53 12:39 PM
Page 84
53621_underveis
5/18/06
12:39 PM
Page 85
Bilder som eleven kan identifisere seg med
Del
3
DEMOKRATI OG MAKTFORDELING Norge er et av verdens beste land å bo i, det har internasjonale rapporter dokumentert. Og hvis vi løfter blikket ut over landegrensene våre, må vi vel innrømme det: Vi rammes verken av hungersnød eller krig, og de fleste fanges opp av sosiale ordninger og trygder hvis noe skulle skje med dem. Men hva kommer det av at vi kan kalle Norge et velorganisert og demokratisk samfunn? Har vi utviklet ideer og systemer helt av oss selv, eller er vi blitt påvirket av andre, og i så fall hvilke? FORVANDLINGENS TEGN I FORANDRINGENS TID Ord er ord for andre. Kan ord forandre? Forandrer et ord noe som helst? Nei, ord forandrer ikke Men ord forvandler mennesker som forandrer verden. Og verden forandres til godt eller til ondt Så hør ordet: Å gi av sitt liv til andre, det er vår eneste frihet Det eneste som forvandler verden Stein Mehren, Ord for andre. Cappelen 1985
Men selv om de fleste av oss har det godt i Norge, står også vi overfor en del uløste oppgaver. Hvordan oppgavene skal løses, er politikerne uenige om, så hvordan kan du være med på å påvirke politikerne? Vi håper at det du skal lese i de neste kapitlene, skal forvandle deg slik at du kan bli med på å «forandre verden til godt». Underveis SAMF 85
Fra Underveis 8–10 Samfunnskunnskap
53621_underveis
5/18/06
12:39 PM
53621_underveis_r2
Page 90
5/23/06
12:17 PM
Page 91
Aage Storstein: «Menneskerettighetene» (utsnitt) 1940–49, freskomaleriene kan du se i Oslo Rådhus, og de er en fortelling om hvordan Grunnloven kom til Norge.
HUSKER DU? 1 Når oppsto stoisismen? 2 Hvilke nye ideer fremmet liberalismen? 3 Hva betyr «The Declaration of Independence»? 4 Hvilket slagord brukte franskmennene under revolusjonen i 1789?
Spørsmål direkte fra teksten som alle skal kunne svare på
Gode bilder forklarer teksten
Den norske Grunnloven 17. mai i 1814 vedtok Riksforsamlingen på Eidsvoll den norske Grunnloven. Norge ble altså ikke selvstendig i 1814, men vi fikk vår egen grunnlov, og den bygde lovverket på tre viktige prinsipper: 1 Folkesuverenitetsprinsippet 2 Maktfordelingsprinsippet 3 Prinsippet om menneskerettighetene Folkesuverenitetsprinsippet
Liberalismen, uavhengighetserklæringen, opplysningsfilosofene og den franske revolusjonen kan du lese mer om i Historie 8.
Folkesuverenitetsprinsippet vil si at folket har rett til å styre seg selv, og at statsmakten styrer på vegne av folket. Dette kaller vi representativt demokrati fordi folk flest ikke deltar direkte i styringen av landet. Gjennom frie valg velger folket sine representanter til en nasjonalforsamling (i Norge er det Stortinget) som styrer på vegne av dem. Maktfordelingsprinsippet
Maktfordelingsprinsippet innebærer at statsmakten er delt i tre. Det var den franske filosofen Montesquieu (1689–1755) som utviklet prinsippet. Han ville forhindre at de som hadde makt i samfunnet, skulle misbruke den. I Norge er makten delt mellom dem som vedtar lover (Stortinget), dem som skal gjennomføre lovene (Kongen/regjeringen), og dem som skal dømme etter lovene (domstolene). Disse tre maktorganene skal være uavhengige av hverandre for å hindre maktmisbruk. • Stortinget har den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makten. Dette betyr at det er Stortinget som vedtar landets lover. Stortinget vedtar også statsbudsjettet, som forteller regjeringen hvordan den skal bruke statens penger. Regjeringens arbeid blir kontrollert av Stortinget blant annet gjennom stortingsdebattene og spørretimen.
Regjeringsmedlemmene må møte i Stortinget hver onsdag og svare på spørsmål fra stortingsrepresentantene. Riksrevisjonen, som kontrollerer at regjeringen har brukt statens penger riktig, er et av Stortingets viktigste kontrollorganer. • Kongen (regjeringen) har den utøvende makten. Regjeringen skal gjennomføre det Stortinget har bestemt. • Domstolene har den dømmende makt. Domstolene skal avsi dommer over dem som bryter de norske lovene, eller som er i tvister med hverandre, sivile saker.
90 www.gyldendal.no/underveis
En sivil sak er en uenighet mellom to eller flere personer, for eksempel når to naboer krangler om et gjerde, eller når familiemedlemmer er uenige om et arveoppgjør. Dette kan du lese mer om i kapitlet Rettsstaten og rettssystemet.
Demokratiet som styreform 91
Fra Underveis 8–10 Samfunnskunnskap
www.gyldendal.no/underveis
SAMFUNNSFAG
5/18/06
8.–10. trinn
53621_underveis