Stress og helse

Naja Hulvej Rod

STRESS OG HELSE

årsaker,

helsekonsekvenser og

sosial ulikhet

stress og helse

naja hulvej rod

stress og helse

årsaker, helsekonsekvenser og sosial ulikhet

© Forfatteren og Munksgaard, København 2017 Originalens tittel: Stress og helbred. Årsager, helbredskonsekvenser og social ulighed

© Gyldendal Norsk Forlag 2019 1. utgave 2019, 1. opplag

ISBN 978-82-05- 51793-6

Oversetter: Mette-Cathrine Jahr Omslagsdesign: have a book

Layout: Gyldendal

Figurer: have a book

Sats: have a book

Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt

Papir: 90 g Amber Graphic

Trykk: Opolgraf, Polen 2019

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord

Kan man bli syk av stress? Det spørsmålet vil mange rent intuitivt svare ja på uten å tenke så mye over hva de legger i det. I en periode med sterk emosjonell belastning har nemlig mange opplevd at de har følt seg stresset og har blitt syke, og dermed forbinder de stress med sykdom. Ofte spekuleres det også i om den ene eller den andre sykdommen kan skyldes stress de har opplevd.

Dette spørsmålet kan imidlertid ikke besvares med et entydig ja eller nei. I denne boken beskriver Naja Hulvej Rod den kunnskapen vi per i dag har om sammenhengen mellom stress og sykdom, basert på vitenskapelige undersøkelser som har belyst denne problematikken. Dette gjør hun dels ut fra egne studier, dels på bakgrunn av den svært omfattende vitenskapelige litteraturen som foreligger, og som hun har beskrevet i mer vitenskapelige termer i sin medisinske doktoravhandling Stress and health, som hun forsvarte i mai 2014.

Det er ingen lett oppgave å forholde seg til den store mengden vitenskapelige publikasjoner på dette området – de produseres i eksponentiell hastighet over hele verden. Først og fremst må

man avgjøre om disse studiene er av en vitenskapelig kvalitet som gjør det mulig å trekke en entydig konklusjon. Innenfor nettopp stressområdet er det imidlertid store problemer med å undersøke sammenhenger mellom påvirkninger og sykdom, fordi det faktisk ikke hersker enighet om hva stress er. Som Naja Hulvej Rod skriver, oppfattes stressbegrepet svært forskjellig – også i vitenskapelige kretser. Noen betrakter stress som en påvirkning, andre som et opplevd samspill mellom individet og miljøet, og atter andre ser på stress som fysiologiske reaksjoner.

Utfordringen for dem som arbeider vitenskapelig med sammenhengen mellom stress og sykdom, er derfor å etablere relevante mål for stress. Vi kan jo ikke bare utsette mennesker for stressende belastninger og så måle hvilke sykdommer som oppsto i kjølvannet av dem. Det er uetisk. Dette gjøres i mange dyreforsøk, men dels kan det være betenkelig å overføre resultatene fra slike forsøk til mennesker, og dels er det ofte snakk om påvirkning i relativt kort tid, kanskje bare noen uker. For oss mennesker pågår stressutløsende påvirkninger ofte over lang tid, og Naja Hulvej Rod påpeker at det kan dreie seg om gjentatte påvirkninger av forskjellig art helt fra barndommen, ja, faktisk helt fra fosterlivet. Så hvilket mål man bruker for stressbelastninger i vitenskapelige undersøkelser, er helt avgjørendefor hvilkeslutningerman kan trekke om sammenhengen mellom stress og sykdom. Som oftest må man bruke epidemiologiske metoder der belastningen måles på et bestemt tidspunkt, og dette brukes så som mål for den generelle belastningen individet opplever. Deretter observerer man hvilke sykdommer som oppstår blant de personene man har målt belastningen på. Da risikerer man imidlertid å overse belastninger som vedkommende har opplevd tidligere og senere enn akkurat det tidspunktet da man fastsatte

målepunktet, og dermed har man ikke et reelt mål for den aktuelle personens risiko for stress.

Et annet element i denne problematikken er at vi mennesker ikke er like sårbare for å utvikle en bestemt sykdom. Arvelige faktorer og tidligere opplevelser i livet spiller en stor rolle i denne sammenhengen. De fleste mennesker har for eksempel en markant blodtrykksstigning når de utsettes for en akutt voldsom følelsesmessig belastning, for eksempel et voldelig overfall. Men mindre enn halvparten av befolkningen vil utvikle et vedvarende forhøyet blodtrykk, selv ved gjentatte voldsomme opplevelser. Et annet eksempel er astma, som vanligvis bare utvikles hos personer som er disponert for allergi, slik at den økte risikoen for å utvikle stressrelatert astma stort sett bare er til stede hos allergikere. Det betyr blant annet at det bare er spesielle risikogrupper som har økt risiko for å utvikle en bestemt sykdom når de utsettes for stressutløsende belastninger. Dette, kombinert med problemet vi nevnte om selve stressmålingen, gjør at den økte sykdomsrisikoen som vitenskapelige undersøkelser beregner, ofte er moderat, det vil si mellom 10 og 50 prosent.

I tillegg kommer påvirkningen fra forskjellige sosiale livsomstendigheter. I denne boken fremheves det nettopp at den sosiale ulikheten har stor betydning for om man utvikler sykdom, inklusive stressutløste sykdommer.

Mennesker opplever også belastninger i livet på forskjellige måter, avhengig av i hvilken grad den enkelte føler at han eller hun har ressurser til å håndtere belastningen. Man kan altså ikke snakke om noe rent objektivt ved stressutløsende belastninger. Og dette har igjen betydning for hvordan man definerer målet på stress i de vitenskapelige undersøkelsene.

Dette er noen av de vilkårene forskningen må leve med. Derfor er det så viktig å foreta en nøye avveining av de forskningsresultatene som foreligger. Det er nettopp det Naja Hulvej Rod har gjort i denne boken. Resultatet er at vi får økt kunnskap om den helseskadelige virkningen stress kan ha.

Bo Netterstrøm Seniorforsker, dr.med.

Innhold

kapittel 9

immunsystemet og allergiske

som følge av hjerte- og karsykdom

følge av kreftsykdommer

som følge av luftveissykdommer