Hanne Tuntland
Nils Erik Ness (red.)
HVERDAGSREHABILITERING
hverdagsrehabilitering
hanne tuntland og nils erik ness (red.)
hverdagsrehabilitering
©GyldendalNorskForlagAS2014
1. utgave, 4. opplag 2023
ISBN978-82-05-45886-4
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Layout: Laboremus Oslo AS
Foto: Kristen Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell
Figurer: David Keeping
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Lets Go silk
Trykk: Andvord Grafisk AS
Allehenvendelserombokenkanrettestil Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Detmåikkekopieresfradennebokenistridmedåndsverkloven elleravtaleromkopieringinngåttmedKOPINOR, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Kopieringi stridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog
Sewww.gyldendal.no/miljo
Det største
Eg har lenge drøymt om å komme meg bort til barkeløypa.
Det greier eg no, og dette er det største som har hendt meg i det siste.
Asbjørg Solheim på Sandane, som gjennom prosjekt Kvardagsrehabilitering i Norge trenar i løypa nesten dagleg, til Firda Tidend, 12.10.13.
Forord
Hva er viktig for deg?
Hverdagsrehabilitering som innovasjon
Kari Hesselberg
Fagleder helse og velferd, KS Kommunesektorens organisasjon
Liv Overraae
Seniorrådgiver, KS Kommunesektorens organisasjon, leder i styringsgruppa for Hverdagsrehabilitering i Norge
Helse- og omsorgstjenestene utgjør i gjennomsnitt nesten en tredel av kostnadene i en kommune, videre er over 200 000 mennesker i Norge brukere av tjenestene.
Tjenestenes omfang og innhold har utviklet seg enormt og spenner fra husvask til spesialisert pleie. En sentral verdi i helse- og omsorgstjenestene er å hjelpe. Hjelpe med husvask, mat, medisiner og hygiene. Man spør hva som er i veien, og hjelper med det. Hverdagsrehabilitering innebærer å snu tankegangen, å dreie den fra passiv mottak av hjelp til aktivitet og mestring. Dette er innovasjon, fordi det tenkes og handles på nye måter. Videre er det avgjørende for brukernes verdighet og tjenestenes bærekraft.
Målet er at brukerne klarer mer selv og kan delta i det som er viktig for dem. Man spør hva som er viktig å mestre og å delta i. Tjenestene rettes så inn etter det. Alle har muligheter for økt mestring, selv om ikke hverdagsrehabilitering som faglig metode vil passe i alle situasjoner.
Boka gir en grundig, faglig innføring i hverdagsrehabilitering. Den viser erfaringer fra Östersund, Fredericia, Bodø, Arendal, Voss og flere norske kommuner. Et økende antall eldre med behov for stadig mer omfattende tjenester, mangel på kompetent arbeidskraft og begrensede ressurser er kjente utfordringer i alle disse kommunene. Felles er ønsket om å finne bærekraftige løsninger. Boka gir god innføring i hvordan kommunen kan sette i gang med hverdagsrehabilitering.
Kommuner som har kommet langt med innføring av hverdagsrehabilitering, erfarer at det er en større prosess, og at de må finne sine egne løsninger. For å lykkes kreves det god forankring både politisk og administrativt. De gode løsningene utvikles i nært samarbeid med brukere, deres pårørende og medarbeiderne. Opplæring er helt vesentlig for å lykkes. Det krever nytenking på flere områder! Faggrupper må samarbeide annerledes, brukerne involveres på en annen måte, og velferdsteknologi bør tas i bruk. Samtidig kan det oppstå etiske dilemmaer mellom hva fagfolkene mener er faglig riktig pleie, og hva brukeren selv ønsker å mestre. Etisk refleksjon anbefales som nyttig verktøy i prosessen.
Denne boka er viktig både for kommuner som vurderer å innføre hverdagsrehabilitering, og for dem som vil forbedre sitt arbeid. Kanskje står vi ved et paradigmeskifte i helse- og omsorgstjenestene? En kulturendring er i hvert fall i ferd med å skje gjennom spørsmålet: «Hva er viktig for deg?» Hverdagsrehabilitering har truffet blink i en lang rekke norske kommuner.
Redaktørenes forord
Denne boka tar utgangspunkt i de mange spørsmål om hverdagsrehabilitering vi har møtt fra helsearbeidere, politikere, ledere i kommuner og studenter. Intensjonen er å sammenfatte den kunnskapen som finnes om hverdagsrehabilitering ved starten av 2014. Tanken er å dele tilgjengelig kunnskap og dermed støtte opp om en delingskultur som etter hvert har utviklet seg rundt hverdagsrehabilitering. Det deles sjenerøst fra våre naboland Danmark og Sverige, ved tverrfaglige og tverretatlige konferanser og kurs rundt omkring i Norge, erfaringer utveksles i egen gruppe på Facebook for hverdagsrehabilitering; dessuten foretar representanter fra kommunene studiebesøk hos hverandre. Særlig har Prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge tent gnist og interesse – takket være et samarbeid mellom Kommunesektorens organisasjon (KS), Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund med støtte av Helse- og omsorgsdepartementet.
Vi utfordres, sier Gunner Gamborg i etterordet. Velferdsstaten skal ikke bare fortsette med å hjelpe den enkelte til å forbli uavhengig lengst mulig i eget liv. Vi skal sikre at vi alle blir forbundet lengst mulig i hverandres liv! Med det utfordrer Gamborg oss til større sosial og samfunnsmessig orientering av hverdagsrehabilitering. Vi er ikke der enda, men vi lar det også bli vår utfordring videre!
Redaktørenes takk
Redaktørene ønsker å rette en takk til KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund for inspirasjon gjennom Prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge.
Takk spesielt til de modige initiativtakere i norske kommuner som torde være de første som startet med hverdagsrehabilitering – ingen nevnt, ingen glemt!
Redaktørene ønsker å takke Høgskolen i Bergen og Norsk Ergoterapeutforbund, som har gitt oss tid og rom til å arbeide med boka.
Takk for gjennomlesing av og kommentarer til enkeltkapitler til Randi Granbo, leder for innsatsgruppen rundt fall, St. Olavs Hospital, Sylvi Botholfsen Sand, fagleder i fysioterapitjenesten i Trondheim kommune, og Hege Butli, spesialsykepleier og prosjektkoordinator i Trondheim kommune.
Takk også for foto fra Kristin Skrede og Brita Aaslie-Fjell, ergoterapeuter i hverdagsrehabiliteringsteamet fra bydel St. Hanshaugen i Oslo, og takk til de eldre som har sagt seg villige til å bli avbildet som illustrasjon i boka.
Til slutt takk til redaktør i helse- og sosialfag Nikolai Fjeld i Gyldendal Akademisk for initiativet til utvikling av en fagbok og for verdifull tilbakemelding og støtte underveis.
Bergen/Trondheim, 1. mars 2014
Hanne Tuntland og Nils Erik Ness
Innhold
tar utgangspunkt i personens ønsker og individuelle mål for aktivitet
kapittel 4 hvorfor hverdagsrehabilitering?
og standardpakker passiviserer
kapittel 5 hvordan kan eldres hverdagskompetanse synliggjøres og anvendes i hverdagsrehabilitering?
Kari Margrete Hjelle, Susanne Grødem Johnson, Sissel Alsaker
Hverdagskompetanse
Hverdagskompetanse som begrep brukt i litteraturen
Kompetanse – begrep og definisjon
Kompetanse – ulike perspektiver
Hverdagskompetanse
Hverdagskompetanse – grunnleggende basisferdigheter i hverdagen
Oppsummeringsstudie av hverdagskompetanse
Hverdagskompetanse som en refleksjonsprosess
Hverdagskompetanse som en transaksjonell prosess
Hverdagskompetanse som mellommenneskelig prosess
Noen oppsummerende refleksjoner
kapittel 6 hva bør kartlegges i hverdagsrehabilitering?
Hanne Tuntland
på ulike nivåer
og dokumentasjon til kommunalt bruk
av vurderingsredskaper
kapittel 7 hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?
Ingvild Kjeken, Toril Hunnålvatn
Aktivitetsforståelse og verdigrunnlag
egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?
intervju- og skåringsprosess
Trinn 1 . Å beskrive aktivitetsproblemer
Trinn 2 og 3 Vurdering av betydning ogprioritering av inntil fem aktiviteter
Trinn 4 . Skåring av utførelse og tilfredshet med utførelse
Trinn 5 . Revurdering
Beregning av endring
Kvalitetssikring av
kapittel 8 hvordan samarbeide om viktighetsområder?
Nils Erik Ness
Hva virker i hverdagsrehabilitering?
Tverrfaglig samarbeid
Felles verdigrunnlag
Finnes det relevante metoder å støtte seg til?
Personlige mål
Individuell
Dynamisk aktivitetsanalyse
Utarbeiding av brukerens rehabiliteringsplan
Motiverende samtale
Oppgaverelatert trening
Hva etterpå?
kapittel 9 hvilke dilemmaer kan oppstå, og hvordan tilrettelegge for etisk refleksjon?
Kjersti Helene Haarr, Kirsten Jæger Fjetland
Etisk refleksjon – et møtested
Dilemmaer på ulike nivåer
Mulige dilemmaer i hverdagsrehabilitering
hverdagsrehabilitering?
Organisasjonstype 2 . Utgår fra rehabiliteringstjenesten i samarbeid med hjemmetjenesten
Organisasjonstype 3 Egen spesialisert enhet
Innsatsteam
Oppsummering
kapittel 11 hva er utviklingen og effekten av hverdagsrehabilitering utenfor skandinavia?
Hanne Tuntland
Utvikling av hverdagsrehabilitering i utvalgte land
Kunnskapsoppsummering
Retrospektiv før- og etterundersøkelse
etterord at flytte fokus fra individet til hverdagen som samlende genstand i rehabilitering ................... 186
Gunner Gamborg
vedlegg 1 til kapittel 5 metodisk fremgangsmåte ......................
Kari Margrete Hjelle, Susanne Grødem Johnson og Sissel Alsaker
Studiens metode
Inklusjon og eksklusjon
vedlegg 2 til kapittel 6 presentasjon av utvalgte vurderingsredskaper ... 195
Hanne Tuntland
ADL-taxonomi
Opprinnelse og anskaffelse
Innhold og oppbygning
Forskningsmessig basis
Styrker og svakheter
Erfaringer fra bruk innenfor hverdagsrehabilitering
Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS)
Opprinnelse og anskaffelse
Formål og målgruppe
Innhold og oppbygning
og svakheter
Erfaringer fra bruk innenfor hverdagsrehabilitering
Innhold og oppbygning
Forskningsmessig basis
Erfaringer fra bruk innenfor hverdagsrehabilitering
Opprinnelse og anskaffelse
Formål og målgruppe
Forskningsmessig basis
Styrker og svakheter
Erfaringer fra bruk innenfor hverdagsrehabilitering
vedlegg 3 til kapittel 11 metodisk fremgangsmåte