Fatland årsberetning 2016

SIDEN 1892

2016

1

INNHOLD: 3 5 6 10 14 18 22 24 28 30 34 36 40 42 49 50 53 56 58

Leder, Terje Wester De harde fakta 2016 Fatland Ølen Norges beste saueklipper Fatland Oslo 95 ganger rundt jorden. Hustvedt & Skeie Året i bilder Fatland Jæren, Brava Jæren!

Fra Jæren til Italia... Et reisebrev Fra ku til gris. På bondebesøk En historisk oppsummering Fatland Hud & Skinn Kul kuklubb Fatland Sandefjord Norges beste grillmat og pølser Fatland Meat - God ressursutnyttelse Fatland Ull Storfekjøttkontrollen og småfekontrollen Rådgivningstjenesten i Fatland - Folkene du møter

Opplag: 5000 stk. Ansvarlig redaktør: Terje Wester, Fatland. Redaksjon: Odd Kristian Stokka, Fatland og Anita Hamremoen.

Design og foto: Studio 44/Anita Hamremoen. Tekst: Fatland/Odd Kristian Stokka og Anita Hamremoen. Trykk: Centrum Trykkeri, Stavanger.

www.fatland.no 2

Dette skal vi leve av Ungdommen søker mot de bransjene som kan tilby interessante og godt betalte jobber. I mange år har dette vært knyttet til oljesektoren, mens matproduksjon og landbruk har havnet lengre ned på lista. I vår bransje har vi hentet folk fra utlandet, med stor arbeidsevne, mye kompetanse og lyst til å jobbe mye. Også helg og kveld. Det er vi glade for!

Etter oljeprisfallet er det mange ungdommer som nå kan se på matbransjen med nye øyne. Mat er trendy, det er mye på TV og sosiale medier, og det er en sunnhetstrend. Vi håper at summen av dette er at ungdommen vil søke mer mot landbruk og matproduksjon, det er dette vi skal leve av i årene som kommer!

Fatland har i år investert ca. 300 millioner kroner i større bygg, bedre produksjons- og pakkeutstyr og roboter. Dette tar bort tungt og kjedelig arbeid, men gir nye muligheter for folk med teknisk- og datakompetanse. Samtidig klarer vi å redusere våre kostnader, slik at vi kan betale bonden bedre for råvaren og gi kundene en god pris på kvaliteten.

Norsk matproduksjon er i en helt spesiell situasjon, med god dyrevelferd og lite bruk av medisiner. Helse blir stadig viktigere for forbrukeren, og dette gir oss konkurransekraft! Våre dyktige leverandører jobber i en bransje med uendelige framtidsutsikter. Det vil alltid være behov for god og trygg mat og landbruket er en bærebjelke i nesten alle bygder rundt om i landet. Vi ser mange unge bønder som satser friskt på gården som fremtidig arbeidsplass, og det er en forutsetning for det som skjer på Fatland sine anlegg.

I 2017 er det 125 år siden Rasmus Fatland så muligheten til skaffe seg en ekstra inntekt, ved å jobbe for bøndene i Vikedal og omegn. Nå har Fatlandaktiviteten endret seg mye. Bedriften har vokst til å bli en stor nasjonal leverandør og til å ha en betydelig eksport. Verdiene i selskapet har i alle disse årene vært de samme. Det er kjekt å arbeide med noe som gir oss trivsel og god samvittighet. Det vi gjør i matproduksjonen er ikke bare nyttig, det er livsviktig.

Desember 2016 Terje Wester, konsernsjef

3

Fatland Ull

Fatland Jæren: Slakting og skjæring Fatland Ølen: Skjæring og foredling Fatland Sandefjord: Foredling Fatland Oslo: Slakting og skjæring

Midtnorge-Slakteri Oppdal Spekemat

NORWAY

Fatland Oslo Fatland Sandefjord Fatland Salg Fatland Ølen Fatland Ull Fatland Jæren Fatland Ull Fatland Hud & Skinn

4

HOLLAND Fatland Meat

De harde fakta 2016 Generell vekst på 10 prosent Vi liker oss best på travle dager, og det har vært mange slike dager i dette året. En omsetningsvekst på 10 prosent på toppen av en sterk vekst forrige år er veldig bra! Vi vokser på alle ledd, på slakting, skjæring og foredling. Vi vokser i et marked som er ganske stabilt, og vi tar markedsandeler.

I tillegg til at vi hver uke slakter 800 tonn, skjærer 1.000 tonn og foredlet og pakker 600 tonn, har vi bygd og utvidet anleggene betydelig dette året.

Alle våre medarbeidere har taklet disse utfordringene på en imponerende måte, vist fleksibilitet og vært positive. De investeringene vi nå har tatt vil sikre arbeidsplasser hos oss, og blant våre dyktige bønder. Det betyr at transportører og mange tjenesteleverandører får mer å gjøre, og det sikrer levende bygder.

Samarbeide med kundene er avgjørende for at vi skal lykkes, og på dagligvare er vi store leverandører til Coop og Norgesgruppen, som er de to største dagligvarekjedene i Norge. Mange av de private industri- og håndverksbedriftene har fulgt Fatland som kunder i mange tiår, og er fortsatt

MARKEDSANDEL SLAKT I NORGE

NORTURA 70%

MNS 3%

FATLAND 17%

ANDRE 10%

viktige for oss. Det er mye god merkevare som har kjøttråvarer fra Fatland i seg!

Våre 620 medarbeidere har klart å ta omsetningsveksten ved hjelp av bedre utstyr, automatikk og roboter. Vi tar ansvar i å effektivisere matindustrien, og samtidig løfte kvaliteten ytterligere.

Omsetningen i Fatland-konsernet vil ende på rundt 4,3 milliarder kroner i år og det er bra. Mer interessant er det å tenke på når vi skal passere 5 milliarder i omsetning? Kan vi klare det i jubileums-året 2017?

PRODUKSJON I FATLAND 50.000 45.000 OMSETNING I MILL KR

40.000

2011

35.000 30.000

2012

25.000

2013

20.000

2014

15.000

2015

10.000 5.000

2016 SLAKTING

SKJÆRING 2014

2015

FOREDLING

500

1.000

1.500

2.000

2.500

3.000

3.500

4.000

4.500

2016

5

Inge og Svein Fatland er godt fornøyd med utviklingen.

Oppstarten og overgangen har gått fint, men det har det vært tøffere enn ventet. Inge Fatland skryter av de ansatte, uten dem hadde det ikke gått.

Under: Egil Kåre Øygarden i full fart med lasting av varer.

6

Fatland Ølen – nytt anlegg, videre vekst Selv med oppstart og innkjøring av et av Norges mest moderne produksjonsanlegg for kjøttprodukter har Fatland Ølen klart å vokse.

Stor produksjonsvekst og stor tro på den videre framtida ligger bak utbyggingen for 200 millioner kroner. 12.000 kvadratmeter over tre etasjer, med siste nytt innen internasjonalt produksjonsutstyr, skal sørge for videre vekst. Verdens raskeste kjøttdeig-pakkemaskin med mulighet for å produsere 90 tonn kjøttdeig om dagen, robotisert lageranlegg, nytt dyrefjøs og ny ullstasjon er noe av innholdet i anlegget som nå er tatt i bruk.

- 2016 var et veldig spesielt år for Fatland Ølen.

Første halvår gikk på skinner og på gammel vane.

Andre halvår var preget av innkjøringsutfordringer, og det har vært krevende å få ting oppe og kjøre. Likevel har vi klart å øke produksjonen.

Det er rett og slett imponerende, forteller Svein Fatland, daglig leder ved Fatland Ølen.

OPPTIL 150.000 PAKKER KJØTTDEIG OM DAGEN Produksjonen ved Fatland-konsernets største anlegg har de siste økt rundt 10 prosent årlig de siste 10-15 årene. 2016 var ikke i noe unntak i veksten, selv om innfasingen og oppstarten av det nye toppmoderne produksjonsanlegget på sensommeren altså har medført mye ekstraarbeid.

I høysesongen har opp mot 380 mennesker sin arbeidsplass ved Fatland Ølen.

Med blant annet en ny produksjonslinje for kjøttdeig på plass, kan det produseres opptil 90 tonn

kjøttdeig om dagen ved Fatland Ølen. Det er enorme 225.000 kjøttdeigpakker ut i butikkene.

Det nye automatiserte pakke- og lageranlegget gjør at kjøttvarene går fra pakkemaskinene til butikk, uten at noen har stått og pakket og stablet manuelt

TAKK TIL BONDEN! Selv om mange av oss lurte på hvor sommeren 2016 egentlig ble av, var grillmatsesongen fantastisk, forteller Svein Fatland.

- Og høstsesongen var enda bedre, men enormt god etterspørsel etter både lam, gris og storfe.

Vi har heller aldri fått finere råvarer inn fra våre gode og dyktige produsenter. De fortjener virkelig skryt. Vi ser at god dyrevelferd, som både vi og våre produsenter setter høyt, er et stort konkurransefortrinn overfor kundene, sier Fatland.

KJØTTDEIG UTEN SALT Produksjon av kjøttdeig foregår nå stort sett uten salt. Fatland får mange henvendelser og spørsmål om kjøttdeig fordi mange sliter med å lage kjøttkaker på grunn av reduksjon av salt og de skjønner ikke helt hva som har endret seg.

Det er derfor bare å tilsette litt salt og elte kjøttdeigen slik at den blir litt seig før en starter å spe den ut.

7

Øverst høyre: Den nye kjøttdeiglinjen går så det suser. Venstre: Inge Fatland på telefon og sammen med Nils Henry Schneekloth på pakkelinjen. Nede venstre: Aurelijus Dikius styrer logistikk og får kjempegode skussmål fra Inge.

8

Han roser også de ansatte for innsatsen som er lagt ned for å få det nye anlegget i god og effektiv drift, samtidig som produksjonen har gått på høygir.

- De ansatte har virkelig bidratt og har vist en enorm vilje til å løse de utfordringene som har dukket opp, sier den daglige lederen.

I 2016 ble det slaktet 9.200 tonn ved slakteriet i Ølen. Det ble skjært 22.000 tonn kjøtt ved anlegget.

IMPONERT MINISTER ÅPNET NYE FATLAND ØLEN En tydelig imponert landbruks- og matminister Jon Georg Dale åpnet i august det toppmoderne produksjonslegget i Ølen. Statsråden, presse, leverandører, kunder og andre inviterte gjester fikk selv se innsiden av det anlegget.

Landbruks- og matministeren gratulerer Fatland

med investeringen og satsningen, til glede og nytte for norske bønder og forbrukere.

- Det er gøy å få være med på å markere den investeringen som er gjort her, og den verdien som Fatland-gruppen i veldig mange år har dratt med seg til den norske bonden. Norsk landbruk trenger en innovativ næringsmiddelindustri som forsetter å utvikle produkter som holder oppe og øker den norske matvareproduksjonen, sa Dale.

Statsråden mener Norge trenger næringsmiddelbedrifter som Fatland, som tør å investere og satse.

- Jeg ønsker Fatland til lykke med denne investeringen og investeringer som kommer. Fortsett kampen om konkurransen i næringsmiddelindustrien. Det nyter både bøndene og forbrukerne godt av, sa landbruks- og matministeren før han trykket på knappen som startet opp den nye produksjonslinja for kjøttdeig ved Fatland Ølen.

- 2016 var et veldig spesielt år for Fatland Ølen. Første halvår gikk på skinner og på gammel vane. Andre halvår var preget av innkjøringsutfordringer, og det har vært krevende å få ting oppe og kjøre.

Svein Fatland

9

Ă…smund Kringeland er ĂĽrets norgesmester i saueklipping.

10

Tredobbelt Fatland på NM-pallen Norges beste saueklippere jobber i Fatland. Etter sju finale-år gikk endelig en 34-åring ved Fatland Ølen helt til topps etter en stille stund ute i en parkert bil.

- Alt klaffet den dagen. Jeg hadde jobbet mye med klippeutstyret. Ingenting skulle gå galt. Også mentalt klaffet det. Før finalen gikk jeg ut i bilen og visualiserte finalen og det som skulle skje, forteller Åsmund Kringeland, profesjonell saueklipper ved Fatland Ølen og regjerende Norgesmester i saueklipping.

De sju siste årene år har 34-åringen fra Tysvær i Rogaland vært i Norgestoppen og kvalifisert seg til NM-finalen. Seks ganger har han stått på pallen uten å gå helt til topps. Marginene har ikke vært på Kringelands side, før i 2016. I NM i saueklipping og ullhåndtering under Fårikålfestivalen i Ringebu gikk han til topps med klar margin og kan dermed endelig kalle seg Norgesmester! I finalen klipte han 12 sauer på vel 9 minutter, og brukte kun 41 sekunder på den raskeste saueklippen.

Og ikke nok med det: Inge Morten Tronstad (også Fatland Ølen) og Kjetil Torland (Fatland Jæren) inntok resten av premiepallen. At Norges beste saueklippere jobber i Fatland, er det dermed ingen tvil om.

FATLAND HAR FAGMILJØET Saueklipperne hos Fatland mener det er mengdetreningen på slakteriene i småfesesongen om høsten som gjør at de har et godt grunnlag til å finpusse formen inn mot mesterskapene.

- Mens andre slakterier har lagt om til linjeklipping, altså at sauene klippes etter avliving, har Fatland klart å ha et attraktivt saueklippermiljø som der yrket og tradisjonene tas vare på, og som

rekrutterer nye saueklippere. Fatland-saueklippere har dominert i NM-sammenheng før også, men særlig etter at andre slakterier gikk over til linjeklipping. Vi er takknemlige for at Fatlandkarene satser på oss, sier Norgesmesteren.

Sammen med faren driver 33-åringen driver selv med sau og ammekyr på gården hjemme på Kringeland i Tysvær. Når han snart skal ta over gården, planlegger han å utvide med sau.

Men først venter VM i saueklipping i New Zealand i februar. Kringeland har i flere sesonger jobbet i ”saueklippingens hjemland” har mange venner på andre siden av kloden.

- Jeg drar nedover i midten av januar for å få litt mengdetrening og enda mer konkurranseerfaring før VM. En semifinale bør være innen rekkevidde, sier Kringeland.

TRENER STYRKE OG RULLESKI I mesterskap bedømmes saueklipperne etter hvor fort og presist sauen klippes, samtidig som dyret ikke skades under klippingen. Åsmund Kringeland lærte å klippe med håndsaks av sin far, og 33-åringen har allerede 15 år bak seg som profesjonell saueklipper.

- Hvilke egenskaper må en god saueklipper ha?

- Jeg mener at alle egentlig kan bli en god klipper, men de aller beste er veldig sterke psykisk og det hjelper også å være fysisk sterk, sier Kringeland som trener styrke og går på rulleski for å være i form og i verdenstoppen i saueklipping.

11

– Fatlands saueklippere har dominert i NM-sammenheng før også, men særlig etter at andre slakterier gikk over til linjeklipping. Vi er takknemlige for at Fatland-karene satser på oss.

12

Åsmund Kringeland

Norgesmesteren i aksjon hos Fatland Ă˜len. Her klippes det 2000 lam per dag i høysesongen.

13

Øystein Lindstad med 50 års fartstid som dyrebilsjåfør for Fatland

14

Fatland Oslo: Dyrebilsjåfør i 50 år I 50 år har Øystein Lindstad sørget for trygg transport av dyr for Fatland.

Mye har forandret seg på de årene.

Lindstad møter oss utenfor Fatland Oslo. Han har akkurat levert dagens last med smågris. I 50 år har han kjørt for Fatland og i oktober feiret han 70 års dag. Pensjonist blir han ikke med det første.

Den erfarne sjåføren står sammen med Dag Bråthen, som ”bare” har 30 år som dyrebilsjåfør hos Fatland.

–Jeg husker når vi hentet smågris og bar ut én og én til bilene. Husker du det? Det gjorde vi jo helt frem til 90-tallet. Jammen har tidene endret seg.

En kunne jo gjerne hente dyr på 15 forskjellige gårder i løpet av en dag. Dét var tider det! Og jammen har det blitt enklere i dag, sier 70-åringen.

Lindstad kommer fra Hadeland og bor der sammen med kona Anne Lise. Hun er pensjonert barnehagebestyrer. Pensjonisttilværelse har ikke Øystein tid til helt ennå. Han kjører dyr for Fatland hver dag. Sønnen Gudmund har overtatt transportvirksomheten etter Øystein.

- Nå gjør jeg egentlig bare det jeg får beskjed om, sier han.

Selv overtok Lindstad etter sin egen far da han var 19 år.

–Min far var 48 år da jeg ble født, så det var litt tidlig å overta. Jeg visste vel ikke helt hva jeg ga meg ut på, men det har vært skikkelig givende i alle år. Fatland har alltid vært stedet der jeg har levert dyr og jeg husker da jeg kjørte vestover til Ole og gamle Severin Fatland med smågris i 1966.

Jeg hadde en tur i uka i over 40 år. Nå er det en og annen tur til Vestlandet i løpet av et år, men ikke noe fast. Det er her på Østlandet jeg kjører og aller mest fra hadelandsområdet, forteller Øystein Lindstad.

Foreldrene hans kom begge fra gård og han bor jo selv på ”bondelandet”. Sønnen overtok driften av transporten for sju år siden og han har kjørt dyretransport i ti år.

- Jeg fikk et hjerteinfarkt da jeg var 41 år, men det gikk veldig fint. Jeg fikk medisin og har hatt det fint siden. Riktignok fikk jeg litt problemer i høst, men en runde hos legen og en operasjon gjorde meg helt fin igjen, rapporterer den spreke 70-åringen.

Han har tro på at arbeid er den beste medisin.

- Jeg kan ikke gå rundt å bekymre meg for om noe kan skje igjen. Det har jeg ikke tid til, så derfor gjør jeg det heller ikke.

Fatlandfamilien omtaler han som en skikkelig bra mann. Ole Fatland og kona Ragnhild var gjester i bryllupet hans.

- Jeg ser på dem som venner og en skulle jo hatt bedre tid til å ta en kaffe når en er på de kanter.

Som regel blir det ikke tid, arbeidet kommer foran, sier Lindstad.

Det er utallige historier å fortelle fra 50 år med kjøring av dyr. Men det er én historie som sitter litt ekstra i.

15

- For mange, mange år siden skulle jeg hente dyr i Etne. Et par dyr var lastet inn og som vanlig gikk ikke sjåføren inn til grisene i fjøset. Det varte og det rakk, ingenting skjedde og det var bare full stans. Jeg kikket inn og så at bonden hadde segnet om. Jeg løp til og fikk hentet ham ut, men livet sto ikke til å redde. Hjerteinfarkt, forteller den erfarne sjåføren.

Den dagen endte hjemme hos Ole Fatland som serverte to konjakk og tilbød overnatting til dagen etter.

– Jeg er så heldig å aldri ha blitt stanget eller skadet av noen dyr jeg har hentet. Jeg ser dyrene an og tenker at vi er på samme lag. Sønnen min, Gudbrand, har utviklet en skillegrind som brukes på mange dyrebiler i dag. Det gjør at sjåførene kan stå beskyttet bak en grind når dyrene lastes og losses.

- Men nå må jeg videre, så takk for praten!

Daglig leder Ståle Fatland ved Fatland Oslo tar imot på kontoret og forteller at han er godt fornøyd med 2016.

- I dag skulle jeg hente både gris og storfe. Det kom en ekstra leiesjåfør til, så da slapp jeg å ha en ekstra tilhenger. Han andre tok storfe og jeg tok med de 80 grisene. I morgen venter en hel saueflokk i Buskerud.

- Vi har hatt en god økning i storfeproduksjonen og dette er resultatet fra en satsing på mer livdyr de siste to-tre årene, sier Fatland.

Da er det flott å kunne rengjøre bilen i det flotte vaskeanlegget som nå står til disposisjon hos Fatland Oslo.

– Det er god tilgang på smågris og vi ser at man ”høster som man sår”, helt klart. Tidligere var det enda større mangel på storfe og nå er økningen på rundt 10 prosent, så det har vært et positivt år for oss her i Oslo. Det er tilfredsstillende å se et direkte resultat av arbeidet som er lagt ned, sier Ståle Fatland.

– Det har blitt mye lettere. Før frøs vi skikkelig om vinteren spesielt, nå er det flott å kunne gjøre seg helt ferdig innendørs, sier han.

Det er ingenting som tyder på at Lindstad skal pensjonere seg med det første.

–Nei, jeg holder på så lenge som mulig. Ikke at jeg planlegger i årevis fremover, men det er altfor morsomt å jobbe.

Alle disse årene har gjort at Lindstad har fått med seg en liten revolusjon innen dyrehold og gardslivet.

- Det er utrolig hvor mye enklere mye har blitt.

Jeg ser også hvor bra fjøsplassen har blitt her hos Fatland Oslo. Det er godt tilrettelagt for dyrene, men også for sjåførene.

Sikkerheten er viktig for sjåføren som på 70-tallet hentet rundt 10.000 smågris i året. Det er heller ingen spøk å håndtere mye storfe.

16

Nøkkelen er samarbeidet med produsentene.

Fremdeles ønsker Fatland å øke storfeproduksjonen. I Norge i dag er det mangel på storfekjøtt og import kan være nødvendig for å kunne levere det kundene ønsker. Noen uker har det vært nede i 50 prosent dekning av norsk kjøtt, nå ligger dekningsgraden av norsk storfekjøtt opp mot 90 prosent.

- Fatlands fokus på produktutvikling gjør at vi får utnytte dyrene godt og det er viktig for oss. En mer stabil og god drift som følge av dette, samt økning i slaktemengde, er med å løfte resultatet.

Vi er glade for både gamle og nye produsenter, og rekruttering er særdeles viktig for oss. Matproduksjon er viktig og bondeyrket er et arbeid det står respekt av, understreker Ståle Fatland.

–Du kan ikke spise penger. Og ikke blir du mett av det heller.

Øystein Lindstad (70 år) (øverst) er en trofast sjåfør hos Fatland Oslo. Daglig leder Ståle Fatland (under) er godt fornøyd med 2016 og ser frem til 2017 som et spennende jubileumsår.

17

18

Rundt jorda 95 ganger i året for Fatland Hver dag er over 30 store lastebiler på veien for Fatland med kjøtt på vei mellom slakteriene og butikkene.

- Koss ligge du an???

Mobiltelefonen til Reidar Skeie får kjørt seg. Som logistikkansvarlig og medeier i transportbedriften Hustvedt & Skeie er det mange beskjeder som skal gis og håndteres.

- Hver dag har vi noen og tredve biler ute på veien. Fatland er vår desidert største kunde og av 4,4 millioner årlig kjørte kilometer er 3,8 millioner kilometer kjørt for Fatland, sier Skeie mens telefonen har en lite pause i ringingen.

Det betyr at det årlig blir kjørt slakt og kjøttvarer til og fra Fatland-anleggene tilsvarende 95 ganger rundt ekvator, eller nesten fem rundturer til og fra månen.

Transportselskapet Hustvedt & Skeie, med base i Sandeid i Vindafjord, feiret 60 årsjubileum i 2015. Historien om transportselskapet startet i 1955 da søskenbarna Trygve Hustvedt og Torleif Skeie startet med transport av griser og fôr med en Bedford lastebil.

Allerede siden de var tenåringer hadde de to drevet sammen med svineproduksjon, ved siden av jobbe på slakteriene i Sandeid.

Virksomheten var altså allerede fra starten i stor grad basert på dyr og kjøtt og vokste raskt etter at den første Scania-bilen ble kjøpt i 1972. Den kjørte kjøtt til Oslo og levende smågris på returen til Sandeid.

Neste generasjon Hustvedt og Skeie overtok transportselskapet i 1999. I dag ruller 35 røde og hvite lastebiler rundt på norske og europeiske veier.

Selskapet har i dag 45 ansatte og hovedkontor på kaien i Sandeid, på tomta der det første Fatlandslakteriet lå.

Fatland tar seg selv av dyretransporten inn til slakteriene, mens transporten av slaktekjøtt og kjøttvarer mellom Fatland-slakteriene, mellom foredlingslinjene, og ferdige kjøttvarer ut i markedet, er Hustvedt & Skeies jobb. Daglig kjøres det biler med kjøtt fra Ølen til Jæren, Sørlandet, Sandefjord, Oslo, Bergen og Trondheim. Én gang i uka kjører en lastebil til Tromsø med kjøttvarer.

– Vi skal ikke ha skitne biler på veien. Vi frakter mat.

Reidar Skeie

VISTE DU AT...

Hver lastebil fra Hustvedt & Skeie kjører 125.000 kilomenter hvert år.

19

Over: Trygve Hustvedt LĂŚrdal er tredje generasjon Hustvedt i transportgiganten- - Om jeg skal ta over en dag? Det kommer an pĂĽ den den gjengen der, sier 23-ĂĽringen og nikker i retning andregenerasjon (under). Trygve er utdannet lastebilmekaniker og jevnlig er den store bilparken innom for service, vedlikehold og dekkskift.

20

Mens sjåførene tidligere fikk med seg en lapp i hånda hvor varene skulle leveres og hentes, er sjåførene nå online. Før mobiltelefonene måtte sjåførene finne en telefonkiosk for å gi og få nye beskjeder. I dag vet logistikksjefene til en hver tid hvor bilene er, hva som er om bord og om det er ledig plass til mer gods. Både sjåfør og sentral kan overvåke temperaturene i termobilene og gjøre justeringer fra bak rattet eller kontoret.

I SANDEID HAR HUSTVEDT & SKEIE OGSÅ SITT EGET VERKSTED. - Det er et puslespill å få service, vedlikehold og dekkskift til å klaffe når bilene er inne og ikke ute på veien, forteller Skeie som ikke legger skjul på at selskapet setter sin ære på at bilene skal framstå i trafikken som rene og pene.

VISSTE DU AT:

- Vi skal ikke ha skitne biler på veien. Vi frakter mat og det skal se skikkelig og ordentlig ut. Det koster å holde kjøretøyene fine, men det er god reklame, sier Skeie.

Det jobber daglig mer enn 20 veterinærer og teknikere fra Mattilsynet på Fatlands tre slakterier.

Vindafjord kommune har landets største tetthet av veitransportselskaper. Ingen steder i landet er det registrert flere lastebiler per innbygger enn i rogalandskommunen på grensen til Hordaland.

Spekemat-navnet har en enkel forklaring som kanskje ikke så mange vet om. Å speke betyr rett og slett å tørke.

- Det er mulig det har å gjøre med at Sandeid og Ølen allerede tidlig var et knutepunkt for passasjer- og godstrafikken mellom Stavanger, Bergen og Haugesund, tror Reidar Skeie.

Fatland har over 30 prosent markedsandel på kjøttdeig her i landet. Det betyr igjen at hver tredje kjøttdeigpakke som selges i Norge kommer fra Fatland.

Det er mer enn 5.000 bønder som produserere råvarer for Fatland.

Det produseres 25.000 pinnekjøttmiddager og ca 40.000 ribbemiddager hver dag i oktober og november hos Fatland.

21

Året som gikk, i bilder Vi har knipset litt rundt omkring i løpet av 2016. Et bilde sier mer enn tusen ord og gode minner er hyggelige å dele med andre.

Vi gleder oss til fortsettelsen i 2017 da feirer vi 125 års jubileum.

August (bilde til venstre): En tydelig imponert landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) åpnet et av Norges mest moderne kjøttproduksjonsanlegg (bilde over) ved Fatland Ølen.

Oktober (nede til venstre): Tredobbelt Fatland på pallen: Her er Norges beste saueklippere! 1: Norgesmester Åsmund Kringeland (Fatland Ølen). 2: Inge Morten Tronstad (Fatland Ølen). 3: Kjetil Torland (Fatland Jæren). Foto: Knut Evensen.

Mars (bilde under): Små og store interesserte koste seg blant dyr, grillmat, kaker og kaffe under åpningen av nytt kombi-fjos i Hervik i Tysvær.

Eier: Even Heggland.

Juni (bilde over): Hektisk innspurt for nybygget ved Fatland Ølen. De 12.000 nye kvadratmetrene er en sårt tiltrengt utvidelse av anlegget.

22

Oktober (til høyre): Den store landbruksmessa Agrovisjon 2016 i Stavanger ble en stor suksess med rekordmange 14.670 besøkende. Mange var innom Fatlands flotte stand.

Juli (nederst høyre): I strålende sommervær strømmet folk til Gladmat-festivalen 2016 i Stavanger. Konsernsjef Terje Wester og resten av Gladmat-laget hadde prisbelønt Limousin-burger på grillen og serverte også spekemat med norske råvarer, laget på italiensk vis! Brava Jæren! er navnet.

August (midten til høyre): Landbruks- og matminster Jon Georg Dale og statssekretær Terje Halleland ble ønsket hjertelig velkommen til Ølen av Fatland-brødrene Vidar Fatland, Inge Fatland og Svein Fatland. Foto: Tor Magnar Kambe.

Oktober (rett under): Limousin-livdyrauksjonen under Agrovisjon 2016 ble underholdende for de mange hundre frammøtte. Det ble omsatt dyr for 1.112.000 kroner på auksjonen. Den dyreste oksen gikk for 85.000, dyreste kua 77.000.

September (nede til venstre): Berit Pettersen og Roy Skårland klar på Fatland-standen på Bjerkreimsmarken.

23

Fenalår henger til tørk der det i hektiske førjulsmåneder er fyllt opp av pinnekjøtt.

24

Brava Fatland Jæren!

Brava Jæren! er navnet på den nye spekematserien utviklet ved Fatland Jæren.

Spekemat med mindre salt og god smak, laget med lokale råvarer på italiensk vis.

Sentralt i utviklingsarbeidet for den nye spekematserien står Kristian Fatland. 26-åringen er femte generasjon Fatland innen slakting og kjøttvidereforedling. Kristian har fagbrev som butikkslakter og innrømmer at det allerede tidlig i livet ikke var tvil om i hvilken bransje han skulle havne.

26-åringen var sentral da Fatland Jæren utviklet nytt pinnekjøttanlegg i 2012. I noen hektiske måneder før jul går det ut 600 tonn tørket pinne-

kjøtt til et sultent marked. Nettopp ressursutnyttelse av klimarommene brukt til pinnekjøtt gjorde at spekematproduksjon ble startet.

- Pinnekjøttproduksjonen strekker seg over trefire hektiske måneder fra september. I stedet for at anlegget står tomt resten av året, bestemte vi oss for å se nye produksjonsmuligheter. Allerede i 2012 og 2013 var vi på inspirasjonstur til Spania, før vi endte opp med å ta i bruk italienske produksjonsmåter og utstyr, forteller Kristian Fatland.

KLIMAROM ER HEMMELIGHETEN FIRE VARIANTER Brava Jæren! er en ny spekematserie utviklet ved Fatland Jæren. Laget med lokale råvarer, med bruk av italienske oppskrifter og produksjonsmåter. Fire typer spennende spekemat er allerede utviklet:

Det store klimarommet ved Fatland Jæren er hemmeligheten bak både pinnekjøtt og spekematproduksjonen. Der kan tørkeprosessen gjøres optimal.

- Skal du lage god spekemat må du ha kontroll luftfuktighet og temperatur. Det kan vi gjøre i klimarommene, sier Fatland.

SPEKESKINKE: Skinke av svin laget på italiensk vis.

FENALÅR: Tradisjonsrik norsk spekemat, men med inspirasjon fra italienske spekemat-tradisjoner.

BRESAOLA: Den italienske varianten av lufttørket, saltet storfebiff-filet som har modnet. Kjøttet er magert og mørt og har en søt, kraftig lukt.

COPPA: Copacollo, eller coppa, er en modnet skinke laget av svinenakke, tilsatt krydder og urter. Coppa skåret løvtynt er velkjent for sin delikate smak.

- Pinnekjøttproduksjonen strekker seg over tre-fire hektiske måneder. I stedet for at anlegget står tomt resten av året, bestemte vi oss for å se nye produksjonsmuligheter.

Kristian Fatland

25

Underveis har spekematutviklerne ved Fatland Jæren flere ganger vært i Italia og lært mer om de tradisjonsrike spekeprosessene der. Ikke minst har spekemateksperter derfra vært i Norge med sin kunnskap og stolte håndverk. Også Kjetil Fjelde ved Fatland Jæren har hatt en viktig rolle i utviklingsarbeidet av Brava Jæren!-serien.

Brava Jæren! hadde snikpremiere på Gladmatfestivalen 2016 i Stavanger. Der fikk publikum, produsenter og kunder servert fire sorter spekemat laget med norske råvarer, men på italiensk vis og med inspirasjon fra Italia. Brava Jæren!serien blir laget med bruk av mindre salt enn annen norsk spekemat. Smaksløkene skal imidlertid fortsatt få sitt gjennom god og fyldig spekemat-

smak. Brava Jæren!-spekemat vil være å finne i butikkene i løpet av første halvår 2017.

FORTSATT ØKT PRODUKSJON Produksjonen av slakt og kjøttskjæringen økte også i 2016. I løpet av året ble det slaktet 110.000 gris, 14.000 storfe og 60.000 småfe. Skjæremengden er 19.000 tonn. Hver eneste dag forsyner Fatland Jæren anlegget i Ølen med kjøtt for videreforedling, samt mye av den øvrige kjøttindustrien i Norge.

Mijø og god ressursutnyttelse er viktig for Fatlandkonsernet. Fatland Jæren har i 2016 investert et tosifret millionbeløp i et nytt renseanlegg for avløpsvann.

Brava Jæren spekemat servert med herlig tilbehør.

Fra årets Gladmatfestival i Stavanger.

26

Konsernsjef Terje Wester og Kristian Fatland foran ürets pinnekjøttproduksjon.

27

Kristian Fatland (t.v.), Vegard Fatland og Kjetil Fjelde på studietur til Parma-regionen i Italia.

Fra Jæren til Italia med kjærlighet til spekemat Et reisebrev: Fra en hektisk lammesesong, med storproduksjon av pinnekjøt gikk turen til matfatet i Italia, der pinnekjøtt ikke er å finne på menyene hos de lokale restaurantene.

Her fikk vi raskt med oss at spekemat, ikke minst «Prosciutto de Parma» (parmaskinke), var i førersetet når det gjaldt matproduksjon. Etter drøye 15 minutters kjøring vekk fra sentrumskjernen i Parma lå produsentene av parmaskinke som perler på en snor langs landeveien. Store anlegg lager med kjærlighet store skinker. Det var inne i disse fabrikkene at vi var så heldige å få være med inn og oppleve kompleksiteten med å produsere den berømte spekeskinken som tar fem minutter å handle i butikken, men mellom 20 og 30 måneder med mye kjærlighet å produsere.

Hovedmålet for turen var å finne inspirasjon og motivasjon for å jobbe videre med Brava Jærenspekemat som vi gikk i gang med i starten av dette året. Dermed kunne vi gå inn i 2017 med en visjon om å kunne lage italienskinspirert spekemat i Norge, på en så god måte som mulig.

Selvfølgelig er parmaskinken i en klasse for seg selv, der erfaringer fra spekematproduksjon gjennom generasjoner ligger bak. Men at vi kan klare og produsere spekemat som hever seg over den norske standard, og som trekker smaksløkene mer mot Italia, vil vi si allerede er bevist. Det er noe som vi er utrolig klare for å bygge videre på i årene som kommer. Vi går en spennende tid i møte og forhåpentligvis er Brava Jæren-spekemat å finne i butikkhyllene i 2017. Nå må vi bare få pinnekjøttet ut fra lokalene, så står vi klare til et nytt

28

interessant år med spekeskinke i fokus, i hvert fall for denne gjengen her.

Vi har Italias genuine engasjement og kjærlighet til spekemat friskt i minne.

Kristian Fatland ser ut til å være klar for rydde ut årets pinnekjøtt og få gang på Brava Jæren!

-spekmatproduksjonen ved Fatland Jæren.

En nysgjerrig Kristian Fatland håper å kunne hente med seg gode råd fra noen som virkelig har erfaring med å lage god spekemat

FIRE VARIANTER Brava Jæren! er en ny spekematserie utviklet ved Fatland Jæren. Laget med lokale råvarer, med bruk av italienske oppskrifter og produksjonsmåter.

Fire typer spennende spekemat er allerede utviklet:

S VI SER

T P Å ITALIE

NS

K

DU

SER

T P Å I TA L IE

NS

K

V

COPPA

T P Å I TA L IE

NS

COPPA

V

DU

SER

T P Å I TA LI E

NS

K

V

RO

SER

T P Å I TA LI E

DU

RSK BRESAOLA

SER

T P Å ITALIE

-

NS

K

FENALÅR

-

-

RO

DU

IS

K

IS

IS

SER

O -N

-

-P

DU

SK FENALÅR

-

OR -N

-

-P

-P

RO

SK COPPA

-

OR -N

RO

SK FENALÅR

-

RO

OR -N

-

-P

DU

-P

-P

RO

SK COPPA

IS

OR -N

E-

-

EK SK SP ESKINK

IS

OR

-

-N

NS

K

V

FENALÅR

BRESAOLA

SPEKESKINKE: Skinke av svin laget på italiensk vis.

FENALÅR: Tradisjonsrik norsk spekemat, men med inspirasjon fra italienske spekemat-tradisjoner.

BRESAOLA: Den italienske varianten av lufttørket, saltet storfebiff-filet som har modnet.

Kjøttet er magert og mørt og har en søt, kraftig lukt.

COPPA: Copacollo, eller coppa, er en modnet skinke laget av svinenakke, tilsatt krydder og urter.

Coppa skåret løvtynt er velkjent for sin delikate smak.

29

V

Fra ku til gris ved generasjonskifte i 2004 Abraham Aarsland er opprinnelig storfebonde som har gått over til å bli grisebonde og smågrisprodusent. Han holder til på Jæren på en gård som har vært i hans familie i uendelige tider, ifølge ham selv. Fra stuevinduet ser han rett ut på Nordsjøen.

Aarsland overtok gården ved havet i 1980. Gårdsdriften var da melkeproduksjon og gris, men bygningene var gamle og driften ganske tungvinn.

Spesielt grisefjøset var dårlig og lite egnet for griseproduksjon. Om vinteren frøs vannet i krybbene, og etter bare et par år avsluttet Abraham griseproduksjonen. Det skulle gå 24 år før han satset på ny med gris.

Et nytt generasjonsskifte på gården tok han i 2004. Sønnen Elling overtok og Abraham valgte å dele driften i to. Far med gris, og sønn med melk. Elling driver i dag melkeproduksjonen med 50-60 dyr og Abraham griseproduksjonen. Nytt grisehus ble bygget i 2004 og ny satsing igangsatt.

- Samarbeidet med Fatland har vært viktig og kjekt for min produksjon, sier Aarsland.

I grisehuset står det fremdeles tresko med «Rolf Gunnar» skrevet med sprittusj på fronten. Rolf Gunnar Husveg er leder av produsentrådgivertjenesten ved Fatland Jæren og produsentrådgiver for gris. Han har vært involvert siden starten hos Abraham Aarsland.

- Jeg har vært veldig godt fornøyd hele tiden, forteller griseprodusenten ved Nordsjøen.

Abraham Aarsland driver med smågrisproduksjon

30

med sju ukers puljer og selger smågris fast etter plan til to faste kunder. Mesteparten av smågrisen som produseres er Hampshire. En robust og frisk type gris som løper rundt og er nysgjerrig på alt.

Grisene har det godt hos Aarsland. Det er en stor og omfattende drift og han leier ekstra jord i området for å spre grisemøkka. Drektige purker ligger klar i fjøset og om noen uker er det full produksjon igjen. Abraham har vanligvis en av sine døtre, Rebekka, som avløser i halv stilling I griseproduksjonen, men hun har nå barselpermisjon.

- Jeg er jo frisk og rask, ennå ikke 60 år, og har planer om å holde på lenge med grisene, sier Aarsland.

- Ettersom vi har delt gårdsdriften mellom far og sønn og funnet en arbeidsform som fungerer så bra, ligger alt til rette for det. Jeg håper jo at barnebarnet og odelsjenta Sara vil overta som grisebonde når hun blir stor, sier Aarsland.

Sara og brødrene hennes har alltid vært med bestefar i fjøset, og kanskje Sara alle mest, siden hun tross alt er eldst. Slik er det når en vokser opp på gård.

Sara smiler og sier at hun foreløpig ikke kan tenke seg å bli grisebonde, men hun er bare 15 år. Og annenhver helg er hun avløser for bestefar i grise-

Abraham sammen med Sara som han hĂĽper vil overta grisene nĂĽr den tid kommer.

31

huset. Der får hun kyndig veiledning og masse kunnskap på veien. Sara liker smågrisene kjempegodt og hun synes det er kjekt å jobbe i grisehuset.

Hampshiregrisen stammer fra Hampshire i Storbritannia på 1700-tallet.

STORT ENGASJEMENT HOS AARSLAND Varmelamper som varmer spedgriser kan brukes til så mangt. Abraham Aarsland har sendt varmelamper til Etiopia. Der blir de brukt til å holde liv i spedbarn som fødes i høyereliggende strøk.

- Mange områder i Etiopia ligger høyt, ofte over 2.000 meters høyde.

Her kan det bli ganske kaldt, og det var nok dette som fikk mitt søskenbarn og lege Asle Aarsland til å tenke på varmelampene han hadde sett i grisehuset mitt.

Det kreves kun strøm og tilgang til en stikk-kontakt for å ta de i bruk. Løsningen er enkel og genial.

De nyfødte trenger som kjent både omsorg og varme, forteller Abraham Aarsland. Han har flere ganger sendt slike livgivende og varmende lamper ned til Etiopia.

32

- Alle barna mine bor i nærområdet og det er fantastisk å samle familien rundt seg. Jeg er heldig, sier han.

- Hver lørdag koker jeg en stor gryte grøt og alle barna og barnebarna kommer og spiser sammen.

Det vil si, det er jo ikke alltid det passer for alle med håndball og fotball og alle mulige aktiviteter, men det passer jo alltid for noen.

- Det har vært vellykket for alle å dele gårdsdriften slik vi har gjort, både praktisk og sosialt. Det er fint å være sammen og godt at det samtidig er adskilt. Det kan jo bli litt stusselig for en bonde å gå for mye alene, så jeg er glad for at vi har et slikt samarbeid. Før i tiden var det mer vanlig med flere hender på en gård og det gjorde det enkelte ganger lettere. Samtidig har utviklingen vært enorm i forhold til utstyr og maskinpark som letter det tyngste arbeidet veldig mye.

Min bestefar brukte hest, og min far kjøpte den første traktoren i 1951. I 1960 kjøpte han bil. I dag er utstyrsparken vår blitt ganske så stor og inkluderer også gravemaskin på gården.

Bondelivet er rolig hvis en sammenligner med uroen i bylivet og det er jo fantastisk å jobbe med dyr og jordbruk slik som dette, Det er travelt på gården også, men samtidig er det alltid tid til det en vil og har lyst til. Friheten til å bestemme at en kan være sosial midt på dagen er noe Abraham Aarsland setter veldig stor pris på.

- Det er dette som er det gode liv, avslutter griseprodusenten I havgapet ut mot Nordsjøen.

Sara pü 15 er avløser hos bestefar som hüper hun en dag vil overta.

33

34

Fatland siden 1892, en kort oppsummering 1892

Rasmus Fatland starter med slakting i Vikedal. Drar til Oslo for å selge kjøtt for slaktere i Sunnhordland og på Jæren. Tradisjonen og slaktevirksomheten føres etter hvert videre til sønnen Severin, og hans sønner Sverre og Ole.

1947 1957 1974

Severin Fatland overtar Helgevolds slakteri i Sandeid.

Det bygges nytt Fatland-slakteri i Sandeid.

Stor vekst gjør at det bygges nytt slakteri i Ølen. Dette er det største private slakteriet i Norge.

1980

-tallet: Fatland-konsernet kjøper Oslo Kjøttsenter og et slakteri i Bergen. Ytterligere to slakterier på Nord-Jæren blir kjøpt og senere fusjonert til Fatland Jæren.

1990

-tallet: Selskapene Fatland Hud og Skinn, Fatland Ull og Fatland Meat ser dagens lys for å kunne nytte enda mer av ressursene fra slaktevirksomheten. Disse selskapene er med på å styrke økonomien og kompetansen i konsernet totalt, og dermed også for leverandørene.

1997

Fatland-konsernet kjøper alle aksjene i Skjeggerød AS i Sandefjord og overtar dermed en av Norges største og mest moderne kjøttforedlingsbedrifter. Oppkjøpet gir markedsadgang til det viktige dagligvaremarkedet.

2000

-tallet: Investeringer i foredlings- og pakkeutstyr for å styrke salget.

2016

Investering i nytt ekspederingsog automatlager ved Fatland Sandefjord. Norges mest moderne produksjonsanlegg for kjøttprodukter åpnes i nybygget ved Fatland Ølen. Stor produksjonsvekst og stor tro på framtida ligger bak utbyggingen til 200 millioner kroner. 12.000 kvadratmeter over tre etasjer, med siste nytt innen internasjonalt og automatisert produksjonsutstyr, skal sørge for videre vekst. Fatland-konsernet ligger an til en omsetning på 4,3 milliarder kroner og har 620 ansatte.

Fjerde generasjon Fatland, Ståle, Svein, Inge og Vidar, både eiere og aktive i driften av det som har vokst til å bli Norges største private kjøttbedrift.

2017

125 års jubileum.

35

Hud og skinn leveres ferdig saltet fra slakteriene.

Konservering med salt er viktig for ĂĽ opprettholde den gode kvaliteten som kjennetegner Fatlands hud og skinn.

Her ligger klargjorte skinn for transport fra Fatland Oslo til Fatland Hud & Skinn pĂĽ JĂŚren.

36

Fatland Hud & Skinn – norsk toppkvalitet ut i verden Norske huder er i toppklasse i verden og blir til luksusvesker og lekkert bilinteriør.

Det er mye på grunn av den gode jobben som gjøres av de mange bøndene som leverer til Fatland, samt våre samarbeidspartnere.

Fatland Hud & Skinn er et datterselskap i Fatland Gruppen. Selskapet ble stiftet i 1991 og har vært en suksesshistorie fra starten. Daglig leder for selskapet er Anders Nertoft. Selskapet er en viktig del av Fatland sitt arbeid for å få mest mulig verdi ut av det vi slakter og foredler.

Fatland Hud & Skinn er et etablert merkenavn blant garverier i verden. De vet at Fatland-navnet står for kvalitet og stor leveringsdyktighet. Norske huder er i toppklasse i verden, mye på grunn av den gode jobben som gjøres av de mange bøndene som leverer til Fatland, samt våre samarbeidspartnere.

En del av de norske hudene går til luksusprodukter som vesker fra Louis Vuitton og Hèrmes .

Men størstedelen går i dag til bilindustrien, hvor Mercedes og BMW er blant de største brukerne av norsk hud. Norske skinn fra lam og sau passer veldig godt til nappa, som er tynt fint lær som kan brukes som innmat til sko og andre beklednings produkter.

Derfor må vi nok en gang påpeke at den viktigste jobben gjøres hjemme på gården av bonden. For

VISSTE DU AT...

Det produseres ca 250.000 saueog lammeskinn, og ca 50.000 storfehud i året hos Fatland Hud & Skinn.

de som leverer til oss vil jeg oppfordre alle til å sjekke eget fjøs for skarpe kanter som kan skade hudene. Jevnlig rengjøring av dyr vil også forbedre kvaliteten, siden urin og møkk er ødeleggende for kvaliteten.

Når hudene og skinnene fra slakteriene ankommer vårt lager på Jæren, blir de veid og sjekket for skader. Vi deler hudene i forskjellige vektklasser, slik at garveriene kan kjøpe den størrelsen på hudene som de er ute etter for sitt sluttprodukt.

Vi klasser også huden etter kvaliteten, hvor klasse 1 er det beste.

Fatland Hud & Skinn har tre fast ansatte, et antall som dobles i høysesongen om høsten. Ved vårt lager på Jæren har vi ansatte med lang erfaring innen bransjen. Formann Roy Skårland, har over 30 års erfaring og sikrer at vi leverer den kvaliteten som er forventet av oss. Våre kunder forventer topp kvalitet og det leverer vi!

GARVING I NORGE I dag er det ingen garverier som bruker storfehuder til garving igjen i Norge. Siste som la ned var Aarenes garveri, som stengte dørene i 2013 etter over 150 års drift. Norge hadde tidligere mange garverier, hvor Borge på Osterøy utenfor Bergen var blant de største. Det er ikke enkelt å drive et

37

garveri i et høykostnadsland som Norge i konkurranse med lavkostnadsland. Dette medfører at 98% av vår produksjon går til eksport. Eneste som driver med garving i Norge i dag er Granberg garveri i Ølen. Deres hovedfokus er dekorasjonskinn av sau og lam og mye av råvarene til deres produksjon kommer fra Fatland.

GARVING INTERNASJONALT Fatland Hud & Skinn har i dag kunder over hele verden med hovedvekt på land som Italia og Tyrkia. Italia er vårt klart største marked på storfehuder. Italia har lange tradisjoner med garving og de er kjent for den høye kvaliteten på sluttproduktet.

I Italia er mange garverier samlet i Arzignano, en dal nord for Venezia. Her ligger noen av Italias største garverier og mange av dem er kunder av oss.

Når det gjelder småfe har Tyrkia alltid vært et stort marked for oss i Fatland. De siste års uroligheter i Tyrkia har medført at etterspørselen derfra har falt. Men når en dør lukkes, åpnes det alltid nye dører. I år har vi hatt spennende prosjekter både i India og Thailand og vi forventer at dette er markeder som kommer til å øke med årene som kommer.

INTERNASJONAL HANDEL OG VALUTA I likhet med andre eksportbedrifter er Fatland Hud & Skinn berørt av valuta endringer. Vi selger våre varer i euro og dollar, mens største delene av våre kostnader er i norske kroner. En for sterk

norsk krone vil svekke vårt resultat, mens en svak krone vil gi ekstra penger til våre leverende slakterier.

International handel kan være en utfordring, med mange forskjellige kulturer og tradisjoner i de landene vi jobber med. Ved hjelp av gode samarbeidspartnere og god kunnskap fra oss som jobber på Fatland har 2016 vært et godt år for Fatland Hud & Skinn.

Fatland har et langsiktig og godt samarbeid med garveriene, akkurat som vi har med andre kunder.

Det er den beste måten å skape felles verdier på, og det trenger alle ledd i denne verdikjeden.

IN ENGLISH Fatland Hud & Skinn handles all hides and skins from the Fatland Group and other slaughterhouses in Norway. 98% of our production is for export as the last tannery in Norway closed down in 2013. Most of the hides are sold to Italy where they are used by automotive industry, upholstery industry and luxury brands such as Louis Vuitton and Hèrmes. Turkey is the main marked for our lamb and sheep skins. The Norwegian skins are mostly used in the leather garment and shoe industry in Turkey.

Norwegian hides and skin are among the best in the world, largely because of the great job done by the many farmers who delivers to Fatland and our partners.

VISSTE DU AT...

I 1970 var det ca 400 slaktebutikker i Norge. Mot slutten av 80-tallet mot 90-tallet var det mer enn halvert til ca 150-200 stk. I dag er antall slakterbutikker i Norge nede i 35 stk. Fem av disse ligger på Jæren. Bare én er igjen i Oslo.

38

Daglig leder Anders Nertoft i Fatland Hud & Skinn leder en bedrift som er en viktig del av arbeidet med ĂĽ fĂĽ mest mulig verdi ut av det konsernet slakter og foredler.

39

Bilde under: Fjosbesøk er viktig når kuklubben møtes. Fra venstre Bjørg Storhaug, Arnhild Skjøre-stad, Unn Gjesdal, Herdis Ravndal, Margunn Nedrebø, Bente Fossfjell, og Anne Helen Skei.

Klubbmedlemmene Wenke Skadsem Haaland og Siri Mossige var ikke til stede da dette bildet ble tatt.

40

Kul kuklubb De ni storfeprodusentene fant tonen sammen på kurs for 15 år siden.

Siden har de møttes fast.

- Var den grei, den kaffen?

Stua og sofaen hjemme hos Unn Gjesdal begynner å fylles opp til klubbsamling. En gang i måneden møtes de ni kvinnelige storfeprodusentene fra Sandnes, Klepp og Gjesdal regelmessig for å utveksle erfaringer, tips og triks, diskutere utfordringer og løsninger, i tillegg til å være sosiale.

I sommerhalvåret er det for travelt rundt om på de ulike gårdene til å treffes, men klubb-sesongen høst og vinter toppes med hyttetur og julebord i desember.

FANT STORFE-TONEN Før denne flotte høstformiddagen i Gjesdalbygda har det nettopp vært avholdt værkåring, og da er det selvfølgelig litt plass til sauesnakk også.

Men det er storfeproduksjon som har knyttet dem sammen.

senter har de mer til felles enn det som skiller dem.

-Det er viktig og kjekt å utveksle erfaringer fra andre som holder på med det samme. Vi diskuterer problemer og deler løsninger. Alle medlemmene er aktive bønder, ikke bare et vedheng til mannen på gården. Vi går i fjosene til hverandre og kikker og har også kjøpt storfe og halm av hverandre, forteller Arnhild Skjørestad som arbeider i slakteinnmeldingen hos Fatland Jæren, i tillegg til å være tidligere storfe- og sauebonde.

Grusing av vei, værkåring, kvalitetsystemet KSL, gjødselplaner, tuttebøtter til lam, kameraovervåking i fjoset og vitamintilskudd til husdyr er bare noen av temaene det engasjert snakkes om rundt stuebordet før lunsj.

DOBLET ANTALL UNGDYR - Når det er for mye sauesnakk, må vi roe dem ned litt, smiler storfeprodusent Bjørg Storhaug som ikke driver med sau.

De ni kuklubb-medlemmene ble kjent med hverandre i 2001 da de var kursdeltakere sammen i forsøksringen. Siden den gang har bare to-tre av de opprinnelige medlemmene forsvunnet. Klubbmedlemmene har rett og slett funnet tonen.

AKTIVE BØNDER Ikke alle klubbmedlemmene er Fatland-produsenter, men det går fint an å snakke med, og omgås, hverandre for det. Som aktive storfeprodu-

Etterpå er det ut i høstsola og ut i fjosene til klubbmedlem Unn Gjesdal og mannen Livar Ravndal. De to er Fatland-produsenter og doblet ungdyrbesetningen da de i 2016 ferdigstilte en ny driftsbygning for 60 ungdyr, i tillegg til å utvide driftsbygningen for melkeproduksjon med 15 liggebåser.

- Vi måtte rett og slett utvide for å få bedre plass til dyrene, sier Unn Gjesdal som beskriver kuklubben og klubbmedlemmene slik: - Rett og slett en gjeng herlige damer! Vi plukker opp erfaringer fra hverandre, i tillegg til å være sosiale, sier Unn Gjesdal.

41

Fatland Sandefjord – Fra prøvesmaking til butikkhylle Mye må være på plass for at en kvalitetsvare skal bli utviklet, produsert og komme fram til butikkundene. Fatland i Sandefjord gjør alt.

- Hva synes dere om denne da?

Produktutvikler Per Einar Johansen bruker til og med lunsjpausen og kollegaene på Fatland Sandefjord til å prøvesmake nye kjøttprodukter. Denne gang er den prøveproduksjon med to ulike typer pastrami som skal få sin første dom.

Johansen en sentral mann når nye oppskrifter og nye, velsmakende kjøttprodukter skal utvikles i Fatland-konsernet.

- Vi jobber veldig tett opp mot butikkjedene for å få fram idéer til nye produkter. Kjører rett og slett idédugnader der vi får fram spennende tanker om hva vi tror vil slå an. Vi samarbeider også med leverandører av krydderblandinger og marinader for å få impulser derfra, forteller Johansen.

SMAKER, JUSTERER, SMAKER, JUSTERER Den som tror at det er tilfeldig hva slags produkter som er å finne i ute i butikkhyllene, og i hvilken emballasje produktene presenteres, tar grundig feil.

- For å komme fram til for eksempel tre nye produkter til neste grillsesong, kan vi ha startet med 25 produkter. Disse blir prøveprodusert, vurdert og smaksjustert, og de fleste når ikke opp og blir forkastet. Vi kan jobbe i tre måneder med å justere et produkt ti ganger, sier Johansen.

- Og det hender produktene blir til ved et ”uhell”.

Vi rett og slett treffer. Det er mye oppmerksomhet rundt dette med saltinnhold i kjøttvarer. Salt er

42

en smaksforsterker som kan måtte erstattes med mer krydder, eller en annen krydderblanding.

Samtidig har salt også en konserverende funksjon, noe vi også må ta hensyn til i prosessen, forteller Johansen.

HEMMELIG! For at det store produksjons- og salgsapparatet i Fatland skal kunne forberede produksjon, råvaretilgang og dagligvarekjedenes annonsekampanjer, gjelder det å være tidlig ute med utviklingen av nye produkter. Produktutvikler Per Einar Johansen visste allerede høsten 2016 hva det norske folk kommer til å legge på grillen neste sommer.

- Hemmelig! Men spennende, sier han og antyder at kjøttvarer med sydlansk smak kan bli det store sommeren 2017...

Vi kan jobbe i tre måneder med å justere et produkt ti ganger.

Per Einar Johansen.

En annet spennende produktserie, som omfatter produkter utviklet og produsert av Fatland Sandefjord, er Coops nye Vegetardag-serie, som har vært en stor salgssuksess. Dette er en serie vegetarretter med blant annet burgere, tacofyll og salatterninger, der kjøtt er erstattet av for eks-

Over: Produktutvikler Per Einar Johansen bruker mye tid på prøvesmake og finne fram til nye, spennende produkter som butikkene og kundene vil ha. Under: Alf Jørgen Barth er innom kontoret med prøvepakker med ulike typer pastrami. Nå skal det prøvesmakes før produktet kanskje ender opp i butikkhyllene.

43

De ansatte i produksjonen ved Fatland Sandefjord har travle dager üret rundt. Store mengder kjøttvarer skal ut til kundene hver eneste dag.

44

Fatland Sandefjord passerte i 2016 en omsetning på 500 millioner kroner.

Produksjonen passerte 7.000 tonn kjøttvarer.

empel revet erteprotein og grønnsaker. Omstridt soyaprotein er ikke brukt.

- Disse produktene er kjempegode. Vi ser at stadig flere nordmenn innfører én kjøttfri dag i uka.

Vi ser et stort marked for produkter som ikke er basert på kjøtt og når vi allerede har produksjonsutstyret og salgs- og logistikksystemene på plass ønsker vi å være med, sier Johansen.

NM-MEDALJERUSH Sammen med produktutvikler Svend Gundegjerde ved Fatland Ølen, produksjonsledelsen ved Fatland Sandefjord og dyktige krydderleverandører har Per Einar Johansen en stor del av æren for at Fatland forsynte seg grovt fra medaljefatet i NM i kjøttprodukter 2016. Dette er en prestisjefylt konkurranse annet hvert år hvor fagfolk vurderer hvert enkelt produkt etter kriterier som råvare, utseende, lukt, smak og konsistens.

Fatland-produkter ble belønnet med hele 14 gull, seks sølv og 5 bronsemedaljer (se faktaboks). I konkurransen kjempet 450-500 produkter fra over 50 leverandører om å oppnå NM-titler og medaljer.

Gode råvarer fra Fatlands over 5.000 produsenter, kombinert med og med sterk faglig innsats fra over 620 Fatland-ansatte, bidro sammen til den sterke medaljefangsten i mesterskapet.

I hele seks klasser ble Fatland-kjøttprodukter kåret til årets beste. I tillegg ble kjøttprodukter laget av

Fatland for Norgesgruppens UNIL hedret med tre gullmedaljer og tre sølvmedaljer.

TRANGT, MEN EFFEKTIVT Fatland Sandefjord er en stor videreforedlingsbedrift og lager store mengder pølser, pålegg og middagsretter. Produksjonen passerte i 2016 hele 7.000 tonn kjøttvarer, 18 prosent mer enn året før. Hver dag går for eksempel mellom 10 og 15 tonn pålegg ut fra anlegget.

Gjennom alle døgnets timer er det aktivitet ved Fatland Sandefjord. Klokken 06.00 starter dagens farseproduksjon opp, slik at pølsemakerne skal ha noe å starte sin produksjon med. Både pakking og deler av kjøttmatproduksjonen går med to skift for å håndtere kundenes etterspørsel.

Om natta utføres vasking og vedlikehold av utstyr.

Daglig leder Bjørn R. Bredesen og de 150 fast ansatte i Sandefjord passerte i 2016 en omsetning på 500 millioner kroner.

Til tross for innkjøringsutfordringer har vi klart å øke produksjonen kraftig.

Det er imponerende.

Bjørn R. Bredesen

- Opprinnelig var Skjeggerød en pølsefabrikk, men vi klarte å dreie produksjonen mer over på pålegg og middagsretter da pølsesalget i Norge begynte å synke. Det er vi veldig glade for. I 2016 tok vi i bruk vårt nye automatiserte pakke- og lageranlegg. Til tross for innkjøringsutfordringer har vi klart å øke produksjonen kraftig. Det er imponerende, sier daglig leder Bredesen.

45

Ut fra hva som etterspørs av de ulike kjøttproduktene, må det planlegges tilgang på råstoff, salgsprognoser, logistikk, arbeidskraft og salgsarbeidet. Det er et enormt arbeid.

-Jeg elsker kombinasjonen av å jobbe med både hode og kroppen.

- Hei Terje!

- Hei-hei! sier salgskonsulent Terje Johannessen muntert med retning mot kjøttavdelingen i Obs! Sandefjord.

- Hei Terje! svarer butikkansatte og stamkunder på utkikk etter annonsert pinnekjøtt.

Han er en del av et apparat med 25 ansatte i Fatlands omfattende salgsapparat opp mot de ulike butikkene. Johannessen har Telemark og Vestfold som sitt område og kjørte i 2016 formidable 50.000 kilometer rundt i sin nye, sølvgrå Ford Focus.

- Jeg elsker kombinasjonen av jobbe med både hodet og kroppen, både salg og kundekontakt og påfylling og profilering av varer, forteller han.

Johannessen har i oktober 2017 jobbet i Skjeggerød- og Fatland-systemet i 30 år. Først som lastebilsjåfør, nå som salgskonsulent alltid på farten i Telemark og Vestfold.

Terje Johannessen

Han og kollegaene har en viktig jobb med varepåfylling, stabling og rydding i butikkene, samtidig som de er viktig lyttepost ute i butikkene og fanger opp hvilke produkter som faller aller mest i smak og hva konkurrerende leverandører foretar seg.

Korpset av salgskonsulenter hjelper også butikkene med koordinere innkjøp av kjøttvarer og bidrar med aktiviteter ved butikkåpninger, grilltilstelninger, julematsmaking, messer og produktlanseringer.

- En hektisk og veldig kjekk jobb, sier 30 års jubilanten Terje Johannessen allerede på vei til neste butikk og kjøttdisk.

- Hei-hei!

- Hei Terje!

På www.fatland.no finner du alltid siste nytt i det som skjer i Fatland-konsernet og ute hos produsentene våre.

Følg Fatland også på Facebook og Instagram for daglige og ukentlige oppdateringer.

46

Salgskonsulent Terje Johannessen har travle dager ute i butikkene. Varer skal ryddes og stables og han har en viktig jobb med ĂĽ fĂĽ vist fram alle de gode produktene.

47

48

Norges beste grillmat og pølser Årets aller beste grillprodukt i NM for kjøttprodukter 2016 ble rødvinsmarinert ytrefilet fra Fatland, mens Bratwürst urøkt fra Fatland gikk helt til topps i Norgesmesterskapet i pølse. I tillegg ble mange andre Fatlandprodukter belønnet med gullmedaljer for høy kvalitet og god smak. ÅRETS MIDDAGSPØLSE: Kjøttpølse reale fra Fatland Sandefjord ÅRETS WIENERPØLSE: Wienerpølse reale fra Fatland Sandefjord ÅRETS SNADDERPØLSE, RØKT: Italiensk pølse fra Fatland Sandefjord ÅRETS GRILLPRODUKT, MARINERT/KRYDRET LAM: Lam ytrefilet rosmarinmarinert fra Fatland Ølen Disse Fatland-kjøttvarene ble tildelt gullmedalje under NM i kjøttprodukter 2016: • • • • • • • •

• • •

Bacon i skiver 130 g, Fatland Ølen.

Lam ytrefilet rosmarinmarinert, Fatland Ølen (Årets marinert/krydret lam).

Lammekoteletter middelhavsmarinerte, Fatland Ølen.

Limousinburger, Fatland Ølen.

Italiensk pølse, Fatland Sandefjord (Årets snadderpølse, røkt).

Lammepølse, Fatland Sandefjord.

Bratwürst urøkt, Fatland Sandefjord (Årets snadderpølse, urøkt og Norgesmester i pølse).

Rå salsiccia spiral Hampshire, Fatland Sandefjord.

Rå bratwürst urøkt Hampshire, Fatland Sandefjord.

Rå chorizo spiral Hampshire, Fatland Sandefjord.

• • • •

Wienerpølse Reale, Fatland Sandefjord (Årets wienerpølse).

Spareribs av lam med urter, Fatland Sandefjord.

Grillspyd av lam, Fatland Ølen.

Ytrefilet rødvinsmarinert, Fatland Ølen. Årets marinert/krydret storfekjøtt, Norgesmester i grill).

I tillegg ble flere kjøttprodukter laget av Fatland for Norgesgruppens UNIL hedret med tre gullmedaljer og tre sølvmedaljer: ÅRETS GRILLPØLSE: Grillpølse 80%, Grillspyd av lam. Spareribs av lam med urter og hvitløk, Wiener 80% og Gyros-spyd.

49

Animals from a Norwegian farm at JĂŚren

50

Fatland Meat – God ressursutnyttelse Kjøttproduksjon og handel med kjøtt har blitt stadig mer internasjonal i de siste årene.

Fatland Meat as ble etablert i 2009 for å drive handel med kunder og leverandører i interessante markeder. Mitsuko Snijders leder dette fra sitt kontor i Amsterdam. Hun bruker også mye tid på slakteriene i Norge, for å se på nye produkter til eksport.

Fatland skal dekke etterspørselen i det norske markedet med import, når det er mangel på norsk råstoff. Spesielt på storfe er importbehovet stort, og her har vi veldig gode leverandører i Tyskland.

Vi importerer helt slakt som skjæres på Fatland Jæren AS, og det sikrer oss mest mulig foredlingsverdi i Norge. Vi bruker også vårt lokale transportselskap til å hente kjøttet, og dette gir en god avveksling for sjåførene.

de produktene vi produserer nok av i Norge og det er avgjørende for det norske landbruket. Når det er mangel på norske kjøtt-råvarer er det gode systemer for å senke tollen, slik at det er mulig å importere til priser tilsvarende det norske nivået.

EKSPORT

MYE Å LÆRE

Eksporten er veldig viktig for Fatland. Dette gir oss ekstra inntekter på produkter som det ikke er marked for i Norge, og det sikrer en fornuftig bruk av ressursene.

I England og Wales er forbruket av lam høyt, og lammekjøtt er tilgjengelig hele året. Her har vi også lært mye om å skjære opp lam i stykningsdeler som kan gi et større salg. Noen av våre kunder ønsker å selge mye lam også i grillsesongen, og dette er positivt for etterspørselen!

Fatland Meat startet tidlig eksport til Japan, på produkter av storfe. Ett produkt som er populært i Japan, men helt ukjent i Norge, er vom-muskel.

Denne finner vi i kuvomma, og den veier ca 600900 gram. I Japan selges denne til indrefilet-pris.

Importen blir styrt av etterspørselen og her er tollsatsen avgjørende for om det er lønnsomhet i importen. Regelen er at det er høy toll på

Hovedmarkedet er Hong Kong og Kina, men vi har også solgt til Romania, Ukraina, og land i Vest-Afrika.

51

Fatland Meat - Utilization of resources In recent years meat production and trading have become more and more international. Fatland Meat AS was founded in 2009 to trade with customers and suppliers in markets of interest.

Fatland’s aim is to meet the demand for raw materials in the Norwegian market when Norwegian supplies are low. There is a great need for imports, particularly of beef, and to this end we have very good suppliers in Germany. To ensure the best possible value added in Norway, we import whole carcasses which are then deboned at Fatland Jæren AS. We also use our local transport company to collect the meat, and this gives the drivers a bit of variation.

IMPORT Import is dependent on demand and here import tariffs determine whether import is profitable or not. The rates are high on products that we produce in sufficient quantities in Norway, and that is crucial for Norwegian agriculture. When supplies of Norwegian meat raw materials are low, good tariff-reducing systems come into play, making it possible to import at prices corresponding to the Norwegian level.

52

EXPORT Exports are very important for Fatland. They give us extra income from products for which there is no market in Norway and ensure a rational utilization of resources.

Fatland Meat began to export beef products to Japan at an early stage. One product that is popular in Japan – but completely unknown in Norway – is mountain chain tripe. This is part of the cow’s stomach and weighs about 600 to 900 grams. In Japan it sells at tenderloin prices.

Our main export market is Hong Kong and China, but we have also exported to Romania, Ukraine and countries in West Africa.

Fatland Ull - God ull er gull verdt Norsk ull er godt kjent for sin gode slitestyrke. I Ølen har Fatland Ull flyttet inn i ny, toppmoderne ullstasjon.

På sensommeren flyttet ullstasjonen på Husøy på Nord-Karmøy inn i nye lokaler i nybygget ved Fatland Ølen.

- Flyttingen gir mer effektivitet ved at ulla som klippes ved slakteriet i Ølen kan klassifiseres og behandles på samme sted, forteller sjefen i Fatland Ull. I løpet av 2017 er målet at også ulloppgjør til den enkelte produsent skjer ved registrering av det enkelte dyrs elektroniske øremerke, slik sikres et korrekt og kostnadseffektivt ull- og kjøttoppgjør.

Hver ull-fell registreres direkte på dyr og produsent etter klipping.

DEKKER HELE NORGE Fatland Ull har avdelinger og ullmottak både i Ølen, Sandnes (Hommersåk) og på Leknes i Lofoten. I tillegg settes det i høysesongen ut containere mange steder rundt om i Norge, slik at produsentene kan levere ull der. Denne ulla hentes så inn til de tre ullmottakene.

- Vi dekker allerede hele Norge, men kommer til å sette ut flere containere slik at denne dekningen blir enda bedre, sier daglig leder Ingolf Olsen i Fatland Ull.

900 TONN ULL Grunnbemanningen i Fatland Ull er mellom sju og åtte fast ansatte. I høysesongen trengs ytterligere fire-fem personer til å motta, klassifisere og håndtere all ulla som klippes og kommer inn.

I 2016 håndterte Fatland ca 900 tonn med ull, 25 prosent av all ull som omsettes i Norge. England er største marked. Mesteparten av den norske ulla blir brukt til teppegarn. En del av den finere ulla

-1. september ble det innført nye tilskuddssatser på ull. brukes mye til ytterplagg som kåper, gensere, votter og luer, og endel går til strikkegarn. På grunn av sin store slitestyrke er norsk ull mye brukt i møbelstoffer som skal tåle mye.

NYTT SØKNADSSYSTEM Våren 2017 lanserer Landbruksdirektoratet nytt søknadssystem for produksjonstilskudd. Det betyr nye søknadsfrister, nye telledatoer og nytt elektronisk søknadsskjema.

53

Klassifisering av ull skjer etter den norske ullstandarden og med 16 ulike kvalitetsklasser. Den har tre grovinndelinger som går på farge (hvit eller farget), lengde og finhet. Hvit ull er dyrere fordi den kan farges.

MER FOR DEN BESTE ULLA 1. september 2016 ble det innført nye tilskuddssatser på ull, basert på vårens landbruksoppgjør. Der ble det vedtatt at nye tilskudd skal være med og bidra til satsing på kvalitets-ull, i form av større differanse på tilskudd til ull av god og ull av dårlig kvalitet.

Resultatet av denne endringen førte til høyere tilskudd på de beste kvalitetene, hovedsakelig enerkvaliteter av hvit ull. For en del ull med lavest verdi og kvalitet ble resultatet at tilskudd til ull ble fjernet. Disse kvalitetene vil i realiteten nesten være uten verdi når tilskuddene nå tas bort. Fatland ønsket sammen med resten av ullbransjen å beholde tilskudd på alle kvaliteter, men dette forslaget ble ikke tatt til følge.

Det betyr at det fra høsten 2016 ble et mye større skille på pris og tilskudd for ull av god og dårlig kvalitet. For produsentene blir det dermed ekstra viktig ha fokus på ullkvalitet om de ønsker å få best mulig betaling for ulla.

Hva kan du gjøre for å få god ullkvalitet?

•

Bruk en vær med god ullkvalitet.

•

Hvit ull gir bedre betalt enn farget ull.

•

Hold ulla ren. Unngå høy, halm og fôrrester i ulla, og at ulla blir tilskitnet.

•

Klipp til rett tid. For mange vil det være best å klippe vår og høst, for de som har gode nok fôringsmuligheter kan produksjon av helårsull være det rette, altså bare klipping om våren.

•

La ulla tørke. Unngå å klippe og pakke sekker med våt ull.

•

Hold klippeplassen ryddig og ren, og ta bort merkemaling, borrer, høy og rusk fra ulla.

•

Klipp og pakk fellen for seg, og skill lår,buk og hale-ull for seg selv og i egne sekker.

•

Klipp og pakk den hvite ulla først. Ta den fargede ulla til slutt.

•

Pakk ulla skikkelig. Bruk papirsekker med mellomlegg mellom hver fell.

•

Merk sekkene tydelig med navn, adresse, eventuelt produsentnummer og antall kolli.

54

Daglig leder Ingolf Olsen og Fatland Ull flyttet i 2016 ullstasjonen fra Karmøy til Ølen. Flyttingen gjør at ullhåndtering og oppgjør kan skje enda mer effektivt. I tillegg har selskapet et omfattende system med ull-kontainere for mottak over hele landet.

55

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er den landsomfattende husdyrkontrollen for kjøttfe, kjøttfekrysninger og fôringsdyr. Kontroller er åpen for alle storfeprodusenter i Norge. Her får du tilgang på ulike rapporter for egen besetning. Husdyrregisteret blir alltid oppdatert med nye opplysninger fra Storfekjøttkontrollen. Totalt sett gir kontrollen deg bedre oversikt, økt lønnsomhet og spart arbeidstid. Husk at du selv kan gjøre registreringer på nett, det blir billigere.

KONTAKTINFORMASJON: Gerd Skjoldal. Tel 95 89 63 34. gerd.skjoldal@fatland.no

Sauekontrollen Sauekontrollen gir deg den kunnskap du trenger om dyrenes helsestatus, tilvekst og slakte-kvalitet, i tillegg til kontroll på produksjonsresultater og beitebruk. Som medlem får du tilgang på ulike rapporter for egen besetning. I tillegg bidrar sauekontrollen til avlsarbeid,forskning og utvikling til fordel for hele sauenæringen.

KONTAKTINFORMASJON ØLEN: Hilde K. Håland. Tel: 98 24 22 14. hilk@fatland.no - Gerd Skjoldal. Tel 95 89 63 34. gerd.skjoldal@fatland.no KONTAKTINFORMASJON OSLO: Gerd Skjoldal. Tel 95 89 63 34. gerd.skjoldal@fatland.no KONTAKTINFORMASJON JÆREN: Berit Pettersen. Tel: 95 20 03 40. berp@fatland.no

56

57

Rådgivningstjeneste på alle dyreslag Fatland har en egen rådgivningstjeneste for alle våre produsenter og på alle dyreslag. Har du et spørsmål så ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi er her rett og slett for å hjelpe deg med alle spørsmål du måtte ha angående dine dyr eller våre tjenester.

Vi hjelper for eksempel med:

• • • • • • • • • •

58

Produksjonsplaner Driftsplanlegging Økonomi Dekningsbidrag/kalkyler Planlegge driftsbygninger Forbedringspotensial i din produksjon Styring på gården Fóringsregimet Gjennomgang av årsresultat/slaktebidrag Avtalte eller faste rådgivningsbesøk

Hilde K. Håland

Guro Hansen

Bjørn Magne Stople Berit Pettersen GRIS: Rolf Gunnar Husveg. Tel: 95 20 77 66.

husveg@fatland.no STORFE FATLAND JÆREN: Guro Hansen. Tel: 95 89 63 20.

guro@fatland.no SMÅFE FATLAND ØLEN: Hilde K. Håland. Tel: 98 24 22 14.

hilk@fatland.no SMÅFE FATLAND JÆREN OG OSLO: Berit Pettersen. Tel: 95 20 03 40.

berp@fatland.no Rolf Gunnar Husveg

LIVDYRANSVARLIG/STORFE FATLAND JÆREN: Siv Undem. Tel: 99 71 23 51

siv.undem@fatland.no

Aud Marit Lunde og Valborg Løge Sandvik (nederst) er blant dem som svarer telefonen når du ringer innmeldingen hos Fatland Jæren.

INNMELDING/TRANSPORT FATLAND ØLEN: Andreas Helgevold. Tel: 98 24 22 02

andh@fatland.no LIVDYRANSVARLIG/PROD.KONTAKT FATLAND ØLEN: Bjørn Magne Stople. Tel: 98 24 22 10

bjos@fatland.no LIVDYR FATLAND OSLO: Knut Birkeland. Tel: 48 08 60 06

knub@fatland.no Siv Undem Aud Marit Lunde

Valborg Løge Sandvik

59

WWW.FATLAND.NO

60