Styreren som kulturbevisst leder

Styreren har ansvar for å utvikle den pedagogiske praksisen i barnehagen, og i dette arbeidet er fagspråket et viktig verktøy. Ikke alle styrere er dette bevisst, og det kan i verste fall føre til svekket profesjonalisering.

er dosenter i organisasjon og ledelse ved Institutt for barnehagelærutdanning, OsloMet – Storbyuniversitetet. De er faglige ledere for Styrerutdanningen og påbygningsmodulen Juss for ledere og har publisert flere lærebøker og forskningsartikler om organisasjon og ledelse i barnehagen. Fagspråk kommuniserer spesifikk kunnskap, og formålet med fagspråk er å kunne formidle, resonnere og fortolke. Det bør være klart og presist og ha en eksplisitt terminologi. Slik sett er bruk av fagspråk et effektivt utgangspunkt for videre refleksjon sammen i et faglig fellesskap. Dette videreutvikler profesjonskunnskapen, styrker barnehagelærernes profesjonalitet og påvirker fortolkningen av kunnskapsgrunnlaget. I en barnehage har styreren overordnet ansvar for at teoretiske perspektiver og faglige begreper preger diskusjonene, og slik utvikle de ansattes evne til å vurdere praksis på en kritisk måte.

Det er grunn til å hevde av fagspråket i barnehagen ikke blir benyttet i den grad det bør, og det er stor variasjon fra barnehagelærer til barnehagelærer. I våre intervjuer med styrere uttrykte de at barnehagelærere generelt benyttet fagspråk i liten grad, men også at bruken var ulik i ulike situasjoner. I det daglige arbeidet på avdeling, for eksempel, tilpasser mange seg et konkret hverdagsspråk, mens faglige begreper og teorier fremkommer hyppigere på ledermøter. Styrerne vi snakket med i vår forskning hevdet at det først og fremst var i ledermøtene at de pedagogiske lederne anvendte fagspråket.

Å fremme fagspråket inngår i styrerens ansvar for den pedagogiske ledelsen av barnehagen. Den britiske sosiologen Basil Bernstein (1924–2000) benytter innramming som begrep for å beskrive grad av kontroll i regulering og legitimering av kommunikasjon, og dette kan være nyttig for å forstå styrerens rolle. I barnehagen vil en legitim kommunikasjon forekomme når barnehagelæreren bruker fagbegreper i fortolkninger av sin pedagogiske praksis, mens bruk av hverdagsspråk om de samme forholdene, derimot, vil være en ikke-legitim kommunikasjon. Innrammingen kan være sterk eller svak, og standarden settes av styrer. I en sterk innramming er styrer en tydelig veileder og rollemodell, som har tett oppfølging av de ansatte og bevisst regulerer barnehagelærerne i bruken av faglige begreper og teori i kommunikasjon med hverandre.

Om ikke styrerne er bevisste på hvordan de påvirker barnehagelærernes bruk av fagspråket, slik våre funn tyder på, blir

innrammingen svak og tilfeldig – da blir det opp til hver enkelt barnehagelærer selv å ta det i bruk. Når mange barnehagelærere savner en tydelig og tilstedeværende styrer som gir veiledning og tilbakemeldinger, kan dette tolkes som et ønske om en sterkere innramming fra styrer.

Det profesjonelle handlingsrommet kan gi muligheter for at barnehagelærere anvender mer faglige begreper og teori i pedagogisk arbeid, men det avhenger av både

strukturelle og kulturelle forhold. Formelle strukturer kan blant annet være stillingsgrupper, ledelsesstrukturer og vaktordninger, og disse påvirker barnehagens organisering.

De ansattes arbeid kan grupperes etter ulike alternativer: kunnskaper eller ferdigheter, arbeidstid, produkt, klienter, geografi og prosess (Mintzberg, 1979). Den formelle strukturen i barnehagen er at oppgaver fordeles etter kunnskaper og ferdigheter, altså at det er noen oppgaver som forbeholdes barnehagelærere. For å kunne utføre slike oppgaver på en kvalitativ god måte, er fagspråket viktig. Men i barnehagen er også arbeidstid utgangspunkt for fordeling av oppgaver, siden de ansatte har ulike skift. Når det kun er en assistent på jobb om morgenen, er det assistenten som har ansvar for det direkte pedagogiske arbeidet med barn. Arbeidet i barnehagen deles ofte etter vaktordning og ikke kompetanse. Det er imidlertid ikke bare de formelle strukturene som kan ha betydning, også uformelle strukturer utviklet over tid påvirker barnehagelærernes bruk av fagspråket. Assistenter med lang erfaring og som får oppgaver tiltenkt barnehagelærere (for eksempel foreldresamtaler), kan være et eksempel på uformell struktur. Å arbeide med struktur kan være et verktøy for styrer for å styrke de ansattes bruk av fagspråk i hverdagen. Får fagspråket mer plass i barnehagen, vil dette også bidra til profesjonalisering av yrket. Dette er en viktig del av styrerens ansvar.

De strukturelle faktorene henger sammen med barnehagens kultur som kan deles inn i kulturinnhold og -uttrykk. Kulturinnholdet i en barnehage vil være de verdiene, normene og virkelighetsoppfatningene som eksisterer, og disse viser seg gjennom kulturuttrykk. Hvis bruk av fagspråk er en viktig verdi og en norm, vil dette komme til uttrykk i de ansattes daglige arbeid og møtevirksomhet. Hvis en derimot studerer kulturuttrykkene og ser at fagspråk ikke anvendes, kan man anta at dette ikke anses som viktig i denne barnehagen – altså; ikke er en del av barnehagens kultur. En kan også spørre: Er det barnehagens struktur som gjenspeiler kulturen, eller omvendt?

Hvordan styreren deler på sin kunnskap, og hvorvidt hen er bevisst sitt ansvar for organisasjonslæring, påvirker fagspråkets status i barnehagen. Når barnehagelærere samarbeider om tilnærminger til barns utvikling, trivsel og læring, da styrkes også den delen av profesjonens arbeid som den amerikanske sosiologen Andrew Abbot kaller inferens (1988). Inferens er en profesjons resonnering og refleksjon over arbeidet, med utgangspunkt i teorigrunnlag og fagspråk. Styrer må motivere og legge til rette for faglige møteplasser, for

«Om ikke styrerne er bevisste på hvordan de påvirker barnehagelærernes bruk av fagspråket, slik våre funn tyder på, blir innrammingen svak og tilfeldig – da blir det opp til hver enkelt barnehagelærer selv å ta det i bruk.»

å styrke barnehagelærerprofesjonens inferens. Organisasjonslæring omfatter alle ansatte i barnehageorganisasjonen, mens profesjonsfellesskapet er bygd opp om de i barnehagen med særskilt pedagogisk utdanning som barnehagelærer, eller med annen pedagogisk utdanning. Det er nødvendig å etablere egne faglige arenaer for utvikling av barnehagelærernes kunnskapsbase, gjennom organisering av for eksempel egne fagdager, seminarer og lignende. At styrerne i vår undersøkelse var lite bevisste på sitt ansvar for fagspråket, kan henge sammen med at fagspråk og ledelse har vært lite tematisert i barnehagelærerutdanningene. Selv om studentene selv aktivt må tilegne seg fagspråket, mener vi at vektleggingen av fagspråkets funksjon som analytisk redskap – og det profesjonaliseringspotenisalet dette innebærer – bør styrkes i utdanningen.

I et profesjonssosiologisk- og pedagogisk perspektiv bør det være et mål å styrke barnehagelæreres bruk av fagspråk. For å oppnå dette er styrerrollen helt sentral. Våre forskningsfunn viser at styrers

handlingsrom bør inneholde mulighet for strukturell påvirkning, anledninger til å prioritere og å gjennomføre en sterk innramming. Sterk innramming vil innebære muligheter for tydelig pedagogisk ledelse, og styrke barnehagelæreres bruk av faglige begreper og pedagogisk refleksjon. Samtidig må det arbeides med strukturer og skapes en kultur for fagspråk, og dette er alles ansvar – både barnehagelærere, styrere og eiere. Men styreren i den enkelte barnehage har en særskilt oppgave i å organisere faglige møteplasser, veilede og være en tydelig rollemodell. Er styrere bevisst sin påvirkningskraft, kan de i større grad inspirere og motivere til mer bruk av fagspråk i det daglige og på denne måten etablere en sterk faglig kultur i barnehagen. n

Artikkelen bygger på teoretiske innfallsvinkler og sentrale funn fra vår forskningsartikkel Jeg er en sånn hverdagspedagog! Barnehagestyreres profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Nordisk Barnehageforskning i 2017 og er tilgjengelig for nedlastning på nettsidene til OsloMet.

Abbott, A. (1988). The system of professions:

An essay on the division of expert labor.

University of Chicago Press. Bernstein, B. (2000). Pedagogy, symbolic control and identity: theory, research, critique.

Rowman & Littlefield. Bernstein, B. (2001). Pædagogik, diskurs og magt. Akademisk forlag. Bernstein, B. (2003 [1975]). Class, codes and control. Volume III. Towards a Theory of

Educational Transmission. Routledge. Brante, T. & L.G. Svensson. Profession och kunskap. I: Brante, T., Johnsson, E., Olofsson, G. og Svensson, L.G. (2015). Professionerna i kunskapssamhället. En jämförandestudie av svenska professioner.

Liber forlag. Brante, T. (2014) Den professionella logiken. Hur vetenskap och praktik förenas i det moderna kunnskapssamhället. Liber AB. Børhaug, K. & Lotsberg, D. Ø. (2014). Fra kollegafellesskap til ledelseshierarki? De pedagogiske lederne i barnehagens ledelsesprosess. Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning, vol. 7, nr.13 (117) 2014. Eik, L.T. (2014). Førskolelærernes profesjonsspråk. http://utdanningsforskning.no/artikler/forskolelaereres-profesjonssprak Evetts, J. (2009). New professionalism and new public management: Changes, continuities and consequences. Comparative Sociology, 8(2), 247-266. Evetts, J. (2011). A new professionalism? Challenges and opportunities. Current Sociology, 59(4), 406422. Larsen, A.K. (2019). Tid och rum för pedagogisk ledning – förskolechefers utövande av pedagogisk ledning i förskolan. I K. Malmberg & A. Arnqvist (red.), Ledning i förskola.

Villkor och uttryck. Gleerups forlag. Larsen, A.K. og M.V. Slåtten (2014). Mot en ny pedagogisk lederrolle og lederidentitet. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, vol. 7, nr. 5 (1–19) 2014. Larsen, A.K. og M.V. Slåtten (2017). Jeg er en sånn hverdagspedagog! Barnehagestyreres profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, vol. 14, nr. 8 (1-18) 2017. Mintzberg, H. (1979). The structuring of organizations: a synthesis of the research.

Englewood Cliffs, N.J: Prentice-Hall. Slåtten, M.V. (2019). Förskolechefens ansvar och roll – från en bland likar till en tydlig och kompetent ledare. I K. Malmberg & A. Arnqvist (red.), Ledning i förskola. Villkor och uttryck. Gleerups Utbildning AB. Ødegård, E. (2011). Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper. En kvalitativ studie av nyutdannede førskolelæreres kompetansebygging det første året i yrket.

Universitetet i Oslo.

Foto: Oda Hveem

Barnehagene er forpliktet til å følge rammeplanen, men hvordan ligger vi an i implementeringen? I denne utgaven får vi innblikk i rammeplanens ulike kapitler og fagområder. Hvordan kan planen forstås og tolkes? Og ikke minst, hvordan blir den tatt i bruk der ute i barnehagene?

Ønsker du å bidra i Barnehagefolk? Har du bidrag til tema, eller vil du skrive om andre barnehagesaker? Eller har du tips, innspill og tilbakemeldinger? Ta kontakt med birgitte@barnehagefolk.no

Nummer 4 2021 sendes ut 3. desember, frist for innlevering av tekster er 15. oktober