Hjernespenst by Gyldendal Norsk Forlag

dag einar sommervoll

hjernespenst

hukommelse, konsentrasjon og tenkning

ISBN 978-82-05-46848-1

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen

Omslagsillustrasjon: erhui1979/gettyimages

Layout: Laboremus Oslo AS Tegninger: Dag Einar Sommervoll

Figurer: David Keeping og Arve Michaelsen (s. 198)

Foto: Se liste bak i boken

Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt

Papir: 90g Amber graphic

Trykk: Opolgraf, Polen 2016

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Prolog

Chennai, november 2013

En stor digital klokke på veggen teller ned. Bare noen små minutter igjen.

4.37, 4.36, 4.35, …

Trengselen foran glassburet er ekstrem.

4.25, 4.24, …

Det er journalister og fotografer fra alle verdens hjørner. Klokka teller ned til første sjakkparti mellom regjerende verdensmester Vishy Anand og utfordrer Magnus Carlsen. I mylderet er det inderne som dominerer i både antall og innlevelse. For å hindre at vi knuser glassveggen før en eneste sjakkbrikke er flyttet, har militære bartefyrer strukket et tykt tau mellom oss og glassburet. Bartefyrene holder i tauet med en alvorlig mine. Det hjelper ikke så mye.

En hvitskjegget inder prøver bokstavelig talt å presse hodet igjennom korsryggen min. Det går ikke. Litt senere slår han den ene militærvakten på hodet med flat hånd. Han har på mystisk vis klart å få en arm mellom meg og en nederlandsk journalist. Denne konflikten blir avløst av det sanne kaos. Magnus!

Magnus kommer. Menneskemassen settes i bevegelse som et tusenbein. Men ikke alle beina klarer å følge med. Jeg mister balansen et øyeblikk, svikter i knærne på ekte judovis og kjemper for å bli stående. Folk kan ikke bare komme sent og dytte andre vekk. Det strider mot min oppdragelse. Muskulaturen i lårene skriker av belastningen. Jeg bruker kiloene mine for alt de er verdt. Jeg blir stående. Rett foran Magnus.

Magnus setter seg ved sjakkbrettet og ser ut av glassburet. Det lyner i blitser. På sitt sedvanlige Magnus-vis ser han trøtt opp på oss. Han minner mest om en bavian som ser ut på dagens ivrige dyrehagegjengere fra det lille buret sitt. Det er som om han sier: Hva gjør dere her alle sammen?

Raskt reiser han seg og forsvinner. Hektisk knipsing. Hvem sitter i rommet innenfor og drikker te? Anand! De er her begge to. Ny knipsing.

0.03, 0.02, 0.01, …

Så er partiet i gang. Magnus flytter springeren til f3, og Anand svarer med å flytte dronningbonden til d5. Jeg merker at Magnus Carlsens blikk fremdeles sitter i meg. Hva gjør jeg her? Det korte svaret er denne boka

du holder i hånden. Et mer ufyllende svar handler om et lite mysterium. Jeg har hele mitt voksne liv ridd to hester. På fritiden har jeg vært lidenskapelig opptatt av fysisk trening. På jobben har jeg sittet godt forankret bak en skrivepult. I flere tiår har jeg forsket og undervist.

Og mysteriet?

Trening som fritidssyssel har vært preget av en nesten komisk metodikk. Enhver løpetur og enhver løftet manual har blitt sirlig notert i treningsloggen. Treningen har alltid hatt en klar retning og filosofi. Det har vært et patetisk dypdykk i alt fra muskelfester til forskningsresultater knyttet til intervalltrening.

Dette står i skarp kontrast til min kunnskap om det organet, hjernen, som jeg faktisk lever av. Jeg liker å tro at jeg jobber systematisk og optimalt. Men har jeg noen grunn til å tro det? Dette spørsmålet er langt viktigere med tanke på den undervisningen jeg gir. Jeg har skrevet flere lærebøker og studenthjelpsbøker, og håper at de hjelper leserne. Men har jeg tenkt på hjernens muligheter og begrensninger? Egentlig ikke. Det har i alle fall ikke vært bevisst.

To år før Magnus flyttet springeren til f3 og VM-matchen var i gang, startet min reise inn i hjernevindingenes univers. Den startet med følgende replikk: «Sorry, lærer’n, det glemte jeg.» En student, Olav, og jeg satt på kontoret mitt. Vi så gjennom eksamensbesvarelsen hans. Olav var en ung og sunn mann. Matematikkforståelsen var slett ikke verst. Likevel gikk det meste i ball. Noen minutter senere satt jeg alene igjen på kontoret. Jeg var nedtrykt. En ting er å være dårlig i noe når en ikke har prøvd, men Olav hadde jobbet. Det meste var på plass. Likevel … Olav var ikke alene. Tvert imot, han var en av mange. Problemet var ikke sviktende kunnskap. Det stakk dypere.

Parallelt med denne tanken innså jeg at jeg allerede hadde en viss oversikt over ganske mange brikker knyttet til kognitive prosesser. Nå lå de som puslespillbrikker i hver sin eske med lettere kryptiske navn

som atferdsøkonomi, matematikkdidaktikk, statistisk læring og nevrale nettverk. Tiden var inne for å finne fram eskene. Og tiden var inne for å finne flere brikker.

Når det gjelder fysisk fostring, har vi klare svar på spørsmål som:

Hvordan skal vi trene for å bli sterkere? Mer utholdende? Mykere?

De tilsvarende spørsmålene for hjernen … ja, hva er de? Litt pussig at selv spørsmålene ikke er klare. Her er noen kandidater:

Hvordan skal vi trene for å huske bedre? Forstå mer? Bli mer konsentrerte? Gjøre færre slurvefeil? Gjenkjenne egne tankefeil?

Mens «vi» journalister og fotografer ble geleidet ut etter partiets første fem minutter, tenkte jeg på Olav. Jeg forsto problemet hans bedre nå.

Samtidig hadde jeg tatt et oppgjør med flere av mine egne uvaner. Jeg trente nå på utvalgte mentale ferdigheter med den samme systematikken som tidligere var forbeholdt fysisk trening.

Denne boka er en reise. Den begynner enkelt. Uten hukommelse er vi ingenting. Hva er hukommelse? Hvordan husker vi? Hva husker vi, og hvorfor? Svarene forteller oss hvordan vi kan få hukommelsen på lag.

Dette er imidlertid bare en start. Hva er konsentrasjon? Oppmerksomhet? Er vår kunnskap om for eksempel hunder noe mer (eller mindre) enn summen av alle hundeopplevelsene våre? På umerkelig vis har vi nå dykket inn i mer komplekse tankeprosesser. Hvorfor er du sikker på at pelsdotten i hagen til naboen er en hund og ikke en katt?

Hva med språk? Skriftspråk? Lesing? Regning? Matematikk? Hvordan er disse kognitive prosessene? Hvis vi «ser» inn i hjernevindingene … hva skjer? Og hva forteller det oss om hvordan vi skal lese, studere, tenke og arbeide?

Vi har en fantastisk hjerne. For å bruke den godt må vi passe på at den jobber med det vi ønsker. Det er også viktig å kjenne og utnytte hjernens sterke sider. Samtidig er det viktig å styre klar av mentale hengemyrer.

Enkelte tankeprosesser havner garantert i myrlendt landskap, og da må vi utvikle mestringsstrategier. Olav manglet slike.

Dette er boka jeg ville gitt ham, hadde han kommet inn på kontoret mitt i dag. Boka favner imidlertid bredere. Den egner seg for alle som har interesse for det som rører seg bak pannebrasken. Vi svinger også innom særskilte utfordringer og muligheter for de av oss som ikke er helt unge lenger.

kapittel 14 S k JÆR i ta N ke SJØ e N:

k ONF likt M ell OM B e V i SS t H et OG

e RB e V i SS t H et .......

Konflikt mellom system 1 og system 2 ....................................

Hjernekluss: Alt henger sammen med alt .................................

Hvor mange dyr av hvert slag tok Moses med seg i arken? ............

Linda-spørsmålet

og balltre til besvær .....................................................

Å komme til kort er logisk: Wason-testen ................................

Det er lettere å være politi enn kortsjonglør .............................

Grand Prix-melodier og løver i kratt .......................................

Hvorfor er «30 av 365»-tanken gal?

kapittel 15 M ate M atikk

Matematikkfaget dreier seg om å finne svar ingen er interesserte

Hva kreves for å forstå matematikk?.......................................

som bare elsket tall, og Monty Hall-problemet

16 p ROB le M l ØSN i NG, k R eati V itet

og sparking! ........................................................

forstår vi? .................................................................

Hvis jeg ikke kan se det, kan jeg heller ikke forstå det … ................

eller visuell?

Analfabeten Abdurakhm og Lurija snakker om lure