Ungdomstrinnskatalogen fra Gyldendal Undervisning 2015

LĂŚremidler 2015/2016 2014 Ungdomstrinnet

SMART-VERKTØY

SMART-serien

– en ny generasjon læreverktøy

Se etter ikonene i katalogen. De viser deg hvilke digitale verktøy som finnes til hvert enkelt læreverk.

Ny!

Adaptiv læring, større læringsutbytte

Personlig bok, nye muligheter

Aktiverer læreboka, samler fokus

Enklere vurdering, bedre oppfølging

Effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.smartøving.no

www.smartbok.no

www.smarttavle.no

www.smartvurdering.no

www.smarttime.no

1

Norsk Nye Kontekst 8–10 Basisbok NYHET!......................................... 6 Nye Kontekst 8–10 Tekster 4 NYHET!....................................... 8 Engelsk 1–10 RLE 1–10 Mona Kristin Austad mka@gyldendal.no Tlf.: 22 99 04 08

Nye Kontekst 8–10 Oppgaver NYHET!..................................... 10 Nye Kontekst 8–10 Nynorsk som sidemål NYHET!...................... 11 Nye Kontekst 8–10 Lærerens bok NYHET!............................... 12 Nye Kontekst 8–10 Smart Tavle NYHET!................................. 13 Nye Kontekst 8–10 Smartbok NYHET!..................................... 14 Kontekst 8–10 tidligere utgivelser ........................................... 15

Matematikk Maximum NYHET!................................................................ 22 Matematikk 1–7 Digitale læremidler Camilla Bruseland cbr@gyldendal.no Tlf.: 22 99 04 57

Maximum Lærerens bok......................................................... 24 Maximum Smart Tavle NYHET!............................................... 25 Maximum Smart Vurdering NYHET!......................................... 26 Maximum Smartbok NYHET!.................................................. 27

Engelsk Enter Learners Book NYHET!................................................... 32 Enter Basic Skills 8–10 NYHET!.............................................. 34 Enter Teachers Book NYHET!.................................................. 36

Norsk 1–10 2. fremmedspråk Marianne Isaksen mis@gyldendal.no Tlf.: 22 99 05 48

Enter Smart Tavle NYHET!...................................................... 37 Enter Smartbok NYHET!......................................................... 38 Searching ............................................................................ 56

Naturfag Eureka! ............................................................................... 42 Eureka! Smartbok.................................................................. 45

Samfunnsfag Matematikk 8–10 Naturfag og samfunnsfag 1–10 Øyvind Stenseth ost@gyldendal.no Tlf.: 22 99 05 23 Salaby Karin Wikstrøm kwi@gyldendal.no Tlf.: 47 29 14 18

Skoleservice 22 03 42 01 undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/grs Gyldendal Undervisning

Postadresse Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4

Underveis Historie................................................................. 48 Underveis Geografi................................................................ 50 Underveis Samfunnskunnskap 8–10......................................... 52

Religion, livssyn og etikk Horisonter............................................................................ 54 Horisonter Smartbok.............................................................. 54

2. fremmedspråk Fransk: C’est chouette 1–3...................................................... 57 Spansk: Amigos 1–3.............................................................. 58 Tysk: Auf Deutsch 1–3........................................................... 59 Velg språk!........................................................................... 60 Gyldendals ordlister............................................................... 60 Prisliste............................................................................... 61 Lærerplanlegger.................................................................... 72

INNHOLD / KONTAKT

Kontakt oss!

Innhold

2 LEDER

Nye muligheter med nye læremidler!

Sammen jobber vi for at barn og unge skal lære mer og bedre.

Vi er spesielt stolte av våre nye og reviderte læreverk i norsk, engelsk og matematikk som følger revidert læreplan 2013, og håper at du også vil la deg begeistre over de nye mulighetene som åpner seg.

I årets katalog vil du blant annet kunne lese mer om vårt nye læreverk i engelsk, Enter, som lanseres denne våren. I dette læreverket vil du se en unik sammensetning av læringsressurser der all grammatikk og språkinnlæring er satt i kontekst.

Maximum, matematikk for ungdomstrinnet, er komplett denne våren. Stadig flere matematikklærere bruker Maximum Smart Vurdering og opplever det som et meget nyttig verktøy. Benytt anledningen du også!

Nye Kontekst 8-10, var ferdig i fjor, og mange skoler har tatt i bruk den reviderte utgaven allerede. Det gleder oss å høre fra lærere som sier at de var meget fornøyd med Kontekst, men opplever Nye Kontekst som enda bedre!

Digitale læreverktøy kan gjøre stor nytte i samspill med læreboka. Vår serie med brukervennlige og effektive digitale læreverktøy, SMART, brukes nå av mer enn 100.000 i norsk skole!

Et godt samarbeid med lærere er en viktig ingrediens i vårt bidrag til bedre læring. Ta gjerne kontakt med oss! Vi verdsetter hver eneste tilbakemelding vi får, og er daglig i dialog med lærere over hele landet.

Med gode ønsker om et spennende skoleår!

May-Elin Bruneau Redaksjonssjef

www.gyldendal.no

3 REDAKSJONEN

Grunnskoleredaksjonen

May-Elin Bruneau redaksjonssjef Telefon: 22 99 04 79 meb@gyldendal.no

Britt R. Hansen redaksjonssekretær Telefon: 22 99 04 35 brh@gyldendal.no

Norsk 1–4, barnehage

Saltos bokhylle

Norsk 5–7

Norsk 8–10, fransk

Matematikk 1–7

Matematikk 8–10, naturfag 8–10

Engelsk 8–10

Naturfag og samfunnsfag 1–7, RLE 1–4

RLE 5–10 2. fremmedspråk Samfunnsfag 8–10

Cathrin Kaspersen redaktør Telefon: 22 03 41 95 cka@gyldendal.no

Engelsk 1–7

Camilla Glende redaktør Telefon: 22 99 04 65 cgl@gyldendal.no

Birgitte Larsen redaktør Telefon: 22 03 43 17 bla@gyldendal.no

Kristine Uldal redaktør Telefon: 22 03 42 62 kul@gyldendal.no

Sissel Tveter Nicolaisen redaktør Telefon: 22 99 04 30 sni@gyldendal.no

Thor-Atle Refsdal redaktør Telefon: 22 03 43 18 tar@gyldendal.no

Bjørn Møst redaktør Telefon: 22 03 43 81 bjm@gyldendal.no

www.gyldendal.no

Line Krauss-Larsen redaktør Telefon: 22 03 41 91 lkr@gyldendal.no

Grete Sandrød Owesen Redaktør Telefon: 22 03 42 03 gso@gyldendal.no

5

www.gyldendal.no/salto www.gyldendal.no/nyekontekst

NORSK

8.–10. trinn

• Én basisbok for hele treårsløpet • Lesing og skriving fra første stund • Oversiktlig og strukturert • Gjennomgående fokus på grunnleggende ferdigheter • Mange eksempeltekster og oppgaver • Differensierte lesetekster • Legger til rette for differensiering • Salto Smart Vurdering gjør det enkelt å differensiere • Tydelig fokus på grunnleggende ferdigheter • Salto Smart Tavle, samlende og aktiviserende • Nyttige digitale verktøy for lærer og elever

6

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

NORSK

8.–10. trinn

Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Mona Nilsen og Bjarne Øygarden

Nye Kontekst – ditt verktøy i norskfaget!

Gjennom tydelig oppbygging og struktur bidrar Nye Kontekst til god oversikt og sammenheng i norskfaget. Én basisbok for hele ungdomstrinnet forenkler undervisningen og gir stor fleksibilitet.

Nye Kontekst Basisbok ivaretar ferdighetstreningen gjennom hele treårsløpet. Kapitlene i boka er inndelt i kurs med klare mål. Hvert kurs avsluttes med ulike oppgavetyper, der mål og hensikt er tydeliggjort, og der elevene øver de grunnleggende ferdighetene. I tillegg er det forslag til tekster en kan arbeide med i forbindelse med kurset.

Boka inneholder mange eksempeltekster som fungerer som mønster for elevenes skriving. Det er lagt vekt på å presentere fagspråket, og gi praktiske råd og tips om hvordan elevene kan skrive tekster eller gå fram under ulike aktiviteter i norskfaget.

Oppslagsdelen bak i boka har en oversikt over grammatikk, rettskriving og sjangrer, gir hjelp til arbeid med språklig og litterært emne, har forslag til ekstra oppgaver og ordforklaringer.

KURS

4.7

Blogg, kåseri og essay

Hensikt Både blogg, kåseri og essay er sjangrer som gjerne vil underholde og more. Men disse sjangrene kan også fortelle historier, undersøke, analysere, prøve ut en tanke, filosofere rundt store og små ting, reflektere og drøfte. De kan også overraske tilhørere og lesere med uventete måter å se verden på for å få folk til å tenke litt.

– kreative tekster som reflekterer og underholder

Fagstoffet er kåseri inndelt i kurs essay med klare målblogg

kreativ – oppfinnsom, nyskapende, idérik filosofere – granske i tankene, spekulere

Blogg

FAGUTTRYKK

MÅL – i dette kurset skal du • gjenkjenne og analysere kåseri, essay og blogg • skrive essayliknende tekster

kåsør

Ordforklaringer

Personlige og kreative sjangrer

ironi

Den første bloggen ble skrevet i 1997. Blogg er forkortelse for weblogg og er ei slags dagbok på nettet. Noen blogger er humoristiske tekster, og noen gir uttrykk for meninger og synspunkter og kan likne på drøftende artikler. Andre likner dagboknotater med tekst og bilder, noen er bare bilder. Mange blogger blir skrevet av «vanlige» mennesker, men også kjendiser, politikere og bedrifter kan ha sine blogger. «Rosabloggere» skriver om sminke, interiør, moter – og om seg selv og hverdagen sin.

Andre bloggere drøfter alvorlige spørsmål og blir viktige deltakere i samfunnsdebatten. Det er store variasjoner i måten blogger blir skrevet på, og i innholdet i dem. Twitter er en slags blogg i mikroformat, en mikroblogg.

Å skrive blogg Å skrive en god blogg som mange vil klikke seg inn på, er en kunst.

Siden en blogg er en nettsjanger, kan du bruke både bilder, videosnutter og musikk for å tiltrekke deg lesere, og du kan sette inn lenker til andre nettsteder og andre bloggere. Men har du med tekst, bør den være god.

For det første må temaet interessere. For det andre bør du bruke de språklige og litterære virkemidlene som gjør alle tekster gode: metaforer, gjentakelser, kontraster, sammenlikninger, humor, ironi – og du må skrive «mellom linjene» og ha et variert ordforråd.

Viktige fagord i kurset

Kåseri og essay

TENK OVER Drømmer du om å bli berømt på grunn av meningene dine og alle de gode ideene du har? Da kan du skrive ned tankene dine på nettet, i en blogg, og få mange lesere – hvis du er heldig.

?

150

4 Saktekster Kurs 00: Kurstittel

Fra Nye Kontekst Basisbok

Hvilke blogger syns du det er interessant å lese?

Kåseri og essay er to sjangertyper som har eksistert lenge. Kåseriet er en muntlig sjanger som ble populær blant annet gjennom radioen.

Essay er en skriftlig sjanger som vi kan finne i aviser, i bøker og på nettet.

Både kåseri og essay er subjektive og personlige sjangrer. Slik likner de på en blogg. Forfatteren tar utgangspunkt i seg selv og sine egne meninger og opplevelser. Teksten er en form for høyttenkning. De assosiasjonene forfatteren får, blir tatt med i teksten sammen med små historier og observasjoner. Disse sjangrene stiller flere spørsmål enn de gir svar, og det kan noen ganger være vanskelig å vite sikkert hva forfatteren egentlig mener.

Noen essay glir over mot artikkelsjangeren og gjør rede for en sak.

Denne formen er brukt i skoleskriving, særlig i USA.

Refleksjon før en begynner med kurset

www.gyldendal.no/nyekontekst

MER OM språklige virkemidler, se kursene 5.3 og 5.8

Henvisninger til andre steder i boka

observasjon – noe man ser eller legger merke til subjektiv – personlig, partisk, etter sin egen mening gjøre rede for – greie ut, fortelle, forklare

4 Saktekster Kurs 4.7: Blogg, kåseri og essay

151

7

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Leserinnlegg

– ulike typer argumenter

FLERTALLSARGUMENT

FORNUFTSARGUMENT

Vi viser til liknende tilfeller. «Det er så mange hjemme alene-fester som har kommet ut av kontroll, så hjemme alenefest får du ikke ha!» Selv om det er sant at slike fester har kommet ut av kontroll før, kan vi ikke vite sikkert at det blir slik nå.

Et parallellargument er ikke nødvendigvis troverdig, og det må undersøkes nærmere.

Ingen innledning, rett på sak: beskriver en situasjon

^

EKSPERTARGUMENT Vi viser til noen som har høy troverdighet: «Mye tyder på at språkstudier er en god metode for å holde hjernen i form, sier psykologiforsker Johan Mårtensson ved Lunds universitet.» Hvis leseren har tillit til eksperten, vil også ekspertargumentet ha høy troverdighet.

Fakta Argumenter: negative konsekvenser

Utdyping av fagstoffet

TIPS

SOVE!

Hvorfor må skolen starte så tidlig?

Jeg er ikke skikkelig våken før det har gått et par timer av skoledagen. Så sitter jeg der, nesten i svime, og jeg går sikkert glipp av en masse viktige ting som læreren står og forteller. Når jeg ser rundt meg, ser jeg at de andre er like trøtte som meg. Og så får vi kjeft fordi vi ikke gidder å følge med.

Men vi gidder, vi greier det bare ikke! Er det så vanskelig å forstå?

Jeg føler at jeg får altfor lite søvn. Jeg har lest at en ungdom som meg trenger 9–10 timer.

Hvordan skal jeg få det? Jeg kan vel ikke begynne å legge meg i ni-tida, heller. Og når du er trøtt, presterer du ikke like godt som når du er våken og opplagt, og du kan komme ut for trafikkulykker og alt mulig på vei til skolen, bare fordi du ikke har sovet nok.

Likevel tvinger skolen oss til å begynne tidlig, selv om vi er for trøtte til å lære noe de første timene. Dessuten fører det til dårligere oppmøte. Mange kommer for seint, og de som forsover seg, blir heller hjemme og leverer melding om sykdom, i stedet for å få anmerkning for å komme for seint. Det hjelper ikke å sove lenge i helgene heller, for du er like trøtt om mandagen.

Det må da være mulig å starte skoledagen seinere, i ti-tida, for eksempel. Ingen tar skade av det!

Tvert imot! Det er bedre å være litt lenger på skolen om ettermiddagen. Selv om mange voksne synes det er bra å begynne dagen tidlig, så må vel vi ungdommene få slippe det.

Påstand/ fakta

^

Likner flertallsargumentet. Vi viser til hva sunn fornuft sier: «All fornuft vil tilsi at det er skadelig for barn å begynne for tidlig i barnehagen.»

LA MEG Overskrift

PARALLELLARGUMENT

^

Vi viser til «alle» eller «mange»: «De fleste vil nok mene at unge under 13 år bør være hjemme før klokka ti om kvelden.» Vi kan ikke vite om de fleste mener dette. Flertallsargumentet kan være sant eller usant.

Argumentet viser hva forfatteren selv mener, men han eller hun trenger ikke å ha rett.

Fornuftsargumentet er ikke nødvendigvis troverdig.

^

Vi viser til fakta, til undersøkelser eller forskning: «Alle bør mosjonere litt. Det er godt dokumentert at bare 30 minutter moderat mosjon hver dag vil hjelpe til med å regulere vekten og forhindre sykdom.» Argumentet kan kontrolleres, og vi ser om det er riktig eller galt.

^

FAKTAARGUMENT

Argumenter: negative konsekvenser

Forslag til løsning

Ingrid, 14 år

NÅR DU SKAL SKRIVE LESERINNLEGG

Du kan bruke skjemaet som støtte når du skal skrive et leserinnlegg om noe som opptar deg.

Overskrift

Finn en overskrift som sier noe om temaet, og som vekker nysgjerrighet.

Overskriften kan skrives til slutt.

Innledning

Skriv det du mener om temaet, ditt syn på saken.

Hvorfor mener du dette? Skriv minst to argumenter, det vil si påstander med Argumenter begrunnelser.

Avslutning

136

Si det du mener én gang til, på en ny måte, som en oppsummering.

Råd og oppskrifter

4 Saktekster Kurs 4.5: Debattartikler og leserinnlegg

4 Saktekster Kurs 4.5: Debattartikler og leserinnlegg

137

Fra Nye Kontekst Basisbok

oPPgaver Faguttrykk

1 a Forklar hva det vil si å omorganisere stoffet Tydelig hensikt du skal lære, hva gjør du da? b Hva er strukturert tankekart, styrkenotat med oppgaver og kolonnenotat?

2 les og gjenfortell. Les teksten «Din egen redaktør» nedenfor. Velg deretter én av oppgavene. a Skriv et kort sammendrag som får fram det viktigste i teksten.

omorganiser og systematiser

4 systematiser i kolonnenotat filmer du har sett, eller tekster/bøker du har lest. Fyll ut i ulike kolonner: tittel, sjanger, stikkord om innhold, hvordan du likte filmen/teksten/boka.

3 lag et strukturert tankekart. Plasser dyrenavnene i et strukturert tankekart ved å begynne med ordet DYR i midten. Prøv ulike måter å gruppere dyrene på.

eksempel:

gaupe – løve – rein – struts – hval – elefant– isbjørn – tiger – hund – sjøløve – røyskatt – pingvin – kamel – ku – marsvin – kenguru – gepard – sau – sjiraff – katt – gråspurv – hare – delfin – ørn – flodhest – lama – hvalross – bever – elg – svane

b Gjenfortell innholdet til en annen, eller ta opp gjenfortellingen ved hjelp av digitalt opptaksutstyr.

Samarbeidsdin egen redaktør oppgave (…) Vi har alle behov for å bli sett.

Noen melder seg på realityserier på TV. Andre oppretter en hjemmeside eller blogg hvor de legger ut bilder og informasjon om seg selv. Enten du velger det ene eller det andre, får du oppmerksomhet, både fra folk du kjenner og fra ukjente. et stort ansvar Alle aviser har en redaktør som er ansvarlig for alt avisen trykker eller legger ut på nettet, både tekst og bilder. Bevisst løgn, personhets, ulovlige bilder og rasisme kan gjøre stor skade og føre til bøter eller fengselsstraff. Pressen har også utarbeidet et sett med etiske retningslinjer som journalister og redaktører skal følge: «Vær varsomplakaten».

På samme måte som avisredaktøren er ansvarlig for sin avis, er du ansvarlig for alt du legger ut på nettet. Derfor må du tenke over hva du legger ut når det gjelder informasjon om deg selv, og ikke minst om andre. Det samme gjelder for bilder. Like viktig er det å kunne stå for det du legger ut på blogger og andre nettsteder.

Det som for deg kan være en spøk der og da, kan oppfattes av andre som krenkende.

For sent å angre Det kan være morsomt å legge ut informasjon og bilder av seg selv. Foran PC-en hjemme på rommet kan det også virke uskyldig og ufarlig, og det er lett å flytte grenser for hva som er privat, og hva du vil dele med andre.

2 lesing for å lære Kurs 2.4: Etter lesing – bearbeid

sjanger

Innhold

min mening

Hyperpubertet av Vera Micaelsen

Ungdomsroman, realistisk

Om Camilla på 13 år, pubertet, mensen og vennskap

Dødsbra bok – det er lett å kjenne seg igjen.

Gregor i underlandet av Suzanne Collins

Fantasy, grøss, spenning

Underjordisk verden under New York.

Gregor må løse konflikter.

Skummel, ekkel, men sinnssykt spennende bok – gleder meg til den neste i serien!

Gå videre 5 repeter og omorganiser et kapittel eller emne du skal repetere, enten i norskfaget eller i et annet fag. Lag et styrkenotat eller en kapitteloversikt. Velg selv hvor mange nivåer du skal ha, og hvilke stikkord som bør være med.

6 sammenlikn to filmer eller bøker ved hjelp av venndiagram. Finn trekk og ulikheter ved de to filmene eller bøkene.

7 undersøk klassens læringsvaner. Lag en undersøkelse der du viser hvilke læringsstrategier de ulike elevene i klassen bruker, og hvilke de foretrekker. Del inn i kategorier og tell opp. Lag en graf eller et diagram som illustrerer svarene.

Oppgaver som oppsummerer Lag en oversikt over lærestoffet i dette innholdet i kurset kapitlet ved hjelp av minst to metoder du har

oppsuMMer 8

lært i kurset.

> Husk at mange av læringsstrategiene kan brukes i flere lesefaser.

Når tekst og bilder først er lagt ut på Internett, er det vanskelig å slette, og det er nærmest umulig å hindre kopiering og spredning. Bilder og informasjon om deg kan ende opp på nettsider du ikke visste om, og som du har lite lyst til å bli forbundet med.

Tenk deg om før du publiserer på nett.

Kilde: Du bestemmer: nettsted om nettvett (http://www.dubestemmer.no/Du+har+redakt%C3%B8ransvar.b7C_wlvQY4.ips).

Hentet 15.07.2013

70

Tittel/forfatter

:

Kan dU fagstoffet?

Test deg selv på www.gyldendal.no/nyekontekst

 Kort saGt se side 81  Flere oppGaver i Nye Kontekst Oppgaver

egenvurdering 1 Hvordan kan du bearbeide og omstrukturere det du har lest?

2 Hvorfor er det så viktig å repetere det du har lært? Forklar og kom med eksempler på hvordan du kan repetere på ulike måter.

og på www.gyldendal.no/nyekontekstt

 aKtuelle teKster otto von münchow: Dette var en gang en enorm hule, Nye Kontekst Tekster 4, s. 35 nils Kvamsdal: Makelaus russepresident, Nye Kontekst Tekster 4, s. 24 alexander Kielland: Karen, Kontekst Tekster 1, s. 184 mariann youmans: Ingen hjerneskade!

Kontekst Tekster 3, s. 30

Henvisninger til aktuelle tekster

2 lesing for å lære Kurs 2.4: Etter lesing – bearbeid

71

Fra Nye Kontekst Basisbok

For Kontekst Basisbok og Kontekst Parallellbok se prisliste side 62

www.gyldendal.no/nyekontekst

NORSK

EKSEMPELTEKST

8.–10. trinn

Måter å begrunne synspunkter på

Eksempeltekst med forklaringer

8

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst Tekster 4 Nye Kontekst Tekster 4 inneholder samtidstekster og et utvalg klassiske tekster.

Tekstsamlingen er delt inn i tre deler: Saktekster, skjønnlitteratur og klassiske tekster.

De fleste tekstene er fra etter 2010, og tekstene er hentet fra både norsk og utenlandsk litteratur. I tillegg har nynorske tekster fått en større plass enn tidligere.

Til hver tekst følger et kort forfatterportrett og oppgaver strukturert etter form, innhold og tolkning. Oppgaver og tekst til de nynorske sak- og skjønnlitterære tekstene er på nynorsk, og oppgaver og tekst til bokmålstekstene er på bokmål.

Nye Kontekst Tekster 4 inneholder også en kort oppslagsdel med en oppskrift på analyse av tekst, Analysehjelpen, en sjangeroversikt og en oversikt over tekstene i boka.

Kontekst Tekster 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst. For mer informasjon om tekstsamlingene, se side 15.

Kort tekst om forfatteren KARL OVE KNAUSGÅRD (f. 1968) Karl Ove Knausgård debuterte i 1998 med romanen Ute av verden.

Han har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sin romanserie Min kamp (2009–2011), en selvbiografisk romanserie i seks bind, der han tar utgangspunkt i fortellinger fra sitt eget liv.

Bøkene hans er oversatt til 18 språk. Knausgård uttalte at han var ferdig med å skrive skjønnlitteratur etter Min kamp, og høsten 2013 kom han ut med antologien Sjelens Amerika.

Tekster 1996–2013.

Forslag til lesestrategier før og mens man leser teksten FØR DU LESER Hvilke tanker får du når du leser tittelen?

MENS DU LESER Les gjerne teksten flere ganger. Stopp underveis og skriv ned setninger som gjorde inntrykk på deg.

Ordforklaringer hverdagslig – vanlig, det man er vant med

82

OM TEKSTEN Teksten er skrevet til ettårsmarkeringen av terrorangrepene i Norge 22. juli 2011.

AVSTANDEN

MIDT IBLANT OSS

Det finnes noen bilder fra sommeren 2011 jeg aldri kommer til å glemme.

Det er bildene av en regnvåt øy i en fjord, de mørkegrønne trærne som vokste helt ned til vannkanten, det gråspraglete berget, den tunge, urørlige vannflaten, lyset fra den overskyede himmelen. Dette landskapet er så kjent at jeg normalt sett ikke ser det, det forsvinner inn i det hverdagslige, den norske sommeren som jeg har vokst opp i og fortsatt lever i. Men på disse bildene lå det mennesker. De var døde, og de var dekket av plast. Livet som dagen før hadde lyst i øynene deres, var slukket for alltid. Han som gjorde det, han som rev disse menneskene ut av verden, tok dem fra deres foreldre og venner, en etter en, og fylte denne øya med skrekk og blod og død, han har også vokst opp i den norske sommeren, han kjenner den som vi kjenner den, det silende regnet, den tunge vannflaten, de grønnskimrende trærne. Han sa at han gjorde det for å redde den norske kulturen. Men hva er den norske kulturen? Nå er den norske kulturen også dette: en øy full av døde kropper dekket av plast.

Det er hva latter er. Når jeg skriver dette, ser jeg for meg mine egne barn. Skulle noen kunne ta livet av dem? Hvordan er det mulig? For å ta livet av dem, der de leker i hagen, der de krangler og slåss, ler og løper, for å slukke lyset i deres levende øyne, må man stå på en så lang avstand til dem at alt det forsvinner. Bare da, med den avstanden som gjør dem til noe annet enn mennesker, kan noen drepe dem. Nå, etter den 22. juli 2011, vet vi at den avstanden finnes, og at den finnes midt iblant oss. Det er den avstanden som er farlig. Det handler om å se. Ikke tilbake, for det innebærer avstand, ikke fram, for det innebærer avstand. Det handler om å se det som er her og nå. Det handler om å se det vi har, det handler om å se det vi er. Så alle dere som er her i dag, snu dere og se på hverandre. De øynene, det ansiktet, det er den andre, det er oss selv, og det er det vi aldri må glemme.

Tydelig inndeling av oppgavene OPPGAVER Se på form

Ta teksten videre

1 Se på de to–tre første ordene i hver setning.

Hvordan kan de gi deg et inntrykk av skrivemåten til Knausgård?

8 Velg én av oppgavene:

Finn informasjon 2 Hvilke bilder fra sommeren 2011 kommer forfatteren aldri til å glemme?

3 Hva er det forfatteren sier at vi ikke må glemme?

Tolk og reflekter 4 Hva tenker du når du leser formuleringen: «Det var som om verden stod åpen de dagene»?

5 Hva tror du Knausgård mener med følgende: «Det er avstanden som er farlig.»

6 Hvor i teksten er Knausgård personlig?

7 Hvem henvender Knausgård seg til i de to siste setningene, og hvorfor gjør han det?

Fra Nye Kontekst Tekster 4, Del 1 Saktekster

b Finn ulike definisjoner på ordet «kultur».

Hva tenker du er typisk for den norske kulturen? Tenk høyt og ta opp det du tenker digitalt – eller skriv ned tankene dine. c I etterkant av hendelsene 22. juli 2011 var det mange ulike type debatter i mediene, og det ble skrevet mange tekster. Sett deg inn i en av debattene eller les en eller flere av tekstene, og lag en presentasjon av det du finner ut av eller leser. d Sammenlikn Avstanden midt iblant oss med Tåken av Lars Vaular på side 274. Finn likheter i de to tekstene.

TIPS Hør teksten lest av forfatteren selv på nettstedet til Nye Kontekst.

Det var som om verden stod åpen de dagene. Etter det har den langsomt lukket seg, til vi nå står her ett år senere, utenfor sjokket, og ser tilbake på det. Vi må ikke glemme 22. juli, heter det, men hva er det vi ikke må glemme? Det er hva et liv er. Det er hva et par øyne lysende av glede er.

1 Saktekster Essay, kåseri og taler

a Skriv en tekst med tittelen Den farlige avstanden eller Ikke bli fremmede for hverandre.

: Når du skal utforske tekst – se Analysehjelpen, s.00

Hjelp til analyse av tekst

www.gyldendal.no/nyekontekst

1 Saktekster Essay, kåseri og taler

83

9

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

FabriziO silei (f.1967)

Fabrizio Silei er ein italiensk forfattar. Han skriv tekstar for unge lesarar om menneskerettar, identitet, rasisme og diskriminering.

Silei har vunne mange prisar for bøkene sine, og i 2008 var han nominert til Unicef-prisen i litteratur.

mauriziO QuarellOs (f.1974) Maurizio Quarellos har illustrert Rosas Buss (2011). Han har studert grafisk design, arkitektur og illustrasjon. Tre gonger har han vunne den italienske bokprisen for arbeidet sitt.

Om teksten Handlinga i boka byggjer på ei sann historie, ei hending som gjekk føre seg på ein buss i USA ein desemberdag i 1955.

rosas buss Før du leS Kva får du vite om innhaldet i teksten etter at du har lese tittelen og sett på bileta?

Noter stikkord.

utdrag

Ho var 42 år, brukte briller og førte seg på ein fin og verdig måte. Ho var ei av dei mange farga kvinnene som bussa heim frå arbeidet sitt i det store magasinet.

Ho var syerske.

Ho sette seg ved sida av meg. Det var andre svarte som stod, men alle dei kvite hadde fått sitjeplass. På neste stoppestad kom det på fire personar med hud så kvit som mjøl. Straks brølte sjåføren at folk måtte reise seg og gi plass til dei kvite.

Eg lystra, og det same gjorde to svarte kvinner. Det mangla ein plass til den fjerde kvite, men Rosa rørte seg ikkje. Sjåføren såg det, og brølte på nytt frå førarsetet.

verdig – god/gjæv nok

«Alle negrar må reise seg og gi plass til dei kvite. Du der, stå opp og gi herren sitjeplass!»

lystre – rette seg etter

228

2 Skjønnlitteratur Grafiske romanar og teikneserieromanar

2 Skjønnlitteratur Grafiske romanar og teikneserieromanar 01 Rosa Parks inside justert.indd 27

229

05.12.11 14:59

Fra Nye Kontekst Tekster 4 – Del 2 Skjønnlitteratur

01 Rosa Parks inside justert.indd 26

Eg ser

05.12.11 14:59

FØR DU LES Korleis kan det å «sjå nokon» bety fleire ting?

Eg ser at du e trøtt, men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg.

Du må gå de sjøl, men eg vil gå de med deg, eg vil gå de med deg.

Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg.

Du må grina de sjøl, men eg vil grina med deg. eg vil grina med deg.

[START KAP]

BJØRN EIDSVÅG (f.1954)

Bjørn Eidsvåg er songar, gitarist, tekstforfattar og komponist og kjem frå Sauda. Han er utdanna prest, og i fleire år arbeidde han innanfor psykiatrien. Eidsvåg har gitt ut fleire titals album sidan han debuterte i 1976 med albumet Inn for landing. I tekstane tek Eidsvåg opp tema som tru, tvil, kjærleik og anger, men også det grunnleggjande ønsket mennesket har om å bli sett.

OM TEKSTEN «Eg ser» vart første gong utgitt i 1983 på plata Passe gal.

Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg.

Du må leva det sjøl, men eg vil leva med deg, eg vil leva med deg.

OPPGÅVER

Eg ser at du e redd, men eg kan ikkje gå i døden for deg.

Du må smaka han sjøl, men eg gjer død til liv for deg, eg gjer død til liv for deg Eg har gjort død til liv for deg.

Sjå på form

Ta teksten vidare

1 Kor mange strofer og verselinjer har teksten?

8 Les dikta til Juliane Rui på side 260 eller Kjersti W. Håland på side 254. Samanlikn korleis desse tekstane og «Eg ser» på ulike måtar tek opp det å bry seg om andre.

2 Beskriv rimmønsteret i teksten.

Finn informasjon 3 Kva seier «eg» at «du» må gjere i teksten?

9 Vel éi av oppgåvene:

4 Finn eksempel på gjentakingar i teksten.

a Les teksten med tolkande stemme. Øv og les for kvarandre.

Tolk og reflekter

b Illustrer teksten.

5 Kven trur du diktet er skrive til? Grunngi svaret.

c Skriv eit dikt der du får fram di omsorg for eit anna menneske, eit dyr eller noko i naturen.

6 Kva vil eg-personen i diktet oppnå gjennom det han seier? Kva meiner du er bodskapen i teksten?

7 Lag eit kolonneskjema med tre kolonnar.

Set inn eg, du og deg, og skriv inn kor mange gonger dei tre orda blir tekne opp att i diktet.

Kva for verknad har dette på formidlinga av bodskapen i teksten?

Forslag til andre aktiviteter

TIPS På heimesida www.bjorneidsvag.no finn du meir informasjon om Bjørn Eidsvåg.

: Når du skal utforske tekst – sjå Analysehjelpa, s. 410

m

Kva for tankar får du når du les denne teksten? Skriv tre stikkord.

408

3 Klassiske tekster

3 Klassiske tekstar

Fra Nye Kontekst Tekster 4 – Del 3 Klassiske tekster

www.gyldendal.no/nyekontekst

409

NORSK

8.–10. trinn

[start kap]

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Nye Kontekst Oppgaver

NORSK

10

Nye Kontekst Oppgaver inneholder oppgaver for alle årene på ungdomstrinnet og følger kursstrukturen i Nye Kontekst Basisbok.

Boka inneholder ekstra oppgaver til alle kursene, både enkle oppgaver og noe mer omfattende oppgaver. Etter hvert kapittel er det et tema til fordypning – Innsikt. Bak i oppgaveboka er det en fyldig oversikt over grammatikk, rettskriving og tegnsetting med oppgaver.

Nye Kontekst Oppgaver er et supplement til Nye Kontekst Basisbok og gir mulighet for variasjon og differensiering.

Oppgavene følger Nye Kontekst Basisbok kurs for kurs

KURS

4.6

4.6 4

Drøftende artikler

Drøft spørsmålene

a Spørsmålene nedenfor kan besvares med både ja og nei. Finn argumenter som støtter begge svarene.

• Er norsk skole bra?

• Er Norge et godt land å leve i?

4.6 1

Drøft påstander

Nedenfor er det listet opp en del påstander.

Finn argumenter eller eksempler som støtter og underbygger påstandene, men også motargumenter.

• Trening er sunt.

• Barn bør ikke få alt de peker på.

• Det bør bygges flere gang- og sykkelveier.

• Det er ikke smart å sitte foran pc-en helt til du skal legge deg.

• Ikke spytt på fortauet.

Oversiktlig • Unge bør reise seg for eldre når det er fullt på bussen. nummerering • Du studerer ikke for skolen, men for livet.

• Voksne må slutte å kritisere oss unge for av oppgavene alt vi gjør.

4.6 2

Finn argumenter for og imot

a Drøft påstandene nedenfor ved å finne argumenter for og imot. b Gå sammen og vurder argumentene.

Kommer dere til en tydelig konklusjon?

• Ingen bør få sertifikat før de er 21 år.

Det er først da de har vett nok til å kjøre forsiktig.

• Kjæledyr må forbys. Dyr i fangenskap har det ikke bra.

• Når vi begynner på ungdomsskolen, er vi voksne nok til å bestemme selv hvor lenge vi vil være ute om kvelden.

76

• Det er unødvendig å lære seg gangetabellen.

Det er enklere å bruke kalkulator.

• Norge bør skifte ut norsk språk med engelsk.

• Hvorfor blir naboene irriterte når vi setter opp volumet? Ingen tar vel skade av høy musikk en sommerkveld.

• For å være populær er det viktig at man alltid har nye og dyre klær.

4.6 3

Drøft en påstand

I artikkelen «Er idrett sunt for oss?» på side 146 i Nye Kontekst Basisbok står det: «Det er moro å konkurrere.» Men er konkurranse bare positivt? I idrett, på skolen, blant venner?

Skriv i en tokolonne hva som er positivt og hva som er negativt med konkurranse.

• Hva er det viktigste når du skal velge et yrke: høy lønn, sikker arbeidsplass, trivsel?

• Bør du alltid gripe inn når noen blir plaget?

Mange varierte oppgavetyper og tekster

b Se hva andre har svart, og kom fram til en konklusjon.

4.6 5

Drøft et spørsmål

Er det viktig for alle å lære matematikk? a Drøft spørsmålet ved å finne argumenter som støtter det synet at matematikk er viktig for alle, og argumenter som sier det motsatte. b Velg etterpå de argumentene du syns er mest overbevisende, og skriv en konklusjon.

4.6 6

Tilbakevis eller støtt en påstand

Velg en av oppgavene. a Du tror ikke på fortellingen nedenfor.

Hva kan ha skjedd? Hva er forklaringen? b Du tror på historien. Finn grunner og eksempler som kan støtte den.

Jeg er sikker på at spøkelser fins. Da jeg gikk på videregående, pleide vi å gå bort i parken ved kirka i pausene. En dag vi satt der, det var enda seint om høsten, og tåka lå over byen, så vi en skikkelse som gikk mot kirka. Det var en mann i en slags munkekappe. Vi stussa over dette, det er ingen munker her i byen nå lenger. Mannen ble borte bak noen busker, og vi hørte en lyd som om en port ble åpnet og lukket. Da mannen ikke kom fram igjen, gikk vi for å se. Men nei, der var det ingen. Bare slette murveggen. Siden har jeg fått vite at akkurat på det stedet fantes det ei dør tidligere, ei dør som nå var murt igjen. Jeg er sikker på at det var gjenferdet etter en gammel munk vi så den dagen.

4 Saktekster Kurs 4.6: Drøftende artikler

4 Saktekster Kurs 4.6: Drøftende artikler

77

Fra Nye Kontekst Oppgaver

For Kontekst oppgaver se prisliste side 63

www.gyldendal.no/nyekontekst

11

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål er beregnet for bokmålselever som skal lære nynorsk.

Mange ulike typer tekster og oppgaver gir elevene motiverende inngang til arbeid med språk- og tekstoppgaver.

Boka har fire deler. I første del er det fokus på å sammenlikne bokmål og nynorsk. I andre del skal elevene blant annet skrive egne tekster ut fra eksempeltekster. Tredje del består av en oversikt over hovedreglene i grammatikk og oppgaver. I fjerde del er det oversikt over språkhistorie, nyttige skriveråd, oversikt over sterke verb og en bokmålnynorskordliste.

TEKST

2

Leseforståelsesoppgaver og ulike skriveoppgaver

Kva meiner du?

LESARINNLEGG

Det finst svært mange stader der ein kan gi uttrykk for meiningane sine.

Avisene publiserer lesarinnlegg, og på nettet kan ein kommentere innlegg og ytre seg i ulike debattforum. Facebook og Twitter er også nettstader der mange uttrykker seg om ting dei er opptatte av.

Tekstane under er henta frå debattsida Si ;D i Aftenposten 24.02, 26.03 og 11.04.2013, og dei har alle tema som er knytte til skolen.

Bokmål

Fri skolebuss

r enn ne som bor lenge Alle skoleeleve rett skolen sin, har 4 kilometer unna denne bor rett under til fri skyss. Jeg er gratis buss. Det grensen og får ikke ren km, og hele vinte for langt å gå 3,9 avsykle. Da er jeg er det umulig å kjører meg, eller hengig av at noen buss. at jeg selv betaler til å møte opp Alle barn har plikt men ingen sier på skolen hver dag, e seg man skal komm noe om hvordan jeg er urettferdig at dit. Jeg synes det r i måneden, mens må dekke 300 krone meter lenger unna 50 inne venn min tt av I Norge er vi oppta . buss s grati får nelse, lik rett til utdan at det skal være eter len skaper ulikh men denne rege skoleJeg synes alle ne. eleve om mell s buss. barn burde få grati

Mange ulike typer tekster

Elev (14)

Karakterar gjer oss blinde Det er altfor mange som berre tenkjer på karakterar. Det er få som ser på tilbakemeldinga, alle ser på talet som står øvst i hjørnet. Eg meiner dette er for dumt. Ja, karakterane speler først og fremst ei rolle når ein kjem til tiande klasse, men det er ikkje berre når ein går i tiande at karakterane kjem først.

Ungdommar tenkjer nok ikkje på framtida. Viss ein berre puggar for å få ein bra karakter og gløymer alt nokre dagar seinare, kva er vitsen da? Eg trur ungdom kjenner mykje press frå foreldre.

Ein går ikkje på skole for å bli utdelt ei rekke tal som kan gjere foreldra sure dersom tala er dårlege, eller blide dersom dei er bra. Ein går på skolen for å lære. Det er mykje press på ungdom, og karakterane gjer oss blinde for kva som eigentleg er viktig. Framtida.

Mona (14)

TEKSTOPPGÅVER 1 Kva tema i innlegga på førre sida synest du er viktigast? Grunngi svaret.

2 Overskrifta har mykje å seie for at eit lesarinnlegg skal bli lese.

Kva overskrift gjorde deg mest nysgjerrig? Kvifor?

3 Kva lesarinnlegg synest du er det beste? Kvifor synest du det?

4 Kva tyder orda sponse og junkfood? Skriv ei forklaring.

5 Vel ei av oppgåvene: a Skriv eit svar på eitt av lesarinnlegga. b Skriv eit lesarinnlegg om noko du er opptatt av.

SPRÅKOPPGÅVER 6 Omset lesarinnlegget «Fri skolebuss» til nynorsk.

7 Finn to substantiv av kvart kjønn i lesarinnlegga på førre sida, og bøy dei.

Eintal

Fleirtal

ein/ei/eit

 MEIR OM

substantiv, s. 126

 MEIR OM

verb, s. 145

8 Bøy desse svake verba: å gløyme, å vente, å bu, å gjere, å seie Infinitiv

Presens

Presens perfektum

Preteritum

å

har

9 Du finn desse adjektiva i teksten «Skolen bør sponse skolematen»: svolten, mange, sunn, vanleg, store Finn antonymet (ordet som betyr det motsette):

Grammatikk og rettskrivingsoppgaver

svolten osv.

HUGS ORDLISTA!

Har du nokon gong vore svolten og tørst midt i ein time fordi du gløymde eller ikkje likte matpakka di? Det meiner eg det bør gjerast noko med!

Skolemåltid finst i mange andre land, så kvifor ikkje i Noreg? Det hjelper på konsentrasjonen, er sunt for elevane og held dei mette heile dagen. Skolematen kan hindre elevar i å kjøpe

usunn junkfood som kebab, pizza og burgar kvar einaste dag til lunsj. Viss du blir vand med sunn mat, kan det hjelpe deg til å tenkje meir på å ete sunnare mat til vanleg. Å vere mett kan hindre hovudverk, irritasjon og bråk. Mange får ikkje i seg nok mat og får store fysiske og psykiske problem på grunn av dette.

Skolematen kan betre det sosiale i klasserommet, ikkje berre fordi humøret til elevane blir betre, men også fordi det ikkje blir nokon forskjell på dei som kjøper dyr mat kvar einaste dag, og dei som berre får med seg ei tørr brødskive med sveitt gulost heimanfrå.

FOKUSORD

Skolen bør sponse skolematen

NYNORSK

BOKMÅL

å svelte, eg svelt

å sulte, jeg sulter

hovud, hovudverk, hovudpine

hode, hodeverk, hodepine

tørst eller tyrst

tørst

å gjere

å gjøre

å gløyme

å glømme eller glemme

ChrisCross (13)

40 Fra Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål – Del 2

Fokus på nyttige ord

DEL 2 Å lese og skrive nynorsk

41

For Kontekst Nynorskboka se prisliste side 62

www.gyldendal.no/nyekontekst

NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål

12

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst Lærerens bok Lærerens bok følger Nye Kontekst Basisbok kurs for kurs, og er et praktisk og oversiktlig verktøy for læreren.

Boka inneholder: • tips om vurdering • tips til arbeid med tekster, faguttrykk og bilder • oversikt over ressurser til kapitlene og tekstene i Nye Kontekst-serien • forslag til progresjon fra 8.–10. trinn • forslag til differensiering • forslag til tekster som passer til hvert enkelt kurs • konkrete undervisningstips • fagstoff Årsplaner med kompetansemål, arbeidsark, ekstra tekster og oppgaver er tilgjengelig på hjemmesiden www.gyldendal.no/nyekontekst.

Flere undervisningsforslag KURS 4.1 Artikler – hensikt og kjennetegn

KURS

4.1

Artikler – hensikt og kjennetegn MÅL – i dette kurset skal du • gjenkjenne artikkelsjangeren • forstå hensikten med å skrive artikler • få oversikt over ulike typer artikler • skrive korte artikler

Eksempeltekstene i kurset er korte og enkle tekster fra leksika og nett, og elevene får anledning til å skrive lik­ nende tekster selv. Eksempeltekstene har forklaringer i margen. Kurset er ikke omfattende, og det kreves lite for­ kunnskap og forberedelse for å arbeide med oppgavene i kurset. Kur­ set kan gjennomføres i løpet av noen Artikler få undervisningstimer. Siden elevene skal arbeide med korte tekster, kan de Hensikt også få rask tilbakemelding på arbei­ det sitt. Slik er dette kurset en lett inngang til arbeidet med saktekster.

Vi har anbefalt å bruke kurs 4.1 i åttende klasse, men noen av oppga­ Artikkel – kjennetegn vene kan en godt gjøre flere ganger gjennom ungdomsskolen, i form av tidsavgrenset småskriving, for eksem­ pel oppgavene 2 og 3.

Mange av saktekstene du leser, kan plasseres i sjangeren artikler. Du finner dem i aviser, tidsskrifter, leksikon, bøker og på nett. Noen artikler gir informasjon om et emne, noen drøfter en sak, mens andre gir uttrykk for meninger og synspunkter.

informasjon – opplysning, melding, kunnskap

En artikkelforfatter vil for eksempel informere, beskrive, opplyse, definere, forklare, begrunne, resonnere, drøfte, argumentere, overtale, overbevise …

resonnere – tenke, overveie

definere – forklare hva noe betyr, slik at det ikke kan blandes sammen med noe annet

Selv om en tekst har alle disse kjennetegnene, er det ikke sikkert at teksten er hundre prosent korrekt. Noen ganger kan en artikkel feilinformere oss, hvis forfatteren for eksempel ikke har god nok kunnskap om emnet – eller feilinformerer med vilje.

Det går til og med an å dikte opp en virkelighet å skrive artikler om.

Selv om alt er oppdiktet, er skrivemåten som i «ordentlige» artikler. Se eksempel på dette i tekstene til oppgave 3 på side 114: Tiguru og Dei andre.

MER OM

sjanger, se kurs 3.2

• en artikkel er som regel skrevet i presens (nåtid)

• historiske artikler, som et unntak, skrives i preteritum (fortid) • en artikkel tar vanligvis for seg ett tema

• den er som regel objektiv og skrevet i et nøytralt språk • den er som regel saklig og sann og sier noe om virkeligheten

FAGUTTRYKK artikkel

saklig tema objektiv

nøytralt språk hensikt

22

Faguttrykk Introduser faguttrykkene. Spør hva saklig, objektiv og nøytralt språk betyr og hva uttrykkene har med artik­ kelsjangeren å gjøre. Snakk om hensikt: Hvorfor skriver vi artikler, og hva er en artikkel?

TENK OVER Her er begynnelsen på to tekster: • Jerven hadde alt lagt bak seg flere mil. Nå stanset den et øyeblikk og snuste ut i lufta.

• Jerven er et dyr i mårfamilien. Den kan bli ca. en meter fra snute til halerot.

Du ser sikkert hva slags tekster dette er hentet fra? Den første er fra en fortelling. Den andre er fra en artikkel i et leksikon.

?

Hva er det som skiller en artikkel fra en fortelling?

4 Saktekster Kurs 00: Kurstittel

Læringsmål i kurset • gjenkjenne artikkelsjangeren • forstå hensikten med å skrive artikler • få oversikt over ulike typer arti­ kler • skrive korte artikler

Kompetansemålene til kurset Kompetansemål fra læreplanen

• samtale om form, innhold og formål i litteratur (…)

• skrive (…) informative tekster (…) tilpasset mottaker, formål og medium • lese og analysere (…) tekster • skrive ulike typer tekster etter mønster fra eksempeltekster (…)

Om kurset Kurset presenterer elevene for saktek­ ster og viser hvordan sakprosa skiller seg fra skjønnlitteratur. Elevene får en oversikt over sentrale sakprosasjan­ grer, hva som kjennetegner dem og hva hensikten med å skrive slike tekster er.

10

La elevene komme med eksempler på fortellinger og saktekster de kjenner til. Det kan være bøker de har lest, tekster fra tekstsamlingene, tekster fra lærebøker osv. Reflekter over hen­ sikten med saktekster sammenliknet med fortellinger. Kapittelintroduksjo­ nen på side 109 kan brukes for å få samtalen inn på ulike saktekster elev­ ene har støtt på i dag, og de vil antake­ lig oppdage at de har ulike typer saktekster rundt seg hele tiden.

Vurdering

Lag et venndiagram eller et tokolonnenotat

korrekt – sann, riktig, feilfri, etter reglene objektiv – saklig, upartisk, gyldig for alle

Underveisvurdering

nøytral – upartisk, her: som ikke vekker følelser saklig – som holder seg til saken, upartisk

111 I kompetansemålene fra læreplanen står det at elevene skal samtale om, skrive, lese og analysere informative tekster. Informative tekster kan være så mangt, alt fra bruksanvisninger til fagbøker, men vi velger å rette opp­ merksomheten mot artikkelsjange­ ren i dette kurset.

Kurs 4.1 er et lite skritt på veien mot mer omfattende arbeider med saktekstsjangrene. Bruk oppgave 8 som et ledd i underveisvurderingen.

Ved å arbeide med oppgave 8 vil elev­ ene erfare hvordan de må skrive for å få til en god artikkel, og hva de kan av fagstoffet fra kurset. Egenvurdering på side 115 er ment som en bevisstgjø­ ring av den kompetansen elevene har oppnådd etter arbeidet med kurset.

Oppgave 1 hører også til her, siden faguttrykkene er en viktig del av faget.

Teksten under overskriftene Hensikt og Artikkel – kjennetegn beskriver hva som er typisk for artikler. Typiske trekk ved fortellinger omtales i kapit­ tel 5, kurs 5.1. Lag et venndiagram som viser hva som er felles og hva som skiller disse to teksttypene, eller noter ulikheter i to kolonner:

Undervisnings­ forslag

1 Introduser kurset, for eksempel på en av de tre måtene som er beskrevet under Introduksjon.

4 Saktekster Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

Introduksjon Her er noen ulike forslag til hvordan kurset kan introduseres:

Tenk over Ta utgangspunkt i Tenk over på side 110, og reflekter over forskjellen mel­ lom saktekster og skjønnlitteratur.

Artikler

Fortellinger

informerer

underholder

sanne

oppdiktet

skrives ofte i preteritum

skrives ofte i presens

…

…

Forslag til undervisningsforløp 1 Tidsbruk: 2–3 timer.

2 Arbeid med å finne kjennetegn på teksttypene artikler og fortellinger, se på likheter og ulikheter. Når passer det å skrive artikkel, og når velger man fortelling? Diskuter hensikten.

Bruk gjerne venndiagram, tokolonne­ notat eller andre læringsstrategier for å få fram likheter og forskjeller.

3 Arbeid med oppgavene i kurset. Velg rekkefølge og vanskegrad avhengig av

Forenkling

hvor elevene er. Å skrive «tulle­ artikler» kan være en god start.

4 Presenter tekster: les egne tekster høyt, presenter dem digitalt, skriv dem ut og lag hefter av dem eller heng dem opp på veggen. Få eventuelt elevene til å illustrere dem.

5 Avslutt med Oppsummering, Egenvurdering og oppgave 1.

Forslag til undervisningsforløp 2

Dette undervisningsforslaget tilrette­ legger for at elevene får lest, gjenfor­ talt – og dermed forstått – og skrevet saktekster: 1 Les saktekstene på side 112.

2 Gjenfortell innholdet.

3 Skriv av saktekstene.

4 Les og gjenfortell saktekstene på arbeidsark 4.1.A–4.1.C. Skriv artiklene.

Mer utfordring

Tidsforbruk: 2–3 timer.

1 Les en kort fortelling og en kort saktekst, for eksempel et eventyr og en artikkel fra et leksikon.

2 Lag to tankekart sammen med elev­ ene; be elevene komme med stikkord til de to tekstene du leste. Hva er typisk for dem?

Finn fagartikler i bøker og på nett.

Forkort artiklene, skriv dem enklere og med egne ord. Dette er nødvendig trening for å kunne bruke kilder på en god måte, og en metode for lære å trekke ut det vesentlige fra en tekst.

Kommentarer til oppgavene (sidene 114–115) 8a: er en oppgavetype en godt kan arbeide mye med. Elevene har stadig bruk for å hente informa­ sjon fra bøker eller Internett, og idet de skal presentere det i egne tekster, må de gjøre stoffet til sitt og skrive med egne ord. Det er ikke nok å forandre noen ord her og der for å unngå plagiering, hele teksten må skrives på nytt.

I tillegg må de lære å velge det viktigste, og ikke minst, forstå kildeteksten. Det er en dårlig stra­ tegi å bruke ord og uttrykk en ikke kjenner og er fortrolig med. Lær elevene å forkorte tekster, finne forklaring på ukjente ord og for­ midle stoffet på sin måte.

3 Les Tenk over og kapittelintroduksjonen sammen med elevene, og reflek­ ter over det som står der.

4 Les teksten i kurset sammen med elevene, eller presenter kursinnholdet muntlig og les eksempeltekstene.

5 Skriv «tulleartikler» etter mønster av dem som står i kurset. Presenter tekstene for hverandre.

6 Let etter eksempler på korte arti­ kler, for eksempel i Store norske leksi­ kon på nett: www.snl.no.

7 Skriv korte fagartikler og leksikon­ artikler om emner elevene har kunn­ skaper om, eller der de lett kan skaffe seg informasjon. Bestem målgruppe.

Det kan for eksempel være god tre­ ning å skrive for yngre elever med tanke på å tilpasse språk og vanske­ grad.

8 Lag digitale presentasjoner med illustrasjoner av noen av tekstene.

Husk å oppgi eventuelle kilder.

Presenter muntlig med digital støtte.

9 Avslutt emnet med Oppsummering og Egenvurdering.

Oversikt over ressurser til kursene

Ressurser til kurs 4.1 ARbeIdSARK

4.1.A Forkort artikkel. Leksikonartikkel om ørken som skal forkortes.

4.1.b Finn fakta. Noter stikkord fra artikkel. Skriv artikkelen med egne ord.

4.1.C Saktekst og fortelling. Finn forskjeller.

OppgAVeR Nye Kontekst Oppgaver I oppgaveboka s. 00–00 er det flere oppgaver til kurset.

TeKSTeR Nye Kontekst Tekster 4 Miriam Olsen: Språket som forandret musikk-Norge (artikkel), s. 00 Andrea Øien Sæverud: Meir populær utan blod (artikkel), s. 00 Kontekst Tekster 1 Litteraturen i Norge (fagtekst), s. 31 Impulser (fagtekst), s.132 Kontekst Tekster 2 Mette Irene Dahl: Klokke på hjernen (artikkel), s. 281 Morten Munkvik: Adrenalin og forelskelse (fagartikkel), s. 290 Kontekst Tekster 3 Terje Eggum: Pengar på sveis (intervju/reportasje), s. 62 Knut Jørgen Røed Ødegård: Venus hett offer for klimaendringer (fagartikkel), s. 34

KApITTEL 4: SAKTEKSTER Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

KApITTEL 4: SAKTEKSTER Kurs 4.1: Artikler – hensikt og kjennetegn

11

Fra Nye Kontekst Lærerens bok

For Kontekst ressursperm se prisliste side 65

www.gyldendal.no/nyekontekst

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

KURS

9.1

[start del][start kap]

Samtidstekster

Hva er samtidstekster?

Et mangfold av tekstuttrykk Et bilde kan fortelle en hel historie, og en oppdatering på Internett kan si mye med få ord. Det er et stort mangfold av tekstuttrykk, og det kommer stadig nye måter å uttrykke seg på. Gjennom å se filmer, lese romaner eller korttekster, blogger og twittermeldinger får vi innblikk i hva folk tenker på. Felles for samtidstekstene er at de er laget i vår tid. Derfor kan de si noe om vår hverdag, hva vi er opptatt av i samfunnet akkurat nå.

Tekst og musikk Til alle tider har folk laget og framført tekster om sin samtid. Ved å lytte til tekstene i samtidens ulike pop- og rapplåter finner vi ut hva folk er opptatt av. Dette er kanskje de samtidstekstene flest ungdommer lytter til, uten at de nødvendigvis tenker over det!

En globalisert verden

MÅL – i dette kurset skal du • definere hva en samtidstekst er • tenke over hvilke temaer vi finner i samtidstekster • presentere ulike uttrykksmåter i samtidstekster

FAGUTTRYKK samtidstekster

sjangerblanding hyperkoplinger sammensatte tekster

fantasy

366

I dag kan vi lese og se tekster fra hele verden, nesten samtidig som de publiseres. Slik var det ikke før. Det gjør at vi får tilgang til uendelig mange inntrykk og impulser fra ulike kulturer. Meninger og ideer utveksles i et høyt tempo på tvers av landegrenser hver dag. Tekster er lett tilgjengelige, og muligheten til å påvirke er enorm. Du kan kommentere noe digitalt om du så sitter på bussen, og det blir publisert umiddelbart. En film eller tekst offentliggjort på Internett én dag, kan føre til store reaksjoner på den andre siden av jordkloden neste dag.

Vi reiser mer enn noensinne, og hele verden er bare noen tastetrykk unna. Tekster skrevet i dag vil derfor kunne vise hvilke impulser vi nå mottar fra verden utenfor Norge.

globalisere – samhandle på tvers av land og landegrenser publisere – offentliggjøre, gi ut

TENK OVER Smak på ordet samtidstekster. Det er tekster som er laget samtidig som vi lever – alt fra tykke romaner til rapptekster, twittermeldinger og filmer. Se for deg alle de ulike tekstene som er skrevet bare mens du har levd. Da skjønner du at det er uendelig mange tekster som er samtidstekster.

?

Hvilke tekster tenker du er typiske i hverdagen din?

Hva handler de om? Hvem har laget dem?

00 Kapitteltittel Kurs 00: Kurstittel

9 Litteratur og kultur Kurs 9.1: Samtidstekster

367

Nye Kontekst Smart Tavle bidrar til nye og spennende muligheter i norskundervisningen. Nye Kontekst Basisbok kan i sin helhet vises på interaktiv tavle eller via projektor.

Læreren kan velge ut enkeltelementer fra boka, og konkretisere og visualisere deler av innholdet i hvert enkelt kurs. Alle eksempeltekstene og andre tekstutdrag i Nye Kontekst Basisbok er innlest og bidrar til gode lytteopplevelser.

I tillegg inneholder Nye Kontekst Smart Tavle • tavlerom som gir mulighet for å skrive og ta egne notater

+

• faguttrykk og ordforklaringer med definisjoner • ekstra bilder som støtter opp om kursene i basisboka • lydfiler fra tekstsamlingene • aktiviteter som konkretiserer innhold i de ulike kursene • mulighet for å lagre innhold • mulighet for å dele innhold med elevene gjennom Smart Time

Smart Tavle

Smart Time

• Hele læreboka på interaktiv tavle • Skap fokus og elevaktivitet i klassen • Visualiser og konkretiser

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– aktiverer læreboka, samler fokus

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/nyekontekst

NORSK

– aktiverer læreboka, samler fokus

8.–10. trinn

Nye Kontekst Smart Tavle

13

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Nye Kontekst Smartbok

NORSK NORSK

14

– personlig bok, nye muligheter

Del

3

Det å lese eldre tekster kan være som et besøk til en annen tid, en tidsreise.

Tekster kan gi oss et innblikk i hva folk var opptatt av i tiden de ble skrevet.

Men – de kan også gi oss et innblikk i våre egne tanker, fordi ved å speile oss i fortiden, kan vi se oss selv i et nytt lys.

TeksTer Njåls saga (islendingesaga) 00 Peter Chr. Asbjørnsen og jørgen Moe: Mannen som skulle stelle heime (eventyr) 00 bjørnstjerne bjørnson: Synnøve Solbakken (fortelling) 00 AlexAnder KiellAnd: Gift (roman) 00 AMAlie sKrAM: Forrådt (roman) 00 hAns e. KinCK: Den nye kapellanen (novelle) 00 olAv duun: Juvikfolket II: I eventyret (roman) 00 Alf Prøysen: Kollisjon (fortelling) 00 jens bjørneboe: Jonas (roman) 00 bjørn eidsvåg: Eg ser (sangtekst) 00

Klassiske tekster

eriK bye: Vår beste dag (sangtekst) 00

Smartbok er den digitale utgaven av læreboka med nyttige funksjoner som innlest tekst, muligheten til å ta notater og markere, søke etter innhold, forstørre bilder og tekst. Smartbok er egnet for projektor, interaktive tavler, PC/Mac og nettbrett.

Nye Kontekst smartbøker har funksjonalitet som er nyttig og verdifull for både elev og lærer.

Skuespillere har vært med på å lese inn tekstene i smartbøkene. I tekstsamlingene vil en blant annet høre stemmen til Nils Ole Oftebro og Birgitte Victoria Svendsen.

+

Nye Kontekst Basisbok, Tekster 4, Nynorsk – som sidemål og Lærerens bok tilbys alle som Smartbok.

I tillegg fins Kontekst Tekster 1, 2 og 3 som Smartbok.

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten Internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– personlig bok, nye muligheter

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/nyekontekst

15

– inspirerende litteratur- og kulturformidling

Tekstene i Kontekst Tekster 1, 2 og 3 er hentet fra både norsk og utenlandsk litteratur. Skjønnlitteratur og saktekster er representert i et variert utvalg med hensyn til tema, språk, sjanger og nivå.

Kontekst Tekster 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst. Det blir også henvist til disse tekstsamlingene i Nye Kontekst Basisbok.

Kontekst Tekster 1 er kronologisk organisert etter perioder fram til 1980. Hver periode har en innledning som viser litterære og kulturelle strømninger som har påvirket litteraturen.

Kontekst Tekster 2 har fokus på litteratur skrevet etter 1980 og fram til 2005. Tekstene er ordnet etter sjanger. Mange utenlandske og spennende forfattere er representert, og saktekster har fått stor plass.

Nye Kontekst Tekster 3 byr på et variert utvalg av samtidstekster skrevet etter år 2000, organisert etter sjanger. Tekstene har større fokus på saktekster og sammensatte tekster enn tidligere. Elevtekster er med som en egen kategori.

Samtlige tekstsamlinger er tilgjengelig som Smartbok.

Kontekst Tekster 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst.

www.gyldendal.no/kontekst

NORSK

Kontekst Tekster 1, 2 og 3

SALTOtrinn 1-4. trinn 8.–10.

Kathinka Blichfeldt, Therese Fløtre, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen

16 NORSK

8.–10. trinn

Mona Nilsen

Kontekst Les – Lesestrategier 1, 2 og 3 Serien består av tre hefter med et rikt utvalg av ulike typer tekster.

Hovedvekten er lagt på sammensatte tekster, og elevene trener på å forstå og huske det de leser, gjennom strukturerte øvelser. Til tekstene er det også egne oppgaver knyttet til ord­kunnskap og begrepsforståelse.

• I Les - Lesestrategier 1 møter elevene ganske korte tekster og lærer seg metoden hvordan de kan gå fram når de skal forholde seg til en fremmed tekst • I Les - Lesestrategier 2 og 3 øker gradvis lengden og vanskegraden på tekstene og oppgavene Kontekst Les – Lesestrategier 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst.

Tor Gunnar Heggem

Kontekst Rettskriving 1, 2 og 3 I de tre rettskrivingsheftene er de viktigste rettskrivingsreglene i norsk samlet og systematisert.

Hvert hefte inneholder mange oppgaver som gir elevene god trening i rettskrivingsreglene. Heftene er en nyttig hjelp for elever som sliter med å skrive riktig. De er strukturerte, selvinstruerende og kan også brukes uavhengig av norskverket Kontekst. Fasit i alle hefter.

• Kontekst Rettskriving 1: fokus på sammenhengen mellom språklyd og bokstav • Kontekst Rettskriving 2 og 3: inneholder temaer som å/og, da/ når, tegnsetting, forkortelser, sammensatte ord, orddeling, fremmedord og synonymer Kontekst Rettskriving 1, 2 og 3 kan brukes sammen med Nye Kontekst.

www.gyldendal.no/kontekst

17

– et mangfold av oppgaver

Boka er inndelt i seks kapitler: • ordklasser • setningslære • setningsledd og analyse • tekstbinding • tegnsetting • rettskriving Hvert kapittel har klare læringsmål og regler med tydelige eksempler. Varierte oppgaver er delt inn i flere nivåer.

I tillegg finnes oppgaver der elevene skal sammenligne norsk med andre språk. Egen fasit hører til boka.

Kontekst Grammatikk og rettskriving kan brukes sammen med Nye Kontekst.

Kathinka Blichfeldt, Therese Fløtre

Kontekst Fordypning i norsk – boka som tar faget på alvor

Kontekst 8–10 Fordypning i norsk tar utgangs­ punkt i kompetansemålene i faget Fordypning i norsk.

Hvert kapittel i boka omfatter ett eller flere kompetansemål, og har en kort faglig innføring med tilhørende oppgaver.

Alle kapitler avslutter med dypdykkoppgaver – og en logg der elevene får mulighet til å reflek­tere over egen læring.

Kapitlene er bygd opp med tanke på å legge til rette for ulike læringsstrategier. Tekstene er knyttet til emnet i det enkelte kapittel. Oppgavene til tekstene trener lesestrategier.

Kontekst Fordypning i norsk kan brukes sammen med Nye Kontekst.

www.gyldendal.no/kontekst

NORSK

Kontekst Grammatikk og rettskriving

8.–10. trinn

Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Kåre Kverndokken, Mona Nilsen

18 NORSK

8.–10. trinn

Nye Kontekst nettsted

På Nye Konteksts nettsted finnes alle de digitale ressursene for både lærer og elev.

Ressursbank for elevene

Ressursbank for læreren

Her får elevene tilgang til: • filmklipp • lydfiler • fordypningsstoff Øverom

• test deg selv-oppgaver • grammatikk og rettskrivingsoppgaver på bokmål og nynorsk Ressursbank og øverom for elever er gratis og uten pålogging.

Ressursbanken er lærerens egen ressursside med blant annet: • filmklipp • lydfiler • fagstoff • undervisningstips • arbeidsark • forslag til årsplanlegging • fasiter til arbeidsark, Nye Kontekst Oppgaver og Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål Ressursbank for læreren er gratis, men krever pålogging.

Bestill tilgang via www.gyldendal.no/nyekontekst eller på digital@gyldendal.no.

www.gyldendal.no/nyekontekst

19

Komponentoversikt

NYE KONTEKST

Komplett

KJERNEMATERIELL Nye Kontekst Basisbok

✓

Nye Kontekst Oppgaver

✓

Kontekst Tekster 1

✓

Kontekst Tekster 2

✓

Kontekst Tekster 3

✓

Nye Kontekst Tekster 4

✓

Nye Kontekst Lærerens bok

✓

Kontekst Fordypning i norsk (til faget Fordypning i norsk)

✓

TILLEGGSMATERIELL Nye Kontekst Nynorsk – som sidemål

✓

Kontekst Grammatikk og rettskriving

✓

Kontekst Les, Lesestrategier 1–3

✓

Kontekst Rettskriving 1–3

✓

DIGITALE LÆREVERKTØY Ressursbank

✓

Øverom

✓

Smart Tavle

✓

Smartbok

✓

digitale læreverktøy

✓ lansert

www.gyldendal.no/nyekontekst

NORSK

Nye Kontekst

Nye Kontekst 8–10

21

• Trygg oppbygging, tydelig progresjon • Fokus på grunnleggende ferdigheter • Økt forståelse gjennom konkretisering • Godt samspill mellom trykt og digitalt materiell • Tydelig differensiering www.gyldendal.no/maximum

MATEMATIKK

8.–10. trinn

• Lese, gjøre og diskutere matematikk

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Bjørnar Alseth, Ingvill Merete Stedøy-Johansen, Janneke Tangen, Grete Normann Tofteberg

MATEMATIKK

22

Maximum

– aktiv og utforskende matematikk

Maximum hjelper læreren med å undervise matematikk på måter som utvikler elevenes forståelse og ferdigheter. Maximum bygger bro fra det konkrete til det abstrakte, gjennom hverdagslige og relevante eksempler.

Maximum Grunnbok henvender seg direkte til eleven og oppmuntrer til å lese, snakke og gjøre matematikk. Den har tydelig faglig fokus og bygger bro fra det konkrete til det abstrakte.

Grunnboka inneholder fagtekster, eksempler, differensierte oppgaver og utfordringer. Verket har en gradvis og trygg oppbygging, tydelig faglig fokus og progresjon.

Maximum Oppgavebok er et supplement til elevens bok med varierte oppgaver av ulik vanskelighetsgrad.

Maximum Regelsamling er en oppslagsbok over aktuelle definisjoner, formler og regler i matematikkfaget og er et nyttig hjelpemiddel på prøver og på eksamen.

Regneferdighetene er i fokus gjennom hele verket, med vekt på gjentatt jobbing med matematiske begrep og hyppig øving av faktakunnskap og basisregning.

www.gyldendal.no/maximum

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

3.3

Mål

Tekst som forklarer

c Hvorfor kalles 15 minutter et kvarter?

• gjøre om timer, minutter og sekunder til desimalform • beregne tidsforskjell • regne om mellom tidssoner

d Finn en enkel måte å gjøre om på fra minutter til timer.

Bruk det du fant ut i a, b og c.

3.1

1,25 timer er det samme som 1h 25 minutter.

b Hvor stor del av en time er 10 minutter?

HER SKAL DU LÆRE Å

e Bruk sammenhengen du fant i d, og regn ut hvor mange timer 48 minutter er.

Vårt tallsystem er bygd opp av ti ulike sifre, 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Når tallene blir store, vil sifrene ha ulik verdi avhengig av hvilken plass de står på. Det er ti tiere i hundre, og ti hundrere i tusen. Når vi regner med tid, blir det annerledes. Det er 24 timer i et døgn, 60 minutter i en time, 60 sekunder i et minutt og så deler vi sekunder inn i tideler og hundredeler. Vi bruker en blanding av ulike tallsystemer.

i 60-tallssystemet grupperer vi med 60

1

30 minutter er det samme som 0,5 h og __ h.

2 a Hvor stor del av en time er 20 minutter?

Skriv både som brøk og som desimaltall.

3.4

Begrunn svaret deres.

1,25 timer er 1 h 15 min.

1,25 timer er 75 minutter.

Hvor mye er 1,25 timer?

D

Kunne vi hatt 10 timer i døgnet?

Det er 60 minutter i en time og 60 sekunder i et minutt.

Skal vi regne om fra timer til minutter eller fra minutter til sekunder, må vi multiplisere med 60.

Hvilken av elevene har rett? Diskuter med en annen i klassen.

1,25 timer er like mye som én time og ett kvarter.

Diskuter med en annen i klassen hvor lange minutter og timer vi ville fått hvis et system for tid var blitt laget i dag, når vi bruker 10-tallssystemet.

Eksempler som viser deg hvordan du kan regne og skrive

Eksempel 1

A

Hvor mange sekunder varer en telefonsamtale som er på 3 minutter 48 sekunder?

B

s er forkortelse for sekund.

C Løsningsforslag Fordi det er 60 s i ett minutt, gjør vi om fra minutter til sekunder ved å gange med 60.

3 min 48 s

Oppgaver til diskusjon i klassen

3 · 60 + 48 = 180 + 48 = 228 Telefonsamtalen varer i 228 s 3.2

3.5

b Hvor mange minutter er 0,75 h?

Vi bruker den internasjonale forkortelsen h (hour) for time, slik at andre forstår oss.

120

Når 1 h er det samme som 60 minutter, vet du at 60 1 __ h = 0,5 h er det samme som ___ min = 30 minutter.

2 2 a Hvor mange minutter er 0,25 h?

c Finn en enkel måte å gjøre om fra timer til minutter.

Bruk det du fant ut i a og b. d Bruk sammenhengen du fant i c, og regn ut hvor mange minutter 0,4 h er.

Maximum 9

a 2h

d 5 h 30 min

b 3h

e 4 h 10 min

3.4

3

h 4__ h 2

c 10 h

f 3 h 14 min

i

3.5

3.3

Hva viser den analoge og den digitale klokka e når barne-tv starter

b om 2 timer

f 4,5 timer etter at barne-tv slutter

c om 5,5 timer

g 3,5 timer før barne-tv begynner

d for 3,25 timer siden

h 12,75 timer før barne-tv begynner

Fargekoder viser nivået som i grunnboka

Her er resultatene fra et bakkeløp.

Bruk regneark, ranger tidene og lag resultatlista.

Navn

Tid

Axel

11.03

Gjør om fra minutter til timer. Skriv som desimaltall. a 120 minutter

c 45 minutter

e 15 minutter

b 90 minutter

d 30 minutter

f 10 minutter

a 1,5 timer

c 0,5 timer

e 0,25 timer

b 2,5 timer

d 0,75 timer

f 0,333 timer

Skriv svarene i timer og minutter og på desimalform.

b Hvor lenge er det til midnatt? c Hvor lang skoledag har du i dag?

10.45

Mani

11.05 9.03

Eirik

9.55

Emil

10.23

Hva er klokka? a 1,5 h etter 08.15

d 2,5 h etter 23.15

g 2,25 h før 09.15

b 5,5 h etter 14.45

e 3,5 h før 13.15

h 3,25 h før 12.45

c 4,5 h etter 06.20

f 1,5 h før 07.10

i

3.7

Snakk med en annen i klassen din. Diskuter og finn seks situasjoner i hverdagen som kan måles med hver av disse målenhetene for tid: tidels sekund, sekund, minutt, time, døgn og år.

3.8

Bruk tabellen over tidssoner:

Gjør om fra timer til minutter.

9.26

Christoffer Theodor

3.6

a Hvor lenge er det siden du sto opp i dag?

74

1

Thomas

Regning med tid

3.2

1

h 5__ 4

a akkurat nå

Mål og enheter 3.1

g 7 h 57 min

Oppgaver med ulik vanskegrad

Fra Maximum 9 Grunnbok

Overskriftene følger grunnbokas struktur

Hvor mange minutter er det i

Når klokka er 12.00 i Storbritannia, er den 13.00 i Norge og 09.00 på Grønland. a Klokka er 15.00 i Storbritannia. Hva er klokka i de fire andre landene som er med i tabellen? b Hva er klokka i Norge akkurat nå? Bruk dette og finn klokkeslettet i de fire andre landene i tabellen.

Maximum 9

4,5 h før 02.30

Land

Tidssone

Storbritannia

0

Grønland

–3

Norge

+1

Mexico

–6

Kina

+8

Kapittel 3 • Mål og enheter

Fra Maximum 9 Oppgavebok

www.gyldendal.no/maximum

75

MATEMATIKK

Regning med tid

8.–10. trinn

Mål for hva som skal læres

23

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Maximum Lærerens bok

MATEMATIKK

24

Maximum Lærerens bok følger grunnboka side for side, og er et uvurderlig verktøy for læreren som gir solid støtte til planlegging og gjennomføring av undervisningen.

Maximum Lærerens bok er en praktisk og oversiktlig ressurs som bidrar til trygghet og variasjon i undervisningen. Læreren får en bok som gjør det enkelt å undervise variert og med fokus på differensiering. I tillegg inneholder Lærerens bok konkrete tips til hvordan nettressurser kan bidra til ulike tilnærmingsmåter, aktiviteter, vurderingsveiledning og tips til fordypning.

Maximum Lærerens bok gjør det enkelt for læreren å diskutere matematikk med elevene og lære dem det matematiske språket med begreper og symboler, slik at de kan bruke det aktivt både skriftlig og muntlig.

Maximum Ressursbank er lærerens egen ressursside og du finner den på www.gyldendal.no/maximum. I ressursbanken finner du fasiter, halvårs- og helårsprøver, kapittelprøver, kopioriginaler, kurs og undervisningsopplegg.

Oppgavebok

Faglig innhold • •

3.1, 3.2

Regning med tid Omgjøring mellom timer, minutter og sekunder

3.3

Regning med tid

a Hvor stor del av en time er 20 minutter?

Skriv både som brøk og som desimaltall.

Mål

A 1,25 timer er det samme som 1 h 25 minutter.

3.9, 3.10

b Hvor stor del av en time er 10 minutter?

HER SKAL DU LÆRE Å

c Hvorfor kalles 15 minutter et kvarter?

• gjøre om timer, minutter og sekunder til desimalform • beregne tidsforskjell • regne om mellom tidssoner

d Finn en enkel måte å gjøre om på fra minutter til timer.

Bruk det du fant ut i a, b og c.

3.1

Hvem har rett? Diskuter med en annen i klassen.

C

B 1,25 timer er like mye som én time og ett kvarter.

Hvor mye er 1,25 timer?

1,25 timer er 75 minutter.

3.18

e Bruk sammenhengen du fant i d, og regn ut hvor mange timer 48 minutter er.

Vårt tallsystem er bygd opp av ti ulike sifre, 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Når tallene blir store, vil sifrene ha ulik verdi avhengig av hvilken plass de står på. Det er ti tiere i en hundrer, og ti hundrere i en tusener. Når vi regner med tid, blir det annerledes.

Det er 24 timer i et døgn, 60 minutter i en time, 60 sekunder i et minutt og så deler vi sekunder inn i tideler og hundredeler. Vi bruker en blanding av ulike tallsystemer.

i 60-tallssystemet grupperer vi med 60

1

30 minutter er det samme som 0,5 h og __ h.

2

D 1,25 timer er 1 h 15 min.

3.4

Diskuter med en annen i klassen hvor lange minutter og timer vi ville fått hvis et system for tid var blitt laget i dag, når vi bruker 10-tallssystemet.

Begrunn svaret deres.

Henvisning til mengdetrening i oppgaveboka på 3 nivåer

Kunne vi hatt ti timer i døgnet?

Det er 60 minutter i en time og 60 sekunder i et minutt.

Skal vi regne om fra timer til minutter eller fra minutter til sekunder, må vi multiplisere med 60.

Eksempel 1 Hvor mange sekunder varer en telefonsamtale som er på 3 minutter 48 sekunder?

s er forkortelse for sekund.

Løsningsforslag Fordi det er 60 s i ett minutt, gjør vi om fra minutter til sekunder ved å gange med 60.

3 min 48 s 3 · 60 + 48 = 180 + 48 = 228 Telefonsamtalen varer i 228 s 3.2

Når 1 h er det samme som 60 minutter, vet du at 60 1 __ h = 0,5 h er det samme som ___ min = 30 minutter.

2 2 a Hvor mange minutter er 0,25 h?

Tips til oppstartsamtale

Vi bruker den internasjonale forkortelsen h (hour) for time, slik at andre forstår oss.

120

kommentarer Å regne med tid er annerledes enn å regne i titallsystemet. Dette kan være forvirrende for enkelte elever når de skal arbeide med tid på desimalform.

3.1 La elevene argumentere og begrunne sine meninger for hverandre. Se om noen av dem forandrer mening underveis. Få gjerne frem noen av argumentene i fellesskap i klassen.

Den vanligste misoppfatningen er at vi kan gjøre om 1 h og 25 min til 1,25 h. Elevene tenker her at hver time er 100 minutter.

3.2 Be elevene lage en hjelpetegning av en urskive delt i fire. Da kan de bruke

120

Maximum 9

c Finn en enkel måte å gjøre om fra timer til minutter.

Bruk det du fant ut i a og b. d Bruk sammenhengen du fant i c, og regn ut hvor mange minutter 0,4 h er.

det de vet om sammenhengen mellom desimaltall og brøk, for å finne sammenhengen mellom timer og minutter.

1 60

3 4

3.5

b Hvor mange minutter er 0,75 h?

45

15

1 4

1 2

Maximum 9 Lærerens bok

Fra Maximum 9 Lærerens bok

a 2h

d 5 h 30 min

b 3h

e 4 h 10 min

h 4__ h 2

c 10 h

f 3 h 14 min

i

sikkert vet hva betyr. Be dem så forklare matematikkordet til en annen i klassen og diskutere om de er enige i betydningen. Etterpå skal alle finne et matematikkord som de er usikre på, og spørre om klassekameraten kan forklare ordet for dem.

Grunnleggende ferdigheter

Forenkling

Leseferdigheter og muntlige ferdigheter Elevene skal kunne regne om mellom minutter og sekunder. Be elevene lese gjennom læringsmålene og markere et matematikkord de helt

g 7 h 57 min 1 1

h 5__ 4 Kapittel 3 • Mål og enheter

3.4 Hvis det var i dag vi skulle laget et system for å måle tid, ville vi nok brukt titallsystemet. Her er det da selvfølgelig mange ulike muligheter. Kanskje vi kunne hatt 100 sekunder i 1 minutt og 100 minutter i 1 time og 10 timer i døgnet? Da ville det blitt 100 000 sekunder i 1 døgn. Vårt døgn er derimot 86 400 sekunder. Hvert sekund på den nye klokka måtte derfor hatt lengden 0,86 s for at vi skulle fått den samme lengden som et døgn er i dag.

30

3.3 Be elevene bruke samme urskive som i forrige oppgave som hjelpetegning for å finne sammenhengen mellom minutter og timer.

Hvor mange minutter er det i

støtte for å regne om mellom sekunder, minutter og timer.

La elevene diskutere og utveksle ideer og tanker om dette. La dem beregne lengder på døgn, be dem ta med hvordan døgn er bestemt ut ifra natt og dag.

Hjelp elevene med å få en klarere bevissthet rundt tid. Be dem tenke gjennom hvor lenge de tror de pusser tennene, hvor lenge de tror de står i dusjen om morgenen, eller hvor lang tid de tror de bruker fra de står opp, og til de går ut døren om morgenen.

Klarer elevene å anslå dette? Be dem så gå hjem og sjekke disse tidene.

Tips til flere aktiviteter

La elevene teste hvor lang tid korte tidsrom varer. La dem få konkrete erfaringer knyttet til begrepene sekunder, minutter og timer. Bruk klokker eller klokkemodeller som

Mer utfordring / Flere aktiviteter

anslå tid Ta tiden med stoppeklokke. Be elevene hoppe opp og ned samtidig som de anslår tiden som går. Oppfordre elevene til å stoppe når de tror det har gått 30 sekunder, 75 sekunder

121

eller 150 sekunder. Elevene kan også gå en rundtur på skoleplassen og komme tilbake når de anslår at det har gått 0,5 minutter, 1,25 minutter eller 0,75 minutter.

La elevene prøve flere ganger og notere ned resultatene sine. De vil da kunne se hvem som kommer nærmest om dere beregner den enkeltes beste forsøk. Hvem kommer nærmest hvis dere heller beregner gjennomsnittstiden for de tre forsøkene?

Spør hvordan elevene tenker for å beregne korte tidsrom. Kanskje noen teller jevnt inni seg? Telleregelen 1001, 1002, 1003 er også effektiv for å få omtrent 1 sekund per tall.

Kapittel 3 • Mål og enheter

Idéer til hvordan forenkle og utfordre

www.gyldendal.no/maximum

121

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Maximum Smart Tavle aktiverer læreboka, samler fokus og hjelper læreren å konkretisere fagstoffet for eleven.

Innholdet i Maximums grunnbøker er tilpasset interaktive tavler, på denne måten kan man enkelt vise fram aktuelle sider i boka og samle klassens oppmerksomhet. Læreren kan velge ut enkeltoppgaver fra grunnboka og fokusere på disse.

+

Ved hjelp av interaktive elementer, bilder, begreper og spill, organisert etter tema og kapitler, gir Maximum Smart Tavle unike muligheter til å føre matematiske samtaler og gjennomgå eksempler i fellesskap.

Maximum Smart Tavle fungerer også med projektor og PC.

Smart Tavle

Smart Time

• Hele læreboka på interaktiv tavle • Skap fokus og elevaktivitet i klassen • Visualiser og konkretiser

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– aktiverer læreboka, samler fokus

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/maximum

MATEMATIKK

– aktiverer læreboka, samler fokus

8.–10. trinn

Maximum Smart Tavle

25

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

8.–10. trinn

Maximum Smart Vurdering

MATEMATIKK

26

– enklere vurdering, bedre oppfølging

Maximum Smart Vurdering er et digitalt vurderingsverktøy som gjør det enkelt for læreren å kartlegge elevenes matematiske måloppnåelse innenfor kapitlene og temaene i boka.

Læreren får umiddelbart oversikt over klassens og hver enkelt elevs resultater. Man kan følge elevenes utvikling over tid for å kartlegge progresjon og kompetanse.

Maximum Smart Vurdering har full integrasjon med Vokal.

Maximum Smart Vurdering består av: • En førtest som tester elevens kompetanse før man går i gang med et nytt kapittel.

• En midttest som tester elevens kompetanse etter å ha holdt på med kapitlet en tid.

Smart Vurdering

– enklere vurdering, bedre oppfølging • Selvrettende kartleggingsprøver • Resultatoversikt over enkeltelever og klasser • Forslag til personlig oppfølging av hver elev

www.gyldendal.no/maximum

Gratis utprøv ing skoleå ret 2015/ 2016

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Maximum Smartbok er en digital versjon av grunnboka der eleven kan gjøre notater, gultusje og få teksten opplest.

Med Maximum Smartbok får eleven all teksten i boka opplest av skuespillere. Elevene kan skrive egne notater, legge inn bokmerker, søke etter ord og forstørre deler av sidene i boka.

Smartboka kan brukes uavhengig av plattform.

Dersom du lagrer notater et sted, vil du kunne finne det igjen på hvilken som helst annen enhet.

+

Maximum Smartbok er et nyttig verktøy i matematikkundervisningen, både for lærer og elev og erstatter papirboka.

Smartboka er godt egnet for både PC/Mac og nettbrett, og kan også benyttes offline.

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten Internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– personlig bok, nye muligheter

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/maximum

MATEMATIKK

– personlig bok, nye muligheter

8.–10. trinn

Maximum Smartbok

27

28

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

MATEMATIKK

8.–10. trinn

Maximum nettsted

På Maximums nettsted www.gyldendal.no/maximum finnes alle de digitale ressursene samlet for både lærer og elev.

For elevene

Her får elevene tilgang til: • Smartbok For læreren

Her får læreren tilgang til: • Ressursbank • inngang til Smart Tavle, Smart Vurdering, Smart Time og Smart Bok

Maximum Ressursbank inneholder: • fasiter til grunnbøkene, oppgavebøkene og kapittelprøver • halvårs- og helårsprøver med vurderingsskjema (også som Word-dokumenter) • kapittelprøver (også som Word-dokumenter) • kopioriginaler til alle kapitlene i grunnbøkene • emneoversikt og forslag til årsplaner • undervisningsopplegg • digitale kurs i Excel og GeoGebra Ressursbank for læreren er gratis, men krever pålogging.

Bestill tilgang via www.gyldendal.no/maximum eller på digital@gyldendal.no.

www.gyldendal.no/maximum

29

Komponentoversikt

Maximum 8–10

Komplett

KJERNEMATERIELL Grunnbok

✓

Lærerens bok

✓

Oppgavebok

✓

DIGITALE LÆREVERKTØY Maximum Smartbok

✓

Maximum Smart Tavle

✓

Maximum Smart Vurdering

✓

Maximum Ressursrom

✓

TILLEGGSMATERIELL Regelsamling

digitale læreverktøy

✓

✓ lansert

www.gyldendal.no/maximum

MATEMATIKK

Maximum

Maximum 8–10

31

• grunnleggende ferdigheter på engelskfagets premisser • relevante og varierte tekster som fenger elevene • mange og varierte oppgaver med innbakt lesestrategi • tydelig fokus på vurdering for læring • unik komponentstruktur med Basic Skills www.gyldendal.no/enter

ENGELSK

8.–10. trinn

• all grammatikk og språkinnlæring i kontekst

32

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

ENGELSK

8.–10. trinn

Elizabeth Diskin, Knut Kasbo, Kirsti Grana Winsvold

Enter Learner’s Book – engelsk med fokus på eleven

Lansert

2016

2017

Med relevante temaer og varierte tekster som treffer rett i elevhjertet, gjør Enter engelskfaget spennende. Varierte oppgaver, tips til mer og mindre utfordringer i lærerveiledningen samt en egen bok som øver grunnleggende ferdigheter, gjør differensieringen lettere for læreren.

Med Enter Learner’s Book, Basic Skills og Enters digitale ressurser har vi utviklet et unikt læreverk i engelsk.

Enter Learner’s Book har vektlagt varierte og autentiske tekster av ulik type, omfang og vanskegrad. De treffer ungdommen og gjør engelsk spennende og læring motiverende, uavhengig av nivå. Til alle tekster finnes mange ulike oppgavetyper som både dekker grunnleggende ferdigheter samt jobber jevnlig med grammatiske temaer.

Enter Learner’s Book har fokus på vurdering.

Jevnlige oppgaver legger opp til både egen-

vurdering, hverandre-vurdering og lærerens underveisvurdering. Hvert kapittel har avsluttende refleksjonsoppgaver til egenvurdering om egen språklig progresjon, og oppgaver som egner seg for ulike muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner.

Enter tilbyr også Read and Write, et arbeidshefte med forenklet versjon av noen av tekstene i Learner’s Book. Heftet inneholder oppgaver som stimulerer elevenes leseforståelse og tar for seg grunnleggende ferdigheter samt har fokus på grammatikk.

www.gyldendal.no/enter

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

Activities

You have just started secondary school.

What are you looking forward to this year?

Talk to a classmate.

1

b Who is looking forward to playing football? c Who is looking forward to the first dance? d Who is looking forward to meeting his friends and new teachers?

Gina, 13

e Why is Danny not looking forward to all the tests?

I’m looking forward to meeting my new teachers and new classmates, and to seeing my friends again. I have not seen some of them all summer!

I also can’t wait to play new sports and learn to speak French. I’m not looking forward to the hours of homework we have each week.

I’m looking forward to – jeg gleder meg til

2

tests – prøver

b Write down five things you are looking forward to in your life.

I’m looking forward to going to a new school, but I’m not looking forward to all the tests. I worry that my grades will not be very good. I like reading books, especially fantasy books like Eragon.

especially – særlig science – naturfag

c Talk to a classmate and share what you are looking forward to in your life.

Danny, 13

maths – matematikk

3

c Present your classmate to the rest of the class.

Nouns

• Common nouns: a school, a teacher, an hour, a friendship • Proper nouns: Gina, Matt, London, Scotland BS 10

Enter 8 • Learner’s Book

Språkrammer med regler og eksempler.

50 Writing. The school magazine has asked you to write about someone that you think is a hero.

Who would you choose? Explain why you chose that person.

44 Speaking. Choose one of the heroes you have read about in the chapter. Think about what you know about this hero. a Write a list of keywords. b Tell a classmate about the hero.

45 Adjectives. In this chapter you can find many words to describe a hero. Most of these are adjectives that describe looks or special abilities. BS 16 a Find as many adjectives as possible, at least ten. Write a list. Read the words to a classmate. b Write a new sentence for five of the adjectives on your list. c Find antonyms for the adjectives you have found. For example, tall is the antonym of short.

Word unique

American firefighter, airplane, helicopter, national hero, strange-looking kid, outlaw, expedition, rich businessman, English teacher, unusual costume, protective shield 48 Speaking. These words and phrases describe personal qualities: heroic, tolerant, a good listener, service minded, good at teamwork, reliable, able to handle stressful situations, brave, extraordinary, legendary, not easily distracted, noble, unique a Which of these personal qualities do you think are most important if you are a hero.

List them from most to least important.

51 Diary. Choose one of the heroes mentioned in this chapter. Imagine this person writing a diary. What would he or she write about?

Write two paragraphs in this person’s diary.

BS 102

52 Writing. Write the beginning of a story where you are the superhero. Examples of super powers you can give yourself are: super strength, invisibility, the ability to fly and mental powers. BS 86 53 Writing. There are many heroes in literature and legend. Write a text about a hero from literature. Here are some examples:

b Compare your list with that of a classmate.

49 British and American English. These are varieties of the same language. However, there are some words that are different. BS 66 a What are the British English words for elevator and airplane?

54 Speaking. Many popular films are based on books. Captain America first appeared in comic books, but he has also starred in two films: The Avengers and Captain America.

Have you seen any films based on books?

Did you enjoy them? Why or why not?

55 Speaking. Everyday heroes.

BS 140

a Make a list of jobs where people are everyday heroes. b Make a search plan and find out more about one of these jobs. c Make a presentation.

I am able to …

A

Learning objectives

A bit

Quite well

Very well

… define different types of heroes. … make a list of heroes from literature and film.

b Match the words that mean the same: British English

… explain what an everyday hero is and give examples.

pants

cinema

… identify adjectives in a text.

pharmacy

handbag

… describe a hero using many different adjectives.

telling the truth

movie theater

sweets

Explanation

King Arthur, Hercules, Harry Potter, Alk and Ilke (from Phenomena), Ronia the Robber’s Daughter, the Pevensies (from the Chronicles of Narnia), Frodo (from The Lord of the Rings), Lyra (from The Golden Compass).

… give examples of words that are different in American and British English.

Egenvurderingen lar elevene reflektere over egen progresjon i forhold til læringsmålene for kapitlet

different from everyone and everything else

sidewalk

crisps

french fries

toilet

unselfishness

very special, unusual or strange

purse

torch

honesty

the physical or mental skills you need to do something

potato chips

pavement

putting someone else before yourself

candy

chips

+ …………………………………………………

? …………………………………………………

restroom

trousers

flashlight

chemist

+ …………………………………………………

How will you work on this?

courage

extraordinary

Oppsummeringsoppgaver etter endt kapittel abilities

66

47 A or an. Put a or an in front of these words and phrases. BS 8

American English

46 Vocabulary. Match the words with the correct explanation.

Henvisning til Basic Skills for9 mer informasjon og flere oppgaver knyttet til temaet

Move on

Sum up

b Give examples of when you use the present simple.

Nouns. Find and write down the nouns from the text. Sort them into common nouns and proper nouns. BS 10

Jobb i dybden med Move on-oppgavene

Chapter Activities

a Explain to a classmate how you know that these verbs are in the present simple.

e What is good about your poster?

Write three sentences.

4

Chapter 1 • A Fresh Start!

Fra Enter 8 Learner’s Book

43 Verbs. Skim through this chapter and find examples of verbs that are in the present simple.

d Make a poster about your classmate.

Include some pictures.

Nouns are the names of things, people, places and ideas. Nouns can be divided into two groups:

Proper nouns begin with a capital letter.

BS 121

b Interview a classmate using these questions.

Write down the answers.

Alexandra, 13

Gloser i marg er oversatt til norsk for å lette lesingen

Poster. Get to know your classmate.

a Make a list of questions you would like to ask a classmate. You can ask about family, favourite activities, favourite subjects, hopes and dreams, and so on. Start questions with words like what, when, who, how, why.

bravery

Eureka

I’m looking forward to science. It’s really fun, and I like to learn about animals, plants and how things work. I’m not looking forward to maths because I think it will be a lot more difficult than last year. Even then, I sometimes got tired of doing my homework.

8

Speaking. I’m looking forward to is a useful expression. a How would you translate I’m looking forward to into Norwegian?

Matt, 14

grades – karakterer

Reading to understand. a Who is looking forward to learning about animals, plants and how things work?

I’m looking forward to a new school and making new friends. I can’t wait until football starts and my first dance of the year! But I’m sad about leaving my old school, because I liked it very much.

secondary school – ungdomsskolen

ENGELSK

•

Alle tekster etterfølges av oppgaver

I’m Looking Forward to …

Warm-up

8.–10. trinn

Førlesingsoppgave til hver tekst

33

… use verbs in the present simple correctly.

B

What have you worked well with in English lately?

Enter 8 • Learner’s Book

What do you need to work on?

? …………………………………………………

Chapter 2 • Heroes

Fra Enter 8 Learner’s Book

www.gyldendal.no/enter

67

34

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

ENGELSK

8.–10. trinn

Elizabeth Diskin, Knut Kasbo, Kirsti Grana Winsvold

Enter Basic Skills Enter Basic Skills 8–10 er elevenes egen unike ressursbok. Dette er en flertrinnsbok som i tett samspill med Learner’s Book 8, 9 og 10 øver opp elevenes språkkunnskap og grunnleggende ferdigheter i engelsk.

Fra Learner’s Book henvises det til Basic Skills, hvor elevene kan fordype seg i det aktuelle temaet og arbeide med oppgaver tilpasset sitt nivå. I Basic Skills finnes eksempeltekster, oppgaver i tekstoppbygging, grammatikk, rettskriving med mer. Den gir forslag til oppgaver som kan brukes til skriftlig vurdering samt oppgaver som kan brukes til eksamensforberedelser.

Basic Skills inneholder oppgaver på ulike nivåer, noe som gjør det enklere å differensiere undervisningen. Basic Skills legger også til rette for en mer fleksibel engelskundervisning. Ved at alt grammatikk- og språkstoffet er samlet i en egen bok, er det mulig å arbeide med de grammatiske temaene akkurat når en måtte ønske.

Sammen utgjør Learner’s Book og Basic Skills en unik sammensetning av læringsressurser som gjør det enklere å jobbe dypere, grundigere og mer effektivt med engelsk.

Contents

3 Reading

1 Language Let’s Talk About Grammar Articles Nouns Adjectives Adverbs Pronouns Verbs Prepositions Language Rules Apostrophes Direct and Indirect Speech Pronunciation British and American English Spelling Checklist Easily Confused Words Vocabulary Building Sound More Like a Native Speaker

7 8 10 16 20 22 30 52 56 58 60 62 66 68 70 72 76

2 Writing Useful Words Paragraphs Linking Words Formal and Informal Language How to Begin Your Story How to End Your Story Create Cool Characters Descriptions Who is Telling the Story?

Spice Up Your Writing Edit Your Text Plan Your Text Diary Blog Interview Formal Letter or Email Article Argumentative Text Letter to the Editor Eyewitness Account Speech Short Story Novel Poster Activities Writing for the Exam What Works for You?

2

79 80 82 84 86 87 88 90 94 96 100 101 102 104 106 108 110 112 114 116 117 118 120 121 122 123 125

Reading Strategies After Reading Choosing a Book Creative Book Reports Activities What Works for You

127 130 130 131 132 133

Spontaneous Speech Express Your Opinion Planning a Mini-Talk Planning a Presentation A Persuasive Presentation Assess Your Speaking Skills Activities What Works for You

135 136 139 140 145 146 148 149

Listening Strategies After Listening Be a Good Listener Activities What Works for You?

151 153 153 154 155

How do I Say It? – cardinal numbers, ordinal numbers, decimals, percentages, fractions, maths problems Time and Dates Currency Measurements – temperature, length, weight, speed, area and volume Tables, Charts and Graphs Shapes

157

Basic Rules Online Finding Information – search plan, check your sources, list your sources Taking Notes

173 174

4 Speaking

5 Listening

6 Numbers

160 161 162 166 171

7 Digital Skills

Basic Skills

175

Basic Skills

Fra Enter Basic Skills 8–10

www.gyldendal.no/enter

3

NYHET – Følger revidert læreplan 2013

adjectives – adjektiv, f.eks. green, big shape – form size – størrelse personality – personlighet appearance – utseende

Adjectives are used to describe nouns. Adjectives can tell you about:

noun

•

shape and size: big, little, fat, thin, round, long, short, tall, enormous, slim, huge

• •

colour: yellow, red, blue, pale, dark

•

appearance: handsome, beautiful, ugly, adorable, cool, friendly, lively, young, old

personality: angry, kind, strict, horrible, dangerous, sweet, generous, courageous, outgoing

adverb

The little boy sits quietly on a blue scooter. verb

ENGELSK

Adjectives

adjective

definite article

8.–10. trinn

Grundig gjennomgang av alle grammatiske temaer

Language

35

adjective

noun

indefinite article preposition

Activities Adjectives

4

1

Use the picture above to write sentences about the man and woman in the picture. For example: The old lady is wearing a black jacket.

2

a Draw a picture of a fantasy animal.

Add adjectives to these sentences to make them more descriptive. a The dog sat under the tree in the garden. b Rachel and Jonathan are watching a film and eating some sweets. c The plane landed at the airport.

b Work in pairs. Describe your animal.

Your classmate’s task is to draw what you describe. Compare your drawings afterwords. Are they similar?

3

f The man lives in the house in the woods.

Oppgaver på ulike nivåer gjør det lettere å differensiere undervisningen

Vocabulary Building

Suffixes

Words can be divided into three parts: prefix – at the beginning of the word stem – the part of the word that carries the main meaning suffix –at the end of the word

Suffix

Meaning

-y

adjective

luck – lucky

-ful

adjective

care – careful

-less

without

care – careless

-er

comparative

loud – louder

-est

prefix stem suffix unkindly

Prefixes

Example

superlative

Suffixes often change the word class.

loud – loudest

-ly

adverb

loud – loudly

-able

can be done

sink – sinkable

-ed

past tense of verb

jump – jumped

-ing

verb form

jump – jumping

-ness

state of

kind – kindness

The most common prefixes:

Maskoten gir nyttige råd og huskeregler

TRUE

Prefix

Meaning

Example

dis-

not

agree – disagree

mis-

wrongly

understand – misunderstand

pre-

before

paid – prepaid

re-

again

try – retry

un-

not

happy – unhappy

iminilir-

not, without

possible – impossible active – inactive legal – illegal relevant – irrelevant

TRUTH

+

- th

+

Notice! im- before p, in- before a, il- before l, ir- before r

TRUE

+ - th

+

TRUTHFUL

- ly

TRUTHFULLY

TRUTH

+ - ful

un -

+

+

TRUE TRUTHFUL

1

UNTRUE

TRUTHFUL

+ - ly

TRUTHFULLY

Activities Prefixes and suffixes

un -

Basic Skills sørger for dybdelæring i alle temaer

TRUTH

- ful

TRUTHFUL

5

Language

comparative – komparativ superlative – superlativ

The most common suffixes:

Working on how words are built up helps you to expand your vocabulary and your understanding of words.

Use prefixes and suffixes to make new words.

e The witch took her broomstick and flew into the sky.

Look around the classroom. Choose an object and describe it using adjectives.

Fra Enter Basic Skills 8–10

expand – utvide divided – delt opposite – motsatt adapt – tilpasse

d Alice is wearing a skirt and a T-shirt.

Unhappily, unkindness, deactivate. For each word: a Divide into prefix, stem and suffix.

UNTRUTHFUL

b What does the stem mean? c Which word class does the word belong to?

2

Make new words from these stems using prefixes and suffixes. How many can you make for each word? Who can make the most? act care fair happy

d How does the suffix change the word class?

16

Basic Skills

Stoffet er visualisert og gjør innholdet oversiktlig for elevene

e How does the prefix change the meaning of the word?

Fra Enter Basic Skills 8–10

www.gyldendal.no/enter

Language

17

Eureka

Oppgaver til hvert grammatiske tema

NYHET – Lanseres 2015

8.–10. trinn

Enter Teacher’s book

ENGELSK

36

Teacher’s Book følger Learner’s Book side for side. Den er intuitiv og oversiktlig, og en trygg støtte for både den ferske og den erfarne læreren.

Hver side i Teacher’s Book inneholder en faksimile fra tilsvarende side i Learner’s Book. Til hver faksimile følger en veiledning i hvordan man kan jobbe med det aktuelle oppslaget. Her finner du forslag til hvordan oppgavene i Learner’s Book kan forenkles, samt gi elevene større utfordringer. Her finnes også ekstra oppgaver til tekstene.

Teacher’s Book gir også en veiledning til bruk av Basic Skills, og viser hvordan en enkelt kan bruke Basic Skills og Learner’s Book sammen.

!!

DidDid youyou know? know?

Teacher’s Book følger Learner’s Book side for side

!!

He said He said through through the the door, door, “What He “What said He in said through the inthrough the name name theofthe door, arse ofdoor, arse “What is that “What is that in supposed the in supposed the name name of arse of arse is that is that supposed supposed to mean?” to mean?” to mean?” to mean?”

Activities Activities Activities Activities

DidDid youyou know? know?

Honestly, Honestly, he can he can be so becrude. so Honestly, crude.

Honestly, he can he can be so becrude. so crude.

1 1Reading Reading to understand. to understand.

5 have 5read Writing.

Writing.

The texttext youyou havehave readread is from is from 1 1Reading Reading to understand. to understand.

5 5Writing.

Writing.

TheThe texttext youyou have read is from isThe from Louise Louise Rennison Rennison hashas Louise Louise Rennison Rennison hashas BS 102 BS 102 Georgia’s BS 102 BS 102 Georgia’s diary. diary.

Georgia’s Georgia’s a What a What ison Georgia ison Georgia wondering wondering about about on diary. on diary. a What a What is Georgia is Georgia wondering wondering about about written written a whole a whole series series written written a whole a p.m. whole series series 10:00 10:00 p.m.

10:00 10:00 p.m.p.m.

August 27th27 Thursday, Thursday, August August 27th27 atth11 ata.m.? a.m.? a the How a text can can youyou see see thatthat the the texttext is from is from atth11 atThursday, a.m.?

11 Thursday, a.m.? August a11 How a How can can youyou see see thatthat the text isHow from is from of books of books about about Georgia Georgiaof books of books about about Georgia Georgia Maybe Maybe they’ll they’ll grow grow back back overnight.

Maybe overnight.

Maybe they’ll How they’ll How grow long grow long back does back does overnight. it take overnight. it take for eyebrows for How eyebrows How longlong does does it take it take for eyebrows for eyebrows b Why a diary? a diary?

Make Make a list. a list. a diary? a diary?

Make Make a list. a list. b Why b Why doesdoes she she need need the the tweezers? tweezers? b Why doesdoes she she need need the the tweezers? tweezers?

Nicolson Nicolson andand her her Nicolson Nicolson and and her her to grow? to grow? to grow? to grow? b What bwhen What do you do you think think happens happens when when Georgia Georgia b What b What do you do you think think happens happens when Georgia Georgia cthem?

Where c Where doesdoes she she findfind them? them? c Where c Where doesdoes she she findfind them? friends. friends.

TheThe firstfirst three three friends. friends.

TheThe firstfirst three three begins begins school? atare school?

Imagine Imagine thatthat youyou are are begins begins at school? at school?

Imagine Imagine that that youat you are have have alsoalso been been made made have have alsoalso been been made made d a Why does does she she startstart to use to use a razor aGeorgia razor instead? instead? d Why d Why doesdoes she she startstart to use tod use a Why razor razor instead? instead?

Georgia Georgia andthe and write write her her diary diary entries entries for the for the Georgia andand write write her her diary diary entries entries for for the intointo a film a film called called Angus, Angus,intointo a film a film called called Angus, Angus, th th th th firsttext first day day ofaschool. of school.

UseUse the the texttext as aas model. a model. firstthe first day day of school. of school.

UseUse the the text as aas model. model.

What euses What happens happens when when she she usesuses the razor? razor? e What e What happens happens when when sheeshe uses the the razor? razor?

Friday, Friday, August August 28 Friday, 28 Friday, August August 2828 Thongs Thongs andand Perfect Perfect Thongs Thongs and and Perfect Perfect f that What f What does does Jas suggest Jas suggest thatthat Georgia Georgia should should f What f What doesdoes Jas suggest Jas suggest that Georgia Georgia should should Snogging.

Snogging.

Snogging.

Snogging.

6 with 6Speaking.

Speaking. together together withwith twotwo or or 6 6Speaking.

Speaking.

Work Work together together with twotwo or Work or Work do?do? do?do?

11:00 11:00 a.m.a.m.

11:00 11:00 a.m.a.m. three classmates. classmates.

Make a role a role playplay about about three three classmates. classmates.

Make Make a role athree role play play about about Make g g two two words words in the in the textGeorgia’s text areGeorgia’s synonyms are synonyms g Which g Which twotwo words words in the in the textWhich text areWhich synonyms are synonyms Georgia’s Georgia’s disaster or an oreveryday an everyday disaster disaster disaster disaster or an oreveryday an everyday disaster disaster Eyebrows Eyebrows haven’t haven’t grown grown back. back.

Eyebrows Eyebrows haven’t haven’t grown grown back. back. for stupid? for stupid? for stupid? for stupid? of your of your own. own. of your of your own. own. hkind hrelationship your your opinion opinion what what kindkind of relationship of relationship h In h your In your opinion opinion what what kind ofIn ofInrelationship 11:15 11:15 a.m.a.m.

11:15 11:15 a.m.a.m.

7 7 Contractions.

Contractions.

Choose Choose six contractions six contractions fromfrom 7 7 Contractions.

Contractions.

Choose Choose six contractions six contractions from from does Georgia Georgia havehave withwith her her parents? parents? doesdoes Georgia Georgia havehave withwith herdoes her parents? parents? phoned and wanted wanted tosome go to shopping gonew shopping – there’s – there’s some some newnew make-up make-up Jas Jas phoned phoned andand wanted wanted toJas go toJas shopping gophoned shopping – and there’s – there’s some new make-up make-up BS 58 BS 58 BS 58 BS 58 the the text.text. the the text.text. range that that looks looks so natural sohave natural can’t tell tell youyou have have gotgot anyany on. on. range range thatthat looks looks so natural so natural yourange you can’t can’t tell tell you you have gotyou got anyyou any on.can’t on.

2 words.

2Vocabulary.

Vocabulary.

Read Read the the words. words.

2 2Vocabulary.

Vocabulary.

Read Read the the words. acontracted Write acontracted Write them them in both in both theirtheir contracted contracted a Write a Write them them in both in both theirtheir I said, I said, “Do“Do theythey do eyebrows?” do eyebrows?”

I said, I said, “Do“Do theythey do eyebrows?” do eyebrows?” and and their their extended extended form. form. and and their their extended extended form. form.

• hair eyebrow, • eyebrow, eyelash, eyelash, hat,hat, hairhair • eyebrow, • eyebrow, eyelash, eyelash, hat,hat, hair She She said, said, “Why? What dofalse you dofalse you mean? mean?

Do you Do you mean mean falsefalse eyelashes?” eyelashes?”

SheShe said,said, “Why? “Why? What What do you do you mean? mean?

Do“Why? you DoWhat you mean mean eyelashes?” eyelashes?”

Example: I’ve –I’ve I have – I have Example: Example: I’ve –I’ve I have – I have Example: • eyeliner razor, • eyeliner razor, concealer, concealer, mascara, eyeliner eyeliner pencil pencil • razor, • razor, concealer, concealer, mascara, mascara, pencil pencil mascara, I said, I said, “No, “No, I mean I mean eyebrows. eyebrows.

You You know, know, theeyes. the bitsbits above above youryour eyes. eyes. ” ” • hurricane, I said, I said, “No,“No, I mean I mean eyebrows. eyebrows.

You You know, know, the the hairy hairy bitsbits above above your your eyes. ”hairy ”hairy • flood hurricane, • hurricane, spot,spot, famine, famine, flood flood • hurricane, spot,spot, famine, famine, flood b Why b many Why domany you do you think think there there are so aremany so many b Why b Why do you do you think think there there are so are so crude crude – grov – grov crude crude – grov –Honestly, grovHonestly, • stupid actually, • actually, painful, painful, awful, awful, stupid stupid • actually, • actually, painful, painful, awful, awful, stupid Honestly, friends friends cancan be thick. be thick. friends friends cancan be thick. beHonestly, thick. contractions in this in this text? text? contractions contractions in this in this text? text?contractions growgrow backback – vokse – vokse ut igjen ut igjen growgrow backback – vokse – vokse ut igjen ut igjen “Ofeyebrows.

“Of course course they they don’t don’t dogot eyebrows. doeyebrows, eyebrows.

Everyone’s Everyone’s gotgot eyebrows, eyebrows, whywhy “Of “Of course course theythey don’t don’t do eyebrows. do Everyone’s Everyone’s got eyebrows, why why a line Find a that Find thedoes the word in each in each lineline that does does notexamples not of other a Find a Find the the word word in each in each line that does notword not c texts Give c where Give examples examples of other texts texts where where youyou c that Give c Give examples of other texts where you youof other thickthick – her:– dum her: dum thickthick – her:– would dum her: would dumyouyou fit in. fitExplain in. Explain youryour answer. answer. think fit in. fitExplain in. Explain youryour answer. answer. would would youyou need need a spare a spare pair?” pair?” need need a spare a spare pair?” pair?” think think youyou would would findfind many many contractions. contractions. think youyou would would findfind many many contractions. contractions.

Klingon Klingon – romvesen – romvesen fra Star fra Star TrekKlingon TrekKlingon – romvesen – romvesen fra“IStar Trek Trek I anymore. said, I said, “I Ihaven’t “I Ihaven’t got got any any anymore.

I shaved them off by offmistake. by mistake. ” ” I said, I fra said, “IStar haven’t haven’t gotgot anyany anymore. shaved shaved them them off by offanymore. mistake. by mistake. ”I shaved ” them bdoing What bdoing What you you learn learn fromfrom doing doing an activity an activity b What b What can can youyou learn learn fromfrom ancan activity ancan activity like like this?this? like like this?this? dim dim – dum – dum dim dim – dum – dumSheShe She She said, said, “I’m “I’m coming coming round round now, don’t don’t do” anything do” anything untiluntil I getI get there. there. ” ” said,said, “I’m“I’m coming coming round round now, now, don’t don’t do anything do anything until until I now, get I get there. there.

Faksimilene fra Learner’s Book har lesbar skrift

3 uses 3aVocabulary.

Georgia Georgia usesuses a lota of lotexpressions of expressions 3 3Vocabulary.

Vocabulary.

Georgia Georgia uses lotaVocabulary. of lotexpressions of expressions Noon Noon Noon Noon that that teenagers teenagers commonly use.use.

HereHere are some are some thatthat teenagers teenagers commonly commonly use. use.

Here Here are some arecommonly some Contractions Contractions When I open I open the the door, door, Jas Jas looks looks at at expressions When When I open I open the the door, door, Jas When Jas looks looks at at from from the the text:text: toContractions rummage toContractions rummage around, around, expressions fromfrom the the text:text: toexpressions rummage toexpressions rummage around, around, me me like like I’m Klingon. a Klingon.

“You“You looklook likelike a little me me likelike I’m aI’m Klingon. a Klingon.

“You“You look look like likeaI’m abe little abe little lie down, lie down, cracked cracked it, toit,be tothick. be thick. are shorter a little lie down, lie down, cracked cracked it, toit, tothick. thick.

Contractions Contractions are shorter versions Contractions versions Contractions of words. of words. are shorter are shorter versions versions of words. of words. a really Klingon, aisKlingon, says.says.

SheShe really really is is a Klingon, a Klingon, ” she” she says.says.

SheShe really is ” she” she They They are often are often usedused in spoken in spoken They English They are English often areand often and usedused in spoken in spoken English English andand a Explain aexpressions Explain what what the the words words and and expressions expressions a Explain a Explain what what the the words words and and expressions in informal in informal texts. texts. in informal in informal texts. texts. mean. mean. mean. mean. a dim a dim friend. friend.

It’s more It’s more likelike having having a dim a dim friend. friend.

It’s more It’s more likelike having having a dog a dog thanthan a friend, a friend, actually. actually. a dog a dog thanthan a friend, a friend, actually. actually. b Use b Use thewrite the words words and and expressions expressions to write to write newnew b Use b Use the the words words andand expressions expressions to to write new new Contractions Contractions Extended Contractions Extended Contractions form form Extended Extended form form sentences. sentences.

Write a new a new sentence sentence for each for each sentences. sentences.

Write Write a new a new sentence sentence for each forWrite each expression. expression. expression. expression.

I’ve I’ve I have I’ve I have I’ve I have I have 6:006:00 p.m.p.m.

6:006:00 p.m.p.m.

Jashelp Jas has gone. gone.

HerHer ideaidea of help of help waswas Jas Jas hashas gone. gone.

HerHer ideaidea of help of washas was He’s He’s 4 abe 4 Writing.

Writing. would would be abe disaster a disaster for you? for you?

4 4Writing.

Writing.

What What would would be disaster a disaster forWhat you? forWhat you? draw towith draw some some eyebrows eyebrows on with on with Write to draw to draw some some eyebrows eyebrows ontowith on Write Write your your diary diary entry entry or aor blog a blog entry entry for for Write youryour diary diary entry entry or aor blog a blog entry entry for for Can’t Can’t eyeliner eyeliner pencil. pencil. eyeliner eyeliner pencil. pencil.

BS 102,104 BS 102,104 BS 102,104 BS 102,104 the the dayday of the of the disaster. disaster. the the dayday of the of the disaster. disaster.

I have I have to stay to stay in in Obviously, Obviously, I have I have to stay to stay inObviously, inObviously, forever forever now. now. forever forever now. now.

8 • 8Learner’s • Learner’s Book Book 8 • 8Learner’s • Learner’s BookBook 146 146EnterEnter 146 146EnterEnter

Did Did you you know? know?

Faktaruten Faktaruten DidDid youyou know? know? girgir elevene elevene mer mer informasjon informasjon omom forfatteren, forfatteren, bøkene bøkene hennes hennes og og filmatiseringen filmatiseringen av av bøkene. bøkene.

Elevene Elevene kankan i tillegg i tillegg bruke bruke internett internett forfor å finne å finne ytterligere ytterligere inforinformasjon. masjon.

Contractions Contractions Språkrammen Språkrammen fokuserer fokuserer på på temaet temaet contractions. contractions.

Dette Dette er er forkortede forkortede og og sammentrukne sammentrukne versjoner versjoner av av ordord som som hovedsakelig hovedsakelig brukes brukes i muntlig i muntlig og og uformelt uformelt språk. språk.

Elevene Elevene kankan lære lære segseg uttrykkene uttrykkene contractions contractions (I’ve) (I’ve) og og extended extended form form (I have).

(I have).

Disse Disse uttrykuttrykkene kene vil vil elevene elevene møte møte i oppgaver i oppgaver og og formuleringer formuleringer flere flere steder steder i Enter i Enter 8 og 8 og

Fra Enter 8 Teacher’s Book

He isHe is

Cannot Can’t Cannot Can’t

Cannot Cannot BS 58 BS 58

BS 58 BS 58

Chapter Chapter 5•5 Disasters • Disasters Chapter Chapter 5•5 Disasters • Disasters 147 147 147 147

C Writing.

C Writing.

YouYou areare Georgia’s Georgia’s mum mum or or i Basic i Basic Skills, Skills, side side 58.58.

Teksttypen Teksttypen dad. dad.

YouYou also also keep keep a diary. a diary.

Write Write a a dagbok dagbok er er ofte ofte uformell uformell og og med med et et diary diary entry entry from from thethe dayday when when muntlig muntlig preg preg som som i dette i dette eksempelet, eksempelet, Georgia Georgia removed removed herher eyebrows. eyebrows. og og inneholder inneholder derfor derfor mange mange sammensammenD Speaking.

D Speaking.

TellTell your your classmate classmate about about trekninger trekninger av av ord. ord. an an everyday everyday disaster disaster youyou have have expeexperienced rienced or or heard heard about. about.

TheThe first first Extra Extra activities activities time time youyou telltell thethe story, story, your your classclassA Vocabulary.

A Vocabulary.

Choose Choose three three words words mate mate is going is going to pretend to pretend to be to be uninuninfrom from thisthis listlist that that youyou think think best best terested terested in listening in listening to you. to you.

TheThe describe describe Georgia.

Georgia. kind, kind, mean, mean, brave, brave, second second time time youyou telltell thethe story, story, your your foolish, foolish, determined, determined, lazy, lazy, strong, strong, classmate classmate is going is going to pretend to pretend to be to be weak, weak, clever, clever, unintelligent, unintelligent, silly, silly, very very interested. interested. smart, smart, good, good, evil,evil, powerless, powerless, selfish, selfish, • How • How diddid youyou feelfeel about about speaking speaking greedy, greedy, caring, caring, grumpy, grumpy, responsible. responsible. while while your your classmate classmate was was uninteuninteGive Give reasons reasons forfor your your choice. choice. rested? rested?

B Speaking.

B Speaking.

Georgia Georgia andand herher parents parents • How • How diddid youyou feelfeel about about speaking speaking areare discussing discussing what what to do to do with with while while your your classmate classmate was was intereintereGeorgia’s Georgia’s missing missing eyebrows. eyebrows.

ActAct outout sted? sted? thethe situation. situation.

• Teacher’s 146 146Enter Enter 8 • 8Teacher’s Book Book

He isHe’s He isHe’s

• Describe • Describe your your classmate’s classmate’s body body language language when when he/she he/she was was uninuninterested terested andand interested. interested.

Activities Activities F a what F a what 1 Reading 1 Reading to understand. to understand. to to wear wear andand about about make-up, make-up, b plucking b plucking eyebrows, eyebrows, c inc Dad’s in Dad’s tie tie drawer, drawer, d plucking d plucking is painful, is painful, e she e she shaves shaves off off herher eyebrows, eyebrows, f tof draw to draw some some eyeeye brows brows on on with with eyeliner eyeliner pencil, pencil, g thick, g thick, dimdim F aF hat 2 Vocabulary.

2 Vocabulary. a hat er er ingen ingen kroppsdel, kroppsdel, razor razor er er ikke ikke make-up, make-up, spot spot er er ikke ikke naturkatastrofe, naturkatastrofe, actually actually er er ikke ikke adjektiv adjektiv b ordforråd, b ordforråd, sortere sortere ord, ord, gruppere gruppere ord, ord, reflektere reflektere over over ordets ordets betydning, betydning, utvikle utvikle bevissthet bevissthet omom gramgrammatikk matikk

Ekstra oppgaver til teksten

www.gyldendal.no/enter

F aF muntlig 5 Writing.

5 Writing. a muntlig språk, språk, uformell uformell forslag forslag til ord: til ord: I have, I have, it is, it is, I will, I will, would would tekst, tekst, dagdag og og dato, dato, flere flere små små notater notater not,not, cannot, cannot, they they willwill på på ulike ulike tidspunkt, tidspunkt, skrevet skrevet frafra fortellefortellen Større n Større utfordringer utfordringer rens rens synsvinkel synsvinkel i første i første person person 2 Vocabulary.

2 Vocabulary.

La La elevene elevene lage lage flere flere n Forenkling n Forenkling avav oppgavene oppgavene liknende liknende oppgaver oppgaver og og forsøke forsøke å løse å løse 3 Vocabulary.

3 Vocabulary.

Uttrykkene Uttrykkene kankan best best hverandres hverandres forslag. forslag.

Oppgavetypen Oppgavetypen forstås forstås i sin i sin sammenheng. sammenheng.

La La elevene elevene kalles kalles ofte ofte OddOdd man man out,out, siden siden poenget poenget letelete etter etter uttrykkene uttrykkene i teksten i teksten og og er er at ett at ett av av ordene ordene ikke ikke passer passer forsøke forsøke å forstå å forstå hvahva de de betyr betyr ut fra ut fra sammen sammen med med de de andre. andre. konteksten. konteksten.

En En måte måte å forenkle å forenkle 3 Vocabulary.

3 Vocabulary.

Oppgaven Oppgaven kankan utvides utvides oppgaven oppgaven på på kankan være være å laå la elevene elevene med med flere flere uttrykk uttrykk frafra teksten teksten som som oversette oversette til norsk til norsk i stedet i stedet forfor elevene elevene skal skal forklare forklare på på engelsk, engelsk, forfor å forklare å forklare på på engelsk. engelsk. eksempel eksempel getget away away with, with, water water likelike 7 Contractions.

7 Contractions.

I denne I denne oppgaven oppgaven kankan mad, mad, I can’t I can’t bear bear this, this, to even to even up,up, by by læreren læreren gi elevene gi elevene ordene ordene i deres i deres fullfull- mistake. mistake. stendige stendige form form og og la elevene la elevene letelete etter etter sammentrekningene sammentrekningene i teksten. i teksten.

HerHer er er

• Disasters147 Chapter Chapter 5 • 5Disasters 147

Forslag til både forenkling av oppgaver og hvordan gi større utfordringer

NYHET – Lanseres 2015

Gratis utprøv ing skoleå ret 2015/ 2016

ENGELSK

– aktiverer læreboka, samler fokus

8.–10. trinn

Enter Smart Tavle

37

Eureka Med Enter Smart Tavle åpnes nye muligheter i språkundervisningen. Her finner du, i tillegg til alt innholdet i Learner’s Book, en rekke interaktive aktiviteter som bidrar til å samle fokus og løfte undervisningen til et nytt nivå.

Smart Tavle gir gode muligheter til å arbeide med språket gjennom eksperimentering av bilder, ord, lyder og bakgrunner. Det er enkelt å fokusere på enkeltelementer ved å løsrive oppgaver, bilder og tekst fra aktuelle sider i Learner’s Book. Slik konkretiseres undervisningen og gjør det lettere å differensiere samt samle fokus rundt lærer og tavle.

+

All tekst er innlest av ungdom og voksne med engelsk som førstespråk, og gir god hjelp i uttale av ord og vendinger.

Enter Smart Tavle er et brukervennlig og intuitivt verktøy som læreren enkelt kan ta i bruk, både på digital tavle og projektor.

Smart Tavle

Smart Time

• Hele læreboka på interaktiv tavle • Skap fokus og elevaktivitet i klassen • Visualiser og konkretiser

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– aktiverer læreboka, samler fokus

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/enter

NYHET – Lanseres 2015

8.–10. trinn

Enter Smartbok

ENGELSK

38

– personlig bok, nye muligheter

?

TOPIC WORDS

Look at the picture and the topic words. What do you think you will read about in this chapter?

Make a list.

challenge to participate to practise athlete

Learning objectives Describe and compare different sports and games Write instructions for sports and equipment Write a blog post n Explain how to make the plural of nouns n Improve sentences using adverbs

competition

n

to compete

n n

activities

4

Action

equipment

109

Enter Smartbok er den digitale versjonen av Learner’s Book.

Her kan elevene høre teksten i boka opplest av ungdom og voksne med engelsk som førstespråk.

Elevene kan skrive egne notater, legge inn bokmerker, søke etter ord og sidetall samt forstørre deler av sidene i boka. Smartboka kan brukes uavhengig av plattform. Dersom du lagrer notater et sted, vil du kunne finne det igjen på hvilken som helst annen enhet.

+

Å tilby bøkene i digital versjon med en rekke tilleggsfunksjoner har vist seg nyttig og verdifullt for både eleven og læreren.

Smartboka er godt egnet for både PC/Mac og nettbrett, og kan også benyttes offline.

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten Internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– personlig bok, nye muligheter

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/enter

39

Utgivelsesplan

Enter

8

9

10

KJERNEMATERIELL Learner’s Book

✓

2016

2017

Basic Skills 8–10

✓

✓

✓

Teacher’s Book

✓

2016

2017

Read and Write

✓

2016

2017

✓

2016

2017

Enter Smart Tavle

✓

2016

2017

Enter Smartbok

✓

2016

2017

Enter Ressursbank

✓

2016

2017

TILLEGGSMATERIELL Enter CD

DIGITALE LÆREVERKTØY

flergangsbok

engangsbok

digitale læreverktøy

✓ lansert

www.gyldendal.no/enter

ENGELSK

Enter

Enter utgivelsesplan

41

• Ryddig og tydelig, faglig grundig • Gode illustrasjoner med forklarende tekst • Varierte oppgaver og aktiviteter • Tydelige mål og fokus på begreper • Lærerens bok følger grunnboka side for side • Smartbok med innlest lyd gir god støtte til eleven www.gyldendal.no/eureka

NATURFAG

8.–10. trinn

Eureka

42 NATURFAG

8.–10. trinn

Merethe Frøyland, Andreas Hannisdal, Merete Hannisdal, John Haugan, Morten Munkvik, Jørn Nyberg og Kari Synnes

Eureka!

– lett å lære og forstå naturfag

Eureka Gjennom en ryddig struktur og tydelig oppbygging bidrar Eureka! til god oversikt og sammenheng i naturfag. Instruktive tegninger og foto gir god støtte og forståelse i elevenes arbeid med faget.

Læreverket stiller tankevekkende ikke-reproduserende spørsmål. Aktivitetene gir god begrepsstruktur og strategier for å tenke kritisk.

Aktivitetene gir elevene praktisk erfaring og fører til resonnering og erkjennelse.

Et ordbibliotek bakerst i boka gir elevene gode forklaringer på ord og uttrykk i teksten. På innsiden av omslaget finnes grunnstoffenes periodesystem.

Eureka! Grunnbok

Eureka! Lærerens bok følger grunnboka fra side til side. Lærerens bok inneholder prøver, kapittelsammendrag, fagartikler, konkrete innspill til oppslagene i grunnboka, veiledning til aktivitetene og løsningsforslag til oppgavene som kan brukes i klassen.

Hvert kapittel i grunnboka er bygget opp av oppslag på enten to eller fire sider med avgrensede temaer. Oppslagene er organisert slik: • Hovedoverskrift • Meningsbærende underoverskrift • Viktige, uthevede begreper i teksten og bak i et ordbibliotek • Bilder med meningsbærende bildetekst som spiller på lag med brødteksten • Avsluttende nøkkelspørsmål og aktiviteter; grunnleggende faktakunnskap og utfordringer til nysgjerrighet og forskertrang

Lærerens bok

Gjennom Eureka! Lærerens bok får læreren også veiledning om hvordan Forskerspiren kan brukes i arbeidet med naturfag på 8.–10. trinn.

Eureka! legger opp til at elevene skal jobbe aktivt og systematisk. Dette er et et viktig element i Forskerspiren.

www.gyldendal.no/eureka

43

Fossilt brensel og miljø Kapittelbildet egner seg til samtale og refleksjon

NATURFAG

6

8.–10. trinn

Kapittel

Vi blir stadig flere mennesker, og hver av oss bruker mer energi enn før til for eksempel transport. Frigjøring av energi ved forbrenning gjør at det blir dannet gasser som påvirker miljøet.

Energi er derfor et nøkkelord i miljødebatten.

FNs klimapanel slo i 2007 fast at drivhusgasser fra fossile brensler (kull, olje og naturgass) påvirker det globale klimaet, og at temperaturen på jorda stiger. Global oppvarming er et miljøproblem som gjelder oss alle.

Eureka

Her skal vi se nærmere på hvorfor økte mengder av drivhus‑ gasser i atmosfæren antas å gi global oppvarming, og på mulige tiltak for å snu den uheldige utviklingen. Vi skal også se nærmere på luftforurensning fra veitrafikk.

www.gyldendal.no/eureka

Innledende tekst skaper motivasjon for videre arbeid

Fra Eureka! 10, Grunnbok

118

Kapittel 6

Tydelige illustrasjoner med tekst differensierer 119 lesingen www.gyldendal.no/eureka

Fossilt brensel og miljø

Drivhuseffekten

CO2 er den mest omtalte drivhusgassen

Uten drivhuseffekten hadde det ikke vært mulig å leve på jorda! En økning av drivhuseffekten er derimot én av de største miljøutfordringene i vår tid.

Meningsbærende underoverskrifter

Drivhuseffekten gjør det mulig å leve på jorda Jordas overflate er varmere enn den ville ha vært uten drivhuseffekten. Drivhus‑ effekten gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorda er ca. +15 °C. Uten drivhus‑ effekten ville den ha vært –18 °C. Punktene 1–5 på figuren nedenfor gir en kort forklaring på hvorfor CO2‑molekyler i luft kan bidra til drivhuseffekten på jorda.

CO2 er ikke den eneste, men den mest omtalte av drivhusgassene. Også vann‑ damp (H2O), metan (CH4) og lystgass (N2O) påvirker klimaet på jorda. Alle disse gassene finnes naturlig i atmosfæren. Av tabellen nedenfor kan du se kilder til disse gassene.

Vanndamp bidrar til om lag 60 % av drivhuseffekten og er den viktigste drivhusgassen. Den dannes ved fordamping av vann fra jordas overflate.

Vanndamp blir ikke omtalt som et problem siden vi mennesker ikke kan påvirke mengden av denne gassen i atmosfæren. Vanndampen blir til skyer og kommer tilbake til jordas overflate som regn.

Karbondioksid er den nest viktigste, men likevel den mest omtalte drivhusgassen. Vi mennesker har økt CO2‑mengden i luft i løpet av de siste 200 årene ved forbrenning av kull, olje og gass. Man antar at det gir en forsterket drivhuseffekt og «klimatrøbbel» på jorda. Det kan du lese mer om på neste side.

Drivhusgasser og kilder Drivhus­ gass CO2

1 4 2

5

atmosfæren

Blir dannet ved …

Som taket i et drivhus sørger drivhusgasser for at gjennom­ snittstemperaturen på jorda er høyere enn den ville ha vært uten disse gassene i atmosfæren. gassene blir derfor kalt drivhus­ gasser eller klimagasser.

forbrenning av kull, olje og gass, og råtning og forbrenning av døde planter og dyr

H2O

fordamping av vann fra jordoverflaten

CH4

nedbryting av døde dyr og planter uten oksygengass (som i søppelfyllinger, myrer og rismarker)

N2O

prosesser i jord

3 jorda

Den naturlige drivhuseffekten på jorda.

1 2 3 4 5

tørr luft består av 21 % oksygengass (O2) og 78 % nitrogengass (N2). i tillegg er det 1 % andre gasser, der drivhusgassene inngår med en svært liten andel. i tørr luft er det altså svært lite av de gassene som vi kaller drivhusgasser. Likevel er de av stor betydning for klimaet på jorda.

Kortbølget solstråling går gjennom atmosfæren og treffer jordas overflate.

Jorda absorberer solstråling og blir varmet opp.

Den varme jordoverflaten sender ut langbølget varmestråling.

CO2‑molekyler (tegnet rødt) kan absorbere varmestråling fra jorda.

CO2‑molekyler sender ut den absorberte energien. Noe av denne energien sendes tilbake til jorda som varmestråling. Da kan temperaturen ved jordoverflaten øke.

Jorda sender ut like mye energi som den får inn fra sola, og det er varmebalanse.

Hvis mengden av drivhusgasser øker, vil det føre til at jordas varmebalanse endrer seg, og at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker.

? nØKKELSPØrSMÅL 1 Hva ville den omtrentlige gjennomsnittstemperaturen på jorda ha vært uten drivhuseffekten?

2 Hvilken gass er den mest omtalte drivhusgassen?

Månen har ingen drivhuseffekt. temperaturen på månen svinger mellom –150 °C og +130 °C. gjennomsnittstemperaturen på månen er –18 °C.

3 Hva slags type stråling kan en drivhusgass fange opp?

UtForDring

Mange forveksler drivhuseffekten med effekten av ozonlaget. Det er uheldig fordi det dreier som om to vidt forskjellige effekter.

Hva er ozonlaget, og hvilken effekt har det?

4 Hvilke tre gasser er det mest av i atmosfæren?

Utfordring som oppfordrer til nysgjerrighet og forskertrang

Fra Eureka! 10, Grunnbok

www.gyldendal.no/eureka

44 NATURFAG

8.–10. trinn

Eureka! Arbeidshefte Eureka! Arbeidshefte er et engangshefte som trener elevens grunnleggende ferdigheter og letter begrepsinnlæringen. Arbeidsheftet er selvinstruerende og kan brukes til differensiering, hjemmearbeid eller som et supplement i undervisningen.

Eureka

Arbeidsheftet inneholder engasjerende oppgaver som trener elevenes grunnleggende ferdigheter og letter begrepsinnlæringen.

Aktivitetene skal gi elevene praktisk erfaring, og de skal på samme måte som oppgavene føre til resonnering og erkjennelse.

Aktivitetene er prøvd ut, og ingen aktiviteter skal kreve mer utstyr enn hva som bør finnes i et naturfagrom. Heftet er tilpasset kapitlene i grunnboka.

Nettstedet Eureka! Nettsted på www.gyldendal.no/eureka er de digitale ressursene samlet for både elev og lærer.

I Ressursbanken vil læreren finne fagplaner, sammendrag av alle kapitlene i Eureka!

Grunnbok, kapittelprøver med løsningsforslag, løsningsforslag til oppgaver og aktiviteter, bingo, trygge lenker til naturfagsider på nettet og oppdateringer om læreverket. Det vil også i Ressursbanken ligge en veiledning til hvordan bruke Eureka! i henhold til revidert læreplan 2013.

Til elevene er det test-deg-selv-oppgaver, filmer, sammendrag av kapitlene, bingoaktiviteter og lenker til andre nettsteder som er nyttige i undervisningen.

På Eureka! Nettsted ligger det også inngang til Smartbok og Smart Time.

www.gyldendal.no/eureka

45

118

Kapittel 6

www.gyldendal.no/eureka

Fossilt brensel og miljø

Drivhuseffekten

119

CO2 er den mest omtalte drivhusgassen

Uten drivhuseffekten hadde det ikke vært mulig å leve på jorda! En økning av drivhuseffekten er derimot én av de største miljøutfordringene i vår tid.

Drivhuseffekten gjør det mulig å leve på jorda Jordas overflate er varmere enn den ville ha vært uten drivhuseffekten. Drivhus‑ effekten gjør at gjennomsnittstemperaturen på jorda er ca. +15 °C. Uten drivhus‑ effekten ville den ha vært –18 °C. Punktene 1–5 på figuren nedenfor gir en kort forklaring på hvorfor CO2‑molekyler i luft kan bidra til drivhuseffekten på jorda.

CO2 er ikke den eneste, men den mest omtalte av drivhusgassene. Også vann‑ damp (H2O), metan (CH4) og lystgass (N2O) påvirker klimaet på jorda. Alle disse gassene finnes naturlig i atmosfæren. Av tabellen nedenfor kan du se kilder til disse gassene.

Vanndamp bidrar til om lag 60 % av drivhuseffekten og er den viktigste drivhusgassen. Den dannes ved fordamping av vann fra jordas overflate.

Vanndamp blir ikke omtalt som et problem siden vi mennesker ikke kan påvirke mengden av denne gassen i atmosfæren. Vanndampen blir til skyer og kommer tilbake til jordas overflate som regn.

Karbondioksid er den nest viktigste, men likevel den mest omtalte drivhusgassen. Vi mennesker har økt CO2‑mengden i luft i løpet av de siste 200 årene ved forbrenning av kull, olje og gass. Man antar at det gir en forsterket drivhuseffekt og «klimatrøbbel» på jorda. Det kan du lese mer om på neste side.

Drivhusgasser og kilder Drivhus­ gass

1 5

atmosfæren

Blir dannet ved …

CO2

forbrenning av kull, olje og gass, og råtning og forbrenning av døde planter og dyr

H2O

fordamping av vann fra jordoverflaten

CH4

nedbryting av døde dyr og planter uten oksygengass (som i søppelfyllinger, myrer og rismarker)

N2O

prosesser i jord

Som taket i et drivhus sørger drivhusgasser for at gjennom­ snittstemperaturen på jorda er høyere enn den ville ha vært uten disse gassene i atmosfæren. gassene blir derfor kalt drivhus­ gasser eller klimagasser.

3 jorda

Den naturlige drivhuseffekten på jorda.

tørr luft består av 21 % oksygengass (O2) og 78 % nitrogengass (N2). i tillegg er det 1 % andre gasser, der drivhusgassene inngår med en svært liten andel. i tørr luft er det altså svært lite av de gassene som vi kaller drivhusgasser. Likevel er de av stor betydning for klimaet på jorda.

Kortbølget solstråling går gjennom atmosfæren og treffer jordas overflate.

Jorda absorberer solstråling og blir varmet opp.

Den varme jordoverflaten sender ut langbølget varmestråling.

CO2‑molekyler (tegnet rødt) kan absorbere varmestråling fra jorda.

CO2‑molekyler sender ut den absorberte energien. Noe av denne energien sendes tilbake til jorda som varmestråling. Da kan temperaturen ved jordoverflaten øke.

Jorda sender ut like mye energi som den får inn fra sola, og det er varmebalanse.

Hvis mengden av drivhusgasser øker, vil det føre til at jordas varmebalanse endrer seg, og at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker.

? nØKKELSPØrSMÅL 1 Hva ville den omtrentlige gjennomsnittstemperaturen på jorda ha vært uten drivhuseffekten?

2 Hvilken gass er den mest omtalte drivhusgassen?

Månen har ingen drivhuseffekt. temperaturen på månen svinger mellom –150 °C og +130 °C. gjennomsnittstemperaturen på månen er –18 °C.

3 Hva slags type stråling kan en drivhusgass fange opp?

UtForDring

Mange forveksler drivhuseffekten med effekten av ozonlaget. Det er uheldig fordi det dreier som om to vidt forskjellige effekter.

Hva er ozonlaget, og hvilken effekt har det?

4 Hvilke tre gasser er det mest av i atmosfæren?

Eureka! Smartbok er en digital versjon av grunnboka med innlest lyd som er synkronisert med teksten i boka.

+

Eureka! Smartbok har nyttige funksjoner, som mulighet til å ta notater og markeringer, søke etter innhold samt forstørre bilder og tekst.

Eureka! Smartbok er et nyttig verktøy i undervisningen, både for lærer og elev, og erstatter papirboka.

Eureka! Smartbok kan brukes uavhengig av plattform. Dersom du lagrer notater et sted, vil du kunne finne det igjen på hvilken som helst annen enhet.

Smartbok er godt egnet for PC/Mac samt nettbrett, og kan også benyttes offline.

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten Internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– personlig bok, nye muligheter

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/eureka

Eureka

4 2

1 2 3 4 5

NATURFAG

– personlig bok, nye muligheter

8.–10. trinn

Eureka! Smartbok

47

• Lett gjenkjennelighet ved felles helhetlig profil gjennom alle bøkene • Illustrasjoner som forklarer teksten • Ekstratekster til fordypning • Ressursperm gir god støtte til læreren www.gyldendal.no/underveis

SAMFUNNSFAG

8.–10. trinn

• Egen bok i historie, geografi og samfunnskunnskap

48 HISTORIE

8.–10. trinn

Harald Skjønsberg

Underveis ­Historie

– engasjerende og tydelig historiefortelling

I Underveis Historie er det lagt vekt på en tydelig struktur. Historien blir presentert kronologisk og har gode tidslinjer og kart. Arbeid med kilder er en viktig del av lærestoffet. Ulike typer tekster og oppgaver gjør det enkelt å differensiere.

Kapitlene innledes med tyde­lige læringsmål.

Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet.

Elementet «Årsak–virkning» presenterer årsaker og konse­k venser av historiske hendelser. Ordforklaringer i marg og i løpende tekst letter leseforståelsen.

Hvert kapittel avsluttes med sam­mendrag og ulike typer oppgaver som «Husker du», «Videre arbeid» og «Kildeoppgaver».

Ekstratekster bak i boka gir mulig­heter for fordypning.

Husker du?

• spørsmål som er stilt direkte fra teksten • kan brukes som kontrollspørsmål Kort fortalt • sammendrag i slutten av hvert kapittel • tilknyttede spørsmål, på samme måte som Husker du?

Bilder • forskjellige typer illustrasjoner som passer til teksten • flere av kapitlene har tidslinjer som samsvarer med Husker du?-ikonene Fordypningsemner • korte kapitler bakerst i boka • tekstene byr på utdypende fagstoff og andre vinklinger

www.gyldendal.no/underveis

49 4:00 PM

Side 12

56315_underveis.qxd

1/27/06

4:00 PM

Side 13

Kapittel 1

Den amerikanske revolusjonen Tydelige læringsmål i starten av hvert kapittel

I dette kapitlet skal du lære om • hvorfor USA ble en egen stat • hvordan erklæringen om menneskenes rettigheter ble til • hvordan USA fikk en egen grunnlov

USA var ikke noe land I dag er USA verdens mektigste land. Men for rundt 250 år siden fantes ikke dette landet i det hele tatt! Langs atlanterhavskysten var det tretten kolonier, som Storbritannia bestemte over. Folk som bodde i disse tretten koloniene, følte seg ikke som amerikanere. De følte seg ikke som briter heller, selv om de fleste av dem var etterkommere etter folk som hadde utvandret fra Storbritannia. De følte seg som borgere av for eksempel Massachusetts, New York, Virginia eller Maryland, som var navnet på fire av koloniene.

Til sammen var det ca. to millioner kolonister. Det er nesten halvparten så mange mennesker som det bor i Norge i dag. Det bodde også indianere innenfor kolonigrensene. I de sørligste av de tretten koloniene var så mye som 20 prosent av befolkningen svarte slaver. Verken indianerne eller de svarte hadde politiske rettigheter, som for eksempel stemmerett. Men indianerne hadde

Ofte sier vi England når vi mener Storbritannia.

Storbritannia består av fire forskjellige deler: England, Skottland, Wales og NordIrland.

En koloni er et landområde som et annet land bestemmer over. Kolonister var folk som hadde flyttet fra hjemlandet sitt til koloniene – og

v

Kongene vakler! Sinte amerikanere i New York river ned statuen av den britiske kong George 3.

1775 Det første slaget mellom briter og amerikanere

1776 Den amerikanske uavhengighetserklæringen

1783 Storbritannia gir opp krigen

etterkommerne deres.

1789 USA får egen grunnlov.

George Washington blir første president

Forklaringer av vanskelige ord i teksten

Fra Underveis 8 Historie

Rammetekst som utdyper fagstoffet om temaet 56315_underveis.qxd

1/27/06

Amerikanerne var egentlig store tedrikkere. Men de ble så rasende på teavgiften at de i stedet gikk over til kaffe.

Legene bidrog med sitt: Mange amerikanske leger fortalte at det var livsfarlig å drikke te. Den dag i dag drikker amerikanerne lite te, men massevis av kaffe!

Myndighetene er de som bestemmer i et land.

4:00 PM

Side 16

56315_underveis.qxd

1/27/06

4:00 PM

Side 17

Båndene mellom Storbritannia og de tretten koloniene ble stadig svakere etter hvert som årene gikk. De hadde mindre og mindre felles – også fordi mange av kolonistene som kom etter hvert, stammet fra andre europeiske land.

Teselskapet i Boston Britene ble overrasket over den voldsomme motstanden mot avgiftene og trakk tilbake de fleste av dem. Det ble bare igjen en avgift på te, men selv denne avgiften ble for mye.

Det var desember 1773, i Boston. Dette er hovedstaden i Massachusetts, en av de tretten koloniene. Tre britiske fartøyer lå i havnen, fullastet med te. Men så dukket det opp rundt 50 menn, utkledd som indianere, med fjær på hodet og sot i fjeset. De fleste av dem kom fra en organisasjon som kalte seg Sons of Liberty, Frihetens sønner. De kløv om bord i båtene, og under ville krigshyl veltet de store lass med te på sjøen, mens tusenvis av mennesker sto på land og jublet. Dette ble kalt for «teselskapet i Boston». Senere ble det holdt slike «teselskaper» i andre havner også.

Hendelsen i Boston gjorde britene rasende. Nå hadde kolonistene gått for langt, nå skulle de straffes! Det var om å gjøre å vise at det var de britiske myndighetene som bestemte, ikke kolonistene. Britiske krigsskip blokkerte havnen i Boston. Massachusetts og de andre koloniene hadde fått bestemme ganske mye over seg selv, men nå mistet Massachusetts den retten. Folk skulle dessuten kunne tvinges til å la britiske soldater bo og spise gratis hos seg.

Alt dette førte til at forholdet mellom kolonistene og de britiske myndighetene stadig ble dårligere. Et drøyt år etter teselskapet i Boston brøt det ut militære kamper mellom dem, utenfor den lille byen Lexington.

Fra teselskapet i Boston tredje juledag 1773. Utkledd som indianere av mohawkstammen kaster Boston-borgere teen over bord.

HUSKER DU? 1 Nevn navnet på minst tre av de tretten koloniene.

Denne tegningen lagde sølvsmeden John Revere i 1770.

Fra forrige side gjenkjenner du rådhuset i Boston. Tegningen viser hvordan britiske soldater meier ned en uskyldig folkemengde. I virkeligheten hadde mengden provosert soldatene med å kaste snøballer og stein etter dem og angrepet dem med stokker. Fem sivile døde, og raseriet mot britene økte.

2 Hvilket land hadde makten i disse koloniene?

3 Hvilket annet europeisk land hadde kolonier i det som i dag er USA? 4 Hva var det kolonistene og britene kranglet om?

5 Hva var «teselskapet i Boston»?

6 Hva skjedde ved Lexington?

16 www.gyldendal.no/underveis

Den amerikanske revolusjonen

Fra Underveis 8 Historie

www.gyldendal.no/underveis

Spørsmål direkte fra teksten som alle skal kunne svare på 17

HISTORIE

1/27/06

8.–10. trinn

56315_underveis.qxd

Kapittelbilde til samtale og refleksjon

50 GEOGRAFI

8.–10. trinn

Jon Birkenes og Unni Elisabeth Solberg Østensen

Underveis ­Geografi – rikt illustrert med informative tekster

I Underveis Geografi er det lagt vekt på en tydelig struktur. Oppdatert fagstoff sammen med ulike typer illustrasjoner gjør det enkelt å tileg­ne seg lærestoffet.

Arbeid med kart har fått en betydelig plass. Gode statistikker og tabeller trener elev­ene i å lese fagstoff på ulike måter.

Felles for bøkene er at hvert kapittel innledes med tyde­lige læringsmål. Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet. Ordforklaringer i marg og i løpende tekst letter leseforståelsen.

Hvert kapittel avsluttes med sam­mendrag og ulike oppgaver som «Husker du», «Videre arbeid» og «Kartoppgave». Ekstratekstene bak i boka gir mulighet for fordypning.

Margtekster • markert med farget bakgrunn • sitater, dikt, tekstutdrag, sanger m.m.

Husker du?

• spørsmål som er stilt direkte fra teksten • kan brukes som kontrollspørsmål Videre arbeid • oppgaver som kommer i slutten av hvert kapittel • krever mer enn bare faktakunnskap

Kartoppgaver • noen av kapitlene har egne kartoppgaver • arbeidet med kartoppgavene krever kartene i boka eller i skoleatlas Kort fortalt • sammendrag i slutten av hvert kapittel • tilknyttede spørsmål, på samme måte som Husker du?

Bilder • forskjellige typer illustrasjoner som passer til teksten • flere av kapitlene har tidslinjer som samsvarer med Husker du?-ikonene Fordypningsemner • korte kapitler bakerst i boka • tekstene byr på utdypende fagstoff og andre vinklinger

www.gyldendal.no/underveis

51

2

NATUR OG SAMFUNN

Innledende tekst gir motivasjon for landskap dekket av fuktig vulkansk aske. Begge var små, ikke høyere videre arbeid enn en drøy meter, men de gikk oppreist. De er jordklodens eldste For 3,5 millioner år siden, i Øst-Afrika, gikk to skapninger gjennom et

representanter for tobeinte pattedyr. Vi kaller dem mennesker. De lagde ikke redskaper, og de brukte ikke ild. De levde av det de kunne finne, og bodde i huler. Hele tiden var de på vandring etter mat.

I løpet av de 3,5 millioner årene som er gått, har menneskefamilien gjennomgått store forandringer. En rekke ulike menneskearter har oppstått og dødd ut. Flere av dem har levd samtidig.

Fra sitt «urhjem» i Øst-Afrika dro menneskene etter hvert ut og befolket de øvrige delene av verden. Dette skjedde som et resultat av hvordan klima og livsbetingelser forandret seg i Afrika og ellers i verden.

For omkring 50 000 år siden vandret dagens menneskeart homo sapiens sapiens – «det tenkende mennesket» – inn i Europa. Disse menneskene hadde utviklet redskaper som gjorde det mulig å overleve i så kalde områder. I tillegg hadde menneskene allerede lenge før lært seg å beherske ilden.

Homo sapiens sapiens har vært enerådende på jorda de siste 30 000 årene. Alle folkeslagene på jorda tilhører denne menneskearten.

v

3,5 millioner år gamle fotspor i forsteinet vulkansk aske i Laetoli i Tanzania.

Å lese kartet

81

Fra Underveis 9 Geografi

Det eldste jordbruket og de eldste jordbrukskulturene/ -sivilisasjonene.

Helleristninger fra Begby ved Fredrikstad. Vi ser en vogn med hester.

E

Ti g

at

ris

ufr

Jordbruk:

Bronse er ikke et eget metall, men en legering eller blanding av to metaller, kobber og tinn.

MESOPOTAMIA Mohenjo-Daro

n

Harappa s

H uan g He

ndu

I

Nil

Gode illustrasjoner forklarer teksten og tilfører ny kunnskap

e

EGYPT

ca 8 000 f.Kr.

8 000 – 7 000 f.Kr.

7 000 – 6 000 f.Kr.

6 000 – 3 000 f.Kr.

Mesopotamia i dagens Irak, landet mellom elvene Eufrat og Tigris, er den eldste. Omtrent like gammel er sivilisasjonen i Egypt langs Nilen og de første statsdannelsene i Indusdalen i dagens Pakistan og langs Huang He i Kina. (Se kart over.)

I alle disse sivilisasjonene, statsdannelsene, fantes det store byer, mektige konger og store sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk. Den eldste navngitte kongen, Mebaragesi, levde for nærmere 5000 år siden i bystaten Kish i Mesopotamia. Kongene i det egyptiske riket ble kalt faraoer.

Overalt møter vi store grupper av håndverkere som blant annet lagde redskaper og våpen av metaller – først bronse, senere jern.

Det foregikk en omfattende handel innenfor de enkelte områdene og mellom flere av dem. Det ble reist enorme byggverk som templene og palassene i Mesopotamia og pyramidene i Egypt, og innenfor alle sivilisasjonene utviklet folk egne skriftspråk og tall-

HUSKER DU? 1 Hva er menneskenes grunnleggende behov?

2 Forklar begrepene teknologi og ressurs. Hvilken sammenheng er det mellom dem?

3 Hva mener vi med jegere og samlere? Når var menneskene jegere og samlere?

4 Hva var jordbruksrevolusjonen, og når skjedde den?

5 Hvilke dyr var de første menneskene temmet?

6 Hva er svibruk? Driver noen med svibruk i dag?

7 Hva er en ard og en sigd?

8 Hvordan kom kunnskapen om jordbruk til Norge? Hvor i Norge finner vi de eldste sporene etter jordbruk?

Tekst som utdyper fagstoffet systemer. Verdens eldste skriftspråk er kileskriften fra Sumer sør i Mesopotamia. Det eldste egyptiske skriftspråket kaller vi hieroglyfer. Fortsatt har en ikke fullt ut klart å tyde det eldste skriftspråket fra Harappakulturen i Indusdalen.

Alt dette understreker mangfoldet i jordbrukssamfunnet når det gjelder livsform, samfunnsform og ressursbruk sammenliknet med jegersamfunnet. Det viser også hvor grunnleggende viktig jordbruksrevolusjonen var for utviklingen fram mot dagens samfunn.

Hjulet og hjulkjerra ble oppfunnet av sumererne i Mesopotamia ca. 3000 f.Kr. Sumererne var også de første som heiste seil på båtene sine.

Videre utvikling av jordbrukssamfunnene

Den videre tekniske utviklingen i jordbrukssamfunnene førte til at planter og dyr ble mer og mer effektivt utnyttet gjennom for eksempel kunstig vanning, gjødsling, nye plantesorter og dyreraser, bedre ploger, seletøy til trekkdyrene og vogner med hjul.

Det ble også tatt i bruk nye energikilder som vannkraft og vind. Ved hjelp av vannkraft fra elver og bekker kunne en drive møllehjul og male korn. Det samme kunne gjøres med vindmøller som finnes over store deler av Europa og Asia. Når det gjelder vind, var det kanskje like viktig at folk lærte å ta i bruk seil og utnytte vinden som drivkraft for skip.

86 www.gyldendal.no/underveis

Teknologi, ressurser og utvikling

Fra Underveis 9 Geografi

www.gyldendal.no/underveis

87

GEOGRAFI

Del

8.–10. trinn

Kapittelbildet egner seg til samtale og oppstart av tema

52 SAMFUNNSFAG

8.–10. trinn

Mary Merete Strand og Torill Strand

Underveis 8–10 ­Samfunnskunnskap – hele ungdomstrinnet i én bok!

I Underveis Samfunnskunnskap er fagstoffet samlet i én bok for hele ungdomstrinnet.

Boka gir mulighet for større fleksibilitet i undervisningen med tanke på når i treårsløpet en ønsker å arbeide med de ulike temaene.

Det er lagt vekt på en tydelig struktur, differensierte tekster og illustrasjoner som utdyper fagstoffet.

Kapitlene innledes med tydelige læringsmål. Rammetekster utdyper fagstoffet eller inneholder annet stoff om temaet i kapitlet. Hvert kapittel avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver som «Husker du», «Videre arbeid» og «Filosofiske oppgaver» (Sokrates-spørsmål).

Ekstratekster bak i boka gir muligheter for fordypning.

Margtekster • markert med farget bakgrunn • sitater, dikt, tekstutdrag, sanger m.m.

Ordforklaringer • uthevet i farget, fet skrift i margen og kursiv i den løpende teksten • ordene og flere andre er samlet bakerst i et stikkordregister Husker du?

• spørsmål som er stilt direkte fra teksten • kan brukes som kontrollspørsmål Videre arbeid • oppgaver som kommer i slutten av hvert kapittel • krever mer enn bare faktakunnskap

Sokrates-spørsmål • til slutt i Videre arbeid • elevene skal filosofere og tenke selv, de har ingen fasit Kort fortalt • sammendrag i slutten av hvert kapittel • tilknyttede spørsmål, på samme måte som Husker du?

Bilder • forskjellige typer illustrasjoner som passer til teksten • flere av kapitlene har tidslinjer som samsvarer med Husker du?-ikonene Fordypningsemner • korte kapitler bakerst i boka • tekstene byr på utdypende fagstoff og andre vinklinger

www.gyldendal.no/underveis

53 12:39 PM

Page 84

53621_underveis

5/18/06

12:39 PM

Page 85

Bilder som eleven kan identifisere seg med

Del

3

DEMOKRATI OG MAKTFORDELING Norge er et av verdens beste land å bo i, det har internasjonale rapporter dokumentert. Og hvis vi løfter blikket ut over landegrensene våre, må vi vel innrømme det: Vi rammes verken av hungersnød eller krig, og de fleste fanges opp av sosiale ordninger og trygder hvis noe skulle skje med dem. Men hva kommer det av at vi kan kalle Norge et velorganisert og demokratisk samfunn? Har vi utviklet ideer og systemer helt av oss selv, eller er vi blitt påvirket av andre, og i så fall hvilke?

FORVANDLINGENS TEGN I FORANDRINGENS TID Ord er ord for andre. Kan ord forandre? Forandrer et ord noe som helst? Nei, ord forandrer ikke Men ord forvandler mennesker som forandrer verden. Og verden forandres til godt eller til ondt Så hør ordet: Å gi av sitt liv til andre, det er vår eneste frihet Det eneste som forvandler verden Stein Mehren, Ord for andre. Cappelen 1985

Men selv om de fleste av oss har det godt i Norge, står også vi overfor en del uløste oppgaver. Hvordan oppgavene skal løses, er politikerne uenige om, så hvordan kan du være med på å påvirke politikerne? Vi håper at det du skal lese i de neste kapitlene, skal forvandle deg slik at du kan bli med på å «forandre verden til godt».

Underveis SAMF 85

Fra Underveis 8–10 Samfunnskunnskap

53621_underveis

5/18/06

12:39 PM

53621_underveis_r2

Page 90

5/23/06

12:17 PM

Page 91

Aage Storstein: «Menneskerettighetene» (utsnitt) 1940–49, freskomaleriene kan du se i Oslo Rådhus, og de er en fortelling om hvordan Grunnloven kom til Norge.

HUSKER DU? 1 Når oppsto stoisismen?

2 Hvilke nye ideer fremmet liberalismen?

3 Hva betyr «The Declaration of Independence»?

4 Hvilket slagord brukte franskmennene under revolusjonen i 1789?

Spørsmål direkte fra teksten som alle skal kunne svare på

Gode bilder forklarer teksten

Den norske Grunnloven 17. mai i 1814 vedtok Riksforsamlingen på Eidsvoll den norske Grunnloven. Norge ble altså ikke selvstendig i 1814, men vi fikk vår egen grunnlov, og den bygde lovverket på tre viktige prinsipper: 1 Folkesuverenitetsprinsippet 2 Maktfordelingsprinsippet 3 Prinsippet om menneskerettighetene Folkesuverenitetsprinsippet

Liberalismen, uavhengighetserklæringen, opplysningsfilosofene og den franske revolusjonen kan du lese mer om i Historie 8.

Folkesuverenitetsprinsippet vil si at folket har rett til å styre seg selv, og at statsmakten styrer på vegne av folket. Dette kaller vi representativt demokrati fordi folk flest ikke deltar direkte i styringen av landet. Gjennom frie valg velger folket sine representanter til en nasjonalforsamling (i Norge er det Stortinget) som styrer på vegne av dem.

Maktfordelingsprinsippet

Maktfordelingsprinsippet innebærer at statsmakten er delt i tre.

Det var den franske filosofen Montesquieu (1689–1755) som utviklet prinsippet. Han ville forhindre at de som hadde makt i samfunnet, skulle misbruke den. I Norge er makten delt mellom dem som vedtar lover (Stortinget), dem som skal gjennomføre lovene (Kongen/regjeringen), og dem som skal dømme etter lovene (domstolene). Disse tre maktorganene skal være uavhengige av hverandre for å hindre maktmisbruk.

• Stortinget har den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makten. Dette betyr at det er Stortinget som vedtar landets lover. Stortinget vedtar også statsbudsjettet, som forteller regjeringen hvordan den skal bruke statens penger.

Regjeringens arbeid blir kontrollert av Stortinget blant annet gjennom stortingsdebattene og spørretimen.

Regjeringsmedlemmene må møte i Stortinget hver onsdag og svare på spørsmål fra stortingsrepresentantene. Riksrevisjonen, som kontrollerer at regjeringen har brukt statens penger riktig, er et av Stortingets viktigste kontrollorganer.

• Kongen (regjeringen) har den utøvende makten. Regjeringen skal gjennomføre det Stortinget har bestemt.

• Domstolene har den dømmende makt. Domstolene skal avsi dommer over dem som bryter de norske lovene, eller som er i tvister med hverandre, sivile saker.

90 www.gyldendal.no/underveis

En sivil sak er en uenighet mellom to eller flere personer, for eksempel når to naboer krangler om et gjerde, eller når familiemedlemmer er uenige om et arveoppgjør. Dette kan du lese mer om i kapitlet Rettsstaten og rettssystemet.

Demokratiet som styreform 91

Fra Underveis 8–10 Samfunnskunnskap

www.gyldendal.no/underveis

SAMFUNNSFAG

5/18/06

8.–10. trinn

53621_underveis

54

Horisonter

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik • Marie von der Lippe

Gunnar Holth • Hilde Deschington

RLE for ungdomstrinnet

RLE for ungdomstrinnet

9

8

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

– religion, livssyn og etikk på fagets premisser xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

RLE

8.–10. trinn

Hilde Deschington, Gunnar Holth, Kjell Arne Kallevik og Marie von der Lippe

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik

RLE for ungdomstrinnet

10

Horisonter behandler religioner og livssyn på en likeverdig måte ut fra sin egenart, og innfallsvinkelen er objektiv. Læreverket er inkluderende, men ikke forkynnende, og det kastes kritiske sideblikk underveis.

Horisonter åpner for felles undring, refleksjon og diskusjon. Boka legger til rette for filosofering i klasserommet. Språket er enkelt, og det er lagt vekt på tydelige ordforklaringer.

Enklere versjoner av tekstene i blå del finnes på nettstedet. Strukturen er fleksibel, og undervisningen kan lett tilpasses lokale forhold.

Læreverket kan differensieres på flere måter.

De fleste kapitlene er inndelt i en blå hoveddel med tekster som er obligatoriske, og en grønn del til fordypning.

Horisonter Smartbok gir eleven mulighet til å lytte til boka, se aktuelle videoer og gjøre egne notater.

+

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten Internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– personlig bok, nye muligheter

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/horisonter

55

I DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE OM hva en profet er noen av profetene i Bibelen og den tiden de levde i profetenes budskap profetenes betydning

Bilder og tekst egnet til diskusjon og refleksjon

Klare læringsmål Profeten Jesaja levde trolig i Jerusalem for 2700 år siden. Slik ropte han ut sin protest mot den urettferdigheten han så i samfunnet rundt seg:

Hør, du himmel, og lytt, du jord!

For Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.

En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand.

Når dere brer hendene ut, skjuler jeg øynene for dere; hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke.

Hendene deres er fulle av blod.

Vask dere, gjør dere rene!

Få de onde gjerningene bort fra mine øyne!

Hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre det gode!

Legg vinn på det som rett er, før voldsmannen på den rette vei, hjelp den farløse til hans rett og ta dere av enkers sak!

Jesaja 1, versene 2–3 og 15–17

En jente som leter etter mat på en søppelfylling utenfor Bagdad i Irak.

Fra Horisonter 8, Grunnbok

186

kapittEl 7

www.gyldendal.no/horisonter

Menneskerettigheter, fredsarbeid og demokrati

187

• alvorlige konflikter som ikke blir voldelige,

oppgaver

fordi konflikten blir løst eksempel: Konflikten mellom Norge og Sverige, som holdt på å ende med krig i 1905. Soldatene sto klare til kamp, men de svenske og de norske forhandlerne løste problemene. Norge ble selvstendig, uten at det brøt ut voldshandlinger.

• Voldelige konflikter som får en fredelig løsning eksempel: Konflikten i Aceh-provinsen i Indonesia. Etter nesten 30 år med konflikt og 15 000 døde, ble det i 2005 inngått en fredsavtale ved hjelp av EU. Opprørerne i «Fritt Aceh»-bevegelsen og myndighetene i Indonesia greide å bli enige om en løsning som begge parter kunne godta.

Muhammad Yunus leder en bank som gir lån til fattige mennesker, slik at de kan starte sin egen virksomhet og forsørge familien sin.

?

1 Hva var bakgrunnen for at de begynte med elevmekling ved Sogn videregående skole?

2 Nevn to realistiske eksempler på konflikter mellom ungdommer. Sett også opp en god og en dårlig måte å løse hver av disse konfliktene på.

3 Hvilket punkt i kjørereglene for elevmekling tror du det er vanskeligst å gjennomføre? Begrunn svaret.

4 Bruk internett og finn et ferskt eksempel på vellykket konfliktløsning eller fredsarbeid. Fortell om det som har skjedd.

5 Velg ett av de tre eksemplene på konfliktløsning som er nevnt på forrige

• Fredsarbeid gjennom å bekjempe årsaker til konflikter

side. Finn ut mer om hva som skjedde, og lag en presentasjon, enten

eksempel: Muhammad Yunus og kampen mot fattigdom. Banksjefen fra

skriftlig eller muntlig.

Bangladesh har mottatt mange priser for arbeidet sitt, og i 2006 fikk han Nobels fredspris. Livsverket hans har vært å vise at fattige mennesker kan komme seg ut av fattigdommen ved egen hjelp, bare de får sjansen. Begrunnelsen for å gi han fredsprisen var at fattigdom er en av de viktigste årsakene til konflikt i verden. De som bekjemper fattigdom, driver altså fredsarbeid.

Oppgaver underveis i kapitlet «Demokrati er den verste styreformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd gjennom tidene.»

Winston Churchill

demokrati – folkestyre. Folket styrer enten direkte eller gjennom personer de har valgt. representere – opptre på vegne av, tre inn i stedet for, være utsending for

demokrati – ideen om at folket skal styre hvem skal styre samfunnet?

Winston Churchill var statsminister i Storbritannia under den andre verdenskrigen. Han er kjent for mye, blant annet for sin evne til å si ting på en original måte. Sitatet i margen oppsummerer at det er umulig å finne en perfekt måte å styre samfunnet på. Ordene hans er ikke en kritikk av demokratiet, men tvert imot et varmt forsvar for denne styreformen. Men hva er egentlig demokrati?

Demokrati er en måte å styre et samfunn på, en styreform. Ordet er gresk og betyr «folkestyre». I små samfunn er det mulig å samle hele folket og stemme over ulike saker. Men moderne samfunn, som Norge, er for store og kompliserte til at alle kan være med på å bestemme alt hele tiden. Gjennom valg får noen personer retten til å bestemme på vegne av alle. Siden innbyggerne velger noen få som skal representere hele folket, og bestemme på vegne av dem, kaller

Ordforklaringer Fra Horisonter 9, Grunnbok

www.gyldendal.no/horisonter

RLE

8.–10. trinn

Profetene i Det gamle testamente

kapittel 7

56

GYLDENDAL lanserer nytt engelskverk i 2015! Se side 31–39

ENGELSK

8.–10. trinn

Anne-Brit Fenner og Geir Nordal-Pedersen

Searching

– innholdsrik, motiverende og variert

Searching kjennetegnes av et stort utvalg av tekster og oppgaver, og en utstrakt mulighet til å velge ut fra eget ståsted.

Samme tekst i tre nivåer

Tekstene i Learner’s Book er varierte og finnes ofte med to vanskegrader. Arbeidsheftet Read and Write inneholder en tredje og enklere versjon av disse tekstene. Heftet gir øvelse i leseforståelse og stimulerer begrepsinnlæringen.

Elever som trenger større utfordringer, finner ekstra tekster bak i Learner’s Book.

+

Inspirerende bilder

Det er lagt vekt på det estetiske gjennom vakker layout og spennende bilder. Originale illustrasjoner, kjent bildekunst og gode fotografier belyser tekstene og gir inspirasjon.

Rikt lydmateriell

Searchings lydmateriell tilbyr et stort spekter av ulike stemmer og aksenter. Samlingen inneholder også sanger, lytteoppgaver og autentisk tale. Til Read and Write hører en egen CD.

Smartbok

Smart Time

• Digital lærebok til PC, Mac og nettbrett.

• Online eller nedlastbar til bruk uten Internett.

• Norges mest solgte digitale lærebok

• Verktøy for å planlegge undervisningen • Kombiner innhold fra ulike ressurser på en effektiv måte • Presenter alt på ett sted

– personlig bok, nye muligheter

– effektiv planlegging, enkel presentasjon

www.gyldendal.no/searching

57

– tekster og oppgaver i samme bok

C’est chouette har en tydelig progresjon og enkel struktur. Hvert kapittel har klare læringsmål og avsluttes med en egenvurdering. Kapittelgloser og oppgaver følger like etter hvert kapittel. Temakapitler i egen del gir mulighet til fordypning.

C’est chouette tilbyr en praktisk tilnærming til språket og har klare læringsmål. Tekstene og oppgavene er varierte og er godt egnet til differensiering. C’est chouette har en oversiktlig grammatikkdel, emneordliste og alfabetisk ordliste med lydskrift. Verket har også språkkort til ordtrening og dialog.

C’est chouette Ressursperm gir nyttige råd og tips, kopioriginaler med ekstra oppgaver, tester, ekstra tekster og lysark.

C’est chouette Nettressurs: grammatikk og ordtreningsoppgaver, samt kapittelgloser for uttaletrening.

C’est chouette Extra er et engangshefte som er godt egnet til differensiering og repetisjon.

Oppgavene er organisert etter kapitlene i grunnboka.

www.gyldendal.no/cestchouette

2. FREMMEDSPRÅK

C’est chouette 1–3

8.–10. trinn

Vigdis S.D. Jorand

58 2. FREMMEDSPRÅK

8.–10. trinn

Angella Riquelme og Linda Salomonsen mfl.

Amigos 1–3

– en spansk suksess på alle trinn!

Amigos er systematisk bygget opp med klare læringsmål og tydelig progresjon. Et bredt utvalg tekster sammen med varierte oppgaver gir gode differensieringsmuligheter. Repetisjon står sentralt.

Amigos har tekster og oppgaver som gir en praktisk innføring i spansk språk. Tekstene omhandler blant annet kultur og historie.

Amigos inneholder en oversiktlig grammatikkdel, kapittelgloser til hver side og en alfabetisk ordliste.

Amigos språkkort gir hjelp til ordtrening og dialog.

Amigos Lærerveiledning inneholder råd og tips til hvordan tilpasse undervisningen, ekstra lytteoppgaver, kopioriginaler med flere oppgaver, kapitteltester og større prøver.

Amigos ejercicios er en oppgavebok med klare mål og varierte oppgaver godt egnet til differensiering og repetisjon. Den er organisert etter kapitlene i grunnboka.

www.gyldendal.no/amigos

59

– praktisk tysk og språkglede

Auf Deutsch har klare læringsmål og en tydelig struktur hvor hvert kapittel avsluttes med en egenvurdering.

Auf Deutsch har kapittelgloser etter hvert kapittel. Repetisjonskapitlene har varierte oppgaver. I ordlistene blir substantivene presentert med fargekoder for kjønn og hele flertallsformer. Temakapitler i egen del gir mulighet til fordypning. Auf Deutsch inneholder tekster og oppgaver som egner seg godt til differensiering. Infotekstene på norsk og tysk omhandler tysk kultur- og hverdagsliv.

Auf Deutsch har en oversiktlig grammatikkdel, emneordlister og alfabetisk ordliste.

Auf Deutsch Ressursperm gir nyttige råd og tips, kopieringsoriginaler med ekstra oppgaver, tester og ekstratekster.

Auf Deutsch Aktivitetshefte er et engangshefte som egner seg svært godt til differensiering og repetisjon. Oppgavene er organisert etter kapitlene i grunnboka.

Auf Deutsch Språkkort gir hjelp til ordtrening og dialog.

www.gyldendal.no/aufdeutsch

2. FREMMEDSPRÅK

Auf Deutsch 1–3

8.–10. trinn

Anne Britt Heimdal og Geir Nordal-Pedersen

60 2. FREMMEDSPRÅK

8.–10. trinn

Ingrid Markham og Ann-Christine Wagner

Velg språk!

– prøv deg på fransk, tysk og spansk Velg språk! er en enkel innføring i praktisk fransk, tysk og spansk der elevene får mulighet til å sammenlikne språkene, slik at de lettere kan velge hvilket fremmedspråk de har lyst til å fortsette med.

Heftet kan brukes i arbeidet med valg av språk – enten på barnetrinnet eller på ungdomstrinnet.

CD med innspilte ord og dialoger kan kjøpes i tillegg.

Innhold

Alle tre språk er samlet i samme hefte, og det er de samme emnene som tas opp, slik at eleven lærer • litt om landet og språket • å hilse og si navnet sitt • å fortelle hvor han/hun bor • å telle til 12 • å si hvor gammel han/hun er • navnet på fargene • noen yrkesbetegnelser • navnet på månedene • å spørre hva noe koster • noen vanlige ord og uttrykk

Dag Gundersen

Gyldendals bokmålsordliste – ordliste med tilbehør!

Gyldendals bokmålsordliste har alfabetiske fingermarkører og solid plastomslag. Ordlisten har eget tillegg med oppgaver i ordlistebruk, kort over­sikt over grammatikk, ordlære, rettskriving, tegnsetting og verb.

Ordklasser til oppslagsordene er oppgitt.

I ordlisten finnes • nyord • fullstendige bøyningsformer • ordforklaringer • synonymer og eksempelsetninger • uttale av vanske­lige ord • fremmedord • forkortinger

www.gyldendal.no

Prisliste 2015

Priser gyldig t.o.m. 31.12.2015 Prisene er veiledende, og vi tar forbehold om trykkfeil og prisendringer.

62 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

Norsk 8–10 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013 Blichfeldt mfl.: Nye Kontekst 8–10 NY! 978-82-05-44841-4

Nye Kontekst 8–10, Basisbok NY!

978-82-05-44842-1

479,-

Nye Kontekst 8–10, Basisbok, Smartbok NY!

www.smartbok.no

Nye Kontekst 8–10, Oppgaver NY!

978-82-05-44845-2

978-82-05-44846-9

308,–

Kontekst 8–10, Tekster 1

978-82-05-32872-3

978-82-05-32873-0

477,–

Kontekst 8–10, Tekster 1, Smartbok

www.smartbok.no

Kontekst 8–10, Tekster 2

978-82-05-32874-7

Kontekst 8–10, Tekster 2, Smartbok

www.smartbok.no

Kontekst 8–10, Tekster 1 og 2, CD-er (3 stk.)

978-82-05-35537-8

Kontekst 8–10, Tekster 3

978-82-05-39125-3

Kontekst 8–10, Tekster 3, Smartbok

www.smartbok.no

se nettside

se nettside 978-82-05-32875-4

467,– se nettside 684,–*

978-82-05-39129-1

477,– se nettside

Kontekst 8–10, Tekster 3, CD

978-82-05-40010-8

b/n

282,-*

Nye Kontekst 8–10, Tekster 4 NY!

978-82-05-44847-6

b/n

518,–

Nye Kontekst 8–10, Tekster 4, Smartbok NY!

www.smartbok.no

Nye Kontekst 8–10, Lærerens bok NY!

978-82-05-44848-3

Nye Kontekst 8–10, Lærerens bok, Smartbok NY!

www.smartbok.no

se nettside b/n

se nettside 978-82-05-45199-5

Nye Kontekst 8–10, Nynorsk som sidemål NY!

499,– 297,–

Nye Kontekst 8–10, Nynorsk som sidemål, Smartbok NY!

www.smartbok.no

se nettside

Digitale læreverktøy til Nye Kontekst

www.gyldendal.no/Nyekontekst

se nettside

Tilleggskomponenter Kontekst Kontekst 8–10, Grammatikk og rettskriving

978-82-05-32948-5

978-82-05-32947-8

342,–

Kontekst 8–10, Grammatikk og rettskriving, Fasit

978-82-05-34609-3

978-82-05-38044-8

109,–

Kontekst 8–10, Nynorskboka

978-82-05-32934-8

297,–

Kontekst 8–10, Nynorskboka, Fasit

978-82-05-32988-1

81,–

Kontekst 8–10, Rettskriving 1

978-82-05-41051-0

978-82-05-41052-7

175,–

Kontekst 8–10, Rettskriving 2

978-82-05-41053-4

978-82-05-41054-1

175,–

Kontekst 8–10, Rettskriving 3

978-82-05-41091-6

978-82-05-41055-8

175,–

Kontekst 8–10, Les – Lesestrategier 1

978-82-05-41056-5

978-82-05-41057-2

175,–

Kontekst 8–10, Les – Lesestrategier 2

978-82-05-41058-9

978-82-05-41059-6

175,–

Kontekst 8–10, Les – Lesestrategier 3

978-82-05-41060-2

978-82-05-41061-9

175,–

Tilleggsmateriell – Norsk Gundersen: Gyldendals bokmålsordliste for ungdomstrinnet Gyldendals arbeidshefter i norsk

978-82-05-34697-0

236,–

se s. 69

8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Blichfeldt mfl.: Kontekst 8–10 Kontekst 8–10, Basisbok

978-82-05-32566-1

Kontekst 8–10, Basisbok CD

978-82-05-33618-6

Kontekst 8–10, Basisbok, Parallellbok

978-82-05-40604-9

978-82-05-40603-2

Kontekst 8–10, Basisbok, Parallellbok, Smartbok

www.smartbok.no

se nettside

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

978-82-05-32871-6

479,– 291,–* 461,–

63 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

Kontekst 8–10, Oppgaver

978-82-05-32894-5

978-82-05-32895-2

308,–

Kontekst 8–10, Ressursperm

978-82-05-32899-0

978-82-05-36550-6

953,–

Kontekst 8–10, Fordypning i norsk

978-82-05-41049-7

978-82-05-41050-3

274,–

978-82-05-39505-3

Norsk 8–10 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Matematikk 8–10 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013 Tofteberg mfl.: Maximum 8 NY! Maximum 8, Grunnbok

978-82-05-39501-5

Maximum 8, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

429,–

Maximum 8, Oppgavebok

978-82-05-39510-7

978-82-05-39512-1

290,–

Maximum 8, Lærerens bok

978-82-05-39513-8

b/n

479,–

se nettside

Maximum 8, Lærerens bok, Smartbok

www.smartbok.no

Maximum 8–10, Regelsamling

978-82-05-40883-8

se nettside

Digitale læreverktøy til Maximum 8

www.gyldendal.no/Maximum

978-82-05-40892-0

106,– se nettside

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013 Tofteberg mfl.: Maximum 9 NY! Maximum 9, Grunnbok

978-82-05-42221-6

978-82-05-42222-3

Maximum 9, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Maximum 9, Oppgavebok

978-82-05-42223-0

978-82-05-42224-7 b/n

429,– se nettside 290,–

Maximum 9, Lærerens bok

978-82-05-42225-4

Maximum 9, Lærerens bok, Smartbok

www.smartbok.no

se nettside

479,–

Digitale læreverktøy til Maximum 9

www.gyldendal.no/Maximum

se nettside

10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013 Tofteberg mfl.: Maximum 10 NY! Maximum 10, Grunnbok

978-82-05-42531-6

978-82-05-42532-3

Maximum 10, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Maximum 10, Oppgavebok

978-82-05-42533-0

978-82-05-42534-7 b/n

429,– se nettside 290,–

Maximum 10, Lærerens bok

978-82-05-42535-4

Maximum 10, Lærerens bok, Smartbok

www.smartbok.no

se nettside

479,–

Digitale læreverktøy til Maximum 10

www.gyldendal.no/Maximum

se nettside

Tilleggsmateriell – Matematikk Nordberg: Matematikkspørreboka Matematikkspørreboka 1

978-82-05-28442-5

130,–

Matematikkspørreboka 2

978-82-05-28443-2

157,–

Gyldendals arbeidshefter i matematikk

* Veil. pris ekskl. mva.

se s. 69

www.gyldendal.no

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

64 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

978-82-05-33388-8

978-82-05-33389-5

Veil. pris

Naturfag 8–10 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Frøyland mfl.: Eureka! 8 Eureka! 8, Grunnbok

504,–

Eureka! 8, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Eureka! 8, Arbeidsbok

978-82-05-35747-1

978-82-05-36353-3

151,–

Eureka! 8, Lærerens bok

978-82-05-33390-1

b/n

710,–

Eureka! 9, Grunnbok

978-82-05-33410-6

978-82-05-33429-8

529,–

Eureka! 9, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Eureka! 9, Arbeidsbok

978-82-05-36781-4

978-82-05-36782-1

151,–

Eureka! 9, Lærerens bok

978-82-05-33430-4

b/n

710,–

978-82-05-33411-3

978-82-05-33431-1

529,–

se nettside

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Hannisdal mfl.: Eureka! 9 se nettside

10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Hannisdal mfl.: Eureka! 10 Eureka! 10, Grunnbok Eureka! 10, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Eureka! 10, Arbeidshefte

978-82-05-38310-4

978-82-05-38311-1

151,–

Eureka! 10, Lærerens bok

978-82-05-33432-8

b/n

710,–

Gyldendals arbeidshefter i natur- og miljøfag

se nettside

se s. 71

Samfunnsfag 8–10 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Skjønsberg: Underveis 8, Historie Underveis 8, Historie, Ny utgave

978-82-05-33189-1

978-82-05-33525-7

363,–

Underveis 8, Historie, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-33423-6

b/n

834,–

Østensen, Birkenes: Underveis 8, Geografi Underveis 8, Geografi, Ny utgave

978-82-05-33408-3

978-82-05-33415-1

331,–

Underveis 8, Geografi, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-34124-1

b/n

834,–

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Skjønsberg: Underveis 9, Historie Underveis 9, Historie, Ny utgave

978-82-05-33424-3

978-82-05-36062-4

336,–

Underveis 9, Historie, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-34126-5

b/n

834,–

Østensen, Birkenes: Underveis 9, Geografi Underveis 9, Geografi, Ny utgave

978-82-05-33418-2

978-82-05-33419-9

331,–

Underveis 9, Geografi, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-34125-8

b/n

834,–

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

65 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Underveis 10, Historie, Ny utgave

978-82-05-33425-0

978-82-05-33426-7

363,–

Underveis 10, Historie, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-38191-9

b/n

834,–

Underveis 10, Geografi, Ny utgave

978-82-05-33421-2

978-82-05-38192-6

331,–

Underveis 10, Geografi, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-38216-9

b/n

834,–

Underveis 8–10, Samfunnskunnskap, Ny utgave

978-82-05-33409-0

978-82-05-33527-1

373,–

Underveis 8–10, Samfunnskunnskap, Ressursperm, Ny utgave

978-82-05-34463-1

b/n

834,–

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

Veil. pris

Samfunnsfag 8–10 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Skjønsberg: Underveis 10, Historie

Østensen, Birkenes: Underveis 10, Geografi

8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Strand, Strand: Underveis 8–10, Samfunnskunnskap

Gyldendals arbeidshefter i geografi

se s. 70 ALEXANDER HENRIKSEN SAMFUNNSKUNNSKAP 8 –10

Henriksen: Zoom samfunnskunnskap 8–10

ZOOM

Zoom samfunnskunnskap 8–10, Elevbok

978-82-05-33132-7

Zoom samfunnskunnskap 8–10, Nettressurs

www.gyldendal.no/zoom

320,–

Tilleggsmateriell – Samfunnsfag Gyldendals skoleatlas

978-82-05-32864-8

391,–

8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Holth mfl.: Horisonter 8 Horisonter 8, Grunnbok

978-82-05-34336-8

Horisonter 8, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Horisonter 8, CD

978-82-05-35016-8

Horisonter 8, Ressursperm

978-82-05-34570-6

978-82-05-34337-5

409,– se nettside 258,–*

b/n

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Religion, livssyn og etikk (RLE) 8–10 Gunnar Holth • Hilde Deschington

RLE for ungdomstrinnet

8

838,–

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik • Marie von der Lippe

RLE for ungdomstrinnet

Holth mfl.: Horisonter 9

9

978-82-05-36316-8

Horisonter 9, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Horisonter 9, CD

978-82-05-36783-8

Horisonter 9, Ressursperm

978-82-05-37469-0

978-82-05-36318-2

419,– se nettside 258,–*

b/n

838,–

10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Holth mfl.: Horisonter 10 Horisonter 10, Grunnbok

978-82-05-37689-2

Horisonter 10, Grunnbok, Smartbok

www.smartbok.no

Horisonter 10, CD

978-82-05-38313-5

Horisonter 10, Ressursperm

978-82-05-38312-8

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-37687-8

419,– se nettside 258,–*

b/n

www.gyldendal.no

838,–

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Horisonter 9, Grunnbok

Gunnar Holth • Kjell Arne Kallevik

RLE for ungdomstrinnet

10

66 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Enter 8, Learner’s Book + 8–10 Basic Skills (pakketilbud)

978-82-05-48627-0

978-82-05-48628-7 978-82-05-45279-4

Veil. pris

Engelsk 8–10 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Revidert læreplan 2013 Diskin mfl.: Enter 8 NY! Enter 8, Textbook, Learner’s Book

978-82-05-45278-7

Enter 8, Learner’s Book, Smartbook

www.smartbok.no

Enter 8–10, Basic Skills

978-82-05-45280-0

Enter 8–10, Basic Skills, Smartbook

www.smartbok.no

Enter 8, Read and Write

978-82-05-48567-9

978-82-05-48568-6 b/n

Enter 8, Teacher’s Book

978-82-05-45281-7

Enter 8, Teacher’s Book, Smartbook

www.smartbok.no

Enter 8, CD

978-82-05-46415-5

Digitale læreverktøy til Enter 8

www.gyldendal.no/Enter

599,– 499,– se nettside

978-82-05-46436-0

199,– se nettside 150,– 549,– se nettside 675,– se nettside

8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Fenner mfl.: Searching 8 Searching 8, Learner’s Book

978-82-05-33583-7

Searching 8, Learner’s Book, Smartbok

www.smartbok.no

978-82-05-33584-4

504,–

Searching 8, Read and Write, Aktivitetshefte

978-82-05-36232-1

978-82-05-37166-8

151,–

Searching 8, Teacher’s Resource Book

978-82-05-33585-1

b/n

834,–

Searching 8, CD (4 stk.)

978-82-05-33588-2

755,–*

Searching 8, Read and Write CD

978-82-05-37198-9

148,–*

Searching 8, Elev-CD

978-82-05-33589-9

148,–*

9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Fenner mfl.: Searching 9 Searching 9, Learner’s Book

978-82-05-34188-3

978-82-05-34189-0

504,–

Searching 9, Read and Write, Aktivitetshefte

978-82-05-36786-9

978-82-05-36787-6

151,–

Searching 9, Teacher’s Resource Book

978-82-05-34190-6

b/n

834,–

Searching 9, CD (4 stk.)

978-82-05-34191-3

746,–*

Searching 9, Read and Write CD

978-82-05-37470-6

148,–*

Searching 9, Elev-CD

978-82-05-34192-0

148,–*

10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Fenner mfl.: Searching 10 Searching 10, Learner’s Book

978-82-05-35324-4

978-82-05-35325-1

504,–

Searching 10, Read and Write, Aktivitetshefte

978-82-05-38314-2

978-82-05-38315-9

151,–

Searching 10, Teacher’s Resource Book

978-82-05-35326-8

b/n

834,–

Searching 10, CD (4 stk.)

978-82-05-35329-9

746,–*

Searching 10, Read and Write CD

978-82-05-38316-6

148,–*

Searching 10, Elev-CD

978-82-05-35327-5

148,–*

Gyldendals arbeidshefter i engelsk se s. 70

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

67 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

C’est chouette 1, Textes et exercises

978-82-05-33162-4

978-82-05-33355-0

Veil. pris

2. fremmedspråk 8–10 Fransk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Jorand: C’est chouette 1 447,–

C’est chouette 1, Extra

978-82-05-33519-6

978-82-05-33520-2

114,–

C’est chouette 1, Ressursperm

978-82-05-33518-9

b/n

710,–

C’est chouette 1, CD (2 stk.)

978-82-05-33511-0

560,–*

C’est chouette 1, Elev-CD (8 stk.)

978-82-05-33512-7

525,–*

Fransk 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Jorand: C’est chouette 2 C’est chouette 2, Textes et exercises

978-82-05-35144-8

978-82-05-35145-5

447,–

C’est chouette 2, Extra

978-82-05-37134-7

978-82-05-37135-4

114,–

b/n

C’est chouette 2, Ressursperm

978-82-05-37137-8

C’est chouette 2, CD (2 stk.)

978-82-05-37142-2

560,–*

710,–

C’est chouette 2, Elev-CD (8 stk.)

978-82-05-37141-5

525,–*

Fransk 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Jorand: C’est chouette 3 C’est chouette 3, Textes et exercises

978-82-05-35146-2

978-82-05-35147-9

457,–

C’est chouette 3, Extra

978-82-05-38180-3

978-82-05-38179-7

114,–

C’est chouette 3, Ressursperm

978-82-05-38182-7

b/n

710,–

C’est chouette 3, CD (2 stk.)

978-82-05-38184-1

560,–*

C’est chouette 3, Elev-CD (8 stk.)

978-82-05-38185-8

525,–*

Fransk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 C’est chouette, Språkkort

978-82-05-35157-8

122,–

Spansk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Riquelme mfl.: Amigos uno Amigos uno, Textos (tekstbok)

978-82-05-32709-2

978-82-05-32710-8

315,–

Amigos uno, Ejercicios (arbeidsbok)

978-82-05-32712-2

978-82-05-32713-9

234,–

Amigos uno, Lærerveiledning

978-82-05-32714-6

b/n

592,–

Amigos uno, Fasit

978-82-05-32993-5

73,–

Amigos uno, CD 1–2

978-82-05-32716-0

513,–*

Amigos uno, Elev-CD (8 stk. i pakke)

978-82-05-32721-4

521,–*

Spansk 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Riquelme mfl.: Amigos dos Amigos dos, Textos (tekstbok)

978-82-05-33470-0

978-82-05-33471-7

320,–

Amigos dos, Ejercicios (arbeidsbok)

978-82-05-33472-4

978-82-05-33473-1

242,–

Amigos dos, Lærerveiledning

978-82-05-33476-2

b/n

592,–

Amigos dos, Fasit

978-82-05-33477-9

73,–

Amigos dos, CD (3 stk.)

978-82-05-33478-6

513,–*

Amigos dos, Elev-CD (8 stk. i pakke)

978-82-05-33480-9

535,–*

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

68 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

978-82-05-34137-1

978-82-05-34138-8

Veil. pris

2. fremmedspråk 8–10 Spansk 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Riquelme mfl.: Amigos tres Amigos tres, Textos (tekstbok)

331,–

Amigos tres, Ejercicios (arbeidsbok)

978-82-05-34144-9

978-82-05-34145-6

242,–

Amigos tres, Lærerveiledning

978-82-05-34147-0

b/n

592,–

Amigos tres, Fasit

978-82-05-34628-4

78–

Amigos tres, Elev-CD (8 stk. i pakken)

978-82-05-34149-4

521,–*

Amigos tres, CD (3 stk.)

978-82-05-34148-7

513,–*

Spansk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Amigos, Språkkort

978-82-05-35558-3

126,–

Tysk 8. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Heimdal mfl.: Auf Deutsch 1 Auf Deutsch 1, Texte und Übungen

978-82-05-33481-6

978-82-05-33483-0

445,–

Auf Deutsch 1, Aktivitetshefte

978-82-05-34074-9

978-82-05-33671-1

140,–

Auf Deutsch 1, Ressursperm

978-82-05-33484-7

b/n

848,–

Auf Deutsch 1, Elev-CD (8 stk. i pakken)

978-82-05-33486-1

525,–*

Auf Deutsch 1, CD 1–2

978-82-05-33485-4

492,–

Tysk 9. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Heimdal mfl.: Auf Deutsch 2 Auf Deutsch 2, Texte und Übungen

978-82-05-34171-5

978-82-05-34172-2

445,–

Auf Deutsch 2, Aktivitetshefte

978-82-05-34173-9

978-82-05-34174-6

140,–

Auf Deutsch 2, Ressursperm

978-82-05-34175-3

b/n

848,–

Auf Deutsch 2, Elev-CD (8 stk. i pakken)

978-82-05-34178-4

525,–*

Auf Deutsch 2, CD 1–3

978-82-05-34176-0

492,–*

Tysk 10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Heimdal mfl.: Auf Deutsch 3 Auf Deutsch 3, Texte und Übungen

978-82-05-35125-7

978-82-05-35126-4

461,–

Auf Deutsch 3, Aktivitetshefte

978-82-05-35122-6

978-82-05-35123-3

140,–

Auf Deutsch 3, Ressursperm

978-82-05-35124-0

b/n

848,–

Auf Deutsch 3, Elev-CD (8 stk. i pakken)

978-82-05-35120-2

525,–*

Auf Deutsch 3, CD 1–4

978-82-05-35119-6

492,–*

978-82-05-35563-7

126,–

Tysk 8.–10. trinn KUNNSKAPSLØFTET Læreplan 2006 Auf Deutsch, Språkkort

Tilleggsmateriell 2. fremmedspråk Velg språk Velg språk!

978-82-05-39420-9

Velg språk! CD

978-82-05-39422-3

* Veil. pris ekskl. mva.

www.gyldendal.no

978-82-05-39421-6

73,– 237,–*

69 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

978-82-05-28414-2

978-82-05-30740-7

73,–

978-82-05-28415-9

978-82-05-30741-4

316,–

Gyldendals arbeidshefter Norsk Primo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

978-82-05-28416-6

978-82-05-30742-1

73,–

978-82-05-28417-3

978-82-05-30743-8

316,–

978-82-05-28418-0

978-82-05-30745-2

73,–

978-82-05-28419-7

978-82-05-30746-9

316,–

978-82-05-26976-7

978-82-05-27362-7

978-82-05-27412-9

73,– 316,–

978-82-05-26977-4

978-82-05-27363-4

73,–

978-82-05-27413-6

978-82-05-30750-6

316,–

978-82-05-26978-1

978-82-05-27364-1

73,–

978-82-05-27414-3

978-82-05-30752-0

316,–

978-82-05-28420-3

978-82-05-31208-1

106,–

978-82-05-28421-0

461,–

978-82-05-28422-7

978-82-05-31210-4

106,–

978-82-05-28423-4

978-82-05-31211-1

461,–

978-82-05-28424-1

978-82-05-31212-8

106,–

978-82-05-28425-8

978-82-05-31213-5

461,–

978-82-05-28372-5

978-82-05-28373-2

73,–

978-82-05-28399-2

978-82-05-28400-5

316,–

978-82-05-28370-1

978-82-05-28371-8

73,–

978-82-05-28397-8

978-82-05-28398-5

316,–

978-82-05-28368-8

978-82-05-28369-5

73,–

978-82-05-28396-1

316,–

Matematikk Primo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-26982-8

978-82-05-27348-1

73,–

978-82-05-27398-6

978-82-05-27399-3

316,–

978-82-05-26983-5

978-82-05-27349-8

73,–

978-82-05-27400-6

978-82-05-27401-3

316,–

978-82-05-26985-9

978-82-05-27350-4

73,–

978-82-05-27402-0

316,–

978-82-05-28366-4

978-82-05-28367-1

106,–

978-82-05-28392-3

978-82-05-28393-0

461,–

978-82-05-28364-0

978-82-05-28365-7

106,–

978-82-05-28390-9

978-82-05-28391-6

461,–

978-82-05-28361-9

978-82-05-28362-6

106,–

978-82-05-28388-6

978-82-05-28389-3

461,–

www.gyldendal.no

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

70 PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

978-82-05-28374-9

b/n

73,–

978-82-05-28375-6

b/n

316,–

Gyldendals arbeidshefter Engelsk Primo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

978-82-05-28376-3

b/n

73,–

978-82-05-28378-7

b/n

316,–

978-82-05-28379-4

b/n

73,–

978-82-05-28381-7

b/n

316,–

978-82-05-26973-6

b/n

73,–

978-82-05-27395-5

b/n

316,–

978-82-05-26974-3

b/n

73–

978-82-05-27396-2

b/n

316,–

978-82-05-26975-0

b/n

73,–

978-82-05-27397-9

b/n

316,–

978-82-05-28382-4

b/n

106,–

978-82-05-28383-1

b/n

461,–

978-82-05-28384-8

b/n

106,–

978-82-05-28385-5

b/n

461,–

978-82-05-28386-2

b/n

106,–

978-82-05-28387-9

b/n

461,–

978-82-05-28445-6

978-82-05-28446-3

73,–

978-82-05-28447-0

978-82-05-28448-7

316,–

978-82-05-28449-4

978-82-05-28450-0

73,–

Geografi Primo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Norge Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Europa Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Verden Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Norge Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Europa Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Verden Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-28451-7

978-82-05-28452-4

316,–

978-82-05-28453-1

978-82-05-28454-8

73,–

978-82-05-28455-5

978-82-05-28456-2

316,–

978-82-05-26931-6

978-82-05-27354-2

106,–

978-82-05-27389-4

978-82-05-27389-4

461,–

978-82-05-26932-3

978-82-05-27355-9

106,–

978-82-05-27390-0

978-82-05-27392-4

461,–

978-82-05-26933-0

978-82-05-27356-6

106,–

978-82-05-27393-1

978-82-05-27394-8

461,–

978-82-05-28340-4

978-82-05-28341-1

106,–

978-82-05-28338-1

978-82-05-28339-8

461,–

978-82-05-28342-8

978-82-05-28343-5

106,–

978-82-05-28344-2

978-82-05-28345-9

461,–

978-82-05-28336-7

978-82-05-28337-4

106,–

978-82-05-28347-3

978-82-05-28348-0

461,–

www.gyldendal.no

71 ISBN Bokmål

ISBN Nynorsk

Veil. pris

978-82-05-28359-6

978-82-05-28360-2

73,–

978-82-05-28405-0

978-82-05-28406-7

316,–

Gyldendals arbeidshefter Natur- og miljøfag Primo A Uteboka Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo B Uteboka Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Primo C Uteboka Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Medio C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo A Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo B Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit Ultimo C Pakke med 5 arbeidshefter og 1 fasit

978-82-05-28357-2

978-82-05-28358-9

73,–

978-82-05-28403-6

978-82-05-28404-3

316,–

978-82-05-28355-8

978-82-05-28356-5

73,–

978-82-05-28401-2

978-82-05-28402-9

316,–

978-82-05-26979-8

978-82-05-27351-1

106,–

978-82-05-27404-4

978-82-05-27405-1

461,–

978-82-05-26980-4

978-82-05-27352-8

106,–

978-82-05-27406-8

978-82-05-27408-2

461,–

978-82-05-26981-1

978-82-05-27353-5

106,–

978-82-05-27409-9

978-82-05-27411-2

461,–

978-82-05-28353-4

978-82-05-28354-1

106,–

978-82-05-28411-1

978-82-05-28412-8

461,–

978-82-05-28351-0

978-82-05-28352-7

106,–

978-82-05-28409-8

978-82-05-28410-4

461,–

978-82-05-28349-7

978-82-05-28350-3

106,–

978-82-05-28407-4

978-82-05-28408-1

461,–

Materiell til læreren Holst mfl.: Lærerplanlegger for grunnskolen 2015–2016

* Veil. pris ekskl. mva.

978-82-05-48385-9

www.gyldendal.no

232,–

PRISLISTE

Klassetrinn/forfatter/læreverk

Kjell Holst og Kari Lise Barstad

Lærerplanleggeren 2015–2016

– en nyttig planleggingsbok i skolehverdagen

Sk ole åre t 20 15 –20 16

Sk ole åre t 20 16 –20 17

201 5 JULI

AU G U S T

M T O T F L S 27 1 2 3 4 5 28 6 7 8 9 10 11 12 29 13 14 15 16 17 18 19 30 20 21 22 23 24 25 26 31 27 28 29 30 31 uke

uke

OKTOBER

NOVEMBER

M T O T F L S 40 1 2 3 4 41 5 6 7 8 9 10 11 42 12 13 14 15 16 17 18 43 19 20 21 22 23 24 25 44 26 27 28 29 30 31 uke

201 6

SEPTEMBER

M T O T F L S uke M T O T F L S 31 1 2 36 1 2 3 4 32 3 4 5 6 7 5 6 8 9 10 11 33 10 11 12 13 14 15 16 37 7 8 9 12 13 34 17 18 19 20 21 22 23 38 14 15 16 17 18 19 20 35 24 25 26 27 28 29 30 39 21 22 23 24 25 26 27 40 28 29 30 36 31

JULI

AU G U S T

uke M T O T F L S 26 1 2 3 27 4 5 6 7 8 9 10 28 11 12 13 14 15 16 17 29 18 19 20 21 22 23 24 30 25 26 27 28 29 30 31

DESEMBER

uke M T O T F L S uke M T O T F L S 44 1 49 1 2 3 4 45 2 3 4 5 6 5 6 7 8 50 7 8 9

10 11 46 9 10 11 12 13 14 15 12 13

47 16 17 18 19 20 21 22 51 14 15 16 17 18 19 20 52 21 22 23 24 25 48 23 24 25 26 27 28 29 26 27 53 28 29 30 31 49 30

SEPTEMB

ER M T O T F L S uke M T O T F L S 31 1 2 3 4 5 6 7 35 1 2 32 8 9 10 11 12 13 3 4 14 33 15 16 17 18 19 20 21 36 5 6 7 8 9 10 11 34 22 23 24 25 26 27 28 37 12 13 14 15 16 17 18 38 19 20 21 22 23 24 25 35 29 30 31 39 26 27 28 29 30

uke

OKTOBER

NOVEMBER

M T O T F L DESEMBER S uke M T O T F L S 39 uke M T O T F L S 1 2 44 1 2 3 4 40 3 4 5 6 7 5 6 48 8 9 1 2 3 4 10 11 41 10 11 12 13 14 15 16 45 7 8 9 12 13 49 5 6 7 8 9 10 11 42 17 18 19 20 21 22 23 46 14 15 16 17 18 19 20 50 12 13 1 4 15 16 17 18 47

21 22 2 3 24 25 26 27 51 43 24 25 26 27 28 29 30 19 20 21 22 23 24 25 48

28 29 3 0 44 31 52 26 27 28 29 30 31

uke

201 6 J A N UA R

M T O T F L S 53 1 2 3

1 4 5 6 7 8 9 10 2 11 12 13 14 15 16 17 3 18 19 20 21 22 23 24 4 25 26 27 28 29 30 31 uke

M T O T F L S 5 1 2 3 4 5 6 7 6 8 9 10 11 12 13 14 7 15 16 17 18 19 20 21 8 22 23 24 25 26 27 28 9 29 ,,

Mnd UkePSST!

MAI

201 7

MARS

Mandag TIME

Tirsdag MANDAG 00.0

AUGUST

M T O T F L JUNI S uke M 3 T 4 4 T O 3 F L S 13 uke M T O T F L S 1 2 3 17 1 22 14 4 5 6 7 8 1 2 3 4 5 9 10 15 11 12 13 14 15 16 17 18 2 3 4 5 6 10 10 11 11 7 8 23 6 7 8 9 10 11 19 9 10 12 11 12 1 16 18 19 20 21 22 23 24 3 14 15 24 13 14 1 5 16 17 18 19 20 16 17 18 19 20 21 17 25 26 27 28 29 30 22 25 20 21 218 17 17 18 2 23 24 25 26 21 23 24 25 26 27 28 29 26 27 28 2 9 30 22 30 31

uke

SEPTEMBER

2 • LÆRERPLA NLEGGER FOR GRUNNSKOLEN

OKTOBER NOVEMBER

Et praktisk verktøy for

• dokumentasjon av timeaktiviteter • avtaler om prøver, planer og lekser • elevobservasjoner, fravær, ukeplaner og halvårsplaner • prosjekt- og temaarbeid

DESEMBER

ISBN 978-82-05-48385-9

J A N UA R

M T O T F L S 9 1 2 3 4 5 6 10 7 8 9 10 11 12 13 11 14 15 16 17 18 19 20 12 21 22 23 24 25 26 2 7 13 28 29 30 31 uke

M T O T F L S 52 1 1 2 3 4 5 6 7 8 2 9 10 11 12 13 14 15

3 16 17 18 19 20 21 22 4 23 24 25 26 27 28 29 5 30 31 uke

TIRSDAGOnsdag 00.0

32

5 5

33

12 12

34

APRIL

MARS

M T O T F L S 5 1 2 3 4 5 6 6 7 8 9 10 11 12 7 13 14 15 16 17 18 19 8 20 21 22 23 24 25 26 9 27 28

M T O T F L S 9 1 2 3 4 5 10 6 7 8 9 10 11 12 11 13 14 15 16 17 18 19 12 20 21 22 23 24 25 26 13 27 28 29 30 31 Fredag uke

Torsdag 6 6

7 7

35

24 24

25 25

26 26

36

31 31

1 1

2 2

3 3

37

7 7

8 8

9 9

10 10

Lørdag

Søndag

Uke

8 8

9 9

32

15 M T O T F L 15 S 22 1 2 3 4 23 5 6 7 8 9 21 21 22 22 10 11 24 12 16 14 15 16 17 18 25 19 20 21 22 23 24 25 28 28 29 29 26 26 27 28 29 30

16 16

33

23 23

34

30 30

35

5 5

6 6

36

12 12

13 13

37

MAI

M T O T F L S uke M T O T F L S 13 13 13 1 2 18 1 2 3 4 5 14 3 4 5 6 7 6 7 8 9 19 8 9 10 11 12 13 14 15 10 11 12 13 14 15 1 20 20 6 16 17 18 19 20 21 22 23 20 15 16 17 18 19 20 21 21 22 23 24 25 26 27 28 17 24 25 26 27 28 29 30 22 27 29 30 31 27 uke

19 19

F E B RUA R uke

JUNI 14 14 uke

4 4

11 11 LÆRERPLANLE GGER FOR GRU NNSKOLEN

• 3

38

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

38

39

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

39

40

28 28

29 29

30 30

1 1

2 2

3 3

4 4

40

41

5 5

6 6

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

41

42

12 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

42

43

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

43

44

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

1 1

44

45

2 2

3 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 8

45

46

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

14 14

15 15

46

47

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

47

48

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 28

29 29

48

49

30 30

1 1

2 2

3 3

4 4

5 5

6 6

49

50

7 7

8 8

9 9

10 10

11 11

12 12

13 13

50

51

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

51

52

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

1. juledag

2. juledag

52

1. juledag 25. desember 2. juledag 26. desember 6 • LÆRERPLANLEGGER FOR GRUNNSKOLEN

Lærerplanleggeren er skreddersydd for lærerens pedagogiske virksomhet. Den egner seg ypperlig som planleggingsverktøy i undervisningen og fungerer som et praktisk hjelpemiddel for doku­mentasjon av pedagogisk arbeid. Boka letter arbeidet med karakterer, elevsamtaler, fravær, halvårsplaner m.m.

Den er i A4-format og har solid stivbind og inneholder blant annet kalender­oversikt over skoleåret 2015–2016, loggskjema og klassekart.

LÆRERPLANLEGGER FOR GRUNNSKOLEN • 7

Bestill på nett!

1 stk 2–9 stk 10–20 stk 21 eller flere

kr 232,– per bok kr 222,– per bok kr 212,– per bok kr 202,– per bok

Bestilling gjøres enkelt på

www.gyldendal.no/grunnskole Vi dekker porto (kr 60) på bestilling av 5 eller flere.

Årskalender 2015

Årskalender 2015

APRIL

F E B RUA R uke

Smart Øving

Komm er til Multi 4. og 5 . trinn til skol estart 2 015!

– adaptiv læring, større læringsutbytte

• Læreren får mer tid til å gi målrettet oppfølging • Hver elev får utfordringer tilpasset sitt nivå • Kontinuerlig oversikt over elevenes kompetanse og utvikling • Bygger på teknologi fra Knewton, verdens ledende selskap innen adaptiv læring • Kan brukes på iPad, andre typer nettbrett og PC Gyldendal Undervisning lager neste generasjon læremiddel. I samarbeid med Knewton, verdens ledende selskap innen adaptiv læring, tar vi i bruk det ypperste av teknologi for å gi lærere og elever en helt ny og personlig læringsopplevelse.

Bli en av de første i Norge til å teste ut en helt ny, adaptiv læringsform i matematikk!

Les mer og forhåndsbestill gratis prøvelisens allerede nå!

www.smartøving.no

Hold deg oppdatert!

LEDER

Nye læreplaner

• • • •

Vurderingseksemplar av aktuelle læreverk Gratis tilgang til utvalgte digitale komponenter Invitasjoner til kursdager Nyhetsbrev med fagstoff og undervisningstips

– Nye muligheter for bedre læring!

Meld deg på her:

www.gyldendal.no/gu/nyhetsbrev Dette året byr på mange spennende nyheter og muligheter. Læreplanene revideres for fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, og skal vedtas i juni. I Gyldendal Undervisning følger vi dette arbeidet tett. Vi gleder oss derfor til å presentere våre nye og reviderte læreverk, som du kan være trygg på er utviklet helt i tråd med de reviderte læreplanene. Dette er vår læreplangaranti.

Fordi det er avgjørende at våre læringsressurser fungerer godt for deg som lærer, har vi gjennomført fokusgrupper, workshoper og utprøvinger hvor flere tusen lærere og elever har deltatt. Vårt mål er å gi deg som lærer best mulig støtte i skolehverdagen. Vi vil bidra til effektivisering og legge til rette for mer tid til undervisning, bedre muligheter for tilpasning og tettere oppfølging av elevene.

Her ser vi at digitale læreverktøy kan gjøre stor nytte i samspill med læreboka. Vi lanserer derfor en ny serie svært brukervennlige og effektive digitale læreverktøy, som vi kaller SMART: Smartbok, Smart Time, Smart Tavle og Smart Vurdering. Her har vi gjort store fremskritt i å utnytte mulighetene som ligger i det digitale. Les mer om dette på www.gyldendal.no/smart Vi er svært stolte over de nye og reviderte læreverkene vi nå kan presentere, og vi håper at du også vil la deg begeistre over de nye mulighetene som nå åpner seg.

Med gode ønsker om et spennende skoleår!

May-Elin Bruneau Redaksjonssjef

Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4 Telefon: 22 03 42 01 | E-post: undervisning@gyldendal.no www.gyldendal.no/undervisning

www.gyldendal.no

15-100-044 | Foto: Ingeborg Øien Thorsland | Trykk: 07 Media | Design: www.melkeveien.no

80