84
del 1 – anleggsteknikk
Overbygning Overbygningen legges på traubunnen og bygges opp lagvis. Vi bruker sterkere og mer stabile masser for hvert lag oppover mot veibanen. Først legger vi et forsterkningslag, deretter et nedre og øvre bærelag.
Polystyren: en svært vanlig og sterk plasttype, som ofte brukes i veikonstruksjoner Ekstrudert polystyren: smeltet polystyren tilsettes en gass og ekstruderes (formgis, presses til profiler) gjennom en dyse. Det fører til at massen ekspanderer (vider seg ut). Ekspandert polystyren: små kuler av polystyren ekspanderer når de blir varmet opp med vanndamp. Er kjent som isopor.
Årsdøgntrafikk (ÅDT) Det er viktig å ta hensyn til årsdøgntrafikken (ÅDT) når nye veier planlegges. ÅDT er antall kjøretøy i snitt per døgn i løpet av et år. Den blir beregnet ut fra trafikktellinger på ulike dager gjennom året.
Veioverbygning med slitelag og bindelag
Forsterkningslaget må bygges opp med masser som ikke er telefarlige, for eksempel grov pukk eller stein. Hvor tykt forsterkningslaget bør være, avhenger av hvordan underbygningen er bygget opp. Er underbygningen urørt fjellterreng, er det ikke nødvendig med forsterkningslag. Hvis underbygningen består av dårlige masser, må vi ha et solid forsterkningslag. Nedre og øvre bærelag må også bestå av masser som ikke er telefarlige, for eksempel grus eller knust stein. Hvis det er behov for et ekstra stabilt underlag, kan vi bruke asfalt som øvre bærelag. Hvor stabilt underlaget må være, er avhengig av veitypen. Det finner vi ut ved å vurdere årsdøgntrafikken (ÅDT). Det må ikke finnes telefarlige masser så langt ned som telen trekker. Men fordi frostdybden varierer sterkt i ulike områder i Norge, må vi ofte bytte ut massene med telefrie masser. Det må vi gjøre ned til en dybde på over 2 meter. I stedet for å bruke telefrie masser, kan vi bruke metoder som hindrer telen i å trenge ned i grunnen. En metode er å isolere grunnen, for eksempel med skumplast (ekstrudert eller ekspandert polystyren) eller lettklinkergrus.