Issuu

UTROLIGE LÆRERE

hvordan fremme barns sosiale, emosjonelle og faglige ferdigheter i skole og barnehage

www.incredibleyears.com

ISBN 978-82-05-50848-4

Omslagsfoto: Gyldendal Akademisk

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Layout: Gyldendal Akademisk

Sats: have a book

Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt

Papir: 90 g Amber Graphic

Trykk: Dimograf, Polen 2018

Oversetter: Ane Sjøbu, medlem av NFFO Bildene i denne boken er stillbilder fra videoene som brukes i foreldreprogrammet til De Utrolige Årene. Bildene er tatt over en tidsperiode på 30 år. Selv om klesstil og leker har endret seg og kvaliteten på fotografer er forbedret, er samhandlingen mellom foreldre og barn tidløs. Vi har tatt med bildene fordi lesere som har deltatt i foreldregrupper og kurs, vil kjenne igjen familiene som er avbildet fra gruppene. Jeg vil takke foreldrene for at de har gitt meg lov til å flme dem sammen med barna sine.

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan strafes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Takk

Jeg vil gjerne takke de mange skole- og barnehageansatte jeg har samarbeidet med de siste 30 årene, som har lært meg så mye og øst av sine erfaringer fra undervisning av barn med utfordrende temperament, barn med forsinket utvikling samt alle andre variasjoner av barn. Deres evne til innlevelse, virkelyst og engasjement for å hjelpe disse barna, ikke bare med det skolefaglige, men også med å utvikle seg i retning av sosialt og emosjonelt velfungerende individer, er drivkrafen bak denne boken. Jeg vil også gjerne takke alle de barna jeg har fått jobbe med via Incredible Years’ barnegrupper; Dinosaurskole i barne- og familieklinikk. Det er de som har lært meg mest, og som har overbevist meg om at det går an å forebygge aggresjon, mobbing, utestenging av andre barn og i ytterste konsekvens vold. Til sist vil jeg takke Jamila Reid, min gode venn og kollega innen forskning og klinisk arbeid, som har lest og kommentert utkastene mine til denne reviderte utgaven av boken, og som alltid har vært der med sin støtte. Direktør Lisa St. George i den kommersielle delen av Te Incredible Years® (2012) har bidratt med korrekturlesing, språkvask og en utrettelig innsats sammen med grafsk formgiver Janice St. Marie for å gjøre denne boken til virkelighet.

Introduksjon til den norske utgaven

I tillegg til nær familie er barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO) eller aktivitetsskole (AKS) en av de viktigste arenaene i dagliglivet til barn fest. Fra de er om lag ett år gamle og langt opp i barneårene tilbringer barn det meste av sin våkne tid i disse dagtilbudene. Skolen, barnehagen og SFO er viktige arenaer for å fremme barns allmenne trivsel og danning, og skal fremme integrering og stimulere til sosiale, emosjonelle og faglige ferdigheter. Videre skal dagtilbudene ivareta barnas fysiske og psykiske helse. Det vil si at skolen, SFO og barnehagen skal hjelpe barn og familie med å legge viktige byggesteiner for å mestre livet her og nå og inn i barnets ungdomstid og voksenliv. For å oppnå målene er det behov for målrettet kompetanseheving på disse områdene. Det er samtidig viktig at tidsbruk til kompetanseheving blant personalet kommer barna direkte til gode, ved at de pedagogiske arbeidsmodeller som brukes, bygger på velutprøvde teorier og virkemidler, og at nytteverdien er sjekket ut gjennom omfattende evalueringer.

Denne boken er en oppfølger til Carolyn Webster-Strattons bok Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn (2010). Boken er betydelig oppdatert og har fått fere nye kapitler. Målrettet bruk av coaching som støtte og veiledning til barn, har fått en sentral plass i boken og går som en rød tråd gjennom de feste kapitlene. Tiltakene som er beskrevet i Utrolige lærere bygger på bred forskning og retter seg mot barnehagelærere, lærere i skole, ansatte i SFO/AKS, samt andre som jobber i dagtilbudene eller som jobber inn mot disse dagtilbudene.

Formålet med boken er å fremme god gruppe- og klasseledelse, fremme gode relasjoner barna imellom, mellom barna og de ansatte og mellom foreldre og ansatte. Det er også et mål å bidra med kunnskap om sosiale ferdigheter, hvordan forebygge atferdsvansker og å fremme et godt lærings- og utviklingsmiljø. Boken inneholder

beskrivelser av konkrete virkemidler som understøtter disse målene, via proaktive voksne som legger til rette for lek og relasjonsskapende aktiviteter. Boken beskriver inngående hvordan virkemidlene kan brukes i det daglige gjennom veiledning og coaching, motivasjonssystemer og problemløsning. Videre beskriver boken hvordan de voksne kan arbeide målrettet for å kjenne igjen og håndtere ulike følelser, gi klare og entydige rammer og regler, sette grenser på en positiv måte, bruke naturlige og arrangerte konsekvenser, samt trening i selvregulering både for ansatte og barn. I boken beskrives også målrettede tiltak for å hjelpe og støtte barn med kjente vansker innen sosial og atferdsmessig samhandling, samt hvordan skole, SFO og barnehage kan bidra som viktig aktør når barn mottar spesial- eller sosialpedagogisk hjelp fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), behandling via barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), eller tilsvarende tjenester.

Klasse- og gruppeledelse

For at alle barn skal fnne seg til rette i barnehagen, skolen og på SFO, må de sees og bekrefes både som enkeltindivid og som del av ulike grupper samt lære å fnne seg til rette i store grupper og klasser. At de ansatte aktivt hjelper barna med dette, er sentralt for å skape trygghet og forebygge at barn blir krenket, mobbet eller føler seg utenfor. Å være en god klasse- og gruppeleder er en sammensatt oppgave som krever kompetanse på mange ulike områder. De siste årene har det vært en stor satsing på å forbedre barnas faglige ferdigheter i skolen. Også i barnehagene har arbeid med skolerelaterte ferdigheter kommet mer og mer inn. Det vil si at de ansattes ferdigheter innen for eksempel språkstimulering, norsk, realfag, engelsk og IKT har vært satsingsområder som har tatt mye tid. Satsingen har vært løfet høyt, og omfattende statlige midler er blitt benyttet for å fremme denne kompetansehevingen.

Samtidig har det vist seg at stadig fere unge sliter med psykiske helseplager, med å håndtere egne følelser og med følelsen av ikke å strekke til personlig og på skolen (Eriksen, mf., 2017). Forskning viser at satsing på barn og unges sosiale og emosjonelle ferdigheter bidrar til å fremme god psykisk helse, forebygge utenforskap, fremme selvtillit og empati – og samtidig stimulere til faglig utvikling (Durlak, mf., 2011). Det er derfor gledelig å se i ny opplæringslov (2017) og ny rammeplan (2017) for barnehager at stimulering og utvikling av barn og unges sosiale og emosjonelle ferdigheter skal prioriteres høyere i tiden fremover. Denne boken kan være et godt verktøy for å jobbe målrettet med disse utviklingsmålene.

Tidlig innsats

At personalet i barnehagen og småskolen har bred og god kompetanse i psykososial tilrettelegging, er helt sentralt for å støtte og hjelpe barn og familier tidligst mulig. Det er viktig at hver enkelt ansatt har gode ferdigheter i å lede grupper og klasser, men vel så avgjørende at personalgruppen har en felles forståelse av dette, en felles pedagogisk plattform, et felles begrepsapparat, felles tiltak for ulike utfordringer, og at de er samkjørte i den daglige samhandlingen med barna.

Det er også viktig med et nært og godt samarbeid mellom personalet og de foresatte. Et godt samarbeid fremmer barnas utvikling og danning og forebygger at det oppstår misforståelse og konfikt mellom dagtilbudene og hjemmet når utfordringer oppstår. Samkjøring i personalet omtales gjennom hele boken. Samarbeid mellom hjem og skole, SFO og barnehage er et gjennomgående tema, og har også fått et eget kapittel.

Balansen mellom fremmende og regulerende tiltak

Forfatteren legger stor vekt på at det er gjennom nære og positive relasjoner at barn utvikler seg og trives. For å oppnå dette trenger barn gode og trygge relasjoner til de ansatte i dagtilbudene, til andre barn og til sine foresatte. Relasjonsskapende virkemidler som ros, anerkjennelse, positiv støtte, veiledning, coaching, samtale og problemløsning er viet stor plass i boken. Regulerende tiltak som entydige regler og grenser, avledning, å overse utvalgte uønskede handlinger, konsekvenser av egne handlinger og reguleringsstøtte via blant annet tenkepause, er også nødvendige virkemidler i arbeid med barn. De sistnevnte tiltakene har naturlig nok mindre plass i boken enn de foregående, siden hovedfokus er å legge til rette for positiv samhandling.

Det er samtidig avgjørende at barn som har utviklet et ugunstig handlingsmønster til omgivelsene sine, snarest mulig får hjelp til å endre på dette og lærer mer hensiktsmessige samhandlingsmåter. Ved å gi betydelig mer oppmerksomhet til positive handlinger enn handlingene man ønsker skal opphøre, samt å gi målrettet hjelp og tid til øving for å lære selvregulering, benytter man utviklingsstøttende virkemidler. Forskning viser at gode ferdigheter innen selvregulering er avgjørende for å utvikle vennskap i barneårene. Ferdigheter innen selvregulering bidrar til skolefaglig læring og til opprettelse av nære relasjoner senere i livet (Størksen, I. i Forskning.no, 2015). Dette er et tema som også løfes i boken.

I mange tilfeller bruker personalet i dagtilbudene svært ulike tiltak for barn som sliter med negative tanker eller som utøver voldelige eller krenkende handlinger mot andre. Dette kan være alt fra ingen støtte eller inngripen til bruk av omfattende

konsekvenser og hardhendte reaksjonsmåter overfor barna. Reaksjonsmåtene kan ved noen anledninger være strafende og ha lang varighet, noe som gir uheldige følger både for barnets selvfølelse og for den viktige relasjonen mellom barnet og den ansatte. Derfor er det av stor betydning at personalet lærer å bruke kunnskapsbaserte arbeidsmodeller for å hjelpe barn til selvregulering og til å gjenkjenne og håndtere følelsene sine på en god måte. I den forbindelse kan barn ha god nytte av å lære konkrete pusteøvelser og selvinstruksjoner. På sikt kan de da benytte disse ferdighetene når konfikter oppstår eller i andre krevende situasjoner, slik at de kan håndtere frustrasjon og sinne på en tryggere måte enn tidligere. Etter at boken ble utgitt har forfatteren skrevet artikkelen «Incredible Years Time Out Works Because of Quality of Time In» (2016). Denne artikkelen omtaler viktigheten av kontinuerlig positiv samhandling via lek, relasjonsskapende aktiviteter, støtte, veiledning, coaching og problemløsning. Artikkelen løfer frem viktigheten av å fremme gode relasjoner til alle barna – og spesielt til barn som sliter. Når det foreligger en trygg og god relasjonen, kan imidlertid milde konsekvenser og korte tenkepauser også være tiltak som hjelper barna til å se følgene av egne handlinger og til å lære å regulere egne følelser og reaksjoner.

Ny rammeplan for barnehagen (2017) og ny opplæringslov (2017) for grunnskolen setter søkelyset på dagtilbudenes mange ansvarsområder. I opplæringsloven er blant annet tiltak og rutiner ved mobbing tydeliggjort. Både opplæringsloven og rammeplanen nevner så vidt hva som bør gjøres for å forebygge mobbing og krenkelser. Samlet sett vektlegger denne boken tiltak som kan forebygge utvikling av utenforskap, krenkende handlinger og negativ samhandling, og deriblant mobbing og utestenging også. Mobbing omtales i tillegg i et eget kapittel i boken, der både forebygging og konsekvenser av mobbing omtales. Det kan nevnes at det har kommet betydningsfull ny forskning innen mobbefeltet etter utgivelse av denne boken. Fagfolk i skole, SFO og barnehage kan derfor med fordel sette seg inn i nyere forskning på området. Eksempler på ny forskning er en evaluering av efekten av Olweusprogrammet i Pennsylvania (Limber, 2018). Det har også nylig kommet ut en oversiktsartikkel om mobbing: «Mobbing i skolen – grunnleggende fakta og tiltak med Olweusprogrammet». (Olweus, D. & Breivik, K., 2017).

Hvordan bruke boken

Boken kan brukes på fere måter. For det første er den en lærebok som kan leses av alle som jobber i PPT, barnehage, skole og SFO for å lære mer om ovennevnte utviklingsområder og konkrete virkemidler som kan brukes i egen enhet. For det andre er den svært relevant for dem som tar grunnutdanning eller videreutdanning innen ulike pedagogiske fag, for å lære konkrete ferdigheter og verktøy for bruk i klasserommet,

i SFO eller i barnehagen. Temaene i boka kan være til god støtte for nyutdannede fagfolk som skal ut i praksis og skape et godt klima og et positivt læringsmiljø i skole, SFO og barnehage. For det tredje er boken pensum i videreutdanningen gjennom De Utrolige Årenes (DUÅs) skole- og barnehageprogram. Sistnevnte er et opplæringsprogram for å fremme god klasse- og gruppeledelse, ved å gi personalet både teori og konkrete verktøy til bruk i det daglige arbeidet i egen klasse, avdeling, base og i fellesarenaene på skolen, SFO og barnehagen. Skole- og barnehageprogrammet har til hensikt å fremme gode sosiale og emosjonelle ferdigheter, fremme problemløsning og å forebygge mobbing, sosiale vansker og atferdsvansker.

De Utrolige Årene (DUÅ) er en programserie som er fnansiert av Helsedirektoratet og inneholder forskningsbaserte tiltak for barn, familier, skole, SFO og barnehage. De ulike opplæringsprogrammene i DUÅ er utviklet av forfatteren Webster-Stratton og har vært et tilbud i Norge siden i 1999 i kommunale tjenester, i BUP og andre tjenester for barn og familier. Det er de regionale kunnskapssentrene; RKBU/RBUP som tilbyr opplæring innen programserien i Norge. Finn informasjon på nettsiden https://dua.uit.no/

Forskning

Det fnnes bred internasjonal forskning som viser god nytteverdi av DUÅs skole- og barnehageprogram med hensyn til sosiale ferdigheter og bedret oppgavefokus blant barna, bedret barn–ansatte-relasjoner, reduserte atferdsvansker mm. Forskningen omtales inngående i innledningen av boken samt i fere av artiklene som det vises til. Siden den amerikanske utgaven kom i 2012, er det blitt publisert supplerende forskning som underbygger nytteverdien av programmet, – blant annet fra Wales, USA og Portugal. Det har også kommet fere fagartikler om DUÅs skole- og barnehageprogram brukt som universalforebyggende opplæringstilbud i Norge i barnehage, småskole og SFO. Den norske evalueringen som ble gjennomført i perioden 2009–2014, innbefattet 92 barnehager, 44 skoler og 2736 tilfeldig utvalgte barn fra 29 kommuner og 12 fylker. Studien sammenlignet skoler og barnehager som benyttet DUÅs skole- og barnehageprogram for hele personalgruppen, med tilsvarende enheter som ikke gjorde det. Resultater fra studien er publisert via fere fagartikler og viser god nytteverdi av programmet. Resultatene viser positiv efekt når gjelder sosiale og emosjonelle ferdigheter, reduksjon av problematferd, reduksjon i oppmerksomhetsvansker, lærer/elev-konfikt og forbedring i skoleprestasjoner (Aasheim, M. et. al, 2018 og Fossum, S. et al, 2017). For barn med omfattende sosiale- eller atferdsvansker, vurderes skole- og barnehageprogrammet som nyttig, men da anbefales fere supplerende tiltak samtidig (Kirkhaug, mf., 2016). Nye artikler fra denne studien er under utarbeiding og vil komme i løpet av 2018 og 2019.

Diskusjon rundt begrepsbruken

De siste årene har det foregått en aktiv diskusjon rundt begrepsbruken om utfordringer i samhandling med barn. Det er blant annet blitt stilt spørsmål ved bruken av begrepet atferd og om begrepet bør skifes ut. I diskusjonen fremkommer det at mange relaterer begrepet til utfordrende handlinger, og at omtale av barns atferd derved kan fremstå som problemfokusert. I utgangspunktet er atferd et nøytralt fagbegrep som betegner både positive og negative handlinger eller ulike former for samhandling. Når en derimot snakker om atferdsvansker, er det snakk om uønskede handlinger eller uønsket samhandling som kommer til uttrykk og som har en viss intensitet. Årsaken til handlingene kan derimot være svært ulike. Det kan være at barnet er født med en spesiell sårbarhet eller et temperament som øker risikoen for å utvikle ulike vansker, eller det kan være at miljøet rundt barnet fremmer et negativt handlingsmønster, eller at barnet «bruker» denne atferden til å signalisere at det ikke har det bra. Det vil si at ansatte i skole, SFO og barnehage må ha kunnskap og være gode til å analysere hva de ulike handlingene er et uttrykk for – og kunne vurdere om barnet trenger spesiell tilrettelegging eller om det er betingelser i hjemmet, skolen, SFO eller i andre nære omgivelser det må jobbes målrettet med. Boken omtaler fere av disse dilemmaene og drøfer tiltak ut fra hva handlingene er et uttrykk for.

Behandlingsstøtte til barn med omfattende utfordringer

I enkelte deler av boka omtales tiltak som er behandlingsstøttende eller målrettede tiltak for barn med mange risikofaktorer eller med kjente vansker. Det vil si at det foreligger begynnende vansker eller betydningsfull skeivutvikling for barnet. For å hjelpe disse barna trenger de både å avlære konkrete handlinger samt lære og øve på nye mer hensiktsmessige samhandlingsformer. Det kan da for eksempel være snakk om at foreldrene mottar foreldreveiledning for å avhjelpe vanskene, at barnet deltar i en barnegruppe i BUP, og at skolen/SFO eller barnehagen involveres i behandlingsforløpet for å støtte opp under målrettede tiltak, under veiledning fra spesialisthelsetjenesten, PPT eller lignende tjenester. Der denne type tiltak omtales i boken, er det poengtert at dette er spesialpedagogiske tiltak eller behandlingsstøtte, og at disse tiltakene ikke skal brukes i en universalforebyggende sammenheng eller uten kyndig veiledning fra fagfolk med kunnskap i bruk av denne type tiltak. Utrolige lærere vil være et nyttig verktøy for å øke kunnskapen om tidlig innsats ved å tilby konkrete tiltak for å fremme sosiale og emosjonelle ferdigheter og redusere uønskede handlinger og negativ samhandling i skole, SFO/AKS og barnehage. Boken kan bidra til at ansatte utvikler sine ferdigheter i gruppe- og klasseledelse og får nye

verktøy for å støtte enkeltbarn og grupper ut fra deres forutsetninger og utfordringer. Boken er godt egnet for bruk i målrettet og langsiktig fagutviklingsarbeid blant personalet i skole, SFO og barnehage.

Tromsø, juni 2018

Oddbjørn Løndal Universitetslektor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) UiT Norges arktiske universitet

LITTERATUR

Aasheim, M., Reedtz, C., Handegård, B.H., Martinussen, M.& Mørch, W.T. (2018). Evaluation of the Incredible Years Teacher Classroom Management Program in a Regular Norwegian School Setting. Scandinavian Journal of Education Research. https://doi.org/10.1080/003138 31.2018.1466357

Eriksen, I.M., Aaboen Sletten, M., Bakken, A. & Von Soest, T. (2017). Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 6/2017, Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus

Fossum, S., Handegård, B.H. & Drugli, M.B. (2017). Te Incredible Years Teacher Classroom Management Programme in Kindergartens: Efects of a Universal Preventive Efort. Journal of Child and Family Studies. August 2017, Volume 26, Issue 8, s. 2215–2223.

Kirkhaug, B., Drugli, M.B, Handegård, B.H., Lydersen, S., Aasheim, M. & Fossum, S. (2016). Does the Incredible Years Teacher Classroom Management Training programme have positive efects for young children exhibiting severe externalizing problems in school?: a quasi-experimental pre-post study. BMC Psychiatry, 16:362.

Limber, S.P., Olweus, D., Wang, W., Masiello, M. & Breivik, K. (2018). Evaluation of the Olweus Bullying Prevention Program: A large scale study of U.S. students in grades 3–11, Journal of School Psychology, in press, https://doi.org/10.1016/j.jsp.2018.04.004

Olweus, D., & Breivik, K. (2017). Mobbing i skolen – grunnleggende fakta og tiltak med Olweusprogrammet. I K.-I. Klepp & L.E. Aarø (red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (s. 372-398). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Størksen, I. (2015). I Forskning.no v/ Siw Ellen Jakobsen. Selvregulering er grunnmuren for læring, [lastet 5.6.2018]

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet, Oslo. Utdanningsdirektoratet (2017). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utdanningsdirektoratet, Oslo.

Webster-Stratton, C. (2016). Incredible Years Time Out Works Because of Quality of Time In. Te Incredible Years web site: http://www.incredibleyears.com

Innhold

Kapittel 1 Barns sosiale og emosjonelle ferdigheter gir grunnlag for å klare seg godt på skolen, SFO og i barnehagen: forskningsfunn 33

Forekomsten av sosiale, emosjonelle og atferdsrelaterte vansker hos små barn 34

Biologiske og utviklingsrelaterte risikofaktorer forbundet med sosiale og emosjonelle vansker hos barn 35

Risikofaktorer i familien 36

Skole, SFO, barnehage og personalet kan også være en risikofaktor 36

Forskning på skoleprogrammer rettet mot sosiale og emosjonelle ferdigheter 38

De Utrolige Årenes universalprogram i gruppeledelse for ansatte i skole, SFO og barnehage – nivå 1 39

De Utrolige Årenes universaltilbud innen sosiale, emosjonelle og problemløsningsrelaterte ferdigheter hos barn (nivå 1) (Dinosaurskole i stor gruppe) 42

De Utrolige Årenes behandlingstilbud innen sosiale, emosjonelle og problemløsningsrelaterte ferdigheter hos barn (nivå 2) (Dinosaurskole) 43

De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (nivå 2) 43

Forskning på De Utrolige Årenes programmer for foreldre, barn og ansatte i skole, SFO og barnehage 44

Implikasjoner for skoler og barnehager 47

Kapittel 2 Bygge gode relasjoner til barna

Bli kjent med barna og familiene deres

kjent med barnet som individ

Gjennomfør hjemmebesøk

Ta en telefonsamtale eller send en e-post hjem

Sirkelsamlinger der man lytter og deler med hverandre, styrker relasjonene

Vis barna at du stoler på dem

La barna velge selv

Støtt barn som er usikre på egne relasjonelle ferdigheter, i å snakke positivt om seg selv

og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon

bygger gode relasjoner til barna

Sørg for et forutsigbart og trygt lærings- og lekemiljø

med barna

plassering

Etabler forutsigbare rutiner og planlegg overgangene

Velkomst og avskjed

Gi barn som er aktive og som sliter med konsentrasjonen, anledning til å røre på seg

Vær kreativ for å engasjere barna og holde på oppmerksomheten

Jobb med rommet – følg med og følg opp

Gi gode beskjeder og gode forklaringer

Proaktive medarbeidere – god støtte i miljøet

Klasse- og gruppeledelse: sjekkliste for selvrefeksjon

Proaktive virkemidler for skole, SFO- og barnehageansatte

Kapittel 4 Coaching – et verktøy for å lære sosiale og emosjonelle ferdigheter samt fremme skolemodenhet og stå-på-vilje

Coaching styrker ordforrådet

Coache konkrete skolerelaterte ferdigheter og begreper

Coaching for å skape stå-på-vilje

Tilpassede forventninger forbereder hjernen på det som skal komme

Sosial coaching

Tilpass coachingen til barnets utviklingsstadium

Emosjonscoaching hjelper barn til å utvikle selvregulering

Motiver foreldre til å bruke beskrivende kommentering og coaching hjemme

Konklusjon

Coaching i begreps- og utholdenhetsrelaterte ferdigheter

Sosial coaching

Emosjonscoaching

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon Coaching

Kapittel 5 La sola skinne på det vi ønsker å se mer av: oppmerksomhet, oppmuntring, ros og anerkjennelse

Betydningen av oppmerksomhet, oppmuntring, ros og anerkjennelse fra voksne 149

Spørsmål som ansatte stiller

Fremme virkningen av ros og anerkjennelse

Konklusjon – doble virkningen

Oppmerksomhet, oppmuntring, ros og anerkjennelse fra de ansatte 171

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon

Oppmerksomhet, oppmuntring, ros og anerkjennelse

Kapittel 6 Støtte til god samhandling: bruk av belønning for å motivere barna

Gjøre læringen synlig

Overgangskort

Vanlige spørsmål om belønnngssystemer

Etablere mål 181

En tankeboble for å oppmuntre meg selv

Velg belønninger som motiverer 188

Involver barna i utformingen av belønningssystem sitt 194

Regne ut daglige og ukentlige belønninger 194

Først utføre ønsket handling, deretter belønning 196

Belønn de små trinnene frem mot nye ferdigheter 196

Konkrete belønninger erstattes med sosiale belønninger 197

Tydelige og forutsigbare belønningsmenyer 199

Kombiner belønning til gruppen med belønning til individuelle barn

Andre viktige prinsipper i bruk av belønningssystemer

Skill mellom belønningssystemer og tiltak for å sette grenser

Ha alltid kontroll over belønningssystemene

Lær barna positive selvinstruksjoner

Dele god utvikling med foreldre via gladmeldinger og spesielle utmerkelser

Motivere barna ved bruk av ulike belønninger

Huskeregler for bruk av belønning: «Gjør» og «Ikke gjør»

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon

Bruk av belønninger for å motivere barna

Kapittel 7 Håndtering av uønskede handlinger:

Unngå diskusjoner og blikkontakt

Konsekvenser

Håndtering av uønskede handlinger: naturlige og arrangerte konsekvenser

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon

Håndtering av uønskede handlinger – naturlige og arrangerte konsekvenser

Kapittel 9 Håndtering av uønskede handlinger: reguleringsstøtte via tenkepause 269

Tenkepause for å roe seg ned – steg for steg 273

Steg 1: sted for tenkepausen 273

Steg 2: handlinger som fører til tenkepause 274

Steg 3: varigheten på en tenkepause 275

Steg 4: bruk av tenkepause som reguleringsstøtte 275

Steg 5: følg med tiden 276

Steg 6: avslutning av tenkepausen 277

Steg 7: hvis barnet ikke fnner roen i tenkepausen 278

Steg 8: når barn nekter å bli værende i tenkepausen – bruk et annet rom som kan fremme selvreguleringen 280

Steg 9: de negative handlingene blir gjerne verre før de blir bedre 283

Steg 10: hvem bestemmer når tenkepausen skal avsluttes? 283

Steg 11: lær barna hensikten med tenkepausen, og vis hvordan den gjennomføres 283

Steg 12: vis barna hvordan de kan hjelpe noen som har tenkepause 284

Steg 13: lær barna å roe seg ned ved hjelp av avslapningstermometeret 284

Steg 14: sørg for positive omgivelser 285

Steg 15: informer foreldrene om bruker av tenkepause på skolen/SFO/barnehagen 286

Fallgruver ved bruk av tenkepauser 287

Andre prinsipper for tenkepause 297

Konklusjon – utarbeide en reaksjonstrapp 302

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon

Håndtere uønskede handlinger – reguleringsstøtte via tenkepause 306

Kapittel 10 Støtte til barnas utvikling 309

Individuelle utviklingsplaner for barn som trenger tilrettelegging 309

Utarbeide en utviklingsplan 311

Hvorfor oppfører barnet seg slik det gjør? (funksjonskartlegging) 312

Stimuler til mer positiv samhandling 312

Planlegg hvilke virkemidler dere skal bruke 314

Vær forberedt på tilbakefall – vær alltid åpen for nye læringsforsøk og en ny start 324

Involver foreldre i planene for å sette gode grenser 325

Etter at du har satt grenser

Gode forberedelser er halve jobben

Kapittel 11 Lære barna å forstå og regulere egne følelser

Hva er følelsesregulering?

Hvordan lærer barn å regulere egne følelser? 337

Hva bestemmer hvor raskt barn lærer å regulere følelsene sine? 339

Hva kan de ansatte gjøre? 340

Bruk leker og aktiviteter til å lære barnet å snakke om følelser 344

Bruke leker og aktiviteter som øker forståelsen av andres følelser 347

Lære barna fremgangsmåter for å roe seg ned og slappe av 351

Modellere følelsesregulering – holde på roen 354

Lær barna å snakke positivt om sin egen rolle i en hendelse

Lær barna skilpaddetrikset, og øv ofte

Øv på fremgangsmåter for selvregulering i tenkte situasjoner

Bruke sinnetermometeret til å oppdage egne følelser og handlinger

Ros barnas forsøk på å regulere egne følelser

Bruk tenkepauser ved ekstreme sinneutbrudd

Hensiktsmessige uttrykk for negative følelser

Samarbeid med foreldrene

Hjelp barna med å lære å regulere og kontrollere sinte følelser: 368

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon

Lære barna å regulere egne følelser

Kapittel 12 Lære barn problemløsning

Hvorfor er det nødvendig å lære barn problemløsning?

Hvilken forskning fnnes når det gjelder problemløsning?

Ansatte er rollemodeller

Problemløsning steg for steg ved hjelp av leker, dukker og tenkte problemsituasjoner 376

Steg én: hva er problemet? hvordan vet jeg at jeg har et problem? 377

Steg to: idémyldring for å fnne løsninger 378

Steg tre: fnnes det fere løsninger? 378

Send rundt detektivhatten – en lek for å øve på å fnne løsninger

Steg fre: hvordan vil løsningene fungere? hva er den beste planen?

Steg fem: hva er beste løsning eller valg?

Steg seks: ta i bruk problemløsningsferdighetene

Steg sju: vurdere utfallet

Gjøre problemløsningen enda mer virkningsfull

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon Lære barna problemløsning

Hvorfor strever noen barn mer enn andre med å få venner?

Lære barn å innlede samspill med jevnaldrende og å ta del i en gruppe

Lære små barn hvordan de kan leke med hverandre

Lære barn å forholde seg til beskjeder

Lære barn å snakke med venner

Bruk samtaler og samarbeidsfremmende læringsaktiviteter til å utvikle barnas venneferdigheter 427

Bruke rollespill til å jobbe med typiske utfordringer i en vennerelasjon 431

Lære barna å løse problemer og konfikter

Lære barn å bruke positive selvinstruksjoner

Ros og belønningssystemer for barn med sosiale utfordringer

Samarbeide med foreldrene og andre foresatte

Oppmuntre foreldrene og andre foresatte til å invitere barn med hjem på besøk 439

Oppmuntre foreldrene til å bruke sosial coaching i én-til-én-lek med barna hjemme

Takle utfordringer i samhandling med jevnaldrende og å trene på å være en god venn

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon

Jeg fremmer vennskap og samarbeidsbasert læring

Kapittel 14 Spille på lag med foreldrene 447

Betydningen av at ansatte i barnehage, SFO og skole, samarbeider med foreldrene 447

Hvordan skape foreldreengasjement 450

God og relasjonsskapende kommunikasjon med foreldrene

Tips for det gode møtet 456

Konklusjon 472

Ansatte som spiller på lag med foreldrene 473

Klasse- og gruppeledelse, sjekkliste for selvrefeksjon

Spille på lag med foreldrene 474

Kapittel 15 Takle personlig stress 477

STEG 1: Vær oppmerksom på dine egne negative og positive tanker 478

STEG 2: Demp dine egne negative tanker 479

STEG 3: Tenk fere positive tanker 480

Imøtegå negative beskrivelser, og rett oppmerksomheten mot konkrete handlinger 484

Unngå personifsering 484

Unngå negativ tidsprojisering 485

Stopp negative tanker og erstatt dem med mestringstanker 486

Unngå å tenke kategorisk – bruk heller feksible måleenheter 486

Sett langsiktige mål 487

Objektiver og normaliser 488

Ikke legg skylden på foreldrene – vær heller rolig og bruk «jeg-budskap» for å vinne støtte 489

Mestring i fokus 489

Den viktige kollegastøtten 490 Konklusjon 491

Kapittel 16 En mobbefri hverdag i barnehage, skole og SFO 493

Hva er mobbing, og hvorfor skjer det? 494

Hva kan de ansatte gjøre? 497

Hva kan de ansatte i barnehagen, SFO og skolen gjøre for å hindre slike ringvirkninger? 505

Konklusjon 509