Jon Haug
DIABETESPSYKOLOGI
– samspillet mellom kropp og sinn
diabetespsykologi
– samspillet mellom kropp og sinn
diabetespsykologi
– samspillet mellom kropp og sinn
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2017
1. utgave, 3. opplag 2017
ISBN 978-82-05-49526-5
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Bøk Oslo AS Sats:
Brødtekst: 10,5/15 pkt
Papir : 90 g Amber Graphic
Tr ykk: Dimograf, Polen 2017
Alle henvendelser om boken kan rettes til
Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.g yldendal.no/akademisk akademisk@g yldendal no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og
Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Det var et helt ukjent terreng jeg gikk inn i for snart 40 år siden. Jeg hadde verken kart eller kompass å støtte meg til.
Det fantes nesten ikke noe skriftlig materiale om sammenhengen mellom diabetes og psykologi, og kompasspilen jeg kanskje kunne navigert etter, pekte i alle retninger.
I min psykologpraksis hadde jeg vært innom både fysiologi, nevrologi og endokrinologi. Jeg hadde også studert psykosomatikk og psykofysiologi, og «rene» psykologmetoder hvor hensikten var å endre negative tankemønstre og vanskelige følelser.
I mine første møter med mennesker som hadde fått diabetes, var jeg derfor naturlig nok mest opptatt av folks reaksjoner på det som hadde skjedd. Og alle jeg snakket med, hadde reagert. Ikke nødvendigvis på samme måte, men det var et stort hav å øse av når reaksjonsmåtene til barn, foreldre, ungdom, voksne og eldre skulle beskrives og forstås.
Da var det en periode interessant å finne ut hvorfor menn reagerte annerledes enn kvinner, eller hvorfor barn ofte måtte holdes fast når sprøytene skulle settes.
Psykologens inntog på diabetesfeltet ble derfor som forventet. Psykologens jobb ble å kartlegge og drøfte diabetessykdommens negative konsekvenser på både tanker og følelser.
Sånn var det i starten, men gradvis dreide dette over i en annen retning.
I det ukjente landskapet jeg beveget meg inn i, traff jeg etter hvert stifinnerne – jeg traff dere som presist og nøyaktig kunne fortelle meg hvordan terrenget faktisk så ut. Jeg snakket med både deg og hundrevis av andre som levde med diabetes, og merket meg at dere hver dag sto oppe i de samme utfordringene, selv om dere menneskelig sett var høyst forskjellige.
Etter hvert forsto jeg at psykologien som er knyttet til diabetes, ikke først og fremst er negative følgetilstander som skal møtes med positiv psykologi. De psykologiske utfordringene er derimot uløselig knyttet til den kroppslige skaden som har oppstått, og disse utfordringene kan og bør beskrives presist og nøyaktig. Da vil vi få en helhetlig beskrivelse av diabetes, og den vil romme både den medisinske og den psykologiske siden.
Betydningsfullt ble det også da jeg innså at menneskets evne til å tenke og forstå er selve grunnlaget for håndteringen av de utfordringene bristen i insulinsystemet reiser. Da forsto jeg at våre psykologiske egenskaper er ressurser, og ikke tilleggsbelastninger som kunne trenge psykologisk assistanse. Vår tanke- og forståelsesevne modnes og utvikles gjennom erfaring. Våre følelser har vi også nytte av når de påvirker våre handlinger i riktig retning. Psykologien knyttet til diabetes, består derfor av både utfordringer og løsninger.
På de vandringene jeg har gjort sammen med dere, har jeg derfor etter hvert fått kartet og terrenget til å passe sammen.
Det er denne uløselige sammenhengen mellom kroppen og sinnet og mellom medisin og psykologi, denne boken handler om.
De av dere jeg har vært sammen med på disse turene, vil ganske sikkert kjenne dere igjen, og for dere kan det jeg forteller om i boken, minne om opplevelsen man får ved å lese i en hyttebok. Hytteboken rommer historier og erfaringer som er samlet opp gjennom årene. Jeg tipper dere vil le godt når sidene om «sukkersykdommen» dukker opp. Dere vil ganske sikkert huske at dere et øyeblikk trodde at dere måtte leve med et helseproblem fordi dere faktisk er så glad i mat og søtsaker.
De av dere som ikke har gått på denne stien før, kan ta med det kartet andre har laget, og da vil dere oppdage at det blir enklere å finne den riktige veien ut av den skogen som i starten antakelig virket både mørk og skummel.
Først og fremst vil jeg takke dere jeg har snakket med opp gjennom årene. Det er fra undringene og samtalene med dere jeg har hentet inspirasjon og nysgjerrighet.
Jeg vil også takke Norges Diabetesforbund for støtten og anerkjennelsen, for den har gjort at jeg ikke har lagt dette prosjektet på is.
En stor takk til Gyldendal Norsk Forlag, som har funnet boken verdig for publisering, og framfor alt en respektfull takk til den positivt kritiske redaktøren Katharine Cecilia Williams. Hun har klart å stramme opp det hele.
Og sist, men ikke minst, vil jeg takke min kone Sissel, som i lange perioder har måttet tåle min fraværende og distanserte holdning når ordene har sittet langt inne under skrivingen. Hennes uforbeholdne støtte og klare påpekninger har betydd uendelig mye.
Gjennom mange år har mine diabetesvenner på en grundig måte lært meg at livet med diabetes er krevende. Men jeg har også sett at riktig hjelp og gode holdninger styrker evnen til å ta vare på livet til tross for det som har skjedd.
Jeg håper du vil ha nytte av det jeg har skrevet, for da vil turene vi skal gjøre sammen framover, kunne bli både spennende og trivelige.
Lykke til.