Livsviktig kommunikasjon

I denne spalten tar Sigve Ladstein oss med på en reise inn i naturens verden. Han utforsker naturfaglige perspektiver, til læring og inspirasjon for ansatte i barnehagen. n n n n naturfagsdrypp

Vi finner likheter mellom hvordan mennesker kommuniserer, og slik dyr og planter gjør det. I naturen observeres utrolige kommunikasjonsformer både under bakken, i form av kjemikalier, med fargeinformasjon og tromming.

I denne spalten tar Sigve Ladstein oss med på en reise inn i naturens verden. Han utforsker naturfaglige perspektiver, til læring og inspirasjon for ansatte i barnehagen.

førstelektor i naturfag ved NLA Høgskolen

Kommunikasjon i dyre- og planteverdenen er en kilde til liv og helt essensielt for å unngå farer. Trær, urter og sopp er deler av livet sitt knyttet til den mørke, kjølige og livsnødvendige jorden. Men, det vi ikke kan se eller høre er en fabelaktig og bokstavelig talt utstrakt kommunikasjon hos ett individ, mellom individer av samme art og mellom forskjellige arter. Dersom røttene til et tre blir angrepet av insekter, kan røttene formidle denne informasjonen til hele treet, og spesifikke duftstoffer sendes ut fra bladene. Fiender av det angripende insektet responderer da på luktkjemikaliene og trekkes mot treet som er under angrep. Alm og furu kommuniserer med sinte veps som legger egg i larvene som spiser på trærne. På utspekulert vis klekkes vepseeggene inni sommerfugllarvene, og de glupske vepselarvene fortærer sommerfugllarvene fra innsiden. Det kan minne om den verste skrekkfilm, men er helt naturlig og vanlig i skogen.

Eiketrær – som av noen insekter anses som middag, fødestue og barnehage – forsvarer seg ved å sende bitre og giftige garvestoffer til områder av treet hvor insektene trives. Eiken kan i beste fall oppnå å eliminere inntrengerne, eller så må den gå til trinn to i forsvarskampen: Samarbeid med andre eiketrær i samme skoglund mot de lumske insektene. Da sender eiken som blir angrepet, signaler om fare gjennom rotsystemet. Røttene knytter trærne sammen under bakken, og signalene går til nabotrær som umiddelbart mobiliserer til krig ved å sende garvestoffer til hjemmefronten. Utrolig nok kan det tyde på at sopper kan hjelpe til med kommunikasjon mellom trær som ikke har direkte fysisk kontakt nedi jorden. Dermed kan enslige eiketrær også bli advart mot insektangrep, eller motta andre beskjeder som formidles gjennom røtter og sopphyfer.

Lesere av spalten har oppdaget at jeg er grenseløst fascinert av maurartenes måter å leve på. Maur kan kommunisere med feromoner, et kjemisk stoff som typisk sendes ut av dronningen for å kontrollere de andre individene i kolonien. Dette er ikke noen lederstil å ukritisk la seg inspirere av. Feromoner spres gjennom luften og kan i enkelte tilfeller ha en helt bestemt effekt, selv i svært lave konsentrasjoner. En kjenner den kjemiske strukturen til mange feromoner, og feromoner er kjent som kommunikasjonsmiddel også hos alger, hjort og elg. Dronningen i et maursamfunn kan med feromoner hindre at nye dronninger vokser opp og med samme kjemiske kontrollmåte regulere produksjonen av nye arbeidere til kolonien. Med feromonkommunikasjon får den dominante dronningen arbeidere til å gi lite mat og mindre hodesekrét til unge håpefulle dronninglarver. Fremtiden for dronninglarvene blir dermed ikke slik de kunne håpe på.

En del planter er avhengige av å bli oppdaget av insekter og fugler for å kunne bli befruktet og for å bli spredt til nye voksesteder. Planter kan ikke rope for å bli observert, men de kan ha nydelige farger og mønster for å påkalle seg flygende dyrs oppmerksomhet. Den giftige revebjellen, med sine prektige fiolette klokker, er verdt et studium. Ved nøye ettersyn kan en se kunstferdige rundinger inni klokken (kronen) som leder insekter inn til pollen og nektar. Revebjellen kommuniserer til pollinatorene at «her er nektar å få». Insektene lar seg ikke be to ganger, og planten oppnår at pollenkorn spres til andre individer av de trofaste og iherdige insektene. Mønstret som rundingene danner kalles saftmerker, og som vi nå skal se, har engsoleien et superhemmelig mønster. Hemmelig for

Eiketrærne kan kommunisere gjennom røttene sine.

oss, men synlig for insekter som ser noe annet når engsoleien bestråles av UV-lys. Da kan nemlig insekter se saftmerker (som vi ikke ser), og de lokkes inn til godsakene som engsoleien har å tilby. Er ikke dette helt fantastisk? Uventet og finurlig kommunikasjon!

Gjennom sommer og høst ser vi frukter med ulike farger hos ville planter. Plantene fremviser et stort spekter av farger på fruktene: blå, mørkeblå, røde, oransje, gule og bortimot sorte. Rogn, med sine kulerunde og røde frukter, er et kraftfullt signal til rognebærelskende fugler at det er mat å få. Trosten mumser i seg saftige bær, flyr, skiter, og ut kommer den ufordøyde fruktsteinen delikat plassert i en haug med voksenæring. Fugletransporten er årsak til at vi noen ganger ser rognetrær på steder en ikke forventer at rogn skal vokse: Høyt oppe i fjellvegger, i en grenvinkel, eller som på Finnøy i Ryfylke – på en kirkevegg.

Tromming sprer latter og glede i barnehager, og kanskje har dere hørt en taktfast rytme fra trestammer på tur i skogen? Det kan være lyden fra en hakkespett. Svartspetten, den største hakkespetten i Norge, trommer på trestolper og har en annen tromming enn den mye mindre dvergspetten. Hvorfor kommuniserer spettene ved å tromme? Trommingen er deres måte å synge på, for de synger ikke så godt som for eksempel kjøttmeis eller løvsanger. Spettene kan også gjerne finne på å hakke på metall,

I mangel på vakker sangstemme, bruker hakkespettene høylytt tromming når de skal imponere.

og det høres godt når de går løs på høye lyktestolper. Disse spettene har trolig oppdaget at metall gir grådig god lyd. Trommingen er signalisering til rivaler og potensielle partnere. Kanskje det kan gi oppmuntring til noen og enhver om å utvikle sine ferdigheter på tromme?

Hoppeedderkopper jakter på fluer og mygg og kaster seg over dem for å spise. Hoppeedderkopper fremviser også en fascinerende paringsatferd. Hannen trommer mot underlaget, og dersom hunnen begeistres av kommunikasjonsformen, så kan det bli «hole in one». For disse edderkoppene er det av stor betydning at hannen lykkes med en lynrask og målrettet paringsakt. Et mislykket forsøk kan nemlig føre til at hannen blir middag til sin utkårede.

Det synes å være et nærmest uendelig register med kommunikasjonsformer i naturen, men hensikten med noe av kommunikasjonen er gjenkjennelig for mennesker. Interessant nok, så har vi trolig en god del å lære av planter og dyr – også på dette området av livet. n

Ødegaard, F.; Staverløkk, A. & Gjershaug, J.O. (2018). Maur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. NINA. Wohlleben, P. (2016). Trærnes hemmelige liv.

Cappelen Damm.