0000 102851 GRMAT #2327B36.book Page 14 Wednesday, July 3, 2013 3:24 PM
14
INNHOLD
Del 2 Organenes funksjon og oppbygning Kapitel 2 Nervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Farrukh Abbas Chaudhry Nervesystemet er oppbygd for å kunne ivareta mange og svært komplekse funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nerveceller reagerer på stimuli ved å danne elektriske utladninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enkle reaksjoner krever aktivering av mange deler av nervesystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nerveceller lager, sender og tar imot elektriske signaler Nerveceller har en mottakerdel (dendritt) og en senderdel (akson) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Membranpotensialet skyldes ulik fordeling av ioner i cellevæsken og i væsken utenfor cellen . . . . . . . . . . . Aksjonspotensialer dannes ved at det skjer en eksplosiv endring i membranpotensialet . . . . . . . . . . Hastigheten aksjonspotensialet forplanter seg med, avhenger av aksonets diameter og om nervecellen er myelinisert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Signaler overføres mellom nerveceller i spesialiserte kontaktpunkter – synapser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Signalstoff (transmitter) overbringer signaler fra én nervecelle til den neste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nerveceller kommuniserer med hverandre ved hjelp av ulike signalstoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glutamat og gammaaminosmørsyre (GABA) har raskt innsettende og kortvarig effekt . . . . . . . . . . . . . . Dopamin, serotonin og noradrenalin har svært spesifikke funksjoner i hjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . Acetylkolin er hovedtransmitteren mellom nerveceller og skjelettmuskler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nevropeptider har langvarig effekt . . . . . . . . . . . . . . . Nevrotransmittere påvirker målcellene sine ved å koble seg til reseptorer på overflaten . . . . . . . . . . . . . . Effekten av signalstoffene må kunne skrus av . . . . . . . . . Nervecellers ytre form og samspill med «støtteceller» er funksjonelt tilpasset og påvirker signaleringen . . . . . . . . . . Nerveceller har ulik form, avhengig av hvilke funksjoner de skal utføre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gliaceller skaper optimale forhold for nervecellefunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det sensoriske nervesystemet registrerer påvirkninger fra kroppens ytre og indre miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sansesignaler ledes via ryggmargen (eller hjernestammen) til thalamus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sansesignaler kan utløse reflekser, som er automatiske og oftest hensiktsmessige handlinger . . I thalamus avgjøres det hvilken informasjon som skal ledes videre til hjernebarken . . . . . . . . . . . . . . . . Sanseinntrykk settes sammen og fortolkes i hjernebarken Viljestyrte handlinger styres av det motoriske nervesystemet Viljestyrte handlinger planlegges og initieres i pannelappen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
55
57 58 58 59 59 59 60
61 62 62 63 64 65 65 65 66 66 67 67 68 69 69 69 69 70 71 71
Pyramidebanen er sentralnervesystemets kommunikasjonslinje for å kunne utføre viljestyrte handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motonevroner i ryggmargen styrer skjelettmusklenes bevegelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevegelser krever sammensatt og koordinert aktivering av nerve- og muskelceller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere deler av nervesystemet korrigerer og optimaliserer igangsetting og fullføring av viljestyrte bevegelser . . . . Lillehjernen koordinerer bevegelser . . . . . . . . . . . . . . . . Det perifere nervesystemet fører toveis kommunikasjon mellom ryggmarg/hjernestamme og kroppen . . . . . . . . . . Ryggmargen har 31 funksjonelle enheter med en spinalnerve, som innerverer hvert sitt hudområde . . . . Det er ulik fordeling av smertefibre i hjernen og indre organer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hver hjernehalvdel styrer aktiviteten i motsatt kroppshalvdel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjernestammen har livsnødvendige kontrolloppgaver Den forlengede marg inneholder sentre som regulerer hjertet, karmotstand og respirasjonen . . . . . . . . . . . . Pons overfører signaler fra hjernebarken til lillehjernen Mesencephalon er et viktig område for smerteopplevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diencephalon regulerer impulstrafikken til storhjernen og binder nervesystemet til det endokrine systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjernestammen avgir hjernenerver som regulerer ansiktsmuskler og mange autonome funksjoner . . . . . . Storhjernen regulerer høyere mentale funksjoner . . . . . . . Hver hjernehalvdel inndeles i fire lapper med hver sine spesialfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan lagres minner i hjernen? . . . . . . . . . . . . . . . . . Sansesignaler og tankene våre aktiverer store deler av hjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi har to språksentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intelligens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike bevissthetsnivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En bevisst person samvirker med sine omgivelser . . Under søvn er bevisstheten redusert, men det går an å vekke personen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det autonome nervesystem regulerer livsviktige, ikke viljestyrte funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nervecellenes og hjernens utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nerveceller og gliaceller utgår fra samme stamceller I barnealderen er det sterk vekst av synapser . . . . . . Ungdomsalderen: emosjonell ubalanse og utvikling av selvkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alderdom: nedsatt tempo, men velbevarte kognitive funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentralnervesystemet er beskyttet av hjernehinner og knokler Sentralnervesystemet har rikelig blodforsyning . . . . . . . . . Sentralnervesystemet flyter i, beskyttes av og avgir avfallsstoffer til cerebrospinalvæske . . . . . . . . . . . . . . . . Blod-hjerne-barrieren beskytter hjernevev og cerebrospinalvæsken mot uønskete stoffer i blodet . . .
71 72 72 73 73 73 74 76 76 76 77 77 78
78 78 80 80 81 82 82 83 83 83 83 84 85 85 85 86 86 86 87 89 90