72 |
KAPITTEL 10
Hypoksi – lavt oksygeninnhold i kroppens vev Hypoksemi – lavt oksygeninnhold i blodet
Hudfarge Normal, frisk hudfarge skyldes gjennomstrømning av oksygenrikt blod. Oksygenmetningen i arterielt blod, SaO2, kan måles ved hjelp av et pulsoksymeter (se figur 10.4, s. 75). Er det for lite oksygen i blodet (hypoksemi) eller dårlig blodgjennomstrømning, blir huden blek og får et blåaktig skjær, cyanose. Vi skiller mellom to typer cyanose. Perifer cyanose observeres best på steder med tynn hud og normalt god blodgjennomstrømning, som øreflipper, lepper og neglesenger. Sentral cyanose ses lettest på slimhinner i munnhulen og lepper. Cyanose kan ses ved alvorlige hjerte- eller lungeproblemer. Ved lungeproblemer skyldes cyanosen for lavt oksygeninnhold i blodet, mens hjerteproblemer kan gi nedsatt perifer sirkulasjon. Da kan blodet ha normalt oksygeninnhold når det kommer fra lungene, men tømmes mer for oksygen ute i vevene, slik at hemoglobinets oksygenmetning blir lavere av den grunn. Perifer cyanose ses nesten utelukkende ved redusert sirkulasjon (Moore 2007). Ved respirasjonsstans vil cyanosen raskt bre seg, og pasienten vil etter kort tid være blåaktig over hele kroppen. Mesteparten av oksygenet som fraktes i blodet, er koplet til hemoglobin. Ved nedsatt oksygeninnhold i blodet vil personer med høyt hemoglobinnivå utvikle cyanose raskere enn personer med lavt hemoglobinnivå fordi det ikke er nok oksygen i blodet til å mette så mange hemoglobinmolekyler. Hos en pasient med lavt hemoglobinnivå, anemi, vil selv en redusert mengde oksygen kunne mette nesten alle hemoglobinmolekyler, og cyanose hos en anemisk pasient er derfor et sent og alvorlig tegn på hypoksemi. En bør i tillegg observere om pasienten blir cyanotisk ved anstrengelse, eller om han også er det i
101510 GRMAT Grunnleggende sykepleie 2 110101.indb 72
hvile. Blir pasienten cyanotisk ved anstrengelse, er det et tegn på at han har nok oksygen i blodet når han er i ro, men ikke ved aktivitet, når behovet for oksygen er økt. Cyanose kan være vanskelig å observere hos personer med mørk hudfarge. Det er viktig med godt lys, og en bør se etter tegn på cyanose på slimhinner, for eksempel på innsiden av øyelokk, innsiden av leppene og på tungen. Kald, klam eller svett hud kan bety at pasienten har pusteproblemer. Blek og kaldsvett hud ses blant annet hos pasienter som er tungpustet på grunn av hjertesvikt og lungestuvning. Huden blir blek og klam fordi den reduserte blodmengden som hjertet er i stand til å pumpe ut i kroppen, prioriteres til vitale organer (hjerte, hjerne, nyrer). Feber, for eksempel ved en infeksjon, kan gjøre pasientens hud varm og svett. Cyanose og blek, kaldsvett hud er alvorlige tegn på mangelfull tilfredsstillelse av oksygenbehovet.
Negle- og fingerforandringer «Urglassnegler» er negler med unormal krumning både på langs og på tvers. Slike negler og eventuelt klubbeformet ytterste ledd på fingrene («trommestikkfingrer») er vanligvis tegn på kronisk oksygenmangel som følge av langvarig hjerte- og/eller lungesykdom. Når dette er bakgrunnen, vil forandringene være til stede på begge hender. For enkelte skyldes imidlertid slike negle- og fingerforandringer genetiske forhold og har da ingenting med sykdom å gjøre. Smerter Dersom en pasient puster overflatisk eller vegrer seg for å ta dype pust og for å hoste, kan det skyldes smerter. Selve lungevevet har ikke smertereseptorer, men smerter ved respirasjon og hoste kan ha utspring i brysthinnen og i bein- og bruskstrukturer ved skader som brist eller brudd i ribbein eller i brystbeinet. Ved brudd eller stikkskader kan det oppstå pneumotoraks (luft i pleurahulen), noe som vil gi akutte smerter. Pneumotoraks som oppstår spontant på grunn av svakheter i pleura-
13.07.11 14.24