atriemuskelfibre som de har kontakt med gjennom gap junctions. Her ledes aksjonspotensialet litt langsommere enn langs andre hjertemuskelfibre, og dermed forsinkes signalene litt på veien fra atriene til ventriklene. Forsinkelsen fører til at kontraksjonen i ventriklene skjer passe lenge etter at kontraksjon i atriene har sluttet å fylle ventriklene med blod. Fra AV-knuten ledes signalene raskt videre gjennom en annen gruppe spesialiserte muskelfibre, His bunt, som går først samlet, så som to bunter i skilleveggen (septum) mellom ventriklene. I hjertespissen forgreiner fibrene seg i en ny type spesialiserte muskelfibre, Purkinjefibrene, som brer seg ut til hjertemuskelfibrene i høyre og venstre ventrikkel. Purkinjefibrene danner gap junctions med hjertemuskelcellene, og dermed overføres aksjonspotensialet til hjertemuskelfibrene. 14. Gjør rede for hvordan kontraksjonen av atriene og ventriklene er ordnet i tid.
Atriene trekker seg sammen litt tidligere enn ventriklene. Dermed tømmer atriene seg i ventriklene før disse begynner å trekke seg sammen.
15. Forklar hvordan hjertets pumpekraft reguleres.
Det er to mekanismer for regulering av hjertets pumpekraft. Den ene er at jo mer hjertemuskelfibrene strekkes, jo kraftigere trekker de seg sammen. Det har med følsomhet for Ca2+ å gjøre. Den andre mekanismen er gjennom det sympatiske nervesystemet. Det går sympatiske nervefibre til hjertemuskelfibrene. Jo flere nerveimpulser per tidsenhet som går i de sympatiske fibrene, desto mer noradrenalin frigjøres i nerveendene, og desto sterkere trekker hjertemuskelfibrene seg sammen. Noradrenalin virker gjennom at Ca2+konsentrasjonen i muskelcellene øker. Hjertet mottar oksygenrikt blod gjennom to arteriegreiner (kransarterier, koronararterier) fra aorta like ovenfor aortaklaffen. Disse arteriene løper i en fure som går rundt hjertet i skillet mellom atrier og ventrikler. Kransarteriene deler seg i flere greiner på hjertets overflate. Den høyre kransarterien går rundt høyre side av hjertet til bakflaten og deler seg i to hovedgreiner – én som går ned langs hjertets høyre rand, og en større grein bak på hjertet. Den venstre kransarterien kommer ut på forsiden av hjertet, mellom venstre atrium og venstre ventrikkel, og fordeler seg i tre hovedgreiner. Én grein strekker seg i en bue mot venstre og bakover i kransfuren, en annen grein går ned langs hjertets venstre rand, og en tredje grein går midt på hjertets framside i furen som går langs veggen som skiller ventriklene. Kransarteriene forgreiner seg så videre i mindre greiner som går inn i myokard. Det er få tverrforbindelser mellom arteriegreinene. Det medfører at de ulike områdene av hjertemuskulaturen er helt avhengig av blodtilførselen fra sin grein, noe som gir sårbarhet for hjertesykdom. P-takken viser depolarisering av atriene. QRS-komplekset viser depolarisering av ventriklene, og T-takken viser repolarisering av ventriklene.
16. Beskriv hvilke blodårer som forsyner hjertemuskelen med blod.
17. Beskriv hva P-takken, QRS-komplekset og Ttakken i et normalt EKG viser. 18. Forklar hva systolisk og diastolisk blodtrykk er. 19. Forklar hvordan blodtrykket påvirkes, overvåkes og reguleres.
Systolisk blodtrykk er det høyeste trykket som kan registreres i en stor pulsåre i en hjertesyklus. Diastolisk blodtrykk er det laveste trykket som kan registreres i en stor pulsåre i en hjertesyklus. Hjertets pumpeevne. En forutsetning for et normalt blodtrykk er at hjertet kan pumpe nok blod ut i aorta. Hjertets pumpeevne avhenger av tilstanden til hjertemuskelfibrene, impulsdanning og impulsledning til muskelfibrene og hjerteklaffenes tilstand. Tilstrekkelig tilbakeføringen av blod til hjertet gjennom venene er også en forutsetning for at hjertet kan pumpe nok blod. Motstanden i små arterier og arteriolene. Jo høyere motstanden i de små arteriene og arteriolene er, desto høyere blir blodtrykket såframt hjertet pumper like mye blod per tidsenhet. Motstanden i arteriolene påvirkes på flere måter. Økt fyringsfrekvens (nervesignalering) i sympatiske nervefibre gir
3