Kapittel 6 Sirkulasjon og hemostase
41
hovedpulsåren (aorta) lungearterien (a. pulmonalis) venstre forkammer (v. atrium) venstre hjertekammer (v. ventrikkel) hjertemuskel (myokard) hjertets skillevegg (septum) høyre hjertekammer (h. ventrikkel) a
høyre forkammer (h. atrium)
b øvre hulvene (v. cava superior)
hovedpulsåren (aorta)
Ventral
lungearterien (a. pulmonalis)
pulmonalklaff
gjennomsgang for ledningssystemet
c
nedre hulvene (v. cava inferior)
lungevener (vv. pulmonales)
d
mitralklaff
aortaklaff
Dorsal
trikuspidalklaff
Figur 6.9a Hjertet ligger beskyttet bak brystbeinet og ribbeina i brystkassen. Fremre del av ribbeina og brystbeinet er ikke tegnet inn i figuren. (b) Figuren viser at hjertet består av to halvdeler. Høyre hjertehalvdel pumper blod til lungearteriene. Venstre hjertehalvdel pumper blod til aorta. (c) Høyre hjertehalvdel fylles med blod fra øvre og nedre hulvene. Blodet pumpes så ut i lungearterien. Venstre hjertehalvdel fylles fra lungevenene. Blodet pumpes så ut i aorta. (d) Hjerteklaffene er godt forankret i en kraftig bindevevsring. Bindevevsringen finner vi på overgangen mellom atriene og ventriklene. I figuren vises ikke atriene, vi ser ned mot ventriklene. Bindevevsringen har et hull, «en gjennomgang» for ledningssystemet, slik at hjerteimpulsen (aksjonspotensialene) kan ledes fra atriene til ventriklene.
hovedpulsåren (aorta) lungearterien (a. pulmonalis) lommeklaff mellom høyre ventrikkel og a. pulmonalis senetråder
seilklaff mellom venstre atrium og venstre ventrikkel (mitralklaffen) papillemuskler
seilklaff mellom høyre atrium og høyre ventrikkel (trikuspidalklaffen) Figur 6.10 Figuren viser klaffene i hjertet. Lommeklaffen mellom venstre ventrikkel og aorta ligger skjult bak lungearterien (a. pulmonalis).
Sykdom i hjerteklaffene Dersom senetråder eller papillemusklene til seilklaffene ryker, kan klaffene delvis vrenges tilbake i atriet under systolen. Dette gjør at hjerteklaffen ikke tetter skikkelig under systolen. Dette kalles en klaffinsuffisiens. Det medfører at ventrikkelen må pumpe mer blod enn normalt fordi noe blod strømmer tilbake til atriet ved hvert hjerteslag. Dette blodet kommer i tillegg til det som skal ut i aorta eller a. pulmonalis. Det er viktig at seilenes eller lommenes kanter er jevne og myke. Ujevnheter eller forkalkninger kan føre til at klaffene ikke tetter tilstrekkelig (insuffisiens), og til at de ikke åpnes som normalt. Ufullstendig åpning av klaffene gir trangere åpning. Dette kalles en stenose. Stenose fører til større motstand for blodstrømmen. Både klaffinsuffisiens og klaffstenose kan gi økt arbeidsbelastning for hjertet. I sin tur kan det medføre at hjertet ikke klarer å pumpe som normalt, og det utvikler seg en hjertesvikt ( ).
Les mer i XXX XXX XXX, kap XX