Språklig forvirring og byråkratiske bevere

er adjunkt med tilleggsutdanning og har undervist i historie, filosofi og norsk i videregående skole. Han har studert nordisk språk og litteratur, idéhistorie, barne- og ungdomslitteratur og historie ved Universitetet i Oslo.

I min tidlige barndom var jeg på tur i skogen med faren min, og vi gikk i et myrlandskap langs et vann. Jeg var fremdeles så liten at jeg kunne sitte på skuldrene hans. Som barn flest stilte jeg spørsmål hele tiden og jeg lurte fælt på hvem som laget stiene i skogen. Faren min fortalte at den stien vi gikk på var en beversti. Jeg hadde aldri sett en bever, og spurte hva det var. Til svar fikk jeg at beveren bodde i en beverhytte ved vannet, og at den hadde en stor, flat hale den slepte etter seg. Det var derfor stiene ble så fine, sa min far. Inni mitt hode så jeg for meg en vanlig hytte og en bever som så ut som en enorm kenguru, sikkert fordi den også hadde stor hale, og hvordan dette beistet braste gjennom skogen og lagde stier. Etter dette var jeg livredd for å bli overkjørt av en bever hver gang vi var på skogstur.

Språket kan forvirre og språket kan oppklare. Det fungerer til å beskrive noe, sant

eller usant, virkelighet eller fantasi. Ved hjelp av språket kan vi beskrive virkeligheten og uttrykke hva vi mener. Språkets evne til å beskrive eller uttrykke noe, henger sammen med at vi bruker språket vårt til å uttrykke vår mening og beskrive en virkelighet. I vår profesjonelle hverdag har vi terminologien til å hjelpe oss med dette.

Terminologi kaller vi ord og uttrykk – termer – som er typiske for en virksomhet, et fag eller en vitenskap. Det er nødvendig for et fag å bruke slike termer, men det kan høres underlig ut i hverdagsspråket. For en profesjon er det viktig at språket er presist og ikke til å misforstå. Når barnehagelærere bruker fagbegreper, kan de for eksempel sammen bestemme seg for å handle på en bestemt måte i en gitt situasjon. Kunnskapen som ligger bak fagspråket, er abstrakt og teorien er ofte generell. Derfor kan den også brukes i nye situasjoner som oppstår. Slik støtter profesjonen seg på kunnskapen man har tilegnet seg gjennom utdannelsen, reduserer muligheten til å misoppfatte situasjoner og handler mer konsekvent.

Men det kan være vanskelig å få øye på de underliggende strukturene i språkbruk. Noen ganger blir man pålagt ord og vendinger som skal brukes i bestemte situasjoner, andre ganger finner man begreper utenfor fagterminologien som passer godt til den situasjonen du vil beskrive. Jeg tror begge deler er tilfelle hos barnehagelærere og styrere. For eksempel vil jeg tro mange barnehagelærere ville reagert hvis de fikk beskjed

om å tiltale barna i barnehagen som brukere. På den andre siden vil mange profesjonsutøvere forstå hva som menes med sutring – og kanskje bruke det for å beskrive en situasjon – uten at det er et faglig begrep.

Vi bør være på vakt når byråkratispråket sniker seg inn i pedagogikken. Et forståelig språk må ha et samsvar mellom den virkeligheten det skal beskrive og de ordene som er satt til å beskrive den. Mangler språket dette, tømmes det for innhold. Det blir dødt, stivt, tomt og ikke i stand til å beskrive verden – eller barnehagelivet. Om vi ikke øver på å bruke profesjonsspråket vårt, kan det fort virke unødvendig og unyttig. Da kan vi også bli mer mottakelige for nyord uten et klart innhold, som er fjernere fra den pedagogiske virkeligheten enn terminologien vår. En dag står man kanskje på foreldremøtet og forteller at barna er «innovative i forhold til relevante initiativ».

I Danmark mener den danske professoren Keld Skovmand at han kan vise at forskere konsekvent brukte pedagogiske begreper feilaktig for å få de til å passe med det politiske prosjektet de støttet. Mengden av sært begrunnede utsagn og rene floskler florerer i hele utdanningssektoren også i Norge. Da kan det hende et godt forsvar for egen faglighet kan være å gå tilbake til hverdagslige, praktiske og erfaringsbaserte begreper.

Jeg ble ganske lettet da jeg og faren min på en sen kveldstur så en ekte bever i virkeligheten og jeg fikk erfare hva det var. Men siden faren min var en autoritet for meg, førte altså hans beskrivelse til at jeg fryktet bevere noen sommeruker på 70-tallet. I barnehagen er det kanskje større mulighet for å bli overkjørt av krefter som ikke prioriterer barns beste, enn av en monsterbever. Men man kan aldri være sikker. n

Fiskesprell årspakke Fra og med høsten 2021 lanserer Fiskesprell besøkskurs. I stedet for å sende barnehageansatte ut på kurs, bringer vi kurset med inn til barnehagen. Kursene gjennomføres innenfor barnehagens åpningstider sammen med barnehagens ansatte og barn. Det er helt gratis å delta på kursene.

Bli en Fiskesprell-barnehage! Vi viser dere hvordan dere kan legge et godt grunnlag for arbeidet med måltidsglede og sunne matvaner i barnehagen.

Meld din interesse til: fiskesprell@seafood.no

Søk støtte Vi gir økonomisk støtte til innkjøp av sjømat og til ulike arrangement i barnehage og skole.

Kurs Vi arrangerer gratis kurs over hele landet for deg som jobber eller utdanner deg til jobb i barnehage og skole.

Undervisning Fiskesprell tilbyr ulike undervisningsressurser og leksjoner for barnehage, SFO og grunnskolen.

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd. Tiltakene er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet, og er basert på Helsedirektoratets kostråd. Fiskesprell bidrar også til implementering av myndighetenes anbefalinger for mat og måltider i barnehage og skole.