0300 Kapittel 9.fm Page 275 Wednesday, November 3, 2010 9:38 AM
KAPITTEL 9 HJERTE- OG KARSYKDOMMER
Når operasjonen avsluttes, blir brystbeinet fiksert ved hjelp av sterke metalltråder, som vanligvis blir sittende i pasientens brystbein for resten av livet. Huden sutureres for seg. Etter operasjonen er det tre hovedproblemer som kan oppstå, spesielt i de første månedene: atrieflimmer, utvikling av perikardvæske og sårinfeksjon. Som en generell regel anbefales det at pasientene unngår å løfte mer enn 5 kg inntil brystbeinet har grodd etter ca. 8 uker. Det kan oppstå senkomplikasjoner til bypassoperasjoner (som regel 10–15 år etter operasjonen). De vanligste er at de transplanterte karene går tett, slik at pasienten får infarkt på nytt. Som oftest vil en da forsøke utblokking, men noen pasienter må reopereres. Det er betydelig økt risiko i forbindelse med en reoperasjon.
Komplikasjoner Det er stor risiko for komplikasjoner i forbindelse med akutt iskemi. Noen av komplikasjonene kan oppstå og behandles i den akutte perioden, mens andre komplikasjoner kan bli varige. I den akutte fasen er de to viktigste komplikasjonene akutt hjertesvikt ( side 159) og arytmi ( side 163). Ved et akutt hjerteinfarkt vil hjertemuskelcellene i infarktområdet alltid miste sin sammentrekningskraft (kontraksjonskraft). Svekkelsen i hjertets pumpeevne vil være avhengig av hvor stor del av venstre ventrikkel som er skadet – jo større det iskemiske området er, desto dårligere blir pumpeevnen. Ved akutt hjerteinfarkt kan venstre ventrikkels pumpeevne bli så svekket at det ikke klarer å pumpe nok blod til å opprettholde det systemiske blodtrykket. Når venstre ventrikkel ikke greier å pumpe blodet ut i det store kretsløpet, greier den heller ikke å ta imot blodet som kommer fra lungekretsløpet, og pasienten får lungestuvning. Ved lungestuvning blir pasienten dyspneisk og får en anstrengt utpust som kan minne om astma. Tilstanden kalles asthma cardiale ( ), ettersom årsaken ligger i hjertet og ikke i luftveiene. Lungestuvning kan utvikle seg videre til lungeødem ( kapittel 11 «Sykdommer i respirasjonsorganene», side 000). Vevet i det nekrotiske området av hjertemuskelen er svekket, og det er fare for at hjertemuskelen kan sprekke (myokardruptur). Dersom større mengder blod da kommer inn i perikardhulen, vil blodet hindre hjertets bevegelser, pasienten får hjertetamponade og dør. Blodet i perikard må dreneres bort, og hullet i hjerteveggen må lukkes. Ruptur forekommer nesten bare dersom det er transmuralt hjerteinfarkt, det vil si ved STEMI. Med dagens hurtige og gode metoder for åpning av koronar-
arterier er det mye mindre risiko for transmuralt hjerteinfarkt og dermed ruptur. Arytmitendensen er mindre avhengig av hvor stort det iskemiske området er. En pasient kan derfor dø på grunn av ventrikkelflimmer selv om det iskemiske området er lite. Arytmier ved iskemi behandles ved å fjerne iskemien dersom dette er mulig. Ved arytmier som påvirker sirkulasjonen, må arytmien snarest mulig konverteres til normal hjerterytme, enten med medikamenter eller elektrokonvertering ( side 165 og ). Etter et hjerteinfarkt er det økt risiko for nytt hjerteinfarkt og for trombotiske hjerneslag. Risikoen er størst den første måneden etter hjerteinfarktet, deretter avtar risikoen gradvis i løpet av det første året. Risikoen øker igjen etter som pasienten blir eldre. Behandlingen mot aterosklerose og trombose, som gis til alle pasienter etter hjerteinfarkt, vil også beskytte pasienten mot trombotisk hjerneslag.
Prognose Ved iskemisk hjertesykdom er prognosen svært avhengig av hvor mye hjertemuskel som er ødelagt etter hjerteinfarktet. Pasienter med stor hjertemuskelskade har økt risko for å utvikle hjertesvikt. Pasienter med hjertesvikt har mye dårligere prognose enn andre pasienter. Pasienter med hjertesvikt etter hjerteinfarkt har økt risiko for plutselig død på grunn av arytmi samt død på grunn av hjertepumpesvikt ( side 163).
Sykdom og behandling står sentralt i 37 grader serien. I fremstillingen av årsaker til og diagnostikk og behandling av sykdommene nevnes relevante mikrober, undersøkelser og legemidler, med henvisning til fordypning i de tre foregående bøkene i serien. Slik bindes nå bøkene i serien nærmere sammen. På slutten av hvert kapittel i Sykdom og behandling finner du kontrollspørsmål og litteraturliste, bakerst i boken er det et fyldig stikkordsregister. I den digitale arbeidsboka finner du oppsummering av kapitlet, svar på kontrollspørsmålene og samlet ordliste. Du kan også teste dine kunnskaper med skriveoppgaver og flervalgsoppgaver tilknyttet kapitlet, følge din egen utvikling på en personlig side og holde deg oppdatert med lenket referanselitteratur. Ved å kjøpe boken får du en verdikupong som gir ett års tilgang til www.gyldendal.no/37grader, tilgang kan også kjøpes på nettsiden.
asthma cardiale: av asthma (gr.) = åndenød + kardia (gr.) = hjerte; astmatisk besvær på grunn av hjertesvikt med stuvning i lungekretsløpet
275
Les mer i Legemidler og bruken av dem, kap. 11