har større risiko for skade. Men generelt er det gjort lite forskning på området. Så vi ville være blant de første som skrev om dette, sier Linda.

Lite forsket på

Det var koronatid, så de fire forfatterne møttes mest digitalt da de jobbet med bacheloroppgaven som ligger til grunn for fagartikkelen. – Vi satt på Zoom og sammenlignet tidligere studier og diskuterte hva vi ville ha med i vår studie, forteller Semanur. – Mye av forskningen som fantes fra før av, er fra 60-70-tallet, forteller Linda.

De tre forteller at grovarbeidet for fagartikkelen var lagt

de kommer tilbake, sier Linda. – Hvordan reagerte dere da dere fikk vite at dere vant Fagartikkelprisen? – Det var uforventa! Kommer det sporenstreks fra Linda. – Det var overraskende, men det er en ære at vi fikk prisen. Vi er fire gode venner, og det var gøy å skrive bachelor sammen, vi hadde et veldig godt samarbeid, og utfylte hverandre, sier Yasmina og legger til. – Det er kjempegøy at vi fikk prisen, og nå sitter vi her! n tone.rise@holdpusten.no

FAGARTIKKEL

Sammendrag

Innledning: Stadig flere kvinner fra vestlige land, inkludert Norge, opererer inn brystimplantater. Til tross for bruken av Eklunds teknikk, en tilpasset metode innen mammografi, kan undersøkelsen innebære en mulig risiko for å skade implantatene på grunn av kompresjonen som benyttes. Dette kan føre til engstelse både for radiografen og kvinnen som blir undersøkt. I tillegg kan mammografi av kvinner med brystimplantater gi radiografene utfordringer med å oppnå adekvat bildekvalitet. Målsettingen i denne studien var å undersøke hvor mye kraft brystimplantater tåler før de blir skadet. Metode: 14 implantater (10 som var fjernet fra kvinner og 4 nye mottatt fra leverandør) ble komprimert med 5 kg, 10 kg, 15 kg og 20 kg i to projeksjoner for å etterligne en standard mammografiundersøkelse. Videre ble implantatene «vridd» og komprimert med en kompresjonskraft på 20 kg. Implantatene ble undersøkt for eventuelle skader før og etter kompresjon. Deretter ble «mammogrammene» av implantatene gransket. Resultatene blir fremstilt i tabeller, bilder og «mammogrammer». Resultater: Ingen form for skade, ruptur eller lekkasje ble observert før eller etter kompresjon av implantatene, hverken ved visuell inspeksjon av implantatene eller ved granskning av «mammogrammene». Konklusjon: Kompresjon av implantatene ga ingen synlige skader. Det bør likevel utvises skjønn ved overføring av resultatene fra denne studien til klinisk praksis, da det kan være forhold hos den enkelte kvinne som gjør at kompresjonen bør tilpasses. Søkeord: Brystimplantater, silikon, mammografi, kompresjon, ruptur, lekkasje.

Juryleder for Fagartikkelprisen, Håkon Hjemly, sammen med Yasmina Habbachi (f.v.), Linda Jaha og og Semanur Tektas.

ved at de hadde skrevet om temaet i bacheloroppgaven. – Vi finpusset litt for å gjøre det om til en fagartikkel, utgangspunktet for bacheloroppgaven var å skrive det som en artikkel. Så mye var gjort, forteller Yasmina.

Til daglig jobber Linda og Yasmina med brystdiagnostikk på Ahus, klinisk og screening. Der har de vært siden de var ferdig med utdanningen, og Yasmina var tilkallingsvikar der alt som student. – Jeg har vært så heldig å få bli studentveileder også, det er kjempegøy! sier Yasmina.

Også Semanur er på Ahus, hun jobber på CT på poliklinikken. – Snart får jeg opplæring på akutten, forteller hun.

Noura, som ikke deltar på lunsjen, er til daglig ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, der hun deler tiden sin mellom brystdiagnostikk og generell røntgen.

Forsker gjerne mer

– Kunne dere tenke dere å forske mer på temaet implantater og kompresjon? – Egentlig, ja. Det kunne vært interessant med videre studier for å se om det har noe å si hvis man perforerer implantatet mens man komprimerer. For noen går rundt med implantater som er skadet, i brystet fra før av, sier Linda. – Det hadde vært et naturlig neste steg, forklarer hun.

Altså å fremprovosere lekkasje, for å se hva kompresjonen gjør da.

– Hva er drømmen med tanke på jobb i fremtiden? – Jeg vil gjerne jobbe videre innen bryst, og gjerne med forskning ved siden av, sier Yasmina.

Linda nikker samtykkende: – Kanskje i Kreftregisteret , sier hun og legger til: – Forskning er jo veldig interessant, og radiografer bør forske. – Jeg synes CT er veldig spennende, så akkurat nå er jeg veldig fornøyd med å jobbe med det, sier Semanur.

Brenner for mammografifaget

– Mammografi er et viktig arbeid, og som radiograf på det området jobber man tett med radiologer. Vi får dessuten ofte de samme damene tilbake, hvis de for eksempel får en kreftdiagnose, så vi jobber tett på pasientene, og vi har mer samhandling med pasientene enn det radiografer vanligvis har, sier Linda.

Engasjementet hos de tre stiger nå som de begynner å snakke seg varme om mammografi. – Det er ikke bare å ta bilde av bryst, det er så mye mer enn det, det er veldig spesialisert. Bryst forfra, for eksempel. hvis brystvorten blir med på bildet, kan det fremstå som patologi, forklarer Yasmina. – I tillegg til at man må være veldig nøyaktig når man tar bildene, må man være veldig proff og ha godt humør, så det blir en god opplevelse for kvinnene, slik at

et senere stadium i sykdomsforløpet kan blant annet skyldes at brystimplantatet skygger for deler av brystvevet og svulsten på mammogrammene. I tillegg kan utilstrekkelig kompresjonskraft føre til begrenset fremstilling av kjertelvevet (6). Figur 1 viser mammogrammer av kom-primerte bryster med implantater. Radiografer kan oppleve mammogra-fiundersøkelser av kvinner med brystimplantater som noe utfordrende, og de kan bli engstelige for å skade implantatet. I tillegg er det en risiko for å ikke oppnå optimal fremstilling av kjertelvevet. Slike undersøkelser kan også være tidkrevende (5). Ved standard mammografiundersøkelse Hold Pusten 6/2021

19

tas det to projeksjoner av hvert bryst, to frontbilder (cranio-caudal-strålegang, CC) og to skråbilder (mediolateral-obli-que-strålegang, MLO) (8). Ved brystim-plantater benyttes ofte Eklunds teknikk (9, s.62). Det innebærer åtte bilder, fire hvor brystimplantatet komprimeres og fire hvor brystimplantatet dyttes bak mot brystveggen slik at kjertelvevet foran implantatet komprimeres (figur 2) (8). Kompresjon bidrar til at kjertelvevet fordeles over en større overflate for å redu-sere sjansen for overlappende kjertelvev, bevegelsesuskarphet, spredt stråling og stråledose (6, 8). Kunnskap og kom-petanse om brystimplantater og bilde-takingsteknikker er derfor nødvendig

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

FAGARTIKKEL Figur 2: Eklunds teknikk (8). for å sikre høy kvalitet og sensitivitet på mammografiundersøkelsen. Brystimplantater inneholder saltvann eller silikon (8). Implantater med salt-vannsoppløsning har et ytre skall av silikon og er fylt med sterilt saltvann, mens silikonimplantater har et skall av silikon og er fylt med silikongele. Brystimplantatene kan være dråpeformede eller runde, og de kan ha glatte eller ru overflater (10). I 2005 ble det rappor-tert at silikonimplantat utgjør 90–95% av alle brystimplantatene i Norge (3). Alle implantater er myke når de opereres inn, men det omkringliggende brystvevet kan endre konsistens som følge av en immunreaksjon på det innsatte fremmedlegemet. Det kan føre til dannelse av en fibrøs kap-sel rundt silikonimplantatet (11). Direkte skade eller traume mot brystet kan også medføre endret konsistens på brystimplantatet (11). En studie fra 2013 viste at skade forårsaket av kirurgiske instrumen-ter under innleggelse av brystimplantatene var årsaken til 51–64% av rupturene i brystimplantater (12). Videre kan ruptur

20

3 av implantatene forekomme ved inngrep som blant annet biopsi, der nålen kan perforere implantatet utilsiktet (11). Det er hevdet at kompresjonskraften ved mammografi kan være lik for kvinner med implantater som for kvinner med naturlige bryster dersom implantatene er myke. Kompresjonskraften reduseres ved faste, harde eller eldre implantater som følge av den fibrøse kapseldannelsen (8). Ifølge den norske kvalitetsmanualen til Kreftregisteret er den anbefalte kompresjonskraften 11–18 kg på naturlige bryst, og 7–8 kg for brystimplantater (8). Anbefalinger om lavere kompresjonskraft har ingen referanser, og det antas at anbefalingene er tuftet på «expert opinions». Kvalitetsmanualen beskriver videre at det foreligger en risiko for skade, ruptur og påfølgende lekkasje fra implantatet under kompresjon. Risikoen er lav, men øker med alderen til implantatet (8). Tidligere hadde brystimplantater en garantitid på fem år, men de nyeste implantatene på markedet har økt garantitiden (8, 13). Ifølge leverandøren Mentor blir implantatene erstattet ved ruptur innenfor produktets levetid. Det vil si at det ikke er en begrensning på antall år når det gjelder produkterstatning ved ruptur. Opptil €1000 blir gitt som økonomisk bistand dersom ruptur forekommer innen ti år fra implantasjonsdatoen. Dette går til blant annet operasjon, anestesi og andre nødvendige utgifter. Dersom implantatet er skadet som følge av kapselkontraktur innenfor en periode på ti år fra implantasjonsdatoen, vil garantien kun dekke produkterstatning (13).Til tross for iherdige søk fant vi svært få tidligere studier som gjør rede for hvor mye kompresjonskraft brystimplantater tåler før de blir skadet. En kohortstudie viste at raten var 5,3 rupturer per 100 implantater hvert år. Studien viste også at forekomsten varierte med type implantat samt implantasjonstiden (14). Silikongeleen kan sive ut av det ytre skallet ved skade eller ruptur, og dermed føre til lekkasje. Dersom silikonet lekker gjennom den fibrøse kapselen, har vi det som kalles ekstrakapsulær ruptur. Da vil silikonet legge seg i brystvevet. Dersom silikonet ikke lekker gjennom den omkringliggende fibrøse kapselen, har vi det som kalles intrakapsulær ruptur (3). Manglende kunnskapsgrunnlag om risiko for skade av brystimplantater ved mammografi kan føre til at mange radiografer kvier seg for å komprimere brystet til kvinner med implantater. For å kunne gi kunnskapsbaserte retningslinjer Hold Pusten 6/2021

om kompresjonskraft har Kreftregisteret, som leder av det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge, planlagt Figur 3: Et gammelt (venstre) og et nytt (høyre) implantat. Trinn Aktivitet Kompresjon 1 Visuell inspeksjon av implantatene før kompresjon 2 Fotografering med mobilkamera CC-projeksjon 5 kg kompresjon + eksponering 4 CC-projeksjon 10 kg kompresjon + eksponering 5 CC-projeksjon 15 kg kompresjon + eksponering 6 CC-projeksjon 20 kg kompresjon + eksponering 7 MLO-projeksjon 5 kg kompresjon + eksponering 8 MLO-projeksjon 10 kg kompresjon + eksponering 9 MLO-projeksjon 15 kg kompresjon + eksponering MLO-projeksjon 10

Tabell 1: Plan for testing av implantatene med ulik kompresjonskraft og ved vridning.

20 kg kompresjon + eksponering 11 Vridning av implantat i CC-projeksjon 20 kg kompresjon + eksponering 12 Visuell inspeksjon av implantatene og mammogrammer etter kompresjon Hold Pusten 6/2021 å utføre en vitenskapelig studie. Vi ble forespurt om å gjennomføre en pilotstu-die for hovedstudien til Kreftregisteret. Målsettingen med denne pilotstudien var å undersøke hvor mye kompresjons-kraft implantater tåler før det skjer en skade, ruptur og eventuelt lekkasje. Materiale og metode Implantatene i denne studien ble sjekket for eventuell skade før og etter kompre-sjon. Deretter ble «mammogrammene» av implantatene gransket. Resultatene blir fremstilt i tabeller og bilder. Datainnsamling knyttet til kompre-sjon og eksponering ble utført med ioniserende stråling av 14 implantater som utgjorde materialet i denne studien. Bildetakingen ble gjennomført på Akershus universitetssykehus i mars 2021. Siden det ikke var mennesker inkludert i studiepopulasjonen, var det ikke aktuelt med tillatelser eller godkjen-ninger for å utføre datainnsamlingen.

21

Etiske aspekter er derfor ikke belyst videre. Studiematerialet besto av 14 brystim-plantater, heretter omtalt som implanta-ter. Disse ble innhentet av veileder. Alle implantatene var rene silikonimplantater. Ti implantater var mottatt fra kirurger som hadde fjernet dem fra pasienter. Produsenten og alder var ukjent. De resterende fire implantatene var nye og ble utlevert i en uåpnet pakke fra leverandøren Mentor. Implantatene omtales heretter som henholdsvis gamle og nye implantater (figur 3). Det ble utarbeidet en plan for inspeksjon, kompresjon og eksponering av implantatene. Den besto av 11 trinn (tabell 1). Først inspiserte og fotograferte vi implantatene. Deretter ble implantatene plassert på bilde-platen i mammografiapparatet og komprimert med ulik kompresjonskraft før vi tok røntgenbildene. Etter eksponeringen ble implantatene og mammogrammene inspisert nøye. Trinn 1 og 2 omfattet inspeksjon

Figur 4: «Vridd» implantat under kompresjon. og fotografering med mobilkamera. Inspeksjonen besto i å kjenne på implan-tatet samt forsikre seg om at overflaten var hel og uten antydning til sprekker eller rifter. Dette ble utført i konsensus med fire radiografstudenter, veileder og en radiograf fra sykehuset hvor studien ble utført. Fotograferingen ble utført med kameraet til en mobil av typen Huawei Lite Pro.Trinn 3–10 omfattet eksponering av implantatene med 5 kg, 10 kg, 15 kg og 20 kg kompresjonskraft. Det ble utført ni eksponeringer for hvert av implantatene med ioniserende stråling. To ulike stråleganger på implantatet ble benyttet ved eksponering. Implantatet ble stilt inn til «CC»-projeksjon og plassert på bildeplaten før det ble komprimert og eksponert. Deretter ble implantatet posisjonert på høykant til «MLO»-projeksjon og kom-primert før eksponering. Trinn 11 omfattet at implantatet ble «vridd» før kompresjon og eksponering (figur 4).Eksponeringsparameterne som ble benyttet, var faste og forhåndsinnstilte på alle eksponeringene, 26 kV og 8 mAs. Mammografiapparatet Philips MicroDose SI ble brukt til eksponeringene. Til slutt inspiserte vi implantatene og mammogrammene nøye som en del av trinn 12. Figur 5 viser mammogrammer av ett gammelt og ett nytt implantat under kompresjon. Pilotstudien er å betrakte som en eksplorativ kvantitativ studie. Måleparameteren var skade, ruptur og lekkasje. Med skade menes deformiteter eller luftbobler i implantatet som var

Figur 5: Mammogrammer av implantat nr. 1 og nr. 11 med 5 kg kompresjonskraft.

Hold Pusten 6/2021 ruptur eller lekkasje av implantatene, men små bobler dannet seg inni implantatet som følge av vridningen. Disse er ikke synlige på røntgenbildene. Ingen form for skade, ruptur eller lek-kasje oppsto under kompresjon av de to tilfeldige utvalgte implantatene (nr. 1 og 11) (tabell 4). Komprimert implantattykkelse var den samme for det gamle og det nye implantatet for de ulike kompresjo-nene. Den komprimerte implantattykkelsen ble redusert ved økt kompresjons-kraft. Kompresjonskraft på fem kg viste komprimert implantattykkelse på 36 mm, mens ved 20 kg kompresjonskraft var komprimert implantattykkelse 24 mm.

23

Dette tilsvarer en differanse på 12 mm. Komprimert implantattykkelse var 28 mm for begge implantatene under vridning med 20 kg kompresjonskraft (tabell 4). Diskusjon Målsettingen med denne pilotstudien var å undersøke hvor mye kompresjonskraft implantater tåler før det skjer en skade, ruptur og eventuelt lekkasje. Kompresjon av 14 implantater, 10 gamle og 4 nye, med 5 kg, 10 kg ,15 kg og 20 kg førte ikke til synlig skade, ruptur eller lekkasje. Ved 20 kg kompresjonskraft av vridd implantat fremkom heller ingen synlig skade, ruptur eller lekkasje.

Alle implantatene som ble benyttet i denne studien, var silikonimplantater. Silikon er et elastisk materiale og tåler dermed klem, trykk og andre ytre påkjenninger (16). Materialet er relativt kompatibelt med humant vev og argumentert å være trygt å bruke i bryst (11). Vi så små bobler i silikonet når vi vred implantatet, hovedsakelig i ytterkant, inntil og ved skallet på implantatet. Det kan skyldes økt trykk på innsiden av silikonskallet, som igjen fører til sammenpressing av silikonet. De små boblene endret ikke på implantatets konsistens. Langtidsvirkninger av luftboblene har vi ikke grunnlag for å si noe om. Vi anså ikke dette som noen skade på implantatet ettersom luftboblene forsvant da implan-tatet gikk tilbake til sin normale form. En av radiografenes utfordringer ved mammografi av kvinner med implantater kan være å få fremstilt nok brystvev på mammogrammene. De fleste implantater legges submuskulært (bak brystmuskelen), men noen legges subglandulært (bak kjertelvevet, men foran brystmuskelen). Submuskulær implantasjon reduserer sjan-sen for alvorlig kapselkontraktur (11). I tillegg gir det bedre oversikt over brystvev på mammogrammer. Kapselkontraktur kan gi økt risiko for ruptur og eventuelt lekkasje da det betyr at det fibrøse brystvevet rundt silikonet kapsler seg, krymper og blir hardere som følge av en immunre-spons på fremmedlegemet (11). Lekkasje til brystvevet er rapportert i løpet av en 50-årsperiode (17). Rapporten viser at lek-kasje kan gi symptomer som fatigue, ledd-gikt og andre autoimmune tilstander som følge av silikonlekkasje i brystvev (17). Kunnskap om ruptur og lekkasje er derfor essensielt for radiografer, og denne studien kan være relevant med tanke på hvor mye kompresjonskraft brystimplantater tåler før eventuelle skader forekommer. Erfaringer og logiske resonnementer til-sier at eldre implantatbryster, som er har-dere i sin form på grunn av en omkring-liggende fibrøs kapsel, har økt risiko for skade og eventuelt ruptur sammenlignet med nye og myke implantatbryster. Ifølge den norske kvalitetsmanualen til Kreftregisteret er det anbefalt ulik kompresjonskraft på eldre og nyere implantater for å minske faren for skade og ruptur (8). Det er ingen referanser i anbefalingen, noe som kan tyde på at de er tuftet på kunn-skapsbaserte erfaringer. Vitenskapelige Gammelt implantat Nytt implantat CC CC Kraft Komprimert implantat-tykkelse Lekkasje Kraft Komprimert implantat-tykkelse Lekkasje 5 kg 36 mm Nei 5 kg 36 mm Nei 10 kg 31 mm Nei 10 kg 31 mm Nei 15 kg 28 mm Nei 15 kg 28 mm Nei 20 kg 24 mm Nei 20 kg 24 mm Nei MLO MLO Kraft Komprimert implantat-tykkelse Lekkasje Kraft Komprimert implantat-tykkelse Lekkasje 5 kg 36 mm Nei 5 kg 36 mm Nei 10 kg 31 mm Nei 10 kg 31 mm Nei 15 kg 28 mm Nei 15 kg 28 mm Nei 20 kg 24 mm Nei 20 kg 24 mm Nei Vridd implantat (CC) Vridd implantat (CC) Kraft Komprimert implantat-tykkelse Lekkasje Kraft Komprimert implantat-tykkelse Lekkasje 20 kg 28 mm Nei 20 kg 28 mm Nei Tabell 4: Detaljer registrert i forbindelse med eksponeringene av ett gammelt (nr. 1) og ett nytt implantat (nr. 11). vært annerledes dersom kompresjonen ble utført på kvinner med implantater. Dette kan skyldes konsistensen på implantatene, om implantatet er kapslet, og hvorvidt kvinnen har nok brystvev til den modifiserte teknikken,. Funnene i denne studien kan bidra til å redusere usikkerheten for potensiell skade ved mammografi blant kvinner med brystimplantater og radiografer som utfører mammografiundersøkelser. Det at implantatene ikke fikk noen form for skade under kompresjon er fordelaktig da det forutser at implanta-tene er trygge, av god kvalitet og tåler en del kompresjon. Fremtidige studier som identifiserer hva og hvordan skade, ruptur og lekkasje av gamle så vel som nye implantater skjer, vil kunne gi ytter-ligere kunnskap om hvor grensene går for hva implantater tåler. Det kan konkluderes med at kompresjonskraften ved mammografi bør tilpasses den enkelte kvinne uavhengig av om de har implan-tater eller ikke, ettersom denne studien kun tar for seg implantater og ikke kvinner med brystimplantat. npost@holdpusten.no Hold Pusten 6/2021

25

Referanser 1. Helsetilsynet. Kosmetisk kirurgiske inngrep i Norge [Internett]. Oslo: Helsetilsynet; 2004 [hentet 14. februar 2021]. Tilgjengelig fra: https://www.helsetilsynet.no/ globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2004/ kosmetisk_kirurgiske_inngrep_rapport_082004.pdf 2. Ramm J, van Soest T. 5 prosent har lagt seg under kniven. Samfunnsspeilet. 2011;25:37–42 3. Tindholdt TT, Mesic H, Tønseth KA, Harbo SO. Silikonbrystimplantater gjennom 40 år [Internett]. Oslo: Tidsskrift for Den norske legeforening; 2005 [hentet 17. januar 2021]. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2005/03/oversiktsartikkel/ silikonbrystimplantater-gjennom-40-ar#reference-2 4. Gjermundshaug T, Mortensen IA. Økning av plastisk kirurgi bekymrer: - Vi mangler kunnskap [Internett]. VG; 2021 [hentet 26. april 2021]. Tilgjengelig fra: https:// www.vg.no/nyheter/i/R9Kylx/oekning-av-plastisk-kirurgibekymrer-vi-mangler-kunnskap 5. Sonden ECB, Sebuødegård S, Korvald C, Lømo J, Schlichting E, Brandal SHB et al.: Kosmetiske brystimplantater og brystkreft. [Internett]. Oslo: Tidsskrift for den norske legeforening; 2019 [hentet 10. februar 2021]; Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2020/02/originalartikkel/ kosmetiske-brystimplantater-og-brystkreft 6. Lavigne E, Holowaty EJ, Pan SY, Villeneuve PJ, Johnson KC, Fergusson DA, et al. Breast cancer detection and survival among women with cosmetic breast implants: systematic review and meta-analysis of observational studies. Br Med J. 2013;346(29):f2399. 7. Shah AT, Jankharia BB. Imaging of common breast implants and implant-related complications: A pictorial essay. Indian J Radiol Imaging. 2016;26(2):216-225. 8. Kreftregisteret. Retningslinjer for radiograffaglig arbeid [Internett]. Oslo: Kreftregisteret;2011 [hentet 20. januar 2021]. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregis-teret.no/globalassets/mammografiprogrammet/arkiv/

Nu söker vi publikasjoner-og-brosjyrer/kval-man-radiograf_v1.0_innholdsfortegnelse.pdf 9. Landsveld-Verhoeven, CV. The right focus. Manual on mammography positioning technique. Nijmegen; LRCB; 2013. 10. Food and Drug Administration. Center for Devices, Radiological Health. Types of Breast Implants [Internett]. Washington DC: FDA; 2019 [hentet 25. januar 2021]. Tilgjengelig fra: https://www.fda.gov/medical-devices/ breast-implants/types-breast-implants 11. Grigg M, Bondurant S, Ernster VL, Herdman R. Institute of Medicine US. A Report of a Study by the Institute of Medicine [Internett]. National Academies Press (US); 2017 [hentet 25. mars 2021]. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK44775 12. Handel N, Garcia ME, Wixtrom R. Breast implant rupture: causes, incidence, clinical impact, and management. Plast Reconstr Surg. 2013;132(5):1128-37. 13. Mentor. Mentorløfte [Internett]. Oslo: Mentor; 2017 [hentet 1. mars 2021]. Tilgjengelig fra: https://mentorim-plants.no/wp-content/uploads/2018/12/mentor-garantipasientbrosjyre-2017.pdf?fbclid=IwAR0DW1dskmMbEy ccmGoLpqyy0tcass_3bc2mcXdPSfHl-vCZHpApyz90W_c 14. Hölmich LR, Friis S, Fryzek JP, et al. Incidence of Silicone Breast Implant Rupture. Arch Surg. 2003;138(7):801–6. 15. Mentor. Augmentation & Reconstruction [Internett]. Breast Implants by Mentor. California: Mentor; 2021 [hentet 1. mars 2021]. Tilgjengelig fra: https://www. breastimplantsbymentor.com/home 16. Jewell ML, Bengtson BP, Nuti G, Smither K, Perry TA. Physical Properties of Silicone Gel Breast Implants. Aesthetic Surgery Journal. 2018;39(3):264-75. 17. Cohen Tervaert JW, Colaris MJ, van der Hulst RR. Silicone breast implants and autoimmune rheumatic dise-ases: myth or reality. Current Opinion in Rheumatology. 2017;29(4):348–54. Röntgensjuksköterskor till radiologin, sjukhust i Arvika Se alla våra lediga tjänster på regionvarmland.se/jobb

FAGARTIKKEL 22 Livskvaliteti världsklass

Hold Pusten 6/2021

7 synlig for det menneskelige øye uten eller ved hjelp av «mammogrammer», mens ruptur ble definert som en perforering av skallet på implantatet. Lekkasje ble definert som synlig lekkasje gjennom skallet. Resultatene vil bli fremstilt deskriptivt i form av tabeller og figurer. Vi valgte to tilfeldige implantater, ett gammelt (nr. 1) og ett nytt (nr. 11), for å gi en detaljert beskrivelse av funnene fra prosedyren for kompresjon. Resultater Inspeksjon og fotografering (trinn 1 og 2) viste ingen synlige skader på implantatene. Alle implantatene var myke og geleaktige. Implantatene var dråpeformede eller runde, og kun et av implantatene hadde en glatt overflate, mens de resterende implantatene hadde en ru overflate (tabell 2). Diameteren varierte fra 7 til 11 cm, og volumet på implantatene varierte fra 150 til 400 milliliter.

Kompresjon med ulik kraft og med eksponering (trinn 3-10) viste ingen antydning til skade, ruptur eller lekkasje på implantatene (figur 5 og tabell 3). Det var ingen observerbare skader, rupturer eller lekkasjer etter kompresjon og eksponering hverken ved visuell inspeksjon av implantatene eller ved gransking av røntgenbildene. I trinn 11 vred vi implantatene (figur 4). Det fremkom ingen form for skade,

Karakteristikk Implantat nr

«Alder» Form Overflate Volum (ml) Diameter 1

Gammelt Rundt Ru 300 10 2

Gammelt Rundt Ru 300 10 3

Gammelt Rundt Ru 250 9 4

Gammelt Rundt Ru 300 10 5

Gammelt Rundt Ru 400 11 6

Gammelt Rundt Ru 400 11 7

Dråpeformet Ru Gammelt 150 8

Dråpeformet Ru Gammelt 300 10 9

Dråpeformet Ru Gammelt 400 11 10

Dråpeformet Ru Gammelt 250 9 11

Nytt Rundt Glatt 300 10 12

Nytt Rundt Ru 300 10 13

Nytt Dråpeformet Ru 400 11 14

Nytt Dråpeformet Ru 350

Tabell 2: Karakteristikk av implantatene som ble benyttet i studien.