Vit nr. 1 - 2018

RETURADRESSE: GYLDENDAL AKADEMISK POSTBOKS 6860 ST. OLAVS PLASS 0130 OSLO

Nr. 1 | 2018

Vit Nr. 1–2017

HVA FÅR FREMMED KRIGERE TIL Å REIS E UT I KA MP?

Enklere og effektiv barneoppdragelse i Stolt av deg

Tidlig innsats i tidlig barndom gir resultater

AUTA TET B K S R NO RIFEL T A I K Y I PS

>

SKAPER EN FREMTID FOR

KUNNSKAP OG KULTUR

Velkommen!

Vi er allerede godt i gang med 2018, og mange spennende utgivelser ligger allerede bak oss. Viktige temaer som skolefravær, psykisk helsearbeid og mange flere er blitt belyst gjennom disse første månedene. I denne utgaven av VIT kan du i tillegg lese mer om kreativitet, mangfold i skolen og mye annet.

Myndighetene uttrykte i fjor klare forventninger til økt bruk av teknologi til å fornye, forenkle og forbedre høyere utdanning.

Både kvalitetsmeldingen og digitaliseringsmeldingen viser store ambisjoner for sektoren. Det er spennende å jobbe med utviklingen av nye læremidler når aktiviserende og varierte læringsformer og utnyttelse av digitale muligheter blir stadig viktigere i utdanningssektoren. Vi er glade for å være en medspiller for studenter, undervisere, forfattere, høgskoler og universitet, og vi gleder oss til videre utforskning og læring sammen med dere.

Vårt oppdrag er å bidra til økt læring for dagens og morgendagens studenter. Vi skal bidra til å skape kunnskap. Vi tror vi er en viktig aktør også for fremtidens utvikling av relevante og kvalitetssikrede læremidler. Vi bidrar til videreutvikling av norsk som fagspråk, vi gir akademiske forfattere og undervisere valgfrihet, og vi sikrer kvalitet gjennom fagfellevurdering og en solid redaksjonell innsats. Vi vet at vi må tenke nytt, være nysgjerrige og utforskende for å fortsatt være relevante.

Men det er en utfordring vi med glede tar, og som vi allerede er godt i gang med å ta!

Gyldendal etablerte i 2017 en ny og spennende arena gjennom arrangementet «Øye for digital læring». De fleste høgskoler og universiteter var representert, og mange spennende temaer ble drøftet. I 2018 skal vi følge opp dette arrangementet med samlinger i både Bergen og Trondheim, i tillegg til på Gyldendalhuset. Velkommen skal dere være!

Vi går inn i en tid hvor vi ser at våre forretningsmodeller utfordres, konkurransen fra internasjonale aktører styrkes, og vi ser at krefter innenfor høyskoler og universiteter ser på økt digitalisering som en mulighet til å selv ta over noe av produksjonen av læremidler.

Eivind Bergem, forlagsdirektør

KONTAKT

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018 Opplag: 6000 Trykk: Opolgraf, Polen 2018 Konsept og design: Metro Branding ISBN/EAN: 7071415013520 Alle henvendelser om magasinet kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Christian Haugsnes Salgs- og markedssjef T: 97 58 51 48 E: christian.haugsnes@gyldendal.no Emma Dalby Markedsansvarlig profesjon T: 48 02 15 69 E: emma.dalby@gyldendal.no Susann Hansen Markedsansvarlig pedagogikk, økonomi og administrasjon og ingeniørfag T: 99 01 11 83 E: susann.hansen@gyldendal.no Beate Molander Markedsansvarlig psykologi, medisin og samfunnsfag Bokhandleransvarlig T: 40 87 41 05 E: beate.molander@gyldendal.no Benedicte Nickelsen Markedsansvarlig jus, politifag og arbeidsliv T: 92 65 47 56 E: benedicte.nickelsen@gyldendal.no Lena Winsnes Solem Markedsansvarlig sosial- og helsefag og sykepleie T: 93 25 49 35 E: lena.winsnes.solem@gyldendal.no

Innhold

Nr. 1 -2018

02 Møt John Tørres Thuv

Skaper en fremtid for kunnskap og kultur

06 Aktuelt 08 Sosial- og helsefag

14

Krysskulturelle superkrefter

14 Medisin Professor på lag med studentene

20 Sykepleie

Etikk i psykiske helsetjenester

24 Barn og barnehagen

Hvordan stimulere språktilegnelse

hos barn?

20

57

52

30 Stolt av deg!

30 48 1

32 Skole

Ny kunnskap om den mangfoldige skolen

36 HR/ledelse Selvledelse. En høyaktuell bok i dagens arbeidsliv

40 Omgitt av idioter 44 PR/markedsføring og kommunikasjon

Den som eier ordet, eier verden 46 Økonomi og administrasjon En guide til økonomisk politikk 50 Psykologi Å løfte lidelse ut i samfunnet 56 Samfunnsfag

Nyskapning 60 Jus Å kjempe på vegne av andre

Tett på

ı

Møt konsersjef John Tørres Thuv

Skaper en fremtid for

kunnskap og kultur Som 14-åring løp bodøværingen John Tørres Thuv (47) etter kundene for å få dem til å kjøpe en ekstra is. Det vekket ambisjonene som 31 år senere skulle føre ham til sjefsstolen i Norges største bokkonsern.

TEKST: TURBO KOMMUNIKASJON, STINA GREGERSEN KARLSEN FOTO: NTB PRODUKSJON, THOMAS BRUN

«Jeg husker fortsatt følelsen av å løpe etter kundene for å selge is nummer to. Jeg elsker det, altså.»

2

– Jeg var nok ikke det åpenbare valget, sier Tørres.

Det ble likevel bare ett år i Trondheim. Da han ble forespurt om å komme til Narvesens regionskontor i Bodø, så kunne han ikke si nei. Som 28-åring hadde han som regionsjef ansvaret for mer enn 70 butikker i Nord-Norge og satt i ledergruppa i Narvesen, men det var likevel noe som lokket mer sørpå.

Det er to år siden han tok over konsernsjefstolen i Gyldendal. En rekke forleggere og vestlendinger hadde sittet i stolen før ham, men denne gangen var det klart for noe nytt.

– Jeg kom inn her som nordlending og det enkelte ville karakterisere som en typisk kremmer. Så jeg var vel definitivt «noe anna», sier han og ler.

Møtet med kona

Fra start

– Der møtte jeg en vakker ung dame fra Oslo, som gjorde at jeg begynte å fly til Oslo hver helg, forteller han.

Høsten 1998 var han på et julebord i Oslo, som skulle snu opp ned på livet.

Han vokste opp med mor, far og tre yngre brødre i en blokkleilighet utenfor Bodø sentrum. Veggene hjemme var fylt med kunst, og foreldrene drev reklamebyrå. Kreativitet sto i høysetet. Det var kanskje ikke så rart at alle de fire brødrene til slutt skulle ende opp i kreative bransjer, men for unge Tørres var det først og fremst kremmerånden som tidlig fikk fart på karrieren.

Det gjorde han i over to år, før han innså at om det skulle bli noe ut av dette, så måtte han pakke snippeskene og dra sørover. Det har han ikke angret på.

– I dag er vi godt gift og bor på Skøyenåsen med en datter på 17 og min stesønn på 22, sier han.

Kona Cecilie jobbet da i Narvesen, og det ble ikke naturlig for

Allerede som 14-åring fikk han ansvaret for en iskremkiosk, som holdt åpent hele sommerferien. Til tross for at han var en sjenert gutt, som helst unnlot å rekke opp hånda i klassen, så elsket han å stå bak kassen og prate med folk. Her var han i sitt ess.

«Det var noen «gærne» forleggere i Gyldendal som hadde kjøpt opp en haug med bokhandler og trengte noen til å drive og utvikle disse.»

– Jeg husker fortsatt følelsen av å løpe etter kundene for å selge is nummer to. Jeg elsket det, altså, sier han.

Der og da startet drømmen om å én dag drive sin egen butikk.

Og det skulle ikke gå lang tid før han fikk det til. Han startet på «Handel og kontor»-linjen på videregående skole, jobbet en periode i klesbutikk, og allerede som 21-åring ble drømmen om «egen butikk» realisert da han overtok en Narvesen-kiosk. Han rykket raskt oppover i kioskkonsernet. I 1990 årene-tallet drev han flere kiosker, før han ble hentet til Trondheim for å etablere Ram & Rom, som ble den første butikken i en hjemmeunderholdningskjede i Narvesen. Utvalget besto blant annet av tv-spill, pc-spill, film, bøker og blader.

ham å fortsette der da han kom til Oslo. Midt under «dot-comboblen» i 2000 startet han et IT-selskap. Det tok likevel ikke lang tid før han begynte å savne handel, kunder og mer folk rundt seg.

– Det å sitte bak en pc hele dagen i en liten bedrift var ikke for meg, så jeg måtte ut blant folk igjen, sier han.

Bygget opp ARK Beslutningen om å komme seg ut i handelen ble tatt, og han søkte på en stilling i en ny bokhandelkjede som skulle etableres.

– Der fikk jeg også utløp for teknologiinteressen, som jeg har hatt med meg helt fra jeg fikk min første datamaskin i starten av 1980årene, sier han.

– Det var noen «gærne» forleggere i Gyldendal som hadde kjøpt opp en haug med bokhandler og trengte noen til å drive og utvikle disse. Det virket perfekt for meg, sier han.

Han fikk jobben. Noen måneder senere lanserte de ARK bokhandel. De startet med rundt 40 butikker, og i dag er ARK Norges største bokhandelkjede med 144 butikker, en ledende netthandel og mer enn én million ARK-venner.

JOHN TØRRES THUV (47)

– Å være med på å bygge ARK fra grunnen sammen med så mange dyktige kolleger var en fantastisk reise, sier han.

 Konsernsjef i Gyldendal siden 2015.  Kom fra sjefsjobb i Gyldendal-eide ARK, og hadde fra før lang fartstid som leder i Narvesenkonsernet.

ARK eies av Gyldendal, og Tørres hadde allerede sittet i konsernledelsen i selskapet i mange år. Da det ble aktuelt å ta over konsernsjefstillingen, hadde han derfor god kjennskap til selskapet og dets historie. Han hadde ikke litterær bakgrunn, som sine forgjengere, men så er ikke Gyldendal bare et forlag. Konsernet eier virksomheter i alle deler av bransjen, fra ulike typer forlag til distribusjon og handelsvirksomheter. Det er et konsern med flere muligheter enn noen gang, mener han.

 Bor på Skøyenåsen i Oslo med kone, datter (17) og stesønn (22).

3

– Jeg er både fremtids- og teknologioptimist og mener våre muligheter til å skape mer verdi og få betydning for enda flere gjennom litteratur og kunnskap sjelden har vært større.

– Det er nettopp i grensesnittet mellom børs og katedral, kommers og kultur, at magien oppstår. Samtidig er det viktig at vi er

«Jeg er overbevist om at litteraturen vil være minst like viktig i fremtiden som det har vært i generasjonene før oss.»

Børs og katedral Og om folk ser på ham som en kremmer, ser han det utelukkende som en hedersbetegnelse.

– Når sant skal sies, så var mine forgjengere rasende gode kremmere. I Gyldendal skaper og formidler vi, det er ingen motsetning i det, sier han.

bevisst vår rolle og vårt ansvar. Bransjen vår ivaretar helt sentrale verdier i samfunnet som språk og ytringsfrihet, det kan vi aldri gå på akkord med, sier han.

Han er ikke glad i motsetningsforholdet som har en tendens til å prege diskusjonene i kulturbransjene – om børs og katedral.

Diskusjonen går som kjent ut på om det går an å forene kommersielle og ideelle interesser i en virksomhet, uten at det ene går på bekostning av det andre.

Å være god leder Hans drivkraft som leder har alltid vært å skape og utvikle, helst sammen med mange andre. Med over 25 års ledererfaring i baga-

4

sjen har han lært mye om lederskap, men han mener at det ofte kompliseres mer enn det burde.

sjen. Som et eksempel nevner han digitale læremidler i grunnskolen, som gjennom bruk av ny teknologi tilpasser seg hver enkelt elevs behov og nivå.

– I disse «me too»-tider synes jeg det er viktig å minne om hva som er den mest grunnleggende lederegenskapen – god folkeskikk.

– Slike læremidler utfordrer elevene på deres nivå, slik at de opplever mestring og motivasjon. En viktig bieffekt er at lærerne kan benytte sin tid til oppfølging av elevene bedre. Det er et godt eksempel på hvordan teknologi sammen med tradisjonelle læremidler kan skape enda bedre læringsmiljø, sier han.

Å fremelske mangfold og ha respekt for andre mener han er kjernen i god ledelse. Se verdien i at folk er forskjellige og mestrer ulike ting. Han mener de viktigste oppgavene han har, er å sørge for at medarbeiderne får mulighet til å være nysgjerrige, utvikle seg og vokse.

Godt innhold

Han tror mange utenfor bransjen tenker at de er en konservativ og stillestående bransje som bare er opptatt av papirbøkene. Det – Min erfaring er at de aller fleser ifølge konsernsjefen helt feil. Tvert te helst vil jobbe et sted som er i imot mener han de er langt fremme «I disse «me too»-tider synes jeg det er viktig å bevegelse. Til syvende og sist er hva angår nye og digitale løsninger, minne om hva som er den mest grunnleggende og hans mål er at Gyldendal skal være det mer spennende å gå fremlederegenskapen – god folkeskikk.» over enn å stå stille, selv når det kjent for å være kreative, teknologisk kan være litt ubehagelig. orienterte og i forkant av det som – Kjenner du på det ubehaget? skjer. Likevel mener han at digitali– Ja, absolutt. De som kjenner meg, vil nok si at jeg bekymrer sering av bransjen ikke er et mål i seg selv. Det viktigste mener meg mer enn de fleste om hva som kommer rundt neste sving. konsernsjefen er å levere relevant og godt innhold – enten det er – Hvordan da? digitalt eller på papir. Han merker det selv på egne lesevaner.

– Det er nok en positiv bekymring - hva vi som selskap eller jeg som leder må være forberedt på. Det er en egenskap som – Det hender at jeg laster ned en e-bok, men gode, lange bøker vil sammen med min nysgjerrighet driver meg fremover, sier han. jeg helst lese i papirform, og da skal skjermen helst være slått av, sier han.

Bokbransjens fremtid Tørres er optimistisk med tanke på bokbransjens fremtid. Han tror etterspørselen etter litteratur og kunnskap vil øke, men mener det er helt avgjørende at bransjen fortsetter å utvikle seg, er aktuell og relevant. Litteraturen kjemper kanskje mer enn noen gang om folks tid og oppmerksomhet, mot ulike medier som Netflix og Facebook. I den kampen mener Gyldendal-sjefen at det er en helt avgjørende evne å engasjere og inspirere til lesing.

– Til slutt. I kampen om tidsbruk, hvorfor skal folk velge litteraturen?

– Jeg er overbevist om at litteraturen vil være minst like viktig i fremtiden som det har vært i generasjonene før oss. Jeg tenker at min datter og hennes jevnaldrende også vil ha behov for litteraturen for å kunne lære og reflektere bedre om seg selv og livet, sier han og legger til:

– Vi skal møte behovene til enkeltmennesker og samfunnet. Fra du fødes, blir lest til på sengen, gjennom skole og utdanning, til kunnskap og litteratur for hele livet.

– Samtidig blir jeg bekymret når jeg forsøker å hjelpe til med lekser og hun ikke har tid til å vente på mitt usikre svar i mer enn to sekunder før jeg blir beseiret av Google på mobiltelefonen. Når svaret ofte kommer fra en eller annen usikker kilde ute i verden, så tenker jeg at vi har en jobb å gjøre.

For ti år siden hadde han trodd at digitaliseringen i bokbransjen skulle gå langt raskere, men selv om e-bøkene ikke har skutt fart, så mener han det skjer mye spennende digital utvikling i bran-

TØRRES’ FAVORITTER Litteratur: Med rik tilgang til bøker blir det mange ulike sjangere, både skjønnlitteratur og sakprosa. Så må jeg innrømme at mange av de beste bøkene jeg har lest, er historiske romaner.

Film: Jeg har en stor filminteresse og en betydelig filmsamling på gamle formater.

Jeg ser det aller meste, men er nok spesielt glad i gamle klassiskere, og favorittene kan jeg seg om igjen hvert år.

«Doctor Zhivago» gjemmer jeg alltid til første juledag.

5

Musikk: Jeg er dårlig på å plukke opp ny musikk, og henger nok litt igjen i 70- og 80-tallet. Alt fra Eagles til Bob Dylan, jazz og klassisk musikk. I musikken er jeg i det minste moderne nok til å lytte digitalt.

Småstoff

ı

Aktuelt

SAKPROSA

En rå og ærlig selvbiografi fra en av Sveriges mest omtalte skuespillere Mikael Persbrandt er en av Sveriges mest berømte og omdiskuterte skuespillere. For første gang får vi et unikt innblikk i en lang og turbulent karriere, ført i pennen av den kritikerroste forfatteren Carl-Johan Vallgren.

Mikael Persbrandt forteller rått og ærlig om livet som skuespiller og scenekunstner, oppveksten i en splittet familie, om karrieren, kvinnene og den sterke kjærligheten til de nærmeste rundt seg.

Dette er en modig og hudløs fortelling om å leve med en intensitet og kompromissløshet i ett og alt, uvitende om en psykisk lidelse, og med en enorm kjærlighet til scenen. Dette handler også «… en av de beste memoarbøkene som om utenforskap og den skammen som preger et kunster skrevet på år og dag.» nersinn i jakten på perfeksjon og anerkjennelse.

Knut Hoem, NRK

Aktuelt

Øye for digital læring Gyldendal ønsker å samarbeide tettere med universitet og høgskoler om utvikling av digitale utgivelser. I den anledning har vi etablert en tverrfaglig fagdag Øye for digital læring. Fagdagen trekker frem konkrete eksempler på hvordan digitale verktøy kan brukes i læring og undervisning. Seminaret søker å inspirere undervisere til å se nye muligheter samt til å knytte kontakter med andre som brenner for samme tema.

Det første Øye for digital læring gjennomførte

Gyldendal i november i fjor. Over 100 engasjerte undervisere fra ulike fagområder deltok – alle med det samme glødende engasjementet for hvordan digitale verktøy kan bidra til bedre læring. En av tilbakemeldingene vi fikk fra deltakerne, var at dette må vi gjøre oftere. Vi gjentar derfor suksessen i 2018 og inviterer til Øye for digital læring i Oslo, Bergen og muligens andre norske byer. Følg med!

6

BARNEHAGE

Digital kompetanse begynner i barnehagen Gyldendal har tatt den nye rammeplanen for barnehager (R-17) på alvor og lansert et digitalt univers. Salaby Barnehage tar ulikhetene i barnas alder og utvikling på alvor, og har et riktig mangfold av spill og oppgaver på ulike nivåer.

Innholdet skal trigge barnas nysgjerrighet, humor og gi muligheter for å reflektere om temaer som løftes frem i Rammeplanen.

er spesielt utviklet for å kunne brukes i samlingsstunder og aktiviteter der barnegruppen er samlet.

«Personalet trenger trygge og pedagogisk bearbeidede ressurser for å kunne legge til rette for lek og utforskning gjennom digitale uttrykksformer. Og fordi trygghet er nært knyttet til kompetanse, tilbyr vi alle landets barnehagelærerstudenter gratis tilgang på Salaby Barnehage», sier HanneMari Bennett, Salaby.

Men her er ikke bare morsomt innhold for smårollingene. Barnehageansatte får også ressurser som

SAKPROSA

Den store fortellingen om den finske borgerkrigen i 1918 Den finske borgerkrigen ble utkjempet fra januar til mai i 1918 og omtales ofte som den mest brutale konflikten i Norden i moderne tid. I et grusomt oppgjør mellom landsmenn sto nabo ofte mot nabo i en strid mellom konservative og sosialistiske krefter som raskt kom ut av kontroll. Nærmere 37 000 mennesker døde som en følge av konflikten, gjennom krigshandlinger, terror, vilkårlige henrettelser og høy dødelighet i fangeleirene. Utenfor Finland var det mange som engasjerte seg, og Norge sendte to «ambulanser» – feltsykehus – fra Røde Kors og fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Ingen var forberedt på blodbadet de skulle bli vitne til.

I Finland er den fremdeles et både kontroversielt og følelsesladet emne, mens den i Norge skulle få sterk betydning for arbeiderbevegelsen. Journalist og forfatter Morten Jentoft bringer med denne boken historien frem i lyset.

7

Sosial- og helsefag

ı

Møt forfatteren Lill Salole

Krysskulturelle superkrefter Å vokse opp med to kulturer, å være såkalte «krysskulturelle barn», har en rekke fordeler, ifølge forfatter Lill Salole. Om voksne bare hjelper til med å identifisere dem.

TEKST: TURBO KOMMUNIKASJON, KIRSTI KRISTOFFERSEN FOTO: NTB PRODUKSJON, THOMAS BRUN

Boken Identitet og tilhørighet ble først utgitt i 2013 med navnet Krysskulturelle barn og unge. Lill Salole er selv krysskulturell, og har i mange år vært opptatt av barndom og foreldreskap i en migrasjonskontekst. I tillegg har hun vært spesielt engasjert i arbeidet med forebygging av ekstrem sosial kontroll, tvangsekteskap og utenforskap. Hun er utdannet cand.polit. i psykologi, med spesialisering innenfor utviklingspsykologi og krysskulturell psykologi, og holder både kurs og foredrag om temaet i ulike sammenhenger.

for det er jo først og fremst det de er, uten klassifiseringer rundt bakgrunn. Men til da må vi ta utgangspunkt i de begrepene vi har, og forsøke å utvikle et godt og inkluderende språk sammen.

Hvilke typiske dilemmaer kan man havne i, om man har krysskulturell bakgrunn?

«Håpet er at vi en dag snart kan snakke om «barn og unge», for det er jo først og fremst det de er, uten klassifiseringer rundt bakgrunn.»

Hva ligger egentlig i begrepet «krysskulturelle barn»?

– Definisjonen er «barn og unge som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av oppveksten sin». Jeg vil utfordre oss alle til å tenke på hva vi legger i begrepene vi anvender, for her synder vi alle. Dette begrepet er et forsøk på å introdusere en annen betegnelse enn «flerkulturelle barn», «minoritetsbarn» eller «fremmedkulturelle». Håpet er at vi en dag snart kan snakke om «barn og unge»,

– Det kan være vanskelig å vite hva som er hjemme, man kan føle at man tilhører flere steder eller ingen steder. Noen føler seg rotløse, mens andre føler seg bundet ned av for mange røtter.

Mange opplever å vokse opp i et forventningspress på grunn av forskjeller mellom de ulike verdisettene de vokser opp med, og

8

lite forståelse på alle fronter for kompleksiteten i deres tilværelse. I tillegg er det utbredt å kjenne på annerledeshet eller utenforskap.

Det kan være en stor utfordring å hele tiden bli målt opp mot en idé om at normen for barns utvikling er å vokse opp med ett språk, én kultur og ett bestemt verdenssyn. Hvor vanskelig har disse barna det?

«De som ønsker, må få rom til å være både òg, uten at det ses på som en trussel av verken familie eller storsamfunn, men heller som en rikdom.»

Kan du si noe om fordelene med å vokse opp med flere kulturer?

– Disse unge evner å se ting fra flere sider, de forstår nyanser.

De har bånd til flere plasser i verden, har tilgang til flere nyhetskilder, innsyn i forskjellige livsbetingelser. De behersker flere språk. De kan fungere som brobyggere, forhandlere og veivisere dersom de får ivareta og bruke egenskapene sine. Men de er ofte ikke klar over hva de kan, eller at dette er både viktig og etterspurt kompetanse i vår tid. Så vi voksne må hjelpe dem med å identifisere disse sidene, og ikke minst tilrettelegge for at de får praktisert og anvendt ferdighetene sine i det daglige. Deeyah Khan kaller de krysskulturelle ressursene for «superkrefter», og det synes jeg er et fint og viktig bilde!

– En krysskulturell oppvekst i seg selv er ikke vanskelig, det er tross alt det som er naturlig for vedkommende. Men mangelen på kunnskap hos andre rundt barnet kan skape vanskeligheter.

Det kan for eksempel skje gjennom folks spørsmål, reaksjoner og kommentarer, og kan befeste en opplevelse av å være en av «dem» og ikke «oss». De som ønsker, må få rom til å være både òg, uten at det ses på som en trussel av verken familie eller storsamfunn, men heller som en rikdom. Ikke minst trenger de å vite at de og deres perspektiver er ønsket og etterspurt. De besitter og representerer noe vi trenger.

9

Sosial- og helsefag

ı

Psykisk helsearbeid

En etterlengtet oversikt Anders Johan W. Andersen tegner et helhetlig bilde av psykisk helsearbeid slik det har utfoldet seg de siste 20 årene.

Psykisk helsearbeid – en gang til gir svar på hva psykisk helse handler om, og hvordan det er mulig å hjelpe mennesker som sliter med psykiske helseproblemer.

Ikke minst viser forfatteren hvorfor det er viktig å snakke om psykisk helse, og hvorfor det er viktig å tydeliggjøre at psykisk helsearbeid også handler om å skape et lyttende og inkluderende samfunn.

Ved hjelp av historieforskning, teoretiske analyser, policydokumenter og erfarings-

kunnskap, gir Anders Johan W. Andersen et nytt og tidsriktig bidrag til forståelsen av psykisk helse og psykisk helsearbeid.

Han tegner et bredspektret bilde av situasjonen og argumenterer for at det er breddekunnskapen som gir dybde til og kjennetegner psykisk helsearbeid.

I boken argumenterer Andersen for at både psykisk helse og psykisk helsearbeid er bevegelige mål i den forstand at det varierer med tid, sted og kultur. Slik sett utfordres alle til å utforske både seg selv

10

og verden omkring en gang til. Grunntonen i boken er at det er nødvendig å se om igjen både på egen forståelse av psykisk helse og på hva vi mener er til god hjelp. Det er opphavet til bokens undertittel – en gang til. Et slikt utgangspunkt gir næring til håpet og til troen på at det er mulig å skape et samfunn med plass til alle.

Forfatteren viser at spørsmål om psykisk helse i vår tid handler om folks kamper for anerkjennelse og tilhørighet, og at psykisk

Foto: Thinkstock

Om forfatteren Anders Johan W. Andersen er utdannet psykiatrisk sykepleier og har doktorgrad i folkehelsevitenskap fra Nordic School of Public Health i Gøteborg.

helsearbeid dermed blir nært knyttet opp til samfunnets ivaretakelse av folks sivilrettslige, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Boken gir ny kunnskap om en av vår tids største helseutfordringer, og fungerer dermed også som et innlegg i diskusjonen om den videre utviklingen av psykisk helsearbeid i Norge. Det er en bok som engasjerer, og som i kraft av sin tverrfaglige forankring kan utgjøre et startpunkt for mange utdanninger innen helse- og sosialfag.

Han har arbeidet med spørsmål knyttet til psykisk helse og psykisk helsearbeid i snart 30 år, og har utgitt flere vitenskapelige artikler og bøker innen området. Andersen er for tiden dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Foto: Jan Arve Olsen

11

Sosial- og helsefag

ı

Bokhylla

BARNEVERNETS BEGREPER I BEVEGELSE Utgivelsesår: 2018 – Av Torunn Alise Ask og Solveig Botnen Eide (red.)

Barnevernets begreper i bevegelse barnevernet.

kalle tradisjonelle barnevernsbegreper, som omsorgssvikt og det biologiske prinsipp, og begreper som er av nyere dato, iallfall som fagspråk i barnevernet, som kjærlighet og kultursensitivitet.

handler om hva som er ønskverdig for barn, eller kanskje snarere hva som ikke er ønskverdig for barn. Hva dette ønskverdige, eller ikke ønskverdige er, er ikke faste størrelser, men kan endre seg over tid.

Barnevernet som fag og praksisfelt er i endring. Det viser seg blant annet ved at noen begreper forsvinner, nye kommer til og atter andre fylles med nytt innhold.

Denne boka omhandler både det vi kan

Disse begrepene har til felles at vi finner dem i så vel offentlige dokumenter som fagtekster, og de er slik ment å bidra til forståelse av barnevernet både som politikk-, praksis-og fagfelt. Barnevernet

I boken antyder forfatterne at begrepene og deres innhold ikke er statiske, men dynamiske og i bevegelse, og de bør utforskes. Det settes søkelys på slike forhold gjennom bidragene i denne boka.

Utforskende om dynamiske begreper i

Barbro Holm Ivarsson Ivarsson og Ortiz MI Motiverende samtaler MI Motiverende samtaler En praktisk håndbok for En praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren eldreomsorgen

Holm Ivarsson og Ortiz Kate Mevik mfl. (red.) Hylland Eriksen og Sajjad MI Motiverende samtaler Vold mot barn Kulturforskjeller i praksis En praktisk håndbok for sosialt arbeid

12

Ingar Heum Skjønn

Karlsson og Borg Recovery

Randi Kroken Ansvar i barnevern

Stang og Sveaass Hva skal vi med menneskerettigheter?

Olav Dalland Metode og oppgaveskriving

Mary Ann Stamsø (red.)

Velferdsstaten i endring

Kari Killén Profesjonell utvikling og faglig veiledning

Anne Landheim mfl. (red.)

Et bedre liv

Marianne Rugkåsa mfl. Torbjørnsen Halås mfl. (red.) Dag Gjerløw Aasland Barnevern i et minoritets- Humanistiske forskningsFra mål til mening perspektiv tilnærminger til profesjonspraksis

Hansen og Solem (red.)

Sosialt arbeid

Dalland og Dalland Studentens hva, hvordan og hvorfor

Mia Börjesson Å bygge psykisk helse

Bunkholdt og Kvaran Kunnskap og kompetanse i barnevernsarbeid

Gunni Banggren En ekstra

13

Vigdis Bunkholdt Fosterhjemsarbeid

Aubert og Bakke Utvikling av relasjonskompetanse

Kjetil Viken Frøyland og Spjelkavik (red.)

Atferdsanalytisk miljø- Inkluderingskompetanse behandling

Medisin

ı

Møt forfatteren Aksel Tjora

Professor på lag med

studentene Professor i sosiologi, Aksel Tjora, har mange ideer som han greier å gjennomføre, men enda flere som ligger på vent. Og han mener at de fleste har godt av et døgn eller to uten smarttelefon.

TEKST: TURBO KOMMUNIKASJON, KIRSTI KRISTOFFERSEN FOTO: NTB PRODUKSJON, LEIKNY H. SKJÆRSETH

På Wikipedia er du avbildet på en «Veltepetter»-sykkel.

Er den din?

Egentlig er han utdannet sivilingeniør. Han begynte å jobbe med systemutvikling, men kjedet livet av seg i Oslo. Til tross for at han alltid hadde vært en, med egne ord, «beinhard realist opptatt av matematikk og fysikk og ingenting annet», skiftet han retning og endte på sosiologi. I 1998 fikk han en akademisk stilling ved NTNU, og har ikke sett seg tilbake siden.

– Ja! Halve livet har jeg ønsket meg en sånn, og i Berkeley fant jeg en som laget dem for hånd. Å transportere den hjem til Norge holdt på å koste meg ekteskapet. Og det er omtrent så vanskelig å sykle som det ser ut til. Like etter at bildet ble tatt, på Dragvoll, syklet jeg inn gjennom de høye dørene der, foran haugevis av studenter. Og gikk rett på trynet.

Ved siden av professorstillingen og utallige forskningsartikler og bøker startet han i 2014 hjertebarnet Sosiologisk Poliklinikk – et arbeidsfellesskap for sosiologer hvor alt fra bachelorstudenter til professorer jobber sammen, og ifølge Tjora gjør mer spennende ting enn man får lov til ved universitetet.

Forskningen til Tjora er mye relatert til interaksjon mellom mennesker og teknologisk påvirkning.

Hvordan står det egentlig til med måten man omgås hverandre på?

– Jeg har kanskje mye mer kontakt med studentene mine enn kollegene mine, og de fleste oppfatter meg nok som en annerledes professor, mer som en kompis. Jeg er mer avslappet på ting, spiller i rockeband ... Jeg tror faktisk selv at jeg er litt ungdommelig, hvilket så klart er et tegn på at jeg sikkert ikke er det. Det er litt skummelt når man også har ansvaret for å veilede, men det er ikke OK å bli høy på pæra bare fordi man har en posisjon.

– På én måte står det dårlig til med oss, for vi bruker fryktelig mye tid på skjerm. Men skjulte observasjoner på for eksempel kafé registrerer at folk er overraskende oppmerksomme på hverandre, og noen av studiene tyder på at vi ikke har det så ille som vi skal ha det til. Men ungdom i dag kommuniserer langt mer med tekst enn med språk, og det blir en større utfordring enn vi

14

«Men ungdom i dag kommuniserer langt mer med tekst enn med språk, og det blir en større utfordring enn vi tror. »

tror. Jeg vil ikke være noen dommedagsprofet, men samtidig ikke undervurdere hvordan teknologien endrer oss. Tredjeårselevene mine fikk i oppgave å være offline én dag, og de gruet seg virkelig til å være 24 timer borte fra nettet. Det er ganske besynderlig. Jeg tror alle har godt av et døgn avlogget. Man vil fort merke fraværet av de små tingene man sjekker hele tiden, og dødtiden man opplever. Man risikerer at man plutselig må snakke med sidemannen!

– Jeg har aldri fått så mye respons på noe jeg har gjort, som på den boka. Å faktisk lage noe som folk har nytte av, er en stor lettelse! Samtidig vil det alltid være behov for noen typer endringer.

Jeg veileder jo hele tiden, så det kommer stadig nye innsikter på ting som jeg vil ha med i boken. Selv om det for hver utgave vil være vanskeligere å lage en ny, kan det nok komme enda en når denne har fått virke litt.

Hva drømmer du om å gjøre, som du ikke har rukket ennå?

«Det er litt skummelt når man også har ansvaret for å veilede, men det er ikke OK å bli høy på pæra bare fordi man har en posisjon.»

– Generelt har jeg store forhåpninger til fagområdet sosiologi.

Samtidig opplever jeg at det er litt traust, det skjer ikke så mange fundamentale ting. Jeg har ikke fått satt meg ned og grundig gjort det ennå, men målet mitt er å få skrevet ned mer sosiologisk grunnlagstenkning. Som selvfølgelig vil revolusjonere hele fagområdet ... Hehe. Man må ha en sånn motiverende livsløgn så man holder seg gående.

Nå er boken hans Kvalitative forskningsmetoder i praksis ute i sin tredje utgave. En bok som først kom i 2010 fordi professoren fant hull i den eksisterende metodelitteraturen, spesielt på analyse og behandling av innsamlet data, som ofte var for dårlig beskrevet.

Og studentene har trykket den til sitt bryst.

15

Medisin

ı

Lærebok i psykiatri

Den mest omfattende læreboken i psykiatri i Norge Hele 29 fremtredende fagfolk, både psykiatere og psykologer, har bidratt til den nye utgaven av Lærebok i psykiatri.

Psykisk lidelse er en fellesbetegnelse for lidelser og sykdommer som er kjennetegnet ved subjektivt plagsomme psykiske symptomer med eller uten funksjonssvikt i dagligliv eller arbeid. Endret adferd som kan observeres av andre mennesker, vil som regel forekomme, og i særlig grad ved de mer alvorlige formene for psykiske lidelser hvor det foreligger svikt i evnen til å skille ytre fra indre (subjektiv) virkelighet (psykoser).

Omkring 30 % av befolkningen vil hvert år tilfredsstille kriteriene for en psykisk lidelse, og omkring halvparten vil det i løpet av livet. Psykiske lidelser er den viktigste enkeltårsaken til sykmelding og funksjonssvikt i den yrkesaktive befolkningen. Alkoholmisbruk, angstlidelser inkludert angst for bestemte situasjoner eller objekter (fobi), depresjoner og stressrelaterte kroppslige plager (psykosomatiske lidelser) utgjør tallmessig de største

gruppene. Størst funksjonssvikt finner man ved psykiske lidelser på grunn av skader eller sykdommer i hjernen (for eksempel demens) og lidelser som primært er forårsaket av forstyrrelser i hjernens utvikling eller funksjon (for eksempel schizofreni).

Den psykiatriske sykeligheten er like stor blant kvinner og menn, men uttrykksformen er noe forskjellig. Kvinner har noe oftere angst, depresjoner og psykosomatiske lidelser, mens menn oftere har alkohol- og stoffproblemer og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Forekomsten av psykiske lidelser er større blant mennesker i de laveste sosiale lag, tilsvarende det som også er påvist ved legemlige sykdommer.

Personer med psykiske lidelser har også økt forekomst av somatiske (legemlige) sykdommer og vice versa. Kombinasjonen av legemlig sykdom og psykiske lidelser hos en person øker funksjonssvikten (ar-

16

beidsufør) mer enn det man ser hos personer som «bare» har en legemlig eller en psykisk lidelse.

De ulike kapitlene er skrevet i samarbeid med 29 fremtredende fagfolk, både psykiatere og psykologer. Bokens hovedmålgruppe er psykiatere, psykologer og annet helsepersonell som arbeider innenfor det psykiske helsevernet. Boken gir samtidig en omfattende og praktisk vinklet ajourføring i psykiatri for allmennpraktiserende leger og dekker pensum i voksenpsykiatri og rettspsykiatri for medisinstudenter.

Boken er også velegnet som grunnlagsbok i klinisk psykiatri for psykologistudenter.

Også andre profesjoner, som jurister som arbeider med områder hvor kunnskap om psykiatri er nødvendig, vil ha nytte av boken. Vi vil også tro at pasienter, pårørende og den interesserte allmennhet vil kunne finne mye nyttig informasjon. Et omfattende stikkordregister gjør det lett å finne

«Omkring 30 % av befolkningen vil hvert år tilfredsstille kriteriene for en psykisk lidelse ...»

Foto: Thinkstock

Å møte psykisk smerte

Å MØTE PSYKISK SMERTE Utgivelsesår: 2018 Av Svein Haugsgjerd

Som regel opplever man selv den psykiske smerten, men det hender også at den som bærer den, ikke selv erkjenner den.

Psykisk smerte kan transporteres fra én person til en annen, men den kan også transformeres – gjennom psykoterapi eller andre oppriktige relasjoner – til en eksistensiell erkjennelse som kan tåles.

Med boken Å møte psykisk smerte - erfaringer og refleksjoner fra behandlingsrommet ønsker psykiater og psykoanalytiker Svein Haugsgjerd å fremme et grunnleggende psykologisk perspektiv på behandlingen av psykiske lidelser. Haugsgjerd viser

17

ut fra en psykoanalytisk grunnholdning hvordan han har arbeidet med, tenkt og følt omkring disse temaene i mer enn 50 år. I boken drøftes psykoanalysens og psykoterapiens plass i psykiatrien, og den illustrerer gjennom kortere og lengre fortellinger mulighetene for psykodynamisk behandling av ulike tilstander som depresjon, rusavhengighet, psykose og krigstraumer. Forfatteren berører også utfordringer og skuffelser i slikt arbeid og presenterer noen av de nyere psykoanalytiske bidragene som har inspirert ham.

Medisin

ı

Bokhylla

STATISTISKE METODER I MEDISIN OG HELSEFAG Utgivelsesår: 2018 – Av Odd O. Aalen, Arnoldo Frigessi, Tron Anders Moger, Ida Scheel, Eva Skovlund, Marit B. Veierød (red.)

Statistiske metoder i medisin og helsefag Få en en grunnleggende innføring i statistisk metode og i sannsynlighet.

Tallene omgir oss, de kryr i avisen, de kastes mot oss fra TV-skjermen og på Internett. Mange av disse tallene skjuler langt mer enn man tenker over når man ser dem. Det er en stor utfordring å forstå hva kvantitativ informasjon egentlig betyr. Det hersker en utbredt «numerisk analfabetisme» med dårlig forståelse av tallenes begrensninger.

Denne boken tar sikte på å dekke behovet for en grunnleggende innføring i statis-

Hansen og Hunskår (red.)

Aksel Tjora Legevaktarbeid Kvalitative forskningsmetoder i praksis

Torleiv Ole Rognum (red.)

Lærebok i rettsmedisin

18

tikk og sannsynlighetsregning. Den er særlig rettet mot lesere innenfor medisin og helsefag, men kan også være godt egnet for lesere med en annen bakgrunn.

Mange av metodene som gjennomgås, er felles for de fleste anvendelser av statistikk, og eksemplene som benyttes, er stort sett av allmenn interesse. Boken inneholder mange oppgaver, og de fleste av dem er gitt som eksamen i medisinsk statistikk ved Universitetet i Oslo.

Kaasa og Loge (red.)

Palliasjon

Olav Sand mfl.

Menneskets fysiologi

Grøndahl og Stridbeck (red.)

Rettspsykiatriske beretninger

Løchen og Gerdts Kvinnehjerter

Torgeir Bruun Wyller Geriatri

Ekeberg og Hem (red.)

Praktisk selvmordsforebygging

Bjørn Bjorvatn Ungdomssøvn

Løvås og Husebye Endokrinologi

Kolbjørn Forfang mfl. (red.) Hagve og Berg (red.) Jan Martin Maltau mfl. (red.)

Svein Haugsgjerd Kardiologi Klinisk biokjemi Obstetrikk og gynekologi Å møte psykisk smerte og fysiologi

Anette Hjartaker mfl.

Grunnleggende ernæringslære

Svend Aakhus mfl. (red.) Klepp og Aarø (red.) Ovesen og Buchwald (red.) Sigmund Karterud mfl.

Medisinsk Ungdom, livsstil og Lærebok i øre-nese-hals Personlighetspsykiatri ultralyddiagnostikk helsefremmende arbeid sykdommmer og hodehals- kirurgi

Sigmund Karterud Personlighet

Fugelli og Ingstad Helse på norsk

Magne Nylenna Helsetjenesten i Norge

19

Steinar Hunskår (red.) Jon Håvard Loge mfl. (red.)

Allmennmedisin Kreftoverlevere

Sykepleie

ı

Etikk i psykiske helsetjenester

Etikk i psykiske

helsetjenester Ansatte i helsetjenesten møter mange og vanskelige etiske utfordringer.

Dette gjelder ikke minst innenfor psykiske helsetjenester. En ny bok om Etikk i psykiske helsetjenester er ment å gi helsepersonell begreper, teorier, kunnskap og verktøy som kan være til nytte for å arbeide med etiske utfordringer på en systematisk måte.

Boken belyser utfordringer som er vanlige i klinisk praksis i psykisk helsearbeid, blant annet knyttet til autonomi, taushetsplikt, krenkelser, tvang, samarbeid med pårørende og priorite-

ring. Konkrete eksempler brukes for å illustrere disse sentrale og utfordrende temaene i denne delen av helsetjenesten.

Blant annet drøftes eksempler fra fortid og nåtid som viser at pasienter med psykiske lidelser kan bli utsatt for alvorlige overgrep, selv om de profesjonelle hjelperne har de beste motiver og ønsker om å hjelpe pasienten. Leseren får også innsikt i hvordan ulike hensyn må balanseres når de psykiske helsetjenestene skal ivareta det særskilte ansvaret for å beskytte samfunnet mot

20

farlige pasienter, og når sykdom skal kunne frita fra straff.

Etisk refleksjon er viktig for å utvikle faget, helsetjenestene og utøverne.

Boken beskriver også ulike modeller for systematisk etisk refleksjon, eksemplifiserer hvordan etiske utfordringer kan håndteres, og hvordan etikkarbeidet kan organiseres. Boken Etikk i psykiske helsetjenester er den første i sitt slag på norsk.

Lærebøker i medisinsk og helsefaglig etikk har vanligvis hatt hovedvekt på

Foto: Thinkstock

somatiske helsetjenester. Fram til nå har vi i Norge ikke hatt noen lærebok eller fagbok i etikk som fokuserer spesielt på de psykiske helsetjenestene, til tross for at psykiske lidelser er en viktig del av grunn-, etter- og videreutdanning av mange helsepersonell, både på høyskoler og universitet. Det er også få lærebøker i etikk internasjonalt som fokuserer spesielt på psykiske helsetjenester. Tilnærmingen til temaene er tverrfaglig. De ulike forfatterne har bakgrunn både fra medisin/psykiatri,

sykepleie, psykologi, sosiologi, sosialt arbeid, etikk og filosofi, juss og som brukerrepresentant. Boken er skrevet for studenter innen medisin, psykologi, sykepleie og andre helsefag samt for helsepersonell som jobber med pasienter med psykiske lidelser, og som ønsker å styrke sin etikk-kompetanse.

Boken er også aktuell for pasienter/ brukere, pårørende, ledere, politikere og forskere.

21

Om redaktørene Reidar Pedersen er professor og senterleder ved Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet lege og filosof Per Nortvedt er professor ved Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han har klinisk bakgrunn som anestesisykepleier.

Sykepleie

ı

Bokhylla

Kunnskapspakken 37ºC for sykepleierstudenter Oppdatert faglitteratur i de naturvitenskapelige fagene særlig tilrettelagt for bachelorutdanningen i sykepleie.

Kunnskapspakken 37ºC består av fem lærebøker i de naturvitenskapelige fagene for bachelorutdanningen i sykepleie.

Bøkene har sitt eget nettsted med pedagogiske verktøy for både lærere og studenter. Kunnskapspakken gir grunnleggende innsikt i de naturvitenskapelige fagene og dekker kravene til pensum.

37grader.no Der kan du løse interaktive og eksamensrelevante oppgaver, høre på lydfiler, se videoer og følge din egen studieprogresjon. Nettstedet har også et foreleserbibliotek med illustrasjoner fra bøkene.

Bokpakken er fleksibel: Hver enkelt bok med tilhørende digital arbeidsbok kan brukes uavhengig av de andre bøkene.

Ved kjøp av ny bok får du tre års tilgang til en digital arbeidsbok på nettstedet

Bente Lind Kassah mfl. (red.)

Forebyggende helsearbeid

Katharine Cecilia Williams Hørselstap

Nordtvedt og Nordtvedt Sølvi Helseth mfl.

Halvard Vike mfl. (red.)

Smerte - fenomen og (red.)

Tilbakeblikk på velferdsstaten etikk Livskvalitet og smerte

22

Tønnessen og Lind Kassah (red.)

Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester

Marit Kirkevold mfl. (red.)

Geriatrisk sykepleie

Eide og Eide Lena Günterberg Heyn mfl.

Kommunikasjon i relasjoner Klinisk kommunikasjon i sykepleie

Rønsen og Jakobsen Å fullføre et liv

Per Nortvedt Omtanke

Grace Romsland mfl.

Sykepleie og rehabilitering

Vike og Haukelien Forventningnes kraft

Berit Støre Brinchmann Hans Nielsen Hauge (red.)

Den digitale helsetjenesten Etikk i sykepleien

Nina Jahren Kristoffersen Nina Jahren Kristoffersen Nina Jahren Kristoffersen Dag-Gunnar Stubberud Dag-Gunnar Stubberud mfl. (red.) mfl. (red.) mfl. (red.) mfl. (red.) mfl. (red.)

Grunnleggende sykepleie Grunnleggende sykepleie Grunnleggende sykepleie Klinisk sykepleie 1 Klinisk sykepleie 2 Bind 2 Bind 1 Bind 3

Dag Jacobsen mfl.

Sykdomslære

Olav Sand mfl.

Menneskekroppen

Per Espen Akselsen Grethe Myklestul Dåvøy Arne Langøen (red.)

Smittevern i helsetjenesten Sårbehandling og hudpleie mfl. (red.)

Operasjonssykepleie

23

Barn og barnehagen

ı

Språkstimulerende læringsmiljøer

Hvordan stimulere språktilegnelse hos barn?

Helt fra barn er nyfødte, starter foreldrene med å kommunisere med dem som om de er vanlige samtalepartnere, og bare det å oppnå blikkontakt med sitt nyfødte barn er enormt motiverende.

Etter hvert lager barnet lyder, og disse tolkes gjerne som fullverdige svar av far eller mor, og de fører gjerne lengre samtaler basert på barnets blikk, lyder og smil. Et godt utgangspunkt for barns språktilegnelse er lagt, skriver Liv Gjems i Språkstimulerende læringsmiljøer.

En utfordring for barnehagepersonalet er at barn i barnehagen kan ha svært ulike erfaringer med språk, og behovet for språklig støtte og stimulering kan variere stort. Et viktig utgangspunkt forå fremme alle barns språklige læring er å kjenne til de mønstrene som kjennetegner de fleste barns språktilegnelse, og vite hva slags språklig støtte og interaksjoner som kan bidra til å fremme deres språklæring, med akkurat de erfaringer de har.

Personalet i barnehagen er viktige bidragsytere og pedagoger i arbeidet med å legge grunnmuren for livslang læring, der språket representerer det mest sentrale byggematerialet. I tillegg til å kjenne det generelle mønsteret for barns språktilegnelse og hvor ulike barn er i sin utviklingsprosess, må personalet være oppmerksomme på hvordan de selv bruker språk når de deltar i språklige interaksjoner med barna. Store deler av den nordiske barnehagedagen er preget av hverdagsaktiviteter som lek og måltider, og disse hverdagsaktivitetene representerer de mest sentrale språklæringsarenaene i barnehagen.

Samtidig vet vi at hverdagssituasjoner lett blir rutiner, ikke minst gjelder dette språket vi bruker. Derfor vil det være av stor betydning at barnehagepersonalet er oppmerksomme på hvordan de snakker med barn i barnehagedagens mange aktiviteter, skriver forfatter Liv Gjems.

24

Foto: Metro Branding, Paal-André Schwital

Om Dette vet vi om Det finnes i dag en relativt stor mengde internasjonal litteratur innen temaet barn i barnehagen.

I tillegg har det de siste årene også kommet mye relevant og god norsk forskning. Allikevel er det komplisert å få formidlet kunnskapen inn i daglig pedagogisk praksis. Det trengs mye innsikt på området for overhodet å finne fram til relevante forskningsartikler, og man bør nærmest selv være forsker for å kunne forstå mange av disse publikasjonene.

25

Denne serien, Dette vet vi om, består av en rekke små hefter som har til hensikt å gjøre forskningsbasert kunnskap mer tilgjengelig i praksis, og dermed øke sannsynligheten for at denne kunnskapen blir brukt i hverdagen, og at pedagogen blir forskningsinformert i sitt faglige arbeid.

Barn og barnehagen

ı

Bokhylla

TIDLIG INNSATS I TIDLIG BARNDOM Utgivelsesår: 2017 – Av Bodil Mørland og Else Johansen Lyngseth (red.)

Tidlig innsats i tidlig barndom Om betydningen av de første årene i et barns liv.

Denne boka omhandler tidlig innsats med spesialpedagogisk hjelp som omdreiningspunkt.

I en tid der betydningen av livslang læring og best mulig start i livet for alle barn løftes fram i offentlige føringer, i forskning og i pedagogiske debatter, belyser forfatterne i denne boken forskjellige innfallsvinkler til å forstå tidlig innsats med vekt på tidlig barndom.

Kent Hoffman mfl.

Trygge barn

Shwartz og Hart (red.)

Barnet og dets relasjonelle miljø

Hernes og Larsen Tidlig utvikling 0-3 år

26

I ti kapitler drøftes temaet fra forskjellige synsvinkler, så som historisk og ideologisk, resiliens og forebygging, kartlegging, organisering og tiltak, samarbeid, diagnostisering og normalitet.

Samlet representerer boka et bredt spekter av synspunkter der hver stemme supplerer de andre, samtidig som det enkelte kapittel står som selvstendig ledd i antologien.

Carolyn WebsterStratton Utrolig spedbarn

J. Kevin Nugent mfl.

Nyfødtes atferd og tidlige relasjoner

Sandseter og Jensen (red.)

Vilt og farlig

Hanne Holme mfl. (red.)

Helsestasjonstjenesten

From og Mølbak Digitale barn

Ben Furman Nå bor jeg to steder

Nannett Borre Små, glade bein

Emilie Kinge Utfordrende atferd i barnehagen

Emilie Kinge Barnesamtaler

Kate Movik mfl. (red.)

Vold mot barn

From og Mølbak Alltid online

Fleischer og Mølbak Er jeg god nok?

Solfrid Raknes Sint og glad i barnehagen

Solfrid Raknes Grønne tanker glade barn

27

Johannessen og Mikkelsen Relasjonsbygging i barnehagen

Anne Sælebakke Barn i balanse

Høihilder og Lund- Kristensen (red.)

Praksisbarnehagen

Øyvind Kvello Barn i risiko

From og Mølbak Ingen er perfekt

Bert Powell mfl.

Trygghetssirkelen

Johannessen og Skotheim (red.)

Barn og unge i midten

Middelborg og Samoilow Tryggere barndom

29

Inspirasjon

ı

Jeg er stolt av deg

Stolt av deg Er du på jakt etter verktøy som bygger opp under ditt forhold til barn og gjør rollen som oppdrager enklere? Ben Furman gir deg praktiske hjelpemidler til å styrke kontakten mellom deg og barnet og viser deg samtidig hvordan barneoppdragelsen blir morsommere.

KILDE: JEG ER STOLT AV DEG AV BEN FURMAN ILLUSTRASJONER: KRISTIN BERG JOHANSEN

I boken Jeg er stolt av deg er det spesielt fem problemstillinger som belyses: • Hvordan rose og oppmuntre barnet?

• Hvordan få barnet til å høre etter?

• Hvordan samarbeide med andre voksne?

• Hvordan hjelpe barnet med å overvinne problemer og vansker?

• Hvordan respondere når barnet gjør noe galt?

å si hvordan du roser dem. Det kan også gå inflasjon i rosen. Hvis du roser barnet for ofte eller alltid på samme måte, er det stor fare for at effekten forsvinner, og at rosen får en falsk og hul klang i barnets ører.

Den beste måten å bli flinkere til å rose barn på er å utvide repertoaret og utforske forskjellige måter å rose dem på. Jo flere former for ros du spiller på, jo morsommere blir det å rose barnet, og jo sikrere kan du være på at rosen treffer blink og gir ønsket virkning.

ROS ER MEST EFFEKTIVT Men å gi ros i praksis er ikke så enkelt som man skulle tro. Ros må brukes med vett og forstand – hvis ikke kan den slå feil eller ha dårlig eller i verste fall motsatt effekt.

TAKK Takking er en naturlig form for positiv tilbakemelding til barn. En takk er lett for barnet å akseptere, og en hyggelig bonus er at barn som blir takket, venner seg til ideen om å takke og lærer å gjøre det sam-

Barn reagerer forskjellig på ros. Noen barn blir glade for de mest subtile former for ros, mens det for andre har svært mye

30

me overfor andre. Takking er en nyttig sosial ferdighet som virker positivt i alle typer relasjoner.

PRØV DETTE Gjør det til en vane å takke barnet for alt mulig i en ukes tid, også ting som barnet forventes å gjøre. Legg merke til hvordan takkingen påvirker barnet og relasjonen dere imellom.

INDIREKTE ROS Med indirekte ros menes at den voksne i stedet for å rose barnet direkte gjør det indirekte ved å skryte av barnet til en annen person. Det kan for eksempel være at mor skryter av barnet til far, bestemor eller bestefar, eller at læreren skryter av barnet til foreldrene i barnets påhør.

PRØV DETTE Eksperimenter med indirekte ros. Du kan for eksempel 1. skryte av barnet til en annen voksen mens barnet hører på 2. fortelle barnet noe fint som en annen voksen har sagt til deg om ham/henne, eller 3. fortelle barnet at du har tenkt å si noe fint om ham/henne til en annen voksen Du kan også gi voksne indirekte ros, for eksempel skryte av ektefellen til svigermor eller skryte av en kollega til en annen kollega. Også voksne setter pris på indirekte ros og skryt.

31

Jeg er stolt av deg! av Ben Furman

Ben Furman gir deg praktiske hjelpemidler til å styrke kontakten mellom deg og barnet.

Samtidig viser forfatteren hvordan barneoppdragelsen blir morsommere. Jeg er stolt av deg! er skrevet for alle voksne som oppdrar eller bidrar i oppdragelsen av barn.

Skole

ı

Å være lærer i en mangfoldig skole

Ny kunnskap om den mangfoldige skolen Gjennom seksten kapitler drøfter forfattere fra ulike lærerutdanningsinstitusjoner temaer knyttet til ulike sider ved lærerkompetansen.

Den norske skolen preges av et økende kulturelt, språklig og religiøst mangfold.

Det utfordrer alle fagene i grunnskolelærerutdanningene til å øke bevisstheten om mangfold og til å rette søkelyset mot hvordan skolen kan møte mangfoldet på en god måte.

ningspolitiske klima. I boken utforskes det flerkulturelle klasserommet fra ulike innfallsvinkler. Forfatterne undersøker også de verdilogikkene som preger dagens utdanningspolitikk, og hva dette betyr for lærerens mulighet til å ivareta ulike pedagogiske verdier og idealer.

Med denne boken ønsker forfatterne å bidra til en bred forståelse av mangfold i skolen ved å undersøke hvordan læreren kan møte og ivareta kulturelt og religiøst mangfold, og hvilket rom som finnes for ulike profesjonelle verdier i dagens utdan-

Sentrale spørsmål som drøftes er: • Hva innebærer en interkulturell lærerkompetanse?

• Hvilke kunnskaper, holdninger og praksiser er sentrale i møte med en kulturelt - og

32

religiøst mangfoldig elevgruppe?

• Hvordan legger man til rette for en undervisning som tar hensyn til elevenes mangfoldige erfaringer og forutsetninger?

• Hvordan aktualiseres verdier og verdigrunnlaget i en mangfoldig skole?

Bakteppet for boken er den tette integrasjonen mellom fagområdene som rammeplanen for de femårige grunnskolelærerutdanningene legger opp til. Særlig tydelig er denne integrasjonen i pedagogikk- og

Foto: Thinkstock

elevkunnskapsfaget, der kunnskapen om religion, livssyn og etikk skal bidra til å styrke lærerkompetanse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.

Gjennom seksten kapitler drøfter forfattere fra ulike lærerutdanningsinstitusjoner temaer knyttet til ulike sider ved lærerkompetansen. Temaene dekker forståelsen av PEL-faget i en flerkulturell samfunnskontekst, barnets mangfoldige verden, mangfold i undervisning og skolehverdag, og mangfold sett i lys av profesjonelle verdier, politikk og verdigrunnlag.

Om redaktørene Redaktører for boken er førsteamanuensis Espen Schjetne og professor Thor-André Skrefsrud.

Espen Schjetne er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, der han underviser og forsker innen feltene religions- og etikkdidaktikk, kulturelt mangfold og læreres profesjonsetikk. Han har flere år bak seg som lærer i barneskolen.

Thor-André Skrefsrud er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Han er også professor i religionsdidaktikk og har undervist i RLE i lærerutdanningen. Skrefsrud er utdannet allmennlærer og arbeider særlig med tilpasset opplæring i det flerkulturelle klasserommet.

33

Skole

ı

Bokhylla

KARRIEREVEILEDNING Individ og samfunn Utgivelsesår: 2018 – Av Roger Kjærgård og Peter Plant (red.)

Karriereveiledning - individ og samfunn Karriereveiledning framstår i dag både som et politisk redskap og en individuell velferdstjeneste, og skal være et gode for samfunnet og individet.

Dette dobbelte perspektivet skaper både spenninger og muligheter for et ungt fagfelt. Selve begrepet karriere vekker også ulike assosiasjoner i befolkningen.

Har alle en karriere?

Boken gir en bred tilnærming til karriereveiledning og søker å skape refleksjon og utvikling hos leserne.

Boken har tre deler: Karriereveiledningsperspektiver og samfunnsutvikling gir

Lyngsnes og Rismark (red.) Lyngsnes og Rismark (red.) Bård Ketil Engen mfl. (red.)

Didaktisk praksis Didaktisk praksis Digital dømmekraft 1.–7. trinn 5.–10.trinn

34

innsikt om ulike spenninger og utfordringer karriereveiledning kan møte i et samfunns- og individperspektiv.

Organisering av karriereveiledning drøfter ulike organiseringsformer innenfor karriereveiledningsfeltet, både på system- og individnivå. Individuelle veiledningsoverveielser løfter fram noen utvalgte perspektiver på utøvelsen av karriereveiledning i den brede forståelsen av karriere.

Olsen og Wølner Lesson Study og læreres læring

Rygvold og Ogden (red.)

Innføring i spesialpedagogikk

Åsmund Hennig Litterær forståelse

Cato R.P. Bjørndal Det vurderende øyet

Anne Grete Danielsen Eleven og skolens læringsmiljø

Bjerke og Johansen Begynneropplæring i norskfaget

Munden og Sandhaug Engelsk for secondary school

Juliet Munden Engelsk på mellomtrinnet

Trude Havik Skolefravær

Ida Brandtzæg mfl.

Se eleven innenfra

Dennis Shirley Nye perspektiver på endring i skolen

Anne Bonnevie Lund (red.)

Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen

Marit Uthus (red.)

Elevenes psykiske helse i skolen

Bjørg Mari Hannås (red.)

Pedagogikk, trender og politikk i klasserommet

35

Sæverot og Werler (red.) Vibeke Bjarnø mfl. (red.)

Pedagogikkens språk Språklig mangfold og læring

Mustad og Taylor (red.)

Sunde og Wille Modern America Fra læreplan til klasserom

Cato R.P. Bjørndal Konstruktive hjelpesamtaler

Sigrun K. Ertesvåg mfl (red.).

Inkludering og utvikling

Ida Heiberg Solem mfl.

Tall og tanke

Ingrid Helleve mfl.

Den digitale lærergenerasjonen

HR, ledelse og tillitsvalgt

ı

Selvledelse

En høyaktuell bok i dagens arbeidsliv Her presenteres teorien bak selvledelse og forskning som viser at denne formen for ledelse har sammenheng med positive reaksjoner og gunstige effekter på både ledere, enkeltmedarbeidere og organisasjoner.

Interessen for selvledelse har økt betydelig siden årtusenskiftet. Dette har antakeligvis sammenheng med den generelle utviklingen i arbeidslivet, hvor ledere blant annet har fått større kontrollspenn (stadig flere medarbeidere som rapporterer direkte til en leder), med den konsekvens at hver ansatt blir mer overlatt til seg selv. I en slik situasjon forventes det at ansatte setter utfordrende prestasjonsmål, selv styrer utførelsen av arbeidet og løser problemer uten leders deltakelse. Når ansatte i mindre grad har kontakt med sin leder, fremstår selvledelse som et godt alternativ for

å mestre en slik arbeidssituasjon. Praktisering av selvledelse innebærer kontinuerlig oppmerksomhet på egne arbeidsmetoder for å kunne arbeide mer selvstendig samt å utvikle en produktiv tenkemåte for å kunne mestre arbeidslivets forventninger til effektiv arbeidsinnsats. Å praktisere selvledelse betyr imidlertid ikke at man skal unngå eller bør redusere sitt samarbeid med andre!

En superleder legger forholdene til rette for at medarbeiderne skal kunne praktisere selvledelse ved å gi dem økt ansvar

36

og myndighet, og ved å oppmuntre dem til å definere egne mål, kvalitetssikre eget arbeid, være kritiske og lære av egne feil.

Superlederens rolle er å sørge for at det etableres organisasjonsstrukturer, informasjonssystemer og en organisasjonskultur med verdier og normer som fremmer selvledelse i praksis. Så langt viser forskningen at selvledelse og selvledelsestrening kan føre til høyere effektivitet og økt trivsel blant medarbeidere. Med dagens kunnskapsnivå om selvledelse kan man derfor trygt igangsette aktiviteter for å fremme selvledelse i arbeidslivet. Det er imidlertid

Foto: Thinkstock

ikke gitt at selvledelse er effektivt for alle og under alle arbeidsbetingelser, noe som peker mot en situasjonsbestemt tilpasning av selvledelse.

I den nye utgaven er det teoretiske og forskningsmessige grunnlaget for selvledelse fremhevet, samtidig som det praktiske perspektivet også er styrket med bokens mange øvelser og praktiske eksempler. Boken har en praktisk vinkling, men bygger på teori og empirisk forskning innenfor selvledelsesfeltet.

Om redaktørene «Dersom vi ønsker et mindre stressende liv, bør vi ganske enkelt renonsere på kravene, og avfinne oss med en kvalitet som er god nok, selv om den ikke alltid er optimal.»

37

Lars Glasø (Ph.d.) er professor i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Geir Thompson har en doktorgrad i ledelse og er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

HR, ledelse og tillitsvalgt

ı

Bokhylla

ARBEIDSTID, SKIFT OG TURNUS - OG HELSE Utgivelsesår: 2018 – Av Jørund Hassel

Arbeidstid, skift og turnus Boka beskriver de viktigste faktorene man må ta hensyn til når man skal planlegge og sette opp arbeidstidsordninger og arbeidsavtaler.

Åshild Egerdal (red.)

HR boka

Boka gir også en innføring i hvordan viktige arbeidstidsspørsmål er behandlet i lov- og avtaleverk, og hvilken betydning de kan ha i den politiske debatten og i arbeidet med tariffspørsmål.

Gode og helsefremmende arbeidstidsordninger handler om å se flere forhold i sammenheng.

Amundsen og Kongsvik Endringskynisme

Ole Hope Mellomlederen

38

I første rekke handler det om: – helse og forebyggende tiltak mot uhelse – arbeidsmiljøfaktorer – lov- og avtaleverk – rutiner for planlegging og oppsett av arbeidsplaner – rutiner for godkjenning av vaktplaner – planlegging med tanke på mulige avvik – forståelse av ulike ord og uttrykk

Bolman og Deal Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse

Øyvind Martinsen (red.)

Perspektiver på ledelse

Solveig Osborg Ose Sykefravær, HMS og inkludering

Ståle Einarsen mfl. (red.)

Organisasjon og ledelse

Espen Skorstad Rett person på rett plass

Frode Dale Lederskifter

Molstad og Spangberg Mestringsledelse i praksis

Koren og Lindøe Metoder for bedre arbeidsmiljø

Christopher Hansteen mfl. Heen og Salomon (red.)

Interessetvist Varme konflikter i og arbeidskamp arbeidslivet

Erik Chris. Aagaard mfl.

Bedriftens personalhåndbok

Bang og Midelfart Effektive ledergrupper

Molstad og Sæter Medarbeiderundersøkelsen gjennomført – hva nå?

Halvor Nordby Konflikthåndtering for ledere

Pettersen og Johansen Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Hoff og Lone Medarbeiderundersøkelser – en praktisk håndbok

Halvor Haukerud Med - og motarbeiderboka

Pål Ellingsen Brukerorientert ledelse i offentlig sektor

Torgny Hasås (red.)

Glasø og Thompson (red.)

Lars Klemsdal Solem og Hermundsgård Det mørke arbeidslivet Transformasjonsledelse Hva trenger vi ledere til?

Fasilitering

39

Inspirasjon

ı

Omgitt av idioter

Eriksons

fargelære Glem fargesirkelen. Nå er det rødt, gult, grønt og blått som gjelder.

I Sverige har over en halv million mennesker kjøpt Omgitt av idioter for å finne ut av hva slags personlighetstype de selv har, og hvordan de bedre kan kommunisere med andre. Forfatter Thomas Erikson har endelig skapt kioskvelteren han har drømt om, og er klar for det samme i Norge.

TEKST: ELSEBETH DANIELSEN FOTO: ANDREA STEEN HOLST

Hvem er jeg, egentlig? Hvordan oppfatter andre meg? Og hvorfor er det slik at det av og til føles som om alle andre i rommet er idioter? De skjønner jo ikke hva jeg sier!

psykologen William Moulton Marston. Utfordringene kommer ofte på arbeidsplassen der vi sammen skal nå et mål, men ulikhetene våre stikker kjepper i hjulene for godt samarbeid og gode resultater.

– Forklaringen er at vi er grunnleggende forskjellige og kommuniserer helt ulikt. Da oppstår mange misforståelser, sier Thomas Erikson. Forfatteren, foredragsholderen, lederutvikleren og coachen er i Oslo for å presentere den norske oversettelsen.

I Omgitt av idioter deler han oss inn i farger: Rød; med en tendens til å dominere alle rundt seg, gul og impulsiv, utadvendt og pratsom. Blå; ryddig og analytisk, og grønn; stabil, tålmodig og kanskje litt treg.

– Kort sagt: En rød person kan være nådeløs, vil videre, se resultater. En grønn person, som er opptatt av gode relasjoner, vil ofte ha det svært dårlig sammen med en rød. Den gule har visjoner og lever i fremtiden, men klarer ofte ikke å lande planene. Den blå har ingen visjoner, men vil ha fakta på bordet, elsker detaljer. De gule hater detaljer. Det sier seg selv at det blir bråk. Etter flere år som lederutvikler og coach innså Thomas Erikson at markedet manglet en forståelig og lett bok om tematikken. Han måtte slåss for å beholde tittelen, og gradvis ble Omgitt av idioter en snakkis i Sverige. Det som han tenkte skulle bli et slags visittkort i jobben som konsulent, ble en kjempesuksess. De siste fire årene har boken solgt over 500 000 eksemplarer i nabolandet. I 2017 toppet den pocketlisten, og nå er den solgt til 27 land. Erikson selv smiler av dette. At fargene kunne være så smittsomme.

«Noen mener at alt dette er noe jeg har funnet på selv.

Da har de ikke lest den. Andre er rasende fordi de mener at man ikke skal sortere folk i ulike båser.»

– Jeg har ikke funnet på noe nytt, sier Erikson. Bakgrunnen for boken er velprøvde teorier om personlighetstyper skapt av blant annet psykoanalytikeren Carl Gustav Jung og den amerikanske

Ga ikke opp De fleste elsker boken, noen hater den.

40

41

Inspirasjon

ı

Omgitt av idioter

– Noen mener at alt dette er noe jeg har funnet på selv. Da har de ikke lest den. Andre er rasende fordi de mener at man ikke skal sortere folk i ulike båser. Men dette er ingen dyp psykologisk analyse, kun en metodikk slik at vi skal kunne kommunisere bedre, sier Erikson, som også har skrevet flere krimbøker. Som barn drømte han om å bli forfatter. Stephen King var det store forbildet. Da han for 27 år siden skulle bli far, skrev han sin første fortelling – en skikkelig spøkelseshistorie som ingen ville ha. Det skulle gå 20 år og 10 refuserte manus før han han ble antatt. I debutboken er lederutvikleren Alex King – oppkalt etter sønnen Alex og grøsserhelten King–hovedperson, en slags antihelt som også løser krimgåter og er opptatt av de fire fargene. Fire bøker er det blitt om Alex. I tillegg har han gitt ut to krimbøker sammen med sin kone, Christina Erikson.

– Du skriver om natten og gir ikke opp. Hva slags farge har du selv?

– Den blå siden av meg la planen. Den røde pisket meg til å fortsette – og den gule gir meg energi, sier Erikson og understreker at de fleste kan være en kombinasjon av flere farger. Selv er han mest blå og rød, og ganske mye gul.

mennesker. Mange tolker de røde feil. De er ikke tyranner, men uforsiktige i relasjoner.

I boken beskriver Erikson en rekke knep: Vil du tilpasse seg den røde, bør man få opp farten og være mer rett på sak. En gul person vil sette pris på latter og en vennlig atmosfære, by på deg selv. I tillegg bør du kanskje hjelpe vedkommende til å komme i gang med en konkret sak. En grønn person trenger trygghet, ro og fred for å ha det bra, og forslag om forandring bør kommer gradvis. Har du en blå kollega, bør du holde deg til fakta og forberede deg godt. Slurv vitner om dårlig kvalitet.

– Det viktigste du kan gjøre, er å løfte blikket, se hvordan du selv fungerer sammen med andre mennesker. Det som irriterer deg med andre, sier faktisk mer om deg selv enn om dem.

– Hvordan forholder du deg til egne farger?

– Fravær av grønt gjør at jeg ikke tviler særlig mye på meg selv.

Nå hopper jeg mellom fargene. Noen ganger må jeg være blå, andre ganger rød – kjør på, hva venter du på, sier jeg til meg selv.

Mens Omgitt av idioter når leserne i Norge, er Erikson brennaktuell i Sverige med sin nye bok Omgitt av psykopater. Men det er en annen historie som vi kan lese når den kommer ut på Gyldendal til neste år.

Suksessen med Omgitt av idioter er nesten litt uvirkelig. Som da han for kort tid siden satt på et tog fra Stockholm til Skåne og la merke til en mann som satt og lo høyt for seg selv en rad bortenfor. Erikson kikket over setet og så at han satt og leste hans bok.

– «Er den bra», spurte jeg. «Jättebra», svarte han og begynte å forelese for meg. «Den må du kjøpe», sa han. Jeg takket for tipset, men lot meg ikke til kjenne. Da ville han ha kjent seg dum.

THOMAS ERIKSON (F.1965) Forfatter, lederutvikler, foredragsholder og coach. Han er aktuell med Omgitt av idioter som kom ut på Gyldendal i februar.

– Løft blikket I boken bruker Erikson en rekker episoder og personer fra virkeligheten. Den gule søsteren hans er en gjenganger. Så også røde Sture, næringslivslederen som virkelig mente at han var omgitt av idioter, og dermed er opphav til boktittelen.

– Den rødeste personen jeg noen gang har møtt, beskrev jeg i min første krimroman. Han var styreleder i et firma jeg hadde da, og var bare rød, ingenting annet. Forlaget mente at han var for ekstrem, lite troverdig og strøk ham fra manuskriptet. Uten innsikt i hvordan det henger sammen, kan det bli tøft med slike

Han har også skrevet Omgiven av psykopater som kommer på norsk i 2019. Han debuterte som krimforfatter i 2011 med krimboken Blendvärk, om lederutvikleren Alex King. Dette er blitt en serie på fire bøker. Han har også utgitt to krimbøker sammen med kona, Christina Erikson.

Hvilken farge er du?

RØD Dominans Drivende Ambisiøs Viljesterk Målbevisst Problemløser Handlekraftig Konkurranselysten Kraftfull Nysgjerrig Direkte Initiativtager Bestemt Utålmodig

GUL Inspirerende Utadvendt Overbevisende Verbal Åpen Positiv Empatisk Optimistisk Kreativ Spontan Følsom Inspirerende Oppmerksomhetssøkende

42

GRØNN Stabilitet Tålmodig Pålitelig Oppmerksom Behersket Behagelig Utholdende God lytter Vennlig Forsiktig Støttende Gjennomfører Hjelpsom Lojal Hensynsfull

BLÅ Analytisk Utforskende Forsiktig Systematisk Nøyaktig Ordentlig Logisk Konvensjonell Distansert Objektiv Perfeksjonist Metodisk Granskende Følger regler

Gyldendal Akademisk er kåret til årets historieforteller 2017!

Har du gått glipp av våre gode fortellinger?

Les mer på fagnyheter.gyldendal.no

43

PR/markedsføring og kommunikasjon

ı

Markedsspråket

Den som eier ordet, eier

verden

Du møter det hele tiden. Politikere, markedsførere, journalister og pedagoger – alle bruker de teknikker og metoder hentet fra det vi kaller markedsspråket, for å nå frem til dem de ønsker å treffe med budskapet

Markedsspråket er obligatorisk lesestoff for markedsførere, studenter og andre som jobber med kommunikasjon.

I boken utforsker tre tekstforfattere med bakgrunn fra reklame og film hvordan ord og språk påvirker og, til en viss grad, skaper virkeligheten vår. Ved hjelp av eksempler og faglige refleksjoner viser de hvordan det går en rød tråd fra antikkens retorikk til dagens innholdsmarkedsføring, selv om de fysiske rammene våre endrer seg. På veien møter du noen

av historiens mest toneangivende tekstforfattere, får berømte eksempler fra reklamens verden og innsikt i aktuell forskning.

Hvordan virkelighet skapes gjennom ord Boken inntar et sosialkonstruksjonistisk perspektiv: at virkelighet ikke er en objektiv størrelse som kan observeres, men noe vi skaper i fellesskap gjennom relasjoner og språklig enighet rundt begreper. I en slik sammenheng blir tekstforfatteren en viktig brikke, og

44

boken setter også søkelyset på hvordan tekstforfatterene jobber, hvilke kreative teknikker de bruker, og viser eksempler på reklamebudskap som har blitt til en del av vår kollektive bevissthet og begrepsapparat.

Hvilken rolle spiller kreativitet?

Boken tar også for seg begrepet kreativitet, hva forskningen sier om emnet, og hvorfor det alltid vil stå i kontrast til naturvitenskapens strenge krav til observerbarhet. Boken belyser sentrale

Foto: Thinkstock Foto: Metro Branding

spørsmål knyttet til hvordan kreativitet oppstår og brukes, og gir leseren innsikt i sentrale teorier og begreper.

Praktisk og engasjerende Markedsspråket er en bok som skal brukes! Ved å lese den får du et bedre teoretisk grunnlag for din tekstproduksjon, og praktiske råd og tips hjelper deg til å skrive enda bedre tekster enn det du gjør i dag. Det er også forfatternes håp at boken skal inspirere til faglig refleksjon og diskusjon.

Om forfatterene Kim Bjørnqvist har bakgrunn som reklamemann. Bjørnqvist driver nå egen virksomhet som konsulent innenfor reklame og tv.

Magne Johannessen har bakgrunn fra reklamebransjen som tekstforfatter og rådgiver. I dag er han høyskolelektor på Høyskolen Kristiania hvor han har ansvaret for og underviser på emner som tekstforfatting, markedsføring og markedskommunikasjon.

Elling Aarflot har bakgrunn som tekstforfatter og foreleser innen tekst og kreativitet. I dag er han partner i Totaltekst der han sloss for den gode teksten på en daglig basis. .

45

Økonomi og administrasjon

ı

Nasjonaløkonomi

En guide til økonomisk

politikk Her er boken for deg som trenger en grunnleggende forståelse av sentrale økonomiske sammenhenger og hvordan de påvirker oss alle.

Gjennom figurer, tabeller og grunnleggende beskrivelser får boken fram de sentrale forståelsene for hvordan samfunnsøkonomien former de langsiktige trendene og vår hverdag. Eksempler på spørsmål som boken gir svar på: –Hvordan fungerer arbeidsmarkedet egentlig – er det mangel på arbeidskraft eller overflod av hender?

–Hvilken betydning har oljeøkonomien for den nasjonale økonomien – kunne vi ha klart oss uten oljepengene?

–Hvordan skal vi forstå økonomenes prognoser om framtiden?

- Valuta, rentefastsetting, lønnsdannelse og forhandlinger – hvordan spiller disse faktorene sammen?

Boken starter, uten tung teori, med å velge ut fem viktige forståelser av eller overblikk over det som former vår økonomiske virkelighet. Dernest blir det plass til en kort beskrivelse av de viktigste politiske virkemidlene for å påvirke denne økonomiske virkeligheten. For å gjøre stoffet lettere tilgjengelig er disse virkemidlene sortert som en kalender, som følger den rytmen begivenhetene grovt sett følger i Norge.

46

De viktige institusjonene er storting, regjering, Norges Bank og partene i arbeidslivet. Ofte er økonomer i en rådgivende og kanskje premissgivende rolle. Innimellom sier vi også litt om disse som hjelper eller roter det til – alt etter som en ser det. For ikke å gjøre teksten for tung har forfatteren spredt talldokumentasjonen utover i kapitlene. For de ivrigste tar forfatteren i del III en spesiell runde på statistikk og begreper, blant annet med noen illustrerende eksempler som har fått mye oppmerksomhet i presse og annen offentlighet.

Foto: Thinkstock Foto: Metro Branding

Om forfatteren Stein Reegårds utvalg av stoffet er basert på drøye 20 års erfaring som økonomisk ekspert og rådgiver for LO – landets viktigste samfunnsaktør utenom storting og regjering, en medlemsorganisasjon som representerer hele bredden i norsk arbeids- og næringsliv: like mange i privat som offentlig sektor, like mange kvinner som menn, og med kontaktflate nasjonalt, men også internasjonalt, mot bedrifter, politikk, forskning, medier og annen offentlighet.

Foto: Trond Isaksen

47

Økonomi og administrasjon

ı

Bokhylla

PROSJEKTOPPSTART Du har ikke tid tll å ha det travelt Utgivelsesår: 2018 – Av Michel Esnault

Alt du trenger for å lykkes med prosjektoppstart Den viktigste fasen i et prosjekts liv er oppstarten.

Mange av problemene som oppstår senere i prosjektet, kan tilbakeføres til en lite gjennomtenkt igangsetting.

Kotler og Keller Markedsføringsledelse

I dag bruker vi prosjektarbeidsformen for de fleste målsatte arbeidsoppgaver som skal gjennomføres innenfor korte tidsfrister og med knappe ressurser. Ingen slipper unna prosjektarbeid, og det å kunne gjennomføre prosjekter er derfor en sentral ferdighet i arbeidslivet.

Boken Prosjektoppstart er en veiledning i hvordan prosjekter bør startes. I tillegg går boken gjennom alle fasene i et

Selnes og Lanseng Markedsføringsledelse

Pål Nisja- Wilhelmsen Praktisk innholdsmarkedsføring

48

prosjekts liv og er dermed skreddersydd for alle som generelt vil lære seg mer om prosjektarbeid. Boken kan brukes i alle typer prosjekter. Om du skal starte opp små eller store prosjekter i din bedrift, utvikle et nytt produkt, etablere en barnehage, være prosjektleder for et TV-program, gjennomføre en fotballturnering – det er de samme grunnteknikkene som gjelder. I denne boken får du alt du trenger for å lykkes!

Amund Fjeldstad Vinn salget

Victor D. Norman En liten, åpen antologi

Dag Einar Sommervoll Hjernespenst

Ivar Bredesen Investering og finansiering

Philip Kotler Oppgjør med kapitalismen

Dag Einar Sommervoll Mattespettboka

Kjell Magne Baksaas mfl. Økonomistyring

Baksaas og Hansen Finansregnskap med analyse

Bror Petter Gulden Den eksterne revisor

Virum og Persson (red.)

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Dag Einar Sommervoll Matematikk for økonomifag

Knut Høylie mfl.

God regnskapsføringsskikk

Lars Fallan Innføring i skatterett

Riis og Moen Moderne mikroøkonomi

49

Jan Ubøe Statistikk for økonomifag

Dag Einar Sommervoll Mattespettboka statistikk

Baksaas og Hansen Grunnleggende regnskap

Trond Winther mfl.

Grunnleggende bedriftsøkonomi

John Christian Langli Årsregnskapet

Solheim og Winther Driftsregnskap og budsjettering

Hans Robert Scwhencke mfl. Årsregnskapet i teori og praksis 2017

Jakobsen og Lien Ekspansjon og konsernstrategi

Psykologi

ı

Møt forfatteren Finn Skårderud

Å løfte lidelse

ut i samfunnet Psykiater Finn Skårderud brenner for å gjøre faglige fenomener innen psykiatrien mer forståelige og tilgjengelige. Og han kunne ikke tenke seg å jobbe med noe annet, verken i dette livet eller neste.

TEKST: TURBO KOMMUNIKASJON, KIRSTI KRISTOFFERSEN FOTO: NTB PRODUKSJON, THOMAS BRUN

Alene og sammen med andre har Skårderud til sammen skrevet mer enn 20 bøker. I år kommer en ny utgave av Psykiatriboken, en lærebok i psykisk helsearbeid som vektlegger møtet mellom mennesker og viktigheten av å ikke redusere pasientene til ting. Senere i år kommer han også med boken Kroppsfølelsen, en bok om samtalebehandling av spiseforstyrrelser og hvordan jobbe terapeutisk med det. Generelt er det kropp og spiseforstyrrelser som oppigjennom årene har engasjert ham aller mest, og som for fire år siden fikk ham til å starte Villa Sult – Institutt for spiseforstyrrelser.

løfte lidelse ut i et samfunn, og det er ofte ålreit å ha fokus på å få folk til å bli interesserte i annet enn bare å være syke. Få dem til å løfte blikket så man ikke er fanget i egne problemer.

Det er et meningsfullt og spennende prosjekt som jeg har lyst skal bli større, især med flere kompetanser.

Hvorfor fordypet du deg i nettopp spiseforstyrrelser?

– Det er et fenomen hvor kultur møter individ; lidelser som sladrer veldig mye om vår kulturform. Da jeg kom inn i faget, var spiseforstyrrelsene et slags nytt fenomen, og det var flere ting som trakk meg dit. Blant annet en indignasjon på vegne av hvordan disse personene opplevde møtet med helsevesenet, hvor ofte de ble møtt med manglende kunnskap og negative holdninger. Samtidig fremstod spiseforstyrrelser som litt gåtefullt, et tema hvor det var veldig mye å hente.

«Da jeg kom inn i faget, var spiseforstyrrelsene et slags nytt fenomen, og det var flere ting som trakk meg dit. »

Går det an å si noe om hvorvidt det blir flere eller færre tilfeller av spiseforstyrrelser?

– Jeg har tro på at det vi gjør på Villa Sult, er kunnskapsbaserte og verdige måter å møte folk på. Det gjør vi etter beste evne, og får veldig mye god respons. Det handler mye om å

– Teller vi på ordentlig vis, tror vi at det er en forsiktig

50

økning. Ikke alarmerende, men vi ser at velferdsstaten paradoksalt ikke klarer å sørge for at det ikke er økning i psykisk uhelse.

oppvokst i Østerdalen, som enebarn av to som selv ikke hadde noen akademisk bakgrunn. Min generasjon fikk muligheten til å få ordentlig utdannelse. Da lå det i kortene at man skulle bli doktor, og det var helt selvfølgelig at jeg skulle bli det. Jeg hadde stor interesse for samfunnet og politikk og sånt, og allerede før jeg begynte på medisinstudiene, opplevde jeg psykiatrien som et spennende møtested mellom individ, samfunn og kultur. Jeg er veldig glad i yrket mitt. Det å være psykiater og psykoterapeut er ekstremt givende. I mitt neste liv ville jeg gjort akkurat det samme.

Har alle mennesker godt av å gå til psykolog eller psykiater?

– Det er veldig tosidig. Jeg elsker yrket mitt, og har veldig tro på samtalebehandlingsformer. Samtidig er jeg imot en overdreven psykologisering i hverdagslivet. Åpenhet rundt psykisk

«Jeg er veldig glad i yrket mitt. Det å være psykiater og psykoterapeut er ekstremt givende.»

Når man ikke er psykolog, hva kan man si til noen som sliter psykisk? Hva om man trår feil?

helse tar bort tabuer og skaper mer åpenhet. Men åpenhet må ikke bli en slags dialekt hvor man bare skal snakke om problemene sine hele tiden, hvor det blir status å ha et problem.

– Et menneske er aldri sin diagnose. Det verste man gjør, er å ignorere fenomener. Ingen blir syke av at du tar opp et tema med dem, ingen blir verre. Det er alltid bedre å tråkke uti enn å se en annen vei.

Kunne du jobbet som noe annet enn psykiater?

– Jeg har noen ganger gjort et nummer ut av at jeg er født og

51

Psykologi

ı

Allmennpsykologi

Bedre hjelp der du bor Ved hjelp av konkrete beskrivelser og gjenkjennbare eksempler gjør Anne-Kristin Imenes arbeidsmåtene tilgjengelige og anvendelige for psykologer og andre som tilbyr helsehjelp i kommunen.

Når barnet ditt er trist og lei, og sier at han ikke vil leve lenger, eller nekter å gå på skolen, eller plutselig begynner å vaske seg 50 ganger daglig, hvem kan hjelpe? Det viktigste tilbudet bør ikke være langt unna. Lavterskeltjenester i kommunen skal ha tilstrekkelig kompetanse til å hjelpe, både med små og store ting.

Her kommer psykologen inn, som en som kan bidra med kompetanse og veiledning, men også vurderinger og behandling.

profesjoner. Det er viktig å forstå hva de forskjellig fagpersonene skal bidra med. Denne boken handler både om det felles arbeidet og om hva psykologen kan gjøre.

Allmennbegrepet brukes om tjenester i kommunen som er for alle (allmennheten), og som omfatter det vanlige (allmenne).

Dette arbeidet har en egenart som skiller seg fra arbeidet i spesialisthelsetjenesten. Kommunen skal kunne gjøre noe for flere, være tilgjengelig og arbeide fleksibelt. Å bidra til god helse og utvikling har prioritet. Samtidig skal allmenntjenesten være oppmerksom på risikofaktorer og bidra med tidlige tiltak. I slikt helsearbeid er vurderingskompetanse sentralt. Hvordan kan vi bidra til helhetlig hjelp og fornuftig ressursbruk? Når er det riktig å arbeide med helsefremming, når skal vi behandle, og på hvilken måte?

Mye som før ble gjort i spesialisthelsetjenesten, skal nå skje i kommunene. Hjelpen skal komme nærmere folk. Tjenestene vokser og bygges om, som på en byggeplass. Nye rutiner må lages og arbeidsformer utvikles. Mange ansatte har mye erfaring, men flere av oppgavene er helt nye. I dette feltet skal psykologene som kommunale helsearbeidere finne sin plass. Noe av arbeidet vil være felles, mens noe faller naturlig på bestemte

52

Foto: Thinkstock

Om forfatteren

Fordi alle kommuner skal ha psykolog innen år 2020 og den allmenne psykiske helsetjenesten bygges ut, er allmennpsykologi i ferd med å bli et større fagfelt. Vi trenger derfor veiledning i allmennpsykologisk tankegang, verktøy og arbeidsmetoder som hører til i psykisk helsearbeid i kommunen.

Anne-Kristin Imenes (f. 1972) er psykolog og spesialist i barne- og ungdomspsykologi. Hun har lang erfaring fra arbeid i kommunen, som kommunepsykolog og tidligere ansatt i pedagogisk-psykologisk tjeneste. Hun har også arbeidet i spesialisthelsetjenesten, på familievernkontor og for Kompetansenter rus – KoRus Øst. Imenes har i dag egen praksis med utstrakt grad av prosjektarbeid og veiledning i kommuner, foredragsvirksomhet og arbeid med fagutvikling.

Allmennpsykologi er skrevet for psykologer, ledere og helsehjelpere i kommunen. Den er også aktuell for ansatte i andre kommunale tjenester, for psykologistudenter og studenter i psykisk helsearbeid.

53

Psykologi

ı

Bokhylla

ODONTOLOGISK PSYKOLOGI Utgivelsesår: 2018 – Av Tiril Willumsen, Lena Myran og Jostein P. Å. Lein (red.)

Odontologisk psykologi I moderne pasientbehandling må tannhelsepersonell forholde seg til hele mennesket, ikke bare munnhulen.

rende på allerede sårbare mennesker. Å øke kunnskapen om tannstatus og tannbehandlingsangst i psykisk helsevern er derfor et av formålene med boken.

Odontologisk psykologi er en lærebok som omhandler de psykologiske og relasjonelle sidene ved tannhelse og tannbehandling.

Samtidig bør munnhulen oftere inkluderes i psykologiske behandlinger.

Nedsatt tannhelse kan virke invalidise-

Pelekis og Felldal Schizofreni - til å leve med

Psykologisk ivaretagelse av pasienter gir effektive behandlingsløp og høy pasienttilfredshet. Boken formidler kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon, angstproblematikk og traumebevisst tannbehand-

Berge og Fjerstad Lev godt med sykdom

Jon Haug Diabetespsykologi

54

ling og plasserer munnhelsen som en integrert del av generell helse og velvære.

De tre redaktørene Willumsen, Myran og Lein har alle inngående kunnskap om og erfaring med skjæringspunktet psykologi og odontologi som henholdsvis tannlegeprofessor i odontologi og psykologspesialister. De har fått med seg et bredt lag av fagpersoner med ekspertise innenfor sine felt til å bidra i boken.

Anne Kristine Bergem (red.)

Kroppen i psykoterapi

Linn-Heidi Lunde Myter om aldring

Frank og Hanssen Du ser jo så godt ut

Henrik Høegh- Olesen mfl.

Moderne personlighetspsykologi

Kristin Martinsen mfl.

John Kjøbli mfl. (red.)

Mestrende barn Å mestre det vanskelige (gruppeledermanual barn)

Hesselberg og von Tetzchner Pedagogisk-psykologisk arbeid

Skottun og Krüger Gestaltterapi

Gry Espedal Løsningsfokusert sjelesorg

Jan Reidar Stiegler Emosjonsfokusert terapi

Guro Øiestad Selvfølelsen

Kärki og Weisæth (red.)

Fra sjokk til mestring

Berge og Falkum Se mulighetene

Helene Eng mfl. (red.) Valderhaug og Ivarsson Bernhard Weidle (red.)

Den krevende OCD behandling for barn Tvangstanker og tvangsforeldrerollen og unge handlinger hos barn og unge

Stephen von Tetzchner Anna von der Lippe mfl.

Utviklingspsykologi (red.)

Psykoterapeuten

Hagen og Kennair (red.)

Psykiske lidelser

55

Kennair og Hagen (red.)

Psykoterapi

Duckert og Karlsen I medienes søkelys

Berge og Repål (red.)

Håndbok i kognitiv terapi

Samfunnsfag

ı

Nyskapning

Nyskapning Ønsker du å bli dyktig til å løse problemer og utvikle nye løsninger? Hva kreves i så fall? Og hvordan kan du arbeide mer effektivt og målrettet med nyskapning?

Boken Nyskapning er en praktisk og lettlest arbeidsbok for å utvikle ideer og kreative løsninger. Bokens utgangspunkt er at kreativitet er en muskel som kan trenes og utvikles, gjennom å lære og praktisere ulike kreative tankemåter og metoder. Det er dessuten en kompetanse som blir stadig mer etterspurt i arbeidslivet, i en tid med raskere endringer blant annet knyttet til digitalisering og robotisering.

I boken presenterer forfatteren en metodikk for nyskapning som han har testet ut gjennom mange år. Den består av tre faser: kartlegging, idégenerering og fored-

ling. I kartleggingsfasen er målet å finne muligheter, potensial, innsikter og retninger for idégenereringen. Til dette presenteres en rekke ulike kartleggingsmetoder fra mer velkjente metoder som SWOT og bruker- intervju til nye metoder som er utviklet for boken. I neste fase, idégenerering, er målet å utvikle gode ideer, basert på funnene fra kartleggingen. Her gjennomgås en rekke idégenereringsmetoder som sikrer et bredt og godt omfang av ideer.

Helt sentralt står blant annet metoder som sikrer at vi tenker «ut av boksen» og kom-

56

mer med ideer vi ellers ikke ville kommet opp med. I siste fase, foredling, er målet å finne gode løsninger. Ulike metoder for å bearbeide, evaluere, velge ut og selge ideer presenteres. Denne fasen handler også om å utvikle en plan for innsalg og hvordan løsningsforslagene implementeres.

For hver enkelt fase introduseres en rekke metoder med en praktisk steg-for-stegbeskrivelse og konkrete tips til gjennomføring. Hver metode presenteres over to sider, og boken har spiralrygg slik at den er mest mulig anvendelig i nyskapingsarbeidet. Metodene kan anvendes både isolert i

Foto: Thinkstock

Om forfatteren

korte idéseanser, der man raskt trenger ny inspirasjon eller som del av større nyskapningsprosjektet.

Erik Lerdahl har doktorgrad i kreativitet og innovasjonsprosesser fra NTNU og er professor i kreativitet ved Høyskolen Kristiania. Han har i en årrekke ledet ulike innovasjonsprosjekter for næringslivet. Tidligere utgitt bestselgerboken om idéutvikling, Slagkraft (2007) samt boken Slagkraftige møter (2015). Han er også aktiv sanger og har selv illustrert boken.

Boken egner seg for alle som vil bli dyktigere til å løse problemer og arbeide mer effektivt og målrettet med nyskapning, enten det er gründere, prosjektledere i organisasjoner eller lærere i skolen som vil bruke kreative metoder i undervisningen.

57

Samfunnsfag

ı

Bokhylla

ph.d.

- en veiviser Utgivelsesår: 2018 Av Silje Bringsrud Fekjær

Ph.d.

Hvordan skrive en ph.d.avhandling? Det er mange uskrevne regler om doktorgraden som det ikke snakkes om. Denne boken er forfatterens forsøk på å fortelle hva som skal til.

Exphil I

Professor Silje Bringsrud Fekjærs utgangspunkt er at det å få stipend og å gjennomføre en ph.d.-grad er krevende, men at det kan bli enklere dersom man setter seg inn i hva som skal til. Det betyr også at de som veileder og utformer ph.d.-programmene, må formidle klarere hva som forventes, og hvordan det kan gjøres. I boken får du konkrete og lettfattelige råd om hva som skal til for å få ph.d.-stipend, hva man kan forvente av veileder, hvordan man bør strukturere

Exphil II

Finn Eivind Jor Ex.phil. på 1-2-3

58

arbeidet, og hva som skjer under en disputas.

Formålet er å vise hva som kreves av deg i de ulike fasene, enten det er formelle krav eller mer uskrevne normer. Som ph.d.stipendiat får du en unik mulighet til å lære mer om noe du virkelig er interessert i, og til å skape ditt eget bidrag til forskningen og omverden.

Tove Pettersen Skriv

Thomas Krogh Hermeneutikk

Raino Malnes (red.)

Velkommen til statsvitenskap

Halrynjo og Teigen (red.)

Ulik likestilling i arbeidslivet

Kvale og Brinkmann Det kvalitative forskningsintervjuet

Mari Teigen (red.)

Virkningene av kjønnskvotering i norsk arbeidsliv

Claes og Førland Eilert Jan Lohne EU Etikk, språk og argumentasjon

Frønes og Kjølsrød (red.)

Det norske samfunn Bind 1, 2, 3

Brynjulf Handgaard mfl.

Journalistikk

Paul Otto Brunstad Beslutningsvegring

Lidskog og Sundqvist Miljøsosiologi

Elisabeth Angell mfl. (red.)

Nordområdene i endring

Ann-Helén Bay mfl. (red.)

De norske trygdene

Johan Tralau Introduksjon til politisk teori

Badersten og Gustavsson Introduksjon til statsvitenskap

Jan Thoresen Nettjournalistikk

Olav Njaastad Nyhetsjournalistikk

59

Bjerkli og Selle (red.)

Samepolitikkens utvikling

Aksel Hatland mfl. (red.)

Den norske velferdsstaten

Ole Bjørn Røste Politikk og økonomi for statsvitere

Brynjulf Handgaard Intervjuteknikk for journalister

Jus

ı

Møt forfatteren e

Å kjempe på

vegne av andre Hva får fremmedkrigere til å reise ut i kamp? Og hvordan bør de straffes? Det er to av mange utfordringer som for første gang belyses i et skandinavisk perspektiv i antologien Fremmedkrigere.

TEKST: TURBO KOMMUNIKASJON, KIRSTI KRISTOFFERSEN FOTO: NTB PRODUKSJON, THOMAS BRUN

De tre forholdsvis unge og på hver sine områder fremadstormende kvinnene Anna Andersson, Sofie A.E. Høgestøl og Anne Christine Lie jobbet alle ved Norsk senter for menneskerettigheter i Oslo da ideen om å gjøre noe rundt temaet fremmedkrigere oppstod. Aller først tok den form som en konferanse, hvor bidragsytere fra resten av Skandinavia også meldte seg på med artikler og innsikter.

biske studier, kriseberedskap og sosialantropologi.

Hva ligger egentlig i begrepet «fremmedkriger»?

– Mange av bidragsyterne i boka har lagt Thomas Hegghammer (norsk forsker og spesialist i studier innen voldelig islamisme, red.anm.) sin definisjon til grunn; en fremmedkriger er en person som kjemper på vegne av en gruppe, i en stat der han ikke er statsborger, og uten betaling som hovedgrunn til å kjempe, sier Anna Andersson. – Oftest er det ideologisk motivert, men ikke alltid. Det kan også være eventyrlyst, tilhørighet, brorskap, ønske om å møte dette kallet fra kalifatet ... det kan være mange ting.

– Fremmedkrigere har vært et veldig stort tema i noen år nå, og derfor innkalte vi til en konferanse om nettopp det i fjor. Vi fikk med oss mange kule folk som ville være med og hadde artikler de ville levere, så allerede før konferansen så vi at vi egentlig hadde nok til å sette sammen til en bok, forteller Sofie A. E. Høgestøl.

Hvordan valgte dere de ulike temaene som skulle med i boken?

– Fremmedkrigere er et fenomen som må belyses fra flere forskjellige perspektiver. Jeg har skrevet om strafferett og kan si noe om hva som er straffbart i Norge, sier Høgestøl. – Men etter at fremmedkrigerne har sonet en dom, hvis de blir dømt, skal de jo rehabiliteres. Det er ett perspektiv. Og aller helst ønsker vi jo at de ikke reiser ut i det hele tatt. Da må man ha inn folk som

Boken ble hetende Fremmedkrigere – Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia, har form som en antologi og er den aller første boken som tar for seg fremmedkrigerproblematikken i et skandinavisk perspektiv. Temaet omfavnes bredt, med kapitler innen jus, moralfilosofi, statsvitenskap, ara-

60

Hva er deres stilling til det?

jobber preventivt, som kan komme med sine innspill.

– Jeg ser kritisk på det, for det bryter med den normale straffelovgivningen vi har hatt i de fleste skandinaviske land. Et av interessepunktene våre er nettopp dette, for de nordiske landene har ikke kriminalisert dette likt. Norge er landet med de bredeste straffelovene, så om du reiser ned til Syria for å kjempe for en kurdisk stat, er det like ulovlig som å reise ned for å kjempe for IS. De to organisasjonene, som er veldig forskjellige, likestilles.

Det er interessant, sier hun.

– Det svenske lovverket er foreløpig annerledes, forteller Andersson. – Man kan ikke dømmes med mindre man har konkrete bevis for at personen skulle reise ut for å begå terrorhandlinger.

Men en utredning i Sverige foreslår en endring som likner den norske, hvor man kriminaliserer deltakelse i en terrororganisasjon. Å bli dømt for deltakelse betyr lavere straff. Kortere tid i fengsel, kortere tid med rehabilitering. Da kommer de raskere ut i samfunnet igjen. Har vi på den tiden lykkes med avradikalisering og gjenintegrering? Trolig ikke.

– Å forstå hvem det er som reiser, hvorfor reiser de, og hvem reiser ikke? Hvorfor reiser de ikke, hvordan håndterer man avradikaliseringsprosesser? Den typen spørsmål ville vi se nærmere på, og samle hele kjeden av aktører, sier Andersson.

Dere skriver en del om juridiske utfordringer knyttet til kriminaliseringen av fremmedkrigere. Hva går de ut på?

– Den største utfordringen er hva man skal kriminalisere. Hvilken del av handlingen? Vanlig strafferett straffer retroaktivt, det vil si etter at forbrytelsen –for eksempel et drap– er begått. Og det er også ulovlig med forsøk. Men hva skal man kriminalisere når man ser på fremmedkrigere? Det blir gjerne det å reise ut.

Men da har du ikke ennå gjort noe som er tradisjonelt straffbart, som å skade noen eller stjele noe. Da ender man opp med å kriminalisere det å delta i en terrororganisasjon eller militærgruppe, men før den personen faktisk har gjort noe som vanligvis ville være straffbart. Det er en gråsone, sier Høgestøl.

61

Jus

ı

Møt forfatteren e

Dere skriver også om kjønnsperspektivet i boken deres, fortell litt om det?

nøyde med å ha gitt nye forskerstemmer en plattform, noe som også har fått mye oppmerksomhet utad. Oppmerksomhet fikk også nyheten om at Sofie A.E. Høgestøl ble valgt inn som vara i Nobelkomiteen, som den yngste noensinne, midt i lanseringen av boken.

– I Vesten har vi en oppfatning av at kvinnene som drar til IS, er såkalte IS-bruder som er lurt på en eller annen måte, de har en passiv rolle og er naive og hjernevaskede jihad-bruder som lager mat og barn og skal støtte mannen. Men i boken har vi et kapittel om at dette bildet må nyanseres, for det er ikke fullt så enkelt, sier Anne Christine Lie.

– Tekstmeldingen om nomineringen kom samtidig som vi var på Dagsnytt 18 for å snakke om boken. Det ble en veldig overveldende kveld! Da føltes det veldig riktig å være sammen med disse to, og gå å drikke prosecco på en veldig brun pub ved NRK, hvor de måtte børste støvet av cavaglassene. Jeg tror vi drakk den eneste flasken musserende den puben noen sinne har hatt, ler Høgestøl.

– Jeg er jo bare vara, men gleder meg veldig. Det føles fortsatt litt abstrakt at det faktisk har skjedd, men det er en utrolig stor ære.

– De to søstrene i Åsne Seierstads bok, vil de bli straffeforfulgt når de kommer hjem? Det er det juridiske spørsmålet, sier Høgestøl. – Fra et likestillingsperspektiv er det viktig at man kriminaliserer menn og kvinner likt, hvis man mener at deltakelse skal være ulovlig. En del kvinner støtter IS på en måte som får organisasjonen deres til å fungere, og da må det tas inn under deltakelsesbegrepet. Kvinner blir sett på som ofre i fremmedkriger-rettsakene, men det er veldig ofte de som har lyst til å reise ut. Hadde det vært en 20 år gammel mann som hadde gjort akkurat det samme, hadde han fått en helt annen type behandling i rettsvesenet, og det er ikke helt optimalt, sier Høgestøl.

Helt til slutt – hva håper dere å oppnå med denne boken?

– En debatt som er mer kunnskapsstyrt enn følelsesstyrt, sier Andersson.

– Og forhåpentligvis setter flere i gang med forskning på disse temaene, sier Høgestøl. – For «the million dollar question» er jo: Hvordan får man folk til å ikke reise? Eller ikke bli radikalisert i utgangspunktet? Det har ikke forskningen ordentlige svar på.

Kvinneandelen av bidragsytere er høy i boken, som har en overvekt av unge, kvinnelige forskere. De tre hovedforfatterne er for-

62

Jobb smart med SmartLawyer Writer Teknologiutvikling og digitalisering har gått raskt de siste årene, og mye skjer også i advokatbransjen. Advokater og jurister har behov for høy kvalitet og rask leveranse av tjenester, hvilket gjør krav på ny teknologi.

Gyldendal har lansert SmartLawyer Writer, et digitalt verktøy som skal effektivisere og forenkle skrivearbeidet.

mot kilder i Rettsdata.

Oversikt

SLIK FUNGERER DET: Gjenkjenn

SmartLawyer Writer gjennomgår teksten og gir en systematisk oversikt over alle lovhenvisninger som er brukt.

Smart teknologi

SmartLawyer Writer kjenner igjen paragrafene det refereres til i Word-dokumentet. Her kan man også velge å se notene fra Norsk Lovkommentar.

Gyldendal Rettsdata har utviklet SmartLawyer Writer i samarbeid med teknologiselskapet Norch. Verktøyet er en add-in til Microsoft Word som automatisk viser lovparagrafene og notene som advokaten eller juristen henviser til. Oppdaterte lovbestemmelser og noter fra Norsk Lovkommentar hentes fra det juridiske, digitale verktøyet Rettsdata. På denne måten vil man spare tid ved å slippe flere nivåer med oppslag, og dokumentene kvalitetssikres med umiddelbar kontroll

Søk Søk direkte etter lover i SmartLawyer Writer. En innholdsfortegnelse med paragrafoversikt vises. Arbeidet kan kvalitetssikres ved å kopiere og lime inn både lovtekst og kommentarene rett inn i dokumentet.

63

SmartLawyer Writer forenkler ditt skrivearbeid: • Lovoppslag mens du skriver • Kopier og lim inn tekst uten formatering • Med noter fra Norsk Lovkommentar • Kvalitetssikrer arbeidet • Tidsbesparende Du finner mer informasjon på www.smartlawyer.no

Jus

ı

Bokhylla

ALMINNELIG OBLIGASJONSRETT Utgivelsesår: 2018 – Av Peter Hallsteinsen

Alminnelig obligasjonsrett Endelig en praktisk, pedagogisk og moderne bok om norsk obligasjonsrett.

Runar Narvland Trygderett i et nøtteskall

Forfatter og advokat Peter Hallsteinsen redegjør i denne boken for sentrale obligasjonsrettslige temaer.

Obligasjonsrett er et omfattende fag, som består av et stort antall enkeltregler.

Mange av reglene er basert på skjønnsmessige vilkår som «vesentlig» og «rimelig».

Det er ikke mulig å forstå det rettslige innholdet i slike vilkår fullt ut ved en enkel språklig tolkning av ordlyden.

Høyesterett har ved en rekke anledninger fremhevet hensynet til sammenhengen i regelverket.

Aarli og Mæhle Juridisk metode i et nøtteskall

Jørgen Vangsnes Sivilprosess i et nøtteskall

64

Like tilfeller bør i vid utstrekning løses likt, særlig når reglene har vesentlige likhetstrekk og bygger på de samme hensynene.

Boken tar sikte på å gi en utførlig fremstilling av obligasjonsrettens grunnprinsipper, og de sentrale hensynene som faget hviler på. Grunnprinsippene kan være et nyttig verktøy ved vurderingen av skjønnsmessige vilkår og tvilsomme rettsspørsmål.

Berg og Nisja Voldgift i et nøtteskall

Johannes-Meyer Myklestad mfl. (red.)

Enterpriserett i et nøtteskall

Sverre Faafeng Lagfeldt mfl.

Lov og rett for næringslivet

Sverre Faafeng Langfeldt Lov og rett for næringslivet Lovsamling

Wessel-Aas og Ødegaard Personvern

Geir Woxholth Selskapsrett

Stine Winger Minde Juridisk metode og oppgaveteknikk til eksamen

Steinar Fredriksen Innføring i straffeprosess

Ole Gjems-Onstad (red.)

Skattelovsamlingen 2017–2018

Lødrup og Asland Arverett

Anders Thue mfl.

Lov og forskrift om offentlige anskaffelser

Baumann og Stigen Internasjonal strafferett

Kristian Jåtog Trygstad Tildeling av offentlige kontrakter

Geir Woxholth Avtalerett

Lilleholt og Wyller Borettslovene med kommentarer

Trude Nyberget mfl. (red.)

Merverdigavgift

Bjørn Eriksen Rektors styringsrett

Stray Reutz og Solem-Young Ex.Fac

Aslak Syse (red.)

Lyngdal og Lyngdal Norges lover. Lovsamling Norges lover for helse- og sosialLovsamling for sektoren 2017–2018 rettslære 2017–2018

65

Jon D. Bjerkem Norsk Totalkontrakt 2015 med kommentarer

Geir Woxholth God advokatskikk

Få prøvetilgang!

Tlf. 22 99 04 20 www.rettsdata.no

Rettsdata Total – ditt komplette juridiske arbeidsverktøy Norsk Lovkommentar Oppdaterte kommentarer til alle Norges lover, med utdypende forklaring til lovparagrafene.

Maler og verktøy Praktiske dokumentmaler som gir deg veiledning i en rekke juridiske problemstillinger.

Rettskilder Relevante og oppdaterte rettskilder, med fordypning innenfor flere rettsområder.

Faglitteratur Omfattende samling med over 150 relevante kommentarutgaver og juridiske fagbøker.

Leveres som tillegg.

noen av våre samarbeidspartnere og bidragsytere

100358 GRMAR Produktark Rettsdata Total A4 1801.indd 1

23/03/2018 13:44

Faglitteratur – ditt digitale juridiske bibliotek

Aamelfot • Bjørken • Bjørnslett • Jacobsen • Johansen • Løfsgaard • Wilter

2. utgave

Med over 150 titler har du ditt digitale bibliotek tilgjengelig direkte i Rettsdata. Bøkene er både søkbare og koblet rett mot lovparagrafer, slik at du enkelt finner kapitler og avsnitt for den aktuelle problemstillingen.

Samlingen omfatter kommentarutgaver og annen juridisk litteratur fra Gyldendal og flere samarbeidende norske forlag - og den utvides kontinuerlig med nye og reviderte utgaver.

www.rettsdata.no | tlf 22 99 04 20 | rettsdata@rettsdata.no

100358 GRMAR Produktark Rettsdata Total A4 1801.indd 2

23/03/2018 13:44

Dine digitale læreverk fra Gyldendal - samlet på ett sted.

Følg oss på Facebook fb.com/sykepleierstudenten/

Følg oss på Instagram @sykepleierstudenten

Velkommen!

Vi er allerede godt i gang med 2018, og mange spennende utgivelser ligger allerede bak oss. Viktige temaer som skolefravær, psykisk helsearbeid og mange flere er blitt belyst gjennom disse første månedene. I denne utgaven av VIT kan du i tillegg lese mer om kreativitet, mangfold i skolen og mye annet.

Myndighetene uttrykte i fjor klare forventninger til økt bruk av teknologi til å fornye, forenkle og forbedre høyere utdanning.

Både kvalitetsmeldingen og digitaliseringsmeldingen viser store ambisjoner for sektoren. Det er spennende å jobbe med utviklingen av nye læremidler når aktiviserende og varierte læringsformer og utnyttelse av digitale muligheter blir stadig viktigere i utdanningssektoren. Vi er glade for å være en medspiller for studenter, undervisere, forfattere, høgskoler og universitet, og vi gleder oss til videre utforskning og læring sammen med dere.

Vårt oppdrag er å bidra til økt læring for dagens og morgendagens studenter. Vi skal bidra til å skape kunnskap. Vi tror vi er en viktig aktør også for fremtidens utvikling av relevante og kvalitetssikrede læremidler. Vi bidrar til videreutvikling av norsk som fagspråk, vi gir akademiske forfattere og undervisere valgfrihet, og vi sikrer kvalitet gjennom fagfellevurdering og en solid redaksjonell innsats. Vi vet at vi må tenke nytt, være nysgjerrige og utforskende for å fortsatt være relevante.

Men det er en utfordring vi med glede tar, og som vi allerede er godt i gang med å ta!

Gyldendal etablerte i 2017 en ny og spennende arena gjennom arrangementet «Øye for digital læring». De fleste høgskoler og universiteter var representert, og mange spennende temaer ble drøftet. I 2018 skal vi følge opp dette arrangementet med samlinger i både Bergen og Trondheim, i tillegg til på Gyldendalhuset. Velkommen skal dere være!

Vi går inn i en tid hvor vi ser at våre forretningsmodeller utfordres, konkurransen fra internasjonale aktører styrkes, og vi ser at krefter innenfor høyskoler og universiteter ser på økt digitalisering som en mulighet til å selv ta over noe av produksjonen av læremidler.

Eivind Bergem, forlagsdirektør

KONTAKT

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018 Opplag: 6000 Trykk: Opolgraf, Polen 2018 Konsept og design: Metro Branding ISBN/EAN: 7071415013520 Alle henvendelser om magasinet kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Christian Haugsnes Salgs- og markedssjef T: 97 58 51 48 E: christian.haugsnes@gyldendal.no Emma Dalby Markedsansvarlig profesjon T: 48 02 15 69 E: emma.dalby@gyldendal.no Susann Hansen Markedsansvarlig pedagogikk, økonomi og administrasjon og ingeniørfag T: 99 01 11 83 E: susann.hansen@gyldendal.no Beate Molander Markedsansvarlig psykologi, medisin og samfunnsfag Bokhandleransvarlig T: 40 87 41 05 E: beate.molander@gyldendal.no Benedicte Nickelsen Markedsansvarlig jus, politifag og arbeidsliv T: 92 65 47 56 E: benedicte.nickelsen@gyldendal.no Lena Winsnes Solem Markedsansvarlig sosial- og helsefag og sykepleie T: 93 25 49 35 E: lena.winsnes.solem@gyldendal.no

RETURADRESSE: GYLDENDAL AKADEMISK POSTBOKS 6860 ST. OLAVS PLASS 0130 OSLO

Nr. 1 | 2018

Vit Nr. 1–2017

HVA FÅR FREMMED KRIGERE TIL Å REIS E UT I KA MP?

Enklere og effektiv barneoppdragelse i Stolt av deg

Tidlig innsats i tidlig barndom gir resultater

AUTA TET B K S R NO RIFEL T A I K Y I PS

>

SKAPER EN FREMTID FOR

KUNNSKAP OG KULTUR