Fatland årsberetning 2017 by Studio 44

FAT L A N D B E R E T N I N G E N

2017

Innhold: Matproduksjon i 125 år Kart De harde fakta i 2017

Gladmat-fest i Stavanger Fatland Jæren: Store på slakting og skjæring, men vil bli større Hva kan du selv gjære for å få god ullkvalitet? Fatland Ull “Et liv uten sau hadde ikke vært et liv for meg” Neste generasjon Fatland løftes av ministeren Sprek 125 åring feiret med ny logo 2017 i bilder Fatland Ølen: En komplett kjøttbedrift Norges beste saueklipper jobber i Fatland Fatland hud og skinn Fatland Sandefjord: Pålegg, pølser og annen kjøttmat i lange baner NM-gull til pinnekjøtt og andre Fatland-produkter Fatland kåret til “Årets bedrift” Fatland Meat Fatland Salg Fatland Oslo: Med bygdene som arbeidsplass Sverre Fatland til minne Stofekjøttkontrollen Sauekontrollen Rådgivningstjeneste Innmelding/kontaktpersoner i Fatland

5 6 7

10 12 15 16 18 24 26 28 30 33 34 38 40 43 44 48 50 55 56 56 58 59

Opplag: 5000 stk. Ansvarlig redaktør: Odd Kristian Stokka, Fatland. Redaksjon: Terje Wester, Fatland og Anita Hamremoen. Design og foto: Studio 44/Anita Hamremoen. Tekst: Fatland/Odd Kristian Stokka og Anita Hamremoen. Trykk: Centrum Trykkeri, Stavanger.

www.fatland.no 3

Konsernsjef Terje Wester og resten av Fatland feiret 125 ĂĽrsjubileum i 2017. Selve jubileumsfesten i Ă&#x2DC;len ble avsluttet med et flott fyrverkeri.

Matproduksjon i 125 år Vi lager, selger og leverer mat til norske forbrukere og maten kommer frem til deg på så mange måter. Vi har bønder som tar eget slakt i retur og som selger lokalmat. Vi har kjøttbutikken, og vi har industribedrifter som kjøper råvarer fra oss. Spiser du pølse eller pizza, er det med stor sannsynlighet kjøtt fra Fatland i disse produktene! Dagligvarekjedene Coop og Norgesgruppen er de to største kundene våre. I disse to butikkkjedene handler ca. 70 prosent av oss mat til daglig. Fatland lager det meste av handelens egne merker, og vi lager det med stolthet!

og over fjellet for å komme trygt til slakteriet med dyrene. Her står flinke slaktere klare, og både slakt, huder og skinn og innmat blir tatt vare på. Kjøttskjærere deler opp slaktet i fine kjøttstykker og pølsemakere foredler kjøttet til pålegg og smakfulle middagsretter. I pakkeavdelingen blir kjøttvarene godt emballert og merket, før det havner på ekspedisjonen som laster på 130 trailerlass i uken i toppsesongen.

For 30 år siden, da jeg startet i Fatland, var vi en slakteribedrift. Slik definerte vi oss selv, med nærhet til bonden, og med kjøtt av storfe, svin og lam på menyen. Vi hadde også mye skjæring av kjøtt, men ganske lite foredling og pakking. På 30 år har vi endret oss veldig mye. Vi er veldig markedsorientert, og lager det kunden vil ha! På 125 år har selvsagt utviklingen vært utrolig stor!

I tillegg til dette skal vi bidra til at landbruket har god dyrehelse og –velferd. Vi skal arbeide med å forbedre klimaregnskapet ytterligere og sikre bærekraft. Vi skal være mere åpne, og kommunisere bedre. Nå bruker folk vel 10 prosent av sin inntekt på mat og forventningene til både Fatland og landbruket er større enn noen gang!

Rasmus Fatland startet med slakting i 1892. Noen år senere flyttet han til Oslo og omsatte kjøttet. Oslo fikk elektrisk strøm på denne tiden. Vi kan prøve å forestille oss hvor mye arbeid og slit som lå bak matforsyningen på denne tiden, og hvor mye av disponibel inntekt som gikk med til å kjøpe mat til en familie. Folk hadde kun penger til de grunnleggende behovene.

Våre 5.000 bønder og 620 medarbeidere arbeider hardt for å levere hver dag! Det er flott å bli 125 år og vi er i jubileumsåret et av de 20 største mat- og drikkeselskapene i Norge. Av alle norske selskaper er vi nummer 173 målt etter omsetning. I landbruket er det viktig å bygge stein på stein. Det er det i et familieselskap som Fatland også!

I 2017 gjør vi mye av den samme jobben med moderne hjelpemidler. Bøndene står opp i grålysningen for å fôre og stelle dyrene sine, og gjerne levere dyr inn på slaktebilen. Dyrebilsjåføren kommer seg frem på smale bygdeveier

Desember 2017 Terje Wester, konsernsjef 5

Fatland Ull

Midtnorge-Slakteri Oppdal Spekemat

Norway Fatland Ă&#x2DC;len Fatland JĂŚren Fatland Ull Fatland Hud & Skinn

Sweden Fatland Oslo

Fatland Sandefjord Fatland Salg

Denmark

Holland Germany

Fatland Meat

De harde fakta i 2017 Vi vokser mer enn markedet, og tar markedsandeler. Markedet i 2017 har vært krevende på sau og lam. Årsaken til dette er store fryselagre som er solgt til lave priser. Både bønder og slakterier taper på dette. En sommer med mye regn har ført til lavere slaktevekter på lam, og har fremskyndet slakting på storfe på høsten. På svin har markedet vært stabilt og forebyggende helsearbeid i besetningene er gjort veldig godt! I Fatland er vi forberedt på å takle svingninger i markedet og vi arbeider hardt for å få opp salget. Dagligvarekjedene er store og nye kampanjer krever planlegging. Det betyr at vi trenger litt tid for å løse noen av disse utfordringene.

I år vil vi nærme oss 60.000 tonn med skjæring av kjøtt på våre tre anlegg. Slaktingen øker også til 38.000 tonn. Foredlingen har på sin side økt med 6 prosent til 37.000 tonn. Vi er en stor avtaker av slakt fra andre norske slakterier. Samarbeidet med kundene er avgjørende for at vi skal lykkes og på dagligvarer er vi store leverandører til Coop og Norgesgruppen, de to største dagligvarekjedene i Norge. Mange av de private industri- og håndverksbedriftene har fulgt Fatland som kunder i mange tiår og er fortsatt viktige for oss. Det er mye god merkevare som har kjøttråvarer fra Fatland i seg!

En omsetningsvekst på vel 5 prosent, på toppen av en sterk vekst de senere årene, er bra! Vi vokser på alle ledd i produksjonen: På slakting, skjæring og foredling. Vi vokser i et marked som er ganske stabilt og vi tar markedsandeler. Anleggene i Ølen og Sandefjord har nå robotiserte lager som løfter kapasiteten på salget og som arbeider like godt 24 timer i døgnet.

Våre 620 medarbeidere har i dette året hatt hjelp av større produksjonshaller, ny automatikk og roboter. Det er også en utvikling som krever ny kompetanse. Vi tar ansvar i å effektivisere matindustrien og samtidig prøve å løfte kvaliteten ytterligere. I 2018 vil vi ha mange nye pakke- og produksjonslinjer på plass og kundene vil få flere spennende produkter fra Fatland. Vi lager mye god kebab, spekemat og flere påleggsalternativer. Sunnere produkter med mindre salt og noen med grønnsaker i. Coop Karolines kjøttboller,

- Vi har forberedt oss på fortsatt vekst i årene fremover.

Våre 620 medarbeidere har i dette året hatt hjelp av større produksjonshaller, ny automatikk og roboter.

produsert på Fatland Ølen, fikk hedersprisen i kategorien «Grønt i kjøtt» under NM i kjøttprodukter i november 2017. Henriettes Røykt Pinnekjøtt fikk NM-gull i klassen for røykt pinnekjøtt. Folkets Familieskinke krydret, som vi produserer for Norgesgruppen, fikk også gull. Dette er tre eksempler på Fatlands evne til å produsere gode kjøttprodukter. Det klarer vi både på eget merke (Henriette) og Coop og Norgesgruppen sine merkevarer.

Vi tar ansvar i å effektivisere matindustrien og samtidig prøve å løfte kvaliteten ytterligere. I 2018 vil vi ha mange nye pakke- og produksjonslinjer på plass og kundene vil få flere spennende produkter fra Fatland.

Omsetningen vil ende på ca. 4,5 milliarder i år og det er bra. Vi har forberedt oss godt på en fortsatt vekst! MARKEDSANDEL SLAKT I NORGE

1 RE

D 1 7

AN FAT L

NORTURA 70%

PRODUKSJON I FATLAND 60.000 50.000 45.000

OMSETNING I MILL KR

40.000

2012

35.000

2013

30.000 25.000

2014 20.000

2015

15.000

2016

10.000 5.000

2017 500 1.000

1.500

2.000

2.500

3.000

3.500

4.000

4.500

16 17 SLAKTING

15 16 17 SKJÆRING

15 16 17 FOREDLING

Prøvesmaking før festivalen. Kristian og Vidar Fatland sammen med Terje Wester og Roger Malmin fra Charles & De. Til venstre: Bøndene Gunnar og Siv Ree Wiig er på Gladmatfestivalen sammen med Karl og Helene Brådli også i år. Det har blitt en tradisjon og besøket på Fatlands bondebåt er et høydepunkt.

Gladmat-fest i Stavanger Gladmatfestivalen 2017 i Stavanger ble tidenes mest besøkte for Fatland. Bondebåten i Vågen er populær blant både produsenter, kunder og andre festivalgjester. Norges største private kjøttbedrift var selvfølgelig på plass på Norges største matfestival i Stavanger. I løpet av de fire festivaldagene serverte vi hele 5.300 matporsjoner.

båten i 2017. Det er fast tradisjon og de tar inn på hotell hvert år for å få med seg festivalen og ikke minst for å nyte herlig mat fra Fatland. Gunnar Wiig driver en stor gård på Orre på Jæren og forteller at utenom dyr har han også grønnsaker som blomkål, selleri og kål. Han overtok gården i 1979 fra sin far, men gården har vært i drift siden 1736. Wiig har vært Fatland-produsent hele tiden og det har aldri vært aktuelt å bytte.

På menyen hadde vi herlig spekeskinke, både som Gladmat-rett til 30 kroner og et stort spekefat for fire personer. Gladmat-retten vår fikk en femmer på terningen av matjournalistene i Rogalands Avis som mente: “Tørr og god coppa med veldig godt tilbehør. Mild bresaola som var utsøkt sammen med ricottaen og vinaigretten.” Aftenbladet prøvesmakte også: “God mat som er godt presentert” var dommen. Vi serverte også en saftig burger rett fra grillen. Menyen og rettene var kombinert i samarbeid med sandnesrestauranten Charles & De og kjøkkensjef Roger Malmin.

Karl Brådli kan fortelle at han har pensjonert seg som produsent, men sier det er like kjekt på Gladmatfestivalen hvert eneste år. – Vi bor på hotell denne helgen og koser oss veldig. Det er kjekt å treffe andre i bransjen også.

Ukene før festivalen er det prøvesmaking på årets meny for å finne den rette kombinasjonen. Det er viktig å vise frem de gode produktene og samtidig vil vi gjøre det enkelt nok for at besøkende ikke skal måtte vente på servering av mat.

Karl og Helene Brådli kommer fra Bjerkreim og han var mangeårig sjef for Bjerkreimsmarken fram til 2013. – Denne festivalen er viktig å få med seg og det blir mye latter underveis, avslutter Gunnar Wiig.

Under selve festivalen samarbeider Fatland med venneforeningen bak veteranskipet MS ”Rogaland”. Produsentene får invitasjon og tilbud om gratis matservering under festivalen. Alle er velkomne om bord i båten og mange produsenter legger opp sommerferien slik at de hvert år er i Stavanger i slutten av juli.

Gladmatfestivalen 2018: Det er bare å sette av datoene 18. – 21. juli 2018 hvis dere har lyst til å komme på besøk til Stavanger og Jæren.

Gunnar Wiig og kona Siv Ree Wiig, sammen med Karl og Helene Brådli, var blant de mange som tok turen på Gladmat og Fatland-bonde11

FATLAND JÆREN

Store på slakting og skjæring, men vil bli større Slakteriet på Hommersåk på Jæren er allerede Norges største på skjæring av storfe, men skal bli enda større og bedre. – Vi opplever en veldig stor vekst i både slakting og skjæring ved Fatland Jæren. Anlegget er virksomheten med størst vekst i Fatlandkonsernet, sier konsernsjef Terje Wester.

– Fatland Jæren har allerede Norges største skjæreavdeling for storfe, men vi har et mål om å bli enda større og bedre, sier konsernsjef Wester.

Slaktevolumet og kjøttskjæringen ved Fatland Jæren økte også i 2017. I løpet av året ble det slaktet 15.800 tonn gris, storfe og småfe ved anlegget. Skjæremengden er nå 22.400 tonn. Hver eneste dag forsyner Fatland Jæren sitt søsteranlegg i Ølen med kjøtt for videreforedling, samt til mye av den øvrige kjøttindustrien i Norge. Veksten, spesielt på skjæring, er så stor at det nå planlegges en utvidelse av skjæreavdelingen ved anlegget, i umiddelbar nærhet til Jæren, et av Norges største matfat.

LAGARBEID Slakting, skjæring og videreforedling av kjøtt er et lagspill, der dyktige produsentrådgivere følger opp og kan veilede bonden om det trengs, videre til innmelding og dyretransport, til slakting, skjæring, kvalitetskontroll, pakking og transport, og produsentene skal få sin avregning.

I løpet av noen hektiske høstmåneder og fram til jul blir det produsert 700 tonn pinnekjøtt ved Fatland Jæren. Hver tredje pinnekjøtt-porsjon som blir satt til livs i Norge, kommer herfra.

– Landbruket og kontakten med dyr er enormt interessant og spennende. Storfe er nok det jeg kan aller best, men er interessert i alle dyreslag, sier Paulsen som håper på å være ute og treffe mange kjekke produsenter.

En av lagspillerne er Odd Ingebret Paulsen. 24-åringen ble høsten 2017 ansatt som produsentrådgiver ved Fatland Jæren og er klar til å møte både nye og “gamle” Fatland-produsenter, samt dele av sin erfaring og kunnskap som bachelor i agronomi.

– Jeg drikker kaffe, ja. Og jeg kommer gjerne på gardsbesøk, sier 24-åringen. Fatlands over 5.000 produsenter har tilgang til et særdeles dyktig lag med produsentrådgivere som står klare til bistå både på storfe, gris og småfe. Samtidig som Fatland skal kunne til12

LĂŚrlingen Eirik Hadland vil bli slakter. Norges beste skjĂŚrere jobber i Fatland.

by svært konkurransedyktige priser og vilkår, gir vi produsenter i oppstartsfasen en ekstra drahjelp de første årene. Norges største private kjøttbedrift legger også mye arbeid ned i å tilby sine produsenter både faglige og sosiale arrangementer.

femte generasjon i familiebedriften, og det store klimarommet som gjør at tørkeprosessen kan gjøres optimal. Gleden og stoltheten var stor da Henriettes pinnekjøtt av lam, røykt, oppnådde gullmedalje under NM i kjøttprodukter 2017 i Oslo.

NORGES BESTE PINNEKJØTT I løpet av noen hektiske høstmåneder og fram til jul blir det produsert 700 tonn pinnekjøtt ved Fatland Jæren, 1,7 millioner pinnekjøttmiddager, hver tredje pinnekjøtt-porsjon som blir satt til livs i Norge, kommer herfra. Sentralt i denne produksjonen er Kristian Fatland,

Miljø og god ressursutnyttelse er viktig for Fatland Jæren og resten av Fatland-konsernet. I 2016 ble det investert et tosifret millionbeløp i et nytt renseanlegg for avløpsvann fra anlegget på Jæren. Renseanlegget er i god drift og sørger for en enda grønnere slakteriproduksjon ved Fatland Jæren.

Hva kan du selv gjøre for å få god ullkvalitet? • • •

•

Bruk en vær med god ullkvalitet. Hvit ull gir bedre betalt enn farget ull. Hold ulla ren. Unngå høy, halm og fôr-rester i ulla, og at ulla blir tilskitnet. Klipp til rett tid. For mange vil det være best å klippe vår og høst, for de som har gode nok fôringsmuligheter kan produksjon av helårsull være det rette, altså bare klipping om våren. La ulla tørke. Unngå å klippe og pakke sekker med våt ull.

•

• • •

Hold klippeplassen ryddig og ren, og ta bort merkemaling, borrer, høy og rusk fra ulla. Klipp og pakk fellen for seg, og skill lår,buk og hale-ull for seg selv og i egne sekker. Klipp og pakk den hvite ulla først. Ta den fargede ulla til slutt. Pakk ulla skikkelig. Bruk papirsekker med mellomlegg mellom hver fell. Merk sekkene tydelig med navn, adresse, eventuelt produsentnummer og antall kolli.

Les mer om Fatland Ull på neste side.

FATLAND ULL

Ull fra hele Norge og ut i verden Fatland Ull tar i mot ull fra småfeprodusenter over hele landet. Mesteparten av ulla blir solgt til England. Ullselskapet består av tre ullavdelinger, med hovedkontor og ullstasjon på Hommersåk i Sandnes og ullstasjoner i Ølen og på Leknes i Lofoten.

ull i egne sekker. Hold klippeplassen ren og om dere har både hvit og farget ull så klipp og pakk den hvite ulla først og den farga til slutt.

MERKER BREXIT Salgspris på ulla varierer som andre råvarer i takt med etterspørsel. Ull konkurrerer mot andre tekstiler som bomull, lin, fleece og andre syntetiske stoffer. I tillegg vil også motesvingninger påvirke ullprisen.

– Vi omsetter rundt 25 prosent av den norske ulla, noe som utgjør ca. 900 tonn med ull. Ullselskapet har 11 årsverk fordelt på de tre avdelingene. Fatland Ull tar i mot ull fra produsenter i hele landet og mesteparten av ulla blir solgt til England, forteller daglig leder Anders Nertoft i Fatland Ull AS.

I og med at det meste av ulla fra Norge selges internasjonalt, vil valutasvingninger bety mye for resultatet til ullselskapet. Når England bestemte seg for å forlate EU, gikk dette kraftig ut over pund-kursen.

Han minner om at prisen som produsentene får for ulla er inklusiv tilskudd og at det er stor forskjell fra pris for ull med god, og ull av dårlig kvalitet.

– Over natten ble pundets verdi redusert med 25 prosent, noe som vi i Fatland Ull merket godt, sier Anders Nertoft.

– Hvit ull gir en adskillig høyere pris en farget ull. C1, som er hvit høstull av topp kvalitet, gir best betaling. Det kan derfor være god økonomi å ta vare på ullkvaliteten, sier Nertoft. GODE ULLTIPS Han har følgende råd for å sikre god ullkvalitet i produsentleddet: For å få best mulig ullkvalitet er det viktig å bruke en vær med god ullkvalitet. Våre ullavdelinger har alle utstyr for å sjekke ullkvaliteten, så ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker vurdering av ullkvaliteten på en vær,

BÅDE VARMT OG SVALENDE Ull er et naturprodukt med svært gode egenskaper. Ull er temperaturregulerende, noe som gjør at det fungere like godt en kald vinterdag som en varm sommerdag. Det er et råstoff som kan brukes i alle klesplagg, både undertøy og yttertøy. Norsk ull brukes i hovedsak til strikkegarn, teppegarn, gensere, luer, votter og sokker. Fordelen ved norsk ull er at den er spenstig og slitesterk. English summary on page 36

En må videre holde ulla ren og mest mulig fri fra vegetabiler og pakke ulla i papirsekker med skilleark mellom fellene, samt ha lår- og buk16

Heidi Hetland og Tone GjĂ¸se har fagbrev som ull-klassifisĂ¸rer og vet godt hva som er god ull.

Far Ole og sønn Jone. Fars lidenskap for sau smitter over på neste generasjon og Jone gleder seg til han skal bli sauebonde.

Jone er alltid klar for å hjelpe far med sauene. Og det er ingenting å si på bekledningen. 18

OLE SÆVAREID, SAUEBONDE:

- Et liv uten sau hadde ikke vært et liv for meg Med utsikt over Stordalsvatnet ligger en gård idyllisk til på Rame i Etne. Der bor Ole Sævareid med familien, og er lidenskapelig opptatt av sauehold. Ingen hadde finere NKSvêr enn han under siste kåringsjå i Etne. Det var ikke tilfeldig for denne sauebonden. – Jeg har omtrent 90 sauer på gården nå, forteller Sævareid.

– Jeg har mange historier, men vil spesielt fortelle om den gang jeg hadde behov for hasteslakt. Jeg ringte til Stople, som da viste seg å være i bilen sin på vei til Voss. Etter at han hadde sjekket med kontoret, var det ingen ledige sjåfører som kunne komme. Siden jeg var i en knipe, endte det hele med at Stople snudde bilen og kjørte tilbake til Ølen. Han hentet en dyrebil og kom selv kjørende ut og hjalp meg med å få dyret til slakteriet.

Sauefjoset er modernisert til ”lausdrift” med plass til 120 sauer. Effektiviteten med det nye sauefjoset er så bra at det ikke mer arbeid med dagens 90 sauer, enn det det var med de 60 før moderniseringen. De gikk over til ”lausdrift” etter far Jon Sævareid var på produsenttur til Bergen. En stor egeninnsats er lagt ned. – Omlag 20 prosent av kostnaden ble dekket av Innovasjon Norge, og Hilde Håland hos Fatland hjalp oss i gang med søknaden for å få denne finansieringshjelpen, forteller Sævareid. Før året var gått etter farens bergenstur var alt ferdig og tatt i bruk på gården. Innovasjon Norge har siden vært på besøk for å vise frem gården og fjøsløsningen til rådgivere og interesserte sauebønder.

En slik innstilling er fantastisk og imponerende. Det viser også hva som sitter i ryggmargen på de ansatte hos Fatland. Vi føler oss godt ivaretatt. Da er det ikke vanskelig å bli værende som produsent, mener sauebonden i Etne.

PREMIERING Sævareid er en meritert bonde med mange hedersbevisninger og pokaler. Den flotteste vêren nå er ”Ramegutt”, selv om det var en av hans andre vërer som fikk høyeste utmerkelse på siste kåringssjå i Etne. Egentlig har det vært premiedryss i årevis. Men selv om han er stolt, liker han ikke å utbrodere for mye.

FORNØYD MED FATLAND Ole Sævareid har hele tiden vært Fatland-produsent, og foreldrene hans før det igjen. Det har aldri vært aktuelt å bytte til annet slakteri. – De har prøvd seg, men vi biter ikke på, sier Sævareid.

– Vi er mange som jobber for de gode resultatene. I 1999 fikk vi den første vêren inn på seminstasjonen på Staur.

Han skryter av Fatland og folkene der. – Hilde Håland er en kjempegod rådgiver og fantastisk hjelpsom. Bjørn Magne Stople er unik, mener han.

SAMARBEID – Vi driver ringdrift her i Etne og vi er 11 medlemmer i ringen jeg er med i. Det er mye 19

å hente på samarbeid. Jeg er formann og vi har rundt 20 vêrer. Sju av disse kommer fra meg, og det gjør meg ganske stolt. Men det mest ideelle hadde vært en jevnere fordeling av prøveværene blant medlemmene, forteller han.

Kvaliteten skal være jevn og god. Arbeidet med dette kan nesten minne litt om en treningsdagbok, slik som utøverne på skilandslaget fører. Vi ser fra år til år hva som fungerer, og gjentar og justerer etter behov, forteller Ole.

– Jeg har veldig klare tanker for hvordan livdyrene mine skal være. Jeg selger selvsagt aldri livdyr jeg selv ikke ville brukt og kundene mine kommer tilbake år etter år. Det tar jeg som et tegn på at jeg gjør noe riktig. Jeg har faktisk mer problem med å levere nok livdyr. Nå står det 25 stykker på venteliste, jeg hadde rett og slett ikke nok vêrlam i fjor, sier han.

FAMILIESAMARBEID Det hadde ikke vært mulig å drive dette gårdsbruket helt alene, ifølge Ole Sævareid. Fruen har også heldigvis stor interesse for sau og hun gjør en stor jobb i lemminga, blant annet med hovedansvar for kopplam. Også far og mor Sævareid er med og står på, i tillegg til en bror som kommer til gården når det røyner på i høysesongen med lemming og slikt. Han tok for eksempel 90 prosent av nattevaktene i lemmingen.

– Kvaliteten er det absolutt viktigste for meg og tallene jeg får fra Fatland så langt i år tyder også på at alt går den veien jeg vil. I slutten av juni i år fikk jeg vite at det så langt var en daglig tilvekst på 874 gram per sau. Året før var tilveksten 731 gam. Det forteller meg at dyrene er gode og beitene også er bra.

– Det gjør det mye lettere for oss som da er uthvilte til å ta dagvaktene og matingen femseks ganger om dagen. Det gjør det faktisk ekstra kjekt å drive med dette, sier han. I tillegg er en avløser fra Litauen og den lokale avløseren Magne Berge med og tar i et tak.

Sævareid er også med i Etne Sauelag med omlag 70 medlemmer. – Det sier litt om interessen for sau når vi under årsmøtene har 80 personer på møtene. Her i området er folk skikkelig interesserte og i tillegg veldig sosiale. Sauelaget er sånn sett en viktig arena for å snakke om drift og sauehold, også livet i sin alminnelighet.

– Det er faktisk ikke veldig vanskelig i det hele tatt å drive gård når skikkelig gode folk med seg og rundt seg, forteller Ole Sævareid Han har også jobb som regnskapsfører i Ølen Regnskap og har derfor et spesielt fokus på økonomi og driftsregnskap. Det er fint å kunne ha hjemmekontor, men det er enda bedre å også kunne dra til kontoret i Ølen noen av ukedagene. Fleksibilitet er nøkkelordet og Ole Sævareid trives godt med arbeidet sitt.

– Vi bruker mye tid om våren for å legge grunnlaget for god kvalitet til høsten, sier han. 30% prosent av flokken insemineres. Under brunsten går de flere ganger til dagen med vêren, og dette er med på å gjøre tilslaget på cirka 75 prosent. Det er et godt resultat og viser at det store arbeidet som blir nedlagt svarer seg. De beste sauene i flokken blir valgt ut, og seleksjonen er også nøye i forhold til hvordan fordelingen av dosene blir.

SAU TIL FJELLS Selv om det er fine beiteområder rundt gården hjemme (199 mål) er det alltid på fjellbeite det beste grunnlaget blir lagt for sauene og kvaliteten. Det er bedre næring i fjellbeitene og mye mindre problem med utøy. 20

Øverst: Tre generasjoner i sving i sauefjøset, Jone, Ole og Jon. Nederst: Selv på gråværsdager er det ubeskrivelig vakkert landskap rundt gården til Ole.

GĂĽrden pĂĽ Rame ligger idyllisk til ved vannet. Det er ikke uvanlig at turister stopper og fotograferer dette stedet. Fullt forstĂĽelig. 22

– Jeg ser helt klart stor forskjell på de sauene som er på fjellbeite kontra de få som vi må holde hjemme i løpet av en sesong. Flotte lam til fjells betyr enda flottere lam hjem igjen om høsten.

inn litt ekstra fôr på grunn av for dårlig vær. Vi høstpløyer markene og kulturlandskapet rundt er utrolig flott og i seg selv verdifullt å ta vare på, synes Sævareid. – Vi har fått ny nabo også, forteller Ole. En bonde fra Klepp på Jæren har flyttet til Etne og kjøpt nabogården. Han har også blitt Fatlandprodusent.

Gården har to fjellbeiter som brukes, i skråningen opp fra skitrekket i Røldal (cirka 300 sau) og Hedlestøl beitelag (cirka 400-500 sau). – Vi samler inn sauene for henting og alle er klare når Fatland-bilen kommer. Det tar omlag en halv dag og inndelingen er alltid sau som skal til slakt og de som skal til hjem til gårdene som livdyr. Vi reiser opp med bobil og campingvogn og rigger oss til i Røldal og koser oss. Det blir alltid en liten tilstelning med mat og sosialt samvær av det hele, forteller han.

– Det var jo naturlig å dele gode erfaringer med en nyinnflytter, smiler Sævareid.

VEIEN VIDERE Det kommer mange flotte lam fremover og Sævareid er godt fornøyd med grunnlaget som er lagt. Det er fremdeles utrolig spennende å drive med sau. Bonden mener sau fra fjellbeitene må være det mest økologiske kjøttet som produseres i dag. Flotte reine beiter i den beste naturen sørger for det.

STORFE OG MELKEKVOTE – Jeg har melkekvote også. 12 kyr står på beite rett utenfor gårdstunet. Det drives fremdeles med fjøsdrift og melking to ganger om dagen. Vi er fremdeles litt gammeldagse når det gjelder melkekyrne, men vi liker det slik og kyrene har det bra. Det er viktig for oss og det viser seg også på kvaliteten, sier Sævareid.

– Det er noen gode sauebønder på Stord som er regnet som de aller beste i landet på sau. Målet her på gården er at vi om ti år blir bedre enn dem. Altså best i landet, sier Sævareid. Det er også en prestisje i å ha de beste saueflokkene. Snittvekten har ligget på rundt 52 kg. i årevis. De rundt 20 beste lammene som blir utvalgt til livdyr er de ypperste i flokken.

Gården har levert Elitemelk til Tine i over ti år og den gode melkekvaliteten overtok han etter sin far Jon Sævareid som da allerede hadde levert Elitemelk i fem år da neste generasjon.

– Jeg har faktisk levert et lam til avl på 82 kg. Det er jo stas. I egen flokk kommer det i snitt to-tre nye værlam til avl per år og som jeg har sagt før, det er aldri aktuelt å selge et vêrlam vi ikke selv ville brukt i egen flokk. For oss er norsk kvit sau (NKS) en god framtid her på gården. Ole og kona Sigrid har tre barn, Sondre, Jone og Silje. Jone på 6 år er allerede i gang som bonde og har på seg grønn kjeledress med ”Fatland” skrevet på ryggen, svart caps med kjent logo og han kjører 4-hjuling i full fart rundt på gården. Det er ikke tvil om hva han drømmer å gjøre når han blir stor. Fremtiden ligger der og venter.

– Vi liker å utnytte potensialet som gården har og det skal være et levende bruk her på Rame. Vi trenger kombinasjonsbruk i Norge, ikke bare de store gårdene. Folk må få drive med gårdsdrift selv om de også har en jobb ved siden av. Kulturlandskapet skal holdes, markene skal brukes og dyrene skal ha det bra. Samtidig hjelper det mot at Norge gror helt over, mener sauebonden.

GÅRDEN PÅ RAME – Denne gården er selvforsynt med fôr med et eneste unntak, da vi for noen år siden kjøpte 23

Neste generasjon Fatland løftes av ministeren – Det er avgjørende at unge mennesker ønsker å gå inn i næringen, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Ministeren har møtt unge potensielle arvtakere i norske kjøtt- og eggbedrifter under en samling arrangert av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Kristian, Vegard og Idar Fatland fra Fatland var tre av dem.

– De er ofte ikke mentalt forberedt på å ta over virksomheten, så vi vil gjennom et helt år samle unge potensielle ledere, for å gi dem et nettverk og bevisstgjøre dem i valget de står overfor. Mentorer fra kjøttbransjen, psykologer og coacher var blant innlederne.

Alle er femte generasjon Fatland innen slakting og kjøttvidereforedling. Kristian (26) har fagbrev som butikkslakter og var sentral da Fatland Jæren utviklet nytt pinnekjøttanlegg i 2012. Nå er han også en viktig mann i utviklingen av nye spekematprodukter. Vegard (24) og Idar (28) er kjøleteknikere ved henholdsvis Fatland Jæren og Fatland Oslo og er viktig personell i starten av kjølekjeden.

STORE VERDIER OG VERDISKAPING De 14 «juniorene» som deltar i prosjekt generasjonsskifte i KLF-regi, kommer fra bedrifter som i fjor omsatte for mer enn 6 milliarder kroner, eller en tredel av den samlede omsetningen i privat kjøttbransje. Med andre ord er et særdeles «tungt» utvalg frittstående kjøttbedrifter representert. Det er stort utviklingspotensial innen næringsmiddelindustrien, om en bare tør å satse, sa ministeren da han møtte de unge lederne.

– Det var inspirerende å møte Dale. Han er opptatt av rekruttering og innovasjon, og løftet frem mulighetene for oss unge som vurderer å gå inn i næringen, sa «juniorene» etter ministermøtet.

– Det er avgjørende at unge mennesker ønsker å gå inn i næringen. Derfor er jobb nummer en for meg å medvirke til at de ser ei framtid og ønsker å satse, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. - Jeg håper deltakerne sitter igjen med et ønske om å ta en lederrolle og at de ser at dette er en næring med muligheter, sier statsråden.

SKO Å FYLLE KLF har innsett at generasjonsskifte byr på mange utfordringer, og at mange bedrifter forsvinner nettopp ved et slikt skifte. Nå har bransjeorganisasjonen satt i gang et prosjekt for å gjøre unge arvtagere mer bevisst på valget de tar.

- Inntrykket jeg sitter igjen med etter dette møtet med de unge, er at de absolutt vil bidra til innovasjon og utvikling i kjøtt- og næringsmiddelindustrien, sa Dale under møtet, før han ønsket god tur til Tyskland der nettverket skulle møte europeisk kjøttbransje.

– For mange unge er det store sko å fylle, og ikke alle er like sikre på hva de vil gjøre, sier Svein-Erik Eide i KLF.

Foto: Svein-Erik Eide

Vegard jobber på teknisk avdeling, Fatland Jæren og Kristian er utdannet butikkslakter og jobber også på Jæren. Under: Ung generasjon Fatland, Kristian, Vegard og Idar sammen med landbruksminister Jon Georg Dale.

Ny logo og feiring med fyrverkeri i august 2017. Ole og Ragnhild Fatland var hedersgjester og Svein Fatland tok i mot blomster.

Sprek 125-åring feiret med ny logo I 2017 var det 125 år siden Rasmus Bjørnsen Fatland dro fra gården Underbakka i Vikedal og til Oslo for å selge kjøtt. Med avdelinger og anlegg både i Ølen, Sandefjord, Oslo og på Jæren, ble feiringen av 125 årsjubileet i Norges største private kjøttbedrift en stor møteplass for de ansatte. Alle ansatte med følge var nemlig invitert da Fatland jubilerte i Ølen 18. - 20. august.

er på Furuset kjøpt opp og utviklet til Fatland Oslo, noen år senere ble også slakterier i Bergen og på Jæren kjøpt opp. Fra 80-tallet endret dagligvaresektoren seg med stadig større og færre kjeder, og Fatland måtte tilpasse seg et annerledes marked, blant annet ved å kjøpe Skjeggerød i Sandefjord. I 2016 omsatte Fatland-konsernet for 4,3 milliarder kroner.

På programmet sto blant stor gallamiddag, festfyrverkeri, omvisning i et av Norges mest moderne slakterier og sterke musikalske innslag fra Slogmåkane, Vestlandsfanden og ikke minst DDE. Totalt 400 gjester sørget for en hyggelig jubileumsfeiring gjennom helgen.

STERKT KONKURRANSEINSTINKT Konsernsjef Terje Wester beskriver helsetilstanden til 125-åringen Fatland slik: – Mens vi før 90-tallet var et slakteri, er vi nå en stor matprodusent. Vi har hele tiden jobbet tett med kunder og leverandører, enten det er bønder, butikkjeder eller andre kjøttbedrifter.

KJØTT SIDEN 1892 I år er det 125 år siden Rasmus Bjørnsen Fatland dro fra gården Underbakka i Vikedal og til Oslo for å selge kjøtt. Etterhvert flyttet han salgsaktiviteten inn i Oslo kjøtthall på Grønland torg.

Fatland er nå Norges 173. største bedrift. Konsernet er ekspansivt og familien som eier selskapet har et sterkt konkurranseinstinkt som smitter over på våre 620 ansatte. – Videre vekst er viktig for oss, sier Wester.

Rundt 1914 tok sønnen Severin Fatland over kjøttaktiviteten i Oslo, bare 16 år. Ole og Sverre startet som tredjegenerasjon kjøtthandlere i 1950 og bygde i 1959 opp et moderne slakteri i Sandeid. Livdyrhandelen vokste, det ble hentet smågris fra Østlandet og Fatland har også æren for at Norsk Rødt Fe kom til Vestlandet. Selv om fjerdegenerasjon Fatland, Ståle, Svein, Inge og Vidar nå har overtatt, er Ole (91) fortsatt innom på Fatland Ølen hver eneste dag.

NY LOGO OG PROFIL INN I SPENNENDE FRAMTID Under jubileet kunne også konsernsjef Terje Wester også avsløre Fatlands nye logo og grafiske profil. Gjennom flere år har et imøtekommende og vennlig oksehode fungert som et gjenkjennende element i Fatland-logoen. For å tilpasse seg dagens flater og digitale medium meldte behovet for en modernisert logo seg. Den nye grafiske profilen og logoen skal symbolisere at Fatland er profesjonelle, framoverlente, investeringsvillige og endringsdyktige

I 1974 ble Norges største og mest moderne slakteri bygd i Ølen. I 1983 ble Oslo Kjøttsent27

r e d l i b i 2017

t av ring i løpe k m o t d n u d og ipset litt r n tusen or n n k e r r a e h m i r V ilde sie andre. året. Et b dele med å e g li e g jubileums ner er hyg gode min

Sauesanking og –skilling er litt av et syn. I løpet av én eneste septembersøndag ble 2.400 sauer og lam driftet det stykket ned til Donsen, ovenfor Solheimsdalen i Sirdal. Mange av Fatlands dyktige sjåfører var også på plass i Sirdal, klare til å få sauene hjem. Dyrene skulle hjem for sortering av lam, før det de neste ukene ble slakting. Fårikål, frikassé og ikke minst pinnekjøttet skal på plass. (Foto: Aud Marit Lunde)

Fatland var en av hovedsponsorene for NM i friidrett i Sandnes i august. Hele norgeseliten var på plass. Jakob Ingebrigtsen, (Sandnes IL) stjal mye av showet med to NMgull på ett døgn og to NM-medaljer på under én time. Her fra gulløpet på 3000 meter hinder. Friidretten i Sandnes IL og Fatland har samarbeidet siden Jakob var liten gutt. (Foto: Sandnes IL)

Årets serie med produsentmøter rundt om var svært godt besøkt. Markedsføringsarbeidet og omdømme-bygging gjennom Matprat og markedssituasjonen var noe av innholdet da over 100 produsenter fant veien til kantina hos Fatland Ølen. Like mange tok samme kveld turen til Fatland Jæren og produsentmøtet der. (Foto: Odd Kristian Stokka)

I september var Fatland på plass på Bjerkreimsmarken. Vi serverte velsmakende spekemat og traff mange produsenter. Tippekonkurr-ansen, der besøkende prøvde å gjette vekta på fenalåret, var superpopulær. Markensmaskottene stakk også innom og besøkte produ-sentrådgiverne Arnhild Skjørestad og Guro Hansen. (Foto: Odd Kristian Stokka) 28

Prisrekordene sto for fall på årets Staur-auksjon ved bredden av Mjøsa. Oksen 31423 Lampard av Flittie ble solgt for kr 215 000,til Fatland-produsenten Hansomplassen Gård AS, som dermed sikret seg Norges dyreste avlsokse. (Foto: Siv Undem)

Dyrebilsjåfør Ottar Søndenås Volvo 540 ble den aller første dyretansportbilen som ble dekorert med Fatlands nye logo. Ottar kjører nesten 60.000 kilometer i året, smiler mye og liker at bilen er ren og skikkelig. Han håper at produsentene han besøker kan sørge for rydding av trær og greiner som stikker ut og kan skrape opp bilen. Ottar og bilen trenger en høyde på 4,20 meter for å slippe fram. Søndenå begynte å kjøre for Fatland i juni 1992. (Foto: Odd Kristian Stokka)

Fatlands dyktige dyrebilsjåfører har varierte dager. En høstsøndag var dyresjåfør Guðni Davíðsson på øya Rott utenfor jærkysten for å hente 180 lam. Den 1,5 kvadratkilometer store øya har tre fastboende innbyggere og ingen fast ferjeforbindelse. Dermed kom Gudni og Fatland i egen ferje for å hente flotte høstlam inn til Fatland Jæren. Mange møtte opp på kaien da Fatland la til kai. Rott er forresten kjent for sitt rike fugleliv og har Norges sørligste fuglevær. (Foto: Guðni Davíðsson)

Mange produsenter var påmeldt til årets store produsentseminar, denne gang i Oslo. Foredrag, fagprat og sosialt samvær sto i sentrum. Mange sikret seg selfies med Vendela Kirsebom som fortalte tilhørere om sitt liv som modell, forretnings-kvinne og Farmen-deltaker. (Foto: Odd Kristian Stokka) 29

FATLAND ØLEN

En komplett kjøttbedrift Et av Norges aller mest moderne produksjonsanlegg for kjøttprodukter har også store slakteri- og skjæreavdelinger. Fatland-konsernet merket i 2017 for alvor effektiviseringsgevinstene i Ølen etter storutvidelelsen med nytt produksjonsanlegg for kjøttprodukter, automatisert lager, flere roboter og ny, moderne ullstasjon.

arbeidet med å plukke og løfte kjøttpakker og -esker blir for det aller meste av ikke lenger håndtert av menneskehender mellom produksjonslinjene, lager og utkjøring til kundene. Ut fra butikkjedenes bestillingslister til den enkelte butikk, plukkes og pakkes de riktige eskene med kjøttvarer. Når pallene er ferdig pakkede, kjøres de videre og gjøres klar til transport.

– Vi har høsten 2017 fått sving på elektronisk avregning av ull, sier teknisk leder Inge Fatland. En hel rekke klippere og ullhåndterere sørger for å klippe og klassifisere ullfellene. Når sauenes elektroniske øremerket er lest inn i datasystemet med en scanner, legges vekt og ullklasse rett inn i systemet og sendes videre til avregning.

STADIG NYE PRODUKTER I 2017 ble det slaktet 9.600 tonn ved slakteriet i Ølen. Det ble skjært 24.300 tonn kjøtt ved anlegget. I tillegg ble det pakket 30.000 tonn med kjøttvarer. I 2017 har det vært mye oppmerksomhet rundt markedet for småfekjøtt, der situasjonen har vært at det selges mindre kjøtt enn det som produseres.

PAKKER UTEN MENNESKEHENDER I automatlageret står nå tre roboter og pakker 100 paller kjøttvarer i timen. Det tunge fysiske

– Vi må selge mer lammekjøtt, både av produkter vi allerede har og det må utvikles nye produkter som øker salget, sier Svein Fatland.

– Kokte

og stekte produkter har økt holdbarhetstid ute i butikkene, sammenlignet med rå kjøttprodukter. Slike produkter er dermed en god måte å redusere matsvinn på.

Et slikt nytt produkt som kan være på vei ut i hyllene er fårikålkjøtt uten bein, slik at kjøttkundene som ønsker det kan få et mer forutsigbart og likt produkt fra gang til gang.

MER OG MER FERDIGMAT Salget ute i butikkene viser en stor økning for ferdigmat og ferdigstekte og -kokte produkter. 30

Mens andre aktører har gått over til linjeklipping, altså at sauene blir klippet etter slakt, sørger Fatlandklipperne og –ullhåndtererne for at det tradisjonelle klippe-håndverket blir tatt vare på.

De elektroniske øremerkene på dyrene blir lest med en håndholdt scanner, dyret registrert og ullfellen klassifisert. Dataene blir sendt videre til avregning, sammen med resten av slaktedataene.

Det er ikke få tusen kjøttboller som allerede i dag triller ut fra Fatland Ølen.

Teknisk leder Inge Fatland

På automatlageret pakkes daglig 1.000 store paller med ulike kjøttvarer. Robotene må gjøre som de får beskjed om.

Øverst: Dette er bare daglageret av etiketter som brukes i produksjonen av kjøttvarer i Ølen. Utvalget gir et godt bilde av mengden ulike produkter som lages. Under v: Daglig leder Svein Fatland har mange nye produkter på gang. Både stekte kjøttprodukter, ferdigretter, kjedenes merkevarer og lokalmat er i vekst. Under h: Produksjon av stekt sideflesk.

Svein Fatland tror folks travle hverdag slike produkter bare kommer til å øke ytterligere i popularitet. Kjøttboller og kebab-kjøtt er bare noen av de mange stekte produktene som produseres i Ølen.

land som også ser en annen stor mulighet i det økende ferdigmatsalget. – Utvikling og produksjon av ferdigmatprodukter gir oss mulighet til å utnytte enda flere deler av dyret til mat. Det er et paradoks at det i dag er det aller sunneste, som innmat, vi har dårligst utnyttelse av, sier Svein Fatland.

I 2018 kommer det en ny serie med ferdigretter som skal tilberedes ved gigantanlegget i Ølen. Bacon fra alle dyreslag er andre produkter som er på gang.

LOKALMAT VOKSER I tillegg til egne merkevarer (EMV) for butikkjedene, ser Fatland også et økende marked for lokalmat og lokale spesialiteter.

– Stekeavdelingen vår kommer til å gå så det griner og målet må være å sprenge kapasiteten. Markedet for stekte produkter er alvorlig interessant, for å si det slik. Slike produkter har også økt holdbarhetstid ute i butikkene, sammenlignet med rå kjøttprodukter.

For å også være på plass i dette markedet, samarbeider Fatland med flere lokalmat-aktører, som for eksempel Vossakjøt og Håland Kjøtt på Jæren og Rymat, et felleskap av 14 matprodusenter i Ryfylke i Rogaland.

Kokte og stekte produkter er dermed en god måte å redusere matsvinn på, sier Svein Fat-

Norges beste saueklipper jobber i Fatland Vi gratulerer Åsmund Kringeland med kjempesterk NM-tittel. Tidenes første felles norgesmesterskap i saueklipping, ullhåndtering og bruk av gjeterhund ble arrangert på Austrått Gård på Fosen i Trøndelag 6. - 8. oktober 2017. For andre år på rad gikk Åsmund Kringeland til topps i NM i saueklipping. Kringeland er klipper ved Fatland Ølen og var tidligere i 2017 en av Norges deltakere i VM i saueklipping på New Zealand.

FATLAND HUD & SKINN

Kvalitet og leveringsdyktighet Norske huder og skinn er høyt ettertraktet i verden på grunn av den gode kvaliteten på våre huder og skinn. Vi har gode klimatiske forhold og lite bruk av piggtrågjerder. Fatland Hud & Skinn er et datterselskap i Fatland-gruppen. Selskapet ble stiftet i 1991 og har vært en suksesshistorie helt siden starten. Daglig leder for selskapet er Anders Nertoft. Selskapet er en viktig del av Fatlands arbeid for å få mest mulig verdi ut av det vi slakter og foredler.

fra lam og sau passer veldig godt til nappa, som er tynt, fint lær som kan brukes på innsiden av sko og andre bekledningsprodukter. – Derfor må vi nok en gang påpeke at den viktigste jobben gjøres hjemme på gården av bonden. For de som leverer til oss vil jeg oppfordre alle til å sjekke eget fjøs for skarpe kanter som kan skade hudene. Jevnlig rengjøring av dyr vil også forbedre kvaliteten, siden urin og møkk er ødeleggende for kvaliteten, sier daglig leder Anders Nertoft i Fatland Hud & Skinn.

VERDENSKLASSE Fatland Hud & Skinn er et etablert merkenavn blant verdens garverier. De vet at Fatlandnavnet står for kvalitet og stor leveringsdyktighet. Norske huder er også i verdensklasse, mye på grunn av den gode jobben som gjøres av de mange bøndene som leverer til Fatland, og våre samarbeidspartnere.

LANG ERFARING Når hudene og skinnene fra slakteriene ankommer produksjonsanlegget og lageret på Jæren, blir de veid og sjekket for skader.

En del av de norske hudene går til luksusprodukter som vesker fra Louis Vuitton og Hèrmes . Men størstedelen går i dag til bilindustrien, hvor Mercedes og BMW er blant de største brukerne av norsk hud. Norske skinn

– Vi deler hudene i forskjellige vektklasser, slik at garveriene kan kjøpe den størrelsen på hudene som de er ute etter for sitt sluttprodukt. Vi klasser også huden etter kvaliteten, hvor klasse 1 er det beste. Ved vårt lager på Jæren har vi ansatte med lang erfaring innen bransjen. Formann Roy Skårland har over 30 års erfaring og sikrer at vi leverer den kvaliteten som er forventet av oss. Våre kunder forventer topp kvalitet og det leverer vi! sier Nertoft.

– Vi

selger våre varer i euro og dollar, mens mesteparten av våre kostnader er i norske kroner.

STOR ETTERSPØRSEL Norske huder og skinn er høyt ettertraktet i verden på grunn av den gode kvaliteten på våre huder og skinn. Vi har gode klimatiske forhold og lite bruk av piggtrågjerder. De største 35

Fatland Hud & Skinn, English summary: Fatland Hud & Skinn handles all hides and skins from the Fatland Group and some other slaughterhouses in Norway. 98% of our production is for export as the last tannery in Norway closed down in 2013.

markedene for våre huder er Italia og Spania. Begge disse landene har lange tradisjoner for å lage kvalitetslær til luksus-segmentet. I den siste tid har vi opplevd økt fokus på helse, miljø og sikkerhet fra våre kunder, noe om vi i Fatland er veldig positive til. Det vil si et økt fokus på dyrevelferd og at alle prosessene fram til ferdig lær skal gjøres så miljøvennlig som mulig. For våre kunder betyr det å bruke mer vegetabilsk garving og minimering av kjemikaler i garvingen. For Fatland betyr det at norske huder og skinn blir mer ettertraktet fordi norsk landbruk har et meget godt rykte på seg ute i verden. Mange av de prosessene som våre kunder ønsker, er allerede implementert i Norge.

Most of the hides are sold to Italy where they are used by automotive industry , upholstery industry and luxury brands such as Louis Vuitton and Hèrmes. Turkey is the main marked for our lamb and sheep skins. The Norwegian skins are mostly used in the leather garment and shoe industry in Turkey. Norwegian hides and skin are among the best in the world, largely because of the great job done by the many farmers who delivers to Fatland and our partners.

INTERNASJONAL HANDEL OG VALUTA I likhet med andre eksportbedrifter blir Fatland Hud & Skinn berørt av valutaendringer. – Vi selger våre varer i euro og dollar, mens mesteparten av våre kostnader er i norske kroner. En for sterk norsk krone vil svekke vårt resultat, mens en svak krone vil gi ekstra penger til våre leverende slakterier, eksemplifiserer Nertoft.

Fatland Ull, Engligsh summary: Fatland Ull AS consist of three wool departments. The main office is at Hommersaak, Sandnes, and we also have departments in Ølen and Leknes. Our markedshare in Norway is around 25% of the Norwegian wool marked, which amounts to about 900 tons of wool. The wool company has approximately 11 FTE devided between the three departments. Fatland Wool receives wool from producers across the country and most of the wool is sold to England.

International handel kan være en utfordring , med mange forskjellige kulturer og tradisjoner i de landene og markedene det jobbes opp mot. Ved hjelp av gode samarbeidspartnere og god kunnskap fra alle som jobber på Fatland, har 2017 vært et godt år for Fatland Hud & Skinn. Fatland har et langsiktig og godt samarbeid med garveriene, akkurat som vi har med andre kunder. Det er den beste måten å skape felles verdier på, og det trenger alle ledd i denne verdikjeden.

Daglig leder Anders Nertoft (hĂ¸yre) og formann Roy SkĂĽrland i Fatland Hud & Skinn.

Daglig leder Per Einar Johansen (under til høyre) er fornøyd med sommersesongen på pølser. Nye pakkelinjer og høy aktivitet bidrar til gode resultater og kapasiteten skal utvides ytterligere neste år.

FATLAND SANDEFJORD

Pålegg, pølser og annen kjøttmat i lange baner Fatland Sandefjord er en stor videreforedlingsbedrift og lager store mengder pølser, pålegg og middagsretter. De 145 ansatte, fordelt på 130 årsverk, jobber på en av Sandefjords største arbeidsplasser. – Vi har en positiv utvikling. Påleggsproduksjonen økte med 10 prosent i 2017 og vi hadde en bra sommersesong på pølser. Dette har våre ansatte, i alle ledd, en stor del av æren for, sier daglig leder Per Einar Johansen i Fatland Sandefjord.

– Matbransjen snur seg fortere rundt enn før og vi ser at det skjer mye på emballasjesiden, med nye forpakninger og materialer, sier Johansen.

5,2 KILOMETER MED PÅLEGG Gjennom alle døgnets timer er det aktivitet ved Fatland Sandefjord. Ut fra hva som etterspørres av de ulike kjøttproduktene, må det planlegges tilgang på råstoff og arbeidskraft. Utstyr, emballasje og etiketter må gjøres klart. Pakkelinjer, lager og transport må forberedes.

Omsetningen ligger på 530 millioner kroner og i 2017 ble det produsert 7.200 tonn foredlede kjøttvarer ved anlegget på Fokserød i Sandefjord. To nye pakkelinjer er på plass og automatlager og roboter gjør den tunge løftejobben med pakking på paller. De fleste av produktene blir ikke lenger berørt av menneskehender fra de blir produsert og emballert, og til de når butikkhyllene.

Allerede klokken 05.00 starter dagens farseproduksjon opp, slik at pølsemakerne skal ha noe å starte sin produksjon med. Både pakking og ekspedisjonen av varer går med to skift for å håndtere kundenes etterspørsel. Om natta utføres vasking og vedlikehold av utstyr i produksjonsanlegget.

PLANLEGGER UTVIDELSE Nå planlegges en utbygging på 500 kvadratmeter grunnflate med lokaler og utstyr for røyking, koking og kjøling. Utvidelsen kan stå klar i løpet av 2019.

På en vanlig produksjonsdag kan det bli laget mellom 16 og 20 tonn pålegg og 14 tonn med pølser ved Fatland Sandefjord. Daglig blir 10 tonn pålegg skåret opp og lagt i 40.000 pakninger på 250 gram.

– Vi får da mer kjølekapasitet og legger til rette for ytterligere vekst, sier Johansen som overtok som daglig leder av Fatland Sandefjord høsten 2017.

Hadde noen orket å stable disse påleggspakningene oppå hverandre ville påleggstårnet blitt 1.200 meter høyt. For den som heller vil legge pakningene etter hverandre, blir lengden 5,2 kilometer med påleggspakninger. Det er mye pålegg!

I tillegg til en utvidelse vil det framover være behov for å oppgradere i nye pakkemaskiner og pakkelinjer. Du har sikkert lagt merke til at matvarene du kjøper ofte er pakket i nye pakninger. 39

NM-gull til pinnekjøtt og flere Fatland-produkter Medaljedryss for Fatland under NM i kjøttprodukter også i 2017. En stolt Kristian Fatland kunne i midten av november ta i mot NM-gullmedalje for det Fatland-produserte “Pinnekjøtt av lam, røkt, Henriettes” under kjøttbransjens mesterskap i Oslo.

Klasse kjøttkake/kjøttboller: Italienske Kjøttboller, produsert for Unil AS Klasse hverdagspålegg: Folkets Kokt Skinke 150 g, produsert for Unil AS Klasse hverdagspålegg: Folkets Familieskinke røykaroma, produsert for Unil AS Klasse hverdagspålegg: Folkets Hamburgerrygg 150 g, produsert for Unil AS Klasse karbonade: Folkets Karbonader 80 %, produsert for Unil AS

Pinnekjøtt var bare ett av Fatland-produktene som falt i smak hos dommerpanelet. Kjededirektør dagligvare i Fatland Salg, Roar Stentun, kunne etter hvert motta en hederspris og smykke seg med flere medaljer. Også produksjonssjef Tom Eknes ved Fatland Sandefjord hentet medaljer, inkludert av edleste sort. Resultater NM i kjøttprodukter 2017:

BRONSE: Klasse kjøttkake/kjøttboller: Coop Reale Kjøttkaker, Fatland Ølen AS Klasse delikatessepålegg svin: Coop Premium Kokt Skinke Naturell 80 g, Fatland Sandefjord AS Klasse hverdagspålegg: Coop KPV Appelsinskinke 100 g, Fatland Sandefjord AS Klasse hverdagspålegg: Coop KPV Bøkerøkt Skinke 100 g, Fatland Sandefjord AS Klasse juleskinke: Coop Kokt og røkt juleskinke uten svor, Fatland Sandefjord AS Klasse sylte: Coop Julesylte 800 g, Fatland Sandefjord AS Klasse rull: Coop Ribberull 150 g, Fatland Sandefjord AS Klasse urøkt julepølse: Coop Julepølse grov Hampshire 400 g, Fatland Sandefjord AS Klasse røkt julepølse: Coop Vossakorv 300 g, Fatland Sandefjord AS Klasse hverdagspålegg: Folkets Familieskinke, produsert for Unil AS

GULL: Klasse røkt pinnekjøtt: Pinnekjøtt av lam røkt Henriettes, Fatland Klasse medisterkake: Coop Medisterkaker Grove Hampshire, Fatland Ølen AS Klasse kjøttkake/kjøttboller: Coop Karolines Kjøttboller, Fatland Ølen AS, også hederspris Grønt i Kjøtt Klasse sous vide spesial: Coop Tynnribbe asiatisk krydret, Fatland Sandefjord AS Klasse hverdagspålegg: Folkets Familieskinke krydret, produsert for Unil AS SØLV: Klasse hverdagspålegg: Coop KPV Jegerfilet 100 g, Fatland Sandefjord AS Klasse urøkt julepølse: Coop Sosisser 400 g, Fatland Sandefjord AS

Pinnekjøtteproduksjonen går på høygir i november og Kristian Fatland (bilde øverst) er stolt over at det ble gullmedalje under årets NM. 41

Klasse sous vide spesial: Coop Svinekjaker, Fatland Ølen AS Klasse røkt julepølse: Folkets Vossakorv, produsert for Unil AS

DOMMERNE VURDERTE 530 KJØTTPRODUKTER – I år var det 530 produkter påmeldt for bedømming med spesielt fokus på jul og pålegg. Hele 72 forskjellige typer pinnekjøtt, like mange julepølser og over 40 medisterkaker ble sendt inn. Det har vært rekordmange bedrifter påmeldt og kampen om norgesmestertitlene er beinhard, sier Svein-Erik Eide i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. – Poenget med kåringen er å gi norsk kjøttindustri en uavhengig og faglig tilbakemelding på produktene sine. De blir også satt opp imot konkurrentenes produkter. Det er ingen tvil om at NM i Kjøttprodukter over tid er med på å heve kvaliteten på norske kjøttprodukter, sier Eide. NM-bedømmingen ble gjennomført på Etterstad videregående skole i Oslo. Råvare, utseende, lukt, smak og konsistens ble vurdert av uavhengige fagfolk med lang erfaring fra kjøttfaget.

Våre gullmedaljevinnere i årets NM.

– Ingen av dommerne vet hvilke produkter som kommer fra hvem, så her er det like store muligheter for småprodusenter som for store aktører til å hevde seg, sier Eide. – Norske forbrukere som ønsker ekstra god julemat og pålegg på bordet i juletiden, bør ta en kikk nå som resultatene har kommet. Produktene som oppnår gull i konkurransen skal være det ypperste av norsk julemat, sier Eide.

Fatland kåret til “Årets bedrift” Norges største private kjøttbedrift ble hedret på næringslivskonferansen NæringsGIV 2017. Prisen ble delt ut på næringslivskonferansen som samler aktører fra næringslivet i Vindafjord og Etne. Fatlands konsernsjef Terje Wester var en av foredragsholderne på Olalia fjellstove, 467 meter over havet.

over tid og har i fleire omgangar gjort store satsingar og investeringar lokalt, trass utfordringar med infrastruktur og til dels lang veg til kundane. Bedriften har trass sin sterke vekst og investeringar også hatt god utvikling på resultat seinare år. Som stor lokal bedrift har den vore ein viktig arbeidsgjevar for flinke hovud og flittige hender med svært ulik kompetanse og erfaring.

I sin begrunnelse for å tildele Fatland utmerkelsen “Årets bedrift” skriver juryen: Bedriften har ei lang historie i distriktet og har hatt solid vekst over tid. Den har hatt solid vekst

Kilde og foto: Medvind24.no

Inge Fatland og Terje Wester tok i mot prisen for “Årets bedrift” 2017.

FATLAND MEAT

God ressursutnyttelse av hele dyret Kjøttproduksjon og handel med kjøtt har blitt stadig mer internasjonal i de siste årene. Fatland Meat AS ble etablert i 2009 for å drive handel med kunder og leverandører i interessante markeder. Mitsuko Snijders leder dette arbeidet fra sitt kontor i Amsterdam. Hun bruker også mye tid på slakteriene i Norge for å vurdere nye produkter til eksport.

Siden 2011, kort tid etter at Liu Xiabo mottok Nobels fredspris, har den norske eksporten av kjøtt og bi-produkter til Kina vært stengt. Den vanskelige diplomatiske situasjonen kunne ikke løses av bransjen selv, men det er nå igjen kontakt mellom myndighetene i de to landene. Dette kan få stor betydning for norsk eksport fordi Kina er et så stort marked.

POPULÆR NATURTARM Eksporten er veldig viktig for Fatland. Dette gir oss ekstra inntekter på produkter som det ikke er marked for i Norge, og det sikrer en fornuftig bruk av ressursene. Et produkt fra norske bønder og Fatland Meat er naturtarm fra lam. Dette produktet brukes til å lage pølser med naturlig skinn. Norske småfetarmer er internasjonalt kjent for sin styrke og vidde. Jo lengre og videre tarmer, jo større verdi i det internasjonale markedet. Fatland Meat eksporterer årlig nesten 200.000 slike ”lamb runners”, som produktet blir kalt. Tarmene blir først sendt til England for rengjøring, før videretransport til Kina for utvelgelse og klargjøring. Deretter blir naturtarmene sendt videre til pølseprodusenten over hele verden.

IMPORT NÅR DET TRENGS Når det er mangel på norsk råstoff, dekker Fatland kjøttetterspørselen i det norske markedet med import. På storfe er importbehovet stort og her har vi veldig gode leverandører i Tyskland. Vi importerer helt slakt som skjæres på Fatland Jæren AS. Det sikrer oss mest mulig foredlingsverdi i Norge. Importen blir styrt av etterspørselen og her er tollsatsen avgjørende for om det er lønnsomhet i importen. Regelen er at det er høy toll på de produktene vi produserer nok av i Norge og det er avgjørende for det norske landbruket. Når det er mangel på norske kjøtt-råvarer er det gode systemer for å senke tollen, slik at det er mulig å importere til priser tilsvarende det norske nivået.

Foruten England, eksporterer Fatland Meat produkter til Hong Kong, Sør-Afrika, Gran Canaria, Romania, Ukraina, Vietnam og flere land i Vest-Afrika.

SER TIL KINA Norske myndigheter arbeider hardt for at Norges handel med Kina skal gjenopptas.

FATLAND MEAT

Full utilization of resources In recent years meat production and trading have become more and more international. Fatland Meat AS was founded in 2009 to trade with customers and suppliers in markets of interest. Mitsuko Snijders manages these operations from her office in Amsterdam. She also spends a great deal of time in Norway looking at new products for export.

ucts have been banned to China since 2011, a few months after the Norwegian Committee awarded the Nobel Peace Prize to Liu Xiaobo, a jailed Chinese dissident. This created a difficult situation between Norway and China, which could not be solved by the industry itself. Since China is such a large market this could considerably influence Norwegian export and give it a boost.

LAMB RUNNERS ARE HOT Exports are very important for Fatland. They give us extra income from products for which there is no market in Norway and ensures a rational utilization of resources. It is becoming more and more important to increase the return per animal and decrease any waste. One export product of Fatland Meat that you would not expect is the lamb intestine. This product is used to make sausages with natural casings. Norwegian lamb intestines are valued for their strength and width. The stronger and wider a lamb intestine, often the more value it has in the market, because it can be used for a variety of sausages. Fatland Meat exports almost 200.000 ‘lamb runners’, as they are called, to the UK where they are cleaned and then sent to China for selection. From there on they are sent to customers world-wide.

IMPORT WHEN NEEDED Fatland Meat’s aim is to meet the demand for raw materials in the Norwegian market when Norwegian supplies are low. There is a need for imports, particularly of beef, and to this end we have very good suppliers in Germany. To ensure the best possible value added in Norway, we import whole carcasses which are then deboned at Fatland Jæren AS. Import is dependent on demand and here import tariffs determine whether import is profitable or not. The rates are high on products that we produce in sufficient quantities in Norway, and that is crucial for Norwegian agriculture. When supplies of Norwegian meat raw materials are low, good tariff-reducing systems come into play, making it possible to import at prices corresponding to the Norwegian level.

Besides the UK, Fatland Meat exports to Hong Kong, South Africa, Gran Canaria, Romania, Ukraine, Vietnam and countries in West Africa.

LOOKING TO CHINA At the moment, the Norwegian government is working hard on opening the exports to China again. Norwegian export of meat and by-prod46

Full fart og blide folk når Fatland Salg og Trine Hansen (øverst) er på butikksjefsamling hos Coop Prix. Fatland-quiz og matlaging til 400 gjester på 20 minutter (!) var bare noe av innholdet på denne samlingen. Regionsjef Jan Kvinnesland er mye ute i butikkene.

FATLAND SALG

På jobb ute hos kundene Fatland har et omfattende salgsapparat opp mot butikkene. 25 ansatte sørger for at de Fatland-produserte varene viser godt igjen i flest mulig butikker. Arbeidsoppgavene for de utegående regionsjefene og salgskonsulentene er varepåfylling, stabling og rydding i butikkene, planlegging og følger opp kampanjer. Samtidig er de Fatlandkonsernets øyne og ører ute i butikkene, der de fanger opp hvilke produkter som faller aller best i smak og får med seg hva konkurrentene foretar seg.

– Det er viktig å være ute i butikkene og få fram varene våre, sier Kvinnesland.

Fra hovedkontoret i Sandefjord ledes kontakten med butikkjedene og Fatland Salg hjelper også butikkene med å koordinere innkjøp og sørger for aktiviteter ved butikkåpninger, grillarrangementer, produktlanseringer, julematsmaking og på messer.

SERVICE En kunde har stoppet opp foran kjøtthyllene og kikker litt. Regionsjefen er rask med servicen. – Disse har litt kort holdbarhetsdato igjen, men det går fint an å fryse de, sier Kvinnesland. Kunden legger pakningen i handlekorga

TENKER JUL I MARS – Allerede i mars må butikkene melde inn behov for julevarer, ut fra hva det gikk mye av jula før og hvilke produkter vi og butikkene tror vil være populære mange måneder fram i tid. Og mens andre forbereder seg til jul, er vi og butikkene i full gang med å forberede sommerens grillsesong, smiler regionsjef Jan Kvinnesland.

– Kundene er bare kjekke og vi har god dialog med butikkene. Det hender jeg sier til kunder som er ute og handler ”at nå synes jeg du skal prøve disse Fatland-produserte karbonadene som er 20 kroner billigere og dobbelt så gode. Hvis du ikke blir fornøyd er jeg her i morgen og”, forteller regionsjefen som er en skikkelig Fatland-veteran med 33 år bak seg i konsernet.

-Det er veldig bra at dere er innom. Vi får god hjelp og tips og triks til å selge mer varer, sier butikksjef Reidun Østenstad ved Coop Extra i Ølen.

– Jeg begynte i Fatland med å salte skinn, og har gjennom årene jobbet som slakter, pølsemaker og kjørt nødslaktbil. Nesten det eneste jeg ikke har gjort er å kjøre lønningslistene, ler Jan Kvinnesland.

Akkurat denne dagen på jobb i Ølen skal Kvinnesland blant annet bygge om de tilmålte hyllemeterne som er forbeholdt Fatland-produserte varer. Han får tilsendt skisser fra butikkjedene for hvor produktene skal ligge.

HYLLEPLASS VIKTIG Kvinnesland er mye på telefon og mye i bilen. Som regionsjef Sør og Vest kjører han solide 70.000 kilometer i året og dekker et område som strekker seg mellom Stord, Bømlo, Odda, Sauda, Haugalandet, Rogaland, Jæren og ned til Sørlandet.

Allerede i mars må butikkene melde inn behov for julevarer!

Dag Erik Bråthen er både livdyransvarlig, produsentkontakt og dyretransportsjåfør. Produsent Ole-Anders Holmsen i Rakkestad mener Bråthen alene er grunn god til å velge Fatland.

FATLAND OSLO

Med bygdene som arbeidsplass En dyrebilsjåfør må både være en god dyrekjenner, men også en super menneskekjenner. To General-snusbokser og en nyladet mobiltelefon ligger lett tilgjengelig i midtkonsollen i Scania-dyretransportbilen. Selv om Kong Vinter har inntatt indre Østfold og det fremdeles er lenge til det blir lyst, kjenner Dag Erik Bråthen veiene i hjemkommunen Rakkestad som sin egen bukselomme.

– Dag Erik er grunnen til at jeg leverer til Fatland, skryter Holmsen etter at dyrene er kommet vel om bord bak i bilen og papirarbeidet for mottak av dyrene er gjort.

GOD MED BÅDE DYR OG FOLK Mye har endret seg de siste par tiårene. Også for en dyrebilsjåfør. Selv om dyr fysisk skal ledes og drives inn i bilene, og tunge grinder må løftes og flyttes, er det økt oppmerksomhet rundt farene. Det er ikke ufarlig å håndtere og flytte storfe på flere hundre kilo.

– Det går vel en boks snus til dagen, sier han og smiler mens morgenradioen prøver å vekke resten av Norge. Bråten er dyrebilsjåfør for Fatland Oslo i Østfold og livdyransvarlig for hele Østlandet. I 31 år har han jobbet for Fatland. Klokka har passert 07.30 denne vintermorgenen i indre Østfold. Snøen drysser som melis over skog og halmstubb-kledde åkrer som bølger seg gjennom landskapet i Rakkestad. Første stopp denne dagen er hos Ole-Anders Holmsen, som denne gang har meldt inn fire kyr til slakting. Siden 1995 har Holmsen hatt den franske storferasen Blonde d’Aquitaine (uttales blond de akiten) frittgående ute i sine åpne fjøs, og på jordene som omkranser gården i Rakkestad.

– Arbeidsforholdene nå er mye lettere. Da kunne vi bære én og én smågris på opptil 40 kilo ut i bilene, mens vi i dag på grunn av smittehensyn ikke går inn i besetningene. Storfe ble leid ut enkeltvis, mens de nå drives og lokkes om bord, forteller Bråthen mens han ratter seg silkemykt rund svingene på smale gårdsveier. Den neste på kjørelista er hos en produsent som driver med storfe- og griseproduksjon. Med levende dyr i lasten tar Bråthen det ekstra forsiktig over fartshumpene. Bråthen er allerede på telefon med produsenten. – Du er alene i dag? Da kommer jeg og hjelper deg med dyrene. Er der snart.

En dyrebilsjåfør og livdyrformidler må se an dyrene og lese dyrenes signaler. Ingen er like.

VIKTIGE LIVDYR Dyretransportsjåfør Dag Erik Bråthen er også livdyransvarlig i Fatland Oslo. Det betyr at han, i tillegg til å hente griser og storfe i Østfold til slakting, farter over hele Østlandet; mel51

lom svenskegrensa, Kongsberg og nordover til Dovre. Livdyromsetning av kviger, kyr, kalver fôringsdyr, avlsokser og kjøttfe av forskjellige raser blir omsatt gjennom våre kontakter. I dag kjører Bråthen dyretransport i hjemtraktene i Østfold, i morgen skal han besøke produsenter i Østfold før uka avsluttes med flere produsentbesøk i Gudbrandsdalen.

grind bak dyrene. I bilen er det plass til 12 store storfe. Med tilhenger dobles antallet, men gjør det vanskeligere å komme fram. Før kursen settes nordover på E6 og Fatland Oslo på Furuset, er de plass til tre dyr til og tursen går innom en produsent på Ås. På Furuset ledes dyrene av bilen, før bilen vaskes og ettermiddagsturen går sørover til Østfold med gris.

– En dyrebilsjåfør og livdyrformidler må se an dyrene og lese dyrenes signaler. Ingen er like, sier Bråthen. – Akkurat som med folk? – Ja!

UTBYGGING OG MODERNISERING Også for Fatland Oslo har 2017 vært et vekstår. – Vi ligger bedre an enn på samme tid i fjor og ønsker å satse videre, sier daglig leder Ståle Fatland.

LANGE DAGER Dyretransportbilen svinger inn på tunet hos Thor Anders Mellegård. Han er melkeprodusent med 50 kyr og melkekvote på 425.000 liter. I dag skal tre kyr som ikke har fått kalv leveres til slakt.

Ved Fatland Oslos anlegg på Furuset i Oslo planlegges nå en større utbygging og modernisering av slakteridelen. Det nye anlegget i den såkalte Kjøttbyen skal etter planen stå klart til høysesongen 2018.

– Nei, nå må du ikke tulle så fælt da! sier Bråthen

– Utvidelsen og moderniseringen gjør at vi kan legge til rette for videre vekst og fortsatt god kvalitetssikring av produktene, sier driftssjef Per Øvrebø.

Det er en litt motvillig ku som får beskjeden. Så går dyret om bord og Bråthen kan lukke

Vær smart - bruk elektroniske øremerker! Det er viktig at all sau og lam blir merket elektronisk, slik at du får rett oppgjør.Fatland er et moderne slakteri og vi har tatt i bruk moderne teknologi på våre slakterier for å være mest mulig effektive og konkurransedyktige.

fjøsene og på slakteriene. Det er viktigere enn noen gang at all sau og lam blir merket elektronisk, også for at du som produsent får det oppgjøret for kjøtt og ull som du har rett på. Fatland innførte individuell vurdering av ullklasse og ullvekt på slakteriene fra høsten 2017.

E-øremerking av sau og lam er viktig for å sikre en best mulig logistikk i slakte-

SVERRE FATLAND TIL MINNE

Handelsmann og menneskekjenner Sverre Fatland (1930-2017) var i sitt ess når han kunne reise rundt på bygda, møte bønder og gå i ”fjosen”. 87-åringen sovnet inn lørdag 22. juli 2017 etter et rikt og travelt liv. Sammen med broren Ole ledet han Fatland i tredjegenerasjon, fra tidlig på 1960-tallet til 1992, da fjerdegenerasjon overtok som eiere.

Ølen og salg av kjøtt i Oslo, til å bli et konsern som var store på slakting og skjæring. Sverre og Ole overtok Fatland Oslo Kjøttsenter (nå Fatland Oslo) i 1982, og da fikk også Fatland et slakteri på Furuset i Oslo. Noen år senere kjøpte Fatland slakterier i Bergen, på Bryne og på Hommersåk. Fatland ble i denne perioden den største private kjøttbedriften i Norge.

ELSKET Å GÅ I ”FJOSEN” – Sverre var spesiell, men en menneskekjenner av rang. Han ”tok” folk veldig lett og hadde lett for å kommunisere med bøndene. Han var en dyktig handelsmann og elsket å være med rundt på Østlandet for å handle smågris og livdyr og gå i ”fjosen” som han sa, minnes Hans Grøtvedt fra Rakkestad i Østfold.

ENGASJERT TIL DET SISTE Mange husker at Sverre satt med topplua på inne i bua med drøssevis med gule lapper og handlet kjøtt. For Sverre var dette både arbeid og hobby. Hele familien, med kona Solveig og barna Ståle og Ingun var med i drifta. Dette var, og er, en familiebedrift. Helt til det siste var Sverre Fatland aktiv på jobb, spesielt med planlegging av nye utvidelser ved anlegget i Oslo.

Grøtvedt begynte å jobbe for Sverre Fatland i 1975 som en frilanser og kjentmann. Sammen sørget de for at det da nybygde storslakteriet i Ølen fikk tilgang på nok smågris. – Jeg hadde vel nesten ikke hørt om Fatland før jeg møtte Sverre. Men vi hentet sikkert inn 15.000-20.000 gris i året, forteller Hans Grøtvedt.

På Fatlands store produsentseminar i mars 2017 var 87-åringen en engasjert deltaker. Både under det faglige programmet og under middagen ble mange produsenter spurt om hvordan det sto til med driften på gården. Sverre hadde et ungt sinn til det siste. Han store engasjement og kunnskap vil bli savnet.

STERK UTVIKLING I perioden Sverre og Ole ledet Fatland, mellom starten på 1960-tallet og fram til 90-tallet, utviklet selskapet seg sterkt fra å være et slakteri i

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen for kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr. Kontroller er åpen for alle storfeprodusenter i Norge. Her får du tilgang på ulike rapporter for egen besetning. Husdyrregisteret blir alltid oppdatert med nye opplysninger fra Storfekjøttkontrollen. Totalt sett gir kontrollen deg bedre oversikt, økt lønnsomhet og spart arbeidstid. Husk at du selv kan gjøre registreringer på nett, det blir billigere. KONTAKTINFORMASJON: Gerd Skjoldal. Tel 95 89 63 34. gerd.skjoldal@fatland.no

Sauekontrollen Sauekontrollen gir deg den kunnskap du trenger om dyrenes helsestatus, tilvekst og slaktekvalitet, i tillegg til kontroll på produksjonsresultater og beitebruk. Som medlem får du tilgang på ulike rapporter for egen besetning. I tillegg bidrar sauekontrollen til avlsarbeid, forskning og utvikling til fordel for hele sauenæringen. KONTAKTINFORMASJON: Hilde K. Gerd Skjoldal, tlf. 95 89 63 34, gerd.skjoldal@fatland.no, eller kontakt innmeldingskontoret ved ditt anlegg: Fatland Jæren: 97 97 21 20 Fatland Ølen: 97 98 55 22 Fatland Oslo: 97 69 26 51

RÅDGIVNINGSTJENESTE

Alle dyreslag Fatland har en egen rådgivningstjeneste for alle våre produsenter og på alle dyreslag. Har du et spørsmål så ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi er her rett og slett for å hjelpe deg med alle spørsmål du måtte ha angående dine dyr eller våre tjenester. Vi hjelper for eksempel med:

• • • • • • • • • •

Produksjonsplaner Driftsplanlegging Økonomi Dekningsbidrag/kalkyler Planlegge driftsbygninger Forbedringspotensial i din produksjon Styring på gården Fóringsregimet Gjennomgang av årsresultat/slaktebidrag Avtalte eller faste rådgivningsbesøk

På www.fatland.no finner du alltid siste nytt i det som skjer i Fatland-konsernet og ute hos produsentene våre. Følg Fatland også på Facebook og Instagram for daglige og ukentlige oppdateringer.

Hilde K. Håland GRIS: Rolf Gunnar Husveg, tel: 95 20 77 66. husveg@fatland.no

KOMMUNIKASJONSANSVARLIG: Odd Kristian Stokka, tel. 95 98 93 54, odds@fatland.no Bjørn Magne Stople

STORFE FATLAND JÆREN/KSL: Odd Ingebret Paulsen, tel: 90 10 22 37 oddi@fatland.no INNMELDING/TRANSPORT FATLAND ØLEN: Andreas Helgevold, tel: 98 24 22 02 andh@fatland.no Odd Ingebret Paulsen

Rolf Gunnar Husveg

LIVDYRANSVARLIG/PROD.KONTAKT FATLAND ØLEN: Bjørn Magne Stople, tel: 98 24 22 10 bjos@fatland.no

LIVDYRANSVARLIG/PROD.KONTAKT FATLAND OSLO: Dag Erik Bråthen, tel: 95 12 86 15 dagb@fatland.no

SMÅFE FATLAND ØLEN: Hilde K. Håland, tel: 98 24 22 14. hilk@fatland.no

LIVDYRANSVARLIG/STORFE FATLAND JÆREN: Siv Undem, tel: 99 71 23 51 siv.undem@fatland.no Siv Undem (Jæren) Aud Marit Lunde (Jæren)

Valborg Løge Sandvik (Jæren)

Axel Dønnum (Oslo)