detta skett, blifva de inom få dagar fria från dessa be svärliga insekter.» Hele planten kunne også blandes i sengehalmen for å hindre «ubudne gjester».
Annen bruk av lusegras
Myk kråkefot Lycopodium clavatum
Avkok av lusegras har også vært kjent som et kraftfullt avføringsmiddel og brekkmiddel. Urten ble brukt til å fremkalle brekninger når man hadde mistanke om forgiftning, men den var kjent for å være farlig å innta i store doser. Å drikke avkok av lusegras kunne gi svimmelhet og krampetrekninger og føre til at gravide kvinner aborterte. Den abortfremkallende virkningen ble nok i enkelte tilfeller også forsøkt benyttet bevisst når en kvinne hadde «kommet i ulykka». Fra samisk tradisjon har vi opplysninger om at pulverisert lusegras ble drysset på sår for å stanse blødninger, på samme måte som man brukte sporepulveret av myk kråkefot (neste art). Annen folkemedisinsk bruk av lusegras har omfattet behandling av sengevæting, innvollsorm og rosen (en hudinfeksjon som er forårsaket av streptokokker). Ellers ble avkok av lusegras brukt som hårvask, angivelig for å få en rik hårvekst, men sikkert også for å ta knekken på hodelus.
Polarlusegras
Advarsler, kontraindikasjoner, bivirkninger: Lusegras er en temmelig giftig plante, og det er stor fare for å bli forgiftet hvis man skulle finne på å innta den, noe man aldri må gjøre! Forgiftningssymptomene er kvalme, oppkast, svimmelhet og bevisstløshet. Å bruke avkok av lusegras utvortes som vask mot hodelus eller annet utøy medfører neppe stor risiko for forgiftning.
Andre norske navn: Mjuk kråkefot, kråketær, råkelabb, fuglefot, gåsefibb, gåsfætt, mattegras, k reverompe, lusegras, liarabb Samisk: Idni Svensk: Mattlummer Dansk: Almindelig Ulvefod Plantebeskrivelse: Myk kråkefot har krypende, forgreinede stengler som kan bli over én meter lange. Skuddene er 7–11 mm tykke, og bladene sitter tett i tett, vanligvis noe tiltrykt til stengelen. Bladene er 3–8 mm lange, lysende grønne, helkantete og med et 2–4 mm langt, hvitt hår i spissen. Denne hårspissen er et godt kjennetegn som skiller arten fra stri kråkefot Lycopodium annotinum. Sporene dannes i 2,5–4,5 cm lange gulgrønne sporeaks, som vanligvis sitter to sammen på 3–10 cm lange skaft (stri kråkefot har sporeaks uten skaft). Myk kråkefot er utbredt over nesten hele verden, men vanligst i de nordlige regionene. I Norge er arten vanlig over hele landet, men forekomstene synes å være knyttet til energirike linjer (ley-linjer) i landskapet.
Plantedeler som kan brukes: Hele planten kan anvendes, frisk eller tørket. Ofte brukes bare sporepulveret, som gjerne kalles lycopodiumpulver eller nikt, men som også har andre folkelige navn som heksemel, kråkemjøl og gåsefibbmjøl.
K r å k efot fa m ilien
25