Torvald Falch • Per Selle
SAMETINGET
Institusjonalisering av en ny samepolitikk
sametinget
torvald falch og per selle
sametinget
institusjonalisering av en ny samepolitikk
© Gyldendal Akademisk 2018
1. utgave, 1. opplag 2018
ISBN 978-82-05-51943-5
Omslagsfoto: © Steinar Myhr / NN / Samfoto
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Figurer: have a book
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10/14,5 pkt
Papir: 90 g Amber graphic
Trykk: Dimograf, Polen 2018
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Dette er det første samlede arbeidet om denne institusjonens oppbygning og viktige rolle både i det samiske offentlige rom og i det norske demokratiet mer allment. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta–Kautokeino-vassdraget fra siste delen av 1970-årene. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn», til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet. Det har vært en utviklingsprosess som har skjedd i konfliktfylte omgivelser, ikke minst regionalt og lokalt i samenes tradisjonelle bruks- og bosetningsområder.
Med den store nasjonale og internasjonale oppmerksomheten Alta-saken hadde, og det raske og dyptgripende resultatet av krisen denne saken skapte i form av etableringen av en helt ny og særegen politisk institusjon og konstruksjon som Sametinget jo er, skulle man normalt forvente at denne nye institusjonen fort ville vekke vid interesse blant statsvitere og andre samfunnsforskere som er opptatt av institusjoner, demokrati, deltakelse, sivilsamfunn, representativitet, legitimitet, offentlig forvaltning, valg og styring. Så skjedde overraskende nok likevel ikke. Det gjør tydelig at den allmenne interessen for de store endringene som skjer i nord, der den moderne urfolkspolitikken inngår som en helt sentral del, ikke er som den burde være.
En hovedmålsetting med denne boka er å vise oppbygningen av og betydningen til denne institusjonen og dermed til den moderne urfolkspolitikken som en viktig del av vårt moderne demokratiske system. Det er snakk om et globalisert politikkfelt der FN-institusjonen er svært viktig også for det som skjer i Norge. Det gjør at moderne urfolkspolitikk ikke lenger bare er et nasjonalt anliggende der det er fritt fram for den enkelte stat å gjøre hva den vil. Samepolitikkens sterke kobling til utviklingen innenfor internasjonal lovgivning gjør det derfor til et av de mest rettsorienterte politikkområdene vi har. Boka handler om hva Sametinget og den nye samepolitikken er og kjennetegnes
av. Et sentralt utgangspunkt for boka er at for å forstå det nye samiske urfolkspolitiske feltet er kontekst og kontekstuell variasjon svært viktig. Selv om urfolkspolitikk er et internasjonalisert felt, så utøves det og finner sin form innenfor stater. Derfor er også forholdet til staten og statens styringssystemer en viktig betingelse for forståelser, praksiser og institusjonelle løsninger urfolkspolitikken tar.
Sametinget har siden etableringen blitt en stadig viktigere del av det demokratiske systemet etter som beslutningsinnflytelsen og forvaltningsoppgavene har økt. Ikke bare fordi samisk kultur og samfunn i dag knapt kan diskuteres uten at Sametingets rolle inngår, men også fordi Sametinget og samepolitikken berører og påvirker det norske styringssystemet og dets befatning med saker fra det helt lokale til det internasjonale beslutningsnivået. Fordi Sametinget og den samiske offentligheten både berører samer og samfunnet ellers, er det viktig med kunnskap om samepolitikkens betingelser, innhold, form og virkninger. En alminnelig kritisk og variert forskningsfaglig tilnærming til Sametinget og den samiske offentligheten er helt nødvendig for at denne delen av demokratiet i Norge kan debatteres og utvikles og ikke «lukkes inne» som noe som bare angår samer.
Arbeidet med denne boka har vært et overskuddsprosjekt som har skjedd uten noen form for prosjektfinansiering. Det har vært et arbeid der vi ikke har forhastet oss siden vi i 2011 fant ut at et større arbeid om sametingssystemet skulle vi få til. Tiden vi har brukt, har vært viktig for å få nye innsikter og forståelser av sammenhenger, der særlig økt kunnskap om urfolksfeltet i andre land har gitt nye innfallsvinkler til å forstå den norske urfolkspolitikkens særegne karakter. Særlig viktig har det her vært å se til de andre nordiske landene med samer, Sverige og Finland, og ikke minst til Canada, som med sine mange urfolk og ulike institusjonelle løsninger har vært til stor hjelp i arbeidet med å se hvordan det universelle og det kontekstuelle utspiller seg i vår hjemlige samepolitikk.
Deler av boka har vært lagt fram på seminarer ved University of Washington (UW), University of Northern British Columbia (UNBC), Université Montréal, Université Laval (Quebec), Université du Québec en Outaouis samt på ulike urfolksseminarer i Ottawa arrangert av det kanadiske forskningsrådet (SSHRC/CRSH). Artikler med utgangspunkt i boka har også vært lagt fram på ICASS-konferansen i Umeå i juni 2017 (International Arctic Social Science Association), ECPRs (European Consortium for Political Research) General Conference i Göteborg i september 2014 og i Oslo i september 2017. Videre har deler av boka vært nyttet i forelesninger og seminarer på ulike nivåer ved Universitetet i Bergen og Tromsø.
Boka er blitt til gjennom et nært og givende samarbeid. Utallige er de timer der utkast har vært diskutert, forkastet, for så å gjenoppstå i ny form. Alle kapitlene i boka har begge skrevet på og skrevet om, så det er snakk om et fellesarbeid i ordets egentlige forstand. Det skal innrømmes at også andre temaer enn selve boka har vært oppe til debatt i disse givende møtene, som i stor grad har funnet sted i Sametingets lokale i Tromsø.
Per Selle har med sin mangeårige forskning på frivillighet og same- og urfolkspolitikk sikret at de vanskelige spørsmålene blir stilt, og at de kritiske analysene kommer fram. Utredningsoppdrag for Sametinget både om ny valgordning (2007) og om Sametingets organisering og utfordringer knyttet til denne (2011) har også gitt innsyn i Sametingets funksjon og betydning som ellers hadde vært vanskelig å få. Som statsviter ansatt i Sametinget siden 1994 har Torvald Falch vært med på en institusjonell utvikling som har gitt detaljert kjennskap til samepolitiske prosesser og dokumenter som ikke alltid er like lett tilgjengelige. Erfaringen og tilgangen til dette har vært helt nødvendig for å kunne forstå og framstille Sametinget og den nye samepolitikken. Vi håper derfor at det er tydelig for leseren at vi forsøker å se Sametinget og dets utvikling både «innenfra» og «utenfra» på en og samme tid, der vi også plasserer institusjonen i en global urfolkssammenheng. Sametinget er en raus og åpen arbeidsgiver og arbeidsplass som har latt en av sine medarbeidere få skrive om egen institusjon med et kritisk blikk. Sametinget skal derfor ha en særlig takk for gode arbeidsvilkår, og for sin gjestfrihet og tilgjengelighet også for en forsker fra vest. Samtidig må Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø takkes for å ha gitt anledning til at Per Selle har kunnet bruke viktige deler av sin forskningstid på dette viktige prosjektet. En helt spesiell takk også til Gyldendal Akademisk, som har trodd på prosjektet, og ikke minst redaktør Vibeke Høegh-Omdals vennlige tålmodighet med oss.
Juli 2018
Torvald Falch og Per Selle
Innhold
4
4
4
4
5
5
6
6
6
6
6
7
9 .1
9 2 Veien vi har gått og hva vi har sett
9 .3 Urfolkspolitikkens utfordrende territorielle kjerne
9 .4 Størrelse, kapasitet og demografi
9 5 Selvbestemmelse og integrerende krefter
9