Ny norsk landskapsarkitektur

Karsten Jørgensen • Vilde stabel

Ny Norsk laNdskapsarkitektur

© gyldeNdal Norsk Forlag as 2010 1. utgave, 1. opplag 2010 isBN 978-82-05-40305-5 omslagsFoto: CaroliNe reistad omslagsdesigN og layout: avrio desigN, aNNe viNes Brødtekst: the saNs light 9/13 pkt papir: 130 g arCtiC volume White trykk: dimograF, poleN 2010 repro: reNessaNse media as alle heNveNdelser om BokeN kaN rettes til gyldeNdal akademisk postBoks 6730 st. olavs plass 0130 oslo www.gyldendal.no/akademisk • akademisk@gyldendal.no det må ikke kopieres Fra deNNe BokeN i strid med åNdsverkloveN eller avtaler om kopieriNg iNNgått med kopiNor, iNteresseorgaN For rettighetshavere til åNdsverk. kopieriNg i strid med lov eller avtale kaN medFøre erstatNiNgsaNsvar og iNNdragNiNg, og kaN straFFes med Bøter eller FeNgsel.

iNNhold Forord 7 innledning 8 tendenser og profiler i norsk landskapsarkitektur fra 1920–1970 12 Norsk landskapsarkitektur sett fra fire nabodisipliner 20 Norsk landskapsarkitektur sett i internasjonalt perspektiv 36

kulturlaNdskap i eNdriNg 46 urBaNt miljø 102 sosiale laNdskap 176 Byparker 222 etterord 266 Noter 271

Forord

Boken Ny norsk landskapsarkitektur ble startet som et jubileumsprosjekt: Norske landskapsarkitekters Forening Nla hadde 80-års jubileum i 2009. som et ledd i forberedelsene til dette jubileet ønsket styret å gi ut en bok som viser hvor norsk landskapsarkitektur står i dag. denne boken er Nlas største satsning så langt, og den ville ikke blitt til uten en stor frivillig innsats og et sterkt faglig engasjement fra mange av foreningens medlemmer. det ble satt av midler til prosjektet og en annonse ble lyst ut sommeren 2008 for å få kontakt med interesserte forfattere/redaktører/ prosjektledere for boken. Blant søkerne til stillingen var vilde stabel – en ung nyutdannet landskapsarkitekt med forfatterskolen i Bergen som tilleggskompetanse, og karsten jørgensen – en eldre professor i landskapsarkitektur med samtidshistorie som spesialfelt. Nla fant at begge to var interessante for prosjektet, men visste også at de var far og datter! de to søkerne var begge overrasket over at den andre hadde søkt jobben, men etter forslag fra Nlas ledelse ble det enighet om at de to skulle samarbeide om oppgaven. underveis meldte lille lukas sin ankomst og karsten har derfor tatt en større del av arbeidet med boken. ambisjonene for prosjektet vokste fort fra å skulle vise et representativt utvalg av norske landskapsarkitekturprosjekter til også å gi et blikk på fagets stilling i Norge i dag. alle medlemmer av Norske landskapsarkitekters foren-

ing (Nla) fikk anledning til å sende inn forslag til prosjekter som burde være med i boken. av de ca. 200 forslagene som kom inn, er det valgt ut ca. 50 prosjekter som presenteres her. prosjektenes kvalitet har vært det viktigste kriterium, men hensynet til helheten i boken og ønsket om å gi et bredt bilde av faget har vært nesten like viktig.

Både godt etablerte og helt nyutdannede kolleger har hjulpet til med dette arbeidet, men det endelige utvalget er redaktørenes ansvar. Både kategoriene og utvalget kan og bør bli gjenstand for diskusjoner. den generelle kvaliteten på de innsendte forslagene var så høy at en annen jury kunne ha kommet fram til et helt annet, men like godt resultat. mens boken har blitt til har styret i Nla bestått av anne Bertine Fagerheim, yngvar hegrenes, Bård magnus Fauske, eva preede, martine Wilberg, ragni lucie helveg, kjersti erlandsen tofte, tor Nilsen, askild Nilsen, Christine riiser Wist, marte Bysting Willumsen, Bjørn amund myklebust enebo. daglig leder i Nla er marit hovi. det ble arrangert to seminarer i oslo i 2009 for å diskutere opplegget for boken og utvalget av prosjekter som skulle presenteres. deltakere på seminarene var lars Berge, mari Bergset, ola Bettum, magnus greni, alf haukeland, Birgitte hellstrøm, tone lindheim, hilde mangerud, kari mangset, olav moen, ragnhild momrak, jenny osuldsen, trygve sundt, ingrid sætre, marianne thomassen, anita veiseth og Bjarne aasen. i tillegg har ingrid haukeland, reidun stubbe og

arne sælen gitt råd vedrørende det endelige utvalget av prosjekter. en stor takk til alle seminardeltagere og rådgivere. takk også til alle som har sendt inn forslag til prosjekter, og bidratt med billedmateriale og informasjon om prosjektene. sist, men ikke minst: en stor takk til de som gjennom økonomisk støtte har gjort utgivelsen mulig. de fleste landskapsarkitekter i Norge blir utdannet ved institutt for landskapsplanlegging ved universitetet for miljø og biovitenskap på ås. arkitekthøyskolen i oslo (aho) og Bergen arkitektskole (Bas) tilbyr også studier i landskapsarkitektur. dessuten har høgskulen i sogn og Fjordane et studietilbud i landskapsplanlegging, og arkitektstudentene både ved aho, Bas og NtNu i trondheim har også forelesninger og oppgaver i landskapsarkitektur. det er vårt håp at studenter ved alle disse skolene vil ha glede av boken. vi tror også at den kan være til både inspirasjon og ettertanke for alle som er opptatt av landskapsarkitektur og byplanlegging og av trivsel og kvalitet i utendørs omgivelser i sin alminnelighet.

Nla er stolt og takknemlig over at dette store og viktige arbeidet nå er i havn. en helt spesiell takk rettes til karsten jørgensen og vilde stabel for en formidabel innsats med boken. aNNe BertiNe Fagerheim president Norske landskaps arkitekters forening (Nla) 2007–2010

iNNledNiNg

denne boken handler om mellomrommene. de rommene vi beveger oss i når vi er utendørs – på et bestemt sted eller på vei fra et sted til et annet, både i urbane og landlige strøk utformingen av uterom og kulturlandskap er i påfallende liten grad tematisert i norsk faglitteratur tidligere, på tross av at dette er et emne som alle er berørt av. men de fleste reflekterer sjelden over uterommenes form og materialer og hvilke ideer som ligger til grunn for formgivningen. Boken har som overordnet mål å øke forståelsen for kvaliteten ved gode uterom. gjennom å presentere et utvalg av de torgene, parkene, veiene og boligområdene som er skapt i Norge de siste 20 årene, ønsker vi å bidra til en sterkere bevissthet om landskapet som preger hverdagen vår. alle prosjektene som er med i denne boken er planlagt og utformet av norske landskapsarkitekter i løpet av de siste 20 årene. i disse årene har den urbane kulturen materialisert seg i et bylandskap på en helt annen måte enn tidligere. samtidig har klimautfordringene bidratt til at all planlegging, og ikke minst utformingen av mellomrommene, i større grad må skje på naturens premisser. ifølge den europeiske landskapskonvensjonen1 defineres landskap som «et område hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer». det kan med andre ord dreie seg om alt fra uberørte naturområder til hverdagslige omgivelser i byer og tettsteder. et landskap kan være dominert av industri og transport, det kan være en paradeplass i en by eller et parkpreget friluftsområde. landskapsarkitektur er planlegging, utforming og forvaltning av alle disse typene landFra vetrlidsallmenningen i Bergen, arne sælen mNla

skap. oppgavene spenner fra detaljering av lekeområder i barnehager til utforming av store motorveianlegg og forvaltning av kulturlandskapet. landskapsarkitekturen springer ut av hagekunsten. maurernes hager i alhambra og de franske barokkhagene, som for eksempel versailles, er kjente eksempler på tidligere tiders hagekunst. men mens hagekunsten hadde en eksklusiv karakter og var forbeholdt de mest velstående, er landskapsarkitektur et fag som også favner hverdagslandskapet.

8 iNNledNiNg

under romantikken på 1700-tallet ble omgivelsenes helsemessige betydning satt i fokus, bl.a. på grunn av industrialiseringen. det moderne bylivet, med forurenset luft og ofte dårlige og trange boforhold førte til nye helseplager og økt smittefare ved epidemier og sykdom. tilgang til grønne omgivelser ble sett på som et svært viktig tiltak for å fremme befolkningens sunnhet. som et direkte resultat ble det etablert offentlige parker og spaserveier i de fleste byer i løpet av 1800-tallet. parkene var tilgjengelig for alle og skulle gi hele bybefolkningen tilgang til grønne omgivelser og frisk luft, samt fremme forståelse og respekt mellom de forskjellige sosiale lagene. etableringen av slike offentlige parker førte til opprettelsen av landskapsarkitektur som et nytt fag på slutten av 1800-tallet.

Faget landskapsarkitektur hviler på tre pilarer. den første er fagets forankring i hagekunsten. som kulturuttrykk står landskapsarkitektur i en særstilling som en slags totalkunst i ordets rette forstand, den omfatter formgivning av både detaljene og helheten i våre

Bygdøy kongsgård ble etablert som Norges første store folkepark i 1837

omgivelser utendørs. vi eksponeres hele tiden for resultatene av dette arbeidet, på godt og vondt. den andre pilaren er fagets sosiale engasjement. Faget oppsto som et resultat av en bevegelse for å gjøre parker og friområder tilgjengelig for alle, for å bidra til å bedre helse og trivsel. den tredje pilaren er en interesse og omsorg for naturgrunnlaget. kunnskap om naturen, ikke minst om det mangfold av planter som er blant de viktigste byggematerialene, kan avgjøre om et verk blir vellykket eller mislykket. denne avhengigheten av naturens beskaffenhet er en av fagets store utfordringer, men gir også fantastiske muligheter. landskapsarkitektur er romkunst i det grønne med dynamiske, levende materialer som forandres og utvikles både med tiden og med årstidenes gang. Faget vektlegger således sosiale verdier som helse og trivsel, samtidig som det stiller store krav til både kunstnerisk og naturfaglig kompetanse.

Norsk landskapsarkitektur er nå inne i en vekstfase blant annet på bakgrunn av økt fokus på verdien av gode hverdagsomgivelser. kulturminister åse kleveland la fram stortingsmelding 61 «kultur i tiden» (1991–92) og fulgte opp med «omgivelser som kultur. handiNNledNiNg 9

lingsprogram for estetisk kvalitet i offentlig miljø» i 1992. i 1997 ble kulturlandskapet tatt opp til debatt gjennom kulturminneåret. stortingsmelding nr 23 (2001–2002) «Bedre miljø i byer og tettsteder» understreker at «grønne strukturer, utearealer og gode byrom er avgjørende for kvaliteten i de fysiske omgivelsene». i 2004 ble den europeiske landskapskonvensjonen gjort gjeldende for norsk landskapsforvaltning. og i 2009 kom den arkitekturpolitiske handlingsplanen arkitektur.nå2 hvor det understrekes at tettsteder, byer og landskap skal utvikles med kvalitet og bærekraft. alle disse og en rekke tilsvarende dokumenter fra de siste 20 årene har bidratt til å øke oppmerksomheten omkring landskapsarkitekturen som et nøkkelfag i utformingen av framtidens samfunn. internasjonalt er det også et økt fokus på landskapsarkitektur. over halvparten av verFra rådhusparken i lørenskog av Bjørbekk & lindheim landskapsarkitekter as (Foto: magnus greni)

dens befolkning lever nå i byer. særlig i det fjerne østen er det store utfordringer knyttet til urbanisering og framveksten av megabyer, dvs. byer med mer enn 10 millioner innbyggere. klimautfordringene og trusselen om tap av naturmiljøer og biologisk mangfold stiller nye spørsmål vedrørende bruk og organisering av landskapet. miljøproblemene henger tett sammen med planlegging av de fysiske omgivelsene, for eksempel i forhold til energiforbruk til transport. alle disse utfordringene øker etterspørsel etter kunnskap om bærekraftig utforming av landskap og byer. det er et mål at boka skal sette landskapsarkitektur inn i en større kontekst. Boka innledes med et kapittel om norsk landskapsarkitekturhistorie for å se prosjektene som presenteres i en faghistorisk sammenheng; hvordan utviklet norsk landskapsarkitektur seg fra fagets spede begynnelse tidlig på 1900-tallet til den perioden boka tar for seg: 1989–2009? i andre kapittel presenteres en serie intervjuer med framtredende representanter for tilstøtende faggrupper, for å få et blikk på landskapsarkitektur sett fra ulike posisjoner utenfor faget selv. de siste tiårene har vært preget av økende tverrfaglig samarbeid om utvikling av for eksempel byer og tettsteder. Norsk landskapsarkitektur i forhold til den internasjonale situasjonen i faget er tema i tredje kapittel som inneholder en

10 iNNledNiNg

samtale med tre landskapsarkitekter som kjenner både den norske og den internasjonale situasjonen i faget. kapittel fire til sju presenterer verk som er bygget i Norge i perioden 1989 – 2009, og som til sammen gir et bilde av kvaliteten og bredden i dette faget her til lands. prosjektene er delt inn i fire kategorier; kulturlandskap i endring, urbant miljø, sosialt landskap og byparker. i hver kategori presenteres noen av de prosjektene som har hatt størst betydning for fagutviklingen i Norge. det er fokusert på hverdagslandskapet, boligområder, skoler, landskap for transport og produksjon samt friluftsområder. prosjektene blir presentert gjennom bilder, planer og korte kommentarer om bakgrunn og forutsetninger for arbeidene, og om prosjektenes betydning innen faget. prosjektene er spredd over hele landet, fra Finnmark i nord til agder i sør, med tyngdepunkt i områdene i og rundt oslo, Bergen og trondheim.

Fra lyngheisenteret i lygra av Feste landskapsarkitekter as (Foto: jan Feste)

viktige deler av landskapsarkitekters arbeid fører ikke til bygging av prosjekter. det gjelder for eksempel konsekvensutredninger i forbindelse med større landskapsinngrep, strategiske planer for framtidig utvikling og vurderinger av truede landskapsverdier. slike prosjekter krever mer omfattende teoretisk innføring, og blir ikke synliggjort i denne boken. det er viktig å føre en løpende debatt om landskapsarkitekturen: nye måter å forstå natur og omgivelser på, nye prioriteringer og nye kunstsyn vil gjøre at det vil være et konstant behov for å utvikle og forbedre praksis. gjennom en åpen og kritisk debatt kan faget utvikles videre. en måte å bidra til dette på er å trekke fram og diskutere gode eksempler. denne boken er et forsøk på å gjøre nettopp dette, og det er et håp at den vil føre til diskusjon.

iNNledNiNg 11

46 KulturlandsKap i endring

kulturlaNdskap i eNdriNg det spektakulære norske kulturlandskapet har vært både en styrke og en svakhet for norsk landskapsarkitektur. styrke fordi landskapsverdiene har vært så åpenbare for alle at det har vært lett å argumentere for at det må legges ressurser i å hindre en hensynsløs utnyttelse av det. dette var en viktig årsak til at norsk vannkraftutbygging førte til et stort oppsving for faget i slutten av 60- og begynnelsen av 70-årene. svakhet fordi den bevaringstanken som lå til grunn for dette oppsvinget, til dels har lagt en klam hånd over kreativiteten i faget. dette har imidlertid endret seg. ikke minst har statens vegvesens satsing på høy kvalitet i veiprosjekter de siste tiårene bidratt til dette. de to store prosjektene lofast og oslofjordforbindelsen har vært banebrytende i forhold til naturlig gjengroing av områdene inntil veien, i tillegg til at utformingen både tar vare på landskapsverdier og gir en god kjøreopplevelse. Nasjonale turistveger med prosjektene akkarvikodden, hellåga og ørnesvingen fokuserer på at landskapet er et estetisk objekt, noe vi ser på, men ikke er en del av. Fløitrappene i Bergen er også basert på et slikt romantisk landskapssyn, mens prosjektet miljøprioritert gjennomkjøring i vollen er preget av mer jordnære og håndfaste holdninger. den samme jordnære tilnærmingen preger prosjektet kvilesteinsdammane. prosjektet introduserer en reparasjonsfase som nå har overtatt for den store utbyggingsfasen i norsk vannkraftutbygging. den nye formen for kraftutbygging i Norge er representert med smøla vindpark. vindkraftutbyggingene vil neppe ha færre utfordringer i forhold til kulturlandskapet enn vannkraftutbyggingene har hatt. tanum kirkegård og haga golfpark er eksempler på bynære kulturlandskap, hvor det gjerne dreier seg om å legge til rette for bevaring gjennom bruk. sametinget representerer en avdempet og stillferdig tilnærming til det storslåtte landskapet. målet for denne typen prosjekter er at det ikke skal vises at det er gjort inngrep. denne tradisjonen bygger på det beste i norsk kulturlandskapsforvaltning.

47

nasjonale TurisTveger •

akkarvikoddeN, hellelåga og ørNesviNgeN

NasjoNale turistveger v/akkarvikoddeN ved reiNe i loFoteN, hellåga på helgelaNdskysteN og ørNesviNgeN ved trollstigeN i geiraNger Ferdigstilt: 2005–2006 Byggherre: statens vegvesen Nordland / møre og romsdal landskapsarkitekter: inge dahlman, landskapsfabrikken (akkarvikodden og hellåga) og smedsvig landskapsarkitekter as (ørnesvingen) arkitekter: Nordplan as (toalettbygg hellåga), manthey kula aNs (toalettbygg akkarvikodden), 3rW arkitekter (ørnesvingen), ingrid torkildsen (akkarvikodden) kunstner: may eikås Bjerk (ørnesvingen) entreprenører: mesta, Christie og opsahl as (ørnesvingen) konsulenter: Fredriksen as, Node rådgivende ingeniører as Foto: arne o. moen, steinar skaar, amund johne, inge dahlman, roger mathisen, arne smedsvig publisert i Byggekunst nr. 8, 2006, Arkitektur N nr. 1 2009, samt i en rekke trykksaker og nettsider fra statens vegvesen, dessuten i både utstillinger og publikasjoner fra Norsk Form kalt «omveg» (detour), samt i on site, landscape architecture europa. (lae Foundation) og i intervenciones arquitectonicas en el paisaje (parramon)

statens vegvesens prosjekt Nasjonale turistveger innebærer at atten veistrekninger skal oppgraderes med blant annet forseggjorte rasteplasser med kunst og arkitektur som viktige ingredienser. i tillegg skal veiene ha en viss minstestandard, det skal tilbys overnatting og servering og tilrettelagt informasjon langs veistrekningene. prosjektet skal stå ferdig i 2016.

Foreløpig er seks av strekningene godkjent som fullverdige Nasjonale turistveger. turistveiene vil omfatte til sammen ca. 1 600 kilometer og variere i lengde fra 27 til 194 km. målet med

66 NasjoNale turistveger

prosjektet er å øke turismen og derigjennom styrke næringsliv og bosetting i distriktene. det landskapssynet som ligger til grunn for satsningen er omdiskutert. det er blant annet omtalt som «postkortlandskap» og i en masteroppgave ved insitutt for landskapsplanlegging ved umB fra 2009 reflekterer kristin evjen over prosjektets «nasjonalromantiske» syn, som er understreket av arkitektoniske «smykker», plassert i noen av de mest spektakulære landskapene vi har.37 en high-tech

gjennomgangstone i arkitekturen har på en måte bidratt til en form for «urbanisering» av naturen. mange av rasteplassprosjektene har imidlertid evnet å løfte fram og fokusere på eksisterende natur- og landskapskvaliteter på en måte som svarer på den moderne turistens ønske om å oppleve noe mer – en slags «added value» til reiseopplevelsen. her presenteres tre slike prosjekter: akkarvikodden, hellåga og ørnesvingen.

Kolumnetittel 67

68 norsKe turistVeger

Nasjonale turistveger er i utgangspunktet et prosjekt av begrenset omfang. Både økonomisk og i forhold til trafikkavvikling har det liten betydning i forhold til vegvesenets øvrige virksomhet. det er derfor interessant at det har vakt slik oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. dette henger sammen med opplevelsesverdien av det landskapet prosjektene henviser til, mer enn utformingen av de ulike rasteplassene. de tre prosjektene som er omtalt her, viser tre varianter av tilnærminger til oppgaven. ørNesviNgeN tilbyr en pause på en halsbrekkende veistrekning med hårnålssvinger hvor inntrykkene er nærmest overveldende hvor man enn ser. materialer og utforming med plassgulv av tre, benker av hvit betong og et temmet fossefall, virker beroligende urbant og signaliserer at jo da, vi har kontroll. hellåga skiller seg fra de fleste rasteplassene i Nt-serien ved at utformingen her inviterer i større grad til nærkontakt med naturen; man kan gå ned den lange trappen og stikke tærne i vannet, eller sitte ute på svabergene og nyte stillheten og utsikten over fjorden. Både det nære og det fjerne landskapet er i fokus på én gang. akkarvikoddeN er det mest meditative stedet. den neddempede utformingen understreker alminneligheten; dette er et vakkert sted å stoppe og ta en pause. men det finnes tusenvis av andre like vakre steder, og det viktigste er at man kan finne ro og harmoni i sitt eget indre landskap. en benk på en platting ved fjorden mellom bratte nordlandsfjell er en påminnelse om dette.

Kolumnetittel 69

bakkeløkka skole bakkeløkka skole og FlerbruksHall, FagerstranD på nesoDDen Ferdigstilt: 2002 byggherre: nesodden kommune landskapsarkitekt: østengen & bergo as arkitekt: nav as entreprenører: tronslien as, selmer vermlandsbygg as, skanska Hus priser: skolebyggprisen 2002 Foto: østengen & bergo as, kim müller publisert blant annet i Byggekunst nr. 6, 2003

182 bakkeløkka skole

bakkeløkka skole 183

bakkeløkka ungdomsskole ligger i Fagerstrand på nesodden. skolen har til sammen ca. 270 elever, fordelt på 3 parallelle klasser fra 8. til 10. trinn. Det var et krav fra byggherren at naturlandskap og vegetasjon skulle bevares i størst mulig grad. skolen er bygget i et tett skogsområde med fine, synlige svaberg som stikker opp i terrenget og med en bekk som går tvers gjennom skoleområdet. De to sidene av bekken har til dels ulike vegetasjonsbilder – øst for bekken (dvs. på den øverste delen av området) vokser det hovedsakelig gran og furuskog, vest

184 bakkeløkka skole

for bekken er det mest løvskog, dominert av bjørk, or, osp og rogn. i prosjektet er skogen og bekken bevart i sitt naturlige miljø til glede og nytte for skolen. terrenget på tomten skråner ned mot oslofjorden i sydvest. øverst ligger parkering og idrettsarealer, samt en forplass som leder inn mot bygningene og to asfalterte skoleplasser. på vei fra parkeringsplassen til skolen krysser man bekken, og lokkes ut i skogen av små stier og tråkk. Det er ingen vanlige plantebed her, og «plen» finnes bare i veirabatter og grøfter. i tillegg finnes noen områder med blomstereng. skogen binder de to skoleplassene, idrettsarealer, stier med små bruer og parkeringsanlegg sammen til en harmonisk og variert helhet. inngrepene i naturen er avgrenset av murer eller kantstein. små broer eller «svevende gangveier» av tre flyter over terreng og beskytter sårbar skogsbunn, og gir tørrskodd forbindelse mellom de ulike delene av området når det regner eller er fuktig på bakken. skolearealet er lagt godt til rette for utendørs undervisning i naturfag og økologi. elevene kan ta vannprøver, lære om vannkjemi og studere flora og fauna rett utenfor klasserommet. naturen, svabergene og murene danner sammen med vanlige utemøbler et variert miljø hvor det kan undervises, men også dannes ulike sosiale grupperinger og området inviterer til at elevene finner seg sine «favorittsteder» hvor de kan dyrke sine interesser, eller bare sitte uforstyrret og meditere.

Hovedmaterialer i anlegget er naturstein og grus, i tillegg til asfalt, samt treverk med miljøvennlig impregnering. overvann fra plassene ledes ut i naturområdene. naturmark er vanligvis altfor sårbar til å fungere som boltreplass for flere hundre barn eller ungdom. en eller annen form for tilrettelegging er nødvendig, noe som ofte fører til vesentlige endringer av landskapets karakter, slik at det gis et mer parklignende preg.

Den mer krevende strategien som er valgt på bakkeløkka innebærer at skogskarakteren er

beholdt og man oppnår det dessverre ganske sjeldne, at barna har mulighet for daglige, naturnære opplevelser. Her er det plantet inn naturlik vegetasjon for å forsterke skogsbildet,

og selv om bygningsvolumene er for store og dominerende til at skolegården forveksles med villmark, gir skoleområdet muligheter for genuin naturkontakt for skole og nærmiljø.

bakkeløkka skole 185

muNkegata muNkegata i oslo Ferdigstilt: 2003 Byggherre: oslo kommune Friluftsetaten landskapsarkitekt: oslo kommune Friluftsetaten v/aaste gulden sakya entreprenør: oslo vei as lysdesign: arkitektskap as v/ are røysamb kunstner: viel Bjerkset andersen Foto: arkitektskap as, are røysamb, Berit hartveit

munkegata ligger i gamlebyen i oslo, og omfatter gaten munkegata som tidligere var opparbeidet som gatetun, og munkegata 4 som var en rivningstomt mellom munkegata og schweigaardsgate. rivningstomten er regulert til park, mens gatestrekket har opprettholdt opprinnelig regulering til gatetun, med krav til gjennomkjøring. prosjektområdet har en høydeforskjell på 2,5 m, og faller fra husfasadene i øst ned til gavlveggene i vest. hele arealet ligger på fredet middelaldergrunn. dette har gitt inspirasjon til prosjektet, men også medført strenge graverestriksjoner. hovedkonseptet er å se hele området, fra schweigaardsgate til husveggene i munkegata, som et stort parkrom. For å skape plass for aktivitet er deler av terrenget hevet, slik at det dannes tre nivåer inne i parkrommet. Nivåene er adskilt med 70 cm høye terrengmurer som strekker seg fra gate til husvegg, men gjennomskjæres av kjørebanen i munkegata, som stiger jevnt. de tre nivåene er gitt ulikt innhold og ulike funksjoner. det øverste nivået er delt i to: et torg og en eplehage. torget er et trafikkareal

128 muNkegata

kolumNetittel 129

med fast dekke, med plass til uteservering for kafeen på hjørnet og sykkelparkering. torget er avgrenset mot eplehagen av en 80 cm høy tosidig mur som et skille mot trafikken. epletrærne gir en lett blondeskygge over den grønne blomsterengen på dette nivået. i forhagen langs husveggen er det etablert frodige bed med rabarbra og humle. humlen slynger seg på 7 meter høye wirestrekk og danner en grønn vegg i dette rommet.

Neste nivå er grusplassen, et oppholds- og aktivitetsområde. plassen er enkelt møblert med tre skulpturelle sittemøbler av betong og tre enkle sittebenker av eik montert i muren mot eplehagen. over grusplassen, fra schweigaardsgate i nord til husveggen i munkegata i sør, er det spent opp et lett lystak – et nett av wire med 64 små led lysarmaturer. taket gir plassen en romlig dimensjon og sender ut et vakkert lys på kveldstid. lysfarge og rytme styres via et styringssystem som er lokalisert på plassen i en egen boks. det nederste nivået er plenen. dette er et åpent oppholds- og lekeareal, med plass for ballspill, soling og piknik på et mykt gulv av gress. inspirert av stedets navn og den historiske grunnen har vegetasjonen i parken hentet motiver fra munkenes middelalderske hager, med nyttevekster, engblomster, iris og roser. steinlabyrinten på plenen er også et motiv fra middelalderen, og er mye brukt av barna i området.

130 kolumNetittel

universell utforming har vært en viktig premiss i prosjektet. alle nivåene i parken har trinnfri adkomst fra begge sider, og i kjørebanen, som er belagt med storgatestein, er det lagt en sti av store granittheller med jevn overflate hvor alle kan gå eller trille. munkegata er et lite prosjekt som med enkle grep har tilført et hverdagslandskap overraskende og poetiske kvaliteter.

plenen

grusplassen eplehagen

torget

muNkegata 131

nla takker FølgenDe sponsorer som Har gjort gjennomFøringen av prosjektet mulig: vestre as oase Fontener as H. Westfal-larsen og hustru anna Westfal-larsens almennyttige fond statens vegvesen statsbygg vest-agder fylkeskommune oslo kommune bÌrum kommune Drammen kommune stavanger kommune

tRoMsø

saMetinget, kaRasjok

lofast – lofotens fastlandsfoRbindelse akkaRvikodden, lofoten kabelvåg toRg, lofoten

Hellelåga, Helgelandskysten

bypaRken, Mosjøen

fosen videRegående skole, bjugn tRondHeiM RetiRostRanda, Molde sMøla vindpaRk, MøRe og RoMsdal

nidaRos doMkiRke og eRkebispegåRden nedRe elveHavn st.olavs Hospital

øRnesvingen, geiRangeR kvilesteinsdaMMane, sogn

gaMleHaugen fløitRappene festplassen ole bulls plass toRgallMenningen

Haga golfpaRk nansenpaRken og stoRøya noRske skog tanuM kiRkegåRd telenoR

beRgen koigen stRandpaRk, HaMaR

koigen stRandpaRk, stavangeR

oslo vollen, askeR bakkeløkka skole, nesodden oslofjoRdfoRbindelsen dRøbak sentRuM aRken baRneHage, Moss

øvRe toRv, kRistiansand

bRageRnes toRg elvepaRken og HolMenokken union bRygge

akeR bRygge akeRselva MiljøpaRk bjølsen studentby det blå tReet Hølaløkka klosteRenga økologiboligeR Munkegata opeRataket pilestRedet paRk RegjeRingskvaRtalet scHandoRffs plass sonja Henies plass univeRsitetet i oslo

kolumnetittel 269