Starthjelp til skolestart norsk

Starthjelp til Skolestart!

Norsk, Gyldendal Undervisning

Starthjelp til

Skolestart!

Norsk, Gyldendal Undervisning

Kjære norsklærer!

Vi har satt sammen noen oppgaver som kan være til hjelp i begynnelsen av det nye året.

I denne pakken finner du følgende opplegg:    

Bli-kjent-stafett Oppstart med Jeopardy Hvem skal ut Bli kjent gjennom intervju

Vi tror og håper oppleggene gir en morsom og lærerik start på skoleåret. I tillegg kan de gjøre at du blir bedre kjent med klassen, og at du får kartlagt forkunnskapene elevene har.

Lykke til med skolestarten!

Med vennlig hilsen Gyldendal Undervisning

Stine Marie Hagen Markedsansvarlig Min norsk Stine.marie.hagen@gyldendal.no

Ingrid Oos Hove Redaktør Panorama Ingrid.Oos.Hove@gyldendal.no

Anders H. Nes Redaktør Tett på Anders.halvor.nes@gyldendal.no

Norsk, Gyldendal Undervisning

Oppgave 1: Bli-kjent-stafett Den første timen med en ny norskklasse på Vg1 kan være både spennende og utfordrende. Ofte kjenner ikke elevene hverandre fra før, og du som lærer kjenner heller ikke elevene dine. Elevene har i tillegg ulike forventninger til norskfaget. Noen har positive opplevelser med seg fra ungdomsskolen. Andre har en historie preget av nederlag.

I dette oppstartsopplegget er det viktigste målet å etablere en god stemning i klasserommet og at elevene skal bli kjent med hverandre. I tillegg er noen av spørsmålene knyttet til norskfaglige emner. Du må selvsagt gjerne endre spørsmålene etter eget ønske.

Tidsramme: 30 minutter Instruksjon: 1. I dette opplegget kan du dele klassen inn i lag på to og to. Det kan være lurt å prøve å koble elever som ikke kjenner hverandre så godt sammen.

2. Elevene får utdelt en liste over spørsmål som de skal finne svaret på. Svarene kan de utelukkende få gjennom å oppsøke andre elever i klassen og intervjue dem.

3. Elevene må på enkelte av spørsmålene ta seg noe tid for å vurdere svarene de får. De må av og til bruke skjønn.

4. Den gruppa som har funnet svaret på alle spørsmålene sine først, og som i tillegg har flest svar riktig, har vunnet.

5. For å kåre en vinner, er det lettest (og mest underholdende) å gå gjennom svarene og diskutere hvorvidt svarene er riktige eller ikke i fellesskap. På mange av spørsmålene vet elevene selv best svaret. Sett derfor av god nok tid til denne delen av opplegget.

6. NB: Det kan i enkelte tilfeller være flere riktige personer pr. svar. Da er det de elevene som har funnet fram til flest riktige som får poeng. Og – på de spørsmålene der elevene må bruke skjønn for å finne svarene, må du som lærer være delaktig i vurderingen.

Benytt skjemaet på neste side, eller lag ditt eget med din egen vri.

Norsk, Gyldendal Undervisning

Norsk, Gyldendal Undervisning

Oppgave 2: Oppstart med Jeopardy Introduksjon: Her finner du en Jeopardy som kan egne seg dersom du vil introdusere elevene for faget, samtidig som du vil bygge relasjoner, skape en god stemning i klasserommet og gi elevene et positivt møte med faget og deg som lærer.

Siden dette er tenkt som et oppstartsopplegg der meningen er at alle skal delta, er oppgavene ganske enkle.

Noe skal være litt vanskelig også, slik at gruppene må diskutere. Slik blir de bedre kjent. Man kan lett justere nivået gjennom å bytte ut innholdet i noen av lukene. Og – det kan godt være at du som lærer ville formulert deg annerledes. «Fasiten» kan selvsagt redigeres, og kolonner og kategorier kan legges til om du ønsker det.

I Jeopardy sitter du som lærer med svarene. Det er elevene som skal formulere riktig spørsmål.

Instruksjon 

Del inn elevene i grupper på 3-4. Det kan være lurt at du deler klassen inn slik at du sørger for at hver gruppe er satt sammen av elever som ikke kjenner hverandre fra før.



Skriv opp et rutenett på tavlen. Rutenettet er inndelt i faglige kategorier, og poengsummen i hver rute indikerer hvor mange poeng hver gruppe får for riktig svar. Rutenettet kan for eksempel se slik ut:



Du som lærer bestemmer hvilken gruppe som skal få starte konkurransen. Dette kan det også trekkes om.



Valgte gruppe får velge seg en kategori og en vanskelighetsgrad, for eksempel «Forfatter 200». Du som lærer leder konkurransen gjennom å «åpne» luken «Forfatter 200». Her står det for eksempel «Naiv. Super.».

Norsk, Gyldendal Undervisning



Gruppa får lov til å diskutere innad hva som kan være riktig spørsmål til dette svaret, og deretter stille dette spørsmålet til læreren.



Dersom gruppas spørsmål er riktig, får gruppa poeng (i dette tilfellet 200) og kan velge seg et nytt spørsmål. Dersom gruppa svarer feil, er det mulig for andre grupper å kaste seg inn i konkurransen.

Det er da om å gjøre å være tidligst ute med å rette opp hånden. Du som lærer bestemmer hvilken gruppe det er som skal få prøve seg først. Dersom også denne gruppa svarer feil, går forsøket videre til neste gruppe som ønsker å svare.



Glemmer gruppa å formulere svaret sitt som et spørsmål, går også muligheten til å svare videre til neste gruppe.



Gruppene får beskjed om å selv holde styr på hvor mange poeng de får i løpet av konkurransen. Den gruppa som har flest poeng, vinner.

Norsk, Gyldendal Undervisning

Oppgave 3: Hvem skal ut?

Som en start på året kan ulike former for repetisjoner fungere godt. Under finner du en variant der elevene i stor grad selv oppsummerer emner eller perioder i norskfaget. For deg som lærer kan dette gi en liten pekepinn på elevenes forkunnskaper i faget.

Vi har vel alle sett «Hvem skal ut?» -konkurransen på programmet Nytt på nytt. Det er ofte morsomt å høre deltakernes spesielle vri på nyhetssakene, og i tillegg kan det være lærerikt i den forstand at vi får oppsummert uka som gikk.

Et viktig ord i dette opplegget, er ordet «fordi». For at opplegget skal være lærerikt og nyttig, må innspillene elevene kommer med underveis være begrunnet. Påpek derfor for elevene at alle forslag skal etterfølges av en begrunnelse («Vi mener dette er riktig fordi …»).

Tid: Enkelttime (ca. 45 minutter), men opplegget kan både forkortes og utvides.

Læreplanmål: Avhengig av hvilke emner som velges.

Framgangsmåte 1

Forklar konseptet «Hvem skal ut?» for elevene. Alternativene kan selvfølgelig være fire personer, men

også fire tidsperioder, fire hendelser, fire årstall, fire stikkord som oppsummerer en periode eller et emne, fire sentrale begreper osv. Poenget er nødvendigvis ikke at ett av alternativene er «feil». Det viktigste er hele tiden at elevene skal begrunne hvorfor de velger det de velger.

Eksempel: Ved å velge f.eks. fire norske forfattere der kun en er kvinne, kan svaret både være at kvinnen skal ut FORDI hun er den eneste kvinnen, men også at en av de andre skal ut da tre av de fire skrev i samme tidsperiode, er kjent for verk i samme sjanger, behandlet lignende temaer osv. På denne måten kan en i utgangspunktet «enkel» quiz føre til mange ulike forslag og gode diskusjoner.

2

Elevene deles inn i par eller små grupper og lager sine egne «Hvem skal ut?»-oppgaver. Hva som skal

være tema og hvor mange oppgaver som skal lages, avklares fra gang til gang. I denne fasen kan det være lurt å la elevene bla i læreboken for å finne tips og idéer til oppgaver.

3. La parene/gruppene bytte oppgaver. Klarer de å finne gode begrunnelser for sine valg av hvem som skal ut?

4. Gjennomfør eventuelt konkurransen i plenum. I oppstarten av året er det alltid fint med felleskapsopplevelser som binder klassen sammen. Da kan det være lurt å dele klassen inn i ulike lag på tre – fire elever. Elevene må da diskutere sine svar og bli enige om ett alternativ, før de foreslår svaret for læreren. Under finner du tips til oppgaver klassen kan løse sammen. Du må selvsagt gjerne lage flere, gjøre dem vanskeligere eller enklere. Dersom du vil gjennomføre konkurransen som en klassekonkurranse, kan konkurransen være ekstra effektfull dersom du viser frem bilder til de ulike svaralternativene.

Norsk, Gyldendal Undervisning

Hvem skal ut 1

Hvem skal ut 2

Hvem skal ut 3

Hvem skal ut 4

Rolf Jacobsen

Metafor

Voluspå

Lengsel

Halldis Moren Vesaas

Tema

Faderen

Eventyr

Claes Gill

Motiv

Aust-Vågøy. Mars 1941

Lyrikk

Jan Erik Vold

Budskap

Digtets aand

Surrealisme

Fasit Hvem skal ut? 1 Alle forfatterne er kjente lyrikere. Jan Erik Vold skal ut fordi de tre andre er mellomkrigsforfattere, mens Vold debuterte senere.

Hvem skal ut? 2 Alle begrepene anvendes i omtalen av litteratur. Metafor skal ut fordi det er det eneste litterære virkemidlet.

Hvem skal ut? 3 Faderen skal ut, da dette er en episk tekst. De tre andre er lyriske.

Hvem skal ut? 4 Surrealisme skal ut da de tre andre begrepene er sterkt knyttet til den litteraturhistoriske epoken «romantikken».

Norsk, Gyldendal Undervisning

Oppgave 4: Bli kjent med hverandre gjennom intervju Tid: 3 X 45 minutter Mål:  Bli kjent med hverandre - bygge fellesskap  Intervju som sjanger  Skrivetrening - evt. lage klasseavis

1. økt Orienter først om målet for timene.

Gjennomfør en overordnet klassesamtale med bakgrunn i disse spørsmålene: Hva er målet til et portrettintervju? Hva er målet for den som stiller opp, for den som intervjuer - og for den som leser eller ser? Er disse målene de samme? Hvilke innholdselementer er et portrettintervju gjerne bygget opp av?

Reflekter rundt intervjuers rolle i intervjusituasjonen. La elevene hver enkelt eller i grupper reflektere over følgende: Tenk deg at du skal skrive et portrettintervju om en medelev du ikke kjenner fra før. Hvilke spørsmål kunne det vært fint å spørre vedkommende om? Hvilke typer spørsmål bør du unngå? På hvilken måte kan spørsmålene stilles for å sikre gode og utfyllende svar? Kom med konkrete forslag til gode, allmenne spørsmål.

Oppsummer klassens refleksjoner. Bli enig om felles kjøreregler og skriv ned gode forslag til spørsmål som kan brukes i intervjuet, på tavla.

Du som lærer deler elevene deretter inn i par. Sett to og to sammen som ikke kjenner hverandre så godt fra før. Be elevene resten av økta bruke tid på å skrive ned spørsmål som de kunne tenke seg å spørre medeleven sin om. Elevene noterer og forbereder seg.

2. økt Elevene intervjuer hverandre to og to. Elevene skal ta notater underveis i intervjuet, og notatene skal skrives for hånd.

3. økt Gjennomfør klassesamtale: Nå skal intervjuet skrives ut. Hvilke grep finnes? Bli enig om noen grep som skal brukes, for eksempel å veksle mellom replikker og referat - eller mellom replikker og egne kommentarer, og skriv disse på tavlen.

Elevene skriver ut intervjuene sine, og lar intervjuobjektet lese gjennom og godkjenne.

Tips: Intervjuene kan piffes opp med blant annet korte faktaopplysninger og bilde av intervjuobjektet. En idé er å samle alle intervjuene til en felles klasseavis i etterkant, for eksempel gjennom å publisere dem på en felles wiki https://www.wikispaces.com/ som bare du og elevene har tilgang til. En slik avis kan være morsom å gå tilbake til rett før sommerferien.

Tips: I etterkant av arbeidet med intervjuet kan du som lærer plassere elevene i klassen i en sirkel. Elevene kan få i oppgave å presentere hverandre kort med utgangspunkt i intervjuet de har skrevet.

Norsk, Gyldendal Undervisning