Kapittel 6 Sirkulasjon og hemostase
hjertesyklus består av en diastole og en systole ( rammen «Hjertets syklus», s. 000). I første del av systolen øker trykket i blodet i ventriklene uten at blod strømmer gjennom klaffene mellom ventriklene og atriene, og heller ikke gjennom klaffene i henholdsvis aorta og a. pulmonalis. Når trykket i blodet i venstre ventrikkel er blitt større enn trykket i aorta, presses aortaklaffene ut mot veggen, og blod strømmer ut i aorta. Det samme skjer i høyre ventrikkel. Pulmonalklaffene presses ut mot veggen av åren når trykket der blir høyere enn i lungearterien. Sammentrekningen i myokard er kortvarig. Straks avslapningen i hjertemuskelfibrene starter, vil trykket i blodet i ventriklene falle. (Sammenlikn med en væskefylt ballong: Så lenge du klemmer rundt ballongen, vil trykket i ballongen være høyt, men det faller så snart du klemmer mindre hardt.) Aortaklaffene og pulmonalklaffene lukkes så snart hjertet slapper av, fordi trykkene i henholdsvis venstre og høyre ventrikkel faller til under trykkene i henholdsvis aorta og a. pulmonalis. Dermed strømmer ikke blodet tilbake inn i ventriklene. Blodtrykket i ventriklene faller videre så mye at det blir lavere enn trykket i atriene, som allerede er fylt med blod som har strømmet inn i dem fra de store venene. Så snart trykket i blodet i ventriklene blir lavere enn atrietrykket, vil klaffene mellom atriene og ventriklene presses opp, og blod strømmer inn i ventriklene fra atriene og fra de store venene. Etter en kort stund trekker atriemuskulaturen seg sammen og fyller ventriklene ytterligere. Mens atriene trekker seg sammen, er aksjonspotensialene på vei ut til ventrikkelmuskulaturen i denne rekkefølgen: AV-knuten, His bunt, Purkinjefibrene og så hjertemuskelfibrene. Som omtalt ovenfor tar det litt tid før signalene fra sinusknuten brer seg gjennom atriene og videre ut i ventrikkelmuskulaturen ( s. 000). Sammentrekningen starter i ventriklene omtrent når atriene begynner å slappe av. Ventriklene trekker seg først sammen i spissen, og deretter forplanter sammentrekningen seg oppover mot lommeklaffene. Ventriklene tømmer seg ikke fullstendig under systolen, noe blod blir igjen. Vi bruker betegnelsen endesystolisk volum om den blodmengden som er igjen i henholdsvis venstre og høyre ventrikkel når aorta- og pulmonalklaffene lukkes. Tilsvarende blir endediastolisk volum blodmengden i ventrikkelen (venstre og høyre) akkurat når klaffene mellom ventrikkel og atrium lukkes. Under fysisk aktivitet fører den økte kontraktiliteten i hjertet til at endesystolisk volum blir mindre enn i hvile, hjertet tømmer seg mer fullstendig. Selv om diastolen varer kortere enn i hvile, øker endediastolisk volum noe fordi venetrykket er noe høyere under fysisk aktivitet. Redusert endesystolisk volum samtidig med at endediastolisk volum er økt, gjør at slagvolumet er større ved fysisk aktivitet. Stort slagvolum sammen med høy frekvens (puls) er det som gir de høye minuttvolumene som vi kan oppnå under hard fysisk aktivitet.
45
Hjertets syklus I hjertets hvilefase (avslapningsfase), diastolen, fylles hjertets atrier og ventrikler med blod fra venesystemet. Hjertets arbeidsfase (pumpefase), systole, starter med at atriene trekker seg sammen og presser blod inn i ventrik lene. Så trekker ventriklene seg sammen, og blod strømmer ut i aorta og i a. pulmonalis.
Arbeidet som høyre hjertehalvdel normalt gjør, er atskillig mindre enn det venstre hjertehalvdel gjør. Det avspeiles i at muskelmassen i høyre ventrikkel normalt er mindre og veggen dermed tynnere enn i venstre ventrikkel ( figur 5.6b). Årsaken er at motstanden mot blodstrømmen i lungene er atskillig lavere enn motstanden i det store kretsløpet. Derfor er trykket i a. pulmonalis betydelig lavere enn i aorta ( kapittel 6, s. 000) selv om blodstrømmen er den samme og arbeidet blir mindre. Hjertelydene. Hver gang hjerteklaffene lukkes, oppstår det trykkbølger i blodet. Trykkbølgene forplanter seg til kroppsoverflaten, som danner trykkbølger i luften utenfor. Øret kan oppfatte disse trykkbølgene hvis vi samler dem i et stetoskop. Trykkbølgene vil oftest være sterkest omtrent rett over den aktuelle klaffen ( figur 5.10b og rammen «Hva kan hjertelyder som høres gjennom stetoskop, fortelle?».
Hva kan hjertelyder som høres gjennom stetoskop, fortelle? De normale hjertelydene oppstår når klaffene lukker seg, først atrioventrikulærklaffene og så aorta og pulmonalklaffene. Hjerteklaffene kan skades ved sykdom slik at de enten blir trange (stenose) eller ikke lukker seg fullstendig (insuffisiens). Er aortaklaffen blitt stiv slik at lommene ikke lenger legger seg flatt langs åreveggen når blodet presses ut av venstre ventrikkel, oppstår det virvelstrømmer i blodet, som igjen skaper trykkbølger. Trykkbølgene kan fanges opp i stetoskopet, og vi hører unormal lyd (bilyd) over aortaklaffen. På liknende vis dannes unormal lyd hvis aortaklaffene ikke lukker seg fullstendig i diastolen, slik at blod strømmer tilbake fra aorta til venstre ventrikkel. Tilsvarende gjelder for de andre klaffene ( figur 6.14). Dersom skilleveggene mellom de to halvdelene av hjertet ikke er blitt fullstendig utviklet eller lukket i fosterlivet, vil det kunne gjenstå en større eller mindre åpning i skilleveggen mellom dem (ventrikkelseptumdefekt, VSD). Da vil det strømme blod fra venstre til høyre hjertekammer under systolen, fordi trykket der er høyest, og det dannes virvelstrømmer og dermed lydbølger som kan høres som en bilyd over hjertet ( ).
Les mer i XXX XXX XXX, kap XX