FAT L A N D B E R E T N I N G E N
2018
1
2
Innhold: Leder: Landbruksnæring i sol og regn Kart (med detaljer om Fatland-anleggene) Status Fatland 2018
Fatland-året i bilder Fatland: Våre anlegg Fatland Hud og Skinn Reisebrev fra Paris Produsentbesøk på Vigre Kundeportrett, Grilstad Presentasjon av ny produktkatalog Svend Gundegjerde - En nøkkelmann for Fatland NM i kjøtt Fatland Meat Fatland Ull Sauekontrollen Rådgivningstjeneste Innmelding/kontaktpersoner i Fatland
Redaksjon: Terje Wester, Odd Kristian Stokka, Birgit Kyvik Wester og Anita Hamremoen Opplag: 5000 stk. Design og foto: Studio44.no. Trykk: Gunnarshaug, Stavanger.
www.fatland.no 3
5 6 7
10 14 20 22 24 28 31 32 34 36 38 41 42 43
Terje Wester, konsernsjef
4
Landbruksnæring i sol og regn Bønder i store deler av Norge har hatt det tøft i 2018! Vi som produserer mat vet at verdikjeden er lang – fra jord til bord. På denne lange veien er det mange utfordringer, også utfordringer vi ikke selv har kontroll over. I 2018 har vi fått en kraftig påminnelse på dette, med den verste tørken siden 1947.
mange av kjøtthandlerne på dette markedet. Når Mark viste oss rundt kom kjøtthandlerne smilende og klappet han på skulderen og sa: - Dette er min mor! Det var inspirerende for oss å se det gode samspillet, flotte kjøttprodukter og folk med mye kunnskap!
Med 5.000 dyktige bønder på laget, og med mye daglig kontakt med disse, visste vi at et veldig fuktig fjorår hadde gitt dårlige avlinger. Håpet for sommeren 2018 var at det skulle bli finere vær og større avlinger. Lagrene skulle fylles på nytt, slik at det var en «buffer» med fôr på lager for å skape en trygghet på gården. Sola kom og sola steikte. Optimismen i juni ble erstattet med bekymring i juli. Det ble lite avlinger og lite fôr til dyra. Resultatet var at mange bønder måtte slakte ned deler av besetningen.
Fatland er avhengig av at kundene også ser verdien av en norsk matproduksjon. Mange ganger kan det være krevende å forklare at bøndene også trenger bedre betaling for produktene sine. Ekstra krevende er det når det er overskudd på kjøtt. I år har Fatland tatt et initiativ til at våre bønder skal ta sitt ansvar i å redusere svineproduksjonen til et nivå der markedet kommer i balanse. Det skal gi bedre inntekt til bonden, samt bedre kvalitet til forbruker. Initiativet Fatland har tatt i denne saken har fått en veldig god oppslutning fra bøndene, samtidig som bøndenes organisasjoner er begeistret. Både i sol og regn: Fatland er patrioter på vegne av norsk landbruk! Det er de fleste kundene våre også!
I juli slaktet vi mer enn dobbelt så mye storfe som normalt, august ble enda travlere. Våre medarbeidere taklet denne situasjonen på en glimrende måte! Dyrebilsjåførene, slakterne, kjøttskjærerne og pølsemakerne og alle på pakking og ekspedisjon jobbet ekstra hardt for å løse oppgaven som kom. Vi snakket med kundene våre for å be dem om hjelp til å selge norskprodusert kjøtt. Det fungerte! Verdien i et godt samarbeid er kjempestor! Vi hadde nettopp et hyggelig besøk på verdens største ferskvaremarked Rungis i Paris. Her har jeg en venn fra Irland som selger kjøtt til
Desember 2018 Terje Wester, konsernsjef
5
Slakting Fatland Ull
Skjæring Foredling Salg
Midt-Norge Slakteri Oppdal Spekemat
Sverige
Norge Fatland Oslo
Fatland Ølen Fatland Jæren Fatland Ull Fatland Hud & Skinn
Fatland Sandefjord Fatland Salg
Danmark
Nederland Tyskland
Fatland Meat
6
STATUS
Fatland 2018 Fatland øker salget kraftig i 2018, i et krevende marked. Det passer oss godt fordi stadig flere bønder velger oss som sitt slakteri.
Markedet i 2018 har vært krevende på småfe og gris, med store fryselagre og press på prisene.
mange tiår og er fortsatt viktige for oss. Det er mye god merkevare som har kjøttråvarer fra Fatland i seg!
Både bønder og slakterier taper på dette. En sommer med tørke har ført til stor slakting i sommer og høst, og redusert behov for import. Det ligger litt mer storfe på reguleringslager enn normalt, men dette vil bli solgt tidlig i 2019.
Våre 620 medarbeidere har hjelp av større produksjonshaller, ny automatikk og roboter. Dette er også en utvikling som krever ny kompetanse. Vi tar ansvar i å effektivisere matindustrien og samtidig løfte kvaliteten ytterligere. I 2019 vil vi utnytte anleggene enda bedre og kundene vil få flere spennende produkter fra Fatland. Bak våre produkter ligger det også en stor innsats for å hjelpe bøndene med gode råd for å sikre en bærekraftig og lønnsom produksjon. Dyrevelferd jobber vi også mye med, og det er flere nye og dyktige medarbeidere som jobber sammen med våre leverandører. Også inne på anleggene øker vi kompetansen. Det er viktig for å innfri de forventningene som kundene og samfunnet har til Fatland.
I Fatland er vi forberedt på å takle svingninger i markedet og vi arbeider hardt for å få opp salget. Dagligvarekjedene har støttet oss i dette arbeidet da tørken kom og vi hadde behov for å selge mer norsk kjøtt. En omsetningsvekst på vel 8 prosent, på toppen av en sterk vekst de senere årene, er bra! Vi vokser på alle ledd i produksjonen, på slakting, skjæring og foredling. Vi vokser i et marked som er ganske stabilt, og vi tar markedsandeler. Vi ser nytten i investeringene vi har gjort og vi har mange gode prosjekter som venter. Fatland bygger stein på stein. Det fungerer best for oss. I år vil vi passere 60.000 tonn med skjæring av kjøtt på våre tre anlegg. Slaktingen øker også til over 40.000 tonn. Foredlingen øker også betydelig. Vi er en stor avtaker av slakt fra andre norske slakterier.
Omsetningen vil ende på ca. 5 milliarder i år og vi er fornøyde med veksten. Det gir også optimisme inn i et nytt år!
Fatland bygger stein på stein. Det fungerer best for oss
Samarbeidet med kundene er avgjørende for at vi skal lykkes. På dagligvare er vi store leverandører til COOP og Norgesgruppen, som er de to største dagligvarekjedene i Norge. Mange av de private industri- og håndverksbedriftene har fulgt Fatland som kunder i 7
Fatland er avhengig av at kundene også ser verdien av en norsk matproduksjon. Mange ganger kan det være krevende å forklare at bøndene også trenger bedre betaling for produktene sine. Terje Wester, konsernsjef
8
MARKEDSANDEL SLAKT I NORGE
1 RE
S
3%
D
N
1 8 %
AN
M
AND
0%
FAT L
NORTURA 69%
Anlegget vårt i Ølen er en komplett kjøttbedrift, med både et av Norges mest moderne produksjonsanlegg for kjøttprodukter og store slakte- og skjæreavdelinger.
OMSETNING I MILL KR 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1.000
Investeringene i nybygg og automasjonsteknologi begynner nå virkelig å merkes.
1.500
2.000
2.500
3.000
3.500
4.000
4.500
PRODUKSJON I FATLAND 60.000 50.000 45.000 40.000 35.000 30.000 25.000 20.000 15.000 10.000 5.000
16
9
17 18 SLAKTING
16 17 18 SKJÆRING
16 17 18 FOREDLING
5000
10
2018
Fatland-året i bilder OKTOBER: Temadagen hos Fatland Jæren ble en stor suksess. 40 deltakere fikk muligheten til å prøve seg på holdvurdering i praksis og få siste nytt om sau og lam og markedssituasjonen. Den enkelte noterte ned hva den de selv trodde om vekt, klasse og fett, før lammene gikk til slakting og de vurderingene kunne sammenlignes med reelle slakteresultater.
JULI: Fatland-båten var igjen på plass på Gladmat 2018, Nordens største matfestival. Vi serverte NMgullvinnende bratwurstpølse med digg tilbehør, saftig burgere og spekefat med Brava Jæren!-skinke. Sentralt plassert på Strandkaien, midt i det yrende festivalområdet, fikk gjestene panoramautsikt over det yrende festivalområdet i Vågen i Stavanger. Med over 5.000 serverte porsjoner satte vi også i år ny rekord på Gladmat. Takk til alle som besøkte oss!
SEPTEMBER: Heiesjef Halvard Oftedal leder drifta i Brokkeheia. (Foto: Tina Oftedal)
11
JUNI: Fatland Salg holder koken! Coop-ledelsen hadde samling og da er selvfølgelig Fatland på plass med smaksprøver fra de prisvinnende grillseriene Grill Perfekt og Street Food. Grillfakler, limousinspyd, svin med honning, chili-spyd, kebab og sliders med tilbehør fikk bein å gå på rett fra grillen
AUGUST: Rått! Gratulerer med EMgullet, store lillebror Jakob Ingebrigtsen! Fatland er stolt samarbeidspartner med Sandnes Idrettslag Friidrett. I tillegg til å være klubben med den kjente friidrettsfamilien Ingebrigtsen, er mange unge friidrettstalenter på vei opp i klubben. Idrettslaget har også et stort og mangfoldig breddetilbud. (Foto: Sandnes Idrettslag)
JUNI: Over 100 interesserte besøkende fant veien til åpning av det flotte sauefjoset hos Torstein Omdal i Egersund. Trekkspillmusikk og både faglig og sosial drøs hører med. Fatland serverte lammepølser og burgere fra grillen. Fatland-sjåfør Guðnii Davíðsson var også på plass.
MARS: Rene påskestemningen da over 100 besøkende tok turen til åpent fjos hos Andreas Liland og Sofie Egeland på Virak. Fjoset har naturlig ventilasjon og er et toppmoderne ammekufjos med plass til 42 mordyr og 40 oppfôringsplasser. Vi gratulerer med flott fjos! 12
JUNI: NRK Dagsrevyen ble med daglig leder Anders Nertoft i Fatland Hud & Skinn til Italia. Via TV-skjermen ga garverier og veskekjøpere dommen: Norske huder og skinn er i verdensklasse, blant annet på grunn av god dyrevelferd.
SEPTEMBER: 150 gjester kom til gards på fjosåpningen hos Maiken og Andreas Aarsvold, Sandnes. Fjoset kan huse 62 mordyr med full framfôring. Gratulerer og lykke til!
NOVEMBER: Tuva Jønnum fra Trøndelag var en av glade vinnere i Fatland-quizen under den store landbruksmessa Agroteknikk 2018 på Lillestrøm. Her ble det presentert mange spennende og innovative nyheter til det norske landbruket. Fremtidsrettede produkter og moderne utstyr stod i fokus når nesten 200 utstillere samlet seg for å vise frem det aller nyeste og beste de har av maskiner og utstyr. Men innimellom all teknikk og hydraulikk er det viktig å huske hva egentlig dreier seg om: Matproduksjon.
AUGUST: På arrangementet Sandnesbonden i Sandnes sentrum fikk Fatland, en av de største aktørene i landbruket på Jæren, vist seg fram for et stort publikum. (Foto: Sandnes Sentrum)
OKTOBER: Kåring av værlam i Fatland Ull sine lokaler på Leknes i Lofoten. Det var Lofoten værring og Vestvågøy værring som hadde sine lam til kåring. Tre kyndige dommere bedømte lammene på alt fra beinstilling til ullkvalitet. 82 værlam kom gjennom og ble godkjent for avl. Ivar Andersen hadde, som året før, beste værlam 13
FATLAND
Våre anlegg Fatland er Norges største private kjøttbedrift og har avdelinger både i Ølen, Oslo, Sandefjord og på Jæren. Hver eneste dag jobber over 600 ansatte sammen for å tilby markedet de beste produktene. FATLAND JÆREN Fatland Jæren har i 2018 økt produksjonen og satt nye rekorder på slakting, skjæring og pinnekjøttproduksjon.
- Det er gledelig å se at stadig flere bønder og kunder velger oss. Vi er også glade for å se det store engasjementet for å arbeide med god dyrevelferd. Dette gir også de beste resultatene i produksjonen, sier Wester.
- Medarbeiderne har tatt de utfordringene som kom med tørke, og ekstra levering av storfe, og tidlig slakting av lam i august, forteller konsernsjef Terje Wester.
På anlegget på Jæren ligger også de selskapene i Fatland som jobber mye med eksport. Fatland-konsernet er opptatt av å se mulighetene som også ligger utenfor Norges grenser.
I 2018 ble det slaktet 16.600 tonn storfe, gris og småfe, samt skjært 22.600 tonn ved anlegget på Hommersåk i Sandnes. Flere medarbeidere jobbet også på slakteriet da Fatland kjøpte virksomheten i 1990 og har dermed opplevd en åtte-dobling av produksjonen siden den gang. Og fremdeles er det plass til store utvidelser ved anlegget.
- Vi startet i 2018 et prosjekt på bedriften, der vi sammen med de sterkeste fagmiljøene i Norge skal prøve å lage en plan for hvordan storfeskjæringen kan økes kraftig. Samtidig som vi arbeider med løsninger som skal gi kundene mange flotte valgmuligheter på storfeprodukter! forteller konsernsjef Terje Wester.
FATLAND OSLO Fatland Oslo slakter storfe, gris og småfe. Skjæringen på anlegget skjer gjennom FG Kjøttsenter AS, et samarbeidsselskap mellom Grilstad AS og Fatland Oslo AS. I 1983 kjøpte Fatland opp Oslo Kjøttsenter, som er utgangspunktet for dagens anlegg på Furuset i Oslo.
I løpet av noen hektiske høstmåneder og fram til jul blir det produsert 700 tonn pinnekjøtt ved Fatland Jæren. Hver tredje pinnekjøtt-porsjon som blir satt til livs i Norge, kommer herfra.
- 2018 var et hektisk år. Slaktemengden var rekordstor, noe jeg ønsker å takke produsentene for, sier daglig leder Ståle Fatland ved Fatland Oslo. I 2018 ble det slaktet 14.000 tonn ved slakteriet på Furuset i Oslo. Det ble skjært 12.000 tonn kjøtt ved FG Kjøttsenter. 14
15
Flinke folk og gode anlegg – begge deler er viktig!
16
- Samtidig som slaktemengden økte, har vi klart å holde en god dialog med kundene våre og klart å bistå produsenter som opplevde tørken, sier Ståle Fatland.
FATLAND SALG: EVENTYRLIG SALGSVEKST Fatland har et omfattende salgsapparat opp mot butikkene. 25 ansatte sørger for at de Fatland-produserte viser godt igjen i flest mulig butikker.
Fatland Oslo har gjort investeringer for å forbedre kvalitet og effektivitet ytterligere, blant annet gjennom oppgraderinger av kjølekapasiteten.
Arbeidsoppgavene for de utegående regionsjefene og salgskonsulentene er varepåfylling, stabling og rydding i butikkene, planlegger og følger opp kampanjer.
FATLAND SANDEFJORD Fatland Sandefjord er en stor videreforedlingsbedrift og lager store mengder pølser, pålegg og middagsretter. De 160 ansatte, fordelt på 140 årsverk, jobber på en av Sandefjords største arbeidsplasser. Fatland Sandefjord produserte i 2018 hele 7.800 tonn pølser og pålegg, 30 tonn hver eneste dag. Det er ny produksjonsrekord.
Samtidig er de Fatland-konsernets øyne og ører ute i butikkene, der de fanger opp hvilke produkter som faller aller best i smak og får med seg hva konkurrentene foretar seg. Fra hovedkontoret i Sandefjord ledes kontakten med butikkjedene og Fatland Salg hjelper også butikkene med å koordinere innkjøp og sørger for aktiviteter ved butikkåpninger, grillarrangementer, produktlanseringer, julematsmaking og på messer.
– Alle ved anlegget har stått på og salgsapparatet har gjort en strålende jobb! Sommeren 2018 var helt topp, selv med grillforbud flere steder. Markedet ville likevel ha mer, særlig grill- og stekepølser, sier daglig leder Per Einar Johansen ved Fatland Sandefjord.
- Vi har opplevd en eventyrlig salgsvekst i 2018! Året startet bra helt fra starten av, med mange tunge kampanjer. Så fortsatte det med en strålende sommer, som grillforbudet bare dempet litt. Etter tidenes lammesesong, var vi i full gang med sluttspurten inn mot jul, sier daglig leder Reinert Horneland i Fatland Salg.
Før jul går anlegget på Fokserød i Sandefjord sju dager i uka for å dekke etterspørsel av julemat til det norske folk. - Igjen står de ansatte virkelig på for at våre kunder skal få mest mulig varer, sier Johansen.
- Det er hyggelig å se at vi har god vekst på flere kunder, og både på industri- og dagligvarer. Det som motiverer oss i Fatland Salg er at vi fortsatt bare ser muligheter. Det er fortsatt et kjempepotensiale for videre vekst, selv om trendene endrer seg stadig raskere og kravet til nytenkning bare øker, mener Horneland.
I 2019 legges det opp til noen ombygginger ved anlegget for å gjøre driften enda mer effektiv, samtidig som tidligere investeringer gir effektiviseringsgevinster.
- Vekst er utrolig viktig for at vi skal utvikle oss videre, men vi er også nødt til å øke oppmerksomheten på lønnsomhet hvis vi skal kunne ta de investeringene som trengs for å være en god leverandør for kundene våre også inn i fremtiden, sier Fatland Salg-sjefen.
I 2018 ble det slaktet 10.000 tonn ved slakteriet i Ølen. Det ble skjært 26.400 tonn kjøtt ved anlegget. I tillegg ble det pakket over 30.000 tonn med kjøttvarer. 17
FATLAND ØLEN Anlegget i Ølen er en komplett kjøttbedrift, med både et av Norges mest moderne produksjonsanlegg for kjøttprodukter og store slakteog skjæreavdelinger. Investeringene i nybygg og automasjonsteknologi begynner nå virkelig å merkes.
med kjøttvarer. Ifølge Svein Fatland skjer den enorm utvikling i produktutviklingsarbeidet i kjøttbransjen, inkludert nye forpakninger.
- Vi har dette året hatt «all time high» og det har gått for fullt fra starten av januar til jul. Aldri tidligere har vi økt produksjonen så mye i løpet av ett år. Vi merket lite til grillforbudet i sommer, forteller daglig leder Svein Fatland ved Fatland Ølen.
Svein Fatland trekker fram en annen utvikling som han hilser hjertelig velkommen.
- Vi ser en trend der kundene i større og større grad etterspør ferdigmat og produkter som er ferdigkokt- og stekte, sier han.
- Oppmerksomheten rundt bærekraft, miljø, sunnhet og helse gjør at vi ser en god utvikling rundt dette med å utnytte hele det slaktede dyret. Både for samfunnet og Fatland er det viktig at mest mulig av ressursene og råvarene blir utnyttet, eksempelvis innmat, sier Svein Fatland.
I 2018 ble det slaktet 10.000 tonn ved slakteriet i Ølen. Det ble skjært 26.400 tonn kjøtt ved anlegget. I tillegg ble det pakket over 30.000 tonn
Full produksjon på alle Fatlands anlegg.
Foto 18
19
FATLAND HUD OG SKINN
Kvalitet i verdensklasse Fatland Hud og Skinn er et etablert merkenavn blant garverier ute i verden. De vet at Fatland-navnet står for kvalitet og stor leveringsdyktighet. Fatland Hud og Skinn AS er et datterselskap i Fatland-gruppen. Selskapet ble stiftet i 1991 og har vært en suksesshistorie helt fra starten. Daglig leder for selskapet er Anders Nertoft. Selskapet er en viktig del av Fatland sitt arbeid for å få mest mulig verdi ut av det vi slakter og foredler.
slik at garveriene kan kjøpe den størrelsen på hudene som de er ute etter for sitt sluttprodukt. Vi klasser også huden etter kvaliteten, hvor klasse 1 er det beste. Ved vårt lager på Jæren har vi ansatte med lang erfaring innen bransjen. Formann Roy Skårland har over 30 års erfaring og sikrer at vi leverer den kvaliteten som er forventet av oss. Våre kunder forventer topp kvalitet, og det leverer vi! forteller Nertoft.
NORSK KVALITET Norske huder er i toppklasse i verden, mye på grunn av den gode jobben som gjøres av de mange bøndene som leverer til Fatland, og våre samarbeidspartnere.
FALLENDE ETTERSPØRSEL ETTER LÆR Norske huder og skinn er høyt ettertraktet ute i verden på grunn av den gode kvaliteten på våre. Vi har gode klimatiske forhold og lite bruk av piggtrådgjerder. De største markedene for våre huder er Italia og Spania. Begge disse landene har lange tradisjoner for å lage kvalitetslær til luksus-segmentet.
En del av de norske hudene går til luksusprodukter, som vesker fra Louis Vuitton og Hermés. Men størstedelen går i dag til bilindustrien, hvor Audi, BMW og Ferrari er blant de største brukerne av norsk hud. Norske skinn fra lam og sau passer veldig godt til nappa, som er tynt, fint lær som kan brukes på innsiden av sko og andre bekledningsprodukter.
De siste årene har vi opplevd økt fokus på helse, miljø og sikkerhet fra våre kunder, noe som vi i Fatland er veldig positive til. Dette betyr økt oppmerksomhet på dyrevelferd og at alle prosessene fram til ferdig lær skal gjøres så miljøvennlig som mulig. For våre kunder betyr det å bruke mer vegetabilsk garving og minimering av kjemikaler i garvingen.
- Derfor må vi nok en gang påpeke at den viktigste jobben gjøres hjemme på gården av bonden. For de som leverer til oss vil jeg oppfordre alle til å sjekke eget fjøs for skarpe kanter som kan skade hudene. Jevnlig rengjøring av dyr vil også forbedre kvaliteten, siden urin og møkk er ødeleggende for kvaliteten, sier daglig leder Anders Nertoft i Fatland Hud og Skinn.
I 2018 har etterspørselen etter kvalitetslær falt verden over. Dette grunnet endret motebilde og at flere produsenter bruker mer og mer syntetisk lær. For Fatland Hud og Skinn betyr dette at prisene på våre huder har falt i takt med fallende etterspørsel. Vi har imidlertid stor tro på at et økende fokus på miljø vil bidra til at prisene igjen vil stige i løpet av 2019.
Når hudene og skinnene fra slakteriene ankommer lageret på Jæren, blir de veid og sjekket for skader. - Vi deler hudene i forskjellige vektklasser, 20
På grunn av sin gode kvalitet er norske storfehuder å finne i mange biler, også Ferrari.
INTERNASJONAL HANDEL OG VALUTA I likhet med andre eksportbedrifter er Fatland Hud og Skinn berørt av valutaendringer. Vi selger våre varer i euro og dollar, mens mesteparten av våre kostnader er i norske kroner. En for sterk norsk krone vil svekke vårt resultat, mens en svak krone vil gi ekstra penger til våre levererende slakterier. International handel kan være en utfordring med mange forskjellige kulturer og tradisjoner i de landene vi jobber med. Det siste års opptrapping av internasjonal handelskrig har påvirket markedet for huder på en negativ måte. Fatland har et langsiktig og godt samarbeid med garveriene, akkurat som vi har med andre kunder. Det er den beste måten å skape felles verdier på og det trenger alle ledd i denne verdikjeden.
IN ENGLISH: Fatland Hud & Skinn handles all hides and skins from the Fatland Group and other slaughterhouses in Norway. 98% of our production is for export, as the last tannery in Norway closed down in 2013. Most of the hides are sold to Italy, where they are used by automotive industry, upholstery industry and luxury brands such as Louis Vuitton and Hèrmes. Turkey is the main marked for our lamb and sheep skins. The Norwegian skins are mostly used in the leather garment and shoe industry in Turkey. Norwegian hides and skin are among the best in the world, largely because of the great job done by the many farmers who delivers to Fatland, and our partners 21
REISEBREV FRA MATMESSE I PARIS
Ut for å lære 126 år og lærevillig! Det er vi i Fatland. En av de viktigste inspirasjonskildene er SIAL, en matmesse i Paris. Hit reiser Fatland med gode kunder og leverandører for å hente kunnskap og inspirasjon. På SIAL møter vi kjøttprodusenter fra hele verden, og her diskuterer vi alt fra landbruk til fasongen på nye påleggspakker. Vennskap knyttes. Vi har fått god kontakt med de som selger lam fra Wales og med Mark Godkin som jobber på markedet Rungis sør i Paris.
Frankrike og hele resten av verden. Kjøttskjærerne starter å skjære opp og klargjøre kjøtt til kundene. Sammen med grønnsakhandlerne, blomsterhandlerne, ostehandlerne osv. fyller de området med aktivitet og liv! Fra rundt klokka 04:00 og utover mot klokka 07:00 er kundene på plass, og forhandlingene på pris og kvalitet foregår på kafeene som er tilknyttet hallene. Vi hadde morgenkaffe klokka 07:00 og da var flertallet i gang med middag, vin og god prat. Selv om vi snakker klokka 7 på morgenen, hadde de fleste hadde da allerede arbeidet 6 timer. Stemningen var travel og god!
FRA DET 10. ÅRHUNDRE Paris er en stor by og Frankrike et land som bryr seg om god mat! Frankrike er også en av verdens største mat- og vineksportører. I Paris har det vært et ferskvaremarked fra det 10. århundre og dette ble flyttet fra Les Halles til Rungis i 1969. Rungis ligger sør for byen, med god infrastruktur for bil, jernbane og fly (Orly).
ALT MAN KAN TENKE SEG AV KJØTT Mark Godkin selger lam fra Wales til mange av kjøtthandlerne på Rungis. Han har arbeidet på markedet i 16 år og kjenner kundene sine godt. Stemningen er lun, selv om kjøtthallene er kalde. Flott kjøtt av forskjellige storferaser, fine lam og biffer til over 1.000 kr. Kiloen. Innmat og margbein, alt hva kundene ønsker er å finne i disse hallene!
Området er på 2.320 dekar og 13.000 jobber på markedet. Hver dag kommer det inn ca. 3.000 trailere med varer og salget går til ca 25.000 kunder med hver sin bil. Det er slaktere, restauranter og supermarkeder som henter ferske varer. Rungis er rett og slett verdens største ferskvaremarked! Trafikken flyter lettere rundt Paris om natta. Det er en viktig grunn til at de fleste kundene er ferdig handlet før klokka er 7 på morgenen!
Kjøttomsetningen i Norge er ikke slik som på Rungis, men for 30 år siden var det flere kunder som kom inn på kjøtthallene i Bergen, Stavanger og Oslo for å handle direkte. Med et inspirerende besøk på Rungis så savnet jeg gamle dager, der vi møtte kunden direkte hver morgen!
TIDLIG MIDDAG Arbeidsdagen på hallene starter kl 01:00 når kjøttet kommer inn fra Irland, Wales, Danmark, Argentina, fra landbruksområdene i
Konsernsjef Terje Wester
Hver dag kommer det inn rundt 3.000 trailere med varer. 22
Mark Godkin (t.v.) selger lam fra Wales til mange av kjøtthandlerne pü Rungis Her sammen med daglig leder Reinert Horneland i Fatland Salg og Mitsuko Snijders i Fatland Meat.
23
God dyrevelferd er viktig for dyra, for bøndene og forbrukerne.
24
PRODUSENTBESØK
God dyrevelferd er bra butikk også På Vigre på Jæren, ikke langt fra Nordsjøens havgap, driver Linda og Tor Arne Vigre med gris og limousin-storfe. - Vi har tro på norsk landbruk og norsk matproduksjon, sier jærparet.
dyrevelferd skal også belønnes økonomisk. Dyrevelferdsprogrammet for slaktegris betyr et tettere samarbeid mellom bonde og veterinær, regelmessige veterinærbesøk, og registreringer og bedre dokumentasjon av dyrevelferden.
Tor Arne overtok i år 2000 farens landbrukseiendom. Melkekvota var solgt og noen kyr og ungdyr var igjen sammen med 40 sauer. I 2003 ble det bygget nytt storfefjos. Første limousinstuten kom fra Roy Engelsvoll. I 2017 ble det bygget grisehus. Eiendommen er på 280 dekar og i tillegg leier paret 50 dekar som tilleggsjord.
- Det er bra at dyrevelferd får økt oppmerksomhet. Dyrene skal ha det bra. Samtidig undrer jeg meg litt over at vi i Norge ikke i enda større grad tenker over at det er tryggere å spise norskproduserte varer, sier Linda Vigre.
- Vi har hatt storfe helt siden oppstarten her, men jeg har alltid vært fascinert av gris. I tillegg til pløying, smiler Tor Arne.
STYRKER KOMPETANSEN Fatland har det siste året styrket laget med veterinær-kompetanse. Veterinær Annelise Svindland skal bidra til ytterligere oppmerksomhet på god dyrevelferd og -helse.
I dag er det nesten 90 storfe på gården, med stort og smått. Med 55-60 årlige kalvinger er det travle dager. Etter at et nytt grisehus var på plass for bare et par år siden, sørger i dag 33 purker for en jevn og god produksjon av smågris som selges videre til slaktegrisprodusenter.
Hun følger opp og rådgir Fatland-produsentene, primært svineprodusenter, men også på småfe og storfe. Svindland er også dyrevelferdsansvarlig og skal bidra til ytterligere økt oppmerksomhet på dyrevelferd og smitteforebyggende tiltak for god dyrehelse.
- For oss betyr samarbeidet med Fatland mye. På gris er det hjelp å få når det gjelder planlegging. På storfe setter vi pris på rådgivning og at hvis det trengs livdyr er det lett å få tilgang på det, sier Tor Arne.
- Hvis produsentene har et spesifikt problem kan jeg være med og analysere og gi gode råd. God dyrehelse og dyrevelferd gir god økonomi. Et friskt dyr som har det godt er viktig for produksjonen, men også bra for bonden. Syke og skadde dyr krever enda mer tid og ressurser i form av medisiner og veterinærtjenester. Samtidig er det ikke kjekt for bonden og se at et dyr ikke har det bra, sier Svindland.
VIKTIG DYREVELFERD God dyrevelferd er viktig for dyra, for bøndene og forbrukerne. Derfor har svinenæringen etablert et dyrevelferdsprogram for å sikre god dyrevelferd for alle norske slaktegriser. God 25
- Jeg er opptatt av at norske bønder skal ha en god og rasjonell drift og at de får ut potensialet som ligger i gården, sier Pedersen.
FÅ UT POTENSIALET At god dyrevelferd også er bra butikk er produsentrådgiver Harald Pedersen i Fatland helt enig i. Han startet i jobben i oktober og leder den viktige produsenttjenesten i Fatland. Pedersen er utdannet revisor fra Høgskolen i Stavanger og har tidligere jobbet i PwC og Tveit Regnskap. Han er selv bonde og driver med ammeku og sau hjemme på Skokland nord i Haugesund.
- Det kan være greit med en økonomisk gjennomgsng for å se hva gården egentlig har av inntekter og utgifter. Sammenlignet med tilsvarende bruk og driftsformer kan det være poster som skiller seg ut. Hvordan ligger de faste kostnadene an? Hva med dekningsbidrag? Skal du foreksempel avle fram stuten, eller selge den, forklarer Pedersen.
Helt siden han som liten gutt var med morfaren i gårdsdrifta, har han vært interessert i landbruket.
Linda og Tor Arne Vigre legger ikke skjul på at de tror norsk landbruk står overfor store utfordringer også i framtida.
- Jeg har alltid likt å gå i fjoset. Det kjekkeste jeg visste som liten var å bli med morfar på Felleskjøpet og på slakteriet, forteller Pedersen som er glad i både tall, dyr og bønder.
- Til tross for markedssituasjonen og stadig flere krav er det en spennende og utfordrende næring.
Linda og Tor Arne Vigre har satset og videreutviklet drifta etter at de ved tusenårsskiftet overtok gården. Imre (9) kan være neste generasjon bone på Vigre. 26
Fatland har et stort rådgiverapparat som våre produsenter får tilgang til. Veterinær Annelise Svindland er rådgiver dyrehelse og produsentrådgiver Harald Pedersen har revisorbakgrunn. Sammen kan teamet gi god hjelp til Tor Arne Vigre og andre Fatland-produsenter.
27
Grilstad og direktør Ståle Gausen samarbeider med Fatland på flere området, blant annet for å utnytte råvarene etter slakting.
28
KUNDEPORTRETTET
Grilstad: Store på spekemat og frossenburgere Rekk opp hånda de få som aldri har spist Jubelsalami, Gullsalami, Trønderfår eller Strandaskinke.
Grilstad i Trondheim er en av Norges største produsenter av kjøttprodukter. Trønderne er markedsleder på spekematvarer i Norge gjennom merkevarene Grilstad, Stranda og Tind. Grilstad er også markedsleder på fryste hamburgere. Konsernet har 450 ansatte fordelt på fire foredlingsfabrikker i Norge og én i Sverige. Vi har slått av en prat med Grilstad-direktør Ståle Gausen.
lighet i alle prosesser her på jobben og alt skal utføres ærlig og redelig. I tillegg setter vi fokus på det å være stolt, innovative og raske i det å gjøre endringer om det er nødvendig.
Grilstad er en av Norges største private produsenter av kjøttprodukter. Hva er det Grilstad spesialiserer seg på? - Spekemat er svært viktig for Grilstad, men også hamburgerproduksjon. Her har vi hatt stor suksess. Vi er tungt inne i dagligvaremarkedet og i storkjøkkenmarkedet. Også mange restauranter og hoteller har leveranse av kjøttråvarer fra oss.
Kan du fortelle oss hva Grilstad er og når virksomheten hadde sin oppstart? - Grilstad er en kjøttleverandør som leverer alt av kjøttvarer. I Norge er vi størst på spekemat, her har vi egne merker. Men vi produserer også dagligvarens egne merker. Vi har en markedsandel på 50 prosent av spekematen i det det norske markedet. Grilstad hadde sin oppstart i 1957. I 1995 ble Stranda-merket delvis kjøpt opp og kom på banen. I år 2000 kjøpte vi opp Alf Bedrup AS, i år 2002 ble Burmans Charck AB kjøpt og vi startet dermed en satsing i Sverige. En fusjon mellom Spis og Grilstad ble gjennomført i 2007, og da startet en stor prosess med omstilling og store strukturelle endringer fra 2008 til 2014. I 2017 ble Tind spekemat kjøpt opp.
Hva er produktene som er aller mest populære hos kundene deres? - Spekemat, både Gullsalami, Jubelsalami og Strandaskinke er klare markedsledere. Fryste hamburgeren i dagligvaremarkedet er også en favoritt hos norske forbrukere. Hva er Grilstad sine hovedmål for de kommende årene? -Vi har en klar ambisjon om å være ledende og drive spekematkategorien i Norge. Vi har også et håp om å kunne styrke oss på ferskvare etter hvert.
Hva er det Grilstad står for? -Vår visjon er «skikkelig mat fra skikkelig folk» og dette skal være basert på at alle ting skal gjøres ordentlig og ærlig. Det skal være skikke-
I 2012 gikk Fatland inn som deleier i MidtNorge Slakteri. Siden har det vært et tett samarbeid mellom Grilstad og Fatland. Kan du si
29
noe om samarbeidet og hva Fatland og Grilstad har til felles? - Samarbeidet vi har med Fatland er viktig for oss siden vi har jobbet sammen i flere år, både på salgs- og kjøpssiden. Dette er to konsern som har litt ulik profil: Grilstad satser på merkevarer og Fatland satser på produksjon. Grilstad er sterk på spekemat, mens Fatland er mektig på ferskvare. Det at vi er litt ulike gjør det enkelt å samarbeide. Her på Grilstad har vi behov for en del råvarer, for eksempel skinke. Råvarebehovene våre matcher Fatland sine og slik kan vi utnytte hele dyret. Vi er sterke på hver våre områder, og dette har ført til et bra samarbeid i flere år.
et behov for dette i perioder. Dette er en effektiv og god løsning for begge parter.
Hvordan mener du Fatland og Grilstad utfyller hverandre i den private kjøttbransjen? - Vi er sterke på ulike områder og operer i litt ulike markeder, slik kan vi utfylle hverandre og ikke tråkke i hverandres marked i så stor grad. Dette gjør det enklere å ha et tett samarbeid. Vi utnytter en råvarestrøm mer optimalt med dette samarbeidet. Hva er det dere bruker Fatland sine råvarer til hos Grilstad? - De største områdene er skinkeråvarer til Strandaskinke-produksjonen og fårelår til fenalår-produksjonen. Vi mottar også mye sorteringer som brukes til salami.
Hva er det som er så bra med samarbeidet og hvilke samarbeidsløsninger har Grilstad og Fatland? - Grilstad og Fatland har flere samarbeidsløsninger og begge konsern har ansatte med god kompetanse. Vi samarbeider i Midt-Norge Slakteri AS og på skjæring av gris gjennom FG Kjøttsenter i Oslo. Samarbeidet vi har er viktig for å skape storskala-gevinster og få til effektiv skjæring. Dette er en viktig forutsetning for å få solgt hele grisen. Vi har også samarbeid på import gjennom Normeat AS hvis det oppstår
Hva tenker dere at Fatland kan oppnå gjennom de neste årene? - Vi er imponert over veksten til Fatland de siste ti årene. De har klart en stor omstilling, fra en ren råvarebedrift til en mer eller mindre fullskala-bedrift. Imponerende utvikling med store steg i forhold til markedsandeler. Det er nok klare målsettinger fra Fatland sin side, og jeg vil tro at de kan svare på dette best selv.
30
Ny produktkatalog storkjøkken Hver eneste dag står 5.000 Fatland-bønder opp i grålysningen for å fôre og stelle dyrene sine. Dyrebilsjåførene kommer seg fram på smale bygdeveier og over fjellet for å komme trygt til slakteriene med dyrene. Her står flinke slaktere klare, og både kjøtt, huder, skinn og innmat blir tatt vare på. Kjøttskjærere deler opp slaktet i fine kjøttstykker og pølsemakere foredler kjøttet til pålegg, pølser og smakfulle middagsretter. I pakkeavdelingene blir kjøttvarene godt emballert og merket, før produktene sendes ut i markedet. I Fatland går tradisjon og moderne produksjonsmetoder hånd i hånd. Vi skal tilby kundene trygge, gode og sunne produkter! Det er ikke bare i dagligvarebutikkene du finner produkter fra Fatland. Også mange kantiner, restauranter, hoteller, sykehjem, bysser og kafeer får kjøttvarene sine fra Fatland. For at disse kundene enklere skal finne produktene, har vi laget en flott produktkatalog for storkjøkken og -husholdning.
Katalogen finner du på www.fatland.no og her får kundene en god presentasjon av alle produktene Fatland tilbyr.
Fatland er Norges største private kjøttbedrift og har avdelinger både i Ølen, Oslo, Sandefjord og på Jæren. Hver eneste dag jobber over 600 ansatte sammen for å tilby markedet de beste produktene. 31
SVEND GUNDEGJERDE
En nøkkelmann i Fatland Etter å ha arbeidet litt i Nordsjøen, startet Svend Gundegjerde å arbeide ved Fatland Ølen i august 1978. Den første jobben var i slakteriet. På denne tiden ble nesten alt som ble produsert som helt slakt. Mye retur-slakt var det også å skjære før jul. Den gang kjøpte folk ett lam og en halv gris om høsten, når fryseboksen skulle fylles. Skjæring av kjøtt til industri- og håndverkskunder startet også i denne tiden, og vokste utover på tidlig 80-tall.
nå er vi på den 16. utbyggingen siden 1974. Det viser hvor vellykket satsingen på foredling har vært. Mye av dette kan Fatland-konsernet takke Svend for.
Anlegget i Ølen ble bygd på og det ble også litt pølseproduksjon og annen foredling. På 90-tallet økte foredlingen kraftig, sammen med skjæringen. Ansvaret for foredlingen fikk Svend fra midten av 90-tallet, og da økte salget til dagligvarekjedene, med Norgesgruppen som den viktigste. Da var det mer regionale kunder, med Stavanger, Bergen og Telemark som de viktigste.
Gundegjerde har jobbet mye sammen med produktutviklingsavdelingene hos kundene, både i COOP og Norgesgruppen. Testing av krydderblandinger, salting og tromling, tilskjæring og pakkemetoder. Mange gode diskusjoner som har ført til at Fatland har produsert produkter som har toppet premielistene i NM for kjøttprodukter.
KONTAKT MED KUNDENE
I tillegg har Svend vært sentral når Fatland har deltatt på Grüne Woche, og servert mye godt lammekjøtt til interesserte tyskere! Svend synes at det har vært mye kjekt med jobben, og det å finne nye produkter har vært spennende.
- På foredling var det stekte karbonader som var en av de første store produktene, og så kom kjøttdeig, bacon og pakking av ferskt kjøtt. Den første kjøttdeiglinja var nok egentlig bestilt av en konkurrent, men Svein Fatland sa til leverandøren at han bare kunne sette av linja i Ølen, så fikk vi prøve den. Beslutningsveiene i Fatland var korte, også da!
- Nye steg, og utvikling av produksjonen gjennom investeringer av det mest moderne utstyret i markedet, har vært spennende. Samarbeide mellom avdelingene, og gode leverandører har gitt mye kunnskap og energi. Det er mye greie folk, sier Gundegjerde.
Utbyggingene av anlegget i Ølen har i stor grad vært koblet til skjæring og foredling, og
- Ikke to dager har vært like, sier han. Like rolig som alltid, samme hvor mye det stormer rundt ham. Nå skal Svend bruke tida til å rive en gammel løe og bygge et nytt redskapshus.
“Den første kjøttdeiglinja var nok egentlig bestilt av en konkurrent, men Svein Fatland sa til leverandøren at han bare kunne sette av linja i Ølen, så fikk vi prøve den.”
- Arbeidslysten er fortsatt stor, selv om jeg trapper ned litt i Fatland! 32
Ingen dager har vært like, sier Svend Gundegjerde som etter 40 år i Fatland skal trappe litt ned. Fatland-konsernet har mye å takke Svend Gundegjerde for. Bilde under viser Svend på jobb fra matmessa Grüne Woche i 2003.
33
NM-jubel da Fatland og Unil kunne motta utmerkelsene for Norges beste pølse. Fra venstre driftssjef/teknisk leder Tom Eknes ved Fatland Sandefjord, Petter Andre Knutsen, Daniel Askevold, Ingeborg Lovise Hansen (alle Unil), daglig leder Per Einar Johansen ved Fatland Sandefjord og Gro Jacobsen fra Arne B. Corneliussen. (Foto: KLF)
Skikkelig prisdryss for kjededirektør dagligvare i Fatland Salg, Roar Stentun. Her sammen med Matmerk-direktør Nina Sundqvist. 34
NM I KJØTTPRODUKTER
Norgesmester, gullmedaljerush og Norges beste grillmatserie! Enormt mange Fatland-produkter ble satt pris på av smaksjuryen i NM i Kjøttprodukter 2018. NM i Kjøttprodukter er uten tvil Norges største test av grillmat og spekemat. Derfor er det helt fantastisk at smaksdommerne i juryen i mai 2018 tildelte så mange medaljer, titler og priser til så mange Fatland-produserte produkter.
HER ER RESULTATENE: Norgesmester, pølse: Folkets Bratwürst urøkt, Unil AS. Norges beste grillmatserie: Coop Grill Perfekt Streetfood-serie.
Kjededirektør dagligvare Roar Stentun i Fatland Salg fikk mye å bære på da Norges beste kjøttprodukter ble kåret og resultatene offentliggjort.
I tillegg fikk Fatlands produkter hele 12 gullmedaljer, 10 sølvmedaljer og 11 bronsemedaljer
I tillegg til mange gullmedaljer, hadde den tungt kvalifiserte juryen smakt seg fram til Coop Grill Perfekt Streetfood-serie er Norges beste grillmatserie! På toppen av det hele ble Folkets Bratwurst kåret til Norgesmester i pølseklassen!
Folkets bratwurst ble kåret til Norges aller beste pølse.
NM i Kjøttprodukter er et arrangement som gjennomfører bedømming og smakstesting av kjøttprodukter som finnes tilgjengelig for forbrukerne enten i butikk, eller hos restauranter og andre storkjøkken. Konkurransen arrangeres i regi av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF).
Fagjuryen syntes Coop Grill Perfekt Streetfood-serie var Norges beste grillmatserie.
35
FATLAND MEAT
Much more than bacon and burgers What comes to mind when you hear the word ‘beef’ or ‘pork’? Often, we think of bacon, hamburger, or steaks. These are all products of cattle and pigs, but there are also many other products (called by-products) that come from cattle, pork and sheep that are used for many other purposes. Fatland Meat often exports these by-products to many companies in the world.
Household products are no different. Glue, yes glue! sometimes contains cow’s hooves and horns as one of its ingredients. Candles may have beef fat in them to give them more strength and to help them last longer.
If you have a cow that weighs 500kg – about 280 kg’s of this animal will be used for meat products, such as steak and hamburgers. This means 56 % of the animal is used for meat. However, 99 % of the cow is actually utilized for meat and other products; and this is a great thing!
Lanolin, which is a sheep by product is sometimes used in lipsticks and creams because it hydrates so well. Soap also often contains pork or beef fat. Stearic acid, which is found in fatty acids of beef cattle, are used in shaving cream and also car tires to help them maintain their elasticity. The antifreeze in your car contains glycerol, an animal by-product. Hydraulic brake fluid and car wax can also contain animal by-products. Highways are made of asphalt and contain a binding agent made from beef by-products.
For example, did you know that gelatin; that popular jiggly dessert, is often made from the connective tissue found in beef? Other products that contain gelatin are chewing gum, gummy bears, and marshmallows. Many medical products are made from animal by-products. Creams for burns and first aid creams sometimes contain animal by-products. Insulin used by diabetics can be synthetic but it also can come from livestock.
These are just some examples of products that contain by-products from animals. By-products are everywhere!
36
FATLAND MEAT
Mye mer enn bacon, pinnekjøtt og burger Hva tenker du på når du hører ordene «storfekjøtt» eller «svinekjøtt»? Som oftest tenker vi kanskje på bacon, hamburgere og biffer. Men mange flere produkter kommer fra storfe, småfe og svin.
Fatland Meat AS eksporterer ofte slike såkalte bi-produkter til mange bedrifter rundt om i verden.
produkter som viktige ingredienser. Lim kan inneholde storfe-klover og -horn. Stearinlys kan inneholde storfe-fett for at de skal brenne lenger. Lanolin, som kommer fra sauene våre, blir brukt i leppestifter og kremer på grunn av sine fuktighetsgivende egenskaper. Såpe inneholder ofte fett fra svin og storfe. Stearinsyre, som vi finner i fettsyrer fra storfe, brukes i barberskum og til og med i bildekk for å gi elastisitet.
Av en ku på 500 kilo, går rundt 280 kilo av totalvekta til kjøttvarer som biff og burger. Dette utgjør 56 prosent av totalvekta. Men faktisk blir hele 99 prosent av dyret utnyttet og videreforedlet på ulike måter. Visste du for eksempel at gelatin, som vi finner i godteri, tyggegummi og marshmallows, ofte er laget av bindevevet i storfekjøtt?
Frostvæsken på bilen din inneholder glyserol som også er animalsk bi-produkt. Også i bremsevæske og bilvoks er slike produkter tatt i bruk for å oppnå de rette egenskapene. Og mens vi snakker bil: Til og med asfalten på veiene inneholder bindemiddel som kommer fra storfe! Dette er bare noen eksempler på produkter som inneholder bi-produkter fra dyr.
Mange medisinske produkter er laget av animalske bi-produkter. Lindrende hudkremer kan inneholde slike ingredienser. Insulinet, som diabetikere bruker, kan lages syntetisk, men kan også komme fra norske husdyr. Mange andre produkter du daglig omgir deg med og bruker kan også ha animalske bi-
Bi-produkter finner du overalt!
37
FATLAND ULL
Økt etterspørsel etter naturproduktet ull Ull er et naturprodukt med svært gode egenskap er. Etterspørselen fra norske bedrifter som ønsker å benytte mer norsk ull er økende.
Fatland Ull har av tre ullavdelinger, med hovedkontor og ullstasjon på Hommersåk i Sandnes og ullstasjoner i Ølen og på Leknes i Lofoten.
- Hvit ull gir en adskillig høyere pris en farget ull. C1, som er hvit høstull av topp kvalitet, gir best betaling. Det kan derfor være god økonomi å ta vare på ullkvaliteten, sier Nertoft.
- Vi omsetter rundt 25 prosent av den norske ulla, noe som utgjør ca. 900 tonn med ull. Ullselskapet har 11 årsverk fordelt på de tre avdelingene. Fatland Ull tar i mot ull fra produsenter i hele landet og mesteparten av ulla blir solgt til England, forteller daglig leder Anders Nertoft i Fatland Ull AS.
GODE ULLTIPS Han har følgende råd for å sikre god ullkvalitet i produsentleddet: For å få best mulig ullkvalitet er det viktig å bruke en vær med god ullkvalitet. Våre ullavdelinger har alle utstyr for å sjekke ullkvaliteten, så ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker vurdering av ullkvaliteten på en vær. En må videre holde ulla ren og mest mulig fri fra vegetabiler og pakke ulla i papirsekker med skilleark mellom fellene, og ha lår og buk ull i egne sekker. Hold klippeplassen ren og om dere har både hvit og farget ull så klipp og pakk den hvite ulla først og den farga til slutt.
Han minner om at prisen som produsentene får for ulla er inklusiv tilskudd og at det er stor forskjell fra pris for ull med god, og ull av dårlig kvalitet.
ØKENDE ETTERSPØRSEL Salgspris på ulla varierer som andre råvarer i takt med etterspørsel. Ull konkurrerer mot andre tekstiler som bomull, lin, fleece og andre syntetiske stoffer. I tillegg vil også motesvingninger påvirke ullprisen. I og med at det meste av ulla fra Norge selges internasjonalt, vil valuta svingninger bety mye for resultatet til ullselskapet. BÅDE VARMT OG SVALENDE Ull er et naturprodukt med svært gode egenskaper. Ull er temperaturregulerende, noe som
Anders Nertoft
38
gjør at det fungere like godt en kald vinterdag som en varm sommerdag. Det er et råstoff som kan brukes i alle klesplagg, både undertøy og yttertøy. Norsk ull brukes i hovedsak til strikkegarn, teppegarn, gensere, luer, votter og sokker. Fordelen ved norsk ull er at den er spenstig og slitesterk. - I 2018 har vi med stor glede opplevd en økende etterspørsel fra norske bedrifter som ønsker å benytte mer norsk ull. Med stadig økende fokus på miljø og bærekraft ser vi veldig lyst på framtiden for norsk ull, sier daglig leder Anders Nertoft i Fatland Ull.
IN ENGLISH Fatland Ull AS consists of three wool departments. The main office is at Hommersaak, Sandnes, and we also have departments in Ølen and Leknes in Lofoten. Our markedshare in Norway is around 25% of the Norwegian wool marked, which amounts to about 900 tons of wool. The wool company has approximately 11 FTE devided between the three departments. Fatland Wool receives wool from producers across the country and most of the wool is sold to England.
39
Hva kan du selv gjøre for å få god ullkvalitet? • • •
•
•
Bruk en vær med god ullkvalitet. Hvit ull gir bedre betalt enn farget ull. Hold ulla ren. Unngå høy, halm og fôr-rester i ulla, og at ulla blir tilskitnet. Klipp til rett tid. For mange vil det være best å klippe vår og høst, for de som har gode nok fôringsmuligheter kan produksjon av helårsull være det rette, altså bare klipping om våren. La ulla tørke. Unngå å klippe og pakke sekker med våt ull.
•
•
• • •
40
Hold klippeplassen ryddig og ren, og ta bort merkemaling, borrer, høy og rusk fra ulla. Klipp og pakk fellen for seg, og skill lår,buk og hale-ull for seg selv og i egne sekker. Klipp og pakk den hvite ulla først. Ta den fargede ulla til slutt. Pakk ulla skikkelig. Bruk papirsekker med mellomlegg mellom hver fell. Merk sekkene tydelig med navn, adresse, eventuelt produsentnummer og antall kolli.
Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen for kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr. Kontroller er åpen for alle storfeprodusenter i Norge. Her får du tilgang på ulike rapporter for egen besetning. Husdyrregisteret blir alltid oppdatert med nye opplysninger fra Storfekjøttkontrollen. Totalt sett gir kontrollen deg bedre oversikt, økt lønnsomhet og spart arbeidstid. Husk at du selv kan gjøre registreringer på nett, det blir billigere. KONTAKTINFORMASJON: Gerd Skjoldal 95 89 63 34
gerd.skjoldal@fatland.no
Sauekontrollen Sauekontrollen gir deg den kunnskap du trenger om dyrenes helsestatus, tilvekst og slaktekvalitet, i tillegg til kontroll på produksjonsresultater og beitebruk. Som medlem får du tilgang på ulike rapporter for egen besetning. I tillegg bidrar sauekontrollen til avlsarbeid, forskning og utvikling til fordel for hele sauenæringen. KONTAKTINFORMASJON: Gerd Skjoldal 95 89 63 34 gerd.skjoldal@fatland.no Hilde K. Håland 98 24 22 14 hilk@fatland.no Tore Oftedal 96 94 61 81 toro@fatland.no eller kontakt innmeldingskontoret ved ditt anlegg: Fatland Jæren: 97 97 21 20 - Fatland Ølen: 97 98 55 22 - Fatland Oslo: 97 69 26 51
41
RÅDGIVNINGSTJENESTE
Alle dyreslag Fatland har en egen rådgivningstjeneste for alle våre produsenter og på alle dyreslag. Har du et spørsmål så ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi er her rett og slett for å hjelpe deg med alle spørsmål du måtte ha angående dine dyr eller våre tjenester. Vi hjelper for eksempel med:
• • • • • • • • • •
Produksjonsplaner Driftsplanlegging Fôring Dyrevelferd Økonomi Dekningsbidrag/kalkyler Planlegge driftsbygninger Forbedringspotensial i din produksjon Gjennomgang av årsresultat/slaktebidrag Avtalte eller faste rådgivningsbesøk
På www.fatland.no finner du alltid siste nytt i det som skjer i Fatland-konsernet og ute hos produsentene våre. Følg Fatland også på Facebook og Instagram for daglige og ukentlige oppdateringer.
42
Hilde K. Håland
LIVDYRANSVARLIG/ STORFE/PRODUSENT KONTAKT FATLAND OSLO: Dag Erik Bråthen, 95 12 86 15 dagb@fatland.no
Annelise Svindland
Harald Pedersen GRIS/LEDER AV PRODUSENTTJENESTEN: Harald Pedersen 98 25 39 11 harp@fatland.no
Guro Hansen
SMÅFE FATLAND ØLEN: Hilde K. Håland, 98 24 22 14 hilk@fatland.no
Siv Undem
KOMMUNIKASJONSANSVARLIG: Odd Kristian Stokka, 95 98 93 54 odds@fatland.no
SMÅFE FATLAND JÆREN OG FATLAND OSLO: Tore Oftedal. 96 94 61 81 Guro Hansen (Jæren) toro@fatland.no VETERINÆR/RÅDGIVER DYREHELSE: Annelise Svindland 97 54 72 34 anns@fatland.no LIVDYRANSVARLIG/ STORFE FATLAND JÆREN: Siv Undem 99 71 23 51 sivu@fatland.no STORFE FATLAND JÆREN: Guro Hansen. 95 89 63 20 guro@fatland.no
SAUEKONTROLLEN: Gerd Skjoldal 95 89 63 34 gerd.skjoldal@fatland.no
Valborg Løge Sandvik INNMELDINGEN: Fatland Ølen: 97 98 55 22 Fatland Jæren: 97 97 21 20 Fatland Oslo: 97 69 26 51
Gerd Skjoldal LIVDYRANSVARLIG/ PROD.KONTAKT FATLAND ØLEN: Bjørn Magne Stople. 98 24 22 10 bjos@fatland.no
Valborg Løge Sandvik og Aud Marit Lunde svarer telefonen når du ringer innmeldingen ved Fatland Jæren.
Aud Marit Lunde Axel Dønnum
STORFE FATLAND JÆREN/ KSL: Odd Ingebret Paulsen. 90 10 22 37 oddi@fatland.no
Tore Oftedal
Bjørn Magne Stople
INNMELDING/TRANSPORT FATLAND ØLEN: Andreas Helgevold. 98 24 22 02. andh@fatland.no 43
Odd Ingebret Paulsen
www.fatland.no
44