Meningsfull skriving

«Mitt navn er en strek med to boller og en rund ring» sier Bo på tre år og kikker på navnet han har skrevet på papiret. Barns tidlige symbolforståelse er starten på en lang språklig reise.

Navn er ofte det første ordet barnet skriver. Mange barn er nysgjerrige på eget navn, kanskje fordi det representerer identitet og er gjenkjennelig fra ulike navnelapper og plassen i garderoben? Bo er i gang med å fremstille sitt navn, grafisk og visuelt, med skrifttegnene navnet hans består av. Senere vil han bli oppmerksom på hvordan ord er satt sammen av lyder og hvilke lyder bokstavene representerer.

I barnehagen kan navneskriving være med på å introdusere de aller yngste barna for skrift som kulturelt verktøy. Eksemplet med Bo viser hvordan yngre barn begynner å håndtere skrift lenge før de får formell undervisning i skriving og lesing. Røttene til skriveutvikling kan man se tidlig i barns bruk av skrift. Da uttrykkes det i noe vi ansatte kan betrakte som skribling eller uleselige, vannrette og bølgende linjer, men som inneholder et budskap barnet ønsker å kommunisere. Er skriveaktiviteter høyt nok prioritert i barnehagen?

Utforsking av skriving er en lang og kompleks prosess, og det skjer i kommunikasjon og samspill med skrivende omgivelser. Når fireåringene Thea og Marita skriver handleliste sammen med barnehagelæreren før de går på butikken, kan listen inneholde tegning av tomater, skribling som betyr «gulrøtter» eller bokstaven «M», for melk. Barna utforsker skriften og oppdager på den måten sammenhengen mellom talt språk og skrift, skriver Read (1971). Interessant nok har det vist seg at denne tidlige oppdagende skrivingen har positiv påvirkning på barnas skriveferdigheter og kan gjøre overgangen til den formelle leseopplæringen i skolen lettere. For at barnet skal bli en skrivende person, må det engasjeres og involveres i skriftlige og sosiale sammenhenger der skriften fyller en funksjon, som for eksempel når Lasse på seks år lager «forbudt å komme inn»-skilt og fester på utsiden av sin nybygde trehytte.

Hvordan koble lek og skriving i praksis? Den skriftlige konvensjonen handler om å forstå symboler som idé – at noe kan stå for noe annet. Bokstaver er for eksempel både objekt i seg selv og representerer samtidig språklyd. Dette kan være en utfordring å forstå for yngre barn og barnets ulike erfaringer med skriftspråklige aktiviteter hjemmefra påvirker dette, skriver Hamilton (2016). I barnehagens rammeplan står det blant annet at personalet skal gi alle barn erfaring med lese- og skriveaktiviteter gjennom lek og utforsking, men hvordan det skal gjøres er et didaktisk spørsmål. I leken kan nye språklige sammenhenger oppstå, og bokstavene kan gi mening på

forsker på barns tidige læring av skriftspråket, samt barnehagens didaktikk, og underviser ved Linnéuniversitetet i Sverige.

er barnehagelærer, logoped og forskergruppeleder for forskergruppen Kvardagsliv i barnehagen (KiB) ved Høgskulen på Vestlandet.

nye måter. I sykehuslek med pasientlister får for eksempel navneskriving en klar funksjon.

Lekresponsiv didaktikk i barnehagen er en måte å arbeide på, hvor barnehagelæreren responderer på barnas lek og bidrar til at barna utvikler nye leker og samtidig lærer noe som er utenfor leken. Et sentralt punkt i denne arbeidsmåten er at både barnehagelærer og barn veksler i kommunikasjonen mellom det fantasifulle «på liksom» og det som gjøres «på ordentlig».

I en barnehage vi besøkte, observerte vi en butikklek mellom noen femåringer og en barnehagelærer, hvor duploklosser med logoer ble brukt som varer med vareetiketter. Leken utviklet seg etter hvert til å inneholde handlelister skrevet av barna. I denne leken bruker deltakerne ulike skrivestrategier – slik som skribling, og skriving av bokstavlignende tegn og bokstaver.

Også i en annen barnehage vi besøkte, fikk barna spennende og kreativ erfaring med lekeskrift. Der kom selveste Pulverheksa flygende på kosten sin utenfor barnehagens vindu, og hun hadde med et brev til dem! Brevet ble lest høyt av barnehagelæreren, og barna fikk det travelt med å svare. Alle femåringene skrev og tegnet tilbake til Pulverheksa. Brevskrivingen var lekpreget og motiverende, og alle barna fikk medvirke til hva de ville skrive og hvordan de ville skrive det. Det didaktiske målet med brevskrivingen var å la barna utforske skriving i en situasjon som var meningsfull for dem.

Begge disse eksemplene viser hvordan barna kan utforske skriftspråket på en kreativ og lystbetont måte, med utgangspunkt i lek som allerede foregår eller er initiert av de ansatte. De ansatte i barnehagen kan legge til rette for slike mangfoldige leksituasjoner og berike leken med rekvisitter og materialer som stimulerer til lek med skriftspråket. Lærerens rolle blir å støtte utforskningen barna gjør, uten å drive formell opplæring av bokstavene eller ved å påpeke riktig og feil rettskriving. Slik kan barnehagen bidra til å utvikle barnas begynnende innsikt i skriftens kommunikative funksjoner. n

• Oppmuntre barna til å skrive eget og andres navn. • Legg til rette for lekesituasjoner der skriving inngår, gjennom for eksempel å ha kokebøker og handlelister i kjøkkenkroken, og hva med et lite hjemmekontorhjørne på avdelingen? • Benytt dere av skriving i lekeaktivitetene dere allerede har planlagt. • Gjør barna oppmerksomme på symboler og skilt i barnehagen og i nærmiljøet når dere går på tur.

Bjørhusdal, E., & Hofslundsengen, H. (2021).

Skrivekvardag for barn i barnehagen. I S.

Bøyum & H. Hofslundsengen (red.). Barnehagelærerrollen. Universitetsforlaget. Hamilton, L. G., Hayiou, M. E., Hulme, C. &

Snowling, M. J. (2016). The home literacy environment as a predictor of the early literacy development of children at family-risk og dyslexia. Scientific Studies of Reading, 20(5), 401-419. Hofslundsengen, H., Hagtvet, B. E., & Gustafsson, J. E. (2016). Immediate and delayed effects of invented writing intervention in preschool. Reading and Writing, 29(7), 14731495. KD. (2017). Rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold. Kunnskapsdepartementet. Magnusson, M. (2013). Skylta med kunskap. En studie av hur barn urskiljer grafiska symboler i hem och förskola. (Diss.). Acta Universitatis

Gothoburgensis. Magnusson, M & Pramling Samuelsson (2019).

Att tillägna sig skriftspråkliga redskap genom att leka affär. Forskning om lärande och undervisning, 7(1), 23-24. Pramling, N., Wallerstedt, C., Lagerlöf, P.,

Björklund, C., Kultti, A., Pramling Samuelsson, I., Palmér, H., Magnusson, M., Thulin,

S., Jonsson, A., & Pramling Samuelsson, I. (2019). Playresponsive teaching in early childhood education. Dordrecht, Springer. Read, C. (1971). Preschool children’s knowledge of English phonology. Harvard Educational

Review, 41(1), 1-34.