Enhverrimeligtvil
Psykologiskspenningsroman
©GyldendalNorskForlagAS,Oslo2025
PrintedinLithuania
Trykk/innbinding:ScandBookUAB,2025 Sats:Type-itAS,Trondheim2025
Papir:60gCreamy2,0 Bokaersattmed11/15pkt.MinionPro Omslagsdesign:SilviaMoránKjølstad
ISBN978-82-05-61566-3
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkelig samtykkeereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemletilovelleravtalemed Kopinor(www.kopinor.no).Brukavheleellerdeleravutgivelsensominputellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilderellerannetinnhold, erikketillattutensærskiltavtale.
Gyldendalvektleggerbærekraftnårvivelgertrykketjenesterogpapir.Tagodtvare påboka,ogomduikkelengerskalhaden,gjenvinndenpåriktigmåte.
Sewww.gyldendal.no
Altjegvetomrettssaler,harjegfrafilmogTV.
Jegpleideåslukeadvokatserier.Lengevarderappkjeftede advokateneiLALawfavorittenemine.SåkomAllyMcBeal,og altblemerabsurd,menjegblehektetpåhenneogså.
Selvomjegvelvillig,janestengrådig,haroppsøktdramaene påTV,harjegalltidprøvdåunngådemimittegetliv.Men dennegangenhardramaetoppsøktmeg.
Rettssalenjegbefinnermeginå,erikkesompåfilm,med mørkttreverkogdetamerikanskeflagget.Denneharlysttreverkoggråmaltevegger,ogmedsinskandinaviskehverdagslighetutstrålerdenatdetikkeernoeågruesegfor.
Mendeterbareenillusjon,foringenmåinnbillemegatdet ikkeeralvor.Selvesteriksvåpenetmedstatsløvenirødtoggult hengerpåveggenbakdenopphøydebenkenderdommerne skalsitte,ogaktorerpåplassveddenenesidebenkenmedden selvhøytideligeskikkelsensin.
Denovervektigekroppenhanshvilerpåstødigeføttermens hansnakkerimobilen.Ordenesnikersegutgjennommunnvikensomomdethansier,erhemmeligellerlureri.Innimellombøyerhansegognoterernoeiensortskrivebok.
Ifølgelovenskalhanværeopptattavåfinnesannheten,men naturligviserhanherforåvinne.Hantapersåsjeldenatdet snakkesomdethvisdetskjer,sliksomisluttenavfebruarda ensåkaltnarkobarongikkfri.Ingentrorathankommertilå tapedennegangen,bareetparmånederetternarkonederlaget.
Tversoverrommetforaktorsbenkstårtiltalebenken.Forsvarerenskalsitteøverst,nærmestdommerne.Idettetilfellet heterforsvarerenHenrietteMoenogertjueåryngreennmeg. Hunharnettoppfyltførtiogkanskryteavåhatilbraktmyetid irettssaler,mennårnoenharspurthvilkenerfaringhunhar meddrapssaker,harhunmåttetsidetsomdeter,atdetteer hennesførste.
Vedsidenavhennesitterdendrapstiltalte,prøvekaninen hennes.
Altsåjeg.
ForskjellenfraTV-serienekunneikkeværtstørre.Foruansetthvormyejeganstrengermeg,kanjegikkehuskeenrettssakderdentiltaltevarenpersonsomlignermeg.Kanskje villeenkvinneligtannlegemedslitneskuldreblittdårligTVunderholdning.Jegvetikke.
Jegharlevdetryddiglivutenkonflikterogharetsekstien årgammeltplettfrittrulleblad,utenågjørenoenummerav det.Likevelmeneraktoratdeterherjeghørerhjemme,på tiltalebenken,skyldigiåhadreptKristian,minegensønn.
HenrietteMoentraffjegforførstegangiseptemberforetog ethalvtårsiden,foranendampendegryteikantinen.Detmå haværtenonsdag,denfastesuppedagen.
«Detståratdetergulrotsuppe»,sahunogsnuddeseghalvt motmeg.«Menhvorforerdenikkemeroransje?»
Jegstoogtrippetbakhenneikøen,klartilåbetaleforen ferdiglagettunfisksalatogenskivegrovbrødutenpålegg.
«Detskyldesfløtendealltidbrukerher»,sajegogkastetet sideblikkutoverkantinenforåseomdetvaretledigbord.Jeg varsentute,ogkollegeneminehaddeforlengstspistferdigog gåtttilbaketilarbeidet.
Hunsnuddesegogsåordentligpåmeg.Øynenevarlysegrå,omringetavøyevippermedmørkbrunmascara.Leppeneglinsetlystrosaiskinnetfrataklampen.Tokhunpåseg lipglossførhunspistesuppe?
«Fløte?Daburdejegikketaden.Gikkoppenkiloiløpetav helgenogharikkeakkurattidtilåtrene.»
Hunvirketikkesomtypensompleideåtreneselvom hunskullehatttid.Formegsåhunhellerutsomenlivsnytermeddårligsamvittighet.Denlillarysjeblusenhennes strammetoverfyldigebrysteroglubneoverarmer,oghoftenehennesfylteutdensortebuksen.Hunsukketogøste oppisuppetallerkenenførhuntrakkframbankkortetog betalte.
Dajegselvhaddebetalt,blejegståenderådvillmedbrettet påutkikketterenledigplass.
«Deteretbordderborte»,hørtejegnoensiiøretmitt.
Detvarhenne.Hunstofremdelesdersomomhunventetpå meg,ogjegfulgtenølendeetterhenne.
HunpresentertesegsomHenrietteMoenogfortalteathun drevetliteadvokatfirmasomnylighaddeflyttetinnibygget.
Firmaethennesholdttilifjerdeetasje,etasjenundertannklinikken.
Mensjegspistesalat,lotjeghenneklageovergårdeieren somikkevillegihenneplasstiletfjernarkivikjelleren,overat detvarforfåheiser,ogatdenautomatiskesolavskjermingen ikkefungerte.Hunnevnteikkesystemetforkildesortering,så hunhaddetilgodeåoppdageathellerikkedetvillesvaretil forventningene.Detvarsådårligmerketatfolkstadigdumpet avfalletpåfeilsted.
«Dafårjegkommemegopp»,sajegdasalatbollenminvar tom.
Hunstirretpåmeg.
«Allerede?»
Detsummetimobilenmin,entekstmeldingfraHildei resepsjonen.
«Erdetnoegalt?»spurteHenriette.
«Pasientenminharvisstfåttinfluensaogkommerikketil timen.»
Hunstansetskjeensomvarveimotmunnen.
«Mendakandujotaenkaffeogsittelitttil?Dumåfortelle omjobbendin.Vardettannlegedusaduvar?»
Viblesittendeogpratenestenenhalvtime,ogjegfortalte omjobbenmin,atjeghaddeværtveddensammeklinikkeni mangeårogtrivdesmedåværetannlege,væretilnytteselvom folkhelstskullesluppetåsemeg.
ligtanke,menjegfortsatteåtilbringetidmedHenriettelikevel.Visnakketmyeomjobbenhennes,somvirketfremmed ogskremmendeogheltutenmulighettilågjemmesegbaket munnbind.
Enfredagiadventstiden,davihaddeforsyntossmedhver vårvaffel,betroddehunmegathundrømteomåbliadvokat allerededahunvarbarn.
Detvartidlig,tenktejeg.
«Jegvarenebarn»,sahunoglavaffelentilrettemidtpåtallerken.«Dermedhaddeforeldreneminebaremegåsatsepå. Heltfrajegvarliten,sadeatjegmåttefåmegutdanning,studerenoeviktigogsmart.Detvarmorenminsomkompådet medjussen.Ogpappasasegenig,fordetvarmammasom bestemte.»
Jegtenktepåmineegneforeldresomaldrivillekommetpå åleggedenslagsplanerformeg.Devarmestopptattavatjeg ikkehavnetiproblemer,endajegaldripleideågjøredet.Ikke førjegvartjuetreogblegravidvedetuhell.«Viventetbarepå det»,samorenminogvartilfredsoverendeligåhafåttrett.
«Jusshørteskjedeligutformegdengangen»,saHenriette. «Mensånevntemammaatjegjokunnebliadvokat,ogdabegyntejegåfantasereommegselvmedsortkappeirettssalen.»
LikeettervideregåendebleHenriettejusstudentveduniversitetet.Jegkunnesehenneformeg,detpliktoppfyllende enebarnetsomlotforeldrenesønskeskjefyllest,somlestetil eksamenerogbruktemarkeringspennerilærebøkeneoglainn klistrelapperilovsamlingen.
Henriettesklientervarsmåkriminelle.Hunbruktedagene sinepååholdedemlengstmuligifrihet,helstvedålademfå
slippefengselsstraff,oghvisdetikkegikk,krympestraffenved åsnakkepentomdemtildommerne.
Jegspurtehenneomdevarskyldigeellerikke.
«Heltærlig?Jegspørdemaldri,mendemåfortellemeghva dehartenktåsitilpolitiet.Såtarvidetderfra.»
Hunsadetheltnaturlig,somomdetvargreitåsegjennom fingrenemedbådedeteneogdetandre.
«Menerikkedetdetsammesomåhjelpedemålyve?»
Hunsåpåmegmenshuntyggetpåvaffelenhunhadde brettetdobbeltmedrømmeogetsolidlagjordbærsyltetøy mellom.
«Sannhetogløgnermerkomplisertennmantror»,sahun dahunhaddesvelget.«Ingentingersorthvitt.»
Jegloinnimegettersomdethunsa,varbaretull.
Sliktenktejeg,forpådettidspunktettroddejegfremdeles atsannhetogløgnvargjensidigutelukkende,atdetikkefantes noenoverlapp.
«Menerdetnoejegvirkeligtrengersnart,såerdeten drapssak.Detvillegittkarrierenminetskikkeligløft»,sahun.
Ogsådettesahunlikehverdagsligsomomhunskullefortalt athuntrengteetnyttskjørt.
Viblesittendeitaushetmenshunidypkonsentrasjon bruktedetsistevaffelhjertettilårensetallerkenenforsyltetøy ogrømme.
«Kunneduvirkeligforsvartetdrap?»spurtejeg.
Jegsaikkedetjegegentligtenkte,atjegselvaldrikunneforsvartendrapsperson.Imineøynevillejegdablittmedskyldig, mensliktspiltetydeligvisingenrolleforHenrietteiogmedat jobbenhennesgikkutpååkjempefordekriminelle.
Hanglistetilsegselvmenshangreddehåretsomhansikkert fikkklippetigår.
Kanskjetestethanargumentenesinepåfrisøren,ogmens hanbetalteforklippen,lovethanbådefrisørenogdeandre kundeneatjegskullefåsomfortjent.
Hankasteretnyttblikkmotmeg,ogjegserrasktbortenda jegikkeønskeråvirkesvak.Dennesakenhargjortmegtilnoe jegaldriharvært.
Jegsermegselvmeddeandresblikk,ogdaklarerjegikkeå seuskyldigut.Fordetenkerslikjegvillegjortideressted:at ingenhavnerherutengrunn.
Tilhørerbenkenbakerstisalenerfyltopp.Folkdulterborti hverandrenårdevrengeravsegjakkeneogplassererveskene pågulvetmellomføttene.Påfremsteradsitterdetflerejournalister.Debretteropplaptopeneogpratermedhverandresom omdeergamlekjente.
Henriettesierdeterenfordelatdeerher,fordekangifolk etmernyansertbildeavsakenmin.Jegskjønnerikkehvahun mener,fordeterjonettoppjournalistenesomhargittfolk etskjevtbildeavmeg.Deharværtforsiktigemedåbeskylde megdirekte,antakeligpågrunnavvær-varsom-plakaten,men deharminnetlesernepåatskinnetkanbedra.Someksempel trakkdeframenlegesomtoklivetavpasientenesine,ogved sidenavlegenplassertedeetbildeavmeg.
Detvardetbildetsomblebruktpåklinikkensnettside,og somjegalltidharværtsåfornøydmed.Dervarjegendyktig yrkesutøveriuniform,ensomhaddeutdanningogerfaring medåpassepåandrestenner.Klinikkengikkgodformeg. TannlegehøgskolenogHelsedirektoratetgikkgodformeg.
Kjolenhengerendaløserepåkroppenhennesnåenni begravelsen.Svigerdatterenmineriferdmedåblietskjelett.
Jegslutteråpustedajegserdetsortebeltetsomstrammerinnkjolenimidjen.Hvorforharhunikkedetgrønne skinnbeltetsomhunpleieråbruketildenkjolen?
Detvardenførstegavenjegkjøptetilhenne.
DetvardenførstesommereniforholdetmellomMariaog Kristian.Devariferdmedåplanleggeferien,enrundturi California.
Mariaoppmuntretogsåmegtilåreisebort.«HvamedLisboa,Birgit?Deterheltfantastiskder,håndmaltefliserpå fasadeneogmassegodmatogvin.»
Jeghaddeingenplanerfordensommeren.Vanligvisleide jegdenhyttaderKristianogjegtilbraktesomrenedahanvar barn.Dentilhørteenavlærernepåskolenhans,menhanog familienbruktedenbarevedpåsketider.Leienforfireukerom sommerenvarlatterliglav:tusenkroner.
Noenukertidligerehaddelærerenringtmegogfortaltat hyttavarsolgt.«Beklager,Birgit,mendenkrevdesåmyevedlikehold.Håperdufinneretannetstedåtilbringesommerferien iår.»
Jegbleskuffetogtenkteathangjernekunnesagtifratidligere.Pådenannensidehaddehanværtgreimedossimange år,ogdetvarkanskjepåtideåfinnepånoeannet.
DajegspurteMariaomtipsforhvajegkunnegjøreiLisboa, haddehunetbegeistretforslag.«Detdigreutendørsloppemarkedet.Ditmådubare.Serdudettesilkeskjerfet?Kjøptedetfor éneuro.»
JegdrotilLisboa,ogsammenmedenhåndfullandreturistertokjegengammeltrikkmedtreinteriørtilhøydender loppemarkedetlå.
Detvarstørreennjeghaddesettformeg,ogbestoavsikkert flerehundreteltogstoreparasollerderaltfraklærogverktøy tilnipsogdesignmøblervarstiltutforsalgtilentenuforståelig laveelleruforståelighøyepriser.
Detvarovertrettigraderiskyggen,ogjeggikkrundti t-skjorteogetbomullsskjørtogføltemeguendeliglangthjemmefra.Hunderlåmedlukkedeøynemidtmellomhåndmalte fliseristablerogkeramikkvaser.Gamlekvinnersattpåkrakkermedutfoldedeviftersomdebevegetdoventforansvette ansikter.Turisteneprutetogtokbilderavdetdehaddekjøpt: irredemessingrammer,brukteuniformsjakkeroggamletreskrin.
Jeggikkformålsløstrundt.Jeghaddeingentingjegtrengteå kjøpe,mensåfikkjegøyepåetgrøntbeltesomsåutsomdet varlagetavslangeskinn.Spennenhaddeornamenterogvari messing.Detvarlangtframinstil,menjegkomtilåtenke påMariaogklesskapethennes.Jegsåformegknaggrekken innenforskapdørenderdethangbelterigullfargetskinnog ulikedyreprint.
Jegspurteselgeren,entykkfallenmannmedstruttende,grå bartogsolbriller,omjegkunnetabildeavbeltet.Hanristetpå hodetogsajegmåttebetaleførst,derettertabilde.
DatokjegframmobilenogvistehametbildeavMaria,forklarteathunbefantsegiNorge,ogatdetvarhunsomskulle habeltet.
Hannølteførhangasegogvinketmeglengerinniteltet, derdetvarmindretrengsel.Medtofingrepressetmotbeltetsa hanatdetvarekteskinnfraenpytonslange,innfargetmedet grøntpigmentjegikkefikkmedmegnavnetpå.Jegvissteikke helthvajegskulletro.Detkostettjuefemeuro.
Mariatoktelefonenmeddetsamme.
«Birgit?»
«Jegfantloppemarkedetdusnakketom,ogjegerhernå.»
Jegstraktetelefonenutenforteltetogsveipetkameraet rundtsåhunogsåskullesedenstaseligekirkenmedkuppel somlålikeved.
Sålajegbeltetnedpåbordetogsiktetmobilkameraetmot det.
«Hvatrordu,Maria?Dulikerjobelter.»
EtbegeistretutropfraMaria.
«Kjøpdet,Birgit.Detblirheltperfekt.Akkuratdetjeg trenger.Jegbetaleraltså.»
«Dukanskjønnedeterengave.»
Mannenpakketdetinnformegogsadetvaretkupp.
Påtrikkentilbaketilsentrumsattjegbareogsmilte.
Den 61 år gamle tannlegen Birgit har hittil levd et kontrollert liv uten konflikter. Men nå befinner hun seg i en rettssal, på tiltalebenken. Hun er anklaget for å ha drept sin egen sønn, Kristian, en av landets mest profilerte eiendomsmeglere.
Sammen med den uerfarne advokaten Henriette Moen kjemper hun mot sluggeren Oskar Henriksen, også kjent som aktoren som aldri taper en sak.
Birgit ble tannlege for å kunne skjule seg bak et munnbind og slippe å snakke med folk, men nå må hun tåle å få privatlivet sitt brettet ut for all verden. Det hjelper ikke at hun allerede før dommeren klubber i gang saken føler seg dømt i mediene.
Birgit kjenner seg ikke trygg. For Henriette Moens stadige påføring av lipgloss kan ikke dekke over at forsvaret hennes fremstår som alt annet enn profesjonelt. Birgit må ta regi på saken selv. Men hvordan skal hun greie det, når rettssalens regler, og ikke minst hennes egenrådige advokat, liksom hele tiden står i veien?