Hverdagsrehabilitering

Hanne Tuntland

Nils Erik Ness (red.)

HVERDAGSREHABILITERING

hverdagsrehabilitering

hanne tuntland og nils erik ness (red.)

hverdagsrehabilitering

©GyldendalNorskForlagAS2014

1. utgave, 4. opplag 2023

ISBN978-82-05-45886-4

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Layout: Laboremus Oslo AS

Foto: Kristen Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell

Figurer: David Keeping

Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt

Papir: 90 g Lets Go silk

Trykk: Andvord Grafisk AS

Allehenvendelserombokenkanrettestil Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Detmåikkekopieresfradennebokenistridmedåndsverkloven elleravtaleromkopieringinngåttmedKOPINOR, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Kopieringi stridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog

Sewww.gyldendal.no/miljo

Det største

Eg har lenge drøymt om å komme meg bort til barkeløypa.

Det greier eg no, og dette er det største som har hendt meg i det siste.

Asbjørg Solheim på Sandane, som gjennom prosjekt Kvardagsrehabilitering i Norge trenar i løypa nesten dagleg, til Firda Tidend, 12.10.13.

Forord

Hva er viktig for deg?

Hverdagsrehabilitering som innovasjon

Kari Hesselberg

Fagleder helse og velferd, KS Kommunesektorens organisasjon

Liv Overraae

Seniorrådgiver, KS Kommunesektorens organisasjon, leder i styringsgruppa for Hverdagsrehabilitering i Norge

Helse- og omsorgstjenestene utgjør i gjennomsnitt nesten en tredel av kostnadene i en kommune, videre er over 200 000 mennesker i Norge brukere av tjenestene.

Tjenestenes omfang og innhold har utviklet seg enormt og spenner fra husvask til spesialisert pleie. En sentral verdi i helse- og omsorgstjenestene er å hjelpe. Hjelpe med husvask, mat, medisiner og hygiene. Man spør hva som er i veien, og hjelper med det. Hverdagsrehabilitering innebærer å snu tankegangen, å dreie den fra passiv mottak av hjelp til aktivitet og mestring. Dette er innovasjon, fordi det tenkes og handles på nye måter. Videre er det avgjørende for brukernes verdighet og tjenestenes bærekraft.

Målet er at brukerne klarer mer selv og kan delta i det som er viktig for dem. Man spør hva som er viktig å mestre og å delta i. Tjenestene rettes så inn etter det. Alle har muligheter for økt mestring, selv om ikke hverdagsrehabilitering som faglig metode vil passe i alle situasjoner.

Boka gir en grundig, faglig innføring i hverdagsrehabilitering. Den viser erfaringer fra Östersund, Fredericia, Bodø, Arendal, Voss og flere norske kommuner. Et økende antall eldre med behov for stadig mer omfattende tjenester, mangel på kompetent arbeidskraft og begrensede ressurser er kjente utfordringer i alle disse kommunene. Felles er ønsket om å finne bærekraftige løsninger. Boka gir god innføring i hvordan kommunen kan sette i gang med hverdagsrehabilitering.

Kommuner som har kommet langt med innføring av hverdagsrehabilitering, erfarer at det er en større prosess, og at de må finne sine egne løsninger. For å lykkes kreves det god forankring både politisk og administrativt. De gode løsningene utvikles i nært samarbeid med brukere, deres pårørende og medarbeiderne. Opplæring er helt vesentlig for å lykkes. Det krever nytenking på flere områder! Faggrupper må samarbeide annerledes, brukerne involveres på en annen måte, og velferdsteknologi bør tas i bruk. Samtidig kan det oppstå etiske dilemmaer mellom hva fagfolkene mener er faglig riktig pleie, og hva brukeren selv ønsker å mestre. Etisk refleksjon anbefales som nyttig verktøy i prosessen.

Denne boka er viktig både for kommuner som vurderer å innføre hverdagsrehabilitering, og for dem som vil forbedre sitt arbeid. Kanskje står vi ved et paradigmeskifte i helse- og omsorgstjenestene? En kulturendring er i hvert fall i ferd med å skje gjennom spørsmålet: «Hva er viktig for deg?» Hverdagsrehabilitering har truffet blink i en lang rekke norske kommuner.

Redaktørenes forord

Denne boka tar utgangspunkt i de mange spørsmål om hverdagsrehabilitering vi har møtt fra helsearbeidere, politikere, ledere i kommuner og studenter. Intensjonen er å sammenfatte den kunnskapen som finnes om hverdagsrehabilitering ved starten av 2014. Tanken er å dele tilgjengelig kunnskap og dermed støtte opp om en delingskultur som etter hvert har utviklet seg rundt hverdagsrehabilitering. Det deles sjenerøst fra våre naboland Danmark og Sverige, ved tverrfaglige og tverretatlige konferanser og kurs rundt omkring i Norge, erfaringer utveksles i egen gruppe på Facebook for hverdagsrehabilitering; dessuten foretar representanter fra kommunene studiebesøk hos hverandre. Særlig har Prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge tent gnist og interesse – takket være et samarbeid mellom Kommunesektorens organisasjon (KS), Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund med støtte av Helse- og omsorgsdepartementet.

Vi utfordres, sier Gunner Gamborg i etterordet. Velferdsstaten skal ikke bare fortsette med å hjelpe den enkelte til å forbli uavhengig lengst mulig i eget liv. Vi skal sikre at vi alle blir forbundet lengst mulig i hverandres liv! Med det utfordrer Gamborg oss til større sosial og samfunnsmessig orientering av hverdagsrehabilitering. Vi er ikke der enda, men vi lar det også bli vår utfordring videre!

Redaktørenes takk

Redaktørene ønsker å rette en takk til KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund for inspirasjon gjennom Prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge.

Takk spesielt til de modige initiativtakere i norske kommuner som torde være de første som startet med hverdagsrehabilitering – ingen nevnt, ingen glemt!

Redaktørene ønsker å takke Høgskolen i Bergen og Norsk Ergoterapeutforbund, som har gitt oss tid og rom til å arbeide med boka.

Takk for gjennomlesing av og kommentarer til enkeltkapitler til Randi Granbo, leder for innsatsgruppen rundt fall, St. Olavs Hospital, Sylvi Botholfsen Sand, fagleder i fysioterapitjenesten i Trondheim kommune, og Hege Butli, spesialsykepleier og prosjektkoordinator i Trondheim kommune.

Takk også for foto fra Kristin Skrede og Brita Aaslie-Fjell, ergoterapeuter i hverdagsrehabiliteringsteamet fra bydel St. Hanshaugen i Oslo, og takk til de eldre som har sagt seg villige til å bli avbildet som illustrasjon i boka.

Til slutt takk til redaktør i helse- og sosialfag Nikolai Fjeld i Gyldendal Akademisk for initiativet til utvikling av en fagbok og for verdifull tilbakemelding og støtte underveis.

Bergen/Trondheim, 1. mars 2014

Hanne Tuntland og Nils Erik Ness

Innhold

tar utgangspunkt i personens ønsker og individuelle mål for aktivitet

kapittel 4 hvorfor hverdagsrehabilitering?

og standardpakker passiviserer

kapittel 5 hvordan kan eldres hverdagskompetanse synliggjøres og anvendes i hverdagsrehabilitering?

Kari Margrete Hjelle, Susanne Grødem Johnson, Sissel Alsaker

Hverdagskompetanse

Hverdagskompetanse som begrep brukt i litteraturen

Kompetanse – begrep og definisjon

Kompetanse – ulike perspektiver

Hverdagskompetanse

Hverdagskompetanse – grunnleggende basisferdigheter i hverdagen

Oppsummeringsstudie av hverdagskompetanse

Hverdagskompetanse som en refleksjonsprosess

Hverdagskompetanse som en transaksjonell prosess

Hverdagskompetanse som mellommenneskelig prosess

Noen oppsummerende refleksjoner

kapittel 6 hva bør kartlegges i hverdagsrehabilitering?

Hanne Tuntland

på ulike nivåer

og dokumentasjon til kommunalt bruk

av vurderingsredskaper

kapittel 7 hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?

Ingvild Kjeken, Toril Hunnålvatn

Aktivitetsforståelse og verdigrunnlag

egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?

intervju- og skåringsprosess

Trinn 1 . Å beskrive aktivitetsproblemer

Trinn 2 og 3 Vurdering av betydning ogprioritering av inntil fem aktiviteter

Trinn 4 . Skåring av utførelse og tilfredshet med utførelse

Trinn 5 . Revurdering

Beregning av endring

Kvalitetssikring av

kapittel 8 hvordan samarbeide om viktighetsområder?

Nils Erik Ness

Hva virker i hverdagsrehabilitering?

Tverrfaglig samarbeid

Felles verdigrunnlag

Finnes det relevante metoder å støtte seg til?

Personlige mål

Individuell

Dynamisk aktivitetsanalyse

Utarbeiding av brukerens rehabiliteringsplan

Motiverende samtale

Oppgaverelatert trening

Hva etterpå?

kapittel 9 hvilke dilemmaer kan oppstå, og hvordan tilrettelegge for etisk refleksjon?

Kjersti Helene Haarr, Kirsten Jæger Fjetland

Etisk refleksjon – et møtested

Dilemmaer på ulike nivåer

Mulige dilemmaer i hverdagsrehabilitering

hverdagsrehabilitering?

Organisasjonstype 2 . Utgår fra rehabiliteringstjenesten i samarbeid med hjemmetjenesten

Organisasjonstype 3 Egen spesialisert enhet

Innsatsteam

Oppsummering

kapittel 11 hva er utviklingen og effekten av hverdagsrehabilitering utenfor skandinavia?

Hanne Tuntland

Utvikling av hverdagsrehabilitering i utvalgte land

Kunnskapsoppsummering

Retrospektiv før- og etterundersøkelse

etterord at flytte fokus fra individet til hverdagen som samlende genstand i rehabilitering ................... 186

Gunner Gamborg

vedlegg 1 til kapittel 5 metodisk fremgangsmåte ......................

Kari Margrete Hjelle, Susanne Grødem Johnson og Sissel Alsaker

Studiens metode

Inklusjon og eksklusjon

vedlegg 2 til kapittel 6 presentasjon av utvalgte vurderingsredskaper ... 195

Hanne Tuntland

ADL-taxonomi

Opprinnelse og anskaffelse

Innhold og oppbygning

Forskningsmessig basis

Styrker og svakheter

Erfaringer fra bruk innenfor hverdagsrehabilitering

Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS)

Opprinnelse og anskaffelse

Formål og målgruppe

Innhold og oppbygning

og svakheter

Erfaringer fra bruk innenfor hverdagsrehabilitering

Innhold og oppbygning

Forskningsmessig basis

Erfaringer fra bruk innenfor hverdagsrehabilitering

Opprinnelse og anskaffelse

Formål og målgruppe

Forskningsmessig basis

Styrker og svakheter

Erfaringer fra bruk innenfor hverdagsrehabilitering

vedlegg 3 til kapittel 11 metodisk fremgangsmåte